johncons

Stikkord: Hans Martin Fallan

  • Carl Fredrik Fallan
  • Liker ·  · Ikke følg innlegget lenger · for 4 timer siden

    • Erik Ribsskog Hvis noen lurer på hva Carl døde av.

      (Jeg visste ikke at Carl var død, da jeg inviterte han, for tre timer siden).

      Så står det på lillebroren Hans Martin Fallan sin Facebook-side.

      (Carl skulle ha en rutine-operasjon, som fikk tragisk utfall).

      Jeg er ikke Facebook-venn med Hans Martin.

      Hans Martin skulle hele tida slåss, under ‘barneskole-tida’, på Berger.

      En gang, en St. Hansaften, på begynnelsen av 80-tallet, på Ulviksletta.

      Da vant jeg ved å bare dytte til han, liksom.

      (Etter at han hadde spurt meg, om vi skulle slåss).

      Og Hans Martin falt i bakken veldig lett da, virka det som.

      Så en seinere gang i Ulvikveien, så ville Hans Martin slåss igjen.

      Det ble boksing.

      Og Carl, (som visst skulle være dommer, sa at Hans Martin var god i boksing).

      Og det ble vel kanskje uavgjort, eller noe.

      Jeg vet ikke hvorfor Hans Martin ville slåss hele tida.

      Jeg overhørte at han en gang klagde på at jeg satt for mye hjemme i min leilighet, hvor jeg bodde aleine og leste avisa, så på TV og programmerte VIC 20-spill.

      (Noe sånt).

      Hans Martin ville kanskje innynde seg hos min fars pene stedatter Christell, (som gikk i klassen hans), ved å være aggressiv, mot meg, da.

      Noe sånt.

      Det lyktes han vel med, tror jeg.

      Christell nevnte ofte Hans Martin, ihvertfall.

      Men kondolerer til de fra Grunerløkka som var på Barnas Gård, med Carl, (fra Berger), høsten 1982.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Her er mer om dette:

      https://www.facebook.com/hansmartin.fallan?fref=ts

      Hans Martin Fallan

      Har jobbet for AcryliconGikk på Holmestrand Videregående SkoleBor i Sande

      for noen sekunder siden · Redigert · Liker · Fjern forhåndsvisning

      https://www.facebook.com/groups/352826598133513/?hc_location=stream
  • Mer om Carl Fredrik Fallan. RIP

    mer om carl død

    https://www.facebook.com/hansmartin.fallan?hc_location=timeline

  • Jeg sendte en ny e-post til en som sier han er Nina Monsen sin sønn







    Gmail – Jeg vet ikke







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Jeg vet ikke





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Dec 9, 2010 at 3:30 AM





    To:

    dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>



    Nei,

    jeg tror ikke at du har noen søsken, hvis du ikke vet det selv.
    Da jeg møtte dine foreldre, så var de ikke fulle, eller noe.
    Og hu hadde ikke drukket, da vi gikk for å se på Roger Rabit.

    Hun var vel helt vanlig, vil jeg si, og din far virka jo klok, og engasjert i politikk osv.
    Jeg har aldri sett Nina Monsen full, for å si det sånn, men jeg kjente henne og Christell mest som barn.

    Men hun var en gang på Bergeråsen, i en høstferie, mens jeg gikk i 9. klasse, og da var hu litt vill.
    Da hadde hun med seg en venninne fra Oslo.
    Men jeg husker Nina Monsen som omgjengelig, og lett å ha med å gjøre.

    Men jeg tror hun også hun kan ha vært under kontroll av Christell Humblen, fra en gang de kom opp til meg i Leirfaret.
    Og mora di skulle kline, men så ville hu det ikke, for jeg hadde tørre lepper.

    Da satt Christell og nistirra på oss, mens dette skjedde.
    Så det var veldig rart.
    Annika Horten, Anne Uglum, Hans Martin Fallan og Turid Sand, gikk i klassen til din mor, på Berger skole, den samme klassen som Christell gikk i og.

    Så de vet nok mer om din mor, enn jeg kan svare på.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/12/9 dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>


    om jeg har noen eldre søsken, eller mindre for den del. Jeg vet ikke hva moren min drev med på den tiden, annet enn å drikke. Men utifra det du skriver, skal man ikke se bortifra at jeg kan ha noen søsken? Hva er dine synspunkter.






  • Jeg sendte en Facebook-melding, til Hans Martin Fallan, fra Bergeråsen

    hans martin fallan facebook

  • Det virker som at det er skogfinsk, det stedet, hvor huset til bestemor Ågot ligger. Hm

    skogfinsk med bråtan

    http://no.wikipedia.org/wiki/Skogfinner

    PS.

    For det jordet ‘mitt’, hvor jeg leika som barn.

    Som farmora mi kalte for ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Det er visst skogfinsk, mener jeg.

    For det het vel noe med Bråtan, mener jeg.

    Det skal jeg ihvertfall sjekke opp igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bruksnavn bråtan

    PS 3.

    Jeg sendte en ny e-post til Svelvik kommune, om disse problemene:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 6:21 PM





    To:

    Arvid.Asko@svelvik.kommune.no


    Cc:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    nå har jeg sett gjennom de vedleggene, som du sendte, her om dagen.
    (Beklager at det tok litt tid, å fordøye det her ordentlig).
    Jeg ser at den eiendommen, som farmora mi kalte for 'Jordet til Lersbryggen', og hvor jeg leika som barn, og som jeg mener jeg har hevd på.

    Det jordet, (eller enga), den eiendommen kalles for 'Bråtan'.
    Og da tyder det, ifølge Wikipedia, på at det har vært noen skogfinner, som har holdt på der, og drevet svijordbruk, siden det heter noe med Bråthen:

    Jeg husker det, fra jeg var barn, og var på besøk hos farmora mi, som var nærmeste nabo, til det huset.

    At faren min nevnte det, at farmora mi hadde noe slags slekt, eller lignende, på Finnskogen.
    Så jeg lurer på det, om den eiendommen, som grenser til Bråtan der i nord.
    Altså den eiendommen, som min farfar Øivind Olsen, bygget Strømm Trevare på, på 60-tallet, og som jeg ble fortalt, at tomta til, tilhørte en Lersbryggen.

    Jeg lurte på om jeg kunne være så snill, og også fått sett på papirene for den tomta.
    (Som ligger lengst nord på Sand, øst for riksvegen, og som grenser i nord, til jordene til gården til Gøril og dem, på Høyen.

    Jeg husker ikke hva de heter til etternavn, men hu Gøril hadde vel mørkt hår og sånn, så kanskje de på Høyen var skogfinner?
    Hu Anette Eknes, som også var bondedatter på Høyen, var vel også ganske mørk.

    Og kanskje det samme med bondedatter Turid Sand, på Sand(?).
    Det er jo noen som heter Finn Sand så.
    Men men).
    Farmora mi mente at det het Rokksvoll der.

    Jeg har vært i kontakt med norsk skogfinsk forening, i forbindelse med at jeg har blitt tulla med, og ikke fått rettighetene mine, av norske myndigheter, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n", i Oslo, i 2003.

    Så det hadde vært kjempefint, hvis dere kunne være så snille og også sende de tegningene.
    Og det at det har vært svijordbruk der, det styrker vel også mine krav, mener jeg, på det jordet, som Jensen Møbler har bygget på.

    Siden ingen har brukt det jordet, etter rug-dyrkinga der, på 1800-tallet kanskje.
    Og at jeg derfor er den eneste som har brukt det jordet, for jeg fanga sommerfugler og gresshopper og humler og sånn der.

    Og leika med kamerater der til og med.
    Hvis man kan kalle Hans Martin Fallan for kamerat.
    Det spørrs vel litt.
    Men men.
    På forhånd takk for eventuell hjelp, ihvertfall.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/31
    Subject: Re: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen
    To: Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Cc: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    takk for svar!
    Men jeg mener det, at uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, så skjemmer det nybygget til Jensen Møbler noe j*vlig, for bolighuset til farfaren og farmora mi, som jeg har hevd på.

    Jeg har ikke lest de vedleggene enda, men jeg skal se over de.
    Jeg mener også det, at når jeg lekte på det jordet, som barn, så blir det mitt jorde, pga. sedvane-retten.

    Og det er uansett helt for jævlig byggeskikk, som Jensen Møbler har gjort, ved å bygge på hele eiendommen, midt blant boliger og hyttefelt.
    Det hadde nok ikke blitt akseptert i andre deler av landet.

    Hvorfor skulle dem ha industrifelt der, midt blant boliger på Sand, i det hele tatt.
    Nei, det er bare 'Gale-Mathias', mener jeg.
    Det ble annerledes, at farfaren min bygde, for han bygde på grensa mellom Sand og Høyen.

    Men Jensen, han splitter opp Sand, og skjemmer fælt, for huset til farmora og farfaren min, som blir nesten 'knust', mellom Høyen og det fæle industribygget, til Jensen Møbler.
    Jeg tror at farfaren min hadde snudd seg i graven hvis han hadde visst hva dere dreiv med.

    Og jeg har hevd på det huset, og har ikke fått nabovarsel.
    Så jeg sender om dette til Tingretten i Drammen igjen, så får vi se om de klarer å finne ut av de.
    De burde kunne disse lovene på rams, og straks se det, at her er det noen som har tatt for seg.

    Men takk for svar uansett!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/31 Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Hei igjen Erik Ribsskog!

    Takk for e post med mye interessant lesestoff!

    Jeg har lagt ved målebrev, utskrift

    fra Matrikkelen
    og kart over eiendommen.

    Ønsker du ytterligere informasjon om tidligere eierforhold, avtaler

    og servitutter kan
    du ta kontakt med Statens kartverk.

    Adr.: Statens kartverk, Tinglysingen, 3507 Hønefoss.

    Tlf. 32118800 (Telefontid 9.30 – 14.00)

    E-post: tinglysing@statkart.no

    Hjemmeside: www.tinglysing.no

    Hilsen Arvid Askø

    Svelvik kommune

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. august 2010 06:09

    Til: Postmottak Svelvik

    Emne: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

    folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

    Hei,

    jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt,

    de åra jeg har bodd i Oslo og England.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare,

    på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på

    60-tallet.

    Og han bygde også et bolighus, på den tomta.

    Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.

    Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.

    Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i

    Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet.

    Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.

    Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der

    Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv.

    Men der har Jensen tatt over nå.

    Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.

    Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg

    disponerte noen skuffer i reolen i stua der.

    Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten,

    eller ihvertfall bruksretten, til det huset.

    Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og

    leika og tegna osv.

    Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av

    samme grunn som for huset.

    Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg

    mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene,

    etter min farfar, Øivind Olsen.

    En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og

    kreve tomta.

    Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom

    sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på

    Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.

    Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.

    Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.

    For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til

    å bygge på det jordet som jeg har hevd på da.

    Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd

    tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.

    Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent

    jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden,

    pleide å si).

    Men men.

    For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg

    har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt

    av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp

    fra politiet etc., i forbindelse med det).

    Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem,

    fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.

    Og hu lærte oss om hva fortetning var.

    Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke

    bygge på hele tomta.

    Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.

    (Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele

    møtet var om dette.

    Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min

    familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav

    Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for

    meg.

    Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.

    Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).

    For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting

    her.

    – Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er

    bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig.

    – Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det,

    vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men

    det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier,

    osv.

    Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på

    det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg

    var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.

    – Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram

    til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det

    var nesten umulig å få søvn der.

    Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned,

    antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse

    i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da.

    Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.

    Og heller ikke faren min.

    Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg

    skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv.,

    det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i

    hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI

    osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt', så jeg valgte NHI osv.

    Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.

    Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi

    gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI,

    som nå heter NITH).

    Men men.

    Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det

    som finnes, i Svelvik kommune.

    Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens

    arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på

    50-tallet vel.

    Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til

    Jensen og, mener jeg.

    Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt

    for meg eller mine rettigheter.

    Så det var bånn i bøtta.

    Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen

    av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på 'jordet til

    Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom

    sedvane-lovgivningen.

    (På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år

    siden, inne i sjølveste Svelvik by.

    Men men).

    Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette

    er revet.

    Pengene kan sendes på sjekk til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/7

    Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen

    To: jensen@jensen.no

    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog,

    og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.

    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som

    solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe

    'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.

    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til

    Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den

    av etterkommerne til Lersbryggen?

    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd

    på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste

    sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min

    farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var

    Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den

    gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot

    meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen

    der.

    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine,

    for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde

    to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.

    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.

    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved

    Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til

    Berger i 1979.

    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Mer om Baroniet Strømm

    baroniet strømm

    PS.

    Nå tenkte jeg på det, at jeg var jo mye på verkstedet til farfaren min, Strømm Trevare, og pakka skruer osv.

    Og jeg skøyt med spikerpistoler innpå der, om kvelden, når faren min og onkelen min hadde gått hjem.

    (Etter at farfaren min var død da).

    Og jeg kjørte også med jekketralle rundt innpå der.

    Og jeg har jo bruksretten, til huset til Ågot og Øivind.

    Men en som heter Lersbryggen eier tomta.

    Men vi etter farfaren min, Øivind Olsen, vi har jo da bruksretten.

    Og da mener jeg, at siden jeg har bruksretten til huset.

    (Eiendomsretten følger nok da kanskje bruksretten, når det er andre som eier tomta?).

    Så burde verkstedet følge med og.

    Og hagen til huset, (hvor jeg pleide å spille fotball).

    Og jordet til Lersbryggen, hører jo også til eiendommen.

    Der pleide faren min å brenne bråte, (av en eller annen grunn).

    Og han murte også skroget til en havseiler, på det jordet.

    Og jeg pleide å fange humler, (på det jordet til Lersbryggen), når jeg var enda mindre.

    (For onkel Håkon og dem, sa vi kunne gjøre det da.

    Og farmora vår ga oss noen tomme syltetøyglass da.

    Og onkel Håkon sa vi skulle spikre hull i lokket, sånn at humlene kunne puste).

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og jeg leika med en som het Hans Martin Fallan der, (fra Bergeråsen, bror til Karl i klassen min).

    Og jeg leika der med noen lange jernstenger, som faren min sa jeg skulle leike med.

    (De kan du leike med, sa han).

    Under strømledningene.

    Så det var kanskje noe mordforsøk mot meg?

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg har nok hevd på Jordet til Lersbryggen og.

    Men, der er det et lite problem.

    Og det er at Jensen Møbler har bygd på Jordet til Lersbryggen.

    (Etter at jeg har flytta til Oslo).

    Så da må de nesten betale noen form for kompansasjon, til Baroniet, tenkte jeg da.

    At de da nok må betale noen hundre tusen i kompansasjon, i året, til Baroniet.

    (Men så kan de kanskje bruke det i markedsføringa si da eventuelt.

    Og skryte av at de holder til i Baroniet Strømm kanskje).

    Så kan jeg kanskje starte som underleverendar, til Jensen, på verkstedet der.

    Vi får se.

    Eller kanskje det kan bli noe museum, eller garasje, eller noe sånt.

    (Der hvor Strømm Trevare var).

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ser nå på Wikipedia, at Baroniet Rosendal, de har ‘Museet Baroniet Rosendal’.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal

    PS 3.

    Så jeg kan jo da ha ‘Museet Baroniet Strømm’, tenkte jeg.

    (Sånn at jeg hermer litt etter Baroniet Rosendal, som jo har holdt på med det her, i en del år).

    Og i det museet, så kan jeg jo da ha testamentet til Bestemor Ingeborg f.eks.

    Hvor det står om at hu arva Holger (baron) Adeler osv., på begynnelsen av 80-tallet.

    Det blir nok bra.

    Og kanskje leserinnleggene hennes, fra Aftenposten, hvor hun skriver om da hun fikk arven fra baronen osv.

    Og eventuelle møbler og malerier, som jeg får i arv etter bestemor Ingeborg.

    Og det sølvkruset, fra 1700-tallet, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til bursdagen min, i 2004, osv.

    Sånne ting.

    Det hadde kanskje blitt artig.

    Vi får se om jeg klarer å tenke ut noe mer om dette.

    Vi får se.

  • Det værste min stesøster har gjort, det var visst å ha sex på et glassbord som knuste, for å så å fortsette på soverommet mens blodet spruta av gutten

    sex på stuebordet

    PS.

    Da stesøstra mi fortalte det her.

    (Det var like etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, da hu var 20 år, og bodde ved Terningen matcafe, i Oslo, nederst i Maridalsveien).

    Da sa jeg bare, ‘har du hørt om seng, eller’, når jeg hørte hu fortalte det, at hu hadde hatt sex på salongbordet, sånn at glassplata oppå bordet knuste.

    Så hadde det vært masse blod i senga, for han gutten hadde skjært seg da, på det knuste glasset.

    Men han ville ikke gå på legevakta, han ville fortsette på soverommet.

    Jeg ville ikke gå for mye i detalj om det her, siden Christell var nesten som stesøstra mi, og vi pleide ikke å omgås så mye, på den her tida.

    Så det bare smalt fra meg, om hu hadde hørt om ‘seng’.

    Men men.

    Så jeg veit ikke hvor ofte hu gjorde sånne ting.

    Eller hvorfor hu fortalte om det her, foran en hel gjeng med venner og meg og søstra mi da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg syntes også det var litt rart, at ingen syntes det var fælt at hu Christell hadde jobba på strippebar i Australia.

    Det syntes jeg var litt fælt egentlig.

    Men men.

    PS 3.

    Det virker kanskje litt slemt å ha sånne her avstemninger.

    Men jeg prøver å finne ut hva som foregår, siden jeg blir tullet med.

    Så jeg prøver å finne ut hvem jeg kan stole på.

    Og sånne her ting, det skjer kanskje en ting et år, og en annen ting neste år.

    Så det er ikke så lett for meg, å huske hvem som oppfører seg bra og dårlig.

    Men hvis jeg samler det sånn her da, så er det lettere for meg, å få oversikten.

    Fordi, da kan jeg finne argumenter, for hvorfor jeg gjør og sånn og sånn, så har jeg mer handlefrihet.

    Og dette er jo også som mine memoarer.

    Og Christell var jo en av hovedpersonene i livet mitt, på 80-tallet.

    Og hun er et slags mysterium.

    For er hun søsteren min, eller stesøsteren min eller er hun bare en uvanlig jente fra Bergeråsen.

    For hun er rar.

    En gang fikk hun en småjente, må jeg si, til å ta av seg buksa, på Bergeråsen, på en lekeplass, i Havnehagen, nesten oppe ved der Havnehagen møter Olleveien, (i svingen før de veiene møtes, så lå det en lekeplass, ihvertfall på 80-tallet).

    En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi.

    Og jeg prøvde å skjønne hva som skjedde.

    Og jeg hadde jo Christell i slekta, så jeg gikk jo bort til de.

    Og da fikk Christell ei veldig ung, lyshåra jente vel, til å ta av seg bentøyet.

    Så hva det var om, det veit jeg ikke.

    Men jeg prøvde å skjønne hva Christell dreiv med.

    Jeg var ikke så gammel selv, jeg var kanskje 12 år eller noe.

    Og Christell 10 år da.

    Og hu jenta kanskje 8 år.

    Hvem vet.

    Men jeg ba henne ta på seg buksa igjen, for jeg hadde jo mye slekt på Bergeråsen, og besteforeldre på Sand, like ved, så jeg kunne jo ikke hjelpe Christell, med å drive å tulle sånn.

    (Selv om jeg kanskje var litt betatt av Christell noen ganger, siden hun var en av de peneste jentene på Bergeråsen vel.

    Så skjønte jeg det, at det greiene til Christell gikk for langt).

    For hele slekta kunne jo få dårlig rykte av de greiene, som Christell holdt på med.

    Så jeg ba hu jenta ta på seg buksa igjen.

    Og jeg gikk aldri opp dit igjen, for jeg var redd at hu jenta og lillebroren hennes.

    De ville nok blitt redd hvis jeg hadde gått opp dit igjen.

    Så jeg holdt meg vekk derfra, for jeg skjønte at det som Christell dreiv på med der, det kunne det blitt skandale ut av.

    Så jeg holdt meg mest i leiligheten i Leirfaret, og Havnehagen nedafor S-svingen, pluss veien bort til besteforeldrene mine på Sand da.

    Og det var egentlig et ganske stort området, så jeg holdt meg litt unna den øvre delen av Bergeråsen etter det her.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor Christell gjorde det her, og om hu plagde hu jenta noe mer, det veit jeg ikke.

    Men Hans Martin klagde på at jeg bare satt hjemme.

    Så kanskje Christell hjalp Hans Martin Fallan, med å prøve å få kontroll på hu jenta.

    Også ville de skremme henne med meg.

    Og så skulle Hans Martin trøste kanskje?

    Hvem vet.

    Man må nesten spørre Christell.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Det var selvfølgelig en del, som jeg glemte å ta med om, i den avstemningen om hva det værste Christell har gjort er, så jeg får prøve å lage en avstemning til, og så en finale.

    Vi får se.

    PS 5.

    Christell ville jo ikke prate med meg om gamle dager.

    Så jeg må nesten prøve å vrenge bevistheten min, og prøve å analysere alt som har foregått selv.

    Så derfor finner jeg på noen ting som ser litt slemme ut da.

    Men jeg har altså overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og jeg vet at Christell har korsfarere i slekten, den såkalt johanitterordenen.

    Så Christell er ikke en vanlig jente, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg trodde faren til Christell het Odd Bjørn, (og ikke Oddbjørn), for jeg søkte på nettet etter pikenavnet til Haldis, som Viggo bruker på YouTube

    familien til haldis

    http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0001/g0000043.html#I565

    PS.

    De ‘innavla’ folka i familien til Christell, de har jeg aldri møtt, forresten.

    Men jeg lurer på hvem av de som begynte med å ha sånne innavla tommelfingre, som kan bøyes nitti grader, sånn som Christell har.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vi ser at Haldis er født i 1938, så hun er 72 år nå vel, eller noe.

    Og hun er vel da altså 6 år eldre enn faren min, som er født i 1944, var det vel.

    Så sånn er det.

    Hm.

    Vanligvis er jo mannen eldre, så det er kanskje Haldis som har kontroll her da, over faren min.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Christell har en oldemor som het Anna Mikkelsdatter, det var et fint navn vel.

    Så Christell må nok sies å være norsk, for de brukte den gamle nordiske skikken, (som fortsatt brukes på Island), nemlig å navngi barna etter fedrene.

    Så hvis faren heter Mikkel, så heter sønnen Mikkelsen og datteren Mikkelsdatter da.

    Så det er en gammel norrøn tradisjon da.

    Og det kan man også nesten se på Christell, synes jeg, at hun er ganske nordisk med lyst hår osv.

    Selv om hun har fregner da, det passer kanskje ikke så bra.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Så sånn er det.

    Selv om Mikkel kanskje er mer et sånt same-navn(?)

    Så det er kanskje derfra hun har fregnene da.

    Hvem vet.

    Hm.

    Vi får se hva som skjer.

    Bare fleiper.

    PS 4.

    Men det som er verre, er jo at faren til Haldis, (Christells morfar), heter Hans Martin Brekke.

    Og Hans, det er jo det samme navnet, som Johannes.

    (St. Hans er jo til minne om Johannes døperen).

    Så Johannes som i Johanitterordenen.

    En i klassen til Christell på Bergeråsen het også Hans Martin, forresten, lillebroren til Karl Fredrik Fallan i klassen min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Så jeg tenker vi sier Johanitter-Christell fra nå.

    Vi får se.

    Så sånn er nok det.

    PS 5.

    Så Hans Martin, det betyr Johannes Martin.

    Og da har vi Hans Martin Brekke, Christells morfar, og Hans Martin Fallan, Christells tidligere klassekamerat.

    Men, vi har også i slekta mi, Johan Martin Ribsskog, min onkel, som jeg jobba på gården til, i Larvik, i 2005.

    Og Johan Martin, det betyr jo også Johannes Martin.

    Og vi har også Johan Martin Beichmann, tante Ellens nye mann, som hun ble forlovet med ifjor vel.

    Så vi kan si, at i slekta mi, så har vi tre Johannes Martin, som jeg mistenker at kan være/har vært i Johanitterordenen.

    Pluss Hans Martin Fallan, fra Bergeråsen da, som alltid skulle utfordre meg til slåsskamp, av ukjent grunn for meg.

    Så her har vi fire stk. Johannes Martin, vil jeg si, i familien min og i nabolaget på Bergeråsen.

    Er ikke det litt mange Johannes Martin-er?

    Eller er det bare jeg som overdriver, og at Johannes Martin er verdens vanligste navnekombinasjon?

    Hvem vet.

    Jeg sier ikke mer ihvertfall.

    Ihvertfall ikke akkurat nå.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Uforklarlige slåsskamper. (Var Christell under kontroll av Hans Martin?) (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til noe greier fra oppveksten.

    En dag, når jeg fortsatt var så ung, at jeg gikk ut av huset, bare for å leike, eller hva man skal kalle det.

    Jeg gikk vel kanskje i sjette klasse eller noe da.

    Noe sånt.

    Og i Ulvikveien, så ropte Carl Fredrik Fallan på meg.

    Jeg gikk vel ned S-Svingen i Havnehagen.

    Noe sånt.

    Og da skulle Hans Martin absolutt ha slåsskamp mot meg igjen.

    Han skulle det en gang på en St. Hansaften, sommeren 1981 må det vel ha vært, også.

    Så sånn var det.

    Så bare stod jeg der, jeg skjønte ikke så mye.

    Hvorfor skulle absolutt Hans Martin slåss mot meg hele tida.

    Dem ville ikke si hvorfor.

    Jeg var ikke så god til å slåss, jeg hadde bare søstre og ikke brødre, annet enn Axel, men han var mye yngre enn meg.

    Så sånn var det.

    Så jeg fikk vel sikkert et par på trynet av Hans Martin da, mens han Karl Fredrik liksom sekunderte da.

    Så sånn var det.

    Men nå lurer jeg på, kan dette her ha vært noe med Christell?

    At Hans Martin var noe ‘mafian’ og ville ha Christell som noe hore?

    Det lurer jeg på nå.

    For etter det her, tror jeg det må ha vært, så var jeg også ute og gikk i Havnehagen da.

    Og da dro Christell meg opp til den leikeplassen, i Havnehagen, ikke så langt unna Olleveien.

    Altså helt i begynnelsen av Havnehagen da, til venstre etter telefonkiosken og så rett fram hvis du gikk ned mot nedre, fra skolen.

    Så sånn var det.

    Da var jeg kanskje tolv år, eller noe, og Christell ti år da.

    Og da fikk Christell ei jente, som sikkert bodde rundt der, til å kle av seg buksa, husker jeg.

    Chrsitell dro meg med dit, og hu var ikke så ivrig etter å være sammen med meg, på den her tida, så her tror jeg det var noe galt.

    Men jeg syntes den her leken gikk alt for langt.

    Hva hvis dette med at Christell fikk hun jenta til å ta av seg buksa, ble oppdaget av foreldrene hennes, f.eks.

    Dette her var vel noe man nesten kunne forvente at hun fortalte til foreldrene sine.

    Så sånn var det.

    Så etter det her, så gikk jeg omtrent aldri opp mot Olleveien der, eller noe, igjen.

    Ikke til Ulvikveien heller.

    Nei, jeg satt vel mest hjemme og leste avisa og sånn, tenker jeg, og prøvde å være litt voksen.

    For det ville vel blitt skandale der, for jeg hadde jo både faren min og onkelen min boende der, og jeg ville sikkert fått skylda, siden jeg var eldre enn Christell.

    Men jeg tror dette kan ha vært fordi Hans Martin kontrollerte Christell, og at de ville ødelegge ryktet mitt.

    Noe sånt.

    For Christell ville vel ikke at dette skulle bli kjent kanskje, dette med Hans Martin.

    Og jeg overhørte også at Hans Martin klaga, en av de sjeldne gangene jeg gikk ut, på at jeg alltid satt hjemme.

    Og Karl Fredrik kan også ha vært med på det her, og lurt meg og Espen opp på telttur, ved Blindvann, f.eks. mens Hans Martin tulla med Christell.

    Noe sånt.

    Og kanskje det var derfor at Hans Martin så så sjokka ut.

    På 90-tallet.

    Da var jeg på Sand, med HiAce-en, som jeg kjøpte av Øystein Andersen, tremenningen min, og Glenn Hesler.

    Og da kikka jeg på verkstedet da, som faren min hadde leid ut.

    I huset til farmora mi, så bodde det ingen da.

    Farmora mi bodde på sykehjem i Svelvik.

    Så skulle jeg kjøre inn til Svelvik da, og da jeg skulle kjøre ut på Svelvikveien, eller hva den veien heter på Sand, så kjørte Hans Martin forbi, fra Svelvik vel, og han måpte med åpen munn da, husker jeg.

    Så det var noe med Hans Martin.

    Så sånn var det.

    Jeg var også innom Kjetil Holshagen, i Sande, den samme dagen.

    Det var sommeren 1996, og jeg hadde vært på bilferie i Danmark.

    For jeg trengte å komme bort fra Rimi Bjørndal, for Irene og Kristian var så ille å jobbe sammen med der.

    Så sånn var det.

    Men mora til Kjetil Holshagen, og stefaren hans, sa at Kjetil ikke ville ha noe med meg å gjøre.

    Så da dro jeg til Sand da, og så til Svelvik.

    Så sånn var det.

    Dette minna meg også om en lignende episode i Larvik.

    Et par år før det her kanskje.

    Da jeg var 10-11 år kanskje.

    Da skulle Willy i Larvik, slåss på samme måte.

    Og da var søstra mi ikke så værst.

    Da sykla hun rundt i Jegersborggate og skrøyt til de andre ungene at ‘Erik har vært i slåsskamp’.

    For jeg bodde jo på Berger da, men jeg var i Larvik, i helgene, på besøk hos mora mi da, hver 3. eller 4. helg.

    Så sånn var det.

    Men dem forklarte ikke hvorfor dem ville slåss mot meg.

    Det var Willy og et par eldre folk han kjente vel.

    Og jeg ble litt satt ut av det her, så jeg bare stod der, og fikk meg et par på trynet, som vanlig da.

    Så gikk dem etterhvert.

    Så sånn var det.

    Så da lurte jeg på om det var noe med søstra mi?

    Jeg husker en gang, mange år seinere på 80-tallet, da jeg og søstra mi skulle besøke bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Mens vi bodde på Berger da.

    Og da tok vi toget til Larvik.

    Og mens vi venta på bussen, utafor Grand Hotell vel, så tror jeg også han Willy stod der, en stund.

    For han hadde noe sånne lignende av kuøyner nesten, husker jeg at jeg sa til søstra mi, som lo litt siden han Willy hadde stått der.

    Noe sånt.

    Så det er mye rart.

    Men ihvertfall har hverken Christell fortalt noe om noe hore-aktivitet med Hans Marin, og søstra mi Pia har ikke fortalt om noe hore-oppførsel i Larvik.

    Så hva som har foregått her, det vet egentlig ikke jeg.

    Men noe er det nok.

    Frode Kølner var også med og så på den slåsskampen i Larvik, husker jeg.

    Og sa at hvis det var han, så hadde han ihvertfall prøvd å slåss tilbake.

    Men jeg skjønte ikke noe av den her slåsskampen.

    Hvorfor ville noen jeg aldri hadde noe med å gjøre, slåss mot meg, på den her måten.

    Det var det samme med han Hans Martin og han Willy, synes jeg.

    Begge slåsskampene var rimelig uforklarlige, samtidig som det var andre folk rundt, som oppførte seg som om det her var veldig seriøst.

    Og jeg skjønte ingenting av noe av det her.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og nå kom jeg på ting som Christell har drivi og fortalt fra Bergeråsen.

    På 80-tallet da.

    Og det var det med at rektor Borgen gikk inn i garderoben til jentene i klassen hennes, da hun gikk i 6. klasse.

    At en som het Scott, som var et eller to år eldre enn meg, lekte veldig mye med småguttene i gata.

    Og at søstra mi tok abort, da hun gikk siste året på ungdomsskolen, eller noe. I huset til Haldis. Og nesten blødde ihjel. Og det sa Christell i leiligheten min, mens Pia også var der. Og det nekta ikke Pia på, så det var nok sant.

    Men hvorfor fortalte Christell meg sånne ting, og kødda med meg for Hans Martin og broren hans osv., samtidig?

    Kanskje Christell var redd for at jeg skulle finne ut hva som egentlig foregikk, og derfor prøvde å fortelle om andre ting, som ikke var angående den gjengen hun var under kontroll av da.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Den her sangen, er fra 1984, stod det på YouTube.

    Så det var vel i 1984 eller 85, som det her skjedde.

    Stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen, hun hadde en storebror, Viggo Snoghøj, som var norsk og nordisk bodybuilding-mester, for junior vel, og som hadde flytta til Køge i Danmark, for han hadde truffet en dansk flyvertinne der.

    Viggo var også halvt dansk, han hadde en dansk far, men samme mor som Christell, Haldis Humblen.

    På den tida her, så prata ikke jeg så mye med Christell, av en eller annen grunn.

    Søstra mi bodde også der nede, Pia.

    Og da prata jeg ikke så mye med henne heller.

    Men, Viggo Snoghøj, (Nå Viggo Snowhill, som bor i USA, og søstra mi sier er en som en gigolo for en dame der).

    Han bodde jo i Køge.

    Og i Køge så hadde de MTV, på kabelnettet.

    På Bergeråsen, så fikk vi jo ikke satellitt-tv inn på fellesanlegget, som de ble kallt, før i 1987, eller 88, var det vel.

    Så sånn var det.

    Og da fikk vi bare Sky og Super-channel.

    Jeg fikk ikke MTV, før jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Men men.

    Og det her var i 1985.

    Så da var det gjevt, med en tretimers-kassett, med musikkvideoer, fra MTV.

    Så da skulle Christell og Pia opp til meg da, for å se på den kassetten, for jeg hadde videospiller.

    Det er mulig de hadde videospiller der nede, eller om den hadde blitt ødelagt.

    Det var en episode rundt det og.

    Men men.

    Så så vi på musikkvideoene da, så syntes vi den Rock Steady Crew-videoen var kul.

    For Hip-hop var nytt i 1985 da.

    Så var det en annen gang, et par uker seinere, eller noe.

    Da var Ulf Havmo, fra klassen, på besøk.

    Også kallt ‘tømmerstokken’, av Geir Arne i klassen osv.

    Nok om det.

    Pia og Christell var det også.

    (Ulf Havmo, lånte 300 kroner, av meg, før han slutta å være kamerat med meg, så han skylder meg noen penger fortsatt, fra 1986, eller noe.

    Så det blir nok mye penger 300 kroner, med renter og renters rente, fra 1986.

    Det er jo 22 år.

    Men men.).

    Og da så digga vi den sangen igjen da.

    Rock Steady Crew.

    Og da begynte Ulf å drite ut meg i klassen, for at vi hørte på den samme sangen flere ganger.

    Men men.

    Jeg husker at Hans Martin Fallan, dreit meg ut for at jeg bare satt hjemme.

    Jeg gjorde vel ikke det, jeg spillte fotball og skøyt med luftgevær og dro ut med båten til Haldis, som hadde fatterns motor osv.

    Men jeg var en del borte på Sand også, på ettermiddagene, hos farmora mi, og på jobben til fattern.

    Så da jeg kom hjem til Bergeråsen, på kvelden, så hadde jeg vel fått dagens dose av gåing osv., så da satt jeg vel og så på TV, og spiste digg og leste avisa, og gjorde lekser, noen ganger.

    Jeg skjønte ikke hva han mente.

    Skulle jeg gå rundt på Bergeråsen og leike da?

    Det var vel ikke noe gøy, når man var tenåring.

    Det var mindre folk borte på Sand, så da kunne man gå å skyte med luftgevær der, når det var midt i uka, for da var hyttefolka i Drammen, eller hvor dem var.

    Så skulle jeg gå ut, av leiligheten min, for å henge på Bergeråsen, når jeg hadde en hel leilighet selv, med TV, video, og stereoanlegg osv.

    Og jeg syntes de folka var kjedelige på Bergeråsen.

    Nei, det gadd jeg selvfølgelig ikke.

    Det var jo ikke noe å finne på, på Bergeråsen.

    Det var bare kjedelig, annet enn å dra på fjorden med båten da.

    Det var jo ikke engang en butikk, eller en kiosk, på Bergeråsen.

    Det er ikke så gøy å henge i gatene på Bergeråsen, hva er det man kan gjøre der.

    Ikke lett å si.

    Jeg så noen som skøyt måker med hagle på Ulvikfjellet en gang.

    Jeg nevnte det for Karl Fredrik i klassen, han mente det kunne ha vært Hans Martin.

    Det var ganske rart å stå nede på Ulvikstranda, og se på måkene seile halvdøde i sirkel ned ned mot vannet.

    Men men.

    Sånn var det.

    Jeg lurer på om Christell og Hans Martin, som gikk i samme klasse, da kan ha baksnakka noe om meg.

    For jeg tror Hans Martin må ha snakka med noen, om meg da.

    Siden han begynte å bable, på en nesten hatsk måte, om at jeg bare satt hjemme.

    Hvem vet.

    Noe var det nok i hvertfall.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog