PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Hansa
-
Problemet til Reitan, er ikke, at han har for mange varer. Det er at han har for få varer, (som grossist). Bunnpris kunne ikke bruke Reitan, som grossist, på grunn av dette, (var det vel). Norsk industri trenger kanskje, noen nye og uavhengige grossister, for ikke å bli skviset, (for mye), av kjedene. Hm
PS.
Dette, (å starte, en ‘kjede-uavhengig’ grossist), kunne jo industrien, ha diskutert, hos NHO eller Industriens Hus, (eller hva de nå heter).
Og da, (med en slik grossist), så ville det også, vært enklere, for ‘vanlige folk’, å starte, en dagligvare-butikk.
Og Rema kunne da fortsatt, med sin ting.
Og det kunne NorgesGruppen og Coop også.
Men da hadde det blitt, mer konkurranse, ihvertfall.
Og også mer salg, for norske produsenter, vel.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis ikke, at norsk industri, gjør noe sånt.
Så må de kanskje slå seg sammen, for å møte konkurransen, fra Carlsberg/Ringnes.
Hvis Mack, Aass og Hansa/Borg, hadde slått seg sammen.
Så ville nok Reitan heller, ha vært bestevenn med MackAassHansa.
(Noe sånt).
For her kan man se for seg, at norske bryggerier, (og annen industri), vil tape, i kamp, mot sine store utenlandske konkurrenter.
(Som vi ser, hos Rema.
Hvor Carlsberg/Ringnes vinner).
Så her må muligens norsk industri, tenke på omstilling.
(Hvis de ønsker, å bevare, sine markedsandeler).
Noe sånt.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Nå er det jo også sånn, at Reitan, er trønder.
Og Carlsberg eier vel Dahls bryggeri, (som egentlig var/er, fra Trondheim).
Så Reitan synes kanskje, at det er gjevt, å selge Lysholmer-øl, (for eksempel), som vel er et øl, som har trønderske røtter.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Reitan er trønder, å ønsker kanskje derfor ikke, å slutte å selge, Carlsberg/Ringnes sine ‘trønder-øl-slag’:
-
Olden/Hansa kunne kanskje prøvd, å fått opp salget, i utlandet. Da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014), så begynte Tesco ‘plutselig’, å selge Isklar. Men det kunne like gjerne, ha vært Olden eller Imsdal, (vil jeg si). Noe sånt
http://www.nettavisen.no/na24/olden-ut-av-rema/3423301373.html
PS.
Dette viser kanskje også, at det var bra, at Rema ikke fikk lov til, (av Konkurransetilsynet), å kjøpe Rimi.
For da hadde dette, (Rema sitt ‘Bestevenn-program’), blitt enda verre, for norske produsenter og forbrukere.
Så det er kanskje sånn, at Rema har fylt opp butikkene sine, med disse varene, (som Aass, Hansa og Mack-øl), for å få lov til, å kjøpe Rimi.
Og så fikk de ikke lov til det.
Og så kutter de ut disse produktene igjen.
(Fordi at Rema ikke blir så lønnsomt, hvis de skal ha, et tilnærmet ‘vanlig’ sortiment.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Disse varene, som Reitan/Rema hiver ut.
(Som Hansa-øl og Olden-kildevann).
Det er nok mye ‘hyllevarmere’, hos Rema.
Og Rema har nå, bare 24 prosent, av det norske dagligvare-markedet.
Mens NorgesGruppen, (som har kjedene Kiwi, Meny, Spar, Joker og Jacobs, (jeg fikk en SMS, om Trumf-kort i dag, enda jeg ikke har bestilt dette kortet)).
De har over 40 prosent, av det norske markedet.
Og derfor, så får NorgesGruppen lavere priser, (en slags kvantumsrabatt), når de kjøper varer, fra industrien.
Og for at Reitan da skal kunne konkurrere, på ‘lik fot’, (og få samme betingelser), så må han kjøpe, i tilnærmet like store kvanta, som NorgesGruppen.
Og da må Rema/Reitan kutte ut, disse ‘hyllevarmerne’ sine, (og heller gi mer plass, til ‘Bestevenn-programmet’), da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Kjeder som OBS og Meny, har kanskje 30.000 varer, i sitt sortiment.
Men Rema har ikke noe lignende.
De heter jo fortsatt Rema 1000.
Og det er fordi, at de en gang i tida, kun hadde tusen varer, i sitt sortiment.
Nå har Rema litt fler varer, men de må vel fortsatt kalles en ‘nummer to-butikk’-kjede.
Og de måtte vel ha bygget ut, alle sine lagre, for å kunne hatt, en lignende butikk-kjede, av OBS eller Meny.
Og da ville kanskje prisene ha økt, i Rema-butikkene også.
(På grunn av mer komplisert organisasjon, (og mer husleie/kostnader), osv.).
Så Rema skummer egentlig bare fløten, når de har, sitt reduserte sortiment.
De er ikke som de gamle landhandlerne engang.
For de ville nok, ha tatt inn, en vare, som kundene spurte om, i høyere grad, (enn Rema).
Så i Norge nå, så har vi bare NorgesGruppen og Coop, som kan sies å ha, ordentlige/vanlige butikker.
Og så har vi Reitan, med sine ‘østblokk-butikker’, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se, at Isklar klarer ‘kunststykket’, å selge norske varer, i England, (og Norge er kjent for, å ha ren natur og rent vann, så her burde det vel være muligheter, for flere norske eksportører, på de store markedene i England, kontinentet og Amerika):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/07/her-mer-om-mat-i-england-osv-legg-merke.html
-
Min Bok 5 – Kapittel 198: Enda mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen
På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).
Så sa min lederkollega Toro, (også kjent som Thor Arild Ødegaard), det til meg, en gang, (husker jeg).
At lillebroren hans, også drev og lasta ned filmer og musikk, fra nettet.
(Sånn som jeg pleide å gjøre.
For mange av de folka, som jobba, på Rimi Bjørndal, da.
Siden jeg liksom pleide å bruke det som en slags ‘ice-breaker’, ovenfor nye ‘undersotter’, når jeg jobbet som leder, i Rimi.At jeg pleide å spørre dem om det var noen filmer eller noe musikk de så etter.
Som jeg skulle prøve å finne for dem, på nettet, (mens jeg dreiv og leita etter musikk og filmer til meg selv), da.For å liksom prøve å ‘bryte isen’, og få en god tone, ovenfor de ansatte, i butikken, da.
Siden jeg jo var vant til å jobbe, som leder, i Rimi, på en tid, (på slutten av 90-tallet).
Som det jo var oppgangstider.
Og da var det vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, i butikken, husker jeg.
Så jeg ble litt vant til, å nesten måtte godsnakke, med medarbeiderne, i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, da.
Så det ble en del av jobben, (må jeg si), for meg, å liksom prøve å være jovial, (og liksom ikke skremme), de ansatte, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Så Toro introduserte plutselig lillebroren sin for meg, da.
Like etter at jeg hadde begynt å studere heltid, ved ingeniørhøyskolen, (og samtidig begynte å jobbe som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal).Må det vel ha vært.Men han lillebroren til Toro.Han så jo ut som en liten pjokk, (må jeg vel si, at jeg syntes).
Så det syntes jeg at ble litt flaut, (husker jeg), å stå i butikken der, og prate med han unge gutten, da.
Så jeg sa ikke noe til han lillebroren til Toro, da.
(Må jeg innrømme).For det var ikke sånn at jeg egentlig syntes at det var _så_ artig liksom, å laste ned filmer og musikk, fra nettet.
Men jeg gjorde nok dette mest, for å liksom prøve å bli litt kjent, med de ansatte, i de butikkene jeg jobba i, (som Rimi-leder), da.
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Mens jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 1994 til våren 1996.
Var det vel).
Så sa en gang distriktsjef Anne-Katrine Skodvin til meg, at butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, burde dra og kikke, på en annen Rimi-butikk, som het Rimi Siggerud.
Siden denne butikken nettopp hadde blitt gjort om, til mellomsortiment, (eller noe sånt).
Og i den butikken, så var min tidligere overordnede, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen, butikksjef.
Og jeg var passasjer, mens Elisabeth Falkenberg kjørte ut i ‘skogen’ der, da.
(Som Leif Jørgensen kalte det.
Han sa en gang, (etter at jeg flytta til Rimi-boligene på St. Hanshaugen, hvor han var en av naboene), at han jobba ute i skogen, på Rimi Siggerud.
Og at jeg, (som på den her tida jobba på Rimi Bjørndal), jobba i ‘gettoen’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da Rimi sin nye stor-butikk, Rimi Mortensrud, skulle åpne.
På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Så skulle kassamedarbeider Jørn, (fra Helgeroa), sitte på med meg, hjem til sin student-leilighet, på Skullerud, (etter jobben), husker jeg.
Jeg spurte Jørn, om det var greit, at vi kjørte en tur innom Rimi Mortensrud.
For å se hvordan den butikken hadde blitt.
Og det sa Jørn at var greit, da.
Så jeg kjørte i cirka fem minutter, på Europaveien da, (eller hva den veien mellom Ryen og Mortensrud heter igjen).
Men det ble bomtur.
For det visste seg det, at Rimi Mortensrud.
Den butikken, den var ikke oppe så lenge, som jeg hadde forestilt meg, da.
Så Rimi Mortensrud var stengt, da Jørn fra Helgeroa og meg, dukka opp der.
Så vi fikk ikke gått inn der, for å se, hvordan den butikken hadde blitt seende ut, da.
Så jeg kjørte bare tilbake igjen, mot Lambertseter og Skullerud.
Og da jeg tok av Europaveien, (blir det vel), for å kjøre opp mot Rimi Nylænde, (i Lambertseterveien).
(Like ved Statoil-stasjonen på Abildsø der).
Så var det plutselig speilblankt, (husker jeg).
Og Sierra-en min mista veigrepet, husker jeg.
Så jeg måtte pumpebremse.
Og kjempe for å få tilbake veigrepet, da.
Jeg fikk vel ikke tilbake veigrepet helt, (mener jeg å huske).
Men jeg klarte å pumpebremse, sånn at bilen stoppa, før den kjørte av veien.
(Noe sånt).
Og jeg stoppet noen meter foran en annen bilist, (ei dame vel), som hadde sklidd av veien og ut i grøfta, (husker jeg).
(Så hu ble kanskje misunnelig på meg, da.
Siden jeg hadde klart å holde bilen på veien.
Noe hu selv ikke hadde klart.
På det glatte føret).
Så måtte jeg jo kjøre videre igjen.
(I tilfelle det kom noen biler bak meg).
Selv om det var glatt.
Så jeg kjørte forsiktig videre, da.
Og jeg kjørte først Jørn hjem til Skullerud, (som var en liten omvei).
Og så kjørte jeg hjem til St. Hanshaugen, vel.
(Hvis jeg ikke kjørte nedom sentrum, for å kjøpe meg en hamburger, på Burger King, i Karl Johan, eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Så var det sånn, at Nordstrand-Hilde en gang sa til meg det.
At Benny, (som egentlig het Benedikte), sin lillesøster, nemlig Henriette, hadde blitt prata stygt til, fra Hansa/Borg-selgeren.
Han Hansa/Borg-selgeren.
Han hadde nemlig sagt til Henriette det.
At: ‘Kan ikke du vaske meg også?’.
Mens Henriette dreiv og vaska dørene til melkekjøla, (eller noe sånt).
(Ifølge låseansvarlig Nordstrand-Hilde, da).
Og dette måtte jeg da ta opp, med han Hansa-selgeren, da.
Og dette så jeg på som en ubehagelig oppgave, husker jeg.
Så jeg drøyde dette, i en del uker, (hvis ikke det var måneder), husker jeg.
Siden at jeg syntes at det var et rimelig flaut tema, å ta opp, da.
(Og siden det ikke var så ofte, at han Hansa-selgeren, var innom butikken, da.
Så det var lett å glemme, å ta opp dette, også).
Men til slutt, så mannet jeg meg opp, og gikk bort til han øl-konsulenten, (som som ølstablere flest, var veldig kraftig og tett bygget), da.
(Dette var en kar, i 30-40-årene, vel.
Som hadde kort og krøllete mørkt hår, (mener jeg å huske).
Og han karen, han hadde tidligere vært Borg-konsulent, tror jeg.
(Og han var fra Østfold vel, muligens).
Men så kjøpte vel Hansa opp Borg, tror jeg.
Og så ble han karen Hansa-konsulent istedet, da.
Noe sånt).
Og han Hansa-konsulenten.
Han svarte bare det.
At han skulle begynne i et nytt distrikt, (eller om det var i en ny region), uka etter.
Så vi kom ikke til å få se noe mer, til han, da.
(Noe sånt).
Og jeg var så nervøs, da jeg tok opp det her.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Men jeg forklarte om hva som hadde blitt sagt, i den her samtalen, (mellom Hansa-konsulenten og meg).
Til mine lederkolleger, (på Rimi Nylænde), da.
Og det var assistent Wenche Berntsen og låseansvarlig Nordstrand-Hilde, vel.
(Hvis jeg husker det riktig.
For disse to unge blondinnene, (som begge vel var i begynnelsen av 20-årene, på den her tida), de var de ‘lavere’ lederne, som jeg hadde arvet, fra butikksjef Audi-Monika, da.
Da jeg ble butikksjef, for min første butikk, nemlig Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter), høsten 1998).
Og jeg så aldri noe mer til han Hansa-konsulenten, da.
For da tror jeg nok at jeg hadde tatt opp det her med distriktsjefen, (eller noe sånt), også.
For som fersk butikksjef, så var ikke det her en enkelt ting, å ta opp, husker jeg.
Så jeg var vel ikke så sikker, når det gjaldt hvordan jeg skulle hanskes, med den her seksuelle trakasseringen, (må man vel kalle det), av hun lagerhjelpen Henriette, da.
Men jeg fikk ihvertfall til slutt mannet meg opp nok, til at jeg turte å ta opp denne følsomme saken.
Og klage, direkte til han Hansa-konsulenten, da.
Siden han hadde griseprata, til hu unge Henriette, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.