Erik Ribsskog
Oppdatering/Fwd: To: Trine, MyHeritage Norway/Fwd: [Ticket#2011021710003281] Re: MyHeritage Support – Request to delete my account […]
Erik Ribsskog 9. desember 2017 kl. 09:10
Til: MyHeritage Support
Kopi: juridisk
Hei,
nå har dere jøder lurt meg igjen.
Jeg fikk et gratis år MyHeritage, av hu Trine, (siden at dere hadde låst kontoen min og kalt meg ‘miss’ siden 2011).
Og når det gratis-året utgikk, så kjøpte jeg et år til.
Og det er flere måneder siden nå.
Og hver gang jeg bruker MyHeritage, (jeg blogger også om slektsforskning), så står det at jeg ikke har betalt.
(Noe jeg gjorde 10. oktober.
Så det er nå cirka to måneder siden).
Harald Eia synger om jødehora på Bentsebrua.
Men hu har visst nå begynt å jobbe, for MyHeritage, siden at dere er fra Israel.
Så dette lureriet må jeg klage på.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog
Date: 2016-09-27 1:12 GMT+01:00
Subject: To: Trine, MyHeritage Norway/Fwd: [Ticket#2011021710003281] Re: MyHeritage Support – Request to delete my account […]
To: MyHeritage Support
Cc: juridisk
Hei,
jeg så at du hadde skrevet, en kommentar, på min blogg.
Den kaprede kontoen, skrev jeg til dere om, for cirka fem år siden, (se videresendt e-post).
Men sluttet bare plutselig å svare.
Og det var ikke mulig, å gjøre noe, med dette, for meg.
Så den har hatt tullebilder osv., og dere har kallt meg ‘Miss’, (altså frøken), siden 2011.
Jeg vet ikke hva som foregår hos dere, når dere har så dårlig kundeservice.
Og så svarer dere fem år etter, på bloggen min.
Hva skal dette bety, lurer jeg.
Makan til tøys og tullball.
At det går an, å være, så treige.
Maken til uforstand, (som min morfar en gang sa, i et radiokåseri, som han hadde).
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Hei Erik, Så hyggelig at du er tilbake på MyHeritage.no igjen 🙂 Dersom du trenger en hjelpende hånd med å få tilgang til den “kaprede” kontoen du tidligere brukte, hjelper vi selvsagt til med dette. Send oss gjerne en e-post til support@myheritage.com eller send oss en melding på den norske Facebook-siden vår, så skal vi ta en titt. Med vennlig hilsen Trine MyHeritage Norge on Jeg tester MyHeritage igjen, (gratis-versjonen), etter mange år, (selv om den forrige kontoen min der, fortsatt er kapret). Og min 4xtipp-oldefar, (i Danmark), Lars Wilken Hornemann, var visst urtekremmer
Publish | Delete | Spam
MyHeritage Norge
on 26/09/16
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog
Date: Mon, Feb 21, 2011 at 1:37 AM
Subject: Fwd: [Ticket#2011021710003281] Re: MyHeritage Support – Request to delete my account […]
To: support@myheritage.com
Cc: post.nord-trondelag@politiet.no, post
Hi,
now I can’t get in to MyHeritage at all.
Someone have hacked my account, and changed the password.
(Like also happened around Christmas, that someone hacked my MyHeritage-account).
I wonder if you could send me a new password to eribsskog@gmail.com.
And please investigate how someone have been able to take over my MyHeritage-account.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog
Date: Thu, Feb 17, 2011 at 5:11 PM
Subject: Re: [Ticket#2011021710003281] Re: MyHeritage Support – Request to delete my account […]
To: MyHeritage Support
Hi,
this is not initiated by me.
Please don’t delete the account.
Best regards,
Erik Ribsskog
On Thu, Feb 17, 2011 at 5:10 PM, MyHeritage Support wrote:
Thanks for writing the support team at MyHeritage.com.
Your message has been received. We will get back to you as soon as we can.
As a Premium member your inquiry will be answered quickest! Your issue has been sent to the priority queue. We’ll get right on it.
Here’s the ticket number of your support issue for your reference: #2011021710003281
Please note that there is no need for you to respond to this email; as the next step, we will write back to you.
Sincerely,
The MyHeritage.com support team
P.S.
Have you tried to use our knowledge base to find your answer?
It’s the best way to find quick answers to the most frequently asked questions at MyHeritage.com.
http://www.myheritage.com/help
Her kan man se, at Reto spørr en butikkmann, om hvordan et filmkamera virker, og det er jo cirka, som å se Harald Eia, (og Bård Tufte Johanssen), sin teleks-skjets, (på Lille Lørdag), hvor de spørr masse spørsmål, om hvordan en teleks virker, osv:
Like før jeg begynte å jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Så husker jeg at jeg leste noe, i en nettavis, (eller om det var en ‘vanlig’ avis), om at humor, var den ledelses-metoden, som ga best resultater, da.
Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å tulle litt, med den her ‘flokken’ med ‘guttunger’, som jeg skulle sjefe over, på Rimi Langhus, (sommeren 2004).
Og Langhus, det ligger jo litt utafor Oslo.
(Hvor jeg selv jo bodde, på St. Hanshaugen).
Så jeg tenkte at jeg skulle skøye, og liksom late som at jeg jobba, i Arendal, (eller noe sånt), da.
Og si sånn ‘blandings’ osv., som de sa, i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sin TV-serie, Lille Lørdag, (på 90-tallet), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk rundt og sa ‘møtings’, ‘tullings’ og ‘irriterings’ og sånn, (hele sommeren 2004 da), husker jeg.
Og det var også sånn, at jeg satsa på, å ha møter, med alle de ansatte, på gølvet, som jobba, på mine seinvakter, da.
(Noe jeg hadde begynt med, rundt våren 2004, vel.
Når jeg jobba disse sein-ledervaktene mine, på fredagene, på Rimi Langhus.
For jeg hadde mindre bemanning, enn det jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen ha, på disse sein-ledervaktene, på fredagene, i 2001 og 2002, (da jeg selv jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus).
Men han som var butikksjef, i 2003 og 2004, på Rimi Langhus.
Nemlig Stian Eriksen.
(Min tildigere assistent.
Fra den tida jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter.
(Noe jeg gjorde fra 1998 til år 2000)).
Han lot meg bare få en kasserer, på disse sein-ledervaktene, på fredager, på Rimi Langhus.
Mens jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen, få ha to kasserere, på de samme fredags-seinvaktene, da.
(For Espen Danielsen sa vel at han trengte så mange kasserere, mener jeg å huske.
Eivind Danielsen var jo ny som leder også, da han begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2001, vel).
Og butikksjef ‘Trainee-Thomas’ hadde vel også to kasserere, på seinvaktene, på fredagene, før jeg begynte som butikksjef, (på Rimi Langhus).
Men Stian Eriksen, han lot meg bare få ha en kasserer, når jeg jobba disse sein-ledervaktene, på fredagene, (på Rimi Langhus), da.
Så det ble til at jeg måtte planlegge dagen nøye, for at det ikke skulle bli kaos, i kassene, osv.
(For det var ganske mange kunder, som handla, i den butikken, på fredags-ettermiddagene.
Så jeg ble sittende mye i kassa selv, (på disse sein-ledervaktene, på fredagene, på Rimi Langhus), som ‘andremann’, i kassa, eller for å avløse pause, til ‘hoved-kassereren’ da, (som var ei vietnamesisk dame, fra Ski, eller noe sånt vel, mener jeg å huske).
Så derfor, så pleide jeg å ha et møte, med han lagerhjelpen, (som var en tenåringsgutt fra Vietnam, vel).
For da ble vi enige, om hva det var, som skulle gjøres igjen, på den lagerhjelp-vakta, da.
(Blant annet, så tok vel han lagerhjelpen tippinga, mener jeg å huske.
For tippinga heftet meg en del, på disse vaktene.
For jeg pleide å ta frukta nøye, på disse vaktene.
Og det lå en del råtten frukt, (må man vel si), i fruktdisken, som jeg pleide å liksom luke bort, før jeg sa meg fornøyd, med fruktavdelingen, da.
For det var liksom sånn jeg pleide å ta frukta, i Rimi.
At jeg gikk gjennom all frukta, og tok bort den dårlige frukta, (mens jeg var der), da.
Og det var ikke lett å sitte i kassa, ta tipping og drive med frukta samtidig, (for å si det sånn).
Så derfor, så syntes jeg at det var bra, at han lagerhjelpen, kunne ta tippinga, da).
Og når han lagerhjelpen etterhvert spurte, om han kunne få gå hjem.
(Like etter stengetid, vel).
Så trengte jeg bare å spørre, om han lagerhjelpen hadde gjort alt som stod på den lappen, som jeg skreiv, på det nevnte møtet, da.
Og hvis han vietnamesiske gutten, da svarte ‘ja’, så lot jeg han bare få gå hjem, da.
Og da gikk disse vaktene ganske greit, (mener jeg å huske), selv om vi var rimelig underbemannet da, (må man vel si).
(Og uten at jeg vet hvor Stian Eriksen ikke lot meg få ha to kasserere, på disse vaktene.
Men det var sjelden sånn, at Stian Eriksen og jeg, prata noe særlig sammen, om disse vaktene.
Men det ble kanskje litt dumt, at Stian Eriksen og jeg, jobbet sammen, i den samme butikken, etter at jeg jo hadde sluttet, å jobbe heltid, i Rimi.
For Stian Eriksen, han ble jo ansatt, som leder, (nemlig som assistent), i Rimi, av meg.
Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1999, (må det vel ha vært).
Og jeg hadde jo begynt, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.
Altså før Stian Eriksen begynte å jobbe der.
Og det er mulig at det var Stian Eriksen sin butikksjef-forgjenger, (nemlig Thomas Brun), som hadde gjort det sånn, at fredags-seinvaktene, kun skulle ha en kasserer.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig, (hvordan det var igjen), for å være ærlig.
Men Stian Eriksen, han prøvde vel forresten, (ihvertfall i begynnelsen, da han jobba som butikksjef, på Rimi Langhus).
(Må man vel si).
For jeg husker at han sa til meg det, at det ikke var første gangen, at vi to, hadde jobba sammen, i en gammel og sliten butikk, da.
(Og da, så må nok Stian Eriksen ha tenkt på Rimi Nylænde, tror jeg).
Men jeg syntes at jeg fikk den butikken, (Rimi Nylænde), til å se rimelig bra ut, da.
Så jeg ble kanskje litt fornærmet, da Stian Eriksen poengterte det, at den butikken, (Rimi Nylænde), var så gammel og slitt, (da vi jobbet der), da.
For jeg syntes nok det, at Rimi Nylænde, ikke var så ille, (når det gjaldt butikkstandard osv.), som Rimi Langhus, da.
Men så hadde jo jeg jobbet der, (på Rimi Langhus), rett etter at ‘trainee-Thomas’, hadde vært butikksjef der.
Og det hadde jo ikke Stian Eriksen da, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hva nå grunnen kunne være.
Så må jeg innrømme det, at jeg aldri har sett Rimi Langhus se bedre ut, når det gjaldt butikkstandard, (altså sett fra et kunde-perspektiv da), enn akkurat denne sommeren, (nemlig sommeren 2004), da.
Så om grunnen var, at jeg tulla og tøysa så mye.
Og at den artikkelen jeg hadde lest, om at humor var den ledelsesmetoden som ga best resultater, virkelig stemte.
Det er mulig.
Det kunne nok virke sånn ihvertfall, (må jeg vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Da bussen vår, (eller om det var mer enn en buss), fra Terningmoen, kom fram, til Kvikne, i Østerdalen, utpå søndagen, dagen etter, at jeg hadde vært på middagsselskap, hos tante Ellen sin venn, i Oslo.
Så stoppet bussene ved fotballbanen, til Kvikne IL, (heter vel det laget).
Der var det også en slags hall, hvor vi soldatene gikk inn, et par av gangen da.
Og hvor vi fikk utdelt ekte norske uniformer, fra andre verdenskrig.
Vi fikk sko, bukse, jakke og lue, utdelt av noen damer, som var ansatt av filmselskapet vel.
Jeg fant også en fotball, som lå ute på banen, til Kvikne der.
Og noen i troppen, spurte sersjant Dybvig, og han sa at det var greit, at vi tok med den fotballen, til der filmen ble spilt inn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle være i Kvikne, i tre-fire dager vel.
Og vi bodde på campingplassen, i bygda, husker jeg.
Vi hadde vel med oss lagstelt, som vi lå i vel.
Og det var ikke de verste teltene.
For lagsteltene, de hadde en vedovn, stående i midten, av teltet.
Mens hvis vi bodde i knappetelt, så hadde vi kun en primus, (av modell Primus Optimus vel), som ble drevet av parafin, til å varme oss på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De som var med på filminnspillingen, fra Terningmoen, det var hele tropp 1 og cirka halvparten av en annen tropp vel.
Så vi var kanskje cirka hundre soldater der, eller noe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Filminnspillingen, den foregikk på en gård, som lå en eller to kilometer, unna campingplassen vel.
Kvikne er en liten bygd, og det var ikke noe utested, i bygda, tror jeg.
Men de hadde vel en bensinstasjon der, husker jeg.
(Og sikkert en matbutikk og vel).
Og det var en kiosk, på campingplassen, hvor man kunne kjøpe cola, røyk, aviser og godteri og sånn da.
Så da var jeg fornøyd, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var mye dødtid, under filminnspillingen.
Så ofte, så satt vi bare nesten apatiske der, et eller annet sted, på den gården da.
Men vi spilte også en del fotball der faktisk.
Med den fotballen, som jeg hadde funnet, nede på banen til Kvikne da, den første dagen der.
På et jorde, som sikkert hørte til den gården da.
Så det var nok ikke så veldig teknisk fotball, akkurat.
Men det var ikke så mye annet å gjøre der da, (for å si det sånn).
Og en gang, mens vi spilte fotball der, så kom to ‘småttinger’, fra film-crewet, og spurte om de fikk være med, (husker jeg).
Og det lurer jeg på om kan ha vært Harald Eia og Harald Swartz.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes egentlig det, at de norske 40-talls uniformene, ble litt kjedelige, sammenligna med de tyske nazi-uniformene, som dem også hadde, på filminnspillingen der da.
Så da de leita etter blonde folk, som skulle spille tyskere da.
Så meldte jeg meg, til film-crewet, og sa det, at jeg var blond da.
Men jeg var ikke så blond da, så jeg fikk ikke være tysker, med en gang.
(Tror jeg at var grunnen, ihvertfall).
Men de fant ikke fler lyse-blonde da, (tror jeg at var grunnen), så jeg fikk etterhvert være tysk soldat, i nazi-uniform, også der da.
(Siden jeg kjeda meg da).
Så jeg er med i den filmen, (Secondløitnanten), både som norsk soldat og tysk nazi-soldat da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den gangen som Eia og Swartz, (eller hvem det kan ha vært, for jeg har seinere lest på nettet, at de to var med, på å lage den filmen), var med å spille fotball, med oss soldatene.
Så spilte jeg vel i tysk nazi-uniform, (fra andre verdenskrig), tror jeg.
Og kompanisjef Isefjær, han stod i mål da.
Og jeg var litt irritert på Isefjær, etter den spioneringa hans, da Pettersen og jeg, kjøpte burgere, i Elverum, den første helgepermen.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så da jeg fikk en høy sentring, så dempet jeg den kaldt, med kroppen, (må man vel si), og lot ballen falle, ned mot jordet, (mens jeg ikke så på ballen da).
(Og lot som at jeg var litt ‘noldus’ kanskje da.
Sånn at kaptein Isefjær, kanskje trodde, at jeg ikke visste hvor jeg hadde ballen).
Men akkurat like før ballen traff jordet, så klinte jeg til, (alt jeg klarte omtrent), med utsida av høyrefoten da.
Og ballen føyk inn i ‘målet’, mellom kaptein Isefjær og ‘stanga’, og forsvant kanskje 50-100 meter, i retning av gården da.
(Mitt spesialskudd, (må man vel kalle det), som jeg hadde trent på, en del ganger, om somrene, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, under oppveksten, og pleide å skyte ballen, blant annet inn i en lav mur, som gikk som et slags gjerde, på den side av hagen ‘min’, som lå nedenfor en skråning, som tilhørte tomta, til naboene, (som var sosialklienter vel), nemlig Lille-Oddis og de da).
Og jeg scorte vel også enda et mål, på kaptein Isefjær, seinere i den kampen, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens vi sparka fotball, på det jordet der, oppe i Kvikne da.
Så hendte det at det dukka opp noen folk fra filminnspillinga der da.
Og sa til oss det, at nå kunne vi ikke sparke fotball, på så og så mange minutter da.
For da skulle dem filme noe greier da.
Og de ville ikke ha med lyden av fotballsparking, i bakgrunnen, på filmen, liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var en amerikaner, (tror jeg at det var, ihvertfall), som var med, og ledet mye av filminnspillinga der da.
Og lagfører Marvin Bricen, (broren til Silvany Bricen), han fikk litt ‘tyn’ der, av han amerikaneren da.
For Bricen er jo neger.
(Eller mulatt da).
Og han stod bare der han fikk beskjed om å stå vel.
(Alle soldatene stod i sånne norske 40-talls-uniformer, på en slags oppstillingsplass, på den gården da.
Som statister da).
Også kom han amerikaneren bort til Bricen, og sa, (eller nesten ropte til han), at han måtte stelle seg bakerst, under filminga da.
For dette skulle liksom være fra 40-tallet, og ikke fra 90-tallet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, i Min Bok 3.
Vi fant en fotball, på fotballbanen der, like ved der vi fikk 2. verdenskrig-uniformene, (jeg var både statist som norsk soldat og så tysk soldat, så jeg hadde tre uniformer på meg, under de dagene, vanlig norsk uniform fra 90-tallet, norsk uniform fra 40-tallet, og tysk nazi-uniform fra 40-tallet!), som sersjant Dybvig sa vi kunne ta med.
Så spilte vi fotball, på et jorde, like ved filminnspillingen.
Så dukka det plutselig opp to litt små ‘raringer’ som ville være med å spille.
Og det var vel Harald Eia og han kjente regisøren Swartz, tror jeg det må ha vært, når jeg tenker tilbake på det.
Jeg scorte også mål på kompanisjefen, (Isefjær), husker jeg, (to mål tror jeg det var), mens jeg spilte i tysk nazi-uniform!, hvis jeg ikke husker feil.
Finn Kalvik innrømmer nå at Bård Tufte Johansen og Harald Eia holdt på å ta knekken på ham med sine ukentlige «Finn Kalvik-nyheter» i 1998.
VONDT: – Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på – og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg, sier Finn Kalvik. Foto: Magnar Kirkenes
Kalvik måtte søke psykologhjelp for å «finne seg sjæl» igjen. Folk i underverdenen tilbød seg «å stoppe» Johansen og Eia.
Først nå orker den folkekjære artisten å snakke om problemene som Bård Tufte Johansen, Harald Eia og TV-programmet «Åpen post» påførte ham.
Det får humor-gjengen bak det populære NRK-programmet til å slå full retrett:
– Jeg snakker på vegne av oss alle sammen – og vi er svært lei oss for det som har skjedd, sier prosjektleder for «Åpen post», Lars Hognestad.
Han sier imidlertid at de fikk en aksept underveis (februar 1988) på at dette var greit – og de oppfattet også Kalviks deltagelse i det siste programmet som en form for aksept for at det de gjorde var greit for Kalvik.
Psykologhjelp
Det var altså ikke tilfellet:
– Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik – og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post», sier Finn Kalvik til VG.
– Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Livet har definitivt snudd seg for Finn Kalvik det siste året. Han har ny plate ute på markedet som har solgt 10 000 bare den siste måneden.
– Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på – og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg. Jeg følte at de gutta ikke ante hva de gjorde med selvfølelsen min, både som artist, kunstner og menneske. Fra det å være pensum på skolen, få stående ovasjoner i konsertsalen – til å møte en gjeng med ungdommer som ler seg i hjel når de ser deg på grunn av dette TV-programmet, det var vondt. Svært vondt.
Støtte
Finn Kalvik legger ikke skjul på at han også fikk mye støtte i denne vanskelige perioden. Både i form av vennlige klapp på skulderen – og mer dramatiske støtteerklæringer.
– Jeg har opp gjennom årene opptrådt i mange fengsler – og jeg fikk henvendelser fra folk i underverdenen som sa at hvis jeg ville ha hjelp til å stoppe Eia og Tufte Johansen, så skulle jeg bare si ifra. Riktignok fremsatt med litt humor og mørk sarkasme, men likevel.
Kalvik benekter på det sterkeste at han på noe tidspunkt ga sin godkjennelse til «Finn Kalvik-nyhetene».
– Jeg hadde selvfølgelig aldri gitt dem tillatelse til å drite meg ut på denne måten. I stedet måtte jeg bare svelge dette innholdsløse dusteriet, sier Finn.
Det lå heller ingen form for aksept fra hans side i det faktum at han takket ja til å være med i det siste programmet den sesongen.
– Jeg var så fortvilet, jeg måtte ta bort noe av effekten av dette TV-programmet. Jeg følte at jeg måtte ta tyren ved hornene. Gå inn på deres arena og avmystifisere det. Kort og godt i et forsøk på å bli kvitt denne greia på, sier Kalvik, som utover det ikke hadde noen form for kontakt med herrene Johansen/Eia – eller deres medarbeidere.
– Bortsett fra at Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone – og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg – og spørre. Jeg var helt opprørt.
Grunnen til at jeg tar med om dette, er at noen faktisk har begynt med Finn Kalvik-nyhetene på engelsk nå. En tidligere samarbeidspartner av Kalvik, Ralph McTell, en britisk artist, denger løs på Kalvik, i et intervju, på et Ralph McTell fan-nettsted, fra ifjor:
Så her kan vi se det, at det nok er en internasjonal krig, mot de nordiske/blonde, (som Finn Kalvik), fra omtrent resten av verden, visst med mobbing her, (fra McTell og Eia, f.eks.), kan det virke som for meg ihvertfall.
For McTell forteller en direkte løgn, hvis man kan stole på at dette er gjenngitt riktig, innimellom den andre mobbingen av Kalvik.
Jeg skal forklare mer om hva den løgnen er, jeg skal bare finne en YouTube-video her.
PS 3.
Ralph McTell, var mannen den kjente sangen ‘Streets of London’, som Finn Kalvik fikk oversette til norsk, siden denne typen, ‘singer-songwriter’-musikk, var et nytt fenomen i Norge, som Finn Kalvik var fan av, så måtte Kalvik dra til Storbritannia, for å lære, og fikk hjelp av blant annet McTell da.
Her er Ralph McTell, med ‘Streets of London’:
PS 4.
Og her er Finn Kalviks versjon av ‘Streets of London’, gjennskrevet på norsk, med tittelen ‘En tur rundt i byen’, fra 70-tallet vel, som hjalp Finn Kalvik å slå igjennom som en veletablert ‘singer-songwriter’-artist, i Norge, ifølge Ralph McTell, på nettsiden ovenfor:
PS 5.
Men så begynte Finn Kalvik å samarbeide med Abba, og skrive sine egne tekster etterhvert, og ikke bare oversette de fra engelsk.
Finn Kalvik vant jo den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, med ‘Aldri i Livet’, og det er her McTells løgn ovenfra kommer inn, som jeg skal komme tilbake til.
Det som skjedde var, (ifølge McTell, på nettsiden ovenfor), at Kalvik ville lage en engelsk versjon, av ‘Aldri i Livet’, siden han stod sammen med Abba-jentene i studio, som var klare til å kore.
Så ville vel Finn Kalvik, gjerne lage en engelsk versjon, med Abba, mens han hadde sjangsen, men han var vel ikke så god i engelsk selv da.
Så han sendte dette over til McTell, i Storbritannia, som et haste-oppdrag, mens Abba-jentene venta hele kvelden i studio.
Ifølge nettstedet ovenfor.
Og resultatet, Finn Kalvik og Abba-damene, som synger Ralph McTells engelske versjon av ‘Aldri i Livet’, ‘Here in my Heart’, kan vi høre her:
PS 6.
Nå vet vi bakgrunnen, for hvordan Ralph McTell kjenner Finn Kalvik, og nå skal jeg ta for meg noen av ‘Finn Kalvik-nyhetene’, som Ralph McTell forteller, ifølge nettsiden ovenfor.
Det står mye rart om Finn Kalvik der, og noe jeg fant i farten, var dette:
‘Finn looked more like a boxer than a folk singer really’, dvs. ‘Finn så mer ut som en bokser enn en visesanger, egentlig’.
Ja vel, jeg husker godt at jeg så Finn Kalvik, i Melodi Grand Prix, i 1981, men at han så ut som en bokser, det falt meg vel ikke akkurat inn, skal jeg være ærlig.
Men dette er jo subjektivt da.
Vi får finne et ‘nålestikk’ til:
‘he wasn’t a great voice or a really great guitar player’, dvs. ‘han hadde ikke en veldig bra stemme og han var ikke en særlig bra gitarspiller’.
Noe sånt.
Det er vel subjektivt det og, selv om jeg synes at Finn Kalvik er flink og vel har en bra stemme, må man vel si.
Når jeg hørte ‘Aldri i Livet’, på Melodi Grand Prix, så tenkte jeg vel ikke at ‘han har en stygg stemme’.
Og heller ikke da jeg hørte, ‘Aldri ride ranke og vuggesang’, (eller hva den sangen heter), på 70-tallet, som vel var en av de første sangene jeg kan huske å hørt på radio, hvis jeg husker riktig.
Så her kan man, synes jeg, se at Ralph McTell, prøver å få Finn Kalvik til å virke litt dum, om vel som en litt dårligere artist, enn det han er, vil jeg si.
Så jeg synes dette ser ut som mobbing av Finn Kalvik.
Som ‘Finn Kalvik’-nyhetene på engelsk, vil jeg si.
Men ikke nok med denne mobbingen som jeg har nevnt til nå.
Neida, Ralph McTell kommer også med en direkte løgn, vil jeg si.
Det er dette her:
‘he got nominated in one of those quirky sort of ways the Norwegians have [..] they asked him to be their representative for the Norwegian entry for the Eurovision Song Contest’.
Det betyr:
‘han ble nominert på en av de særegne måtene nordmennene bruker [..] de spurte han, om han ville være deres representant, for det norske bidraget, i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen’.
Altså, McTell sier at Finn Kalvik fikk representere Norge, på en ‘quirky’, dvs. særegen/bemerkelsesverdig/uvanlig måte.
Men, dette er _ikke_ sant.
Finn Kalvik ble ikke nominert til å representere Norge, på noen uvanlig måte.
Nei, Finn Kalvik vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en helt vanlig måte, etter en TV-sendt avstemning, hvor han konkurrerte, på vanlig og rettferdig måte, såvidt jeg kan skjønne, mot 8-9 andre artister, og vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en rettferdig og vanlig måte, såvidt jeg kan skjønne.
Jeg at det skal ha skjedd på noen uvanlig/bemerkelsesverdig/særegen måte, det må jeg si er løgn.
Og dette tolker jeg som at McTell driver og mobber Finn Kalvik, vil jeg si, og ikke vil innrømme at han vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en rettferdig måte.
Og McTell får det også til å se ut som, mener jeg, som at Finn Kalvik, _ikke_ skrev sangen ‘Aldri i Livet’ selv, i tilegg at McTell får det til å se ut som, mener jeg, som om at Finn Kalvik ikke vant den norske finalen, men kom ‘gratis’ til den europeiske finalen, det året, på ‘walk-over’, gjennom at han fikk finaleplassen, fra noe komite, eller noe, uten at det var noen norsk finale, det året, i 1981.
Så dette er løgn og bakvaskelse, på høyt nivå, fra McTell, mot Kalvik, vil jeg si, hvis det som står på det nettstedet, ovenfor, er riktig.
(Denne artikkelen ovenfor, om Ralph McTell og Kalvik, skal visst være ordrett vel, fra en telefonsamtale ifjor da, mellom Ralph Mctell, og han som driver fan-nettstedet, en som heter Andy Langran, står det på førstesiden til det Ralph McTell-nettstedet, sjekka jeg nå.
Så enten McTell eller Langran, (eller begge), tuller med Finn Kalvik da, og har Finn Kalvik-nyhetene på engelsk, vil jeg si, på den nevnte nettsiden ovenfor da.
Så sånn er det).
Jeg skal se om jeg finner mer om dette, om at Finn Kalvik vant plassen i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en vanlig måte.
PS 7.
Her kan vi se det, at Finn Kalvik vant den norske finalen, på en vanlig og rettferdig måte, (såvidt jeg kan se ihvertfall), foran ni andre konkurrenter, i 1981, med ‘Aldri i Livet’:
Så jeg vil si at det virker som at Ralph McTell, er furten, på Finn Kalvik, og benytter enhver anledning, til å prate ‘dritt’ om han, som vi sier i Norge, og til å ødelegge rykte hans som musiker, vil jeg si, på engelske nettsteder om musikk.
Ihvertfall fra det jeg har sett hittil.
Noe sånt.
Unnet ikke McTell, Kalvik suksessen, men syntes det ble for mye, at Kalvik skulle oppnå denne suksessen, siden han hadde kopiert hans sang ‘Streets of London’, og fått en karriære, i Norge, mens hans egen karriære, aldri klarte å tangere suksessen med ‘Streets of London’, igjen?
Var kanskje McTell misunnelig, fordi ikke han fikk samarbeide med Abba-jentene, eller noen av de andre ‘dinosaurene’, i musikk-industrien?
Hvem vet.
Hva kan ha drevet McTell til å hate Finn Kalvik så mye, at han prater så mye dritt om han, som han gjør på nettsiden ovenfor?
Nei, det er ikke lett å si gitt.
Er det en krig mot nordmenn, fra britene?
Det kan det vel kanskje nesten virke som.
Det virker ikke som om McTell har noe som helst respekt for nordmenn, men bare ser på de som noen treige og isolerte og døve nordboere, eller noe, som man kan si alt man vil om, hvis man er en brite, uten at noen nordmann noen ganger kommer til å skjønne at de tuller med dem, eller tørre å ta dette opp.
Jeg selv kjenner jo en brite, som bor utenfor Brighton, kom jeg på nå, når jeg skriver om denne mobbingen, fra en brite, Ralph McTell, mot en nordmann, Finn Kalvik.
Mitt mulige svar på ‘Ralph McTell’, hvis vi sier at jeg er ‘Finn Kalvik’, det er Rick Hudson, fra Shoreham-by-sea, utenfor Brighton.
Han kom jeg på nå, at kan være den som tuller med meg, eventuelt.
Han sier han kjenner folk i Hamar, (en eksdame av han), og mange av de som har tullet med meg, på StatCounter, har jeg sett, har vært fra Hamar.
Er det en trend med slik tulling, fra briter, mot nordmenn, som jeg og Finn Kalvik er ofre for.
Hvem vet.
Men dette var noe jeg tenkte på nå, at hva hvis det er faren i min tidligere vertsfamilie, da jeg var på språkreise, i 1988, i Brighton, sammen med tremenningen min Øystein Andersen, Rick Hudson, i Gordon Rd., i Shoreham-by-sea, som tuller med meg.
Hva hvis Ralph McTell har et nettverk i Norge, som inkluderer Harald Eia, og har fått Eia til å tulle med Kalvik i Norge?
Hvem har Rick Hudson fått til å tulle med meg i Norge, tenkte jeg på nå.
Jeg var jo ikke så voksen, de gangene jeg var hos Hudson.
Jeg var der på språkreise, sammen med Øystein Andersen, tremenningen min, i 1988.
Så fikk vi lov å dra dit igjen, fortalte de oss, så jeg dro dit en uke, sommeren 1989, og igjen en uke, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, i 1990.
Og sommeren 1990, så skjønte jeg på dem, at noe var galt.
Så her kan det vært at han Rick Hudson, trodde at jeg dro til England, på ferie, fordi jeg var interessert i ungene hans, eller noe sånt?
Hvem vet.
Også har han tullet med meg, gjennom noe nettverk han og britene har hatt i Norge da.
Hvem vet.
Men jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra til Brighton igjen.
For jeg syntes det virka litt rart, å dra tilbake til den vertsfamilien, uten at var i forbindelse med språkreise.
Men hun Cecilie Hyde, som var bestevenninna til søstra mi da, på den tida, som søstra mi flytta opp til meg, i desember 1988.
Hun Cecilie Hyde, flytta jo også opp til meg, må man nesten si.
For hun og søstra mi hang alltid sammen, det året der.
Så Cecilie Hyde, hun dro meg med til reisebyrået da, i Drammen, hvor jeg bestilte båt til England, og fly hjem.
For det var billigst, sa reisebyrået.
Jeg hadde ikke så mye penger, så jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra på ferie.
Men hun Cecilie Hyde, hun overtalte meg til å dra til Brighton da.
Selv om jeg ikke skjønner hvorfor hun så gjerne ville det.
Også møtte jeg hun Siri Rognli Olsen, på båten til Harwick, ‘Braemar’, og hun var nok også kabalist, som Cecilie Hyde.
Så det kan ha vært noe kabalist-hevn.
At familien min var sure fordi jeg kalte meg Ribsskog, (fordi faren min hadde glemt å forrandre navnet mitt hos Folkeregisteret).
Og derfor sendte ei som het Olsen, (som var faren mins etternavn), for å tulle med meg, på englandsbåten.
Hun Cecilie Hyde, hun var jo sånn, at hun stort sett gikk i svarte klær, så hun tror jeg var kabalist, for de er jo liksom ‘den svarte siden’, i jing og jang-figuren da, for å si det sånn.
Og når jeg tenker tilbake, så husker jeg at Cecilie Hyde, overtalte søstra mi, til å bli med til Amsterdam.
For en Cecilie Hyde kjente, visste om noen jobber til de der.
Så Cecilie Hyde har kanskje fått søstra mi til å jobbe som prostituert i Amsterdam og?
Hvem vet.
Det siste der skal jeg ikke si sikkert, men jeg lurer ihvertfall.
Så sånn er det.
Mer da.
Så jeg tror ikke at jeg hadde dratt til England, hvis det ikke hadde vært for at hun Cecilie Hyde, dro meg med på det reisebyrået i Drammen, og gjerne ville ha meg unna, på ferie, virka det som.
Et par dager før jeg dro til England, den sommeren, så bodde jeg sammen med farmora mi og søstra mi, (og også Cecilie Hyde da, kan man nesten si), i huset til farmora mi på Sand.
Og da ville jeg ha litt tid for meg selv, så jeg dro til Marienlyst-badet, i Drammen, for å få meg litt sol da.
(For man kunne nesten ikke ligge og sole seg, på Sand.
En gang jeg lå på stranda på Sand, så kom rådgiveren fra Gjerdes VGS., i Drammen forbi, så det var litt flaut, for jeg var den eneste som lå der).
Så dukka plutselig Christell opp, uten bh, på Marienlyst-badet i Drammen.
Og da hadde hun fått skikkelig store pupper husker jeg, som 16-17 åring, var hun vel da.
Jeg var nesten 19, så da var hun nesten 17.
Og hadde D-cup pupper, vil jeg si, (eller C kanskje, noe sånt).
Og sprada rundt i bikinibuksa, på Marienlyst-badet, hvor også Terje Bakken var, en av Cecilie Hydes bekjente, fra Drammen, en punker med mørkt hår.
Men jeg ville ikke henge med både Terje Bakken og Christell.
Jeg kjente ikke Terje Bakken godt nok, så jeg bare stakk bort til Christell lå vel, mener jeg hu må ha vist da, og droppa han Terje Bakken, som jeg ikke skjønte hvorfor skulle henge sammen med Christell.
Så sånn var det.
Men det var vel litt rart?
At både Terje Bakken og Christell, skulle være på Marienlyst-badet, når jeg skulle få meg litt sol, før jeg dro til England?
Her må nok Cecilie Hyde ha ringt Terje Bakken, og søstra mi ha ringt Christell, vil man vel kanskje kunne tro.
Som noe kabalist-plott?
Det vil jeg tippe ihvertfall.
Så et varsko fra kabalist-plott.
Jeg tror Tina Hudson, kona til Rick Hudson, også var kabalist forresten.
Fordi hun fortalte meg en gang, at faren til den blonde datteren hennes, var en som ingen andre ville ha, og derfor lot hun han få henne, før de skilte seg.
Så derfor var hun eldste datteren rar da, mente de, Vicky Hudson.
Hun var ikke som de andre, sa hun Tina.
Det er sånn kabalist-mobbing av de blonde, vil jeg si.
Og da jeg og Øystein var der, i 1990, så sa han ene tyske språkstudenten, som bodde hos naboen, ‘have you fucked Vicky yet’, til Øystein.
Og da trøstet Tina, Øystein.
Så de var nok begge kabalister, vil jeg si.
Men Øystein sa da, ‘I’m not like that’.
Jeg kjefta på han tyske språkreisestudenten, siden han hadde fått Øystein til å få et sammenbrudd.
Men jeg skjønte egentlig ikke hva det var som foregikk.
Men jeg hørte at Tina sa til Rick Hudson da, at hun likte oppførselen til Øystein, men at jeg visst hadde gjort noe galt.
Men jeg skjønte ikke hvorfor Øystein knakk sammen, for jeg trodde det var en fleip bare, det han tyskeren sa, ‘have you fucked Vicky yet’, til Øystein.
Men Øystein tok det så tungt.
Så jeg lurte lenge på hva som foregikk.
Men jeg syntes jeg måtte reagere på en eller annen måte, siden Øystein var tremenningen min, så derfor kjefta jeg på han tyskeren da, som stadig stod i hagen der.
For å få han til å gå bort.
Så sånn var det.
Men Tina snakket til Rick, som om det var noe jeg hadde gjort galt da, husker jeg.
Men jeg måtte vel få lov å be han tyske språkstudenten å slutte å plage Øystein, siden han var den yngre tremenningen min, og jeg syntes jeg måtte gjøre noe, siden han fikk Øystein til å knekke sammen.
Så sånn var det.
Men her fikk visst jeg skylden, skjønte jeg.
Så her har kanskje han Rick Hudson, ringt til noen han kjenner i Hamar da, og spredd dritt om meg.
For Øystein prata med Tina, som fortalte dette veldig kort videre til Rick, som om jeg hadde gjort noe galt da.
Men jeg hadde jo vært der forrige sommeren og, så jeg likte ikke at de tyske språkstudentene var så frampå.
jeg følte meg kanskje litt vel hjemme der.
Men Rick og Tina hadde jo sagt at vi skulle oppføre oss som hjemme.
Og hvis noen sånne ‘idoter’ hadde oppført seg sånn, utafor leiligheten min, på Bergeråsen, så hadde jeg nok jagd dem vekk derfra og.
Hvis en ‘puslete’ tysker hadde mobbet den yngre tremenningen min Øystein, og fått han til å knekke sammen.
Da hadde jeg nok kjefta, hvis dette hadde skjedd i Leirfaret, da jeg bodde der og.
For der følte jeg meg ganske hjemme, mer enn jeg noengang gjorde i Oslo, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så det kan godt være denne episoden her, som hjemsøker meg, og som gjør at jeg blir tullet med av familien min og noe ‘mafian’.
Hva vet jeg.
For disse Hudson, de hadde en familie i Nord-England, som de var fiender med.
Så noen ganger, så måtte han Rick Hudson, løpe ut hagedøra, i full fart, og gjemme seg, hver gang denne familien fra nord dukket opp, i forbindelse med en vendetta-sak da.
(Pga. dette, så har jeg ikke besøkt Hudson-familien, etter at jeg flyttet til Storbritannia, i 2004, fordi jeg overhørte jo i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så derfor trodde jeg ikke at det var så smart å kontakte Hudson-familien, i tilfelle de også var med i noe ‘mafian’, som jeg mistenkte litt da, fra hvordan de oppførte seg, og de visste alt om naboene osv., og fra vennene deres osv.)
Så disse var nok egentlig noe mob, eller kabalist-mob/illuminat-mob, vil jeg si nå.
Selv om jeg ikke skjønte noe av det da, sommerne 1988, 1989 og 1990.
Så sånn var det.
Så her det kanskje en britisk kampanje mot meg og.
Han Rick Hudson kan ha kontaktet familien min i Norge, og fått de til å tulle med meg kanskje.
Eller at de var i det samme nettverket.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 9.
Nå skjønner jeg hva som foregår.
Kabalistene tuller meg med og faren min kanskje?
Mora mi var kabalist, og da jeg bodde hos henne i Larvik, så hørte jeg ‘Ride ranke’, med Finn Kalvik, på radioen, på begynnelsen av 70-tallet.
Og disse tuller med de norske.
Så ville de at livet mitt skulle bli som den sangen da.
At faren bare jobbet, som voksen.
Og derfor sjelden så gutten.
Og da gutten ble voksen, så bare jobbet han og, og så sjelden faren.
For kabalistene, dvs. mora mi, søstra mi, Jan Snoghøj, Cecilie Hyde, og bestemor Ingeborg vel, osv., de tålte nok ikke det, at jeg likte meg bedre hos faren min, enn hos moren min.
Så derfor har de tullet med meg hele livet, for å få livet mitt lik en av de første sangene jeg pleide å lytte på, når den var på radio, da jeg var sånn fem år, kanskje, og bodde på Østre Halsen, i Larvik.
Men kan jeg stole på faren min, eller er han med på det her og?
Hm.
Jeg tror det beste er å ta han til retten, så han kan han forklare der, hva han har gjort.
Han er jo Jebsen-sønn, så han er nok med på det her han og vel.
Hm.
Ja vi får se hva som skjer.
Det her må nok tas formelt, så jeg får anmelde han til politiet for omsorgssvikt, så får vi se hva som forklaringen kan være.
Vi får se.
Jeg skal se om jeg finner den sangen på YouTube.
Så så god kontroll har altså kabalistene i Norge.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 10.
Her er teksten, til den sangen, Ride Ranke med Finn Kalvik, fra 1970-tallet:
Finn Kalvik – Ride Ranke (CAT’S IN A CRADLE) Norsk
Mitt barn kom til verden på en klinikk, det var en liten gutt vi fikk
Men jeg reiser så mye og rakk ikke hjem, da han lærte å gå var jeg ute igjen
Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med meg
Han sa far jeg vil bli som deg, far, jeg vil bli som deg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
I forrige uke fylte han ti, han sa takk for ballen, kom så leker vi
Kan du lære meg å sparke, jeg sa ikke nå, jeg har for mye å gjøre og tenke på
Men han var like blid da han gikk sin vei
Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli som deg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
Han kom fra forelesning i går kveld, jeg sa hvordan går det, sett deg ned og fortell
Jeg er så stolt av deg, kom og sett deg da, men han ristet på hodet, smilte og sa
Jeg skal en tur på kino og trenger en bil
Kan jeg låne din, far, vær så snill
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
Jeg er forlengst pensjonert og min sønn er gift
Ringte ham i går og sa hei takk for sist
Det er så sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en dag
Dessverre far det er bare mas og jag
Jeg har for mye å gjøre i jobben min
Men det var fint å høre stemmen din, far
Og da han la på røret skjønte jeg
At han var blitt slik som meg
Min sønn var slik som meg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
http://lyricsplayground.com/alpha/son…
PS 11.
Jeg skal se om jeg finner YouTube-videoen og:
PS 12.
Så det at jeg og Finn Kalvik, og andre nordmenn blir tullet med, det er kanskje hevn fra britene eller amerikanerne, for at Finn Kalvik oversatte noen engelske sanger til norsk.
For da taper amerikanerne og briter penger, på platesalg og royalties osv.
For de er kulturimperalister.
Så straffer de sånne som meg, for å få nordmenn til å droppe sin egen kultur, og heller ha amerikansk/britisk kultur.
Er det noe sånn som foregår.
Hm.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer.
Vi får se.
Noe er det nok ihvertfall.
Hvis noen finner ut hvordan Finn Kalvik kunne få 0 poeng, med den ganske fine sangen, ‘Aldri i Livet’, så er kanskje det et sted å begynne å nøste.
Noen hadde lurt han til å ta på seg en trøye, hvor det stod ’13’ på.
Så det er tydelig at det var et plott ute og gikk, i Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, vil jeg si.
Jeg skal se om jeg finner den videoen.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Kanskje jeg egentlig er Finn Kalviks sønn forresten, tenkte jeg på nå, som kabalistene rappa fra et sykehus, på samme måte som de rappa broren min Axel, fra Tønsberg sykehus, i 1978, kan det virker som.
Også tar de hevn mot meg, siden Finn Kalvik kopierte Simon and Garfunkles sang, hvilken var det igjen da.
Hm.
Det var Paul Simons ‘the Boxer’ ja.
Kanskje briter eller om han var amerikaner, tåler det dårlig, hvis utlendinger oversetter engelskspråklige sanger, til f.eks. norsk da, og tar skikkelig hevn for dette?
Hvem vet.
Hm.
Vi får se.
PS 15.
Her har vi ‘Bokseren’ da, fra 70-tallet vel:
PS 16.
Og har vi ‘The Boxer’ da, Paul Simon’s originalversjon, av sangen i PS-et ovenfor:
