PS.
Det er også sånn, at begge er født i Drammen, forresten.
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Dette er visst de yngre søsknene til hu Marianne:
PS.
Han Thorstensen (som sitter nærmest fotografen på bildet overfor).
Han har jeg ikke hatt så mye på radaren, liksom.
(Må jeg si).
Men når jeg tenker på det nå.
Så er nok det en som bodde, i Havnehagen (på Nedre, på Bergeråsen).
Og som jeg har blogget om tidligere, så var det sånn, at Jan Snoghøj, Christell Humblen, Haldis Humblen og Viggo Snoghøj stjal min far (Arne Mogan Olsen) våren 1980.
Og Haldis og de bodde ganske langt ned, i Havnehagen.
(Før den siste bakken der).
Og siden at min far slutta å være hjemme.
Så hendte det ganske ofte, at jeg gikk fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B (seinere Leirfaret 4B) og ned til min far og Haldis.
Og da gikk jeg forbi huset til Thorstensen.
(Huset hans lå cirka midt mellom min leilighet og Haldis sitt hus.
For å si det sånn).
Og en gang, så var det forresten sånn.
(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok).
At en av døtrene til Thorstensen.
(Han hadde to døtre (Elisabeth og Marianne) som var litt yngre enn meg.
For å si det sånn).
En av døtrene til Thorstensen.
(Enten Elisabeth eller Marianne).
Hu stod liksom og venta på meg.
En gang som jeg skulle gå ned til min far og Haldis.
Og så sa hu, at hu ville ha det sånn, at vi skulle være sammen.
(Noe sånt).
Men det var så mange jenter, i ‘miljøet’ rundt Haldis.
(Det var hennes datter Christell og hennes venninne Nina Monsen.
Og deres klasse-venninne Annika Horten.
Og Gry Stenberg (som var datter av min fars kamerat Roger Stenberg).
Og like ved der jeg bodde (i Leirfaret) så bodde det ei pen jente (som ble sammen med min kamerat Christan Grønli, sommeren 1982) som het Aina Svendsen.
Og min yngre fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters, hadde introdusert meg for ei jente (litt lenger opp i Havnehagen) som het Anne Uglum.
Osv., osv.).
Så jeg våkna ikke helt av hu dattera til Thorstensen.
(Må jeg innrømme).
Jeg bare lurte på hva det skulle bety.
For jeg hadde vel aldri prata med henne tidligere.
For å si det sånn).
Så sliter jeg litt.
(Må jeg innrømme).
Men jeg har ikke gitt meg helt.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Gründeren (Øyvind Vadseth) hadde en Boeing-flysimulator, i kjelleren (på Bryggeåsen, på Berger) i mange år:
PS 3.
Datec hadde flere bein å stå på.
Og en av deres første forretningsideer, var at det skulle bli så populært, med Aquarius hjemme-datamaskiner.
Men det ble det ikke.
Det fantes få kule spill til datamaskin-typen.
(Var det vel).
Og halvparten av gutta (mer eller mindre) på Berger, hadde upopulære ‘viskelær-tastatur-datamaskiner’ (kjøpt på Datec sitt utsalg i Fossekleiva, i en av Jebsen-slekten sine tidligere tekstilfabrikker).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra boken ‘Svelvik 1945-1995’):
Og den fikk jeg vel allerede før jeg begynte på ungdomsskolen (noe som var høsten 1983).
Noe sånt).
Men min kamerat Kjetil Holshagen hadde Commodore 64.
Og Vic 20 var ikke like bra.
Men Kjetil Holshagen var vokst opp i Drammen.
(På midten av 80-tallet.
Mens vi gikk på Svelvik ungdomsskole).
Og da kjøpte jeg meg etterhvert en Sharp-datamaskin, på Spaceworld, i Risto-senteret.
(De datamaskinene var ikke så populære.
Så de kosta under 1.000 kroner.
Sånn som jeg husker det.
Og jeg pleide noen ganger å ta vare på litt av lommepengene/matpengene mine (som jeg fikk, siden at min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine).
Så det hadde jeg råd til å betale, av egen lomme.
Sånn som jeg husker det.
Eller om dette kan ha vært noen av konfirmasjons-pengene mine.
Hm).
Og så prakket Kjetil Holshagen på meg, en Commodore 128 (som var ‘bøff) og som hans storebror Bjørn Arild solgte meg (en gang jeg tok bussen inn til Drammen).
Det kan kanskje ha vært i 1985.
(Noe sånt).
Og så ble Amiga 500 osv. (produsert av Commodore) populært.
Det var en bra/utmerket spille-maskin (på den tida).
(Må man vel si).
Men jeg var mest opptatt av å lage data-programmer.
Jeg syntes det var litt artig å spille.
Men jeg var kanskje litt mer voksen, enn Kjetil Holshagen og vår kamerat Øystein ‘Seoul’ Andersen.
(Jeg fikk mitt første TV-spill (og video-spiller).
Ikke lenge etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Så jeg hadde kanskje spilt litt fra meg.
Selv om dette var snakk om et litt ‘primitivt’ TV-spill.
For å si det sånn).
Og det var jo ikke sånn, at jeg ble konfirmert, hvert år, liksom.
Kjetil Holshagen maste fælt, om at jeg skulle kjøpe Commodore 128, husker jeg.
Men jeg hadde da ikke råd til Amiga.
Eller, jeg bestemte meg ihvertfall for, å heller kjøpe stereo-anlegg.
Så jeg solgte Commodore 128-maskinen (med printer og masse spill, inkludert noen jeg hadde laget selv) gjennom en annonse i DT/BB.
(For jeg hadde også en Casiowriter skrivemaskin.
For man måtte ha skrivemaskin, for å gå på handel og kontor (på den tida).
Men datamaskin trengte man ikke å ha hjemme.
Selv om Sande videregående hadde en datasal med Tiki-maskiner.
For å si det sånn).
Men Øystein og Glenn, de var en del nede, på Datec (i Fossekleiva) rundt 1987 (kan det vel kanskje ha vært).
For å ‘sikle’ på Amiga-datamaskiner.
(Husker jeg).
Men jeg så mer fremover, og tenkte at spill var litt ‘nerdete’ og ville heller være en ‘jappe-type’ (som hadde bra stereo-anlegg, og som var med på russe-skøy osv., og student-fester/uteliv osv. (i Oslo) når den tid kom).
Og jeg hadde vært med på Svevik Sparebank sin dataklubb.
(Som de startet med rundt 1983.
Og der var enten Vadseth eller Thorstensen med i styret.
(Husker jeg.
For jeg (og også min klassekamerat Espen Melheim blant annet) var med på ‘oppstart-møtet’, hvor fru Røkaas (som sammen med sin ektemann Thor kjøpte Toppen 4, hvor jeg bodde da jeg var 2-3 år gammel) begynte nesten å grine, siden at hu ikke vant avstemningen, om å få være med i styret, som de ansattes representant)).
Og da var det noen som spurte (på møtet) om dette ville medføre, at maskinparken (til Dataklubben) ville bestå mye av Aquarius-datamaskiner.
Og det ble det ikke svart klart på.
Men da Dataklubben åpnet (på Svelvik ungdomsskole) en gang i 1983 (var det vel muligens).
Så var cirka halvparten av datamaskinene av merket Aquarius (fra Datec).
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg ble nesten kidnappet (av noen som minnet om min fars tidligere kamerat Atle og hans Oslo-samboerske) en gang jeg haiket hjem fra dataklubben (husker jeg).
Så det var muligens derfor, at jeg ikke dro så mange ganger på Dataklubben.
(Noe sånt.
Og på ungdomsskolen, så hadde vi også EDB, som valgfag (muligens i en annen datasal) husker jeg).
Men jeg huska, at en del syntes, at Aquarius ikke var så bra/kule datamaskiner.
Så jeg gadd ikke å bli med Øystein og Kjetil, ned på Datec, for å se på Amiga-maskiner.
(Husker jeg).
Det er mulig at de visste, at jeg ikke hadde råd til (eller lyst til) å kjøpe Amiga.
Så det er mulig at de ikke ville at jeg skulle være med heller.
(Noe sånt).
Så jeg var faktisk aldri innom den Datec-butikken (på Berger) sånn som jeg husker det.
(Selv om jeg var på Fossekleiva Brukssenter, et par ganger.
En gang før de åpna (da min far fikk Jebsen til å vise oss rundt der, på en slags visning, av en eller annen grunn).
Og en gang som Berger IL (hvor jeg spilte fotball) dro oss med, for å høre han Jebsen (var det vel) prate om gamle dager (når de hadde hoppbakke osv.) på Berger).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her er mer om dette (fra Fremtiden 15. mars 2016):
Enda mer om dette:
PS 3.
Jeg var gjest i dette huset, en håndfull ganger, rundt midten av 80-tallet.
(De hadde blant annet noe kitsch der (en Venezia-gondol (i plast) eller noe lignende) fra deres lange Italia-ferie (som muligens var fra juni/juli til september/oktober eller noe, i 1982).
Noe sånt).
Og jeg husker at jeg stod bak de bilene der en gang.
Og så sa Ulf sin mor, til Ulf, at han måtte spise, ellers skrumpa magesekken hans inn.
Men Ulf og jeg var ikke så glade i mat.
(På den tida).
Vi var mest glade i potetgull og godteri.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var vel sånn, at jeg (fra da jeg bodde hos min mor i Larvik osv.) var vant til å gå, i X antall timer/dager, uten mat.
Og når Ulf da besøkte meg (i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine).
Så var jeg ganske kresen muligens, og maten jeg kjøpte inn for helgen (jeg pleide å få en hundrings av min farmor) ble kanskje spist opp på lørdagen.
Og så spiste jeg kanskje ikke, før det ble mørkt.
(Da pleide jeg å snike meg ned til der min far bodde (hos Haldis Humblen).
Og finne noe iskrem (eller noe lignende) i garasjen (hvor Haldis hadde noen av sine mange frysere).
Husker jeg).
Og hvis Ulf da hang hos meg.
(Han ville en periode være som meg (da mente han vel muligens at han ikke ville være ungdomskriminell).
Noe sånt).
Så fikk nok ikke han i seg så mye mat han heller.
Det lå kanskje en halv gulost i kjøleskapet.
Men brødet var kanskje noen dager gammelt, og ikke så fristende.
(Jeg/vi forbant kanskje disse gulost-brødskivene med skolen/matpakka.
Og så skydde vi de kanskje litt, i helgene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Som jeg har blogget om tidligere.
Og det huset var muligens litt katta i sekken.
For jeg har nokså nylig funnet ut, at det huset, hadde vært eiet, av noen kjente nazister (fyrvokter Edvardsen & Co.) under krigen, osv.
Og jeg vet ikke om det var fordi at min mor og hennes foreldre liksom skulle ape disse nazistene.
Men en sankthansaften.
(Det kan kanskje ha vært sankthansaften 1978.
Eller sankthansaften 1977).
Så måtte min lillesøster Pia og jeg (som hadde feiret sankthans der, et par år tidligere, da vi våket, halve natta (til det ble lyst igjen) ute i skjærgården, etter at min morfar (og min mor) hadde rodd oss ut til en øy).
Vi måtte legge oss, i sju/åtte-tida, om kvelden.
I et kammers (i Blombakken 9) som vendte ut mot gata.
Og i dette litt gamle skipperhuset (som var bygget sammen med et bryggerhus).
Så var det nokså lytt.
(Vinduet stod kanskje åpent).
Så vi lå da (hele kvelden) og hørte på at barne-familier osv., gikk fra campingplassen (Oddane Sand) og ned til havna (hvor de kanskje så på sankthans-bålet, eller noe lignende).
Og det var jo litt som tortur, å ligge der, i flere timer, uten å få sove.
Hadde det morsomt/hyggelig.
For å si det sånn).
Og jeg tenkte at jeg skulle trøste Pia litt.
Og så fortalte jeg om hvordan det ville bli, å besøke min far og de igjen (eller om det var å flytte dit).
Og da hauset jeg kanskje opp det stedet (Sand/Berger) litt.
Og jeg skrøyt av at vi kom til å få masse brus og godteri (som vanlig, må man vel si) hos min far og de.
Og at vi fikk lov til å være oppe lenge, osv.
Så da min mor fikk en ‘attpåklatt-unge’ (min yngre halvbror Axel) noen måneder/år seinere.
Så var det sånn, at min mor, plutselig sa (i forbindelse med at vi fikk ei litt lite likandes hushjelp, fra kommunen) at: ‘Du får bo hos din far, hvis du ikke er snill’.
(Noe sånt).
Og det hadde jeg jo drømt om.
(Kanskje ikke akkurat på den tida.
Men ihverfall på den nevnte sankthansaftenen.
Og det var også sånn (rundt midten av 70-tallet) at jeg flere ganger, hadde låst meg inn på do (hos min fars foreldre).
Når min mor og stefar skulle hente meg.
Husker jeg).
Så det å flytte til min far, var jeg helt klar for.
Så jeg begynte da å smelle med dørene osv. (i Jegersborggate i Larvik, hvor min mor da bodde).
Og da fikk jeg lov (etter noen uker) å flytte til min far.
Og da syntes vel de i min fars slekt, at dette var gjevt, i begynnelsen.
(For jeg var jo gromgutten i slekta, osv.
For å si det sånn).
Men det ble kanskje ikke akkurat som jeg hadde tenkt.
Jeg måtte jo bo aleine etterhvert.
Og det med godteri og brus og sånn.
Det ble kanskje ikke nøyaktig som jeg hadde spådd (den nevnte sommerkvelden i Nevlunghavn).
Men jeg overdrev da kanskje litt, for å trøste min lillesøster.
Og så gikk det kanskje ikke helt troll i ord, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om Ulf og dem sin mystiske sommerferie (fra ‘Min Bok’):
PS 7.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Ulf og dem, egentlig var på Frøya, sommeren/høsten 1982.
Og så har de sagt (til rektor Borgen, på Berger skole) at de var i Italia.
(For de tenkte kanskje, at skolens folk, da ville si, at det var greit, å ta lenger ferie.
Noe sånt).
Selv om det ikke forklarer den nevnte gondol-pynten dems.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Den som ‘kringkastet’, at Ulf og dem var i Italia.
(På skolen).
Det var muligens min klassekamerat Ronald Lund.
Hm.
Eller om det kan ha vært Frode Vidar Holm.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall noen i klassen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om denne brannen:
PS 10.
Nå var det forresten en brann, i Sandsveien (et par steinkast unna) for X antall måneder siden.
Og der døde det fire mennesker (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe som er kjent fra media osv.).
Så det blir kanskje feil å fokusere for mye på den siste brannen.
(Selv om dette var midt på Nedre, på Bergeråsen, med nabo-hus på alle kanter (i Havnehagen).
Og Nedre/Bergeråsen/Havnehagen har jeg jo blogga mye om, i årenes løp.
For å si det sånn.
Da jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Så hang jeg en del i Havnehagen, siden at jeg kun kjente min yngre fetter Tommy, på Bergeråsen.
Og han pleide å henge en del i Havnehagen (han var i samme gjeng som Jørn Winters osv.).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
De som jeg har blogga om, som bodde like dette ‘brann-huset’.
Det var Petter og Christian Grønli, som bodde i Havnehagen 4 (hvor det døde litt mange (Thor Furuheim og Tove Grønli) på mistenkelig vis (må man vel si) på begynnelsen av 80-tallet).
Og Anne Uglum og dem.
Og Jørn Winters og dem.
Og Scott Johansen (som nå er kjent som internett-kriger) og dem.
(For å si det sånn).
Og også Leif Arne Pedersen (som min søster Pia var begeistret for) vokste opp, over gaten (mer eller mindre) for det huset som brant nå.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda et bilde av Jan, (med sin hippie-sveis, må man vel kalle det):
PS.
Da min far ble sammen med Jan sin mor Haldis Humblen, våren 1980.
Så hadde disse bare en katt, som het Susi.
(Muligens oppkalt etter Suzi Quatro.
Noe sånt).
Og den katten hadde visst falt bak kjøleskapet en gang, (som kattunge), og blitt mer eller mindre mannevond.
(For det tok visst mange dager, før de fant den.
Noe sånt).
Men noen hund hadde de ikke.
(Sånn som jeg husker det).
For hennes andre ektemann Oddbjørn Humblen, hadde mer eller mindre revet av henne armen, i en slags sjalusi-krangel.
(Noe sånt).
Og da hadde visst Haldis sine unger Jan, Viggo og Christell, bodd en periode, hos noen venner/slektninger.
Så hva som skjedde med hunden da.
(Dette var visst enten høsten 1977 eller høsten 1978.
Avisene blander litt).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.dt.no/leif-gledet-seg-til-vintermaneder-i-thailand-sa-dode-han/f/5-57-1779248
PS.
Leif Pedersen, (som visst døde i april, ifølge artikkelen overfor).
Det er jo faren til min lillesøster Pia sin utkårede/utvalgte/elskede/favoritt, (eller hva man skal si), Leif Arne Pedersen.
Disse bodde i Havnehagen 11.
Et steinkast, (eller to), unna der min lillesøster Pia og jeg bodde.
Eller, jeg bodde jo i Leirfaret 4B aleine.
Og Pia bodde sammen med min far, min stemor Haldis, min stesøster Christell og stebror Jan, nede i Havnehagen 32.
Og det huset lå kanskje to steinkast unna Havnehagen 11, (hvor Leif Arne bodde).
Men jeg pleide, (på begynnelsen av 80-tallet), å gå ned til der hvor min far og Haldis og de bodde, på dagtid.
For min far begynte å dra meg med ned dit, våren 1980.
Men min onde stemor Haldis likte ikke meg.
Så det var ikke så ofte jeg var hjemme hos de, (selv om det også kunne hende).
Men jeg pleide å henge nede i Havnehagen, (der min fars bil stod parkert), osv.
Og der bodde jo Christell, (som min far mente var på min alder, selv om hu var et par år yngre), blant annet.
Og vi hadde en slags gjeng der.
(En slags Havnehagen/Leirfaret-gjeng.
Kan man kanskje si).
Og de andre som var med.
Det var Gry Stenberg, (som gikk i samme klasse som meg, på den tida).
Og Myrberg-brødrene, (Tom-Ivar, Tore og Ole Petter), fra Nord-Norge.
Og så var Aina Svendsen med og lekte mor far og barn, en gang, (var det vel).
Og det var vel det.
Vi pleide også å sykle litt rundt sammen med Kollen-ungene, (Sissel, Vigdis og Svein Tysnes samt Gry Johansen).
Og så flytta min lillesøster Pia til Haldis og de, våren 1983.
Hu hadde rømt fra min mor i Larvik.
(Eller Tagtvedt.
Hvor min mor bodde, på den tida).
Og så spurte noen, (enten Gry Stenberg eller en av ‘same-guttene’, (Myrberg-brødrene)).
Om hvem min søster likte.
Og da svarte min søster, (som da bare hadde bodd på Bergeråsen i noen få dager/uker): ‘Leif Arne’.
Og Leif Arne var en snushane, (må man vel si).
Han dukka noen ganger opp, oppi gata, og viste fram det stive/uttrykksløse trynet sitt, til oss i ‘Leirfaret/Havnehagen-gjengen’, (mens han glante), da.
(Noe sånt).
Og som oftest, så ville vel da min stesøster Christell klage, (sånn som jeg husker det).
Leif Arne stod vel ikke så høyt i kurs, hos henne, (hvis jeg forstod det riktig).
Og hvordan Pia ble kjent med Leif Arne, (som var et år eller to yngre enn henne).
Det veit jeg ikke.
Men Pia og Christell gikk i samme klasse.
Og de holdt til i et stort felles-klasserom, (på Berger skole), som ble kalt: Landskapet.
Og jeg selv holdt til i et klasserom, i et bygg fra 60-tallet, (nabo-bygget, til det mer moderne 70-talls-bygget).
Og om Pia og Leif Arne ble kjent, for eksempel, i dette nevnte Landskapet, i et friminutt, eller noe lignende.
Det er mulig.
(Kanskje de bytta matpakke, for eksempel.
Hvis Pia lukta at Leif Arne hadde hennes favorittpålegg kaviar, på brødskiva.
(Noe hu vel muligens kunne lukte lang vei.
For å si det sånn).
Og så hadde hu kanskje selv fått Haldis sin kålråbi/gulrot-stappe, (med knakkpølse-fett/sjy), på brødskiva.
Hvem vet.
Og så har kanskje Pia spurt frøken, om hu kunne høre med Leif Arne, (som satt X antall meter unna, i en annen del av Landskapet), om Pia kunne bytte en skive, med han.
Siden at Pia nå bodde hos sin nye adoptivmor Haldis.
Og Haldis hadde ennå ikke funnet ut, hva Pia likte, av pålegg.
For å si det sånn).
Dette har jeg ikke fått snakka med Pia om.
(Må jeg innrømme).
Og hvorfor noen lurte på, hvem min søster Pia likte, (kun noen dager/uker etter at hu flytta til Berger).
Det kan man kanskje lure på.
Men Pia klagde ikke noe, på dette, til meg.
Så hva hu selv syntes, om denne ‘intervjuinga’, (om sitt kjæresteliv).
Det kan man muligens lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Dette koret, ble visst stiftet, i 1989.
(Før det så var vel Haldis i et blandet Berger-kor, (som også hadde Blix som leder/dirigent).
Noe sånt).
Så dette var en del år etter at Haldis ble sammen med min far.
(Min far flyttet ned til henne, i Havnehagen, våren 1980.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.kor.no/om-oss/sør–og-østlandet/NK-Vestfold-og-Telemark/svelvik-vokalis
https://www.nb.no/items/a983b592e368745077f0efadc7ccfb0d?page=0&searchText=”bergeråsen”
PS.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/a983b592e368745077f0efadc7ccfb0d?page=1&searchText=”bergeråsen”
PS 2.
Det var også sånn.
(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok, osv.).
At mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli.
En gang, (rundt 1980), gjorde et poeng av, at Scott, (og dem), hadde vært, i Singapore.
(Singapore er nevnt, i artikkelen overfor.
Så det stemmer nok antagelig).
Og der var det sånn, (fortalte Christian), at det ikke var lov til, å for eksempel, spytte ut tyggegummi-klyser, på fortauet.
(Noe sånt).
Da kunne man få bot.
(Var det vel, at Christian sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg har lest litt, på Wikipedia.
Og Malaysia, (hvor moren til Scott og Paul er fra), har visst islam, som statsreligion.
(Selv om de er sekulære).
Og DT/BB gjør et poeng av, at skinkestek og surkål, spiser de ikke.
Så det er mulig, at moren til Scott og Paul, er muslim.
Hm.
Og spesielt Paul, var litt rabiat, (må man vel si), på 80-tallet.
En gang som jeg tilfeldigvis traff han, ved Ulviksletta.
Så angrep han meg, og sa, at jeg hadde drevet og tent på, noe lyng/busker/skog osv., rundt der.
(På en litt rabiat måte.
Må man vel si).
Og en annen gang.
(Som jeg vel har blogget om tidligere).
Så gikk jeg, bort til min farmor og farfar, (og mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda), på Sand.
(Noe jeg gjorde hver dag etter skolen.
For jeg pleide å spise middag der, (og jobbe litt på min farfars fabrikk Strømm Trevare)).
Og da gikk Paul og Arnfinn Wiker, (heter han vel), også bort til Sand.
(Ungene på Bergeråsen, pleide vel for det meste, å bruke lommepengene sine, på Berger Kafe-en.
Så disse pleide vel ikke å gå samme vei som meg, etter skolen.
Vil jeg si).
Disse skulle på Prima, (den butikken som tidligere het Oddmund Larsen, som jeg blant annet har blogget om, i en av de forrige bloggpostene).
For de skulle søke jobb, muligens.
Noe vel bare Arnfinn fikk.
Han begynte ihvertfall å jobbe der etterhvert, (på Prima/Micro 1000).
(Noe forresten onkel Håkon gjorde et poeng av.
Husker jeg).
Og Arnfinn ble visst seinere butikksjef på ICA Skøyen, (blant annet), i Oslo, (var det vel).
Noe sånt).
Og da bøllet Paul med meg, (muligens på en slags rabiat/muslimsk/’pakkis-aktig’ måte), hele veien, fra Strømm Gamlehjem til butikken på Sand.
Jeg, (som gikk litt raskere enn dem, antagelig fordi at jeg pleide å gå denne litt lange veien, (det var vel et par kilometer fra Berger skole til min farmors hus), hver dagen etter skolen), fikk ikke lov til å gå forbi dem, av Paul.
Paul begynte da å hundse meg.
Og sperret veien for meg.
Og truet meg.
Sånn at jeg måtte gå bak de.
(Selv om jeg hadde mer tempo i kroppen, (enn Arnfinn, som kanskje var litt nervøs, før jobb-intervju))
Og jeg hadde også mye å gjøre, (til vanlig), både på mitt gromguttsted Roksvollshøgda og i Leirfaret, (på Bergeråsen).
Så jeg pleide å gå ganske raskt, (til og fra min farmor og de på Sand), på den tida, da.
For å si det sånn.
Selv om jeg pleide å gå hjem, (til Leirfaret), med ranselen.
Og så chille en halvtime/time.
Før jeg gikk bort til min farmor og de på Sand, (for å spise middag).
Siden at jeg hadde en uvenn, som het Geir Arne Jørgensen.
(Som jeg da unngikk).
For han gikk i klassen min, og var med i ‘Sand-gjengen’, og skulle samme vei som meg, (bort til Sand), etter skolen.
For å si det sånn).
Nå var jo storebrødrene til Annika Horten, (på Toppen), også sånn, at de sperra veien for meg osv., (på første halvdel av 70-tallet).
(Hvis ikke det var Knud Erik Clausen, (som jeg også så i Løkken, sommeren 1996, (og som noen ganger, besøkte meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde i Leirfaret, hvor jeg bodde fra 1981 til 1989)).
Tenker jeg nå.
Hm).
Før jeg begynte på barnehage, (noe jeg gikk på i Larvik, etter at min mor rømte dit, med min yngre søster Pia og meg), osv.
Så det er mulig, at det bare var sånn, som Bergeråsen-gutter var.
(Ulf Havmo mente at jeg måtte bølle, med de guttene som var yngre enn meg, (husker jeg).
Dette gjaldt vel spesielt gutter fra Øvre, (sånn som jeg husker det).
Ulf og jeg bodde på Nedre).
Og min nå avdøde klassekamerat Carl Frederik Fallan advarte mot skumle gutter, (som Christer Sandum, Svein Erik Olsen og Carls storebror Ole Christian Fallan), på Paul sin alder, (det vil si et par år eldre, enn Carl og meg).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli.
(De som måtte flytte til faren sin i Mexico, (da moren døde), og som seinere flytta til Spania).
De besøkte Bergeråsen, sommeren 1982, (husker jeg).
Og da bodde Christian, (som er et år yngre enn meg), hos meg, (i min fars leilighet), i Leirfaret 4B.
Mens Petter, (som er et år eldre enn meg), bodde hos Paul, (som muligens var hans tidligere klassekamerat), og de, (husker jeg).
Og da virka Petter noen ganger litt preget, (den sommerferien), mener jeg å huske.
For Christian, (som var mer funksjonell enn Petter, må man vel kanskje si), dro meg noen ganger med opp, til Paul og de, (og videre opp til Per Furuheim og de), den sommeren.
Og da satt bare Petter på gulvet, som en liten unge, (hjemme hos Scott og Paul og de), mener jeg litt vagt å huske.
Det var ihvertfall noe i den duren.
(For å si det sånn).
Så man må kanskje si, at det var Christian, som liksom var storebroren, (og ikke Petter), den sommeren, (for å si det sånn).
(Siden at det var Christian som dro, for å liksom passe på Petter.
Og ikke omvendt).
Selv om jeg må innrømme, at jeg kun fikk, et lite glimt, av tilværelsen til Petter, (mens han bodde, hos Paul og Scott og de, sommeren 1982).
(Før Christian dro meg med videre opp, til Per Furuheim og de.
Av en eller annen grunn.
Men Petter ble ihvertfall ikke med Christian og meg, opp til Per Furuheim, (som vel var Petter sin tidligere klassekamerat), og de, (hvor det endte med, at Per og jeg hadde, en slags vannkrig, med hageslangen deres, osv.).
(Jeg ble kanskje litt irritert over, at Christian dro meg med ‘overalt’.
Og jeg ble kanskje litt såret, fordi at Christian liksom rømte, fra sin tilværelse, som gjest, hjemme hos meg.
Selv om jeg muligens ikke hadde så mye mat der, osv.
Og ned til Haldis, (hvor min far bodde), dro vi vel ikke.
For Christian hata Haldis, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Haldis og dem, klarte å rote bort, to marsvin, (eller om det var hamstere), som de skulle passe på, for Petter og Christian og dem, (ved to forskjellige anledninger).
Og de små ‘rottene’, het Whiskey og Vodka, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Og Petter var vel heller aldri nede, på besøk, hos Christian og meg, den sommeren.
Selv om Christian og jeg, (og muligens Jørn Winters og de), hadde det kult, og spilte masse fotball, (i hagen min), og hørte på LP-plater, (på min fars stereoanlegg), osv.
(Og vi så vel også på fotball-VM, på TV.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om at VG kalte Scott en nettkriger, (for cirka fem år siden):
https://www.vg.no/spesial/2015/nettkrigerne/?person=scott-johansen
PS 6.
Scott redda forresten livet mitt en gang, (må man vel si).
(Noe jeg har blogga om tidligere).
En gang, påsken eller pinsen 1983, (var det vel muligens).
Så var jeg veldig anspent, fordi at jeg måtte, på ferie, (til Pers Hotell, på Gol), sammen med blant annet min onde stemor Haldis.
(Som jeg har blogget mye om.
Hu stjal/adopterte min far.
Må man vel si).
Og derfor, så gikk jeg en tur, (noen timer før vi skulle kjøre opp til Gol, (i et av min fars amerikanske stasjonsvogn-‘flak’, som han pleide å kjøpe nye, på den tida)).
Og da jeg kom opp, til ved der Per Furuheim og de bor.
Så møtte jeg Stefan og Daniel Berger.
Og siden at jeg var så anspent.
Så begynte jeg, å slåss, mot de.
I/ved snøen.
(Vi hadde votter og luer og tjukke klær på oss.
For å si det sånn).
Og vi bakset så mye, i snøen.
De var yngre enn meg, så selv om de var to mot en, (og muligens av samisk/Finnmark-slekt), så var det lenge, en jevn kamp.
Men siden at jeg bare var en.
Så tok etterhvert mine krefter slutt, (etter X antall minutter/kvarter).
Og akkurat da, (når Stefan og Daniel fikk overtaket), så kom Scott gående forbi.
(Dette var ved telefonkiosken, i Olleveien.
For å si det sånn).
Og Scott løsnet opp denne slåsskampen, (noe vi ikke klarte/ville selv, for ingen ville gi seg liksom).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
