johncons

Stikkord: Heegaard-familien

  • Her kan vi se, at min mormor, Ingeborg Ribsskogs, farfar, Anker Heegaard, (min tippoldefar), var ganske kjent i Danmark, som industriherre. (N)

    Anker Heegaard
    Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

    Anker Heegaard (1815-1893)
    Steffen Peder Anker Heegaard [1](29. juli 1815 i København – 19. december 1893) var en dansk fabrikant, jernstøber, etatsråd og legatstifter.
    Han var søn af isenkræmmer Mathias Anker Heegaard (1776-1837). Moderen var Henrikke Baggine født Hornemann. Den 14. september 1844 ægtede han Louise Christine Feilberg (født den 11. december 1821), datter af justitsråd, kontorchef i Nationalbanken Henning Frederik Feilberg (økonom) og Louise Christine født Brummer.
    Ved faderens død i 1837 overtog Anker Heegaard sammen med sin ældre bror, Christian August Heegaard, isenkræmmerforretningen samt det jernstøberi, som faderen i 1828 havde etableret på demarkationslinjen uden for Københavns søer, hvor Blågårds Plads ligger i dag. Brødrene udvidede virksomheden til også at omfatte messingdekorationer til ovne og andre produkter.
    Anker Heegaard købte i 1847 broderens part og fabrikken skiftede navn fra M.A. Heegaard Sønner til Anker Heegaard jernstøberi.
    1857 købte Anker Heegaard Statens Støberier og Maskinfabrikker i Frederiksværk og blev dermed en af landets største industriherrer. Samme år overtog han et lerbrænderi i Blågårdsgade, der væsentligt tilvirkede saltglaserede rør. I Frederiksværk viste hans driftighed sig ved, at han fik installeret en dampmaskine som supplement til den ustabile vandkraft. Endvidere tog Heegaard initiativ til anlægge en havn i Frederiksværk. Den stod klar til indvielse i 1866 og indtjente sig ved udskibning af virksomhedens produkter til hovedkontoret og lagerbygningen i Havnegade i København.
    På Den nordiske Industri- og Konstudstilling i Kjøbenhavn 1872 kunne Heegaard optræde som stor udstiller. Han udstillede dampmaskiner, industri- og landbrugsmaskiner samt en betydelig række støbte husholdningsgenstande, blandt andet emaljerede gryder. Støberiet var leverandør til bl.a. støbejernsgitteret, som endnu i dag omgiver Ørstedsparken i København. Fabrikken leverede også jernrammer til Hornung & Møllers pianoer og flygler.
    Heegaard var bestyrelsesmedlem i Frihandelsforeningen og var i en årrække formand for Industriforeningen.
    Heegaards sociale og poltiske engagement fik et samlet udtryk, da han 1866-1885 var medlem bestyrelsen i Arbejderforeningen af 1860. Her deltog han i bestræbelserne for at skaffe foreningen en egen bygning, hvad der lykkedes i 1875.
    1868-1885 var han medlem af Københavns Borgerrepræsentation.
    1881 var han en af stifterne af Dansk Sparemærkekasse.
    1883 blev Heegaard udnævnt til etatsråd.
    I 1884 overdrog han hele sit firma, fabrikkerne på Blågård og Frederiksværk, til sønnerne, L.C. Heegaard (født 1845) og svigersønnen H.F.C.M Stephensen (født 1855).
    Hans sociale engagement kom også til udtryk gennem en række legater, der blev stiftet på grundlag af en del af hans formue.
    [redigér]Virke i Industriforeningen

    Heegaard begyndte sin karriere som offentlig person ved at være medindbyder til og bestyrelsesmedlem i den af 1862 stiftede Frihandelsforening. Her var hans kun aktiv i kort tid, ja han stillede sig senere nærmest imod denne forenings program.
    Af større betydning var hans kraftige optræden 1865 da det blev foreslået at afholde en dansk industriudstilling 1866 i København som modtræk til en nordisk udstilling, der var berammet i Stockholm til samme periode. Hans modargumenter vandt gehør i Industriforeningen ved samme generalforsamling, som valgte ham, med et par andre af sagens talsmænd, til medlemmer af foreningens repræsentantskab.
    Stockholms-udstillingen sejrede, men netop derfor blev det nu Industriforeningens sag at gennemføre en nordisk udstilling i København. Det blev gennemført i 1872, hvor Heegaard var blevet foreningens formand året før.
    Under hans formandsskab tog foreningen initiativ til Det tekniske Selskabs Skole, som startede sin virksomhed 1876.
    Hermed betragtede Heegaard sin virksomhed i Industriforeningen for afsluttet, og han fratrådte som formand samme år for at lade andre løse opgaven, at flytte Industriforeningens fra Holmens Kanal til udstillingsbygningen på Vesterbrogade, hvor det siden blev totalt ombygget til Industriens Hus.
    Anker Heegaards Gade i København er opkaldt efter ham.

    http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard

  • Min mormors slekt, i Danmark, er så fin, at jeg kunne sittet oppe hele natta, og funnet fler navn. Min morfar hadde også ganske fin familie, i Norge

    slektstre10

    PS.

    Som man kan se, så var nok tanta mi, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, hun var nok det man kan kalle en ‘urokråke’, i Ribsskog-familien.

    Jeg og søstra mi, var nede hos dem, i Aesch, ved Basel, i Sveits, på besøk, sommeren 1987.

    Og da hadde Ellen en hund kalt Moses, som jeg pleide å gå tur med, langs elven i Aesch.

    Jeg lurer på om den hunden var oppkalt etter Moses Hess, sionismens stamfar?

    Han sa jo det, at hele historien, egentlig bare hadde vært en kamp, mellom jødene, og arierne.

    Og Ellen, har jo blondt hår, men hun var sammen med en med mørkt hår, Reto Savoldelli.

    Som bodde på en slags herregård.

    Hvor jeg og Pia var med en dag.

    Rahel dro i snora, på bussen, for tidlig, så Reto måtte hente oss, ti minutter å kjøre fra der han bodde, med flere norske og engelske koner vel.

    Jeg og Pia, fikk ikke mat.

    På veien tilbake til Ellen, så satt det en transvestitt, foran, med blondt hår, som Pia lot som at hun ikke så.

    Kan det ha vært noe greier, for å mobbe meg, fordi jeg hadde ganske langt lyst hår, har jeg lurt på.

    Hvorfor fikk vi ikke mat?

    Hvorfor fikk vi ikke komme inn i bygget?

    Dette var merksnodig.

    Men men.

    Noe annet rart den sommeren, var at jeg ikke fikk lov å drikke cola der.

    Jeg kjøpte cola og annet, i den lokale matbutikken i Aesch.

    Men det fikk jeg ikke lov til av Ellen, som sa at hun måtte betale, hvis jeg skulle drikke cola.

    Så kunne vi ikke drikke vannet der.

    Jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, ble plassert sånn at vi bodde på loftet der.

    Alle tre, måtte sove på noen madrasser, på loftet.

    Så jeg fikk altså ikke eget rom, selv om jeg var gutt.

    Så det var litt hippie-aktig vel.

    Men men.

    Først fikk vi ‘flatt’ vann, altså vann uten kullsyre.

    I 3-4 dager.

    Det var varmt, vi fikk ca. en stor flaske hver dag.

    Som vi ikke var vant med fra Norge, hvor vi drakk vann fra springen.

    Så byttet Ellen, så vi fikk vann fra flasker som hadde kullsyre i vannet.

    Så det var vel litt rart.

    Men da våkna vi opp da sikkert.

    For det hjelper enn vel å våkne opp.

    Så at hun ville at jeg og søstra mi, og kusina vår, skulle våkne opp, som bodde sammen på loftet.

    Det var vel litt rart?

    Det var sommeren jeg fylte 17.

    Søstra mi, var Madonna-fan, og fylte 16, seinere det året.

    Hun røyka, og jeg syntes at jeg også måtte prøve, for at ikke søstra mi skulle virke mer voksen.

    Søstra mi bodde i Haldis-huset, så jeg kjente ikke søstra mi så bra, egentlig, på den her tida.

    Søstra mi lot også Rahel røyke.

    Rahel, er like gammel som Axel ca.

    Så Rahel var vel da født i 1978.

    Så hun var bare ni år.

    Så søstra mi er ikke helt god.

    Men jeg kunne nesten ikke gå mellom søstra mi og kusina mi, syntes jeg, siden de var jenter.

    Så var de nærmere hverandre.

    Så sånn var det.

    Så jeg tror sånne gamle ‘hippie’-rever, som tante Ellen, de har en god del sånne hippie-triks, under ermet.

    F.eks. så fortalte Ellen, om at hun kjøpte fuglefrø, i Sveits.

    Så kunne man plukke ut et slag frø, og plante disse, så ble det en slags mild marijuana.

    Og dette pleide hun å sende i posten, til venner i Danmark, og skrev ‘urtete’, på pakken, så kom det frem uten problemer.

    Så hvilke andre ‘hippie-triks’, kjente tante Ellen?

    Hund ved navn Moses, ikke lov å kjøpe cola, dyrke marijuana i hagen, og sende det til andre land.

    Hm.

    Nei, her var det nok for mye.

    Så sånn var nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hadde bestemor Ingeborg også franske aner? (In Norwegian)

    På johncons-blogg, så hører vi hele tiden, om at bestemor Ingeborg, var fra den berømte Gjedde-familien, og Nyholm-familien osv., fra Danmark, hvorav Gjedde var en gammel nordisk adelsslekt, som var mye finere, sa bestemor Ingeborg, enn disse tyske Løvenskiold osv., som kom nordover senere, sa bestemor Ingeborg, på telefon ifjor.

    Så sånn var det.

    Men, det er også et faktum, at bestemor Ingeborg, hadde en bror, ved navn Louis.

    Og det høres veldig fransk ut, synes jeg.

    Så, hm, hadde bestemor Ingeborg måske en fransk mor, (eller kanskje farmor), hadde jeg nær sagt.

    Mysteriet fortsetter.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min mor hadde også en slags tante, tror jeg, som ble kalt Meme.

    (Med noen sånne apposstroffer, over e-ene da).

    Hvis ikke det var bestemor Ingeborgs tante da.

    Hm.

    Noe sånt.

    PS 2.

    Og noe rart som skjedde i Ribsskog-familien, sommeren 1980, må det vel ha vært.

    Det var at min mor, Karen Ribsskog, og min tidligere stefar Arne Thomassen.

    De kjørte ned, med min søster, Pia Ribsskog, og bror, Axel Thomassen, for å døpe Axel i Danmark.

    Så Axel, han er dansk-døpt.

    Og jeg hadde flyttet til faren min, ca. 10 mil lengre nord i Vestfold, på Berger, høsten før dette.

    Så jeg var på ferie i Jugoslavia, sammen med Olsen-familien, da Axel ble døpt i Danmark.

    Så jeg var ikke engang invitert, i min brors dåp.

    Men da kan kanskje Pia, som da var 8-9 år vel, ha blitt smittet av noe Illuminati, eller lignende, f.eks. fra ‘tante Meme’ da, i Danmark.

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure ihvertfall.

    PS 3.

    Og jeg selv, er jeg også døpt i Danmark?

    Nei, jeg er døpt i Svelvik kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Altså i den samme kirken, som kronprinsparet, (eller ‘de tyskerne’ som kanskje bestemor Ingeborg ville ha kalt dem, siden Oldenburg-dynastiet originalt er fra Tyskland, og ikke fra Norden, som Gjedde adels-familien, som bestemor Ingeborg var fra, sammen med Nyholm-familien, på morssiden.), hadde generaltprøve på kronprinsbryllupet, i år 2000, eller når det kan ha vært.

    Så etter det, så er vel den kirken kanskje litt nedverdiget, med tanke på alle ‘spilloppene’, som Mette-Marit visstnok har vært med på.

    Hvem vet.

    Men jeg ble ihvertfall døpt der før de ble prøve-gift der da.

    Og min farfar og også min farmor, de hadde begge begravelser, i Svelvik kirke.

    Men jeg tror det var før, at det prøve kronprins-bryllupet ble holdt der.

    Hvis jeg ikke tar mye feil.

    Vi får se.

  • Familier jeg er fra. (In Norwegian)

    På farfar-siden, så er jeg fra en familie fra Holmsbu, i Hurum, som heter Olsen.

    Farfaren min het Øivind, og han hadde en bror som het Otto, husker jeg, og mange andre søsken.

    Øivind pleide nesten alltid å si noe uhøflig ved matbordet, spesielt på julaften.

    Så noe var kanskje galt.

    En av tingene han sa, var at foreldrene hans hadde egentlig tenkt å kalle han Øystein.

    Men de var redde for at han skulle bli mobba, og bli kalt aue-stein.

    Så da døpte dem han Øivind istedet da.

    På farmora mi sin side, så var dem fra Rollag, i Numedalen.

    Dem så vel kanskje ikke så norske ut på den sida der, tror jeg, dem hadde vel mer mørkt hår enn lyst hår vel.

    Men dem hadde veldig norske navn, synes jeg.

    Farmora mi het Ågot, og søsknene hennes hadde navn som Margit, Anne og Nils, og jeg tror også at en kanskje het Ola.

    Både Øivind og Ågot, kom fra store søskenflokker, hvor de var rundt 8-9 søsken kanskje.

    Noe sånt.

    Så foreldra til faren min, de var nok vanlige folk, eller bønder, fra gårder, siden de hadde så mange søsken.

    Mens foreldra til mora mi, de var nok mer snobbete.

    Faren hennes Johannes Ribsskog, han er fra en vanlig norsk slekt i Trøndelag.

    I Flatanger, så ligger gården Ribsskog.

    På samme måte, som at i Rollag, så ligger gården Mogan, hvor farmora mi hadde navnet sitt fra.

    Men foreldra til morfaren min, var lærere, så de var litt høyere i status, enn faren mins besteforeldre, som nok var bønder.

    Så såvidt jeg vet, så hadde Johannes, vel bare to søsken, to brødre.

    Hvis han ikke han hadde noen søstre da, som jeg ikke visste om.

    Og Ribsskog-familien, det er nok en familie som nok er så norsk som dem kan bli, tror jeg.

    Fra Flatanger i Nord-Trøndelag osv.

    Selv om navnet kanskje ikke høres så norsk ut.

    Men det var egentlig Resskog, har jeg lest.

    Og et Ress, det var visst et kort landområdet, som adskilte to sjøområder, som man bar båten over da, istedet for å ro rundt en halvøy.

    Så den gården Ribsskog, den ligger kanskje på en halvøy, eller i nærheten av en halvøy da, i Flatanger, hvor de nok har atlanterhavsklima, med mye nedbør og også et ganske vilt hav, kan jeg tenke meg.

    Så jeg har ikke bare aner fra Østlandet, hvor det er et mer rolig klima, hvor været ikke skifter så raskt, og hvor det er mindre nedbør, og mer barskog osv., så kanskje folk blir litt roligere på Østlandet, enn i Trøndelag, det er mulig.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, så er det en som ikke passer inn i det hele tatt.

    Og det er mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som døde, i forrige uke.

    Hun ble vel født Ingeborg Ankerita Heegaard vel.

    Og var fra København.

    Og var fra veldig fine danske familier, som Gjedde, (som er en adelslekt), Nyholm og også Heegaard da, og sikkert noen jeg har glemt.

    Min morfar var også fra en berømt slekt i Norge, på morssiden, som heter Dørumsgård vel.

    Men også Ribsskog-slekten er kjent, gjennom bl.a. en som het Bernhof Ribsskog, som var en pioner innen pedagogikken, og reformerte det norske skolesystemet etter krigen.

    Men om det var bra eller dårlig, det skal jeg ikke si så mye om.

    Men når man ser hvor mange ‘idioter’ det er i Norge nå, som nekter å gi folk som meg rettighetene sine.

    Så tror jeg kanskje dette med ‘enhetsskolen’, eller hva den het igjen, den skolen han bygde opp, kanskje ikke var en så god ide.

    Men jeg skal ikke si dette sikkert.

    Men men.

    Folk i Norge virker ikke like ‘hjernevaska’ som folk i England enda, i hvertfall, så kanskje denne skolen var en god ide.

    Hvem vet.

    Jeg skal vel ikke skrive så mye mer om det nå.

    Men min mormor er et mysterium, vil jeg si.

    Hvordan kan det ha seg, at hun, som var fra så fine familier, nede i Danmark, flyttet til Norge, og ble en av mine besteforeldre, hadde jeg nær sagt.

    De andre besteforeldrene mine, de kan man se, at kommer fra bondegårder, i Norge, på Holmsbu, på Hurum, i Rollag, i Numedal, og fra Flatanger i Nord-Trøndelag.

    Helt vanlige norske bondefamilier, alle tre, vil jeg si.

    Det er jo nesten bare folk fra bondegårder i Norge, hvis man går tilbake til før industrialiseringen, fordi vi hadde jo ikke noe særlig adel osv., i Norge, og Norge lå jo i mange år under Danmark.

    Og det merker man vel i Norge, at nesten ingen, tror at de er mer verdt enn andre.

    Ihvertfall ikke før på 90-tallet, når vi fikk Ari Behn og Røkke og Gjeldsten og Rimi-Hagen og de her.

    Så Norge er et land, hvor folk har blitt sett på, å være like mye verdt, og alle har en stemme.

    Har dette forandret seg i det siste, samtidig med at Norge har blitt styrtrik, pga. høy pris på olje?

    Jeg vet ikke helt, hvem vet.

    Men min morfar og min mormor var begge interessert i å gå på ski da.

    Så de hadde felles interesser.

    Begge gikk lange skiturer.

    Og bestemor, hun var veldig tøff, på den måten at hun badet i sjøen, ved Nevlunghavn, nesten hele året.

    Altså at hun isbadet omtrent, som om hun var fra Russland nesten.

    Så det var vel litt merkelig.

    Hun vokste også opp et år eller to, i Tyskland, etter at hennes far hadde gjort det dårlig som industriherre, i Fredriksværk, hvor han hadde en fabrikk som het Dansk Jernstøperi, tror jeg.

    Så min søster Pia, sa at bestemor pleide å si ‘doch’, eller noe slikt.

    Så om Pia nok da skulle ha det til at Ingeborg var som om hun var tysk.

    Det er nok mulig.

    Doch istedet for akk, eller men, da.

    Noe sånt.

    Så her ga kanskje Pia oss et hint om bestemors Illuminati-tilknytning?

    Siden Illumianti kom fra Bayern i Tyskland, og har arbeidet seg nordover vel, i sin systematiske og hemmelige krig mot de blonde.

    Nå kontaktet jeg to damer, i 20-30 års alderen, som er i familien min.

    Ei som het Ribsskog, og hun kunne man se at hadde lyst hår.

    Og ei som het Mogan (Olsen), og hun kunne man se at hadde mørkt hår.

    I Norge, så tenker vi vel ikke så mye på sånt som hårfarge, men tenker på familieslektskap vel.

    Vi tenker på at den og den er vår tremenning, og blåser i om hår og øyefargen er sånn og sånn.

    Men nedover i Europa og kanskje nedover der ‘jødene’ er fra.

    Der tror jeg de tenker på hårfarge.

    At de mørkhårede, som er sånne kabalister og illuminister, har en krig mot de lyshårede.

    Og da utnytter disse nok dette nordiske familiesamholdet.

    Og sender en ‘spion’ inn i en familie da, og begynner å tulle med de lyshårede.

    Nå husker jeg kun min mormors hårfarge som grå, med litt mørkt i vel.

    Men kan min mormor, Ingeborg Ribsskog, ha vært en sånn ‘illuminati-spion’ da, som har blitt sendt, for å kontrollere min morfar Johannes Ribsskog, som jeg vel tipper må ha vært ganske norsk, og kanskje ikke så innstilt på å innordne seg sionismen, som man vel må si styrer mye av verden gjennom USA og Nato osv?

    Hvem vet.

    Men jeg lurer ihvertfall.

    Hun er et mysterium, vil jeg ihvertfall si, bestemor Ingeborg, fred være med henne.

    Så får vi se om det er mulig å finne ut mer om dette da, hva det kom av, at bestemor Ingeborg, tok turen nordover til Norge, og endte opp med å bli bl.a. min mormor.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • I contacted the famous Illuminati-whistleblower Leo Zagami, about if he knew if there were any Ribsskog-family activity in the Illuminati.

     

    22
    March 2009

    02:47

     

    PS.

    Her er en link til Leo Zagami, (som jeg mener å ha lest også har bodd i Norge, ganske nylig vel), sin webside:

    http://www.leozagami.com/