PS.
Her er mer om dette:
PS.
Heidi er datter av min fars yngste bror Runar, (som er tannlege, i Follo).
Heidi er cirka fem år yngre, enn meg, (som er 47).
Så hu er 42 år gammel da, (blir det vel).
Men hu har ikke fått barn, (selv om hu har vært gift, (med en Steinar), i mange år), såvidt meg bekjent.
Og hennes storebror Ove, (som vel må være snart 45 år), har heller ikke fått barn.
(Såvidt meg bekjent).
Selv om faren er tannlege, og har masse eiendom, både ‘her og der’.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/09/fler-mobilbilder_17.html
PS.
Jeg ble ikke invitert, til dette bryllupet.
Men min søster Pia, fortalte meg, (i etterkant, av dette bryllupet, en gang), at hu hadde vært med onkel Runar og dem, ned til Italia, for å være med, i dette bryllupet.
(Hvis ikke det var sånn, at Pia var med, i Heidi sin lillesøster Susanne sitt bryllup.
Og at det bryllupet, også var i Roma.
Hm).
Og min søster Pia fortalte meg også, (muligens en gang, som Pia satt på med meg, mens jeg kjørte, til en begravelse, eller noe sånt), at hu og onkel Runar sine døtre, hadde blitt trakassert, av italiensk politi, (under dette oppholdet), ettersom at politiet i Roma, hadde trodd, at Pia og dem, var gatehorer.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Da jeg dro hjem, fra Oslo, i kveld.
Så var det en buss, som går litt oppi åsen her, (og ikke nede ved fjorden, som Rykkinn-bussen), som jeg tok.
For ‘troll-bussen’, eller hva man skal kalle den, gikk først.
(Den ‘troll/ås-bussen’, den oppdaget jeg forresten, da jeg prøvde å ta toget, fra Blommenholm, (en togstasjon, som jeg kjenner, fra 80-tallet, siden at Magne Winnem dro meg med, på noen fester der, på slutten av 80-tallet, hos noen Rimi Asker-damer, som var hans kollegaer.
Men Blommenholm stasjon, er stengt, (og har vært stengt, i et par år vel), grunnet noe slags ombygging).
Men det jeg egentlig skulle skrive om, var at, da jeg gikk på, den ‘troll-bussen’.
(Nummer 121 Sandvika, var det vel).
Så sa han buss-sjåføren, (en sliten pakistaner), at: ‘Hei, min venn’.
Men det er vel ikke vestlig, tenkte jeg.
Dette er Al Quaida-bussen, tenkte jeg da.
For hva mener en pakistaner, når han kaller deg venn?
Mener han ‘mate’, (som de sier, i England).
Eller mener han kjæreste, altså at han er homo?
Nei, her har multikulturen gått for langt, synes jeg.
Når jeg ikke skjønner noe, når jeg går på bussen, (i mitt hjemland).
Jeg har ei kusine, (Heidi Sundby f. Olsen), som var opptatt av sånt, på midten/slutten av 90-tallet.
Hu spurte meg, om jeg hadde noen venninner, (altså kvinnelige venner).
Da var jeg homo, sa Heidi til meg, siden at jeg svarte ‘ja’, på det.
Så her kan man lure, mener jeg.
Det er jo ikke sånn, at Norge er et komformt samfunn, heller.
Det finnes hippie-bryllup, som er uformelle.
Når en ‘pakkis’ kaller deg venn, har han ‘hippie-bryllup’, da?
Dette kan man lure på, mener jeg.
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/OveDean
PS.
Det her er lillesøstera hans Heidi, (som er gift, med en drosjesjåfør, i Moss):
PS.
Men jeg mener det, at den grusveien der, at den pleide å være på ‘vår’ side av gjerdet.
Men men.
Så det er mulig det har skjedd noe rart der, siden 70-åra.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også i den grusveien, (mener jeg), at vi ble kidnappa.
Søstera mi, Pia, og jeg.
Da vi var sånn 5-6 år gamle vel.
Mora vår slapp oss ut for å leke.
Og når vi kom rundt hjørnet, av huset.
Så storma onkel Runar mot meg, og grep fatt i meg, og satt meg inn i baksete på bilen sin.
En orange Mercedes vel.
Og faren min gjorde det samme med søstera mi.
Bak i bilen, så satt kusina vår Heidi, som nettopp hadde begynt å prate.
Og hu er vel født i 1975, så hu var vel et eller to år da.
Hu kalte Solo for ‘saft’, husker jeg.
Men hvorfor dem gjorde det her, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Jeg flytta jo fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979, da jeg var ni år gammel.
Og det var farfaren min, Øivind Olsen, som fortalte meg det, at onkel Martin, (min mors bror), hadde kjørt ut her, på MC, og drept han som satt bakpå, noen år tidligere da.
(Og Øivind fortalte også, at etter at den ulykken med onkel Martin og han som satt bakpå skjedde, så måtte de bygge om på veien, ved Berger-kafeen der da).
For jeg gikk bort til ‘Ågot-huset’, hver dag etter skolen, for å spise middag.
For faren min var ungkar, men jobba på snekkerverkstedet til faren sin, Øivind, på Sand, som er kanskje en eller to kilometer fra dette stedet her, i motsatt retning, som bildet er tatt.
Trehuset på bildet, er den tidligere Berger-kafeen.
Berger-kafeen, var det eneste stedet, hvor man kunne kjøpe godteri, på Berger, på søndager.
(På 80-tallet).
En gang, en sommerferie, eller noe, så var onkel Runar og dem, i Ågot-huset, på besøk, fra Follo.
Og da, så ble det til, at jeg og fetteren min Ove, (som var et par år yngre enn meg), og hans to yngre søstre, Heidi og Susanne, skulle gå til Berger-kafeen, og kjøpe godteri.
En gåtur på kanskje 20 minutter, fra Ågot-huset.
Dette var vel på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var vel 11-12 år gammel.
Og Ove kanskje 9-10 år.
Noe sånt.
Og da vi kom til stupet der.
Så begynte Ove å gå på _utsida_ av autovernet, mens han holdt seg fast i toppen av gjerdet der da.
Skikkelig galning, med andre ord.
Jeg vet ikke om dette var for å prøve å få meg til å gjøre det samme?
Og så dytte meg ut?
Jeg har ihvertfall lurt på det, et par ganger, i ettertid.
Normalt, kan man ihvertfall ikke kalle det ‘stuntet’, som Ove gjorde.
Mens jeg og søstrene hans, gikk på den ‘normale’ sida av autovernet.
Men men.
Så min to år yngre fetter Ove, fra Vestby og Son, han er nok en galning, dessverre, må man vel kanskje si.
Man kan vel ihverfall ikke si at han er normal.
Som tar en sånn risiko.
Hvis han hadde mista taket så hadde han nok daua, for det er langt ned, og den elva/fossen, er full av spise steiner, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Seinere på 80-tallet, så var det en rettsak, i Larvik Tingrett, hvor det ble bestemt det, at også søstera mi, Pia, skulle bo hos faren min på Berger.
(Selv om han egentlig bodde hos Haldis, hvor søstera mi Pia også ble boende).
Etter at hu hadde rømt hjemmefra, fra et hus i Hestehavna på Tagtvedt, hvor mora mi flytta til, etterhvert, (etter at dem solgte huset i Jegersborggate).
Axel ble også tatt fra mora vår, og ble flytta til sin far, Arne Thomassen, som da ble sammen med Mette Holter, (pga. at Axel skulle ha en mor, virka det som for meg, fra det Mette Holter fortalte, på 90-tallet. At hu bare ble huka tak i da, og satt i en mors-rolle, for Axel. Noe sånt).
På midten av 80-tallet, så var Axel, på besøk hos meg, der jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B.
Han var jo født i 1978, så dette var før han var 10 år vel, og mens han bodde i Parkveien i Oslo, tror jeg, hos Mette Holter.
Da gikk vi til Berger-kafeen, en dag, en sommerferie, i 1986 eller 1987 kanskje.
Det var jeg og Pia og Axel.
Og da vi kom til Berger-kafeen.
Så begynte Axel, (som hadde kanskje 50 kroner, eller 100 kroner, til å kjøpe godteri for).
Han begynte å tulle med dama bak disken på Berger-kafeen.
Og brukte mye lenger tid enn normalt.
Og tulla og sa sånn, ‘jeg skal ha en av dem’, (og så tok han kanskje en overdrevent lang pause), også sa han noe sånt som, ‘og en av de’, osv.
(Eller kanskje ‘nei, en av de istedet’).
Enda det var vanlige var å si ‘en krone av de’, osv.
Men Axel bare gjorde seg dum, (virka det som for meg), og gjorde narr liksom.
Og lot de andre kundene vente, osv.
Han treiga seg.
Og brydde seg egentlig ikke om godteriet.
Men syntes det var morsomt, å tulle med kiosk-dama, og liksom overdrive det, at man kunne velge godteri selv da.
Han liksom var ‘vrang’ da, med vilje, kan man si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Bak de løvtrærna der, i Larvik, så lå Larvik Tingrett, mener jeg.
(Ihvertfall på 80-tallet vel).
Hvor min søster, Pia Ribsskog, ble dømt til å bo hos min far, på Berger.
Og vår mor, Karen, mista foreldreretten for Pia da.
I 1983, mener jeg at det her var.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette: