Stikkord: Heimevernet

http://www.dagbladet.no/2010/04/26/nyheter/innenriks/medvedev/statsbesok/11456459/

PS.

Jeg husker en ting fra førstegangstjenesten.

Vi var på øvelse, oppe i Trøndelag.

Og da, så lå vårt lag, (eller fire stykker på vårt lag vel. Jeg var vel reserve på den her tida, tror jeg).

Vi var i Trøndelag, og vi skulle bare ligge som en lyttepost, under et fjell.

Og lytte på samband.

Uten at jeg helt skjønte poenget.

Men da var det sånn, at en av sersjantene, (som var jeger-befal muligens, vi hadde ikke troppsbefal som kommanderet oss, men var under to jeger-befal da).

Og han ene hadde et russisk navn, og var fra Sandefjord vel.

Noe sånt.

Og han virka det som, at visste det, at jeg hadde godt syn og hørsel.

Så han dro bare med meg, oppå fjellet, for å prøve å overraske rep-soldatene.

Så leika han seg plutselig dum.

Og sa at han var ikke noe flink til å høre hvor lyder kom fra.

Så ville han at jeg skulle si, hvor rep-soldat patruljen var.

Og det klarte jeg bra.

Jeg husker at legen der, (på Terningmoen), testa hørselen min veldig nøye.

Men men.

Men da gjorde han jeger-sersjanten, som Drillo.

Han brukte meg i den jobben, som ‘patrulje-lytter’, på fjellet i Trøndelag.

Siden han visste at jeg hørte bra, virka det som for meg.

Så han var som Drillo, han utnytta spisskompetansen min.

Han visste hva mine ferdigheter var, (virka det som for meg), enda jeg ikke visste hvem han var, før øvelsen begynte.

Og det var også en episode med at jeg skulle fylle på bensin på primusen, men ikke fikk ha lykt, (for fyringsvakta fikk ikke lykt).

Og da lo de to jeger-befala av meg, for jeg helte rødsprit på bakken.

Og så herma de etter meg, og sa ‘våkn opp’.

For jeg sa det da.

Jeg tror dette var med lag 2.

For jeg var først rekrutt, og så på lag 2, og så reserve, og så på lag 2 igjen.

Jeg gikk først ut av lag 2, for Paulsen søkte på min stilling, som geværmann 2, med sånn lege-greier.

(Men jeg hadde nok ikke noe talent for sånn lege-greier, eller san-mann, som det ble kalt, under førstegangstjenesten.

Og de på reserve-laget, de var egentlig lettere å ha med å gjøre, synes jeg, enn lag 2, (med lagfører Bricen og han der fra Vågå, hva heter han da, Schellum, og Sundheim da, (selv om han kunne være jovial, men også sånn at han spredde litt rykter, og Kjetil Frydenlund da, som var nestlagfører, og ikke sa stort vel, med flere).

Da var det mer artige typer, på reservelaget.

Så det var helt greit, å være noen uker på reservelaget.

Det var nok den beste tida jeg hadde under førstegangstjenesten, vil jeg si, de ukene eller par månedene, som jeg var på reservelaget.

Helt til en del folk hadde dratt hjem, og det ikke var flere reserver igjen.

Så måtte jeg og en som het Staff, flytte inn med staben, var det vel.

Med adm.ass. Terje Øverland vel, og 12-7 ener, Løvenskiold, osv.

Men men.

Samme det.

Men jeg lurer på om det med å vite veldig bra, om hva som er enkeltes spisskompetanse, om det er noe som russiske mafiaen, f.eks., er gode på?

Hva vet jeg.

Det vanlige i militæret, var vel at man bare tok med noen folk.

Jeg tror ikke at troppsjef Frøshaug, tenkte sånn, at han er god til det, og han er god til det.

Han tenkte nok bare sånn, at de er to soldater, og ferdig med det.

Hvem vet.

Mens de her jeger-befala, (ihvertfall han russeren), han visste liksom hva de forskjelliges styrker var da.

Virka det som for meg.

Som han hadde funnet ut i noe mafia-møter da sikkert.

Hva vet jeg.

Bare noe jeg kom på nå.

For alt jeg vet, så kan folk på laget mitt også ha vært med på det her greiene.

På lag 2, that is.

De var liksom mest som kommunister, av de lagene vi hadde.

Lag 1, var vel, tja, mye snobbete Oslo-folk.

Det Oslo Øst og Oslo Vest folk mye.

Lag 3, det var ikke så mye Oslo-folk, men mer vanlige folk vel, fra Gardermoen osv.

Og Kanonlaget, det var som en svett gjeng med skole-gutter nesten, så jeg var glad at jeg ikke var på det laget.

Og laglederen dems, (en med mørkt hår, Davidsen vel), han var jeg glad jeg ikke hadde som lagfører.

For han var vel yngre enn meg, og likte tydelig ikke meg, (antagelig fordi jeg var norsk).

Og han hadde også veldig disiplin, synes jeg det virka som.

Alle avlød alt han sa.

Så det var nesten ikke som et norsk lag, vil jeg si, kanonlaget, for de var super-effektive og super-disiplinerte.

Det var som tyskere eller japanere, vil jeg si.

Men men.

Kanonlaget holdt til i en annen brakke enn oss og, sammen med tropp 2, forresten.

(Vi var tropp 1).

Men men.

Men lag 2, var det eneste laget, som ikke hadde kassettspiller.

Så lag 2 var nok kommunistene, i tropp 1, hvis et lag skulle blitt kalt det, tror jeg.

Men men.

Jeg jobba jo på Rimi, så jeg hadde litt penger, under førstegangstjenesten.

Så jeg kjøpte en gammel kassettspiller, av Randen, var det vel.

Eller om jeg lånte den.

Randen, på lag 3.

Men men.

Og da, så begynte Schellum, fra Vågå, å klage.

For han likte ikke å ha musikk på rommet.

Han klagde ikke med en gang, men venta en uke eller to, sånn som jeg husker det.

Og så slutta kassettspilleren til Randen, å virke, var det vel.

Så jeg ga noen sånne varmeposer, fra Top Secret, til Randen, var det vel, som erstatning.

For jeg hadde lånt den kassetspilleren av han.

Selv om den var litt skrøpelig kanskje.

Men men.

Berget, også fra lag 3, kopierte f.eks. Metallicas Black Album, på kassett for meg.

(Men stokka om på sangene).

Så lag 3 var nok de jeg gikk best sammen med.

Jeg kjente ikke de lag 1 folka så bra, de var liksom snobbete.

Og det var også staben, vil jeg si.

Men lag 3 folk, de var kanskje litt mer vanlige.

Men men.

Og lag 2 folk var mer som kommunister kanskje, eller noe.

Og kanonlaget var som en gjeng med skolegutter ledet av en fascist kanskje.

Noe sånt.

Så det var egentlig greit å være på lag 2, for da kunne jeg noen ganger stikke inn til lag 3.

Men men.

Men jeg var egentlig på hils med de fleste i troppen.

Jeg trodde ihvertfall at jeg stort sett gikk greit overens med de fleste.

Untatt Davidsen, og kanskje Vik og, og sikkert mange fler.

Men men.

Mer da.

Jo, så kanskje Schellum ødela kassettspilleren til Randen, tenkte jeg nå.

Han var også sånn, at han fortalte, liksom utenom sammenhengen, om ei dame han hadde hatt sex med, i en helgeperm, var det vel, og som hadde type.

Var det Christell, har jeg tenkt noen ganger.

For han sa sånn, som å gi et kompliment, at ‘ho var fin ho’, til meg, akkurat som at han ga ros til meg, for hu dama, som han hadde pult, i en helg.

Og da han snakka om hu dama, så var det nesten sånn at jeg fikk grøsninger, for det var liksom noe med meg dette, virka det nesten som.

For jeg fortalte at jeg hadde pult et par damer, (og det hadde jeg også).

Det var Nina Monsen, og hu fra Trøndelag, som voldtok/rei meg, Siri Rognli Olsen, og jeg hadde fingra hu Laila Johansen, fra Skøyen, som var ganske fin, og jeg hadde pult med ei som het Raghnild, to-tre netter, som jeg traff på Radio 1 club, og som bodde i bestefarens gamle leilighet, på Stovner.

Så jeg prøvde å markere meg litt der da, når vi prata om sex.

Lagfører Bricen, (bror av Silvanny Bricen), prøvde også å markere seg, og fortalte om at han hadde hatt sex med nabokona, og fått penger for det.

Så det var ikke bare jeg som liksom skulle skryte litt da.

På den tida, så hadde jeg ofte hatt hell med meg, med damer, syntes jeg.

Jeg hadde også hatt litt sex med ei fra NHI, som bodde på Frelsesarmeens hybelhus, for damer.

Som ikke var så pen, men som dreiv med noe sånn tantrisk sex, eller noe, hun runka meg da, for jeg ville ikke pule henne uten kondom.

Og så klarte hu å se, like før jeg fikk orgasme.

Også stoppa hu på akkurat riktig tidspunkt, sånn at jeg ikke kom.

Og så fingra jeg henne da, og fitta hennes lukta ikke vondt, sånn som jeg husker det.

Men jeg var litt full da.

Men men.

Og så runka hu meg igjen da, på samme måte.

Igjen og igjen.

Tilslutt så måtte jeg be henne om å la meg komme.

Og jeg gadd ikke å knulle henne, for vi hadde ikke kondom, og hu var ikke så særlig fin da.

Kari het hu, og var kanskje lesbisk, har jeg tenkt nå i det siste.

Hu hadde piggsveis, sånn som jeg hadde, så hu var nok lesbisk, så hvorfor hu ville ha sex med meg, det veit jeg ikke.

Men men.

Og jeg hadde også en intim affære, på danskebåten en gang, før militæret, med ei jente fra Larvik, på lugaren, da Magne Winnem lå i senga ovenfor.

Og hu også bare runka meg.

Og da ba jeg henne om sex, men hu ville bare ha sex seinere.

Så da syntes jeg det var litt kjedelig.

Men hu hadde familie osv. på båten, (Petter Wessel).

Hu var vel fra Larvik.

Hu var ikke så veldig pen akkurat, men jeg var litt deppa, så jeg sjekka henne opp, selv om hun ikke var noe å skryte av, utseendemessig.

Og da jeg besøkte kameraten min i Larvik, Frode Kølner, sommeren etter, (som kanskje sommeren 1991), så fortalte han det, at han visste at jeg hadde hatt en afære, med hu dama, som ikke var så pen, men var ordentlig da.

Så hu var ihvertfall eldre, enn hu jeg traff første gangen jeg var med Magne Winnem og dem, til Danmark, med Petter Wessel, for hu var bare 15-16 år vel, og jeg var 18.

Men da var jeg jomfru, og vi bare klinte.

Men da jeg og Winnem, dro til Danmark igjen, et par år seinere, da var jeg ikke jomfru, og da ble jeg runka på den båten.

(Hu unge jenta, hu ville jeg bare henge med, fordi at jeg ikke kjente Magne Winnem og dem.

Og jeg var nettopp kommet i puberteten, for jeg fikk ikke hår på tissen, før jeg var 17 år, (antagelig fordi jeg bodde alene, og ble seint utvikla, pga. at jeg spiste lite næringsrik mat, eller noe).

Men jeg hadde ihvertfall hatt sex med Nina Monsen, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, Kari fra NHI, og hu fra Larvik på danskebåten.

Og hu sexy-e Laila, fra Skøyen, som jeg også traff på Radio 1 club.

Så da jeg var i militæret, så hadde jeg ihvertfall hatt sex med 6 damer.

Så jeg syntes jeg kunne kremte litt fram på om sex da.

Men men.

Men da var jeg tynn og pinglete.

Men etter militæret, var jeg kraftigere, men da klarte jeg aldri å sjekke noen damer, omtrent.

Untatt et par-tre ganger på byen, når jeg flytta til sentrum av Oslo, på St. Hanshaugen.

Så hva som skjedde da egentlig, det veit jeg ikke.

Det var som at jeg kunne plukke opp en ny dame, annenhver helg omtrent, da jeg var sånn 18-19 år.

For jeg møtte jo mange damer jeg bare klina med og.

Men etter militæret, så skjedde det aldri noe.

Så jeg lurer på om jeg led litt av det, at befalet hersja så mye med meg, i militæret, sånn at jeg fikk meg en knekk der.

Eller ihvertfall at det virka sånn på damene, at jeg fikk en knekk der?

Jeg var liksom ikke så selvsikker, etter militæret, kanskje.

Eller, jeg skjulte kanskje selvsikkerheten min mer, ubevisst vel, etter militæret.

For Frøshaug og de andre troppsbefalene, i militæret, de mobba meg, vil jeg si.

Den mest sagte setningen, det året, var vel ‘armsving Ribsskog’.

Det sa de alle, hele tida, mens vi dreiv med slutta orden, (som er sånn marsjering osv).

Og alltid var det et eller annet da.

Og jeg skulle liksom ‘tas’ da, av løytnant Frøshaug og fenrik Brødreskift, husker jeg at jeg overhørte at de prata om.

Men jeg hadde mange ONS, ihvertfall før militæret, og hadde vært sammen med pene damer, og rota med pene damer, i Norge og på språkreise, i England osv.

Og jeg hadde jobba i tre år, eller noe vel, før militæret.

Og hadde studert på en av Norges beste høyskoler, i to år, NHI.

Og hadde etablert meg i Oslo, selv om jeg var fra Berger i Vestfold.

Og vært mye på ferier i England, og andre steder.

Så jeg hadde liksom hatt et liv, før militæret.

Men etter miltæret, så stoppa liksom ting opp.

Og ting har gått mye tråere.

Så noe må ha skjedd, etter militæret, at jeg har blitt angrepet, av noe slags nettverk, vil jeg si.

Enten forsvarets etterettning, eller noe undergunns-mafia, eller noe sånt.

Eller begge deler.

Noe sånt vil jeg tippe på at har skjedd.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Så før så het det at ‘noe er råttent i Danmark’.

Men nå ville nok heller sagt, at noe er råttent i Norge, hvis jeg var Shakespiere.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Og som jeg ikke hadde noe med å gjøre.

Men kanskje begge de, (Schellum og Christell), var i noe underverden, og dette var noe slags ærekodeks-greier?

Hva vet jeg.

Så det er nok mye som foregår mellom himmel og jord, som ikke kommer i aviser osv., er jeg redd for.

Så skjerpings til avisene, kan man kanskje si.

Men de har kanskje ikke kontroll.

Hva vet jeg.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nå lurer jeg på om det kan være han russiske jeger-befalet, fra Sandefjord, som tuller.

For de jeger-befala, de skulle liksom verve oss menige da.

Til en karriære i forsvaret, etter endt førstegangstjeneste.

Mens vi lå i det teltet, under det fjellet.

For det var en konflikt, når jeg og han russeren fant de rep-soldatene.

Så ble det nesten slåsskamp.

For løytnant Frøshaug, sa på bussen til Trøndelag, at vi skulle ta fra rep-soldatene coca-colaen dems, osv.

Og vi tok liksom ’til fange’ da, en patrulje, på 4-5 mann, oppå det fjellet.

Jeg og han jeger-befalet, med det russiske navnet, fra Sandefjord.

Og da gikk jeg gjennom sekkene dems, mens han russeren liksom stod vakt da.

Og da fant jeg noen bokser snus, i den ene sekken.

Men jeg brukte ikke snus selv.

Men jeg huska det Frøshaug hadde sagt, og jeg tenkte at de andre på laget, ville ha blitt glad for snusen.

Så jeg tenkte at jeg skulle rappe den.

Men da ble han som eide snusen, sinna, og holdt på å angripe meg.

Og det var så vidt at jeg fikk roa det ned, ved å spille tøff i trynet, og gi han tilbake snusen.

Plutselig skjønte jeg det, at det var litt dumt det, å stjele snusen til folk, som kanskje var avhengig av det, og måtte være oppå det fjellet, eller i nærheten, i mange uker, borte fra arbeidet og hjemstedet osv.

Så jeg lot han karen få snusen sin tilbake, for vi hadde jo ikke skarpladde våpen.

Det var jo bare en øvelse, skjønte jeg plutselig.

Så jeg syntes det virka smartest, å roe det ned.

Og de trodde at vi var fra befalskolen, de her rep-soldatene.

(Og det fnøys han ‘russeren’ fra Sandefjord av, husker jeg, etter at vi begynte å gå tilbake mot teltet).

Men vi var jo et jeger-befal, og en oppland-regiment/geværkompaniet, vanlig soldat, (eller jeg var vel antagelig reserve da, at det var derfor jeg var på det ‘rare’ laget).

Og da så nok han russeren, hvor sindig og hvor bra sanser jeg hadde osv.

At jeg hadde mange ferdigheter, som han ‘Drillo-russeren’, kunne utnytte da.

For da spurte plutselig de jeger-befala oss, om ikke vi ville være i militæret, også etter førstegangstjenesten.

Men, det hadde jeg ingen interesse av.

Jeg skulle liksom erobre verden jeg, og få en karriære i næringslivet, etter to år på en av Norges beste skoler, ihvertfall da, NHI.

Så ingen av oss viste noen interesse for dette.

Men kanskje disse har fortsatt å tulle med meg etter militæret.

Fordi, de tulla nok, for de lot ikke fyringsvakta, få ha lykt.

Og jeg, var ikke så army-frik, at jeg kjøpte lykt for mine egne penger.

Det skulle liksom være sånn at hvert lag fikk to lykter, før hver øvelse, hvis jeg husker riktig.

Så skulle lykt og vann, ligge ved primusen.

Men ingen av de tingene lå ved primusen, da det var min tur til å ha fyringsvakt.

Og det var tomt for bensin, på primusen, så jeg måtte fylle mer da.

Men jeg hadde tatt på meg støvlene, (selv om jeg ikke hadde knytti dem, for det var så mørkt i teltet).

Så rødspriten, (som ble brukt til å varme opp primusen, sånn at den kunne brenne parafinen rent).

Den rant ut på bakken, (for det var ikke gulv i knappeteltene).

Og det så ikke jeg, at primusen ikke stod rett.

Og da rant rødsprit ut på bakken da.

(Hvis ikke han som hadde vakt før meg, hadde helt rødsprit der, for alle reagerte kjapt i teltet).

De jeger-befala, tok opp to teltplugger, sånn at jeg ble sittende utenfor teltet, og trampe på flammene.

Og noen medsoldater, fortalte meg, at de var klare til å skjære hull i teltduken, for de var redd for at teltet skulle ta fyr.

Og de jeger-befala, var redde for at toppduken, hadde blitt skada.

Det var sot på toppduken, etter rødspriten.

Men jeg ropte ‘våkn opp’ da.

Så folk var våkne.

Og jeg fikk slukka flammene selv.

Men dette var nok et plott, vil jeg si, fra noe slags ‘mafian’, eller noe, som var i militæret.

Hvorfor var det ikke vann ved primusen?

Og hvorfor var det ikke lykt ved primusen?

Begge disse tingene var jeger-befalene sitt ansvar.

Men hvem var øverst av de to?

Det aner jeg ikke.

Så det var et litt dumt lag, vil jeg si.

For jeg skjønte ihvertfall ikke hvem som var ansvarlig i teltet, den natta, som dette skjedde.

Så her ‘bærsja militæret på leggen’, vil jeg si.

Jeg fikk kanskje skylda for det her.

Ingen tok opp dette med meg, i ettertid.

Men jeg ble jo litt sånn sjokka da.

Og skolissene mine brant opp.

Så jeg måtte rappe skoliser fra to liggeunderlag.

For de ble knytt rundt, med skolisser.

Men man trengte strengt tatt ikke mer enn en skolisse, pr. liggeunderlag.

Og vi var jo på øvelse, langt fra depot osv.

Så jeg bare tok en skolisse, fra to liggeunderlag.

Så kunne jeg bruke støvla igjen.

Men, jeg ble jo litt sånn knytt da, eller sjokka, av å nesten ha tent fyr på teltet.

Men jeg tror det kan ha vært noe ‘lurifaks’, fra han som hadde fyringsvakt før meg.

Hvorfor hadde ikke han fylt på parafin?

Det er vel ikke så snilt å bare gi fra seg en nesten tom primus.

Og uten vann og lykt.

Nei, dette lukter ‘mafian’-plott, når jeg tenker tilbake på det.

Har disse jeger-befala nå høye stillinger i forsvaret, og ‘mafian’-tuller med meg derfra.

Var dette linket til min mormor, Ingeborg Ribsskog, og noe danske nettverk kanskje, siden han ene sersjanten var fra Sandefjord, like ved Larvik/Nevlunghavn/Stavern, hvor mormora mi var som i noe slags frimurer-greier, eller noe, vil jeg si.

Hvorfor ville de jeger-befala ha oss til å verve oss?

Var det bestemor Ingeborg, som ville at hennes nettverk, (johanitterordenen?), skulle ha kontroll på meg, pga. dokumentene etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm og Anders Gjedde Nyholm, f.eks?

At bestemor Ingeborg, ville tulle med meg hele livet, pga. noe som stod der?

Hva vet jeg.

Vi får se.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 3.

Og på ferja over Trondheims-fjorden, (eller hva det heter der).

Så spurte jeg han andre jeger-befalet, (ikke han russeren, men en mørkhåra, litt lav vel).

Om han gadd å låne meg noen penger, (siden jeg var blakk, noe jeg sjelden var).

For dem hadde liksom hatt en kameratslig tone, mot oss andre, på det ‘rare’ laget, under den øvelsen.

Men det gadd han ikke, å låne meg noen penger.

Så den kameratslige tonen, fra de jeger-befala, den var nok bare påtatt, vil jeg si.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.