http://www.facebook.com/group.php?gid=43031223733&ref=mf
PS.
Hvis norske myndigheter sjekker IQ-testene mine fra sesjonen, i militæret.
Da vil de finne ut at jeg er veldig smart, og fikk bra resultater på alle IQ-testene.
Jeg tror det var tre forskjellige.
Vi fikk se de kortene, under førstegangstjenesten, på Terningmoen, i forbindelse med noe tester, eller vaksinasjon, eller noe.
Og da husker jeg at Skjellum, på laget jeg var på, lag 2, han klagde over at han hadde dårlig score på IQ-testene.
Men jeg så på mine, og jeg hadde kjempemye bedre resultat enn han, mener jeg, mye bedre resultat.
Så jeg sendte en fleipete spydighet til han da, pga. det.
Og jeg var markant bedre på IQ-testene, enn de andre folka som jeg såvidt så resultatene til og.
Og jeg også god på språk, etter å ha bodd i England noen år, og snapper opp dansk og svensk og tysk og fransk, hvis jeg på ferie og sånn.
Så det er klart at sånn som det er nå.
Når jeg sitter i Liverpool, uten å ha en eneste person i verden jeg kan stole på.
Familie og venner bare kødder med meg, for gud vet hvem.
Da er jeg et lett bytte for dette New World Order-fenomenet, som jeg har lest om.
Som de kaller ‘the Slaughterhouse’.
De bruker det de har bruk for av deg.
De bruker min evne til å ta samtaler til Norden da, betaler meg drit lav lønn, for jeg har ikke noe valg.
Jeg er i England som EØS-borger, og kan være arbeidsledig i tre måneder.
Jeg kan ikke dra tilbake til Norge, for jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ der, og Kripos og myndighetene i Norge bare kødder med rettighetene mine.
Da er jeg et lett bytte for den her New World Order-en.
Men hva skal jeg gjøre da?
Jeg har ikke fem øre, jeg kommer meg ikke vekk fra Liverpool.
Alle i familien min og alle vennene mine er noen folk som ikke har ryggrad og som ikke er oppriktige ovenfor meg.
Så det er egentlig ikke nær familie, eller nære venner.
Jeg har ingen jeg kan stole på.
Da må jeg få rettighetene mine, dvs. advokat og hjelp fra politiet osv.
Hvis ikke kommer sånn suspekte folk til å utnytte meg.
Som skjedde på Bertelsmann/Microsoft, jeg tror de nordiske damene der var horer for Illumianti.
Og jeg ble ansatt for å få de til å føle seg litt hjemme, og bli i jobben lengre, overhørte jeg at noen briter, som ikke jobba på Microsoft-kampanjen, og var i 30-åra, og skikkelige sånne kule, ja hva skal man si, vellykkede.
Som ikke hørte hjemme der, de sa det bak ryggen min.
Så der ble jeg utnyttet av New World Order/Illuminati, for å få de nordiske horene dems til å føle seg hjemme, virker det som for meg.
I den neste jobben, (alle jobbene er på luselønn), så må jeg samle informasjon, om bedrifter i emballasjeindustrien, i hele Norden, over internett og telefon.
Nøkkelpersoner og det hele.
På luselønn.
Jeg måtte ha en jobb, for jeg hadde ikke noe penger, og ingen steder å dra, og ingen jeg kan stole på.
Så det er vel ikke bra for nordisk emballasjeindustri, har jeg tenkt nå, etterhvert.
Var det for å spionere på de, og finne svake punkter, som noe ‘mafian’, kan angripe, og kjøpe opp de og de firmaene og kanskje de og de nøkkelpersonene?
Jeg måtte ringe Island og.
Og de er vel ikke vant med sånt der, for de virka litt sånn gammelsdagse, sånn folk var i Norge før, at dem fortalte alt, uten å tenke seg om ofte, av informasjon.
Mens dansker f.eks., var mer tilbakeholdne med informasjon, på websider osv.
Og den jobben i Berlitz, lære folk å snakke norsk over internett.
Opplæring av agenter?
Hva vet jeg.
Jeg søker vanlige jobber i Tesco, Barclays Bank, og alle mulige slags firmaer.
Jeg har fyllt ut en hel bok, som man skal skrive opp hvilke jobber man søker i, og vise på the Jobcenter hver 14. dag.
Så nå igår, så måtte jeg få ny bok.
Men det er noe som sperrer, sånn at jeg ikke får ny jobb.
Kanskje det er han i det forrige firmaet.
Kanskje det er Anne-Katrine i Rimi?
Hun sier hun ikke husker noe av meg, fra 10 år som min sjef i Rimi, av hvordan jeg gjorde jobben min.
Da kan jo ikke jeg stole på henne.
Jeg må jo ha minst en referanse.
Synes jeg.
Jeg får melde meg som flyktning da, men det er kanskje litt dumt å gjøre nå, etter at jeg har bodd her siden 2005.
Jeg er norsk, og i Norge så får vi jo innprenta, at Norge er det beste landet i verden.
Så å melde seg som flyktning, det var ikke noe jeg har tenkt på.
Det er sånn folk som drar til Norge gjør, ikke folk som drar fra Norge.
Sånn har jeg tenkt.
Og jeg har vært litt i sjokk og, av det her ‘mafian’-greiene, og alt som foregikk på Microsoft-jobben osv.
Jeg lurer på hva som har skjedd med kolleger osv.
Men ingen har fortalt meg noenting, siden 2003, og knapt nok før det året heller, da jeg først overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så har den her New World Order komplett kontroll eller?
Hvis jeg ikke får rettighetene mine, så kommer New World Order til å fiske opp en suspekt jobb til meg igjen.
Hva faen skal jeg gjøre da?
Hvorfor har folk rettigheter da?
Hva skal man med dem, hvis de ikke blir respektert?
Det er helt idiotisk at jeg ikke får rettighetene mine av politiet i Norge og at Fylkesmannen i Oslo og Akershus ikke gir meg advokat osv.
Familie og venner, de har jeg aldri stolt ordentlig på uansett.
De har kødda med meg hele livet.
Jeg var litt sjokk, derfor dro jeg tilbake til Norge, i 2005, og til onkelen min sin dames (nå eksdames) gård, i Kvelde, i Larvik.
Og hun sa at jeg burde bli på gården der, og ikke dra inn til Oslo.
Så vi avtalte at jeg skulle bli der og jobbe osv.
Grethe Ingebrigtsen heter hun.
Og bor nå i Østfold, av en eller annen grunn, så flyttet hun vekk fra onkelen min Martin Ribsskog igjen.
Men men.
I Askim bor vel hun.
Så der kan det være noe galt, for han Martin stoler ikke jeg på, han har kødda med selvangivelsen min osv., i 2006, var det vel, som jeg har skrevet om på bloggen.
Ja, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.
Jeg får høre om det er mulig å registrere meg som flyktning nå da, selv om jeg har bodd i England i over fire år, hvis jeg regner med da jeg dro til Sunderland, i 2004.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hvis det forsøket på å bli venner, fra fetteren min Ove, her om dagen.
Hvis det var reellt.
Så kan han ikke bare be om tilgivelse for de tierne han stjal.
Nei, han må oppdatere meg om alt som har foregått, og forklare hvorfor han stjal tierne, hvorfor han ødela sofaen min, hvorfor han spionerte på meg for faren sin, hvorfor han hoppa over balkongen til naboen min osv.
Alt sånt må han forklare da, av dritt han har gjort, hvis vi liksom skal være som venner, eller fettere, igjen.
Å ‘level’-e med, heter det på engelsk.
Komme på bølgelengde med.
Oppdatere heter det vel.
Det må han gjøre da, hvis han vil bli venner igjen.
Ikke bare fisle om et par mynter, og regne med at alt skal være greit igjen.
Det funker bare ikke, det blir bare piss.
Så sånn er det.
PS 3.
Og hvorfor måtte jeg på sesjon i Drammen.
Det er greit at jeg gikk på Gjerde VGS, i Drammen, og kom inn på en avtale, som lot de ti beste elevene i Vestfold, som søkte, få komme inn på videregående linjer i Buskerud.
Men jeg bodde jo på Bergeråsen, i Vestfold.
Likevel måtte jeg på sesjon i Drammen.
Jeg har jo aldri bodd i Drammen.
Men hadde faren min meldt adresseforrandring til Drammen da?
Han bodde fortsatt på Bergeråsen det året, det husker jeg, for jeg satt noen ganger på med han og Haldis, hjem fra jobben på CC.
Så her var det mye rart.
Bare noe jeg kom på nå.
PS 4.
Kanskje det er militæret som driver å kødder med meg.
For på det kortet, som det stod IQ-en på.
Så stod det også ‘minus på psykisk’, på meg.
Noe sånt.
Og det tror jeg må være fordi, at faren min, han måtte kjøre meg til sesjon.
For det var et sted i Drammen, bort mot Mjøndalen der, og travbanen osv., som jeg ikke var kjent.
Så jeg hadde ikke peiling på hvordan man kom dit, for det var et sted som var for langt å gå fra sentrum, omtrent, og lå langt borti høgget da.
Selv om jeg klarte å komme meg til skoletannlegen, seinere samme året, var det vel, som også lå borti ‘høgget’ der.
Men men.
Men da diskuterte vi, i bilen, var det vel.
For faren min sa alltid at mora mi var sinnsyk.
Og jeg tror også at han sa at morfaren min, Johannes, var sinnsyk.
(Jeg vet ikke hvor sant dette var egentlig, eller moren min ble jo lagt inn og sånn, ettersom jeg har forstått.
Men om det kan ha vært noe mafia som kødda med henne?
Det er jo også en mulighet.
At hun var under mye press, fra noe ‘mafian’.
Hva vet jeg.).
Så da skrev jeg på skjema, at mor og morfar var sinnsyke da, etter råd fra fattern.
Og jeg var litt sur, fordi jeg måtte borti høgget på sesjon.
Så jeg skrev at jeg var allergisk mot ull, for det hadde jeg vært hos en lege i Svelvik, og han sa jeg hadde allergisk hud, for jeg klør av ull da, enda.
Men men.
Og jeg skreiv også, mest fordi jeg ikke likte det her militær-greiene, som medførte at jeg måtte få faren min til å kjøre meg borti høgget, til et sted, i Drammen, en by jeg aldri hadde bodd i, for å gjøre noe dritt med militæret.
Som interesserte meg midt i ryggen, for å si det sånn.
Jeg hadde nok ting å tenke på i livet fra før, for å si det sånn.
Men men.
Men da skrev jeg også allergisk mot fisk.
Det var litt dumt kanskje.
Så kanskje disse folka kødda med meg pga. det her, og sendte meg til infanteriet, enda jeg var veldig tynn.
1.85 høy, og litt over 60 kg. kanskje, etter å ha bodd aleine fra jeg var ni år, og ikke fått i meg ordentlig med mat.
Så det er mulig at det kan ha vært noe køddings som har foregått fra militæret.
Siden dem skreiv minus psykisk på meg.
At dem har brukt meg som noe ‘expendable’, sånn som Rambo i First Blood?
Er det det som har foregått.
Og brukt meg som spion og target-guy og sånn??
Hva søren er det som foregår?
De kaller inn unge folk til førstegangstjeneste, og lager surr i livet dems.
Også klarer dem ikke å behandle dem på en ordentlig måte, når dem er der, ufrivillig ofte.
Nei, her lurer jeg på om det er noe råttenskap gjemt.
Det var også sånn, da jeg var i infanteriet, at jeg søkte en datajobb.
For det var nedgangstider, i 1992, og jeg ønsket å få en ok jobb, etter militæret, for jeg hadde da gått på NHI, i to år, før jeg gikk inn i militæret.
Så jeg hadde 33 vekttall fra datahøyskole.
Så jeg søkte datajobb.
Og jeg fikk en datajobb faktisk.
En tre måneders datajobb.
Men den hadde jeg i en dag.
Så måtte jeg tilbake til infanteriet.
For en annen kar, som ikke kunne være fotsoldat, han fikk jobben min da.
Så her var det nok noe sånn råttenskap, vil jeg tro.
For man kan vel ikke gi folk en datajobb, og så gi den til noen andre?
Det kan man ikke i det vanlige livet ihvertfall.
Så kan man det da i militæret?
Jeg hadde jo ikke gjort noe galt.
Jeg virka kanskje fornøyd, fordi jeg da ville fått noe ut av militæret, som kunne hjulpet meg etter militæret og.
Jeg tviler på at jeg hadde jobbet 12 år på Rimi, etter militæret, hvis jeg ikke hadde blitt sparket, uten grunn, fra den datajobben.
Da hadde jeg nok fått meg en datajobb i det sivile livet også.
Så her var det noe råttenskap.
Så sånn var det.
Heia Nato, får man vel si da, eller hva man kan si.
Jeg er jo i HV, og det er jo i Nato det og.
Det har vært noen rare rep-øvelser i HV, det må jeg si.
Så det er nok ikke fritt for råttenskap der heller.
Så sånn er det.
PS 5.
‘Stridende B’, stod det på det kortet.
Minus på psykisk, er det mulig at det stod også.
Og det hørte jeg også at sersjant Dybvig, tror jeg det var, sa til ‘Kalesj-Bjørn’, troppsjefen, en av de siste dagene i militæret, da vi hadde sånn TNT-øvelse.
De sprengte dynamitt, noen meter fra oss.
Men det var ikke selve poenget.
Neida.
Vi måtte stå på tåspissene, for da fikk vi ikke så mye juling av dynamitten.
Nedi noen grøfter.
Og så begynte dem å spraye tåregass, eller CS-gass, nedi grøftene.
Og da var poenget at da skulle vi ta på gassmaska.
Så skreiv dem opp hvem som gjorde det.
Men jeg skjønte jo det, at dem ikke skulle sprenge dynamitt og spraye tåregass samtidig.
Så jeg bare herma etter de andre, og de løpte opp av grøfta.
For jeg kjeda meg så fælt, av den kommanderinga, i militæret, så ble ganske ofte kalt ‘koma’, for jeg var så sløv der, av det her monotome militærsystemet, at det alltid var en sersjant eller troppsjef eller lagleder, som tenkte for deg.
Så jeg bare skrudde av hjernen, og gikk i koma, ganske ofte der på Terningmoen.
Men men.
Men jeg klarte å kaste en håndgranat riktig, seinere samme dag, så det var vel ikke så ille, selv om jeg var litt skuffet over meg selv, at jeg ikke gjorde det riktig, når det kom tåregass.
Men jeg skjønte jo det at var bare tull.
Men men, samme det.
Så sånn var det.
Men det er mye rart.
