http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mood-hardt-ut-mot-Forsvarets-kapasitet-7808535.html
Stikkord: Heimevernet
-
Jeg var ikke en vanlig HV-soldat, da jeg bodde, i Norge. Men jeg var en innsatsstyrke-soldat, (i Derby sin forløper ‘Støtteområde 2018’), er kanskje riktig, å si
http://www.dagbladet.no/2014/09/01/nyheter/krig_og_konflikter/terrorisme/forsvar/politikk/35060277/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 2.
Enda mer om dette:
http://milforum.net/threads/59665-HV016-legges-ned-og-gjenoppst%C3%A5r/page17
PS 3.
Jeg også nevnte såvidt, en Hummer, på bloggen min, i 2010, i forbindelse med at jeg skrev, om denne HV-avdelingen.
Men jeg var mest opptatt, av butikksjef-jobben min, i Rimi, (på den her tida).
Så jeg huska litt feil, om den bilen, da.
(Må man vel si).
Men jeg husker ihvertfall det, at det var noen, (en av mine medsoldater), som ‘babla’, om en sånn Hummer da, på en av øvelsene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010_09_22_archive.html
-
Mer fra Facebook
Erik Ribsskog Men har du blitt overført til Heimevernet da?
Du ble vel sendt rett til Heimevernet etter sesjon da?
Denne gruppa er vel for folk, (som meg), som har vært et år i infanteriet, under førstegangstjenesten, (jeg var i Geværkompaniet), og så var jeg på rep. i mob-hæren, (i 1994).
Og _så_ ble jeg overført til Heimevernet.
Ikke det at jeg klagde så mye, egentlig.
For hva er forskjellen mellom å være i mob-hæren og Heimevernet?
I mob-hæren så måtte vi på en tre-ukers rep-øvelse, hvert fjerde år, eller noe.
Det syntes jeg, at ble litt lenge.
Men i Heimevernet så var det bare en uke, cirka en gang i året, (og ofte ikke hvert år engang).
Det syntes jeg at var bedre egentlig, for to-tre uker i skauen sammen med diverse ‘barka’ folk, det blir noen ganger litt i meste laget, synes jeg.
(Selv om jeg var et år i Geværkompaniet, (under førstegangstjenesten).
Men det var liksom en engangshendelse.
I motsetning til rep-øvelser).
Men en uke av gangen, det klarer til og med en butikksjef, (som jeg var, da jeg var i HV), uten å bli for apatisk, grunnet at man er under kommando hele tida, og du kjedes og mistrives i kulda og regnet, (og det som er), da.
(Selv om dette er en plikt, som man må prøve å komme seg igjennom da, sånn som jeg ser det).
Noe sånt.
Mvh.
Erik Ribsskog -
Min Bok 5 – Kapittel 225: Mer om flyttinga til Sunderland
Når det gjaldt flyttinga mi, til Sunderland.
Så fant jeg ut det, (ved å søke på nettet), at det gikk an, å leie en lagerbod, hos et firma som het City Self-Storage.
Så jeg dro dit, etter at jeg hadde slutta i jobben min, (som en slags ‘sommer-butikksjef’ da), på Rimi Langhus.
Og jeg fikk leiet meg en bod, (som kosta drøye fire hundre kroner, i måneden, å leie vel), på Majorstua, da.
Butikken til City Self-Storage, den lå like ved Colosseum kino, på Majorstua der.
Og bygget som lagerboden min lå i.
Det lå litt nærmere Frognerparken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leide meg også en varebil, fra Bislett Bilutleie, (husker jeg).
Sånn at jeg fikk kjørt tingene mine, fra St. Hanshaugen og til den lagerboden min, (hos City Self-Storage), på Majorstua, da.
Og dette var mye fordi.
At jeg ikke hadde noe særlig lyst, til å dra oppom Heimevernet, (ved Lutvann), for å levere inn HV-tingene mine der.
Jeg tenkte vel som så, at det var greit å ha en AG3 i Oslo, liksom.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Og Heimevernet, de hadde jo også vært så ‘rare’, da de hadde prøvd å kalle meg inn, til en dags rep-øvelse, midt under eksamensstria.
(Noen måneder tidligere, da).
For de ringte meg jo, på mobilen, om det her.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Selv om de vanligvis pleide å sende brev, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noen andre ting, som var litt problematiske, når det gjaldt flyttinga mi, (husker jeg).
Nextgentel, de ville absolutt at jeg skulle sende bredbånds-modemet mitt, i posten til dem, (i Bergen).
For de mente at det var deres modem, da.
(Noe sånt).
Mens jeg vel hadde forestilt meg det, at det modemet var mitt, (til odel og eie), liksom.
For hva skulle Nextgentel med et brukt modem, liksom?
Nei, det lurer jeg vel fortsatt litt på, (hvis jeg skal være ærlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det antikke sølv-ølkruset, som jeg hadde fått i bursdaggave, av bestemor Ingeborg, en drøy måned, før det her.
Det hadde jeg også litt problemer med å finne ut, hva jeg skulle gjøre med, (husker jeg).
Bestemor Ingeborg hadde vel sagt det.
(I Drøbak, antagelig.
Under denne minnehøytideligheten vi hadde hatt der.
(I forbindelse med at det var fem år siden, at min mor døde).
Noen dager før jeg flytta, til Sunderland).
At hun ville det, at jeg skulle legge det sølv-ølkruset, i en bankboks.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det sa jeg at var greit, da.
Men etterhvert så tenkte jeg det.
At å både leie lagerbod og bankboks.
Det ble kanskje litt vel mye.
Men jeg kjørte med den leiebilen, (fra Bislett Bilutleie), husker jeg.
Og parkerte på Frogner, (et eller annet sted), da.
Og så dro jeg innom en liten butikk, (i Frognerveien vel), som solgte nettopp sånne antikke sølv-ølkrus, (og andre fine ting av sølv da), husker jeg.
(En butikk, som jeg hadde funnet adressen til, ved å søke på nettet, vel.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og mitt sølv-ølkrus, det var finere, enn alle de andre tingene, som de hadde, i den butikken, (syntes jeg).
(Ihvertfall sånn jeg husker det nå).
Og jeg forklarte det, til ei litt eldre dame, som jobba, i den butikken.
At jeg lurte på, hvor mye det sølv-ølkruset mitt var verdt, da.
Og om det var noe vits i leie en bankboks, bare på grunn av det kruset, da.
Og hu dama, hu ba meg vente litt, på at han som eide butikken, (må det vel ha vært), var tilbake der, da.
Og da han dukka opp der, etter noen få minutter.
Så viste jeg han det, at en tagg, på kronen, til løven, på lokket til det kruset, hadde brukket av, da.
Og han litt eldre karen sa at det kruset ikke var verdt så veldig mye, da.
Og at jeg godt kunne oppbevare det, i en lagerbod, (hos City Self-Storage), da.
For hvis det kruset, var verdt 20-30.000, tenkte jeg.
Så var jo ikke det noe mer enn hva en stor og fin TV kosta, (for eksempel), på den her tida, (hvis jeg husker det riktig).
Så da var det vel ikke noe vits i, å leie en bankboks, kun for det sølv-ølkruset, tenkte jeg.
(Og det var han som eide den butikken enig i, da.
Virka det som).
Så jeg bestemte meg for å oppbevare det kruset, sammen med de andre tingene mine, i lagerboden min, hos City Self-Storage, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 213: Mer fra fjerde semester ved HiO IU
Når det gjaldt faget Relasjonsdatabaser.
(Som var et andre semester-fag).
Så bare sendte jeg en e-post, til foreleseren, i dette faget.
Og forklarte det, at jeg hadde hatt dette faget, året før, og også gjort de obligatoriske oppgavene, vel.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Jeg mener ihvertfall å huske at jeg spurte om det var greit, at jeg bare tok eksamen, (og ikke behøvde å gjøre de obligatoriske oppgavene), i dette faget, (våren 2004).
(I en e-post til foreleseren, i faget Relasjonsdatabaser, våren 2004, da).
Og han foreleseren svarte at det var greit, da.
Og jeg hadde jo hatt bra karakter, i dette faget, på NHI, (10-12 år tidligere).
(For der lærte vi om relasjonsdatabaser, i et fag, som het ‘O21 Databaser og Datamodeller’.
Og jeg mener også å huske det, at vi lærte om relasjonsdatabaser, på datalinja, på Gjerdes videregående, (hvor jeg jo gikk russeåret på handel og kontor, nemlig skoleåret 1988/89).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men likevel så fikk jeg bare ‘E’, på eksamenen i Relasjonsdatabaser, (på HiO IU), husker jeg.
Men jeg leste mest til eksamenene i fjerde semester-fagene, da.
Så jeg fikk vel ikke lest noe, før relasjonsdatabaser-eksamenen, tror jeg.
Så jeg tok liksom den eksamenen, på ‘kondisen’, da.
Selv om jeg husker at jeg ble skuffa, da jeg så det, at jeg bare fikk en ‘E’, i det faget.
(Og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rettferdig).
Men jeg tenkte vel som så, at ‘E’ ble ihvertfall regnet som stå-karakter.
(Selv om det var den laveste stå-karakteren).
Så jeg fikk ihvertfall bestått, i dette faget, da.
(Som på resten av eksamene, som jeg tok, dette halvåret).
Så jeg klarte å komme meg under grensen, på et års forsinkelse, i studietid.
(Når man regnet både NHI og HiO IU, til sammen.
Selv om jeg hadde jobbet mye, ved siden av studiene, på begge disse høyskolene).
Så derfor var jeg fornøyd, da jeg fikk vite det, at jeg hadde bestått, på alle de eksamenene, som jeg tok, i fjerde semester.
For ellers så ville jeg vel ikke vært berettiget, til studielån, i femte og sjette semester, da.
(Sånn som jeg forstod reglene, ihvertfall).
Så jeg kom meg gjennom fjerde semester.
Og tok til og med et ekstra fag.
Selv om jeg fikk skada trynet, (noen uker før dette semesteret begynte).
Og selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (også noen uker før dette semester begynte).
(Og selv om jeg jobba, som låseansvarlig, (en dag i uka), på Rimi Langhus, da).
Og jeg var også ganske aktiv, på VG’s debattforum VGD, (under nicket ‘cons’), dette halvåret, (husker jeg).
(Jeg skrev vel mest på fotball-forumet der.
Men jeg var også innom andre forum, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt trynet mitt, så søkte jeg vel på nettet, (må det vel ha vært), og bestilte en time, hos en hudlege, som holdt til i Drammensveien, (hvis det ikke var Bygdøy Alle).
Men han legen, (som visste seg å være nesten en olding), han sa det, at det ikke var noe galt med trynet mitt, da.
For jeg syntes det var flaut å jobbe, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut, da.
Så jeg prøvde å få sykemelding, (mest på grunn av jobben), da.
(Og også for å prøve å finne noe som kunne hjelpe, for at trynet skulle se mer normalt ut, da).
Men det virka ikke som at det var noen mulighet, for at jeg kunne få, en sånn sykmelding, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, (var det vel), så bestilte jeg en time, hos ei russisk hudlege, i enten Bogstadveien eller Hegdehaugsveien.
(Hu som jeg hadde gått til, for å få noe middel mot kviser, noen år før det her.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men jeg fikk ikke sove, natta før jeg skulle på den timen.
Og etter den timen, så var det vel den prøven, i System- og Nettverksadministrasjon, hvor han ‘filmviser-studenten’, dro med Dagga og meg, på en sånn ‘jukse-seanse’, hvor han filmviser-studenten liksom pumpa, ei innvandrer-jente, om innholdet, på den prøven, da.
(Og det møtet mitt med Frode Eika Sandnes, (og hans kamerat fra Sunderland).
Det var vel muligens også den dagen.
Noe sånt).
Og siden jeg ikke fikk sove.
Så tenkte jeg det, at den prøven, ville gå dårlig.
Så jeg sendte hu hudlege-dama en tekstmelding, om at jeg avbestilte den timen, da.
(For jeg var litt lei av hudleger, (og sånn), fra før.
For å si det sånn).
Og så fikk jeg sove noen få timer, før jeg skulle på skolen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 2004.
(Like før jeg dro til Sunderland, vel).
Så hadde jeg søkt mer på nettet.
Og funnet ut at en hudlege, som het Ole Fyrand, gikk for å være veldig flink, da.
Og jeg ringte for å bestille time.
Og de ringte tilbake, og sa at jeg kunne få time, (i Stortingsgata, hvor han holdt til), den samme dagen, da.
Og jeg dro dit.
Og han Ole Fyrand sa også at det ikke var noe galt, med trynet mitt, da.
Og på venteværelset der, så satt det et middelaldrende par, og ventet, samtidig med meg, (husker jeg).
Men de ble vel ikke ropt inn.
Og nå lurer jeg på om det kan ha vært Rimi-Hagen og Mille Marie.
Men jeg er ikke helt sikker.
Men disse kunne ihverfall minne om disse kjendisene, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Heimevernet ringte meg, (husker jeg), like før jeg skulle ha eksamenen mine, ved HiO IU.
De ville at jeg skulle dra på en slags rar rep-øvelse, som bare varte, i en dag, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men det syntes jeg at hørtes ut som en dårlig ide, da.
For dette passet meg dårlig, siden jeg hadde så mange eksamener, (jeg hadde jo til og med en ekstra eksamen), dette semesteret.
(Og dette var midt i eksamesstria, (mer eller mindre ihvertfall), mener jeg å huske).
Så jeg sa at det passa dårlig, da.
Og da slapp jeg å dra på denne merkelige rep-øvelsen, (husker jeg).
(Og jeg var vel også litt flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt.
Så jeg var ganske glad, siden jeg slapp å dra, på noen rep-øvelse, dette året, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 206: Og enda mer fra desember 2003
Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.
Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.
Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.
(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).
Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.
For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.
Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.
(Altså sommeren 2003).
Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så ‘cowboy-aktige’.
Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.
Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.
Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne ‘cowboy-aktige’ folk. heller.
Og noen år før det her.
Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der), i 1999, vel.
Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i ‘bilde-boksen’, til politiet.
Så han politimannen juksa da, (må man vel si).
Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).
Jeg så på de som umodne cowboyer og ‘juksere’ da, (må man vel si).
Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.
Til jeg fikk flyttet, til utlandet.
Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.
Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige ‘cowboyene’, i Oslo-politiet, da.
Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt ‘på høyden’, (for å si det sånn).
Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv ‘Dagga’), han hadde jo sagt til meg det.
(Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).
At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.
(Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).
Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.
Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).
Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.
Og jeg var også i en ‘rar’ HV-avdeling, som het ‘støtteområdet’.
Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.
Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.
Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne ‘umodne cowboyer’, i HV og.
Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).
(Selv om jeg var i HV).
For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).
Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.
Selv om det var sånn.
At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.
Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.
(Noe sånt).
Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.
(I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).
Men jeg leste i en nettavis.
(Var det vel).
At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.
(Var det vel).
Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.
Og at dette ikke var ulovlig, da.
(Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).
Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.
‘I tilfelle rottefelle’, (som de sier).
Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).
Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.
Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.
Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.
Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).
Så jeg åpnet ikke denne ‘krigs-pakken’, (med skudd), da.
Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.
Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.
(Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg tenkte også sånn.
At hva hvis jeg liksom ble ‘tatt’, (av noe ‘mafian’ da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).
(For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.
Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.
Og som hang der hele natta.
Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.
Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).
Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.
For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.
(Nemlig Arcade Action.
Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:
http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).
Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).
Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).
(Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).
(På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).
Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).
Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.
(Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).
Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).
Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).
Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok
Eller, når jeg tenker mer på det.
Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.
(Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).
Mens dette våpenet til Glenn Hesler.
Det ga nye støt, hele tiden, da.
Så det ut som, ihvertfall).
En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.
Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).
For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.
Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.
At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.
Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.
(På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).
Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.
(Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.
Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.
Noe sånt).
Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.
Så den kunne jeg ikke få låne, da.
(Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.
Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
(Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).
Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
