Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>17. oktober 2023 kl. 19:32
Til: jon ole tomren <jonolet@hotmail.no>
Hei,
takk for svar!
Det jeg tenkte på.
Det var at det var fler enn deg som tulla med pantelapper.
Elin Gagnås i kassa, gjorde noe lignende.
Hu kom til kassa mi, med en pantelapp.
Og så kjøpte hu seg noen pastiller (var det vel).
Og så ga hu meg en pastill, og så sa hu, at jeg hadde vært med på det.
Men jeg kunne vel ikke vite, hvor hu fikk pantelappen fra.
Hu kunne jo ha hatt noen tomflasker i bilen (for eksempel) for alt hva jeg visste.
Og hu Anka (eller om hu ble kalt Anki) i ferskvaren.
Hu pleide å hente en røykpakke i kassa mi (når hu hadde spise-pause) og så skulle hu betale seinere.
Men det tror jeg at hu glemte.
Så det tok jeg opp på spiserommet der, at det ikke var lov, å gjøre på den måten.
Og jeg fortalte også til noen, om pantinga di (husker jeg).
Og det var også en i ferskvaren (han som trente og åt cottage cheese i pausene) som muligens tulla litt.
Han kjøpte okselever for ti kroner, på slutten av dagen.
Men det kan muligens ha vært kylling (eller noe lignende) tenker jeg nå.
Og kassaleder Helene Nyholm spurte meg, om hva det var (når han i ferskvaren handla sånn).
Men jeg var litt treig.
Jeg tenkte nok mest på kundeservice, og var litt grønn når det gjaldt sånne sikkerhets-saker.
Det skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle ta opp.
Noe annet jeg tenkte på, var hvem han fargede/engelsk-talende kameraten din var.
Dere fikk meg faktisk til å bytte, fra pigg-sveis, til en slags ‘grunge-aktig’ frisyre.
(Siden at dere manet meg fælt, da.
Må man vel si).
Lurte også litt på hva kolleger som Glenn, Hege, Jon og Hanne het til etternavn.
Og Carmen.
(Hvis du husker det).
Jeg har arbeidssak mot Coop.
Hun kassalederen fra OBS Lillestrøm (ei blondine vel) frøys meg ut der, når jeg var i militæret (og skulle jobbe i lang-permene) husker jeg.
Så lurte også på hva hu het igjen.
(Disponenten het Skjalg Nakkim husker jeg.
Butikksjefen het John Ellingsen.
Og tørrvare-sjef var Claus Kvasnes.
Lurte også på hva hu Lene het, som var sammen med disponent Skjalg Nakkim.
Han ble seinere gift/samboer med ei annen Lene (Lene Christin Larsen) som var Knut Hauge (i kassa) sin eks, fra Rælingen.
Og jeg lurte også på hva Helene i kassa het til etternavn.
Hva Liss (som var kassaleder deltid) het til etternavn.
Og hva Beate het til etternavn.
Og Marit.
Og Kenneth (som fikk sparken).
Og han som ligna på Clark Kent som jeg jobba sammen med i ferskvaren på lørdager (studieåret 1991/92).
Artig å mimre litt om gamle dager.
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken (noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så så jeg plutselig, at Claus kom gående gjennom butikken/frukt-avdelingen, i lag med sin datter (eller noe) som kanskje var to år gammel.
Det var litt merkelig (dette var jo mange år etter at jeg jobba på OBS).
Det var tider.
Jeg var innom Triaden-senteret, og så, rundt 2015 (og jeg bodde også på hotellet der, i noen dager, da jeg flytta tilbake fra England (og Trondheim) i 2018).
Og den Meny-butikken som er der nå, er vel litt mindre (når det gjelder areal) enn det vår butikk var.
Beklager at det blir mye skriving.
Jeg drømmer fortsatt noen ganger at jeg skal på jobb (i kassa) på OBS Triaden.
Så det var litt artig, å jobbe, på et sånt travelt hyper-marked.
Kassaleder Helene hadde også den skikken, at hvis vi hadde mer enn en million, i omsetning, så fikk lov å spise et smågodt, fra smågodt-disken.
Så jeg tenkte at dere på gølvet kanskje hadde en lignende skikk, når det gjaldt pante-lapper.
Selv om den saken uansett er foreldet nå (for å si det sånn).
Igjen takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
tir. 17. okt. 2023 kl. 18:53 skrev jon ole tomren <jonolet@hotmail.no>:
Hei Erik.
Ja det stemmer at jeg jobbet på nok der når du husker meg. Jeg var der når de gikk over til obs. Kan ikke si jeg husket deg eller episoden du snakker om. Men hva tenkte du på?
Mvh
Jon ole
Sendt fra Outlook for Android
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Sent: Tuesday, October 17, 2023 5:25:23 PM
To: jonolet@hotmail.no <jonolet@hotmail.no>
Subject: Matland/OBS Triaden
Hallå Jon Ole,
jeg prøvde å skrive til deg på Facebook, men det funka ikke.
Jeg lurte på om det var du som jobba på Matland/OBS Triaden på begynnelsen av 90-tallet?
Du hadde en asiatisk kamerat, som bare snakka engelsk.
Og så måtte jeg dere, etter jobben, en dag (utafor Triaden-senteret).
Og så sa han kameraten din (som var litt større/kraftigere enn deg) at jeg så ut som at jeg var fra Mars, med min pigg-frisyre.
Kan det stemme?
Og en lørdag, så ville du ikke ta flaskebordet, og så ble det til at jeg stod der, en hel lørdag (selv om jeg vanligvis satt i kassa og jobba i ferskvaren).
Du husker kanskje min tremenning Øystein (som er adoptert fra Korea) som pleide å dukke opp på Matland/OBS, hver dag jeg jobba, for å henge sammen med meg etter at jeg var ferdig på jobben.
Jeg lurer på om Øystein savna å ha en storebror-type, og at det var derfor han var så klengete nesten.
(Noe sånt).
Du pleide noen ganger å ta med pantelapper du hadde skrevet ut selv, i kassa mi.
Men det fikk dere på gølvet kanskje lov til (av Claus).
Så jeg har også sitti et par vakter, inni den kassaleder/kundeservice-bua.
Og det var fordi at Carmen slutta på dagen, (en gang våren 1992 vel), av en eller annen grunn.
Og Helene hadde slutta noen måneder før, (for å begynne å jobbe for sin tidligere sjef Paulsen, som da drev Rema Furuset).
Så jeg kan kanskje kalles Coop/OBS-leder, (i tillegg til Rimi-leder, som jeg var, i ti år, fra 1994 til 2004).
Siden at jeg også ble brukt som pause-avløser, og jeg pleide også å ta oppgjør, (den siste tida, på OBS).
Og noen av kassadamene, de så på meg som en leder etterhvert, (virka det som).
De skulle alltid låne penger av min kasse, hvis de ikke kunne gi igjen, på en tusenlapp.
Og vi hadde ikke noen rutiner, for sånne situasjoner.
(I Rimi så skreiv vi da en lapp.
Som vi la i kassa.
For å si det sånn).
Så et par tusenlapper forsvant, på denne måten, (midt i den mest hektiske perioden, av min studietid, på NHI).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Matland hadde svarte college-gensere, (som uniformer).
Og vi måtte kjøpe olabukser selv.
Men når Matland ble til OBS Triaden, i november/desember 1990.
Så fikk vi nye uniformer, (som man kan se på bildet overfor).
Blå blazere og hvite skjorter, (og vel også blå bukser).
Menna skulle ha slips.
Og Helene klikka, da hu så de sløyfene, som kvinnfolka skulle ha på seg.
Så de/Helene bestilte noen nye sløyfer, (de på bildet), som var mye mindre, enn de første som var bestilt, (og som kanskje fikk kvinnfolka til å se litt ut som noen pakker, som man skulle knyte opp, eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg jobba der heltid, (jeg fikk et seks-måneders vikariat), fra høsten 1990 til våren 1991.
Og så jobba jeg tilnærmet heltid, (jeg jobba mye kvelds/helge-vakter), fram til at jeg skulle ta andre-året på NHI, (førsteåret tok jeg studieåret 1989/90), høsten 1991.
Og så jobba jeg tre dager i uka, (tirsdag og fredag i kassa, (etter NHI-forelesninger), og hele lørdag i ferskvareavdelingen), ved siden av studiene.
Og noen Tone Westbye, kan ikke jeg huske derfra.
Så hvem det egentlig er.
Hm.
Jeg husker ei Tove, (som lærte meg opp i kassa der, høsten 1990).
Og jeg husker kassaleder Annie, (som jobba heltid).
Og kassaleder Liss, (som jobba ved siden av studier vel).
Og vi fikk også en ny kassaleder, fra OBS Lillestrøm etterhvert.
(Og vi fikk også noen røde kjeledresser, som uniformer, da de tok over).
Men det var vel etter at Carmen og Helene slutta.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan ha vært, at Tone Westby, var hu kontordama, som tok over for Klara, (mer eller mindre).
(Klara, (som hadde jobbintervjuet med meg), slutta også, mens jeg jobba der).
Men at Carmen også het Westbye/Westby.
Det høres litt rart ut, (må jeg si).
Hu var jo mørkhudet.
Hu var vel fra Filippinene eller Thailand.
Eller Vietnam, (som mange av de andre der, (blant annet heltids-frukt-folka og plakat-tegnerne)).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg har ikke funnet noe om Carmen på nettet før.
Carmen begynte visst, på Rema Furuset, (som Helene Nyholm og Rolf Løvdahl osv.).
Men jeg så aldri Carmen der.
(Jeg handla litt på Rema Furuset, på den tida, som jeg var ferdig med førstegangstjenesten, (siden at min yngre halvbror Axel, (var det vel), fortalte meg om en snarvei, som gikk mellom Furuset og Ellingsrudåsen).
Nemlig sommeren 1993.
Og da satt ofte Helene i kassa, (og Rolf var på gølvet).
Men Carmen kan jeg ikke huske å ha sett der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Helene, (som var fra Finland, og snakka svensk på jobb).
Hu var sammen med en kar fra Abildsø, (som hu traff mens hu satt i kassa på OBS).
Men Carmen, hu var jo for det første farget, (og fremmedkulturell).
Og for det andre, så hadde Carmen også flere småunger, (som hu noen ganger tok med seg på jobb, når det var varetelling osv.).
(Sånn som jeg husker det).
Så Carmen var enda mer etablert/satt enn Helene.
(For å si det sånn).
Så det var kanskje en av grunnene til, at jeg ble best kjent med Helene, av mine sjefer der, (på OBS).
(Helene inviterte meg blant annet til sitt store 30 års-party, (i et selskapslokale), på Grorud, (i 1991), husker jeg.
Hvor hennes mor, (som muligens kan ha vært tater/sigøyner eller noe lignende), gikk litt berserk på dansegulvet, og viste fram trusa si, til Gud og hvermann.
Sånn som jeg husker det.
Det var vel sånn, at mora til Helene, hele tida dreiv og løfta opp skjørtet sitt foran, mens hu dansa.
Som om hu hadde jobba som sparkepike, på Moulin Rouge, på sine yngre dager.
Noe sånt
Og ‘Dverge-Lene’, (som både jobba og bodde sammen med Knut A. G. Hauge), sa at det var synd på Helene, (siden at mora hennes var så horete, og mer eller mindre ødela festen/bursdagen).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg lurer på om hu Tone Westbye kan ha vært hu veldig naturlige, (som begynte der våren 1991).
(Hu kassadama som hadde seg med han Nille-sønnen, på julebordet, (på Rasta Grendehus), i 1991).
Hm.
Men hu var visst tobarnsmor, på den tida, ifølge ‘Bokhylla’.
Men jeg ble ikke så kjent med hu naturlige.
(Som var venninne med ei annen OBS-kassadame-brunette fra Lindeberg/Trosterud.
Så vi pleide noen ganger å ta samme buss hjem fra jobb, (vi tre).
Og en gang, (på bussen), så inviterte disse to brunettene meg på fest/party, (muligens bare for oss tre), på Lindeberg/Trosterud.
(Seinere samme kveld.
Dette var vel en lørdag).
Men jeg gadd ikke, fordi jeg syntes at hu naturlige var for naturlig.
Og hu fra Lindeberg/Haugerud hadde kviser, osv.
For å si det sånn.
Og jeg hadde allerede rota med ei brunette-kassadame der, (Beate), på et julebord, (i 1990).
Så jeg syntes kanskje at det holdt.
For da ble det litt rart, å jobbe sammen med hu Beate etterpå, (og avløse pause for henne osv.), husker jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hu Tone Westbye/Westby.
Det kan forresten ha vært, ei fra Manpower.
For de ringte noen ganger Manpower, (fra OBS), hvis det var for få folk på jobb, på grunn av sykdom, (eller lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som man ser i artikkelen overfor.
Så fokuserer kunden på, at de som satt i kassa, for det meste var damer.
Og det var jeg litt var for, når jeg jobba der.
Så hver gang de trengte noen, til å jobbe, på gølvet.
Så meldte jeg meg frivillig til det, (husker jeg).
Og også når det gjaldt jobbing, for ferskvareavdelingen, og spesialvareavdelingen, (og deres sommer-butikk, hvor de solgte dekk og hagemøbler, osv.).
Og det var også sånn, at jeg hele tida, spratt opp fra kassa, for å rydde handlevogner, etter kundene.
For å liksom være litt aktiv, (og karslig), selv om jeg satt i kassa.
Det er flere ting, som man kan reagere på, når man ser, denne serien, (vil jeg si).
For det første, så prater de, til kamera, mens de ekspederer kunder, i kassa.
Og da er det ikke kunden, som er kongen, (vil jeg si).
Da er det film-folka, som er kongene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og en annen ting.
I denne serien, så får vi vite navnene osv., til alle de ansatte, i butikken.
Men hva med å ha navnskilt, som i gamle dager?
Da hadde kundene, kunnet rydde opp mer, (ved å klage, til Rema eller butikksjefen/franchise-tageren), hvis det skjedde, rare ting, i butikken, (vil jeg si).
Og ikke står det navnet, til kassereren, på kassalappen heller.
(Noe det vel gjorde, for eksempel, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (fra høsten 1990 til høsten 1992).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se, at denne butikken, har billig dopapir, på lager.
Og det dopapiret, har heller ikke, noen holdbarhetsdato.
Så det dopapiret, kan godt stå, inne på lageret, i mange år.
Så når Rema-butikker, er utsolgt, for billig dopapir.
Da tuller de, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og man kan se, når han Victor, (heter han vel), spør butikksjefen, om forholdet mellom kunde og medarbeider, liksom er, som mellom elev og lærer, (på skolen).
Så svarer ikke han Kent noe.
Og han sier ikke, som Gordon Ramsey, at kunden er kongen, liksom.
Så det er mulig, at han Kent, kunne ha vært, litt tydeligere.
(Noe sånt).
Men nå er det vel han, som eier firmaet, (og som er franchise-tager).
Så han må kanskje få lov til, å lede butikken, som han vil.
Men dette er, et interessant tema.
For eksempel, så var det sånn, at kassaleder Helene, (fra Finland), på Matland/OBS Triaden.
Hu møtte sin kjæreste, (en fra Abildsø vel), mens hu satt, i kassa, (på Matland).
(Noe sånt).
Og da lo jeg litt, (husker jeg).
(Da jeg fikk høre dette).
For det syntes nok jeg, at ble, litt harry/uprofessjonelt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Rimi hadde, noen hefter/brosjyrer, som var, for nye medarbeidere, (husker jeg, fra den tida, jeg jobba, som butikksjef).
Og det var ikke sånn, på den tida, at man bare kunne ansette, de flinkeste elevene, fra handel og kontor, liksom.
For det var mangel på folk, (på arbeidsmarkedet), rundt årtusenskiftet.
Og derfor, så lot jeg, de nyansatte, få løse, mange oppgaver, (om kundeservice osv.), som stod, på midtsiden vel, i det nevnte heftet, da.
Før jeg liksom, slapp de løs, på kundene, i butikken.
Så da fikk de ansatte, litt ballast liksom, før de begynte, å jobbe, med kundeservice, da.
(For de ansatte, måtte lese/lære, om kundeservice osv., (som det stod om, i det nevnte heftet), før de kunne løse, de nevnte oppgavene, da).
Og det svar-arket, skulle sendes inn, til Rimi sitt hovedkontor, (husker jeg).
Og det ble da oppbevart, i den medarbeideren, sin personalmappe, (het det vel muligens).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at det er mye svinn, på single bananer.
Det tror jeg, at det hadde vært mer hensiktsmessig, (av franchise-tageren), å ta, med fruktansvarlig.
(Istedet for å ta det, med han Victor).
For ellers så underminerer han jo fruktsansvarlig, som nok har svinn, som sitt ansvarsområde, liksom.
Så her tuller franchise-tager Kent, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, i Rimi, at jeg lærte litt, om såkalte medarbeidersamtaler, (som ledelsesmetode), av distriktsjef Anne Neteland.
Og det som stod, om medarbeidersamtaler, (i personalhåndboka, kan det vel ha vært).
Det var, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale.
Det skulle ikke brukes, mot en medarbeider, i ettertid.
Det var vel sånn, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale, liksom skulle være hemmelig.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det at Rema, har medarbeidersamtaler, i en slags TV-serie.
Det blir kanskje, litt rart.
(For å si det sånn).
Her burde kanskje franchise-tageren, ha brukt medarbeidersamtalen, til å få vite, om det var noe, som Coly, var misfornøyd med, (i jobben sin).
Franchise-tageren kunne kanskje også, ha prøvd, å lytte mer, (til Coly), må man vel si.
(Coly sier at ros, (fra franchise-tageren), er veldig viktig for han, når det gjelder, å klare jobben sin.
Men det er ikke sånn, at franchise-tageren, skriver opp dette, (på et ark), for å huske det, liksom).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Denne Rema-butikken, har visst vekter, (noe jeg ikke har sett, men det er mulig, at det liksom er, en slags sivil vekter der):
PS 9.
Det at de ansatte, ‘hele tida’, må ha på seg kostymer, osv.
Det virker nesten som, at franchise-tageren, gjør narr, av sine kollegere, fordi at de er så opptatt, av å gjøre karriere, at de går med, på hva som helst liksom, (når det gjelder jobben sin).
(Noe sånt).
Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren/sommeren 2001).
Og da var det sånn, (husker jeg), at jeg ble bedt om, (av mine assistenter), å kle meg ut, som julenisse, på julaften, (eller om det var lille julaften), husker jeg.
(Dette var kun, en liten stund.
Mest for at de skulle ta bilde, fikk jeg inntrykk av).
Og en butikksjef, (i en stor butikk, som Rimi Kalbakken), tåler kanskje, å liksom, å bli ‘skøyet’ litt med.
Men for praktikanter og sånt, så er kanskje ikke dette, like morsomt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at alle kassadamene, hadde på seg nisselue, på lille julaften/julaften.
(Noe sånt).
Det var liksom, en tradisjon, da.
(Sånn som jeg forstod det).
Og da fikk jeg i oppdrag, en jul, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), å få kassadamene, til å ta på seg, disse nisseluene.
Og det var sånn, (husker jeg), at ei afrikansk ei, (ei fra Marokko vel), dreiv og tok av seg, denne nisselua, ‘hele tida’.
Så det ble liksom ikke, noe morsomt, da.
(Må man vel si).
For det var bare, i annenhver kasse liksom, at kassadama, hadde på seg nisselue.
Og hva grunnen var, til at hu marokkanske, ikke ville ha på seg, nisselua si.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Men det kan man kanskje lure på, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det er også vanskelig, å forstå poenget, med at denne butikken, (Rema Fredensborg), skal bruke, så mye tid på, å lage, sine egne reklamefilmer, (hver høytid).
For denne butikken, er med, i Rema-kjeden, som har sentralisert markedsføring.
Så det blir vel, som noe dobbeltarbeid, (må man vel si), når denne butikken, også lager, sine egne reklamefilmer.
Da kunne de kanskje heller, ha lojalt fulgt opp, Rema sine sentrale kampanjer.
(Og hatt, en kjempesvær ‘Æ’ der, for eksempel).
Da hadde kanskje innsatsen, blitt mer effektiv, og gitt mer resultater.
(Noe sånt).
Og da, (når de har sånne ‘tøysete’ reklamefilmer), så blir det ekstra dumt, når de samtidig, er utsolgt, for billig pommes frites, (for eksempel).
For da kan man si, at istedet for å tøyse, med disse egenproduserte reklamefilmene.
Så kunne de heller, ha brukt tid på, å få bestillingene sine riktige.
Og på å fylle opp varer.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det kan være, at franchise-tager Kent kjeder seg.
Han ville kanskje helst, hatt en butikk, som het: ‘Kents butikk’.
Men så er det vel sånn, at det ikke finnes, noen uavhengige grossister lenger, i Norge.
Så derfor må liksom Kent velge, om han vil ha, en Rema-butikk, eller Kiwi/Meny-butikk, da.
(For å si det sånn).
Og dermed drive, en butikk, som han egentlig ikke liker selv, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Man kan også lure, på ansettelsene, til Kent.
(Vil jeg si).
Han sier i medarbeidersamtalen, (med Coly), at det er viktig, at folk snakker, ‘basic’ norsk.
‘Men det kan du jo lære deg’, sier han så, til Coly.
Men da har jo Kent allerede, sluppet Coly løs, på kundene, (uten at Coly kan grunnleggende norsk), kan det virke som.
Så hva driver Kent med her, (kan man kanskje lure på).
For hvorfor ansetter da ikke heller Kent, en annen person, som ikke snakker, dårlig norsk.
Det er jo ikke sånn, at Coly, er ny, i butikken.
Coly har helt klart jobba der, i flere måneder.
Var det ikke Kent, som var franchise-tager der, da Coly begynte?
Jo, det må det vel ha vært, (hvis man skal tolke dette, fra antallet egenproduserte reklame-filmer, som vi fikk se glimt av, i TV-serien, og på intervjuet med vaktmesteren/låsesmeden, osv.).
Hm.
Så Kent later som, at det ikke, er han selv, som har ansatt Coly, (eller dratt Coly, inn i butikken, som praktikant), må man vel si.
Men for kundene, så er det et fett, om tittelen, til Coly, på et ark, på kontoret, er ‘fast ansatt’ eller ‘praktikant’.
(Vil jeg si).
For kundene, ser vel først og fremst, en kar, i Rema-uniform.
(For å si det sånn).
Men kundene tenker ikke på, om Coly er praktikant eller fast ansatt, når de leter, en vare.
(Kundene ser da bare, en kar, i Rema-uniform, må man vel si).
Dette kan ikke kundene forventes, å holde rede på, (om Coly er praktikant, eller fast ansatt), vil jeg si.
Så Kent sin jobb, blir her, å sørge for, at alle som får lov til, å gå rundt, med en Rema-uniform, (i butikken), først må klare, å snakke bra/basic norsk, (før de liksom, blir sluppet løs, på kundene).
Men Kent har tydeligvis ikke, gjort jobben sin her, da han tok inn Coly, som praktikant.
(Kan det virke som).
Så her tenker visst ikke Kent, på kundene, (som ‘plutselig’ får, en butikkmedarbeider, som har problemer, med å snakke bra/grunnleggende norsk, å forholde seg til), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Kent sier også, i medarbeidersamtalen.
At han selv, skal ut, i ‘pappa-permisjon’, og da blir det, en jobb ledig.
Så da blir altså Coly franchise-tager.
Dette virker rart, (vil jeg si).
Coly jobber jo, i butikken, fra før.
Så hvis Coly skal slutte, (når praksis-plass tiden, er ferdig).
Og hvis også Kent, skal ut, i pappa-permisjon.
Så blir det jo to jobber ledig.
(Skulle man vel tro).
Men det kan være, at Kent ikke, er komfortabel, i sin rolle, som leder, her.
Og så sier han bare, et eller annet, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det virker også som, at mange av de ansatte, er noen vrak, liksom.
Viktor, Yanick og Coly.
De har alle tre, veldig dårlig selvtillit, virker det som.
Eller det er mulig, at Yanick bare, er veldig profesjonell, (og at han tar karrieren, veldig høytidelig, liksom).
Yanick ønsker ikke, å bli for personlig, når Viktor snakker, om sitt kjæresteliv.
Og Viktor ser veldig hardbarka ut, (synes jeg).
Så kundene må vel tro, at dette, er en, som har blitt tatt inn, fra Plata, liksom.
Og blant annet Viktor, er veldig usikker, på sin rolle, som butikkmedarbeider.
Her skilles det ikke mye, på kolleger, venner og kunder.
Så her er det, veldig lite konformt, (må man vel si).
Så franchise-tager Kent, er nok, en slags ‘russisk’/hippie-type, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Man kan også se, at mange av butikk-folka, (på Rema Fredensborg), har skjegg.
Og det er kanskje, et tegn, i tiden.
Da jeg var ukehavende, på Terningmoen.
(Noe jeg var, under førstegangstjenesten, som jeg avtjente, fra sommeren 1992 til sommeren 1993).
Så la jeg merke til, at det hang bilder, av alle de tidligere soldatene, på veggen, i kompani-brakka.
(For som ukehavende, så hadde jeg rom/kontor, i kompani-brakka.
Og i helga, så var jeg, mer eller mindre, aleine der.
For å si det sånn).
Og et par år, så var det sånn, at omtrent alle soldatene, hadde helskjegg.
Og det var, under ‘hippie-tida’, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet.
Så det kan kanskje virke som, at vi nå, har fått, en slags ny hippie-tid.
Og at disse hippiene/marxistene, (fra 60/70-tallet), nå er tilbake igjen, for fullt, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det er mulig, at disse episodene, (i denne TV-serien), er regiserte.
Det at han Yanick.
(Som jeg husker, fra den tida, som jeg handla, i denne butikken, som en ‘overhøflig’ og stressa/hardtarbeidende type liksom, var det vel.
Men så hadde de heller ikke navnskilt.
Hvis Yanick hadde hatt, et navnskilt, som det stod: ‘Assisterende butikksjef’ på, (da han betjente meg, i kassa).
Så hadde jeg kanskje, ikke syntes, at denne svensken, var så spesiell, liksom.
For å si det sånn).
Det at han Yanick, skal henge seg opp i, at en liten gutt sier, at han er: ‘Klin kokos’.
Og så begynne, å løfte, på den gutten.
Det virker, litt rart, (må jeg si).
Men det er mulig, at han Yancik, ikke er profesjonell nok liksom, da.
Og at han liksom glemmer, å være profesjonell, på grunn av, at han har, dårlig selvtillit.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det at de har hunder, inni butikken.
(Noe jeg husker at de hadde).
Er det, en ny EU-lov, liksom.
(Som sier, at man har lov til, å ha hunder, inne i butikken).
For han Yanick sa, at de var både butikk og kennel, (mener jeg å huske).
(En gang, som jeg handla der.
For noen måneder/år siden).
Men på den tida, som jeg selv jobba, i butikk.
(Noe jeg gjorde, fra høsten 1988 til høsten 2004).
Så var det ikke lov, å ha hunder, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Så hva de driver med, på Fredensborg.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Men samtidig, så ligger jo Fredensborg, i Oslo sentrum.
Så det burde vel helst ikke, være så mye tull der.
(For å si det sånn).
Og dette er jo også, en Rema-butikk, som liksom har Rema sitt rykte, å tenke på, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så at det skal være, så lite konformt der, når det gjelder roller.
Og også når det gjelder, om dette er, en kennel eller en butikk, liksom.
Mer jeg husker fra Terningmoen, det er at jeg overhørte det, at lagfører Quigstad, (fra Oslo), på lag 1, prata om det, at han og noen kamerater, pleide å gå rundt i Oslo, og banke opp folk, i helgene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).
Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.
(Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).
Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.
Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).
Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.
For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).
Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.
Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.
Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.
(Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).
‘Bor du her altså Ribsskog’, sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.
Jeg svarte ‘ja’, for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.
(Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.
Han trodde kanskje at jeg var derfra og.
Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.
Dem dro meg med på kino, for å se ‘Bram Stoker’s Dracula’, (var det vel), i Hamar.
(For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).
Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.
(Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.
Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.
Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).
Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.
(Hvis jeg ikke misforstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.
(Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.
Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.
Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.
Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).
Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).
Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.
Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.
(Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.
Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.
Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.
For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).
Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.
Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.
Og fikk liksom ikke sovet ut da.
For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en ‘kræsj’ med sersjant Dybvig, husker jeg.
Og sa noe sånt som at, ‘det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om’.
At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.
(Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Jeg har noen stikkord-notater, som jeg skriver fra nå.
Og noen av de er kanskje litt dumme/pinlige, så de har jeg sikkert spart til slutt da.
(Noe sånt).
En gang jeg var nede i Sentrum, på den her tiden, så var jeg på Jack & Jones, var det vel, på senteret Arkaden, i Karl Johan.
Jeg spurte vel en som jobba der, om de hadde sommerskjorter, (eller noe), kanskje siden jeg pleide å låne min fars sommerskjorter, det første året, som jeg gikk på Sande Videregående.
(Noe sånt).
Men han som jobba der, han svarte det, at, ‘om sommeren, så går du bare i sånne her skjorter, vet du’, (eller noe), og viste at han gikk i sånne tennisskjorter da.
Det syntes jeg ble litt uvant, så jeg kjøpte meg vel heller noen t-skjorter, tror jeg.
Men en god del år seinere, (etter at jeg ble butikksjef, osv.), så gikk jeg over til å gå med sånne tennisskjorter mye da, (istedet for t-skjorter), siden de tennisskjortene har krage og sånn da, og vel ser litt mer formelle ut da, enn t-skjorter.
Noe sånt vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var med OBS Triaden, på en samling, på hotellet Olavsgård, i Skedsmo/Romerike, dagen før Matland bytta navn til OBS Triaden.
Så dro vi innom butikken, etter møtet/foredraget/seminaret, på Olavsgård.
Og da tok vi vel buss, tilbake til Triaden, mener jeg.
Og da sa butikksjef John Ellingsen, (var det vel), at i tillegg til tilbudene som stod i kundebladet, så kunne vi som jobba der, få kjøpe Levis-bukser billig.
Som et slags ekstratilbud da.
For vi ansatte, vi skulle få se den ny-ombygde butikken, (med ny spesialvareavdeling da, som Matland ikke hadde), dagen før kundene fikk se den da.
Også fikk vi også lov til å kjøpe de gode tilbudene, før kundene da.
Men bare en av hvert tilbud, (eller noe sånt da).
(Og de tilbudene, de vekte ikke akkurat meg opp så mye, husker jeg.
Som jo hadde vært med på et eller to-års jubileet til Gågata, i Drammen, (var det vel), da for eksempel Spaceworld, i Risto-senteret der, solgte ti Spectrum-datamaskiner, (dette var midt på 80-tallet), for en krone stykket.
Og bokhandelen på Lyche, solgte tastafoner, (var det vel), også for en krone da.
Mange butikker, på Risto-senteret, Lyche og Glassmagasinet da.
De hadde dyre ting, som kostet flere hundre kroner til vanlig, til salgs for en krone da.
I begrenset antall.
Så hele Gågata i Drammen, var jo helt stappa full av folk, (må man vel si).
Og innvandrere var der hele familier, husker jeg.
Og noen eldre, Drammenser-damer, klagde på at ungene til noen pakistanere, (var det vel), grein da, noen av dem, der de stod, midt inne i en flokk, av elleville kunder, (mye pensjonister vel, men også skoleungdom som Kjetil Holshagen og meg, som hadde skulka skolen, for å være med på det her da), som løp som gale nesten, når butikkene åpnet da, for å prøve å være blant de ti første som fikk tak i en datamaskin, til en krone da.
Det var Kjetil Holshagen, som bodde like ved meg på Bergeråsen, (men som egentlig var fra Konnerud, i Drammen vel), som tipsa meg om det her, og fikk meg til å bli med, på en-kroners-tilbud, i Gågåta, i Drammmen da.
Selv om vi var sjanseløse, til å komme først til datamaskinene.
Jeg stod først, i en inngang, som gikk fra Lyche, (eller om det var Glassmagasinet), og inn til Risto-senteret.
(Var det vel).
Men de åpnet hovedinngangen først.
Så jeg fikk ikke tak i datamaskin, like vel.
Og jeg var ivrig etter å komme inn, (husker jeg).
Så jeg gikk for nærme, da skyvedøra skulle åpnes.
Så han som åpna den, måtte åpne den på nytt vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men om det ekstra olabukse-tilbudet, til John Ellingsen.
Om det var et angrep på meg?
Som ikke lukta så bra, den dagen, for jeg hadde jo hatt så mye sex, med hu Ragnhild fra Stovner, natta før det her, (så jeg lukta vel en del av hennes kjønnssafter, vil jeg nok tippe på).
For jeg var fyllesyk, (for det her var på en søndag), og jeg var nesten redd for at jeg skulle få kjeft, av Arne Thomassen, som satt oppe, når jeg kom ganske tidlig hjem, på søndagen da.
Siden jeg ikke hadde vært hjemme, den natta da.
Kanskje han syntes at jeg hadde gjort noe galt.
Det visste jeg ikke sikkert.
Så jeg prøvde å late som ingenting da.
Og begynte vel å prate om noe løst snakk da, (eller noe).
Det ble ihvertfall ikke til at jeg fikk dusja, av en eller annen grunn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også et par episoder til, med hu kassaleder Helen, (fra Finland), som jeg har skrevet opp her.
En gang, når jeg begynte tidlig, en lørdag vel.
Så dukka ikke Helene opp på jobben, når hu skulle, (husker jeg).
Butikken, (eller hypermarkedet), det åpna vel klokka 9 vel, (mener jeg å huske).
Men vi kassererne, vi skulle være på jobb, klokka 8 da.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
For vi måtte vaske kassa, før dagens start.
Og sette ut skrina og sånn da.
Og sette opp avisene, (nemlig VG og Dagbladet, var det vel. Vi solgte veldig mange aviser, så dette var en jobb som kunne ta litt tid faktisk, å fylle opp alle de sikkert flere tusen avisene, som vi fikk hver dag).
Og dette brukte vi en time på, for kassa skulle vaskes ordentlig da.
Og det var kanskje litt mer laid-back, på Matland/OBS Triaden, enn i Rimi, hvor man vel bare kanskje ville fått et kvarter eller en halvtime, på å vaske ei kasse og sette opp noen aviser da.
(Hvis man ikke ble bedt om å vaske kassa innimellom at kundene var i kassa da.
Det kunne vel også skje, i Rimi.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når hu Helene, ikke dukka opp, på jobben, klokka 8, som hu skulle.
Så var det noen, (James og Fanney vel, blant annet, hvis jeg husker det riktig), som ikke gjorde jobben sin.
De stod liksom bare der, istedet for å begynne å vaske kassa si da.
Mens jeg gikk og henta ei bøtte vann, på lageret, som vanlig da.
Og vaska kassa som vanlig da.
Mens James og Fanney, (var det vel), de bare stod der da.
Også dukka Helene opp rundt klokka halv ni vel.
Hu hadde vel forsovet seg da.
Og hu slutta vel ikke så lenge etter dette, mener jeg å huske.
Hu begynte jo å jobbe på Rema Furuset, sammen med hun andre kassalederen, nemlig Carmen, under deres tidligere disponent, fra da butikken het Matland, nemlig en ved navn Paulsen, som jeg har for meg, at hadde mørkt helskjegg.
Men da jeg begynte på Matland/OBS Triaden, så hadde jo han Paulsen solgt butikken sin, til Forbrukersamvirke da, så det er mulig at jeg roter, for han Paulsen, han var vel ikke akkurat så ofte innom Matland/OBS Triaden, etter at han solgte butikken vel, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men jeg lurer på om jeg såvidt la merke til han en gang, og at kanskje noen kolleger sa at han med det mørke helskjegget var Paulsen da.
Men det er mulig at jeg roter også.
For dette er jo over 20 år siden nå, at jeg begynte å jobbe på Matland/OBS Triaden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der, på det halvt-års vikariatet mitt, som var heltid.
(I det hvileåret mitt, fra NHI, hvor jeg skulle spare opp penger).
Så var ei ung dame, som jobba i kassa, på det andre skiftet, enn det som jeg selv jobba på.
(Jeg jobba jo på samme skift, som Kenneth fra Høybråten, Knut Hauge, Lene fra Rælingen, Elin fra Trøndelag og hennes lillesøster Brit fra Trøndelag).
Og hu dama, hu så skikkelig blodfattig ut, (eller noe), vil jeg si.
Hu hadde mørkeblondt hår vel, (tror jeg).
Og hu var tynn og bleik, og hadde ringer under øya da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu fikk sparken, etter at jeg hadde jobba der i cirka halvt år, eller et år vel, (eller noe), husker jeg.
Jeg ble fortalt noen episoder, av Liss eller Fanney, (eller hvem det kan ha vært igjen), i kassa.
Saken var at hu blodfattige kassadama, hu hadde blitt tatt tre ganger, i kassa-kontroll, (var det vel).
Men hu kunne forklare hva som hadde skjedd, i alle tre tilfellene.
(Omtrent som meg, når jeg prøvde å forklare, i et tidligere kapittel, hva som egentlig skjedde, da jeg fikk en muntlig advarsel, siden Klara og de andre damene på kontoret, ikke kunne klarte å finne en avis, (som en kassa-kontrollør, hadde kjøpt i kassa mi, uten å vente på kvittering), på kassarullen, for oppgjøret, for den dagen.
Da han kassakontrolløren, bare lå igjen noen mynter, på kassa, mens han gikk forbi køen da.
Noe mynter, som jeg mener at jeg må ha glemt bort.
(Som jeg skrev i et tidligere kapittel).
Siden han kontrolløren ba om et spesielt sted, å legge de myntene sine da.
Jeg henviste da, (etter at jeg først måtte tenke meg om litt, og se meg om litt, for dette spørsmålet, om et spesielt mynt-sted, det hadde jeg ikke fått før. Vanligvis, så gikk ikke folk forbi køen der, og hvis de gjorde det, så la de vel vel bare myntene på båndet, eller disken, (eller om de ga meg pengene i hånden), mener jeg), til en myntskål, som jeg håpet at ville være et bra nok sted for han da, å legge myntene sine.
Mens jeg slo ferdig den kunden, som jeg holdt på med da.
Men så glemte jeg de myntene, for de var skjult av en bankterminal, som hadde blitt plassert oppå den myntskåla, som var innebygd i kassadisken da.
Antagelig fordi at bankterminalen ble ‘oppfunnet’ etter at kassadisken ble oppfunnet da.
Sånn at det ikke var noe egnet sted, på den kassadisken, til å ha den bankterminalen på da.
Noe sånt).
Men da hadde kassaleder Helene sagt det, at det var umulig, å huske de tre episodene.
Ettersom det var så mange kunder, som handla på OBS Triaden der.
Så da måtte det være sånn da, at hu kassadama gjorde noe galt da.
Mente kassaleder Helene, (sånn som jeg skjønte det, på Liss og/eller Fanney vel. Eller hvem det kan ha vært igjen).
Jeg sa ikke noe om det med at hu kassereren fikk sparken.
Eller om hu kunne ha husket alle disse tre handlene.
Det ville jeg ikke si noe om.
Men jeg forsvarte istedet Helene, (husker jeg).
For jeg syntes at hu var behagelig å jobbe sammen med da.
For hu var så rolig og behersket liksom.
Og hyggelig, må man vel nesten si.
Så jeg svarte bare det, at Helene var den beste sjefen, som jeg noen gang hadde hatt.
(Og jeg hadde jo jobba på CC Storkjøp og i Det Norske Hageselskap også).
Så jeg ville ikke være med på et angrep, på Helene da.
Selv om jeg nok skjønte det, at det Helene sa, kanskje ikke var logisk da.
Altså, de kunne vel ikke bare si det sånn, at det var umulig å huske tre kunder, blant mange, for en kasserer.
Kanskje noen kasserere hadde veldig god hukommelse, for eksempel.
Hu kassadama, som det var snakk om, hu hadde jo de ringene under øya og da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så hvem vet, kanskje hu lå oppe hele natta, og tenkte på sånne her ting, (for eksempel), da.
Det kunne vel kanskje tenkes, det og.
Men dette var jo ikke min business, for å si det sånn.
Hva kunne jeg gjøre med dette liksom?
Jeg var jo bare en vanlig kasserer der.
En som var nederst på rangstigen der, på OBS Triaden.
Jeg var liksom bare en vanlig ‘fotsoldat’ der da, nederst på stigen, som kasserer, og uten noen makt der.
Så hvorfor Liss og/eller Fanney, (eller hvem det var igjen), begynte å ta opp den her personalsaken, med meg, det veit jeg ikke.
Kanskje de prøvde å lage noe rabalder?
Hva vet jeg.
Hu kassadama fikk ihvertfall sparken da.
Og jeg lurte kanskje litt på den episoden, (og hadde det kanskje litt bakhodet).
Men det var ikke sånn, at jeg tok opp denne episoden, med noen sjefer, eller noe, på OBS Triaden der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste episodene, av Min Bok 2.
Da jeg jobba i ferskvareavdelingen, så var det spesielt en episode, når det gjaldt kundene, som jeg husker godt.
Jeg fikk vel noe slags opplæring, i å pakke inn fisk, fra han med det mørke håret, som var cirka på min alder, (jeg var altså 21 år på den her tida).
Men jeg hadde hørt det, at hu eldre dama, som jobba i ferskvaredisken, det første året jeg jobba der.
Hu hadde jeg hørt at sa, en gang, som jeg gikk forbi, for å spise lunsj, eller noe.
Når hu ikke var så fornøyd, med den pakka hu hadde lagd da.
At, ‘men dere skal jo ikke spise papiret’.
(Noe sånt).
Og da lo kundene da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så når et eldre par, skulle kjøpe en hel fisk, en lørdag.
Det var vel laks eller torsk kanskje.
Så prøvde jeg å pakke inn den her fisken da.
Som var på flere kilo da.
Men jeg tok kanskje for mange lag, med papir, rundt fisken.
Siden den var litt fuktig da sikkert, der den lå i fiskedisken da.
For pakken ble liksom veldig bulkete og firkanta da.
Og da beklagde jeg det, husker jeg.
Og prøvde å være høflig da.
Også tenkte jeg, at jeg kunne jo tulle litt, og si det samme, som hu eldre dama, som hadde jobba der, pleide å si.
(Som jeg hadde hørt en gang, ihvertfall).
At, ‘men dere skal jo ikke spise papiret så’.
Men da blei det kunde-paret helt stille, husker jeg.
Så da lurte jeg på om jeg hadde sagt noe galt, husker jeg.
Så dette var ikke bare en enkel jobb.
De fleste av kundene, de kjente meg nok igjen fra kassa.
Og å pakke inn kjøttpålegget, det gikk greit.
Men de største fiskene, de sleit jeg litt med da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi solgte forresten også mye grilla kylling, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, på lørdagene.
Og jeg lærte vel etterhvert, å ta ut sånne grillspyd, som kyllingen var tredd på, ut av grillen, (eller om det var grillene), da.
Og jeg lærte også å klippe disse kyllingene i to, (husker jeg).
Når noen bare skulle ha en halv kylling da.
Dette gikk greit, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var det å pakke inn fisken, som var det store problemet mitt, i ferskvareavdelingen der, vil jeg si.
Det var ikke så enkelt da, syntes jeg.
Men nå jobba jeg bare lørdager der da.
Og lørdag er vel kanskje ikke den store fiskedagen, i Lørenskog og Oslo.
Så det var kanskje derfor at jeg aldri fikk helt teken, på den her fiskeinnpakkinga da.
Siden det ikke ble solgt så utrolig mye fisk, rett og slett.
Jeg pakka vel kanskje bare inn en 10-20-30 fisker, den tida jeg jobba der.
Hvis jeg skulle gjette.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når man jobba i ferskvareavdelingen.
Så var det forresten vanskelig å få veid opp akkurat for eksempel et hekto servelat da.
(Eller hva det kunne være, som kundene ville ha da).
Og vi skulle helst veie opp litt over da, (ihvertfall istedet for å veie opp for lite).
(Sa han med det mørke håret vel).
Og så skulle vi spørre kundene, om det var greit, at det for eksempel var åtte gram over da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg var litt klønete, i begynnelsen der da.
For jeg pleide visst å holde hånda mi litt oppå vekta, (noen ganger ihvertfall), sa han med det mørke håret der, en gang, en av de første gangene, som jeg jobba der da.
Mens jeg veide kjøttpålegg og sånn, for kundene da.
Men dette var ikke noe jeg gjorde med vilje.
Men det var nok fordi at jeg var stressa og ikke tenkte på hvor jeg gjorde av hånda mi da.
Mens jeg leita etter riktig kode, (og sånn), på vekta da, sånn at pris-etiketten skulle bli printa ut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lageret, så jobba det en kar, i 30-40-åra, med helskjegg, som var lagersjef vel.
Og jeg tror det var broren, til hu lyse, som jobba i frukta, i helgene, som sa til meg det, (utenfor sammenhengen vel), at han lagersjefen, han likte sånn og sånn musikk.
(Av en eller annen grunn).
Men dette var ikke den samme musikken, som jeg likte, (mener jeg å huske).
Så hva dette var om, det veit jeg ikke, (for å være ærlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når noen av kundene, ble bråkete der.
(Noe som ikke skjedde så utrolig ofte der, for å være ærlig).
Så var det ikke meg, som de ansvarlige i kassaområdet, ropte på.
Nei, jeg var nok for tynn, til det.
Jeg var jo bare 20-21 år, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel, de cirka to årene, som jeg jobba der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så når ei dame, i 20-åra, (som virka som at hu var narkoman, eller noe, må man vel si).
Når hu begynte å rope og skrike og kanskje slå litt rundt seg, (eller hva det var), i kassa-området der da.
Så var det ingen som ba meg, om å hive henne ut derfra.
Men de damene i kassa, (Liss og Fanney og/eller Marit vel), de diskuterte hvem de skulle rope på da, (var det vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Meg ville de ikke be om å rydde opp, (overhørte jeg).
Men de ropte på lagersjefen, på callinga da.
Og så måtte vel han faktisk, (mer eller mindre ihvertfall), slåss med hu narko-dama da.
For å få henne ut av butikken.
I noe som virka som en scene fra en film nesten, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Elin, fra Trøndelag.
(Som jobba fast i kassa.
Og som ble gravid, mens jeg jobba der, og som mente at hu skulle kalle opp sønnen sin, etter meg).
Hu hadde noe rart for seg, en gang, på jobb, i kassa der, husker jeg.
Hu kom med en pantelapp, i kassa mi, husker jeg.
Noe som kanskje virka litt rart.
Men det var ikke noe forbud akkurat, for de ansatte, å bruke panteautomaten heller der vel.
Og jeg regna ikke med, at det var noe tull, med de som jobba der.
Så jeg tenkte ikke så langt, (for å være ærlig), som at dette skulle være noe mistenkelig da.
Så jeg slo bare inn den pantelappen, til hu Elin da, uten å tenke så mye over det.
Også kjøpte hu vel noe tyggegummi eller pastiller, samtidig vel.
Også kom hu tilbake til kassa mi igjen da, litt seinere.
Også spurte hu meg, ‘vil du ha?’.
(Eller noe sånt).
Også fikk jeg vel en tyggegummi eller en pastill da.
Jeg svarte vel ja nærmest for høflighets skyld vel.
Men plutselig, så smalt det fra hu Elin da.
At, ‘nå har du vært med på det’.
(Eller noe sånt).
Og da skjønte jeg det, at hu Elin, hu hadde sikkert tatt en pantelapp, fra sitt skrin da.
Og så vekslet den pantelappen inn, hos meg, i min kasse da.
Sånn at den pantelappen, den ble nok vekslet inn to ganger da.
Først av en kunde, som gikk i kassa til Elin da.
Og så av Elin selv, (i min kasse), da.
Men dette kunne jo ikke jeg vite, må jeg si.
Jeg regna vel med at dette var noen brusflasker hu hadde kjøpt selv, eller noe.
(Eller jeg tenkte sikkert ikke så langt engang).
Så jeg kvakk jo til, og syntes at hu Elin var rar da, siden hu sa det greiene, om at jeg hadde vært med på den her stjælinga hennes da.
For dette hadde jo foregått helt over hue på meg, (for å si det sånn).
Det var ikke sånn, at jeg var noe tankeleser, eller noe, (for å si det sånn).
Så hu Elin, (som var storesøstera, til hu Brit, som seinere ble kassaleder der vel), hu stjal altså på jobben, og skyldte på meg da.
Så hu må jeg nesten advare litt mot, mens jeg driver og skriver om den tida her, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For å ta med om det og.
Så var det faktisk lov å ta godteri der, på OBS Triaden.
Men det var bare etter stengetid.
Og det var bare et smågodt da, (eller kanskje maks to).
For det stod et ganske stort smågodt-stativ, på veien, bort til kontorene og garderobene der, fra kassene da.
Og der var det lov å ta et smågodt da, (var det vel), når butikken hadde stengt da.
Husker jeg at hu Helene, (kassalederen fra Finland, som snakka svensk), sa en gang da, rett etter stengetid, (en travel dag vel).
Så jeg pleide vel å gjøre det, noen ganger jeg og, at jeg tok litt godteri der da, etter at butikken hadde stengt.
Etter en lang dag da.
Men jeg gjorde visst dette på feil måte da.
For jeg tok alt for mange godt, i kjeften, på en gang da, (fikk jeg høre).
For det var bare lov å ta et eller to godt da.
Og ikke fire-fem, (eller hvor mange det kan ha vært), som jeg visst hadde tatt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var en litt rar regel, må man vel si.
For jeg har lest i avisa, om en kar, som jobba på et lager vel, og som fikk sparken, for å ha spist noen få smågodt, på jobben.
Men på Matland/OBS Triaden, så var dette faktisk lov da.
Men bare like etter at butikken hadde stengt.
Og bare et godteri hver dag da, (eller kanskje maks to), tror jeg.
Men hvem som fant på den regelen, det veit jeg ikke.
Det regelen, den var vel ikke så lett å sjekke, at ble overholdt.
Da måtte nok de kassalederne ha fulgt nøye med på meg, tror jeg.
Siden de kunne se hvor mange smågodt det var, som jeg heiv inn i kjeften, ved dagens slutt da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så denne regelen, den sklei vel kanskje litt ut da.
Jeg tenkte vel kanskje sånn, at hvis det var en dag, som jeg hadde jobba skikkelig bra, så kunne jeg ta meg lov, til å spise mange smågodt, (istedet for bare et eller to), da.
Siden jeg liksom hadde vært så flink, og fortjente det da.
Men det var tydeligvis ikke sånn, som kassalederne, tenkte seg det her da.
Det var visst på en annen måte, som dem tenkte seg dette da.
Men her måtte man igjen nesten være tankeleser, (vil jeg nesten si), for å skjønne helt hvordan dem tenkte seg det her da.
For dette var vel en regel, som ble laget, før jeg begynte der, tror jeg.
Og som hu Helene bare forklarte om, en dag, etter at det hadde vært mye å gjøre på jobben vel).
Og hva hu Helene sa på sitt svensk, (mens hu hadde noe godteri i kjeften), det var kanskje ikke så lett å skjønne heller vel.
Og det her var jo noe som ble sagt på slutten av en travel dag og.
Og jeg visste jo ikke det, at det var så nøye, om man tok et eller to eller tre eller fire godteri liksom.
Men jeg slutta vel sikkert å ta godteri der, etter at jeg fikk kjeft for det her, (av kassaleder Helene vel, mens alle de andre i kassa hørte det da), hvis jeg skulle tippe.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Våren 1991 så var det dansketur, med OBS Triaden, husker jeg.
Jeg husker ikke hvem som arrangerte dette igjen.
Men denne gangen var det ikke Knut Hauge og Lene fra Rælingen, som drev og arrangerte, tror jeg.
Jeg kan faktisk ikke huske dem fra båten, (som var Stena Saga).
Så det er mulig at de hadde slutta før det her.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg husker at jeg ba om fyrstikker i resepsjonen, når jeg kom på båten.
For jeg hadde ikke lighter, (av en eller annen grunn).
(Dette var en lørdag kveld, og jeg hadde vel jobba hele dagen, på OBS Triaden.
Så det er mulig at lighteren min lå igjen på spiserommet, eller noe.
Hvem vet).
For jeg mente vel å huske at de pleide å ha fyrstikker, i resepsjonen da, på disse ferjene.
Men timing-en var kanskje litt dårlig, (tenkte jeg på, etterhvert).
For Scandinavian Star-ulykken hadde jo nettopp vært.
Og jeg fikk vel noen kommentarer, (eller ihvertfall blikk), fra kassaleder Helene også.
(Som lurte på hva jeg dreiv med da).
Så på denne reisen, så var jeg litt utafor, etter det at jeg jo hadde dummet meg ut, og spurt om fyrstikker, i resepsjonen der, med en gang jeg kom om bord i båten.
(Enda Scandinavian Star-ulykken nettopp hadde vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Stena Saga var jo også den danskebåten, som jeg hadde sniki meg med, til Danmark, et år før det her.
Da jeg møtte Eva Olsen og typen, på Oslo City.
Og de skulle til Danmark med Gjerdes Videregående, i Drammen.
Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også vært litt uheldig, med klesinnkjøpene mine, før denne dansketuren da.
Jeg hadde jo kjøpt meg en ny skjorte, på KaphAhl der, i Karl Johan/Lille Grensen.
Den dagen, som jeg var på jobbintervju, på Rimi Rosenkrantzgate.
Men den skjorta, den hadde liksom en sånn rar krage da.
Det var bare en slags knepping, der kragen liksom skulle ha vært da.
(Men jeg var ikke så flink til å kjøpe klær da.
Så jeg var glad bare jeg klarte å finne meg en skjorte, liksom).
Så jeg følte meg litt dum da, på den her dansketuren.
Siden jeg hadde en rimelig rar skjorte og hadde driti meg ut og spurt om fyrstikker der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dreit meg også ut, med en jakke, som jeg kjøpte på KaphAhl, på den her tida, (husker jeg).
For det var en slags pastellfarget jakke, husker jeg.
Som hu som jobbet der, sa at var fin og sånn da.
Men når jeg gikk ut av butikken, så husker jeg at hu dama sa, ‘også pastell da’, (eller noe).
Så de var hykleriske, de som hjalp meg med å handle klær der da.
(Må jeg nok si).
Og da prøvde jeg å ta den jakka opp på armene, husker jeg.
På skikkelig 80-talls vis da.
En gang på jobben, på OBS Triaden der, husker jeg.
For å prøve å se kul ut da.
Men uten å lykkes, tror jeg.
Ihvertfall hvis jeg tolket de blikkene som kassaleder Helene ga meg riktig vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, var på ferie, i Gøteborg, sommeren 1991.
Så så jeg en ganske fin skinnjakke, på KaphAhl, på Nordstan-senteret, i Gøteborg.
Men jeg hadde ikke råd, til å kjøpe den, under Sverige-ferien da.
Men etter at jeg fikk studielånet mitt, da jeg begynte på NHI igjen, noen uker seinere.
Så gikk jeg på den KaphAhl-butikken, i Karl Johans gate/Lille Grensen der, igjen da.
Og da kjøpte jeg meg en sånn grå skinnjakke, (som jeg hadde sett i Gøteborg), der da.
Og som kosta litt mindre i Norge vel, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Den jakka kosta vel litt i underkant av 1500 kroner, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og den jeg kjøpte var grå da.
Og var vel muligens en av de fineste jakkene jeg har hatt vel.
Den var ikke like tøff som Øystein og Glenn sine svarte skinnjakker men.
For deres jakker var liksom rette foran, blant annet, (mener jeg å huske).
(Og Øystein og Glenn, de hadde vel også Guns & Roses-motiv, (eller noe), malt på baksiden av jakkene, tror jeg).
Mens lommene på denne grå skinnjakka, de bulte liksom litt ut da.
På den fra KaphAhl, (som jeg kjøpte da).
Så den jakka kunne ha vært kulere liksom.
(Den var liksom litt døv og).
Men da hadde den kanskje blitt for rå igjen.
Det er mulig.
Men det ble kanskje sett på som veldig harry, å gå med skinnjakke, i Oslo.
Men det her var en grå skinnjakka, som liksom hadde lommer som bulte litt ut da.
Og den var jo fra KaphAhl.
Så den var vel egentlig for middelaldrende menn, kanskje, den jakka.
Eller som fritidsjakke for forretningsfolk, kanskje.
(Noe sånt).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg var uheldig med de fleste av klærne, som jeg kjøpte meg, i 1991, husker jeg.
Med unntak av den skinnjakka kanskje da.
Som jeg hadde sett i Gøteborg.
Som Øystein Andersen vel stod i nærheten av vel, tror jeg, (da jeg først la merke til den).
(Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men med.
På den Danmarksturen, med OBS Triaden, så husker jeg også at jeg satt mye alene vel.
Jeg husker at jeg satt i danserestauranten der.
Og at butikksjef John Ellingsen og assisterende butikksjef Claus, gikk rundt i dress vel.
Så jeg lurer på om jeg bomma litt med antrekket.
Det gjorde jeg nok, i og med at den skjorta hadde så spesiell krage, for å si det sånn.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg var litt nedfor.
Og jeg husker at jeg møtte en av de gutta fra gølvet, i eller utafor herredoen vel, på Stena Saga da.
(Dette var en sånn lokal Lørenskog-helt/kjekkas tror jeg, med krøllete, lyst hår vel).
‘Gamle ørn’, sa han til meg, når han kjente meg igjen, (mener jeg å huske).
Antagelig fordi jeg hadde jobba på OBS Triaden i bortimot et snaut år da.
(Noe sånt).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers, så husker jeg ikke så mye, av den dansketuren.
Annet enn at ei med lyst hår, i begynnelsen av 20-åra vel, som jobba i ferskvaren, spurte meg, noen uker etter turen, (på spiserommet, til OBS Triaden der), om jeg hadde vært med på turen.
Mens hu smilte eller lo vel.
(Så det var kanskje noe som var morsomt da).
‘Ja’, sa jeg da, selvfølgelig.
Men jeg hadde kanskje ikke sett ut som meg selv da, eller noe.
(Siden hu spurte, mener jeg).
Jeg hadde jo driti meg ut, siden jeg hadde kjøpt med en ‘rar’ skjorte, og ikke gikk med dressjakke, og ved at jeg spurte om de fyrstikkene, i resepsjonen der da.
Og jeg hadde jo også nettopp vært i jobbintervju, på Rimi Rosenkrantzgate.
Og det var jo fordi at jeg nettopp hadde måttet slutte, å jobbe fast, heltid, på OBS Triaden der, siden mitt seks-måneders-vikariat, hadde gått ut da.
Så jeg var nok litt bleik og utafor og nedfor, på den her dansketuren da.
Så det var ikke sånn, at jeg kan huske det, at jeg dansa eller flørta meg noen damer fra jobben der, akkurat, på den her dansketuren.
Kanskje litt bortsett fra med kassaleder Helene som lurte på hvorfor jeg spurte om fyrstikker, i resepsjonen der.
Ved at hun spurte et vagt, udirekte spørsmål vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Arne Thomassen, han sa det, en gang, det året, som jeg leide av han og Mette Holter, på Furuset.
At mens han var sammen med mora mi, (Karen Ribsskog), og vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, utenfor Larvik, på midten av 70-tallet.
Så hadde han fått en kamerat, som var ekspert på sinnsykdom, eller noe, til å prate med mora mi.
Og hu var sinnsyk da, sa han kameraten.
Og Arne Thomassen fortalte meg det, at han kunne se det på meg, at jeg også hadde det samme, som mora mi da.
Fordi jeg ble så anspent, når dem fikk gjester jeg ikke kjente, osv.
Jeg selv lurte vel kanskje på om det var fordi jeg var litt sjenert kanskje, og var vant til å bo for meg selv, osv.
Men jeg sa ikke noe da.
Men Arne Thomassen fortalte meg at man kunne leve med den her sykdommen da.
(Det som mora mi hadde hatt av noe slags sinnsykdom da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men nå var vel ikke Arne Thomassen noe ekspert på sånt her, akkurat.
Så jeg tok ikke det han sa så særlig seriøst, må jeg innrømme.
(Selv om stusset en del på det her da, må jeg innrømme).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
På jobben, på OBS Triaden, så pleide han med det mørke håret, som jeg seinere jobba sammen med, i ferskvareavdelingen.
(En som liksom hadde mørk sleik og et ‘colgate-aktig’ smil vel.
Og som seinere, når jeg spilte fortball med Glenn Hesler og Øystein Andersen sin kamerat Tom, (som jeg har skrevet om før i Min Bok 2 vel), som var butikksjef på Kiwi, på St. Hanshaugen.
På midten av 90-tallet.
Så pleide noen folk som jeg hadde vært kolleger av, på OBS Triaden, å være med, i den ‘fotball-gjengen’, til han Tom da.
Blant annet han med det mørke håret, fra ferskvareavdelingen da.
Og en annen, ganske tynn og hengslete kar, (som het Anders muligens vel), som pleide å jobbe på gølvet, på OBS Triaden, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han med det mørke håret, i ferskvareavdelingen.
Han pleide å si til meg, at jeg spiste for usunn mat, (eller noe), når jeg hadde lunsj-pause.
(Dette var før jeg begynte å jobbe i ferskvaren da.
Så det var kanskje litt rart at han kommenterte om det).
Kanskje fordi jeg drakk cola, eller noe.
Så en gang, når det var tilbud, på Yoplait-jogurt.
Så kjøpte jeg det, husker jeg.
For da jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg ikke noe glad i melk, husker jeg.
Men meierienes frukt-jogurt, de klarte jeg å få ned, mener jeg å huske.
Så nevnte jeg det til han med det mørke håret, i ferskavareavdelingen da, når han kom inn på spiserommet der, i en lunsj-pause da.
At se, nå har jeg kjøpt meg jogurt, nå kan du ikke klage på at jeg er så usunn lenger vel.
(Noe sånt).
Men da var det feil og da.
For da svarte han fra ferskvaren noe sånn som at, ‘hvis du hadde spist en jogurt som det ikke var så mye sukker i så’.
For da var det galt og, når jeg spiste sånn Yoplait-jogurt da, (skjønte jeg).
Så etter den episoden, så skjønte jeg det, at uansett hva jeg spiste, så kom sikkert han karen i ferskvaren til å mene at jeg var usunn antagelig da.
Men de episodene, når jeg fikk høre at jeg var så usunn.
De fikk meg vel kanskje til å tenke litt mer på kostholdet mitt, osv., da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Jeg husker forresten at kassaleder Helene, (hu som var fra Finland), en gang, sa til meg, at noen av kassererne ikke likte at jeg var avløser.
Men hun ville bruke meg som avløser like vel da.
Og hva det gikk på, det mener jeg at jeg overhørte.
Og det var at hu Marit, (var det vel), hadde sagt til Helene, at hver gang jeg hadde avløst henne, så hadde hu diff i kassa.
Men jeg må innrømme det, at jeg var vant til at femtiøringene lå der, og bindersene, (eller om det var strikker), til å bunte seddel-buntene, som vi la ned i drop-safen, lå der, og at pantelappene lå der liksom da.
Men alle kassererne, de hadde sitt eget system nesten, i kassaskrinet sitt da.
Så jeg ble litt stressa noen ganger, av å avløse enkelte av dem da.
Hvis skrinet deres var for forskjellig fra mitt eget skrin, som jeg var mest vant til da.
Så jeg innrømmer det at jeg kan ha rota litt da.
Når jeg avløste dem som liksom hadde et ‘rart’ skrin da.
Men vanligvis så fikk jeg ikke ikke noe særlig diff selv.
Men Marit, (var det vel), hu mente at jeg bare var nøye, når jeg slo på mitt eget oppgjør da.
Men det var vel kanskje ikke helt riktig.
Altså, det jeg så på som viktigst, det var vel kundeservice-en liksom.
Så hvis det mangla ti øre, i skrinet, eller en femti-øring, så ødela ikke det dagen min liksom.
For jeg hadde jo gått handel og kontor, og markedsføringslinja, et år, blant annet, så jeg var kanskje mer vant til å tenke kundeservice da.
Enn i tiøringer.
(Eller hvordan man skal forklare det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert så ble det sånn, at avløserne hadde med seg sine egne skrin.
Og slo på sitt eget kasserer-nummer, når de avløste kassererne da.
Men da kunne det bli problem, hvis man glemte seg, og la for eksempel en tusenlapp, i drop-safen da.
For da fikk jo den kassereren man avløste, en plussdiff, på tusen kroner.
Og man selv, (som avløser), fikk en minusdiff, på tusen kroner da.
En gang, så fikk jeg en sånn minusdiff, (husker jeg).
Men hu kasserer-dama, (ei jeg ikke husker navnet på nå), hu fikk vel ikke noe plussdiff vel.
Så da satt jeg igjen med en stor minusdiff da.
Og da lurte jeg på om hu kasserer-dama jugde husker jeg.
Og om hu rappa den tusenlappen, når hu så at hu hadde ‘min’ tusenlapp i oppgjøret sitt da.
Hvem vet.
Jeg husker ihvertfall at jeg mistenkte at det kunne være sånn.
Jeg husker ikke navnet på hu kassadama.
Men det var ei med lyst hår, på min alder, som jobba deltid der vel.
Mener jeg å huske.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på noe slags pub-til-pub runde, (eller noe), i Oslo sentrum, mens jeg jobba, på OBS Triaden.
Så lurte jeg vel på, hvilken pub, som jeg skulle gå på da.
(Noe sånt).
Jeg kikka litt inn på Andys Pub, i Stortingsgata, hvor jeg hadde vært og drukket, en eller to ganger vel, før det her da.
Og da så jeg ei kassadame, fra OBS Triaden, som het Caroline, (eller noe sånn), vel.
Og hu satt ved et bord, (eller om hu stod og prata), med en ganske barsk kar, som var litt eldre enn henne da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men en seinere gang, da jeg var på jobben.
Så spurte jeg hu Caroline, (eller hva hu het igjen), om det var henne jeg hadde sett, på Andys Pub der da.
Men da mente hu at det ikke var henne da.
Noe jeg egentlig fant det vanskelig å tro, (for å være ærlig).
For jeg mente at jeg hadde kjent henne igjen, når jeg så henne gjennom vinduet, i Stortingsgata der da.
Men jeg sa ikke noe mer da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Våren/sommeren etter at det vikariatet mitt gikk ut, hos OBS Triaden.
(Altså våren/sommeren 1991).
Så jobba Magne Winnem på Rimi Rosenkrantzgate, (var det vel, ihvertfall så var det en Rimi, som lå mellom Stortinget og Rådhuset da, ganske langt ned mot fjorden).
Jeg skulle på Danmarkstur, med OBS Triaden, (med Stena Saga), husker jeg.
Så jeg trengte noen klær.
Og jeg var også litt lei, av OBS Triaden, siden jeg ikke visste sikkert, at jeg kom til å få mange vakter, sommeren 1991 da.
(Siden vikariatet mitt nettopp hadde gått ut der).
Fram til jeg begynte å studere, på NHI igjen.
Og jeg hadde vel nevnt det her for Magne Winnem da.
Som hadde en dansk butikksjef, (mener jeg å huske), på Rimi Rosenkrantzgate der.
Så jeg var interessert i heltidsjobb, fram til NHI begynte igjen da.
Og Winnem hadde nevnt det for sin danske Rimi-butikksjef, at jeg var interessert i en ny jobb da.
Så jeg hadde et jobbintervju, med han danske Rimi-butikksjefen, i Rosenkrantzgate der, mens jeg jobba deltid på OBS Triaden da.
På slutten av det friåret mitt, fra NHI.
Men jeg nevnte det da, (i jobbintervjuet), at jeg skulle begynne å studere igjen, til høsten, på NHI.
Og derfor fikk jeg ikke jobb, på Rimi Rosenkrantzgate.
For han danske butikksjefen, han så etter en person, som kunne jobbe heltid der fast fremover da.
Og ikke bare et par-tre måneder, fram til august-måned liksom.
(For det hadde vel da blitt litt vel turbulent kanskje.
Hvis de måtte ansette en ny medarbeider, og denne slutta igjen like etterpå).
Så han danske Rimi-butikksjefen, han takket meg, husker jeg.
Siden jeg hadde vært ærlig, og nevnt det, at jeg skulle begynne å studere heltid, på NHI igjen, til høsten da.
(Og ikke hadde prøvd å skjule det da).
For det visste han visst ikke fra før da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Enda vel Magne Winnem vel må ha visst om det her.
Så det er mulig at Magne Winnem, (som jobba som assisterende butikksjef der vel), prøvde å villede sin danske butikksjef da.
Og kanskje prøvde å skape stry for meg også.
Hvem vet.
Altså ved å ikke fortelle sjefen sin om at jeg skulle begynne å studere, til høsten da, (mener jeg).
For da hadde vel det blitt et skikkelig rabalder, (kan jeg tenke meg), når den tid kom.
Hvis jeg hadde latt som at jeg var interessert, i en fast heltidsjobb der.
Også hadde jeg bare slutta, etter en par måneder, for å begynne å studere igjen.
Det hadde vel vært som svindel nesten.
(For å overdrive litt kanskje, men likevel).
Så jeg syntes at dette jobbintervjuet, det ble kanskje litt rart da.
Hvorfor ville han danske Rimi-sjefen, til Magne Winnem, prate med meg om en fast heltidsjobb, liksom.
Når det var kjent, (må man vel si), ihvertfall blant mine kamerater og kjente, at jeg skulle begynne å studere heltid igjen, på NHI, høsten 1991.
Nei, det her virka litt rart da, (må jeg innrømme).
Selv om jeg ikke sa noe til Winnem vel.
Kanskje fordi jeg var litt stressa, siden jeg jo også skulle handle klær, denne dagen, (en skjorte, blant annet), til den Danmarksturen da.
Og nå idag så virker vel denne episoden fortsatt litt rar, vil jeg vel si.
(Når jeg tenker mer på det her, mener jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var fortsatt en god del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
