johncons

Stikkord: Helga Dørumsgaard (Min morfars mor)

  • Hun nr. to fra venstre ble visst seinere gift med min oldemor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sin bror, dikteren Asbjørn Dørumsgaard

    seinere gift med asbjørn dørumsgaard

    http://bilder.romerike.no/-/image/show/632653_huset-paa-bjoernholt

    PS.

    Han broren til oldemora mi, Asbjørn Dørumsgaard, han dreiv visst også å utga bøker under krigen.

    (Så det var vel en ripe i lakken, for den delen av familien?)

    Det visste jeg ikke.

    Og det var visst også bøker som var omdikta til norsk.

    Jeg lurer på hvordan litteratur det her kan ha vært snakk om.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    utga bøker under krigen

    http://wangsmo.com/liste.asp?ga=4&gb=4%20B&kl=Skj:oe:nnlitteratur&gr=Lyrikk&side=3

    PS 3.

    Men jeg vil minne om igjen, at den oldemoren av meg, som det er snakk om her, det var Helga Ribsskog f. Dørumsgaard.

    Og hun var mora til min morfar, Johannes Ribsskog.

    Og han var aktor, mener jeg det var, altså påtaleadvokat vel, for myndighetene, under landsvikeroppgjøret, etter krigen.

    Så han var nok ikke nazist, hvis jeg skulle gjette.

    Og begge disse var også i Arbeiderpartiet.

    Selv om Asbjørn Dørumsgaard vel etterhvert gikk over til en bygdeliste, kalt ‘Opposisjonen’, i Rælingen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg bestilte Magasinet For Alle, nr. 41, som bl.a. inneholder en novelle av min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Helge Ribsskog

    img226

    img227

    img228

    img233

    img230

    img231

    PS.

    Han Helge Ribsskog, det var altså grandonkelen min, som var forstmann, dvs. skogvokter.

    Min morfar var rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).

    Og den tredje broren, Øyvin Ribsskog, han var lensmann i Aurskog-traktene.

    Moren deres, det var Helga Dørumsgaard, søster til den kjente Romeriksdikteren og ordfører i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.

    Og hun ville noen ganger skryte av, (ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, på 80-tallet vel, mener jeg at det var), at hun fikk tre sønner, som alle ble noe med ‘menn’, en ble lensmann, en ble rådmann og en ble forstmann.

    Så hun var nok stolt av min morfar og hans to brødre, hun oldemoren min, (som jeg aldri møtte, men som jeg husker min far, Arne Mogan Olsen, fortalte meg om en gang, da jeg var barn, på midten av 70-tallet, var det vel, at var dø, (‘hu er død nå, oldemora di’, noe sånt sa han vel), Helga Dørumsgaard.

    Min morfar tok oss aldri med, tilbake til Romerike, eller lignende, så jeg traff aldri noen av brødrene hans, eller moren hans, f.eks.

    Ihvertfall ikke som jeg kan huske.

    Men jeg pratet med ei som het Torunn Ribsskog Nagelsett, i Nesttun, i Bergen, tidligere i år, og det er datteren til han Helge Ribsskog, som skrev den novellen ovenfor da.

    Hun er gift med en Svein Nagelsett, og de hadde to telefoner, så begge prata samtidig, da jeg ringte andre gangen, på en dag, om noe slektsforskning, her for noen måneder siden.

    Og da ba hun Torunn han Svein om å ‘ti still’, husker jeg.

    Men men.

    Han var visst i slekt med en kjent fotballspiller for Brann og Norge, han Svein Nagelsett.

    Men men.

    Mer da.

    Min morfar skrev også, han skrev en barnebok, som het ‘Mannen i Skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, da jeg gikk første klasse handel og kontor vel, på mitt største soverom, (eller min fars soverom), i leiligheten på Bergeråsen, hvor jeg bodde på 80-tallet.

    Jeg hadde en Casio skrivemaskin, som jeg kjøpte for stipendet fra Lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor.

    Så sånn var det.

    Jeg skrev fra notater etter min morfar da, som døde i Spania, noen år før dette.

    Som nok var i 1986, eller noe.

    Så dro jeg ned til Stavern en søndag da.

    Jeg lurer på om det her var mens jeg gikk 2. året på handel og kontor.

    Og min mormor klagde på at jeg var så bleik, eller noe sånt.

    Jeg dro ned til Stavern ens ærend, for å levere det jeg hadde skrevet, og kopiert opp, i fem eksemplarer da.

    Min mormor klagde på at jeg var litt kortpustet, men jeg tror jeg var forkjøla, eller noe.

    Men men.

    Så sendte min mormor den boka til noen norske forlag da.

    Men de klagde på at min morfar brukte navn som ‘Sorte Mand’, på romanfigurene, så de refuserte den boka, husker jeg.

    Min mor skrev også en bok, senere, som jeg skrev på skrivemaskin, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i 1996, altså ti år senere.

    Om en norsk middelalder-prinsesse, som dro ned til Spania, på pilgrimsreise, eller noe.

    Så min mor var religiøs, og da jeg vokste opp på Østre Halsen og i Larvik, så var jeg og min søster i hvertfall en 10-20 søndager, på søndagsskole.

    En i Østre Halsen og en i Larvik sentrum.

    Men i Larvik sentrum, så var det så mange kirker.

    (Det var sånne som Betania og Filadelfia og sånn vel.

    Noe sånt.

    Frikirker, heter det kanskje.

    Og pinsevenner og det som er.

    Noe sånt).

    Og jeg er ikke sikker på at den vi gikk på, var noe med statskirken.

    En julaften, så ville mora mi gå i kirken, men da var det stengt.

    Så mora mi var ikke så god på det her med kirker osv.

    Men men.

    Min mors bok ble også refusert av et forlag husker jeg, for det var ikke nok historiske detaljer osv., skrev de.

    Men den var ikke så verst.

    Selv om min mor var veldig spesiell, så jeg var ikke sikker på om hun ikke hadde kopiert det, fra et eller annet sted.

    Men men.

    Det var nesten sånn at hun kunne være troendes til det.

    Min far sa at min mor var sinnsyk, ofte, da jeg og min søster var barn.

    Og jeg pratet med hennes fetter, Ola Øyvin Ribsskog, (sønn av min morfars bror, lensmannen i Aurskog, Øyvin Ribsskog), på telefon, tidligere iår, og han sa at min mor hadde nerveproblemer.

    Og min mor kunne si ting, (ifølge min søster sa min mor dette), at ikke gå forbi det huset der, (et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, parallellgaten til Jegersborggate, hvor vi bodde, selv om jeg flyttet derfra til min far. Men min søster sa dette, en helg når jeg var på besøk hos dem i Larvik, noe jeg var ca. hver fjerde uke, jeg tok tog og buss da fra Berger, til Larvik).

    Min mor hadde visst sagt, (ifølge min søster), at ‘ikke gå forbi det huset der, (i Øvre Jegersborggate), for der bor tante Ellen, (som egentlig da bodde i Sveits, hvor hun hadde bodd siden begynnelsen av 70-tallet, altså i ti år, for dette var på begynnelsen av 80-tallet), og hun maner dere’.

    Men men.

    Han lensmannen skrev også bøker.

    Og noe av det som ble utgitt i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor, Helga Dørumsgaard, ifølge hva jeg husker min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg og min søster, like etter at min morfar Johannes døde vel.

    Men det ble utgitt i brorens navn.

    De tok visst ikke det så nøye, sa min mormor.

    Men men.

    Min morfar og også min mor, de var veldig glad i naturen.

    Noe som også min onkel Martin er.

    Min mor, hun tok med min søster og meg, som barn, til stranda, til skogen for å plukke sopp eller dra på picnic, (da hadde hun sjekka opp en ung Larvik-kar, husker jeg).

    Min mor kunne få min stefar, til å kjøre langt inn i skogen, for å gå tur, og se på naturen om vinteren osv.

    Og min morfar og min mormor, de gikk alltid lang søndagstur, gjennom skog og forbi strender, ute i Nevlunghavn.

    Og min onkel Martin, som sagt, han er nesten som en villmann, og hadde dårlig hygiene, husker jeg at hans samboer, Grethe Ingebrigtsen sa, da jeg jobbet på gården hun eide, og de bodde på, Løvås, i Kvelde, i 2005.

    Men men.

    Og min mor var også sånn, at hun ikke vaska opp så fint.

    Tallerkener og glass, som stod i skapene hennes, det siste stedet hun bodde, i Drøbak.

    De var dekket av et lag med fett, husker jeg, fra en gang jeg var på besøk der, som min søster også var der da.

    Da hadde vel min mor fått en av sine rare ideer da, at man ikke skulle bruke oppvaskmiddel, når man vasket opp.

    Antagelig for å spare hendene for oppvasksåpe, eller noe sånt.

    Min mor var forfengelig, og fikk blant annet overtalt staten til å ordne en gratis brysthevelse-operasjon, eller noe, for henne, på midten av 80-tallet, husker jeg.

    Så mora mi var litt spesiell, husker jeg at jeg har syntes, det meste av livet.

    På et besøk i Drøbak, (muligens det samme), så satte jeg på TV-en, i kjedsomhet, og da tålte ikke min mor det, men satt seg ut på kjøkkenet.

    Og hun hadde en kassett, med Scorpions, som hun hørte på hele tiden.

    Men men.

    Og en gang hun Siv, (som av en eller annen grunn besøkte meg i Sunderland, sammen med søstra mi, jula 2004).

    Hun Siv, hun var med meg og søstra mi, på min mors 50 årsdag, i Drøbak, av en eller annen grunn.

    Og hun tok plutselig en tidligere buss, og var nesten på gråten, husker jeg.

    Så hva det var med henne, det vet jeg ikke.

    Men sånn var det alltid hos mora mi, at det skjedde noe spesielt.

    Så det var kanskje mora mi som hadde sagt en sårende kommentar da, som hun noen ganger kunne komme med, etterfulgt av et sprudlende latterutbrudd, og et smil.

    Hun visste at hun var slem, og gjorde noe galt.

    Men hun var kanskje bare sånn for morro skyld.

    Hva vet jeg.

    Hun mente kanskje ikke å såre, men hun skjønte kanskje ikke at andre folk kunne være mer nærtagende, enn hun selv.

    Eller hun latterliggjorde ofte folk da.

    Men men.

    Sånn som at hun mobbet meg, noen år før hun døde, fordi jeg ikke hadde noen forlovede eller kone.

    Og da sammenlignet hun seg selv med meg, og fortalte at hun var gift da hun var så gammel som jeg var da, osv.

    Så hun skulle liksom hevde seg da.

    Men hun følte seg nok underlegen meg, siden jeg var så flink på skolen osv.

    En gang, da jeg besøkte henne i Larvik, så ringte hun kjøpmann Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), av en eller annen grunn, og lurte på hvordan jeg kunne være så god i matte, når hun ikke var det.

    Noe som jeg syntes var så spesielt, så jeg måtte gå ut av rommet.

    Men stefaren min da, Arne Thormod Thomassen, han satt og hørte på, (mens han røyka på en rullings, (som vanlig, må man vel nesten si), og leste i trav-programmet, eller noe sånt).

    (Kanskje min mor bare tullet, og bare lot som at hun ringte Albert Bøe?

    (Det ville vært som å ringt eieren av Steen og Strøm i Oslo, kanskje.

    Albert Bøe sitt varemagasin, var veldig kjent i Larvik, da jeg vokste opp der på 70-tallet, og var på besøk hos moren min der, på 80-tallet).

    Hva vet jeg.

    Jeg visste ihverfall ikke at hun kjente han.

    Hun var jo ikke fra Larvik, engang.

    Selv om hun raskt fikk mange venninner der, det er sant.

    Bl.a. søsteren til han som eide Grans Bryggeri i Sandefjord, osv.

    Så moren min kan godt ha vært i noe nettverk, (Johanitterordenen), for alt hva jeg vet.

    Eller at hun ble tullet med av de.

    Hva vet jeg).

    Min fars familie, var helt forskjellig fra min mors.

    Jeg var vant til å spise middag hos min farmor, fra etter jeg flyttet til min far.

    Og der var alt av glass og tallerkener osv., alltid skinnende rene.

    Min farmor hadde jobbet som tjenestepike, (hos fabrikkeier Jebsen, på Berger, blant annet), så hun holdt alltid hele huset skinnende rent, faktisk.

    Hun var en ekte husmor, av den gammeldagse typen.

    Nesten som en amerikansk husmor, på 50-60 tallet, vil jeg nesten si.

    Men men.

    Hun kunne også gå ut i naturen, f.eks. for å plukke tyttebær, eller dra på ferie, på fjellet, en uke, en sjelden gang.

    (Og en eller to ganger, så var hun også på hvilehjem, husker jeg.

    Dette var før jeg flyttet til Berger.

    Men jeg ble fortalt det en gang, etter at jeg flyttet dit.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, min far, han var nesten aldri ute i naturen.

    Ihverfall ikke i skogen.

    Han ville ikke, (som min mor), dra på ferie, i Norge, med meg og søstra mi, på en bondegård, e.l., noe som mora mi og vår stefar Arne Thomassen, gjorde flere ganger.

    De dro på høstferie eller påskeferie, eller sommerferie, på gårder rundt om i Norge.

    Vi var også på hotell, på Rauland, og på Bergsjø Høyfjellshotell.

    Og på tre gårder, som jeg kan huske, hvor vi leide en sånn feriebolig da, som var i tilknytning til en gård.

    En gang, et sted ved en elv, som vår stefar Arne Thormod Thomassen falt oppi.

    Og han kunne ikke svømme, men han overlevde, og kom hjem til den hytta, med bare våte klær, etter en slags svømmetur, i den elva da, som kanskje var Numedalslågen, eller noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Og en gang var vi på en hytte, hvor vi måtte hente vann i en bekk, i Kristiansand, i forbindelse med en gård som hadde selvplukk på jordbær, husker jeg.

    (Da var også lillebroren vår Axel med, selv om han bare var et år, eller noe).

    Og en tredje gang, så bodde vi en påskeferie, på et gårdstun, i en bolig der.

    Og sønnen på gården, lurte på om vi var fra Oslo.

    (Han spurte vel nesten aggressivt, mener jeg å huske.

    Jeg var ikke så mange år).

    Men ble litt beroliget vel, når jeg sa vi var fra Larvik.

    Dette var nok i Telemark, et sted, mistenker jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mens min far ikke ville dra på sånne ferier, på landsbygda, i Norge, som min mor, og vel også min stefar Arne Thomassen, syntes var artig.

    Så de var nok mer norske enn min far, vil jeg tippe på.

    Min far ville oftere dra til Sverige eller Danmark eller Tyskland eller USA på ferie, for eksempel.

    Selv om faren min vel var glad i å dra på fjorden.

    Han tok oss med ut på fjorden noen ganger, for å bade og en sjelden gang kunne man overtale han til å også prøve å fiske fra båten.

    Selv om jeg da sjelden fikk fisk, kanskje en mort eller en sild, eller to, hvis jeg var heldig.

    (Og en gang, som onkel Håkon dro meg ut, sammen med dem, for å fiske i en båt han hadde lånt kanskje, så fikk jeg en makrell.

    Vi fikk en hel haug av makreller tilsammen, men jeg fikk bare den første fisken, så gjorde jeg noe galt kanskje, når det gjaldt fiskinga.

    Hvem vet).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Olavsgård het det der jeg var på smilekurs, med Matland/OBS Triaden. Jeg blanda det litt med Dørumsgaard. Så jeg kjente ikke min mors familie så bra

    olavsgård smilekurs

    http://www.dagbladet.no/2010/07/22/nyheter/innenriks/hjemmesykepleien/12638835/

    PS.

    Jeg bodde jo hos faren min, fra jeg var ni år.

    Og hverken før eller etter det, så var det noen som tok meg med, f.eks. og besøkte oldemora mi, Helga Dørumsgaard, fra Leirsund.

    Min morfar, Johannes Ribsskog, sin mor.

    Ihvertfall ikke som jeg kan huske.

    Og min morfar var jo ikke så på talefot, med sin søster Dagny Ribsskog Holmsen, sa hennes datter.

    Min morfar tok meg aldri med, for å vise hvor han var fra, (i Leirsund, i Skedsmo).

    Og det gjorde aldri noen av mine andre besteforeldre heller.

    Selv om faren min, og onkelen min Runar, tok meg med, til Holmsbu, hvor min farfar var fra, og brødrene hans bodde.

    (Men min farfar dro visst aldri dit, ihvertfall ikke som jeg kan huske).

    Men jeg har ikke sett barndomshjemmene, eller barndomsbyene/stedene, til noen andre av mine besteforeldre.

    Så jeg må vel si at jeg er mest i slekt med farfaren min da, som var fra Holmsbu.

    Og som faren til var fisker der.

    Men farfaren min slo seg opp, meg egen trevarefabrikk.

    Så han var selvstendig næringsdrivende da.

    Så min fars familie, de var nok middelklasse vil jeg si.

    (Hvis man kan bruke det klasse-system-greiene i Norge da).

    Nesten som amerikansk middelklasse noen ganger, vil jeg nesten si.

    Sånn virka det ihverfall for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Odd Einar Dørum sin slektning, er visst på sjekkern på Facebook

    odd einar dørum sin slektning

    PS.

    Her kan man se, at hu er jo gift, hu ‘tøysejenta’ der:

    tøysejente gift

    PS 2.

    Her mistenker jeg litt ‘urent trav’, fra Dørum-familien, mot Dørumsgaard(/Ribsskog)-familien.

    (Som egentlig er samme slekt, mener jeg å ha hørt).

    Dette går nok tilbake til dette med Noah-linjen, mistenker jeg.

    Hva er det som foregår?

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:




    Heisann,

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 04:29

    hvem er du da?

    Er du i slekt med Dørumsgaard?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:22 Rapporter

    Hei! Jeg er ikke sikker.. Jeg kom over bloggen din igår og tenkte det hadde vært interessant å snakke med deg.. Bor du fortsatt i Liverpool? Du trenger selvfølgelig ikke å svare, jeg ble bare litt nyskgjerrig.. Men jeg beklager dersom det var upassende.

    Ha en fin kveld!

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 19:44

    Jeg vet ikke helt jeg.

    Det står at du er gift og greier.

    Og Dørum kommer visst av Dørumsgaard, som oldemora mi het, (Helga Dørumsgaard).

    Jeg får mange tullemeldinger så jeg er skeptisk.

    Du er kanskje etter Odd Einar Dørum?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:58 Rapporter

    Ok, jeg skjønner.. Jeg snakket med en venn som sier de hadde Arne Dørumsgaard på besøk på gården deres i Oppdal en gang.. Han var visst musiker?

    Det er så mange som heter Dørum rundt omkring så det er vanskelig å holde styr på hvem som er beslektet med hvem;)

    Hvordan går det ellers? Har du funnet ut av det styret med arbeidsledighets tingene der borte?

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 20:20

    Hei,

    ja, han var komponist.

    Min oldemor og Asbjørn Dørumsgaard sin far, Arnt Olsen Dørumsgaard, var jo fra Oppdal.

    Han Arne Dørumsgaard var jo kjent komponist, blant annet.

    Er du fra Oppdal selv da?

    Jeg går på møter hele tida, og skal ta mer utdannelse innen data, på college her i England, så det blir nok noe 'årnings'.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS 4.

    Hun liker også tyrkisk musikk, hun ‘tøysejenta’, så jeg nå.

    Og hu har tyrkiske folk, på Facebook venne-lista si, som heter Memeth Dorum, osv.

    (Tyrkisk skrivemåte av Dørum?)

    Er det kanskje hennes tyrkiske ektemann, tenker jeg nå.

    Som er så stolt av å være gift med Dørum.

    (Siden Dørum er etter Noah.

    Noe som antagelig er kjent i Tyrkia).

    At han tar sin kones navn, og for-tyrker det?

    Er det noe slikt som foregår?

    Min slekting lenger nord i Trøndelag, som het Høstland, hun var jo også sammen med en tyrker.

    Og tre kurdisk/tyrkiske jenter, Hava, Sema og Songül Özgyr, viste kanskje unormalt stor interesse for meg, da vi var kolleger på Rimi Bjørndal, i Oslo.

    Er det noe angrep fra tyrkere mot min familie, pga. Noah-slektskap, i Dørumsgaard-linjen, (som kun undergrunn kjenner til), lurer jeg på nå.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om den tyrkiske musikksmaken, til hun ‘tøysejenta’:

    mer om tyrkisk musikk

    PS 6.

    Her er mer om dette:




    Heisann,


    Tidligere meldinger

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:22 Rapporter

    Hei! Jeg er ikke sikker.. Jeg kom over bloggen din igår og tenkte det hadde vært interessant å snakke med deg.. Bor du fortsatt i Liverpool? Du trenger selvfølgelig ikke å svare, jeg ble bare litt nyskgjerrig.. Men jeg beklager dersom det var upassende.

    Ha en fin kveld!

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 19:44

    Jeg vet ikke helt jeg.

    Det står at du er gift og greier.

    Og Dørum kommer visst av Dørumsgaard, som oldemora mi het, (Helga Dørumsgaard).

    Jeg får mange tullemeldinger så jeg er skeptisk.

    Du er kanskje etter Odd Einar Dørum?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:58 Rapporter

    Ok, jeg skjønner.. Jeg snakket med en venn som sier de hadde Arne Dørumsgaard på besøk på gården deres i Oppdal en gang.. Han var visst musiker?

    Det er så mange som heter Dørum rundt omkring så det er vanskelig å holde styr på hvem som er beslektet med hvem;)

    Hvordan går det ellers? Har du funnet ut av det styret med arbeidsledighets tingene der borte?

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 20:20

    Hei,

    ja, han var komponist.

    Min oldemor og Asbjørn Dørumsgaard sin far, Arnt Olsen Dørumsgaard, var jo fra Oppdal.

    Han Arne Dørumsgaard var jo kjent komponist, blant annet.

    Er du fra Oppdal selv da?

    Jeg går på møter hele tida, og skal ta mer utdannelse innen data, på college her i England, så det blir nok noe 'årnings'.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 21:12 Rapporter

    Oj, så gøy da! Hva slags musikk komponerte han?

    Nei, dessverre, jeg er ikke fra Oppdal og har aldri vært der, men har hørt at det er veldig pent! Hva med deg?

    Ok, det er jo bra, NAV her i Norge er ihvertfall veldig nøye på at man møter opp osv.

    Hva slags utdannelse skal du ta? Og trives du der? Jeg ser for meg at Liverpooldialekten kan være litt vanskelig å forstå, hehe..

    T

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 21:14

    Å jasså,

    du klager på at jeg ikke møtte opp på Sencia-møte?

    Jeg har jo forklart om det på bloggen.

    Jeg liker ikke sånn der pirking?

    Driver du med sånn pirking?

    Det syntes jeg var uhølig og ekkelt.

    Du får hilse han tyrkern din og ta deg en tyrker-shot.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Her kan man høre min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sin bror, Asbjørn Dørumsgaard, fortelle om mine tippoldeforeldre fra Oppdal og Enebakk mm.

    PS.

    Han Asbjørn Dørumsgaard, han lurer jeg på om var i Noah-linjen, etter hans mor, Karen Pedersdatter, fra Fladeby.

    Ihvertfall synes jeg at Arne Dørumsgaard, signaliserte dette, som jeg har visst på bloggen tidligere.

    Men det er mulig at jeg tar feil.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan høre at min morfar, Johannes Ribsskog, sin onkel, Asbjørn Dørumsgaard, forteller at han er så glad i jord og skau og blomster osv.

    Og det vil jeg nok tro, at er fordi han kanskje er etter Noah.

    For da ligger det kanskje i genene hans, på en eller annen slags måte.

    Eller at han har fått det gjennom slekta.

    For han høres straks mer alvorlig ut, vil jeg si, i tonefallet, når han prater om ‘fjell’ og ‘vann’.

    Og de tingene ble vel sett på som alvorlige, i Noah-slekten.

    Mens jord og skau og blomster, det var nok noe som var beroligende da, etter det tullet med Arken, på havet, i så lang tid osv.

    Så dette passer med Noahs Ark teorien i Enebakk, som jeg har.

    Og at Asbjørn Dørumsgaards mor, Karen Pedersdatter Fladeby, kanskje var etter Noah.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så skjønte jeg ikke så mye, da jeg jobbet som Rimi butikksjef, og min mormor, Ingeborg Ribsskog, plutselig fortalte meg, en gang jeg var på sommerbesøk, hos henne, i Nevlunghavn, at vi var en ‘kunstner-familie’.

    Men nå skjønner jeg jo mer av det da, når jeg hører på Asbjørn Dørumsgaard, og han sier at han var fra en kunstnerfamilie, spesielt på farens side, han som var fra gården Dørumsgaard, (som Asbjørn Dørumsgaard, uttaler med ‘å’, på slutten, og ikke med ‘a’, som NRK-medarbeideren fra Vestlandet gjør. Kanskje merkelig nok. Men men).

    Det var visst en,

    (Ole (Olsen) Moene het visst han:

    (Asbjørn Dørumsgaards far het jo Arnt Olsen Dørumsgaard, så han Ole Olsen Moene, han var kanskje farens bror, eller noe sånt).

    Han hadde visst fått Keiser Willhelm, av Tyskland, til å se dum ut.

    Så det kan kanskje være grunnen, til at jeg blir tullet med, av tyske firma, som Bertelsmann og Lufthansa, osv?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Ole_Olsen_Moene ).

    som drev med treskulpturer, som min morfar også gjorde.

    Og i Oslo, (hos City Self Storage), så har jeg en treskulptur, etter min morfar, som jeg fikk på 80-tallet, etter at han døde.

    Med et religiøst motiv vel, men likevel.

    Det virker vel ikke som at Asbjørn Dørumsgaard er så religiøs, selv om faren, fra Trøndelag, var klokker.

    Min oldemor, Helga Dørumsgaard, hun ble også gift med en kristen kar fra Trøndelag.

    Johan Ribsskog.

    Kanskje merkelig nok.

    Johan Ribsskog, var min morfars far.

    Og det var kanskje etter han, at min morfar var kristen da.

    Hvem vet.

    Hvis han var kristen da, jeg kan ikke huske det fra oppveksten, at min morfar var kristen.

    Men vi måtte vel be bordbønn, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

    Hvis ikke det var hos mora vår.

    Hm.

    Det er så lenge siden 70-tallet, så jeg har glemt litt hvordan det var.

    Men vi måtte noen ganger be aftenbønn, Fader Vår, da jeg var sånn rundt fire år, og vi bodde i Storgata på Østre Halsen, husker jeg.

    Da sa mora vår, at vi måtte be Fadervår, i senga, før vi sovna.

    Så var hun i soverommet til meg og søstra mi, (vi hadde en køyeseng, hvor jeg lå underst).

    For mora mi mente at jeg tålte det bedre, å få Pia over meg, enn omvendt, hvis bunnen falt ut, på den øverste senga.

    Så sånn var det.

    Mens en venninne, (Fru Gran?), reagerte på det, husker jeg.

    Men men.

    Og da ville mora mi sitte på sengekanten, i senga mi, og få oss til å be aftenbønn, eller fortelle et kort eventyr, eller synge en sang, noen ganger.

    Men dette skjedde bare den første tiden vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.

    Etterhvert ville mora mi slutte med dette ritualet, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Han Ola Rise, som Dørumsgaard nevner, han hadde vært i Fargo, i USA:

    http://www.hoelslekt.no/skriv/ojr.html

    Som min farmors mor, også var i USA.

    Så her ser vi at amerikanerne, de angriper Noah-slekten.

    Gjennom Dørumsgaard, som angrep Karen Pedersdatter Fladeby, (som nok var etter Noah, og var fra Enebakk da).

    Og min far, som angrep min mor, som var i Noah-slekten, etter sin far, Johannes Ribsskog, barnebarn av Karen Pedersdatter Fladeby.

    Så i ‘uniten’, så vet nok folk hva som foregår.

    Se også på Jehovas Vitner, som vel er fra Amerika, og som har hovedkontor, for Norge, i Enebakk, (og som jeg har i slekta mi, min fars bror Runar sin kone Inger, er i Jehovas Vitner).

    Det virker også som at Dørumsgaard, han syntes at morssida var gjevest.

    Og hever stemmer, før han skal forklare hvem han er etter, på morssida.

    Så stammer han litt, når han sier ‘stammer’.

    Så sier han at moren var fra gården Fladeby, som hans bestefar/hennes far, (altså Peder X-tensen, fra slektstreet mitt, for de som har sett det), med en lavere stemme da.

    Etter å ha tenkt seg om.

    Så her er det nok noe, med slekten til Karen Pedersdatter Fladeby, vil jeg si.

    At hun nok var etter Noah, som vel Arne Dørumsgaard signaliserte, på fotografier av seg, fra 80-tallet osv.

    Og i Enebakk, så har de jo også funnet et sted, ved et fjell, hvor en båt med de første menneskene i Norge, strandet, for ca. 10.000 år siden.

    Her er mer om dette:

    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

    PS 5.

    Olav Dalgard, som er i slekta mi og til Asbjørn Dørumsgaard, han ble sendt til konsentrasjonsleieren Sachsenhausen, av nazistene, under krigen:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Dalgard

    Han hadde visst også vært mye i Sovjet.

    Så han er kanskje linken mellom min morfar, og de sovjet-russiske kameraene, på loftet, i skipperhuset til min morfar og min mormor, i Nevlunghavn, på 80-tallet?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her er mer om Bjarne Rise, som også er i slekta til meg og Asbjørn Dørumsgaard, (og min morfar Johannes Ribsskog), fra Oppdal:

    http://www.selbu.kommune.no/skoler/Div/museum/bygdemuseet/rise/restaurering.htm

  • Jeg sendte en ny e-post til NRK, (som ikke er så flinke til å ta vare på kåserier osv., virker det som)







    Gmail – Sv:(SaksID: 815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sv:(SaksID: 815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jun 29, 2010 at 5:03 PM





    To:

    info@nrk.no



    Hei,

    åja, det var rart, at dere ikke hadde tatt vare på noen av de tre kåseriene da.
    Nå hadde jeg gledet meg til å høre mer fra min morfar.
    Men men.

    Det er vel ikke noe jeg kan gjøre med det.
    Har dere noe annet av min morfar der da, eller f.eks. av hans brødre Øyvin Ribsskog, (lensmann i Aurskog), eller han andre broren, som het Helge Ribsskog, (forst-mann).

    Eventuelt fra moren hans Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, (romeriks-dikteren), eller min morfars fetter Arne Dørumsgaard, (komponisten, som levde store deler av sitt liv i Italia), hadde vært artig!

    Mens jeg har dere 'på tråden' liksom.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/6/29 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei!

    Jeg har søkt i radioarkivet, men kan ikke finne disse kåseriene.
    Det er dessverre ikke bevarte opptak av alt som er sendt på radio før 1990.

    http://www.nb.no/fag/nasjonalbibliotekets-samling/kringkasting

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice

    Per H. Breivik, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana

    Tlf: 815 65 900
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————
    Erik Ribsskog 2010-06-27 21:59:35:
    Hei,

    jeg har søkt litt i Aftenpostens tekstarkiv, og har funnet noen radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog, som jeg ikke har hørt før.

    Min morfar var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og var ganske ofte på radio, antagelig siden hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av Romeriks-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.

    Og noe av det som ble publisert i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, en gang, husker jeg.

    Men da var min morfar død, (for han døde i 1985), så han fikk ikke forklart seg om det.

    Men min morfar fortalte eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i Skogen', til meg og min søster, da vi var sånn 3-4 år.

    Så jeg syntes det ville vært artig, å hørt noen av disse kåseriene, etter min morfar, som jeg fant om i Aftenpostens arkiv nå.

    Det var følgende kåseri, (som vi ikke klarte å finne, da jeg ringte dere, da fant vi bare kåseriet som het 'Hav og fjell farvel, fra 60-tallet, da min morfar flyttet ned til Østlandet, etter å ha vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i 10-12 år vel. Noe sånt).

    De aktuelle radiokåseriene, er følgende:

    – Onsdag 12. juli 1967, kl. 10.30:

    'Gaupen i knivsfjellet'.

    – Fredag 24. november 1967, kl. 16.25:

    ' Den svarte elgen'.

    – Nyttårsaften, (31. desember), 1978, kl. 14.15:

    'Stigen, bålet og Don Pedros hule'.

    Dette er vel ikke sånn som dere sender i reprise akkurat.

    Men jeg husker fra 1978, at min mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog, hørte på et kåseri av min morfar, og jeg kom inn i stuen og også hørte litt på det.

    Før jeg måtte gå, for jeg skulle et eller annet.

    Så det var spesielt, å høre stemmen til sin morfar, på radioen, det er helt sikkert.

    Og han var også en gang på førstesida, i lokalavisa, Nybrott, på den tiden, (for jeg bodde hos min mor, som flyttet til Larvik, fra min far i Svelvik).

    Så det hadde vært veldig fint, hvis jeg hadde fått lov å få de kåseriene på en CD igjen, sånn som forrige gangen.

    Dere fant jo bare et kåseri da, så det hadde jo egentlig vært plass til også disse kåseriene.

    Men det søkesystemet er kanskje ikke sånn at det finner like mye som Aftenpostens tekstarkiv gjør?

    Det er mulig.

    Artig hadde det uansett vært, å fått høre mer fra min morfar, for han var vel ganske savnet, når han døde, tror jeg.

    Selv om det kanskje var delte meninger om dette.

    Min onkel Martin, sa at han var en djevel, eller noe.

    Han sa at min morfar hadde sagt, da de bodde i Sætre i Hurum, at hvis han fikk noen småjenter gravide, så skøyt han seg.

    For da hadde han problemer med dattera Ellen, som frika ut på forsøksgym, under hippietida, i Oslo, så min morfar måtte leite etter henne i Oslo, og fikk grått hår.

    Jeg husker min morfar nesten bare fra før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, som niåring.

    Så var nok ikke noen menneskekjenner av rang, da jeg kjente han.

    Men hvis jeg skal si min mening, så syntes jeg da at han var artig og snill.

    Men det er mulig at jeg ikke skjønte hele karakteren hans.

    Men derfor hadde det vært artig, å fått hørt disse radio-kåseriene.

    For da kanskje jeg hadde fått et bedre inntrykk, eller klart å komme på mer, hvordan dette var.

    Så på forhånd takk for eventuell hjelp med dette.

    Og forklar også gjerne hvordan deres søkesystem ikke kunne finne disse kåseriene, da jeg ringte dere, for et drøyt år siden vel.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Jeg sendte om dette, til Norsk Lydinstitutt også, (i Stavanger), som jo ble startet av min morfars fetter, Arne Dørumsgaard:







    Gmail – Radiokåserier etter min morfar Johannes Ribsskog, fetter av Arne Dørumsgaard/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Radiokåserier etter min morfar Johannes Ribsskog, fetter av Arne Dørumsgaard/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jun 29, 2010 at 5:40 PM





    To:

    jacqueline.vonarb@uis.no



    Hei,

    jeg vet ikke om jeg kan sende om dette til dere.
    Min morfar, Johannes Ribsskog, var jo nevø av dikteren Asbjørn Dørumsgaard.
    Og også fetter av Arne Dørumsgaard, komponisten, som vel var med å starte samlingene deres.

    Så de var en kunstner-familie, har min mormor, Ingeborg Ribsskog, sagt, (etter at min morfar døde).
    Så min morfar, var innimellom på radioen, med kåserier han hadde skrevet.

    Så jeg bare lurte på om Arne Dørumsgaard tilfeldigvis hadde tatt opp det, og hadde det i samlingen sin.
    Siden de to var fettere, mener jeg.
    Bare i tilfelle, for det var litt skuffende at NRK hadde slettet noe av det.

    (Selv om de riktignok hadde et kåseri, fra 1965, som jeg har fått tidligere, med min morfar, som het 'Hav og fjell farvel').
    Hadde vært artig isåfall, for jeg flyttet til min far, som niåring, så jeg traff ikke min morfar så ofte etter det.

    Men jeg husker fortsatt at han leste eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i skogen', som han leste for meg og søsteren min, da vi var sånn 4-5 år.
    Så det hadde vært artig å hørt mer fra min morfar, tenkte jeg.

    For han var en god forteller, vil jeg si, sånn som jeg husker det.
    Jeg husker det som at vi syntes det, som at det var veldig gjevt, å høre på vår morfar fortelle sine egne eventyr.
    Artigere enn barne-TV og barnetimen, osv., vil jeg nesten si, at jeg husker det som.

    Et sjeldent lyspunkt fra en ganske streng oppdragelse, med konflikter, hvor vi ble kidnappet av faren vår, og jeg måtte bo alene fra jeg var ni år, osv.
    Så det hadde vært artig, hvis dere hadde hatt noe sånt, fra min morfar, Johannes Ribsskog, (fetter av Arne Dørumsgaard), evenuelt, eller av noen av brødrene hans, Øyvin og Helge, eller foreldrene Johan Ribsskog og Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard.

    Jeg vet ikke om dere har noe sånt, i arkivet deres, etter min morfars fetter, Arne Dørumsgaard, men jeg tenkte at jeg kunne kanskje prøve, ihvertfall.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/6/29
    Subject: Re: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
    To: info@nrk.no

    Hei,

    åja, det var rart, at dere ikke hadde tatt vare på noen av de tre kåseriene da.

    Nå hadde jeg gledet meg til å høre mer fra min morfar.
    Men men.

    Det er vel ikke noe jeg kan gjøre med det.
    Har dere noe annet av min morfar der da, eller f.eks. av hans brødre Øyvin Ribsskog, (lensmann i Aurskog), eller han andre broren, som het Helge Ribsskog, (forst-mann).

    Eventuelt fra moren hans Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, (romeriks-dikteren), eller min morfars fetter Arne Dørumsgaard, (komponisten, som levde store deler av sitt liv i Italia), hadde vært artig!

    Mens jeg har dere 'på tråden' liksom.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/6/29 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei!

    Jeg har søkt i radioarkivet, men kan ikke finne disse kåseriene.
    Det er dessverre ikke bevarte opptak av alt som er sendt på radio før 1990.

    http://www.nb.no/fag/nasjonalbibliotekets-samling/kringkasting

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice

    Per H. Breivik, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana

    Tlf: 815 65 900
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————
    Erik Ribsskog 2010-06-27 21:59:35:
    Hei,

    jeg har søkt litt i Aftenpostens tekstarkiv, og har funnet noen radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog, som jeg ikke har hørt før.

    Min morfar var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og var ganske ofte på radio, antagelig siden hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av Romeriks-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.

    Og noe av det som ble publisert i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, en gang, husker jeg.

    Men da var min morfar død, (for han døde i 1985), så han fikk ikke forklart seg om det.

    Men min morfar fortalte eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i Skogen', til meg og min søster, da vi var sånn 3-4 år.

    Så jeg syntes det ville vært artig, å hørt noen av disse kåseriene, etter min morfar, som jeg fant om i Aftenpostens arkiv nå.

    Det var følgende kåseri, (som vi ikke klarte å finne, da jeg ringte dere, da fant vi bare kåseriet som het 'Hav og fjell farvel, fra 60-tallet, da min morfar flyttet ned til Østlandet, etter å ha vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i 10-12 år vel. Noe sånt).

    De aktuelle radiokåseriene, er følgende:

    – Onsdag 12. juli 1967, kl. 10.30:

    'Gaupen i knivsfjellet'.

    – Fredag 24. november 1967, kl. 16.25:

    ' Den svarte elgen'.

    – Nyttårsaften, (31. desember), 1978, kl. 14.15:

    'Stigen, bålet og Don Pedros hule'.

    Dette er vel ikke sånn som dere sender i reprise akkurat.

    Men jeg husker fra 1978, at min mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog, hørte på et kåseri av min morfar, og jeg kom inn i stuen og også hørte litt på det.

    Før jeg måtte gå, for jeg skulle et eller annet.

    Så det var spesielt, å høre stemmen til sin morfar, på radioen, det er helt sikkert.

    Og han var også en gang på førstesida, i lokalavisa, Nybrott, på den tiden, (for jeg bodde hos min mor, som flyttet til Larvik, fra min far i Svelvik).

    Så det hadde vært veldig fint, hvis jeg hadde fått lov å få de kåseriene på en CD igjen, sånn som forrige gangen.

    Dere fant jo bare et kåseri da, så det hadde jo egentlig vært plass til også disse kåseriene.

    Men det søkesystemet er kanskje ikke sånn at det finner like mye som Aftenpostens tekstarkiv gjør?

    Det er mulig.

    Artig hadde det uansett vært, å fått høre mer fra min morfar, for han var vel ganske savnet, når han døde, tror jeg.

    Selv om det kanskje var delte meninger om dette.

    Min onkel Martin, sa at han var en djevel, eller noe.

    Han sa at min morfar hadde sagt, da de bodde i Sætre i Hurum, at hvis han fikk noen småjenter gravide, så skøyt han seg.

    For da hadde han problemer med dattera Ellen, som frika ut på forsøksgym, under hippietida, i Oslo, så min morfar måtte leite etter henne i Oslo, og fikk grått hår.

    Jeg husker min morfar nesten bare fra før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, som niåring.

    Så var nok ikke noen menneskekjenner av rang, da jeg kjente han.

    Men hvis jeg skal si min mening, så syntes jeg da at han var artig og snill.

    Men det er mulig at jeg ikke skjønte hele karakteren hans.

    Men derfor hadde det vært artig, å fått hørt disse radio-kåseriene.

    For da kanskje jeg hadde fått et bedre inntrykk, eller klart å komme på mer, hvordan dette var.

    Så på forhånd takk for eventuell hjelp med dette.

    Og forklar også gjerne hvordan deres søkesystem ikke kunne finne disse kåseriene, da jeg ringte dere, for et drøyt år siden vel.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her er mer fra bestemor Ingeborg, (eller er det bestefar Johannes?)

    mat 1

    mat 2

    PS.

    Jeg tror det leserinnlegget ovenfor, må ha vært skrevet av bestefar Johannes.

    For, han skriver at det var en fryd å be om Kong Haakon-kaker, under krigen.

    Og under krigen, så bodde jo bestemor Ingeborg fremdeles i Danmark.

    Så det ville vel ikke hun visst om da.

    Men hvorfor de gjorde det sånn, at min morfar skrev under min mormor sitt navn, det vet jeg ikke.

    Kanskje de samarbeidet om tekstene?

    Min mormor fortalte meg en gang, at Johannes sin mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev noen dikt, eller lignende, som ble publisert under hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, sitt navn.

    De tok visst ikke det så nøye, om det var søstra eller broren som hadde skrevet det, sa min mormor.

    På 80-tallet, eller når det kan ha vært.

    Det er mulig det var senere, og at jeg blander.

    Kanskje Johannes syntes dette var urettferdig ovenfor sin mor?

    Også har han vært irritert på sin onkel, dikteren og ordfører i Rælingen mm., Asbjørn Dørumsgaard?

    Min mormor sa at det hadde vært noen konflikter i familien.

    Var dette min morfars artige, eller ‘artige’, måte å hevne dette på?

    Å tulle, sånn at han skrev under sin kones navn.

    For å tulle med Asbjørn Dørumsgaard tilbake?

    Min morfar var jo fra Leirsund i Skedsmo.

    Men han ville ikke bo på Romerike.

    Han ville bo i Nevlunghavn, som er nesten på Sørlandet.

    Og før det bodde han i Hurum, som også er et stykke unna Romerike.

    Og før det igjen, i Nord-Norge.

    Og før det igjen i Lillehammer vel.

    Så han skydde nesten Romerike, virker det som.

    Og min morfar tok meg aldri med på besøk, hos slekt, på Romerike, enda min søster og jeg, var hos min mormor og morfar, nesten hver søndag, under oppveksten, fra 1975 til 1979, (da jeg bodde hos min mor i Larvik).

    Det var alltid bare søndagsmiddag i Nevlunghavn, og så å gå tur, etter middagen.

    Er det noe hat i Ribsskog/Dørumsgaard-familien enda, som ligger og ulmer?

    Er det derfor jeg blir tullet med?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor kalte jo petit-samlingen sin, (fra etter at Johannes døde), for ‘de lykkelige år med Ankerita i Nevlunghavn’.

    Så det virker som noe min morfar ville ha skrevet.

    For han levde jo sammen med Ankerita, (Ingeborg).

    Ingeborg var jo Ankerita.

    Så hun levde jo ikke sammen med Ankerita.

    Da ville hu jo vært schizofren, eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Jeg sendte en ny e-post til min tremenning fra Færøyene, Dagny Holmsen, som bor i Sverige







    Gmail – Fadderbarn av Annikken Holmsen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Fadderbarn av Annikken Holmsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jun 7, 2010 at 9:31 PM





    To:

    dagny holmsen <axlrose-666@hotmail.com>



    Hei,

    nei, jeg er ikke religiøs i det hele tatt.
    Det er mulig at min morfar, Johannes Ribsskog, som var din mors onkel vel, var religiøs, men det skal jeg ikke si sikkert.
    Adferdsvitenskap ja.
    Jeg har en arbeidssak mot Bertelsmann/Microsoft, hvor de brukte 'negativ forsterkning', som metode, for å kontrollere medarbeiderne.
    Det går kanskje under det faget.

    Du bodde på Færøyene hos faren din du altså.
    Det visste jeg ikke.
    Han døde jo for noen få år siden, så jeg, fra moren din sin slektsforskning.

    Jeg har hørt at mange i Ribsskog-slekten, var i indremisjonen osv.
    F.eks. Johan Ribsskog, som var vår oldefar, hvis jeg ikke tar helt feil.
    Jeg skal finne noe om han:

    img262

    Posted by johncons at 08:55 0 comments

    Han prater om 'hjertet hos Gud osv'.
    Og hun Helga Dørumsgaard, ble visst dobbelt så gammel, som han.
    Kjenner dere noe til disse Dørumsgaard-familien eller?

    Er deres gren av slekten i indremisjonen, eller noe, eller?
    Du får igjen si tusen takk til din mor, for den fine slektsforskinga!
    Jeg har jobbet på vegne av Microsoft, i England, og jeg har en arbeidssak, fra den jobben.

    Så jeg sliter litt med å få meg nye jobber.
    Men jeg vurdere å studere fra høsten, jeg og, det er snakk om Historie, i såfall, (jeg har en grad i IT fra før, fra HiO, og har jobbet som butikksjef, i Rimi, i Oslo).

    Men jeg tenkte at jeg må finne på noe nytt nå, siden firmaene innen butikk og data tydeligvis er redde for meg nå, eller hva det kan være, siden jeg har den arbeidssaken.
    Kanskje Bertelsmann eller Microsoft sprer dritt om meg.

    Hvem vet.
    Jeg har et websted, hvor jeg har skrevet mer om en del rare ting, i familien, mm.:

    Igjen tusen takk for e-post, det var hyggelig å høre fra en tremenning, som jeg for noen tid siden ikke engang visste jeg hadde.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Du som er fra Færøyene.

    Jeg studerte i Sunderland, i 2004, etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian' i Oslo.
    Lånekassa tulla med studielånet mitt.
    Så det fikk jeg fire måneder forsinket.

    Så da hadde det gått ut over konsentrasjonen om studiene mine.
    Så da bestemte jeg meg, når jeg endelig fikk studielånet, å prøve å etablere meg i utlandet.

    (Som jeg fikk til, høsten 2005, i Liverpool).
    Men det funka ikke i London, og ikke hos onkel Martin Ribsskog, i Larvik, der ble jeg forsøkt drept, på gården hans, så jeg snakker ikke så mye med min gren av Ribsskog-familien.

    Men jeg bodde noen uker i Paris, etter London.
    Og der møtte jeg en pen ung dame fra Færøyene, på puben O'Sullivans, i Grand Boulevard, våren 2005 vel.
    En pen dame, med langt lyst hår, som forstod norsk.

    Hun satt stille resten av kvelden, sammen med noen dansker, (jeg bare veksla noen ord med henne i baren).
    Hun studerte kunst i Paris.
    Hun var vel i begynnelsen av 20-årene vel, (så kanskje i slutten av 20-årene nå).

    Kanskje du visste hvem det var, tenkte jeg, siden du var fra Færøyene?
    Bare nysgjerrig.
    Men men, igjen takk for svar på e-post!

    2010/6/7 dagny holmsen <axlrose-666@hotmail.com>


    Hej 🙂

    Takk for hyggelig mail. Göy å vite att jeg har en tremenning, eftersom vi ikke har så stor familie 🙂

    Vet desverre ikke vem Öystein er, men bra musikksmak har han da.. haha.. höres ut som en person som ikke er helt ok i hodet, men men…

    Har 666 på grund av Iron maiden's Number of the beast, ikke djeveldyrker nei.. tror mer på det som er bevist enn det som står i en bok..

    Kjenner ikke så mange i Oslo/akershusområdet lenger desverre..

    Er du Jehova?? ikke for att det spiller noen rolle men göy å vite..

    Litt om meg, leser siste år på videregående nå, eftersom jeg ikke var så skoleglad da jeg skulle ha gått der, må jeg ta det igjen nå. Sökt in på universitet og högskole fra hösten av, beteendevetenskap, rettssociologi, kriminologi og jura. Drömmen er å bli dommer i höyesterett 🙂

    2 barn, Freya snart 8 og Nicklas snart 6. Sambo med Herman, bodd i Sverige i 4.5 år nå ettersom att jeg ikke trivdes på Färöyene.

    Alltid hyggeligt med lange mail, selv om jeg ikke er så bra å skrive så langt tillbake..

    Har också hört om att Östby hadde no med svenskekongen å göre men vet ikke helt om jeg husker hvordan det var..

    Må stikke nå..

    Mvh

    Dagny


    Date: Tue, 1 Jun 2010 20:30:25 +0100
    Subject: Fadderbarn av Annikken Holmsen
    From: eribsskog@gmail.com
    To: axlrose-666@hotmail.com

    Hei,

    det er jeg som er fadderbarn av din mor, Annikken Holmsen.

    Jeg ble døpt i Svelvik kirke, i 1970 eller 1971, eller når det var.

    (Jeg husker ikke noe av det nå).

    Mora mi var Karen Ribsskog, datter av Johannes Ribsskog, som var bror av Dagny Ribsskog, din mormor, som du er oppkalt etter.

    Så mora mi, var kusine av mora di.

    Så da er nok vi tremenninger, vil jeg si.

    Jeg har også en tremenning, på farssiden, som er fra Lørenskog.

    Øystein Andersen, (adoptert fra Korea), født i 1972, eller noe, vel, fra Marcus Thranes vei, på Hanaborg.

    Kjenner du han eller?

    Dere har samme interresse.

    Guns and Roses og heavy.

    Er du djeveldyrker eller, siden du har 666 i e-post adressen?

    Din mormor Dagny Ribsskog, var jo barnebarn av Karen Pedersdatter Fladby.

    Og hun lurer jeg litt på om er etter Noah:

    Jeg vet at det høres dumt ut, men jeg er kanskje ikke så smart da, det er mulig.

    Du får takke din mor, mange ganger, for brevet med slektsforskning, osv., som hun sendte.

    Min mor døde i 1999, og jeg har kuttet ut min far og min mors familie, så det var artig at det dukka opp en fadder i Sverige, (som jeg fant ut av, da jeg bestilte dåpsattest, fra Svelvik kirke).

    Hadde vært artig å høre om du kjente Øystein.

    De har sommerhus på Sand/Bergeråsen, i Svelvik, hvor jeg vokste opp.

    Så Øystein var ofte oppe hos meg, (min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år).

    Og vi pleide å dra på språkreise og ferie, til England, om sommerne, da vi var i tenårene.

    Men, jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo, og tok meg av min søster Pia, som var hjemløs, da jeg var ferdig med militæret, i 1993.

    Og plutselig en dag senere i 1993, så dukka Øystein opp på Ungbo, og sa at han ikke ville være kameraten min lengre.

    Uten at han sa noe grunn.

    Så det var veldig spesielt.

    Så har han ønsket å møte meg seinere, men da har jeg vært skeptisk gitt.

    Som ungdom så sneipa også Øystein en sigarett, i hånda mi, så jeg har arr enda.

    Så han går jeg ikke helt god for, for å være ærlig.

    Jeg kjenner også hans kamerat Glenn Hesler, fra Skjetten.

    Men han er liksom en sånn som heller går med fjoner i trynet, istedet for å barbere seg.

    Så han er kanskje ikke helt ordentlig, han heller.

    Men han er også heavy-fan da.

    Jeg har også jobba 2-3 år på OBS Triaden, i Lørenskog, og bodd hos min halvbrors familie, på Furuset/Høybråten, så jeg er litt kjent uti der og.

    Øystein hadde ei kusine, som het Anita, som jobba på Robsrudjordet Grill, (og vi pleide å få gratis burgere der, noen ganger jeg besøkte Øystein, når jeg var på Oslo-tur, fra Berger, f.eks.).

    Du veit kanskje hvem hu Anita er?

    Hu spilte fotball for Kurland, tror jeg det var.

    Men hu er vel født i 1970 kanskje, så hu er nok litt eldre enn deg.

    Men men.

    En ting til kom jeg på.

    Østbye gård, (gården moren din ble oppvokst på vel), i Fjellhamar, der var det visst en stod opp mot svenskekongen, som bodde.

    Leste jeg på nettet, det var litt artig.

    Jeg spilte forresten bedriftsfotball, for mange lag i Oslo-området, da kneet mitt var bedre, for rundt ti år siden.

    Og jeg trente også med et lag, i Fjellhamar-hallen.

    Og spilte en omgang som keeper, på en av treningsbanene ved Åråsen vel, for det laget.

    Men jeg husker ikke hva det laget heter, det var noen som Glenn Hesler kjente.

    (Jeg jobba som butikksjef i Rimi, og kjente en som jobba på IT-akademiet, så jeg spilte på to Rimi-lag og for IT-akademiet også, så jeg husker ikke hva det Fjellhamar-laget het, for de spilte jeg bare en omgang for, og trente 2-3 ganger med, i Fjellhamar-hallen).

    Jeg fikk e-post adressen din av moren din, som skrev et brev om slektsforskning osv., som jeg mottok idag.

    Beklager at jeg skriver mye.

    Jeg kjenner jo ikke deg, så jeg skriver kanskje i feil tone her.

    Men jeg prøver ihvertfall å skrive noe jeg kom på her.

    Håper dette er iorden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Chatta från inkorgen. Se möjligheterna med Hotmail! Klicka här!






    PS.

    Sånn her ser Dagny Holmsen ut på Facebook.

    Hm, digger hun Michael Jackson også?

    Her er mer om dette:

    facebook dagny holmsen

  • Homo Sapiens har en mutasjon, som gjør de svake for symbolikk

    Det er noe med Homo Sapiens og symboler, virker det som for meg.

    Her er mer om dette:

    mutasjon som neandertalene ikke fikk

    http://no.wikipedia.org/wiki/Neandertalere

    Her ser vi at det er snakk om en mutasjon, som neandertalerne ikke fikk.

    De er ikke svake for symbolbruk.

    Dette presenteres, som en ulempe, for neandertalerne.

    Men, homo sapiens, de er vel da mer tilbøyelige, til å bli blindt religiøse, og til, (som i Østen og Russland og vel tildels Sverige osv.), blindt stole på en politisk leder, eller ideologi.

    Det kan virke som at homo sapiens, med denne mutasjonen, har mistet evnen til å tenke selv, på en klar og objektiv måte.

    Mens, f.eks. folk på Østlandet i Norge og i Midt-Sverige, de tror ofte ikke på Gud.

    Det kan være fordi at de er etter Noah, som jeg har mistenkt før, at min oldemor Helga Dørumsgaard var, at hun var etter Noah.

    Så nordmenn, (altså de som ble kalt ‘langskaller’ på Østlandet), og neandertalerne, de går vel greit sammen sånn, at de ofte ikke er religiøse eller politiske fanatikere og da heller ikke moralister da.

    Her kommer nok denne dømmingen og janteloven og moralismen inn.

    Dette er nok den mutasjonen, hos noen av homo sapiens, som er beskrevet ovenfor, at man skal være som Gud, (eller følge Gud, eller Lenin, Hitler, Stalin, osv), og dømme andre folk.

    Så her er det kanskje delte meninger om denne svakheten for fanatisme/symbolbruk, hos kortskaller og vel antagelig tyskere og russere osv., er en styrke eller en mangel.

    Hvem vet.

    Alle som døde under 2. verdenskrig, synes kanskje ikke at nazismen var så fin, men mange ble nok blindet av symbolikken da.

    Mens i Norge, (og Sverige), så ble nok ikke alle så blindet, hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog