Stikkord: Helgeroa

Min Bok 5 – Kapittel 18: Sommerferien 1996

Etter å ha jobba sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, i to-tre måneder.

Så var jeg rimelig lei av dem da, i august 1996, (husker jeg).

(For jeg hadde sommerferie sist da, av oss lederne, på Rimi Bjørndal der).

Så jeg hadde lyst til å dra bort litt, i sommerferien, da.

Samtidig, så hadde jeg ikke så mye penger.

Så jeg bestemte meg for å dra på bilferie, til Danmark, da.

Og Irene Ottesen hadde nevnt på jobben, at Løkken var et fint feriested, på Jylland, da.

Så jeg siktet meg inn mot den byen, da.

(Selv om jeg aldri hadde hørt om den byen, før Irene Ottesen nevnte den, må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok, så var jo mora mi sammen med en italiener, da hu bodde i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet.

Og han hadde jo en folkevognbuss, som han brukte, som campingbil, da.

Så det var kanskje derfor at jeg kom på den ideen, å bruke HiAce-en min, som campingbil, da.

Det er mulig.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en dag, et stykke ut i august-måned, i 1996.

Så heiv jeg madrass-delen, av den sofesofaen, som jeg hadde funnet, i den boden, på Ungbo, inn i HiAce-en min.

Og jeg tok ned de to rød og hvit-stripete gardinene, som jeg hadde fått, av Mette Holter, da jeg flytta inn på Ungbo, cirka fem år tidligere.

Og så hang jeg de gardinene foran vinduene, bak i HiAce-en, da.

Før jeg kjørte nedover mot Larvik, da.

(Som jeg syntes at var det naturlige stedet for meg, å ta ferje over til Danmark fra.

Siden jeg hadde vokst opp i Larvik, på 70-tallet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På en eller annen måte, så hadde søstera mi Pia, fått snusen i det, at jeg skulle dra til Danmark, da.

Og hu fortalte meg det, at mora mi, (som på denne tiden fortsatt bodde i Borgheim, på Nøtterøy), ville at jeg skulle dra innom henne, på veien nedover mot Larvik, da.

Så jeg kjørte innom mora mi, da.

Og på veien, så kjørte jeg forbi en mørkhudet guttunge, (må man vel kalle han), som solgte jordbær, langs veien, da.

(Like ved en kirke, i Tønsberg-området, hvor jeg mener at søstera mi og meg, var med mora mi og hennes foreldre, på julegudstjeneste, en jul, på midten av 70-tallet, hvis jeg ikke husker helt feil).

Og da tenkte jeg vel noe sånt, som at sommeren var tiden for jordbær, da.

Og så kjøpte jeg med en kurv jordbær, som jeg hadde med til mora mi, da.

Og dette stusset mora mi fælt på, husker jeg.

Hu lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt jordbær, da.

Men det var vel ikke noen spesiell grunn til det, akkurat.

Det var kanskje fordi at jeg hadde gått på fruktkurs, da.

(Hvem vet).

Jeg kjørte jo vanligvis mest inne i Oslo.

(Til og fra jobb, osv).

Så jeg hadde ikke sett så mye til det, at det ble solgt jordbær, langs veien, tidligere, (mens jeg hadde hatt bil og lappen), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora mi fortalte meg at hu var blakk.

Så hu lurte på om jeg kunne spandere en pose kaffe på henne, da.

Det sa jeg at var greit.

For da syntes jeg litt synd på henne, må jeg innrømme.

Siden hu ikke hadde råd til å kjøpe seg en pose kaffe, engang.

Så jeg kjørte henne til nærbutikken der da, hvor jeg betalte for en pose kaffe, (blant annet), som mora mi ikke hadde råd til å betale for selv da, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora mi fortalte meg også det, at bestemor Ingeborg, hadde flytta tilbake igjen til Nevlunghavn, og fått seg en eldrebolig der.

(Noe som var nytt for meg, da).

Og hu fortalte meg også det, at bestemor Ingeborg hadde fem hundre kroner til meg, (eller noe), i bursdaggave, da.

Og at bestemor Ingeborg ville det, at jeg skulle kjøre innom henne, i Nevlunghavn, da.

Mora mi fortalte meg vel at bestemor Ingeborg bodde like ved det gamle biblioteket der, (som jeg husket fra 70-tallet, siden jeg var med bestemor Ingeborg dit en gang da, (da min mors foreldre bodde i det store skipperhuset deres, i Blombakken).

Biblioteket, det var vel stengt på 90-tallet, og før det ble bibliotek, så var det vel skole der, så veien som bestemor Ingeborg bodde i, den het Skoleveien, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjørte innom bensinstasjonen i Helgeroa, på veien ut mot Nevlunghavn, (husker jeg).

For jeg hadde litt lite bensin på bilen da, (fant jeg ut).

Men på den bensinstasjonen, så var bensinpumpene så gammeldagse, at jeg ikke skjønte noe av dem, da.

Så jeg måtte be en gutt i 18-års alderen, (eller noe), om å forklare for meg, hvordan den bensinpumpa fungerte, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bestemor Ingeborg syntes at bilen min var morsom, (husker jeg).

Og jeg ble invitert, til å være hos henne, i flere dager, da.

(For bestemor Ingeborg hadde vel et gjesterom der, mener jeg å huske).

Noe jeg sa at var greit, for jeg hadde ikke noen bestemte ferieplaner, da.

Jeg tok det litt på sparket, liksom.

Og jeg var ikke helt sikker på, om jeg hadde råd til å dra, med ferje, til Danmark.

Eller om jeg istedet skulle kjøre ned til Sørlandet, en tur.

Men siden Pia hadde spredd det så mye, at jeg skulle til Danmark, så ble jeg nesten litt fanget, av det, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bestemor Ingeborg, hu hadde ikke fått klippet plenen sin der, husker jeg.

Men hun hadde en gressklipper stående der, da.

Så jeg klipte plenen der en dag, som det var fint vær da, (noe det vel forresten var alle de dagene jeg var der, tror jeg).

Og jeg fikk også jobben, av bestemor Ingeborg, å kjøre ut til en ganske kjent matbutikk, (som jeg ikke klarte å se noe til, da jeg bodde i Kvelde, i 2005, og satt på med onkel Martin, noen ganger, for å besøke bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn), i Helgeroa, (som lå på venstre hånd, langs veien, når man kjørte fra Nevlunghavn mot Larvik, (og velger den veien som ikke går om Stavern)).

Og i den matbutikken, så måtte jeg veie opp en kilo eller to med frosne reker da, (hvis jeg husker det riktig).

Og også kjøpe en del andre ting, (for bestemor Ingeborg), da.

Og da jeg kom tilbake, til bestemor Ingeborg sin eldrebolig.

Og ga henne kvitteringen, fra matbutikken, da.

Og da fortalte bestemor Ingeborg det.

At søstera mi Pia, hadde vært på besøk hos henne, tidligere den sommeren.

Men at Pia ikke pleide å ta med kvitteringa, når hu var i butikken, og handla for henne.

(Det må vel ha vært butikken i Nevlunghavn, isåfall, hvis jeg skulle tippe.

Siden Pia ikke har hverken lappen eller bil, da.

(Ihvertfall så hadde hu ikke det da jeg flykta til England, i 2005)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg dro også på stranda, i Nevlunghavn, (husker jeg).

(Den stranda ved siden av Gurvika der.

Like ved der hvor bestefar Johannes, hadde funnet en hule, på 70-tallet, en gang.

Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok vel).

Og da la jeg meg ned, i nærheten av noen lokale ungdommer der, (husker jeg).

Og det lurer jeg på om var han som hadde hjulpet meg med den bensinpumpa, på bensinstasjonen i Helgeroa, en dag eller to tidligere.

For jeg mente at jeg kjente igjen han, da.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og han lå der sammen med blant annen en veldig strøken lyshåret dame, i 17-18-års alderen, (husker jeg).

Som lå der toppløs da, (mener jeg å huske).

Og plutselig, så stakk alle de kara, (som hu lå der sammen med), opp på et fjell der da, og lot hu dama ligge aleine der, (husker jeg).

Noe hu klagde på, til han ‘bensinstasjon-karen’, da han dukka opp der igjen da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den neste dagen, (eller noe), så møtte jeg plutselig onkel Håkon(!), (husker jeg), utafor butikken, på campingplassen der, (som lå rett bak den sandstranda, som jeg hadde ligget og solt meg på, en av de forrige dagene, da).

(Den stranda, det var forresten den samme stranda, hvor jeg en gang hadde kasta en glassmanet, på søstera mi, på 70-tallet.

Og som jeg hadde gått rundt på, med en metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt billig på postordre), en gang, på 80-tallet.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Onkel Håkon, han fortalte meg det, at han og tante Tone, hadde pleid å ligge i telt, på campingplassen der, de siste somrene.

Noe som var nytt for meg.

For på den tida, som jeg bodde på Bergeråsen, (altså på 80-tallet).

Så pleide de å dra på ferie til Danmark, (og til Bulgaria osv.), om somrene, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Håkon, han dro meg med, til teltet, som han og tante Tone, bodde i der, da.

Og der var sannelig (fille)-tante Tone og.

De bydde på en øl, (mener jeg å huske).

For de hadde et fortelt, (eller om det var platting(?)), der og, da.

Hvor jeg ble invitert til å sitte litt, da.

Og jeg forklarte vel det, at jeg nettopp hadde operert kneet, og at jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), og at jeg hadde tenkt meg videre til Danmark, da.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

4. september 2012
Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

29. november 2011
I Norge, så har vi tre ‘dra til’-steder. Vi har ‘dra til Helvete’, ‘dra til Helgeroa’ og ‘dra til Svælvik’

Dette betyr at Svelvik og Helgeroa er djeveldyrker-steder, mener jeg.

(Vil jeg tippe på ihvertfall).

Men opererer de alene?

Nei, det tror jeg ikke.

Jeg tror de opererer i to-spann med kristne.

(De hvite).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://www.svelvikdagene.no/

PS 2.

Enda mer om dette:

http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=514

PS 3.

Vi kan se på draktene, til Svelvik IF, at de er svarte og hvite.

Er dette noe underverden-kode?

Hm.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://idrett.speaker.no/organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=736415&CatId=51655

PS 5.

Altså er det hvite i draktene til Svelvik IF, symbol for det kristne?

Og det svarte, for djeveldyrkerne?

Og svart og hvitt blir en enhet, (fotballdrakten).

Så dette er vel da taoisme.

Med jing og jang osv?

Er dette som jing og jang er i virkeligheten?

Den kristne Haldis Humblen danner et par med djeveldyrkeren Arne Mogan Olsen, min far.

Er det dette som foregår?

Eller er det min kristne onkel Håkon Mogan Olsen, som er et par med min djeveldyrker-tante, Tone Løff, fra Drammen.

Dette funderer jeg på nå.

(Jeg tørr altså ikke si at det er akkurat sånn.

Men jeg må vel få lov å lure vel.

Det får man håpe).

Vi får se om det er mulig å finne ut av dette.

Vi får se.

PS 6.

Bygningen jeg bor i, her i Leather Lane, den har også en tagging/grafitti, av to zebra-er, ved inngangsdøra.

Og er det sånn at han George, fra Preston, er kristen, også er kanskje Mr. Grimes djeveldyrker?

Også jobber de i samme firma, og samarbeider om å tulle med meg?

Er dette som foregår.

Hvem vet.

Men vi får se om dette er mulig å finne ut.

Vi får se.

PS 7.

Dessuten så har tanta til Christell i Bergen vel.

Eller onkelen er det kanskje.

Jan noe vel.

De har brillefirmaet Sebra, i Bergen.

Så det kan være det samme, at det er taoisme og kristne/Johanitterordenen, og djeveldyrkere, inne i bildet.

Det er mulig.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 8.

Her er mer om dette:

http://www.proff.no/selskap////965973168

PS 9.

Man kan se at han onkelen til Christell, (er det vel), heter Jan, som er et ‘Johanitter-navn’ da, for det kommer av Johannes. Så dette er vel da et korsfarer/kristent navn, kan man vel kanskje si.

Så er vel kanskje hu kona hans djeveldyrker da(?)

Også er de liksom et to-spann da, som tuller fælt med folk.

Er det dette som foregår?

Hvem vet.

Jeg skal se om jeg finner om dette er på morssida eller farssida, til Christell igjen.

Vi får se.

PS 10.

Her kan man se det at Asbjørg Leknes f. Brekke, det er storesøstera til min fars samboer, Haldis Humblen f. Brekke, (altså er hun Asbjørg vel da Christell sin ‘moster’ kan man vel kanskje si. Noe sånt):

http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0003/g0000039.html#I554

PS 11.

Jeg og min søster Pia, var på et selskap, i Rødgata, på Gulskogen, høsten 1988 vel.

Og der var også ‘tante’ Asbjørg og ‘onkel’ Jan, fra Bergen.

Disse hadde jeg vel aldri møtt før.

Men disse var Christell sin onkel og tante.

Men Christell var ikke der.

Men jeg og Pia var der.

(Som ikke var i slekt med dem).

Og faren min og Haldis hadde kokt ei suppegryte oppe hos meg, i mange timer, i forkant av denne middagen.

Og noen jeg ikke visste hvem var, lå i vannsenga mi, og lagde hull i den.

Så jeg orka ikke å gå på jobb, på CC Storkjøp, den lørdagen.

For det var så mye stress.

Haldis var kanskje der oppe i Leirfaret, hos meg, på besøk, en gang hvert tredje år, eller noe.

Og Haldis og min slekt, (minus faren min), vi lå omtrent i krig, på hele 80-tallet, for min slekt, så på Haldis, som Olsen-familiens svar på Yoko Ono, omtrent.

Så Haldis var som en fiende for meg, (og har aldri vært engang som en stemor for meg, vil jeg si).

Men men.

Men faren min fikk overtalt meg til å dra på dette selskapet på Gulskogen da.

Kanskje jeg håpa at Christell var der, (Haldis sin datter, som var to år yngre enn meg), og som jeg kanskje var litt betatt av.

Hvem vet.

Mer da.

Jo, onkel Jan fortalte at han og tante Asbjørg nettopp hadde vært i, hold pusten.

_Newcastle_.

(Som har samme drakter, som Svelvik IF., nemlig svarte og hvit-stripede).

Med Newcastle-båten, fra Bergen vel.

Og de hadde snakka med kapteinen på overfarten.

Av en eller annen grunn.

Dette var på veien tilbake til Bergen.

De hadde anbefalt kapteinen en kina-restaurant, i Newcastle.

Og så gikk det et år kanskje.

Så dro de med Newcastle-båten igjen.

Og kapteinen pratet med de igjen.

Og viste de et avisutklipp, fra en britisk avis.

Hvor det stod at den aktuelle kinarestauranten, i Newcastle, (som onkel Jan og tante Asbjørg hadde anbefalt), hadde servert retter laget av kattemat!

Så de likte seg vel i Newcastle.

Kanskje det er derfor de har kalt opp firmaet sitt, etter draktene til Newcastle, som vel er Zebra-fargede, (mer eller mindre).

Eller er de bare taoister?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Eller et taoist-par, blir det kanskje.

Hvem som er ‘schaferen’, det veit jeg ikke dessverre.

Eller hvem som samordner og koordinerer disse ‘to-spannene’.

Det har jeg ingen anelse om dessverre.

Men jeg synes kanskje at det kan virke litt som at det finnes en slik taoisme, i firmaer og ekteskaper osv., i samfunnet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 12.

Jeg var i Newcastle, i 2009 vel, for det er på veien til Sunderland, hvor jeg studerte i 2004.

Og jeg prøvde å få tak i noen papirer, fra universitet i Sunderland, (som ikke vil sende meg disse).

Og i Newcastle, så har man svart og hvit-stripede drakter, og Chinatown, (taoismen er jo fra Kina vel), er like ved St. James’ Park, hvor Newcastle spiller.

Er det noen sammenheng?

Hm.

PS 13.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2009/01/den-andre-mobilen-er-litt-treig-overfre.html

PS 14.

For å tulle litt, så kan man kanskje også si det sånn, at han med kinarestauranten, som serverte kattemat, (som ‘onkel’ Jan, fra Bergen, fortalte om, i 1988, på Gulskogen, i Drammen), han holder på enda:

https://johncons-blogg.net/2009/01/endelig-noen-som-forstr-seg-p-bra.html

11. juni 2011

Jeg sendte en oppdatering til Psykiatrien i Vestfold

Gmail – Enda en oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til leder for Psykiatrien i Vestfold/Fwd: Erik Ribbskog

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Enda en oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til leder for Psykiatrien i Vestfold/Fwd: Erik Ribbskog

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Mar 7, 2011 at 4:07 PM

To:

post@piv.no

Hei,

her kan dere se hvorfor jeg kontakter dere om dette.

Og det er fordi at det nok foregår en del baksnakkelse, i slekta mi, om dette med at jeg skal ha diagnose for psykose osv.

Her fra min kusine i Berlin, (datter av min avdøde mors lillesøster Ellen Savoldelli f. Ribsskog), Rahel Savoldelli, (som Ellen ikke har lært godt nok norsk, så hun skriver til meg på engelsk, Ellen lærte henne tysk som morsmål siden hun bor/bodde nær Basel, i det tysktalende Sveits, etter at hun nå også har bodd i Norge, rundt den tiden min mormor døde, og vært sammen med en Didrik Beichmann, fra Oslo, og bodd i Stavern):

from	rahel.savoldelli@web.de <rahel.savoldelli@web.de>
to		eribsskog@gmail.com
date		Mon, Mar 7, 2011 at 11:39 AM
subject		The Ribsskog Fan Club! : What goes on in Erik's mind?
mailed-by		blogger.bounces.google.com

hide details 11:39 AM (4 hours ago)

rahel.savoldelli@web.de has sent you a link to a blog:

Baron Erik, you need to be in a hospital where you can get help from doctors. Even if don't realize it, you need professional help. You have a diagnosis from psychiatrists in Norway. Trust me, life WILL be better with professional help and the medication that you require.

Blog: The Ribsskog Fan Club!
Post: What goes on in Erik's mind?
Link: http://ribsskog-fanclub.blogspot.com/2011/03/what-goes-on-in-eriks-mind.html

—
Powered by Blogger
http://www.blogger.com/

(Hvorfor hun kaller meg 'baron', er fordi at min mor arvet sin 'moster' som min grandtante i Danmark kaller henne, Magna Adeler f. Nyholm, og hun var baronesse, og var gift med Holger baron Adeler, i Danmark, (fant jeg ut i min mormors testamente, som jeg ikke har fått arv etter, forresten).

Så dette ødelegger nok også, for da tror min slekt i Norge, at de behøver å gi meg arven etter min mor osv., (siden mine foreldre var skilt, min mor skulle jo fått arv etter min mormor, som døde i 2009).

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/3/7
Subject: Oppdatering/Fwd: Til leder for Psykiatrien i Vestfold/Fwd: Erik Ribbskog
To: post@piv.no

Hei,

først i det siste, så har jeg forstått at jeg visstnok har/har hatt, en diagnose hos dere.

(Jeg har trodd at dette kun var en arbeidsdiagnose, hvilket det vel også er).

Men det står også, har jeg sett nå i det siste, at 'diagnosen opprettholdes', selv om jeg er utskrevet fra psykisk helsevern.

Men, jeg har aldri blitt informert av dere, at jeg har fått noe som helst diagnose.

For da ville jeg ha klaget.

Dette var min onkel Martin Ribsskog sitt prosjekt.

Jeg var litt nedfor, for jeg måtte fortelle min slekt om at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.

Og slektsrådet mislyktes siden min søster, Pia Ribsskog, brøt sammen, og sa 'jeg må bo i Oslo', etter at jeg foreslo at vi flyktet til Canada.

Så etter det så ble det kaos, og min onkel Martin Ribsskog, begynte å skulle ha støtte fra Larvik kommune til Moelven-brakker osv.

Eller hvorfor han dro meg med til en lege min mormor kjente i Helgeroa, som sendte meg til dere, hos Psykiatrien i Vestfold.

Jeg mener ihvertfall at både diagnosen og journalen er bare tull og tøys.

Og dere har tidligere tilbudt dere på telefonen, (en overlege i Sandefjord vel), å slette journalen.

Kan dere være vennlige å gjenta dette tilbuldet skriftlig, i f.eks. brev eller pr. e-post.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/2/22
Subject: Til leder for Psykiatrien i Vestfold/Fwd: Erik Ribbskog
To: post@piv.no
Cc: post.nord-trondelag@politiet.no

Hei,

for 3-4 år siden, så ringte jeg dere, og fikk tilsendt min journal, fra Psykiatrien i Vestfold.

Der var det mye feil, det stod blant annet at jeg var 24 år, mens jeg egentlig var 34 år da, (i 2005).

Det står jeg har en tentativ diagnose, som paranoid.

Men vi ble enige om, på telefonen, for 3-4 år siden, at dere godt kunne slette den journalen.

Siden det stod så mye tull og tøys der.

Det stod at jeg var 10 år yngre enn jeg var, og det stod ikke noe om at jeg var i Heimvernet, hadde jobbet som butikksjef, i Rimi, i Oslo, og at jeg hadde studert på Universitet i England.

(Dette var min onkel Martin sin prosjekt.

Jeg var litt deprimert etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', og han dro meg med, for å få kommunen til å betale støtte for meg, sånn at han kunne sette Moelven-brakker osv, på gården til han og hans daværende samboer Grete Ingebrigtsen, i Kvelde).

Hun tyske psykologen Silke, hadde visst slutta der, sa ei Larvik-dame, da jeg ringte dere, for 3-4 år siden.

Så vi ble enige om at min journal hos dere, bare var tull og tøys, og at dere godt kunne slette den.

Men nå blir dette brukt mot meg, av mine slektninger, for å få meg tvangsinnlagt, osv.

Politiet nekter også å godta anmeldelser jeg sender dem.

Jeg kunne trengt noe skriftlig fra dere, hvor dere bekrefter det som ble sagt, på telefon, da jeg ringte dere, her fra England, for en del år siden.

Nemlig at den nevnte journalen min hos dere, ikke var noe særlig seriøse greier, men noe dere bare godt kunne slette.

Sender kopi til Politiet og Spesialenheten, siden de tuller fælt med meg.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Rudolf Bering <rudolfberingkoben@gmail.com>

Date: 2011/2/22
Subject: Erik Ribbskog
To: folkeregister@odense.dk, info@folkeregisteret.dk

Cc: eribsskog@gmail.com

Det oplyses hermed, om at Erik Ribbskog har paranoid psykose

(vrangforestillingslidelse) og er på flugt fra Psykiatrien i Vestfold,

iflg. oplysninger fra hans familie.

Med venlig hilsen

Rudolf Bering

7. mars 2011

Denne artikkelen har jeg ikke sett før. Dette er bestemor Ingeborg, med sin maleriutstilling, i Nevlunghavn, sommeren 2008, (cirka et år før hun døde)

http://www.op.no/kultur/article3699074.ece

PS.

Her kan man se det, at etter at jeg flyktet, hit til England, i 2005, så har bestemor Ingeborg blant annet sendt meg et kort, som hun har malt/tegnet, (under sin signatur ‘Ankerita’, i 2002), fra Mølen, (er det vel antagelig), i Nevlunghavn:

PS 2.

Selv om dette var noe bestemor Ingeborg hadde tegnet/malt, bak på en gammel pris-plakat, fra en av butikkene, i Nevlunghavn, Helgeroa eller Larvik.

Jeg husker at bestemor Ingeborg, sa i 1996, var det vel, (da jeg kjørte innom mora mi, Karen Ribsskog, i Tønsberg og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, før jeg dro videre på bilferie, til Danmark, med min Toyota HiAce), at hun likte godt butikken Europris, i Larvik, så det er kanskje derfra den plakaten er fra da.

Hvem vet.

Hun likte vel også butikken i Helgeroa, (hvor jeg ble sendt med handlelapp, for å kjøre å handle for henne, en gang sommeren 1996, husker jeg), den langs veien til Nevlunghavn.

Og det var også en butikk, i selve Nevlunghavn, som hun nok kanskje handlet i noen ganger og, selv om det kanskje ikke var hennes favorittbutikk, fra det jeg husker hun fortalte meg, ihvertfall.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Den plakaten kan også ha vært fra bakeriet i Nevlunghavn eller fra butikken på campingplassen Oddane Sand.

Hvem vet.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

21. desember 2010
Det her var min grandtante Unse sin morfar

http://da.wikipedia.org/wiki/Alexander_Foss

PS.

Hans andre kone, (som var min grandtante Unse sin mormor), Edda Marie Elisabeth Hostrup-Schultz, var visst av blant annet tysk slekt:

http://da.wikipedia.org/wiki/Hostrup-Schultz

PS 2.

Så da er det vel ikke nødvendig, å si så mye mer, om den saken?

Jeg synes også at min grandtante Unse, kanskje oppførte seg litt vel ‘tysk’.

At hun kanskje var litt sånn høyrøstet og oppfarende da.

Og skulle liksom sette en på prøve, osv.

Så jeg kan ikke jeg si at jeg kom så utrolig bra overens med henne, da de var på besøk hos min mormor Ingeborg, i Nevlunghavn, sommeren 2002.

For det var noe med at hun absolutt skulle vite hva jeg syntes om hennes ene sønns bil.

(Den andre sønnen dro visst tidlig, mener jeg).

Som var en Rover da.

Som stod parkert hos bestemor Ingeborg, sånn at den sperret for ‘min’ bil.

Som var en VW Jetta, som jeg måtte leie på Statoil Kiellands Plass, (de hadde ikke noen fler Golf-er e.l., visstnok).

Fordi min Ford Sierra, hadde noe feil, som vanlig.

Så skulle hun sjekke hva jeg syntes om Rover-bilen deres da.

(Det må vel ha vært han Thomas Heegaard sin bil.

Han som er direktør i Disney.

De hadde sett kampen England-Danmark, (hvor Danmark tapte 3-1).

Under Fotball-VM i 2002.

På en eller annen TV, i Gurvika, i Nevlunghavn.

Et sted som er for utviklingshemmede.

Men min mormor hadde så mye kontakter, i Nevlunghavn.

Så hun hadde leid Gurvika forsamlingslokale, for sin runde bursdag.

Som vel må ha vært en 80-års dag.

En engelsk lord var der også.

Og jeg kunne ikke drikke, for vi måtte sove over hos Martin og dem, ute i Kvelde.

Og ikke som året før, da vi sov over i biblioteket i Nevlunghavn.

Som min mormor leide, til kunstutstillingen sin, den sommeren, 2001.

Untatt Axel, som stakk fra oss andre søsknene og som kanskje hadde seg med hun Sophia, vår kusine Rahel sin danske venninne?

Noe sånt må han ha gjort, for han sov ikke i biblioteket, sammen med meg og Pia og Daniel.

Som var meningen fra vår mormor.

Så det var spesielt.

Men men).

Som om det var noe forberedt og sermonielt nærmest.

Jeg sa ikke noe.

For jeg ble da litt nedfor.

Når Unse spurte meg om Rover-en.

For jeg hadde jo bare leiebil.

En liten VW Jetta.

Så det ble litt dumt.

(Det var vel kanskje noe mobbing, av meg, fra min grandtante Unse Heegaard).

Så sånn var det.

Selv om den Rover-bilen sikkert var helt fin den.

Selv om jeg syntes at designen av grillen/fronten på bilen, kanskje var litt spesiell.

Det var jo ikke noen Jaguar akkurat, for å si det sånn.

Jeg har sett penere Rover-e faktisk.

Blant annet en som mora mi kjørte, som tilhørte vår nye stefar, Arne Thomassen, på 70-tallet.

Og som hu tok en 360 grader piruett med, på isen, på veien mellom Nevlunghavn og Helgeroa.

Etter å ha besøkt bestemor Ingeborg og bestefar Johannes der.

Da vi bodde på hytta i Brunlanes, eller i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

Noe sånt.

Rundt 1975 kanskje.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det var forresten sånn.

At alltid når jeg skulle på noen sammenkomst med familien.

Uansett om det var til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

Eller om det var til min fetter, (på farssiden), Tommy sitt bryllup i Fredrikstad.

Eller på familietreff, (på farssiden), hos min onkel Runar i Son.

Så var det alltid noe galt med bilen.

Så jeg tenkte nå, den tanken.

At om det var det noen ‘mobstere’ av noe slag, som tulla med bilen min.

På parkeringsplassen, utafor Waldemar Thranes gt. 5, i Oslo?

Det var hver gang jeg skulle noe liksom.

Ikke langt unna ihvertfall.

Og dette kosta også mye penger, alle de feilene med den bilen.

Jeg tørr ikke å tenke på hvor mye den Ford Sierraen kosta meg.

100.000?

150.000?

200.000?

På de fire årene jeg jobbet som butikksjef.

Det var alltid et eller annet av utgifter, til den bilen.

Så det var ikke sånn at det var lett å spare for meg, på den tida.

Og jeg var så utslitt fra jobben, og hadde bare et sånt mikroskopisk hybelkjøkken nærmest, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

Så det gikk en del penger de årene, det er helt sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Så det var ikke noe sånn ‘spare-tid’ for meg, det her.

Det var mest som at jeg var i krigen nesten.

For det var så tøft miljø, å jobbe som butikksjef i Rimi.

Og jeg var også slitt ut, av å jobbe som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal.

I to og et halvt år, før jeg fikk begynne som butikksjef.

Og jeg jobbet også hardt, i årene før det, som leder på Rimi Nylænde.

Og før det så var jeg i infanteriet, som også var tøft.

Og før det så satt jeg i kassa på OBS Triaden, som også var ganske slitsomt.

Så jeg hadde bare slitsomme jobber, vil jeg si, fra 1991 til 2004.

Så det tærte på litt, vil jeg si.

Så sånn var det.

Så når jeg ble plottet mot, i tillegg, som jeg ble på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

Så ble det litt mye.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

17. juli 2010
Ringte doktor Næss i Helgeroa

Nå ringte jeg doktor Næss, i Helgeroa.

Jeg fortalte han, at han legen her i England, han sier at den vanligste årsaken, til at folk mangler en bit av øret, det er visst noen har slått dem på øret, og en bit av øret har falt av.

Og ikke frostskade.

Så de kunne ikke skrive noe her i England, om det.

Som Dr. Næss foreslo for meg da.

Så det høres mer og mer rart ut, synes jeg, det han legen her i England sa.

Men men.

Så jeg får kanskje prøve å få tak i en annen lege her i England.

Vi får se.

Dr. Næss, sa at han kunne ikke se det, at han hadde skrevet opp noe, om at jeg hadde frostskade, i journalen, våren 2005.

Og da var det ikke noe vits at han skreiv noe nå, mente han.

(For da telte ikke det så mye, uten noen videre dokumentasjon, mente han).

Jeg sa det, at jeg får prøve å kontakte lag-kamerater osv., fra militæret, for de husker sikkert det her.

Jeg forklarte det at jeg har en sak mot Forsvaret, hvor jeg fikk frostskade, som jeg kryssa om, på et skjema, og jeg fikk en datajobb, som jeg mista etter en dag, uten noe grunn, i forbindelse med et datakurs for noen høyere offiserer, (som ble kalt ‘stjernegriser’, av noen av de menige, husker jeg).

Så sånn var det.

Jeg fortalte at han legen på Terningmoen ble kalt Dr. Mengele.

(Og hadde ikke skrevet opp, om meg, at jeg hadde fått frostskade, enda jeg gikk til han, og viste fram det, etter vinterøvelsen, i Lillehammer, i februar 1993, var det vel.

Så sånn var det).

Og det syntes ikke Dr. Næss at hørtes så fint ut, (at han ble kalt Mengele, at det nok tyda på at alt ikke var som det burde rundt han, kanskje).

Jeg fortalte det, at jeg hadde jo bodd i en uisolert hytte, på gården til onkel Martin, i 2005, da jeg prata med Dr. Næss.

Så derfor hadde frostskaden min fra militæret blusset opp igjen.

Jeg fortalte Dr. Næss, at hvis man så på et bilde, av øret mitt, så kunne man se det, at det mangla en bit av brusken, øverst på øret.

Så jeg tror ikke at jeg bør søke jobb, på fryselager, f.eks., for etterhvert så ville kanskje hele øret blitt borte.

Og det var ikke noe særlig, det var vel også Dr. Næss enig i.

Dr. Næss visste jo det, at mora mi døde i 1999.

Så han var enig i det, at jeg og søsknene mine, burde fått mora vår sin del, av arven, etter bestemor Ingeborg.

Men jeg fortalte det, at bestemor døde jo i juni.

Noe som Dr. Næss visste godt, for han var legen til bestemor Ingeborg.

Bestemor Ingeborg hadde dødd av underlivskreft som hadde spredd seg veldig raskt, sa Dr. Næss.

Det hørtes ikke så bra ut.

Men jeg fortalte det, at jeg ikke hadde fått noe av arven etter bestemor Ingeborg, enda hun døde for mer enn et halvt år sida.

Og hun eide verdifulle malerier som hadde hengt på et slott i Danmark, osv.

Jeg prata først med hun Gerd, heter hun vel, som jobber på kontoret.

Og hun var visst kona til Dr. Næss, det visste jeg ikke.

Men men.

Så vi ble enige om at jeg fikk prøve å kontakte noen lagkamerater, fra militæret osv., for å prøve å få tak i mer dokumentasjon, om det her, at jeg hadde frostskade i militæret.

For jeg forklarte det, at den siste dagen i militæret, så hadde jeg vært oppriktig, da vi skulle krysse av for om vi fikk skade under førstegangstjenesten.

Siden jeg fikk frostskade.

Så jeg prøvde å ta opp igjen den saken derfra, og komme på bølgelengde med militæret da.

At jeg prøver å ta opp tråden igjen, med Forsvaret, fra da jeg fylte ut det skjemaet, den siste dagen under førstegangstjenesten, i 1993.

Så får vi se om jeg klarer det.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg nevnte også det, at bestemor Ingeborg jo ikke skulle få noen grav, men skulle ha askespredning.

At kirken i Larvik hadde sagt det.

Men hun ville ha askespredning selv, sa Dr. Næss.

Så sånn var det.

Så spurte jeg også Dr. Næss om han var i slekt med rektor Næss, fra Østre Halsen skole, på 70-tallet.

Men det var han ikke, sa han.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så det mye rart man kan lure på.

For han rektor Næss, fra Østre Halsen skole, han døde jo på 17. mai 1978.

Da jeg gikk i første klasse der.

Så derfor kom jeg på det da.

Så det er mye rart man kan komme på, det er helt sikkert.

For Helgeroa, det er jo nærme Larvik og Østre Halsen da.

Begge de stedene ligger vel faktisk i Larvik kommune nå.

Selv om Helgeroa før vel lå i Brunlanes kommune, og Østre Halsen vel lå i Tjølling kommune.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg kom på.

12. januar 2010
Ringte Dr. Ness i Helgeroa

Nå ringte jeg kontormedarbeider Gerd, hos Dr. Ness, i Helgeroa, på 33189910.

Hu var venninne av bestemor Ingeborg, sa hu.

Hu hadde ikke hørt noe om noe askespredning, eller hvordan de gjorde det med begravelsen til bestemor Ingeborg.

Men men.

Jeg ringte siden jeg fikk jo Dr. Ness som fastlege, i 2005, (siden min onkel Martin anbefalte meg han, siden bestemor Ingeborg hadde han som fastlege da).

Og da hadde jo frostskaden min, fra militæret, blusset opp igjen, (siden jeg bodde i en dårlig isolert hytte, på Løvås Gård, fra rundt påsketider 2005).

Så mener jeg at jeg pratet med Dr. Ness om det.

Så skal de sende e-post tilbake om det da, hvis Dr. Ness husker dette.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg fortalte også at Ellen og Martin hadde tulla en del med arv etter bestemor Ingeborg da, og at jeg ikke hadde hørt fra dem, på mer enn tre måneder fra de fikk boet.

Men men.

8. desember 2009
Trygdesvindelen har nok blitt avslørt. (In Norwegian)

For da jeg ringte Dr. Næss, eller Ness, i Helgeroa, i 2007, som nok var med på det her.

Da, så måtte jeg ringe han på mobil, enda jeg ringte legekontoret hans, i Helgeroa.

Så han var nok i fengsel da.

Men hvorfor skal de lure meg, og late som om dette ikke er avslørt?

Nei, det må være at politiet er i Illuminati, og skal lure lyshåra folk, tror jeg.

Noe sånt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

31. mars 2009