johncons

Stikkord: Helle Biseth (ekskjæreste av onkel Martin)

  • Like som to dråper vann

    Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.

    Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.

    Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).

    At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.

    Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.

    Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.

    (Var det vel).

    Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).

    (Noe sånt).

    Martin og Ann kom på døra.

    Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).

    For å leke med en drage.

    (Husker jeg).

    Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).

    (Husker jeg).

    Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.

    (Jeg visste egentlig hvem Martin var.

    Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).

    Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.

    Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.

    For Martin og Ann så nesten like ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).

    Og begge hadde den samme mørke hårfargen.

    (De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).

    Noe sånt).

    Og begge hadde langt hår.

    (Som nevnt overfor).

    Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.

    For snøret (til dragen) røyk.

    (For det var ganske mye vind den dagen.

    For å si det sånn).

    Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.

    Nesten som en ørn.

    (Noe sånt).

    Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.

    (Når den etterhvert falt ned igjen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):

    https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1

    PS 3.

    Det neste jeg husker av Ann.

    (Etter den drage-flyinga på Hvittensand.

    Rundt 1977).

    Det var på første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.

    (Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).

    Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).

    Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).

    Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.

    Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).

    Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.

    Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).

    (Må man vel si).

    For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).

    Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).

    Mente Martin og Ann.

    Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.

    (Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.

    Og at Pia bodde nede hos taterne.

    For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).

    Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).

    Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).

    Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).

    For å si det sånn).

    Og da ga faktisk Martin og Ann seg.

    Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):

    https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

    PS 6.

    Det var sånn.

    At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.

    (Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.

    For å si det sånn).

    Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.

    Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.

    Og smågodtet lå, i en skål.

    En skål som minna litt, om en hundeskål.

    (Må man vel si).

    Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.

    For de var ikke så glad i søtsaker.

    (Sa de).

    Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg har tidligere blogget om.

    At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).

    Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).

    Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):

    https://www.nb.no/items/caed24db01375f10e0d3af75b96a7fb2?page=7&searchText=%22einar%20kjerulf-hansen%22

    PS 9.

    Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).

    For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.

    (Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).

    For å si det sånn).

    Nå har ikke jeg hatt hund selv.

    (Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).

    Og ikke jeg selv.

    Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).

    Det var en tispe.

    For å si det sånn).

    Så dette er ikke så lett å blogge om.

    (Må jeg si).

    Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.

    Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.

    (For å si det sånn).

    Det var vel antagelig ikke sånn.

    Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.

    Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.

    Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.

    Så de er/var nok ganske sofisitikerte.

    Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.

    For han har fortsatt sin hippie-frisyre.

    (Ihvertfall sist jeg så han.

    Noe som var sommeren 2005).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.

    Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).

    Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.

    (For å si det sånn).

    Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.

    (Noe sånt).

    Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.

    (Må jeg si).

    Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).

    (Og at Martin brukte Rex, på jakt.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.

    (Nemlig i 76/77/78.

    Da de ville leke med drage, på Hvittensand.

    Og i 82/83.

    Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).

    Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).

    Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.

    (Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.

    Ifølge min mormors testamente).

    Og Ann ble konfirmert, i 1971.

    (Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).

    Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.

    Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.

    Og en gang i 82/83.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/

    PS 13.

    I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):

    https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

  • Enda mer fra Facebook

    helle biseth facebook 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook helle biseth 11

  • Mer fra Facebook

    grethe biseth facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    grethe biseth facebook 2

  • Onkel Martin sin ’80-talls-partner’ Helle Biseth, fikk tredjeplass, (i sin klasse), i Sturla sitt O-løp, i 1973. (Fra Aftenposten 25. juni 1973)

    tredje plass i sturla sitt oløp

    PS.

    I 1991 så hadde onkel Martin blitt sammen med Kari Sundheim, og hans eks Helle Biseth hadde fått seg jobb som konsulent i Norad, (fra Aftenposten 30. juli 1991):

    helle biseth norad

    PS 2.

    I 1994, så flytta Helle Biseth, til Leiv Erikssons gate 1, kan det virke som, (fra Aftenposten 30. januar 1994):

    leiv erikssons gate 1

    PS 3.

    Der hadde hu visst fine naboer, som den russiske ambassade:

    fine naboer som russiske ambassaden hm

    PS 4.

    Mer om Helle Biseth, (fra Aftenposten 22. januar 1996):

    mer om helle biseth 1996

    PS 5.

    Helle Biseth giftet seg visst, i 2005, men hu er født, i 1959, så hu fylte 46 år, i 2005, og var da muligens for gammel, til å få barn, (fra Aftenposten 30. september 2005):

    giftet seg når var for gammel hm

    PS 6.

    Hein Kalker er visst en _hvit_ afrikaner, (og ikke en _svart_, som min lillesøster Pia, er så glad i):

    er visst en hvit afrikaner hm

    https://www.facebook.com/hein.kalker?lst=1059338080%3A100000066622117%3A1514342839

    PS 7.

    Helle Biseth sin katt, har visst samme navn, (og cirka samme utseende), som Viggo/Christell sin katt Susi/Suzi:

    samme kattenavn hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=225095527686704&set=pb.100005587754225.-2207520000.1514344979.&type=3&theater

  • Enda mer fra Facebook

    helle biseth facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    helle biseth facebook 2

  • Mer fra Facebook

    Du og Helle Biseth har ingen forbindelser på Facebook
    Seniorrådgiver for Norad
    Bosted: Oslo, Norway
    • Samtale startet 24. oktober 2015
    • Erik Ribsskog
      24.10.2015 07:05
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg la nå merke til, at du er nevnt, i min mormor, (Ingeborg Ribsskog), sitt testamente.
      Hun ga onkel Martin forskudd på arv, og ga pengene til deg, (virker det som).
      Jeg ser, (på Facebook), at du har gått på Norges Landbrukshøyskole, (som Martin).
      Er det du som er moren til Liv Kristin, (Martin sin datter)?
      (Eller blander jeg med hun Sundheim nå.
      Hm).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 17. april
    • 17. aprilHelle Biseth har godtatt forespørselen din.
    • Helle Biseth
      17.04.2016 09:44
      Helle Biseth

      Hei, jeg så denne meldingen først nå fordi den ble filtrert bort. Jeg var sammen med Martin i flere år, og jeg ble også godt kjent med Ingeborg. Men det er ikke jeg som er moren til Martins datter, det er hun som kommer fra Ås, men ikke gikk på Landbrukshøyskolen. Hvordan går det med Martin? Hilsen Helle
    • 17. april
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:16
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg husker Ingeborg ba meg dra til Sophies Minde sykehus i Oslo, (mens jeg jobbet, i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, på Grønland).
      (Dette må vel ha vært høsten 1990).
      Og da var du og Martin der, (husker jeg).
      Martin hadde hatt en alvorlig MC-ulykke, og havnet siden på Sundås, vel.
      Martin trodde først at jeg var en av hans kolleger/medstudenter fra landbrukshøyskolen, (sa han), og ble arg, da han så meg.
      (Jeg kjente ikke Martin så bra, og dukket bare opp, på ordre, fra bestemor Ingeborg, liksom).
      Du studerte kinesisk, (mener jeg å huske, at du sa).
      (Noe jeg lo litt av vel.
      For på den tiden, så var det jo fortsatt en slags kald krig, mellom vesten og Kina, vel).
      Jeg bodde hos Martin og Grete Ingebrigtsen, på gården deres, i Kvelde, våren og sommeren 2005.
      Men de prøvde å drepe meg, (eller noe i den duren), fikk jeg inntrykk av.
      (For det kom et slags jaktlag etter meg der, mens Martin og Grete var på MC-ferie, i Danmark).
      Så jeg har ikke snakket med Martin siden sommeren 2005.
      Og alle mine viktige papirer, (vitnemål og referanser, (blant annet fra Rimi-Hagen og Norsk Hagetidend), ligger igjen etter meg der, (for jeg måtte flykte, i full fart).
      Jeg har prøvd å få tante Ellen, (som seinere også bodde på den gården, Løvås, til å sende).
      Men hu klarte ikke det, (må jeg si).
      Ingeborg døde i 2009, og jeg fikk ikke noe arv etter henne.
      (Av fine antikviteter osv).
      Får heller ikke lov til å selge del av sameie, (av Drammen tingrett), i min fars slekt, (som jeg arvet, mens jeg bodde, i England, fra 2004 til 2014).
      Overhørte på jobb, som låseansvarlig, (deltid, ved siden av studier), på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
      Får ikke mine rettigheter av myndighetene, i forbildelse med dette.
      Martins datter Liv Kristin svarer ikke på Facebook.
      Og det gjør heller ikke hennes mor Kari Sundheim.
      Husker at du, Pia, Martin og meg, en gang gikk gjennom Stavern, (fra sentrum og opp til bestemor Ingeborg).
      Og da sa Martin, at: ‘For et stygt hus’.
      (Mens vi gikk opp en snarvei-bakke).
      Og så kom vi litt lenger opp i bakken, og så viste det seg, at de som bodde, i huset, satt ute og spiste, og hadde hørt, hva vi sa.
      For en pinlig episode.
      Det er mulig at jeg blander deg og Kari Sundheim litt.
      Jeg sa til Martin, en gang, (husker jeg), at han bare fant seg lave/små damer.
      Og dere er begge ganske lave/små, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Hu som Martin var samboer med, fra slutten av 90-tallet til ihvertfall 2005, het Grete Ingebrigtsen, og var nesten bygget som en mann, (så hu er det litt lettere, å skille, fra dere to ‘kortvokste’, synes jeg).
      Grete hadde tre unger, (Andrea, Isa og Risto), som hadde finsk/russisk far, vel.
      Men disse ungene svarer heller ikke, når jeg skriver til de.
      Jeg rydda hele gården, (må jeg si), våren/sommeren 2005, så jeg mener, at jeg liksom, har en slags hevd, på den gården da, (spesielt siden at jeg ikke har fått noe arv, etter bestemor Ingeborg, enda min mor Karen døde, i 1999, så jeg stod øverst, på ‘arvelista’ liksom, siden at min mor var Ingeborg sitt eldste barn, og jeg var min mors eldste barn).
      Beklager at det blir mye kjedelige nyheter.
      Jeg fant tilfeldigvis navnet ditt, i bestemor Ingeborg sitt testamente.
      For jeg kontaktet noen myndigheter, i Larvik, etter at Ingeborg døde.
      For de hadde sendt testamentet mitt, til Martin sin adresse, (siden at Martin overtalte meg, til å gå til psykolog og til å bytte adresse, til Kvelde).
      Og Martin sendte ikke noe av posten videre, (så det ligger også mye brev til meg der, regner jeg med, på Løvås).
      Martin har jo den våpensamlinga, så jeg tørr ikke å dra til Løvås, for å hente de tinga.
      Men det var artig, å høre, å få svar, fra noen ‘kinesere’, (hadde jeg nær sagt).
      Jeg skriver en del på blogg, (har arbeidsak, etter å ha jobbet, som Rimi-butikksjef osv., og om mine slektninger, for Ingeborg var jo etter dansk adel osv.).
      Noen refererer til bestemor Ingeborg, som: ‘Ankerita’.
      Men det var jo bare et navn, som hu brukte, når hu skrev sine ‘petiter’, i Aftenposten.
      Ba bestemor Ingeborg deg noengang, om å kalle henne, for Ankerita?
      Grete sine unger, tålte visst ikke, bestemor Ingeborg, (fikk jeg inntrykk av).
      Hva syntes du, om bestemor Ingeborg, (hvis det er lov å spørre).
      Var det noe grunn, til å hate/ikke fordra henne, liksom?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 14:30
      Helle Biseth

      Du blander meg sammen med Kari, det var hun som studerte kinesisk. Jeg studerte landbruksøkonomi. Jeg likte bestemoren din veldig godt, men kan ikke huske at hun ble kalt Ankerita. Og jeg likte Ellen også. Moren din traff jeg bare såvidt. Husker ikke at jeg noengang fikk penger fra Ingeborg på vegne av Martin, men det kan ha skjedd fordi Martin var veldig rotete med penger og hun kan (?) ha bedt meg f eks å betale gjeld for ham. Men dette er jo snart 30 år siden så jeg husker ikke noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:49
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ok, jeg husker Ann, (som Martin var gift med), som bodde, på Sætre.
      (Der var Pia og jeg, på besøk, en helg, på 80-tallet).
      Jeg pleide også, å være på sommerbesøk, hos bestemor Ingeborg, da hu bodde, i Stavern, (noe hu gjorde, fra midten av 80-tallet).
      Så jeg har antagelig truffet deg der, (en sommer, på andre halvdel av 80-tallet), siden at jeg husker, at både du og Kari, var ganske lave.
      Du hadde vel lysere hår, enn Kari, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Min mor var jo på sinnsykehus, på midten av 80-tallet, og var kanskje litt flau, på grunn av det, så hu var kanskje mest hjemme, på 80/90-tallet.
      Ellen har flyttet tilbake til Norge, og inngikk ‘hippie-ekteskap’, med en Didrik Beichmann, (som jeg aldri har møtt).
      Min søster Pia har blitt sammen med to negre, (Keyton fra Somalia og Negib fra Etiopia), og fikk en unge med Keyton, i 1995, (en sønn som heter Daniel).
      Martin pratet om at han gikk konkurs, med Fiskedammen i Spydeberg.
      Og han virka litt deppa, etter det, (i 2005).
      En av mine kolleger i Norsk Hagetidend het forresten Bergljot Gundersen, (hu ble senere redaktør der), og hu hadde også studert, ved landbrukshøyskolen, (og forklarte for meg, at det ikke var som noe ‘bondsk’ liksom, å gå der, eller noe i den duren).
      Ingeborg sendte meg mange brev og bilder, til England, da jeg bodde der.
      Men hu pleide å gi meg fine antikviteter/slektsklenodier, i bursdaggaver osv., for så å mase om, å få de tilbake.
      Så det var litt rart, må man vel si.
      Jeg kjenner ikke noe til de penge-historiene, fra testamentet til Ingeborg.
      Men jeg fant noen navn der osv., og også at hun arvet Adeler, (noe som var ukjent for meg).
      Ellen kjøpte et hus, (sammen med Didrik Beichmann vel), i Larvik/Stavern, etter at Ingeborg døde, (var det vel).
      Jeg synes at det er bare tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde.
      Ingeborg pleide å si, at jeg var den eneste, som var interessert, i ting, som hennes adelige danske forfedre osv., og at jeg jeg skulle få alt av bøker og sånt, når hu døde.
      Men jeg fikk ikke noe.
      (Ellen og Martin fikk boet, av sorenskriveren i Larvik.
      Jeg prøvde så å få istand offentlig skifte.
      Men de ble ‘jødiske’ og ville ha 30 000 i cash, før de ville gå med på det, hos Larvik tingrett).
      Pia hadde også med Martin, etter av vår mor døde, i Drøbak, i 1999.
      For vi skulle ‘rydde’, sa Pia.
      Men det viste seg, at vi skulle dele tingene, etter min mor.
      (For jeg jobbet som butikksjef.
      Og Pia var arbeidsledig.
      I 1999.
      Så det passet, at Pia ordnet med ting, etter min mor.
      For den butikksjef-jobben, var vanskelig, å komme fra, da).
      Og min mor hadde visst hatt en livsforsikring, noe som var ukjent for meg.
      Og sånne slekts-smykker og sånn, har ikke Pia redegjort for.
      Og så tok hu med Martin, istedet for vår halvbror Axel, når boet til min mor, skulle deles.
      Så det var jo bare tull og surr, må man vel si.
      Og i 2005, så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin var sur, fordi at jeg fikk bøkene, etter min mor.
      Men Martin skulle jo ikke ha vært der, engang.
      (For man arver jo ikke sine søsken, når de har unger, liksom).
      Så alt har bare var tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde, i 1999, (og Ingeborg døde, i 2009), vil jeg si.
      Ellen og Martin er noen tøyeste småsøsken, som bare tuller, vil jeg si.
      Og det er Pia og, vil jeg si.
      Men men.
      Artig å få svar, likevel.
      Hvordan inntrykk fikk du, av min mor, da.
      Syntes du at hu virka gal, liksom?
      Martin jobbet vel på landbrukshøyskolen, (og studerte vel ikke).
      Han jobbet som vilt-forsker?
      Og du var kanskje med, på tur, ut i skogen, for å merke vilt?
      Eller møttes dere, på ei kro, i Ås.
      (Hvis det er lov, å spørre.
      Jeg husker at Martin nevnte en slåsskamp, hvor han hadde sagt, at vi bare sier til politiet, at vi har en vennskapelig brytekamp, (eller noe sånt), hvis de dukker opp).
      Noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:10
      Erik Ribsskog

      Martin har forresten en nabo, ved navn Thor Borgersen, i Kvelde.
      (For Martin bor visst alene på den gården nå.
      Skrev Martin bak på et brev, som Ingeborg sendte til meg, i England, i 2006).
      Og han Thor Borgersen, har alltid mye narkotika, osv.
      (Det husker jeg, fra da jeg bodde på Løvås, i 2005.
      For Martin dro meg med, til Thor, hele tida.
      Og jeg var liksom, på flykt, fra noe ‘mafian’, i Oslo.
      Og ville ikke skille meg ut, i Kvelde.
      Så jeg tok også noen trekk, når jointene ble sendt rundt, da.
      Må jeg innrømme.
      (I 2005)).
      Så Martin og Ellen er muligens, så fulle av dop, (som de får, av han Grenland-fyren).
      Så det er kanskje derfor, at de ikke klarer ting, som å sende papirer.
      Hva vet jeg.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:15
      Helle Biseth

      Lykke til i forhold til familien din!
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:18
      Erik Ribsskog

      Ja,
      beklager at det ble masse rare meldinger.
      Mange takk for svar, ihvertfall.
      Jeg tror det er best å ha minst mulig med de andre i slekta, å gjøre.
      De er noen gærninger, hele gjengen.
      Min mor sa det, at min søster Pia, var ei sjuske, (for det var alltid meg, som hu måtte låne rene håndkle av osv., når hu besøkte oss, på Ungbo).
      Og Pia hadde besøk av tre negre der, (på Ungbo, hvor jeg flytta til, etter å ha leid, av Axel sin stemor Mette Holter, på Furuset), og stjal sigaretter, fra mitt rom, osv.
      Og Pia sa en gang, til bestemor Ingeborg, (om meg), at.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:21
      Erik Ribsskog

      At. ‘Han har litt mørkere hår nå’, (i Nevlunghavn, før Ingeborg flytta, til Stavern).
      Og Pia betalte en gang, en gutt, (som ligna litt på meg vel), for å stå stille i hagen vår, i en halvtime, eller noe, da hu gikk i første klasse, (etter å ha dumpa, året før).
      Og Pia og meg sin yngre halvbror Axel, sier at han kjenner, en av lederne, i A-gjengen.
      Så det er mye rart.
      Så det er nok best, å ikke ha noe, med de folka, å gjøre, vil jeg si.
      Men takk for svar, ihvertfall!
      (Beklager de kjedelige nyhetene).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:36
    • onsdag
    • Erik Ribsskog
      26.10.2016 05:18
      Erik Ribsskog

      Hei,
      beklager hvis det blir mange meldinger!
      Men var det ikke sånn, at du, Martin, Pia og jeg, en gang, (på 80-tallet), gikk en tur, en sommer-ettermiddag/kveld.
      (En gang Pia og jeg, var på besøk, hos Ingeborg.
      Mens hu bodde, i Stavern).
      Og så ville Martin ta en snarvei, (på vei tilbake fra Stavern sentrum).
      Og så sa han, at et hus, (i den veien), var så stygt.
      Og så kom vi lenger opp, i bakken, og så var det sånn, at de folka, som bodde, i huset, satt utafor huset, og spiste middag.
      Og de stirra på oss, mens vi gikk forbi, (som om de hadde hørt, hva vi sa).
      Var det dette huset, som jeg legger ved bilde av, (husker du det).
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • Helle Biseth
      08:34
      Helle Biseth

      Tror nok du har bedre hukommelse enn meg.
    • Erik Ribsskog
      08:41
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ja, det kan kanskje ha vært Kari.
      (Eller hu møtte jeg vel, første gang, mens jeg jobba, (praksisplass), for Norsk Hagetidend.
      Da Martin lå å sykehus, (Sophies minde), med en MC-skade.
      Høsten 1990, må det vel ha vært).
      Bestemor Ingeborg skrev i sitt testamente, at hu ga deg penger, (som Martin hadde lånt), i juni 1987.
      Når var det, at du og Martin, ble sammen da?
      (Hvis det er lov å spørre).
      Jeg husker, at Pia og meg, var på besøk, hos Martin og Ann, (på Sætre), en helg, like etter, at Pia flytta etter meg, til Bergeråsen/min far.
      Noe som var, våren 1983, vel.
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      (Beklager hvis det blir mange spørsmål.
      Driver med slektsforskning her, osv.).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Erik Ribsskog
      09:13
      Erik Ribsskog

      Hei igjen,
      jeg har forresten skrevet memoarer, (mens jeg bodde, i England, og var arbeidsledig).
      Så jeg har liksom fått tenkt litt gjennom, mine erindringer.
      Så jeg husker kanskje litt mer, fra fortiden, enn ‘Hvermansen’, muligens.
      Noe sånt.
      (Siden du skriver, at jeg husker, så bra).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Mer fra Facebook

    Du og Helle Biseth har ingen forbindelser på Facebook
    Seniorrådgiver for Norad
    Bosted: Oslo, Norway
    • Samtale startet 24. oktober 2015
    • Erik Ribsskog
      24.10.2015 07:05
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg la nå merke til, at du er nevnt, i min mormor, (Ingeborg Ribsskog), sitt testamente.
      Hun ga onkel Martin forskudd på arv, og ga pengene til deg, (virker det som).
      Jeg ser, (på Facebook), at du har gått på Norges Landbrukshøyskole, (som Martin).
      Er det du som er moren til Liv Kristin, (Martin sin datter)?
      (Eller blander jeg med hun Sundheim nå.
      Hm).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 17. april
    • 17. aprilHelle Biseth har godtatt forespørselen din.
    • Helle Biseth
      17.04.2016 09:44
      Helle Biseth

      Hei, jeg så denne meldingen først nå fordi den ble filtrert bort. Jeg var sammen med Martin i flere år, og jeg ble også godt kjent med Ingeborg. Men det er ikke jeg som er moren til Martins datter, det er hun som kommer fra Ås, men ikke gikk på Landbrukshøyskolen. Hvordan går det med Martin? Hilsen Helle
    • 17. april
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:16
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg husker Ingeborg ba meg dra til Sophies Minde sykehus i Oslo, (mens jeg jobbet, i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, på Grønland).
      (Dette må vel ha vært høsten 1990).
      Og da var du og Martin der, (husker jeg).
      Martin hadde hatt en alvorlig MC-ulykke, og havnet siden på Sundås, vel.
      Martin trodde først at jeg var en av hans kolleger/medstudenter fra landbrukshøyskolen, (sa han), og ble arg, da han så meg.
      (Jeg kjente ikke Martin så bra, og dukket bare opp, på ordre, fra bestemor Ingeborg, liksom).
      Du studerte kinesisk, (mener jeg å huske, at du sa).
      (Noe jeg lo litt av vel.
      For på den tiden, så var det jo fortsatt en slags kald krig, mellom vesten og Kina, vel).
      Jeg bodde hos Martin og Grete Ingebrigtsen, på gården deres, i Kvelde, våren og sommeren 2005.
      Men de prøvde å drepe meg, (eller noe i den duren), fikk jeg inntrykk av.
      (For det kom et slags jaktlag etter meg der, mens Martin og Grete var på MC-ferie, i Danmark).
      Så jeg har ikke snakket med Martin siden sommeren 2005.
      Og alle mine viktige papirer, (vitnemål og referanser, (blant annet fra Rimi-Hagen og Norsk Hagetidend), ligger igjen etter meg der, (for jeg måtte flykte, i full fart).
      Jeg har prøvd å få tante Ellen, (som seinere også bodde på den gården, Løvås, til å sende).
      Men hu klarte ikke det, (må jeg si).
      Ingeborg døde i 2009, og jeg fikk ikke noe arv etter henne.
      (Av fine antikviteter osv).
      Får heller ikke lov til å selge del av sameie, (av Drammen tingrett), i min fars slekt, (som jeg arvet, mens jeg bodde, i England, fra 2004 til 2014).
      Overhørte på jobb, som låseansvarlig, (deltid, ved siden av studier), på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
      Får ikke mine rettigheter av myndighetene, i forbildelse med dette.
      Martins datter Liv Kristin svarer ikke på Facebook.
      Og det gjør heller ikke hennes mor Kari Sundheim.
      Husker at du, Pia, Martin og meg, en gang gikk gjennom Stavern, (fra sentrum og opp til bestemor Ingeborg).
      Og da sa Martin, at: ‘For et stygt hus’.
      (Mens vi gikk opp en snarvei-bakke).
      Og så kom vi litt lenger opp i bakken, og så viste det seg, at de som bodde, i huset, satt ute og spiste, og hadde hørt, hva vi sa.
      For en pinlig episode.
      Det er mulig at jeg blander deg og Kari Sundheim litt.
      Jeg sa til Martin, en gang, (husker jeg), at han bare fant seg lave/små damer.
      Og dere er begge ganske lave/små, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Hu som Martin var samboer med, fra slutten av 90-tallet til ihvertfall 2005, het Grete Ingebrigtsen, og var nesten bygget som en mann, (så hu er det litt lettere, å skille, fra dere to ‘kortvokste’, synes jeg).
      Grete hadde tre unger, (Andrea, Isa og Risto), som hadde finsk/russisk far, vel.
      Men disse ungene svarer heller ikke, når jeg skriver til de.
      Jeg rydda hele gården, (må jeg si), våren/sommeren 2005, så jeg mener, at jeg liksom, har en slags hevd, på den gården da, (spesielt siden at jeg ikke har fått noe arv, etter bestemor Ingeborg, enda min mor Karen døde, i 1999, så jeg stod øverst, på ‘arvelista’ liksom, siden at min mor var Ingeborg sitt eldste barn, og jeg var min mors eldste barn).
      Beklager at det blir mye kjedelige nyheter.
      Jeg fant tilfeldigvis navnet ditt, i bestemor Ingeborg sitt testamente.
      For jeg kontaktet noen myndigheter, i Larvik, etter at Ingeborg døde.
      For de hadde sendt testamentet mitt, til Martin sin adresse, (siden at Martin overtalte meg, til å gå til psykolog og til å bytte adresse, til Kvelde).
      Og Martin sendte ikke noe av posten videre, (så det ligger også mye brev til meg der, regner jeg med, på Løvås).
      Martin har jo den våpensamlinga, så jeg tørr ikke å dra til Løvås, for å hente de tinga.
      Men det var artig, å høre, å få svar, fra noen ‘kinesere’, (hadde jeg nær sagt).
      Jeg skriver en del på blogg, (har arbeidsak, etter å ha jobbet, som Rimi-butikksjef osv., og om mine slektninger, for Ingeborg var jo etter dansk adel osv.).
      Noen refererer til bestemor Ingeborg, som: ‘Ankerita’.
      Men det var jo bare et navn, som hu brukte, når hu skrev sine ‘petiter’, i Aftenposten.
      Ba bestemor Ingeborg deg noengang, om å kalle henne, for Ankerita?
      Grete sine unger, tålte visst ikke, bestemor Ingeborg, (fikk jeg inntrykk av).
      Hva syntes du, om bestemor Ingeborg, (hvis det er lov å spørre).
      Var det noe grunn, til å hate/ikke fordra henne, liksom?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 14:30
      Helle Biseth

      Du blander meg sammen med Kari, det var hun som studerte kinesisk. Jeg studerte landbruksøkonomi. Jeg likte bestemoren din veldig godt, men kan ikke huske at hun ble kalt Ankerita. Og jeg likte Ellen også. Moren din traff jeg bare såvidt. Husker ikke at jeg noengang fikk penger fra Ingeborg på vegne av Martin, men det kan ha skjedd fordi Martin var veldig rotete med penger og hun kan (?) ha bedt meg f eks å betale gjeld for ham. Men dette er jo snart 30 år siden så jeg husker ikke noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 14:49
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ok, jeg husker Ann, (som Martin var gift med), som bodde, på Sætre.
      (Der var Pia og jeg, på besøk, en helg, på 80-tallet).
      Jeg pleide også, å være på sommerbesøk, hos bestemor Ingeborg, da hu bodde, i Stavern, (noe hu gjorde, fra midten av 80-tallet).
      Så jeg har antagelig truffet deg der, (en sommer, på andre halvdel av 80-tallet), siden at jeg husker, at både du og Kari, var ganske lave.
      Du hadde vel lysere hår, enn Kari, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Min mor var jo på sinnsykehus, på midten av 80-tallet, og var kanskje litt flau, på grunn av det, så hu var kanskje mest hjemme, på 80/90-tallet.
      Ellen har flyttet tilbake til Norge, og inngikk ‘hippie-ekteskap’, med en Didrik Beichmann, (som jeg aldri har møtt).
      Min søster Pia har blitt sammen med to negre, (Keyton fra Somalia og Negib fra Etiopia), og fikk en unge med Keyton, i 1995, (en sønn som heter Daniel).
      Martin pratet om at han gikk konkurs, med Fiskedammen i Spydeberg.
      Og han virka litt deppa, etter det, (i 2005).
      En av mine kolleger i Norsk Hagetidend het forresten Bergljot Gundersen, (hu ble senere redaktør der), og hu hadde også studert, ved landbrukshøyskolen, (og forklarte for meg, at det ikke var som noe ‘bondsk’ liksom, å gå der, eller noe i den duren).
      Ingeborg sendte meg mange brev og bilder, til England, da jeg bodde der.
      Men hu pleide å gi meg fine antikviteter/slektsklenodier, i bursdaggaver osv., for så å mase om, å få de tilbake.
      Så det var litt rart, må man vel si.
      Jeg kjenner ikke noe til de penge-historiene, fra testamentet til Ingeborg.
      Men jeg fant noen navn der osv., og også at hun arvet Adeler, (noe som var ukjent for meg).
      Ellen kjøpte et hus, (sammen med Didrik Beichmann vel), i Larvik/Stavern, etter at Ingeborg døde, (var det vel).
      Jeg synes at det er bare tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde.
      Ingeborg pleide å si, at jeg var den eneste, som var interessert, i ting, som hennes adelige danske forfedre osv., og at jeg jeg skulle få alt av bøker og sånt, når hu døde.
      Men jeg fikk ikke noe.
      (Ellen og Martin fikk boet, av sorenskriveren i Larvik.
      Jeg prøvde så å få istand offentlig skifte.
      Men de ble ‘jødiske’ og ville ha 30 000 i cash, før de ville gå med på det, hos Larvik tingrett).
      Pia hadde også med Martin, etter av vår mor døde, i Drøbak, i 1999.
      For vi skulle ‘rydde’, sa Pia.
      Men det viste seg, at vi skulle dele tingene, etter min mor.
      (For jeg jobbet som butikksjef.
      Og Pia var arbeidsledig.
      I 1999.
      Så det passet, at Pia ordnet med ting, etter min mor.
      For den butikksjef-jobben, var vanskelig, å komme fra, da).
      Og min mor hadde visst hatt en livsforsikring, noe som var ukjent for meg.
      Og sånne slekts-smykker og sånn, har ikke Pia redegjort for.
      Og så tok hu med Martin, istedet for vår halvbror Axel, når boet til min mor, skulle deles.
      Så det var jo bare tull og surr, må man vel si.
      Og i 2005, så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin var sur, fordi at jeg fikk bøkene, etter min mor.
      Men Martin skulle jo ikke ha vært der, engang.
      (For man arver jo ikke sine søsken, når de har unger, liksom).
      Så alt har bare var tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde, i 1999, (og Ingeborg døde, i 2009), vil jeg si.
      Ellen og Martin er noen tøyeste småsøsken, som bare tuller, vil jeg si.
      Og det er Pia og, vil jeg si.
      Men men.
      Artig å få svar, likevel.
      Hvordan inntrykk fikk du, av min mor, da.
      Syntes du at hu virka gal, liksom?
      Martin jobbet vel på landbrukshøyskolen, (og studerte vel ikke).
      Han jobbet som vilt-forsker?
      Og du var kanskje med, på tur, ut i skogen, for å merke vilt?
      Eller møttes dere, på ei kro, i Ås.
      (Hvis det er lov, å spørre.
      Jeg husker at Martin nevnte en slåsskamp, hvor han hadde sagt, at vi bare sier til politiet, at vi har en vennskapelig brytekamp, (eller noe sånt), hvis de dukker opp).
      Noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:10
      Erik Ribsskog

      Martin har forresten en nabo, ved navn Thor Borgersen, i Kvelde.
      (For Martin bor visst alene på den gården nå.
      Skrev Martin bak på et brev, som Ingeborg sendte til meg, i England, i 2006).
      Og han Thor Borgersen, har alltid mye narkotika, osv.
      (Det husker jeg, fra da jeg bodde på Løvås, i 2005.
      For Martin dro meg med, til Thor, hele tida.
      Og jeg var liksom, på flykt, fra noe ‘mafian’, i Oslo.
      Og ville ikke skille meg ut, i Kvelde.
      Så jeg tok også noen trekk, når jointene ble sendt rundt, da.
      Må jeg innrømme.
      (I 2005)).
      Så Martin og Ellen er muligens, så fulle av dop, (som de får, av han Grenland-fyren).
      Så det er kanskje derfor, at de ikke klarer ting, som å sende papirer.
      Hva vet jeg.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:15
      Helle Biseth

      Lykke til i forhold til familien din!
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:18
      Erik Ribsskog

      Ja,
      beklager at det ble masse rare meldinger.
      Mange takk for svar, ihvertfall.
      Jeg tror det er best å ha minst mulig med de andre i slekta, å gjøre.
      De er noen gærninger, hele gjengen.
      Min mor sa det, at min søster Pia, var ei sjuske, (for det var alltid meg, som hu måtte låne rene håndkle av osv., når hu besøkte oss, på Ungbo).
      Og Pia hadde besøk av tre negre der, (på Ungbo, hvor jeg flytta til, etter å ha leid, av Axel sin stemor Mette Holter, på Furuset), og stjal sigaretter, fra mitt rom, osv.
      Og Pia sa en gang, til bestemor Ingeborg, (om meg), at.
    • Erik Ribsskog
      17.04.2016 15:21
      Erik Ribsskog

      At. ‘Han har litt mørkere hår nå’, (i Nevlunghavn, før Ingeborg flytta, til Stavern).
      Og Pia betalte en gang, en gutt, (som ligna litt på meg vel), for å stå stille i hagen vår, i en halvtime, eller noe, da hu gikk i første klasse, (etter å ha dumpa, året før).
      Og Pia og meg sin yngre halvbror Axel, sier at han kjenner, en av lederne, i A-gjengen.
      Så det er mye rart.
      Så det er nok best, å ikke ha noe, med de folka, å gjøre, vil jeg si.
      Men takk for svar, ihvertfall!
      (Beklager de kjedelige nyhetene).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      17.04.2016 15:36
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      05:18
      Erik Ribsskog

      Hei,
      beklager hvis det blir mange meldinger!
      Men var det ikke sånn, at du, Martin, Pia og jeg, en gang, (på 80-tallet), gikk en tur, en sommer-ettermiddag/kveld.
      (En gang Pia og jeg, var på besøk, hos Ingeborg.
      Mens hu bodde, i Stavern).
      Og så ville Martin ta en snarvei, (på vei tilbake fra Stavern sentrum).
      Og så sa han, at et hus, (i den veien), var så stygt.
      Og så kom vi lenger opp, i bakken, og så var det sånn, at de folka, som bodde, i huset, satt utafor huset, og spiste middag.
      Og de stirra på oss, mens vi gikk forbi, (som om de hadde hørt, hva vi sa).
      Var det dette huset, som jeg legger ved bilde av, (husker du det).
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog

    PS.

    Her er vedlegget:

    stygt hus hm

  • Det her er også, en av onkel Martin, sine eks-samboere

    martin eks

    http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/nyheter—tidligere-ar/2010/uganda-fryser-norsk-bistand/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om dette biseth

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 2.

    Martin sin datter, (med Kari Sundheim), Liv Kristin, er også glad i, å dra, til Afrika:

    martin sin datter afrika

    https://twitter.com/livkristin

    PS 3.

    Jeg lurer på, om det var Helle Biseth, som var med, onkel Martin, Pia og meg, å gå tur, i Stavern, (en gang Pia og jeg, var på besøk, hos bestemor Ingeborg), en sommer-ettermiddag/kveld.

    Og så gikk vi oppover en bakke.

    Og forbi et hus.

    Og mens vi gikk forbi huset, så sa Martin: ‘For et stygt hus’.

    (Noe sånt).

    Og da vi kom, litt lenger opp, i bakken.

    Så så vi, at en hel familie, satt ute, (i gårdsplassen/hagen), og spiste.

    Og de så på oss, som om de hadde hørt, hvert ord.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg skriver, i testamentet sitt, i det første PS-et.

    At Helle Biseth fikk noen penger, av henne, (som Martin skyldte), i mai 1987.

    Så denne nevnte gåturen, kan muligens ha vært, for eksempel sommeren 1986 eller sommeren 1987.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var muligens opp her, (Skrabekkveien), at vi gikk:

    muligens opp her vi gikk

    PS 5.

    Det kan muligens ha vært, det huset her, som Martin syntes, at var stygt, (og så kom vi, litt lenger opp, i bakken, og så så vi, at folka som eide huset, satt utafor huset, og åt, og de stirra også, på oss, som om de hadde hørt, hva vi sa):

    stygt hus hm

  • Aftenposten ville ha det til, (i en artikkel, fra 1984), at bestemor Ingeborg, presenterte seg, som: ‘Ankerita’. Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt henne, for Ankerita. Og bestemor Ingeborg sin sønn Martin sin tidligere kjæreste, (gjennom flere år), Helle Biseth, hadde visst heller ikke hørt, om noe lignende. Hm

    ankerita hm

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS.

    Her er mer om dette:

    kan ikke huske ankerita

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/04/mer-fra-facebook_17.html

    PS 2.

    Aftenposten skriver også, at bestemor Ingeborg, serverte: ‘Hylleblomstvin’.

    Men det riktige skal nok være: ‘Hylleblomst-saft’, (som hun ofte pleide, å servere, og som hun av en eller annen grunn kalte, for: ‘Hylle_bær_-saft’), mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Aftenposten-artikkelen ovenfor, har jeg forresten, sendt klage om, til PFU.

    Siden at Aftenposten refererte, til mine besteforeldres store hus, som: ‘Det _lille_, hvite skipperhuset’.

    Men dette huset, var det største, i Nevlunghavn, (vil jeg si).

    Så derfor klagde jeg, til PFU.

    For bestefar Johannes, var rimelig ‘molefunken’, de siste månedene/årene, av sitt liv, (sånn som jeg husker det).

    Og det kan godt ha vært, på grunn av at Aftenposten, liksom ‘dverget’/(‘dwarfed’) han, (som de vel sier, i de engelsktalene landene), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg husker også, en episode, fra et av de første årene, som min mors foreldre, bodde i Nevlunghavn.

    (Dette var før, at jeg flyttet til min far, (i Svelvik), i 1979.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da var det sånn, at bestefar Johannes, dro med min mor, min søster Pia og meg, (og muligens også bestemor Ingeborg), på søndagstur, (husker jeg).

    (Det var mange sånne søndagsturer.

    Og det var nesten alltid etter søndagsmiddager, (som bestemor Ingeborg lagde).

    Og det var oftest, ut forbi den stranda, hvor maleren Odd Nerdrum seinere flytta til, (var det vel).

    Den stranda, (som ligger langs Havnebukta, ser jeg, på Google Maps), som innkjøringa til, ligger på venstre hånd, (rett før ‘Baker’n’), når man kjører, (på Brulanesveien), inn i tettstedet Nevlunghavn, (fra Helgeroa), blir det vel.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at bestefar Johannes, en gang viste Pia, mora vår og meg, en sjelden gul blomst, som vokste, langs ‘søndagstur-ruta’, da.

    (Noe sånt).

    Langs en sti, ute i et slags skog-område, (forbi den nevnte stranda), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og seinere, (på en av de neste søndagsturene), så viste mora mi og Pia meg, at de hadde plukket, disse fredede blomstene, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da fikk jeg nesten sjokk, (husker jeg).

    Og jeg tror ikke, at bestefar Johannes, fikk vite, at mora mi og Pia, hadde plukket, disse fredede blomstene.

    (For bestefar Johannes, kunne være, litt sånn stiv og gammeldags da, (må man vel si).

    Noe sånt.

    Det ble ihvertfall ikke til, (sånn som jeg husker det), at jeg fortalte bestefar Johannes, om denne ‘slemme’ blomsterplukkinga, (må man vel kalle den), til søstra og mora mi)

    Så bestefar Johannes, ble kanskje litt ‘molefunken’, av det, at disse fredede blomstene, plutselig forsvant, da.

    (For alt hva jeg vet).

    Siden at bestefar Johannes, var så opptatt, av sjelde planter/vekster, da.

    (Som man vel kan se, i avisartikkelen ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 24. oktober 2015
    • Erik Ribsskog
      24.10.2015 07:05
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg la nå merke til, at du er nevnt, i min mormor, (Ingeborg Ribsskog), sitt testamente.
      Hun ga onkel Martin forskudd på arv, og ga pengene til deg, (virker det som).
      Jeg ser, (på Facebook), at du har gått på Norges Landbrukshøyskole, (som Martin).
      Er det du som er moren til Liv Kristin, (Martin sin datter)?
      (Eller blander jeg med hun Sundheim nå.
      Hm).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • 09:38Helle Biseth har godtatt forespørselen din.
    • Helle Biseth
      09:44
      Helle Biseth

      Hei, jeg så denne meldingen først nå fordi den ble filtrert bort. Jeg var sammen med Martin i flere år, og jeg ble også godt kjent med Ingeborg. Men det er ikke jeg som er moren til Martins datter, det er hun som kommer fra Ås, men ikke gikk på Landbrukshøyskolen. Hvordan går det med Martin? Hilsen Helle
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      14:16
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg husker Ingeborg ba meg dra til Sophies Minde sykehus i Oslo, (mens jeg jobbet, i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, på Grønland).
      (Dette må vel ha vært høsten 1990).
      Og da var du og Martin der, (husker jeg).
      Martin hadde hatt en alvorlig MC-ulykke, og havnet siden på Sundås, vel.
      Martin trodde først at jeg var en av hans kolleger/medstudenter fra landbrukshøyskolen, (sa han), og ble arg, da han så meg.
      (Jeg kjente ikke Martin så bra, og dukket bare opp, på ordre, fra bestemor Ingeborg, liksom).
      Du studerte kinesisk, (mener jeg å huske, at du sa).
      (Noe jeg lo litt av vel.
      For på den tiden, så var det jo fortsatt en slags kald krig, mellom vesten og Kina, vel).
      Jeg bodde hos Martin og Grete Ingebrigtsen, på gården deres, i Kvelde, våren og sommeren 2005.
      Men de prøvde å drepe meg, (eller noe i den duren), fikk jeg inntrykk av.
      (For det kom et slags jaktlag etter meg der, mens Martin og Grete var på MC-ferie, i Danmark).
      Så jeg har ikke snakket med Martin siden sommeren 2005.
      Og alle mine viktige papirer, (vitnemål og referanser, (blant annet fra Rimi-Hagen og Norsk Hagetidend), ligger igjen etter meg der, (for jeg måtte flykte, i full fart).
      Jeg har prøvd å få tante Ellen, (som seinere også bodde på den gården, Løvås, til å sende).
      Men hu klarte ikke det, (må jeg si).
      Ingeborg døde i 2009, og jeg fikk ikke noe arv etter henne.
      (Av fine antikviteter osv).
      Får heller ikke lov til å selge del av sameie, (av Drammen tingrett), i min fars slekt, (som jeg arvet, mens jeg bodde, i England, fra 2004 til 2014).
      Overhørte på jobb, som låseansvarlig, (deltid, ved siden av studier), på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
      Får ikke mine rettigheter av myndighetene, i forbildelse med dette.
      Martins datter Liv Kristin svarer ikke på Facebook.
      Og det gjør heller ikke hennes mor Kari Sundheim.
      Husker at du, Pia, Martin og meg, en gang gikk gjennom Stavern, (fra sentrum og opp til bestemor Ingeborg).
      Og da sa Martin, at: ‘For et stygt hus’.
      (Mens vi gikk opp en snarvei-bakke).
      Og så kom vi litt lenger opp i bakken, og så viste det seg, at de som bodde, i huset, satt ute og spiste, og hadde hørt, hva vi sa.
      For en pinlig episode.
      Det er mulig at jeg blander deg og Kari Sundheim litt.
      Jeg sa til Martin, en gang, (husker jeg), at han bare fant seg lave/små damer.
      Og dere er begge ganske lave/små, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Hu som Martin var samboer med, fra slutten av 90-tallet til ihvertfall 2005, het Grete Ingebrigtsen, og var nesten bygget som en mann, (så hu er det litt lettere, å skille, fra dere to ‘kortvokste’, synes jeg).
      Grete hadde tre unger, (Andrea, Isa og Risto), som hadde finsk/russisk far, vel.
      Men disse ungene svarer heller ikke, når jeg skriver til de.
      Jeg rydda hele gården, (må jeg si), våren/sommeren 2005, så jeg mener, at jeg liksom, har en slags hevd, på den gården da, (spesielt siden at jeg ikke har fått noe arv, etter bestemor Ingeborg, enda min mor Karen døde, i 1999, så jeg stod øverst, på ‘arvelista’ liksom, siden at min mor var Ingeborg sitt eldste barn, og jeg var min mors eldste barn).
      Beklager at det blir mye kjedelige nyheter.
      Jeg fant tilfeldigvis navnet ditt, i bestemor Ingeborg sitt testamente.
      For jeg kontaktet noen myndigheter, i Larvik, etter at Ingeborg døde.
      For de hadde sendt testamentet mitt, til Martin sin adresse, (siden at Martin overtalte meg, til å gå til psykolog og til å bytte adresse, til Kvelde).
      Og Martin sendte ikke noe av posten videre, (så det ligger også mye brev til meg der, regner jeg med, på Løvås).
      Martin har jo den våpensamlinga, så jeg tørr ikke å dra til Løvås, for å hente de tinga.
      Men det var artig, å høre, å få svar, fra noen ‘kinesere’, (hadde jeg nær sagt).
      Jeg skriver en del på blogg, (har arbeidsak, etter å ha jobbet, som Rimi-butikksjef osv., og om mine slektninger, for Ingeborg var jo etter dansk adel osv.).
      Noen refererer til bestemor Ingeborg, som: ‘Ankerita’.
      Men det var jo bare et navn, som hu brukte, når hu skrev sine ‘petiter’, i Aftenposten.
      Ba bestemor Ingeborg deg noengang, om å kalle henne, for Ankerita?
      Grete sine unger, tålte visst ikke, bestemor Ingeborg, (fikk jeg inntrykk av).
      Hva syntes du, om bestemor Ingeborg, (hvis det er lov å spørre).
      Var det noe grunn, til å hate/ikke fordra henne, liksom?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      14:30
      Helle Biseth

      Du blander meg sammen med Kari, det var hun som studerte kinesisk. Jeg studerte landbruksøkonomi. Jeg likte bestemoren din veldig godt, men kan ikke huske at hun ble kalt Ankerita. Og jeg likte Ellen også. Moren din traff jeg bare såvidt. Husker ikke at jeg noengang fikk penger fra Ingeborg på vegne av Martin, men det kan ha skjedd fordi Martin var veldig rotete med penger og hun kan (?) ha bedt meg f eks å betale gjeld for ham. Men dette er jo snart 30 år siden så jeg husker ikke noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      14:49
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ok, jeg husker Ann, (som Martin var gift med), som bodde, på Sætre.
      (Der var Pia og jeg, på besøk, en helg, på 80-tallet).
      Jeg pleide også, å være på sommerbesøk, hos bestemor Ingeborg, da hu bodde, i Stavern, (noe hu gjorde, fra midten av 80-tallet).
      Så jeg har antagelig truffet deg der, (en sommer, på andre halvdel av 80-tallet), siden at jeg husker, at både du og Kari, var ganske lave.
      Du hadde vel lysere hår, enn Kari, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Min mor var jo på sinnsykehus, på midten av 80-tallet, og var kanskje litt flau, på grunn av det, så hu var kanskje mest hjemme, på 80/90-tallet.
      Ellen har flyttet tilbake til Norge, og inngikk ‘hippie-ekteskap’, med en Didrik Beichmann, (som jeg aldri har møtt).
      Min søster Pia har blitt sammen med to negre, (Keyton fra Somalia og Negib fra Etiopia), og fikk en unge med Keyton, i 1995, (en sønn som heter Daniel).
      Martin pratet om at han gikk konkurs, med Fiskedammen i Spydeberg.
      Og han virka litt deppa, etter det, (i 2005).
      En av mine kolleger i Norsk Hagetidend het forresten Bergljot Gundersen, (hu ble senere redaktør der), og hu hadde også studert, ved landbrukshøyskolen, (og forklarte for meg, at det ikke var som noe ‘bondsk’ liksom, å gå der, eller noe i den duren).
      Ingeborg sendte meg mange brev og bilder, til England, da jeg bodde der.
      Men hu pleide å gi meg fine antikviteter/slektsklenodier, i bursdaggaver osv., for så å mase om, å få de tilbake.
      Så det var litt rart, må man vel si.
      Jeg kjenner ikke noe til de penge-historiene, fra testamentet til Ingeborg.
      Men jeg fant noen navn der osv., og også at hun arvet Adeler, (noe som var ukjent for meg).
      Ellen kjøpte et hus, (sammen med Didrik Beichmann vel), i Larvik/Stavern, etter at Ingeborg døde, (var det vel).
      Jeg synes at det er bare tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde.
      Ingeborg pleide å si, at jeg var den eneste, som var interessert, i ting, som hennes adelige danske forfedre osv., og at jeg jeg skulle få alt av bøker og sånt, når hu døde.
      Men jeg fikk ikke noe.
      (Ellen og Martin fikk boet, av sorenskriveren i Larvik.
      Jeg prøvde så å få istand offentlig skifte.
      Men de ble ‘jødiske’ og ville ha 30 000 i cash, før de ville gå med på det, hos Larvik tingrett).
      Pia hadde også med Martin, etter av vår mor døde, i Drøbak, i 1999.
      For vi skulle ‘rydde’, sa Pia.
      Men det viste seg, at vi skulle dele tingene, etter min mor.
      (For jeg jobbet som butikksjef.
      Og Pia var arbeidsledig.
      I 1999.
      Så det passet, at Pia ordnet med ting, etter min mor.
      For den butikksjef-jobben, var vanskelig, å komme fra, da).
      Og min mor hadde visst hatt en livsforsikring, noe som var ukjent for meg.
      Og sånne slekts-smykker og sånn, har ikke Pia redegjort for.
      Og så tok hu med Martin, istedet for vår halvbror Axel, når boet til min mor, skulle deles.
      Så det var jo bare tull og surr, må man vel si.
      Og i 2005, så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin var sur, fordi at jeg fikk bøkene, etter min mor.
      Men Martin skulle jo ikke ha vært der, engang.
      (For man arver jo ikke sine søsken, når de har unger, liksom).
      Så alt har bare var tull og tøys, i min mors slekt, etter at hun døde, i 1999, (og Ingeborg døde, i 2009), vil jeg si.
      Ellen og Martin er noen tøyeste småsøsken, som bare tuller, vil jeg si.
      Og det er Pia og, vil jeg si.
      Men men.
      Artig å få svar, likevel.
      Hvordan inntrykk fikk du, av min mor, da.
      Syntes du at hu virka gal, liksom?
      Martin jobbet vel på landbrukshøyskolen, (og studerte vel ikke).
      Han jobbet som vilt-forsker?
      Og du var kanskje med, på tur, ut i skogen, for å merke vilt?
      Eller møttes dere, på ei kro, i Ås.
      (Hvis det er lov, å spørre.
      Jeg husker at Martin nevnte en slåsskamp, hvor han hadde sagt, at vi bare sier til politiet, at vi har en vennskapelig brytekamp, (eller noe sånt), hvis de dukker opp).
      Noe sånt.
    • Erik Ribsskog
      15:10
      Erik Ribsskog

      Martin har forresten en nabo, ved navn Thor Borgersen, i Kvelde.
      (For Martin bor visst alene på den gården nå.
      Skrev Martin bak på et brev, som Ingeborg sendte til meg, i England, i 2006).
      Og han Thor Borgersen, har alltid mye narkotika, osv.
      (Det husker jeg, fra da jeg bodde på Løvås, i 2005.
      For Martin dro meg med, til Thor, hele tida.
      Og jeg var liksom, på flykt, fra noe ‘mafian’, i Oslo.
      Og ville ikke skille meg ut, i Kvelde.
      Så jeg tok også noen trekk, når jointene ble sendt rundt, da.
      Må jeg innrømme.
      (I 2005)).
      Så Martin og Ellen er muligens, så fulle av dop, (som de får, av han Grenland-fyren).
      Så det er kanskje derfor, at de ikke klarer ting, som å sende papirer.
      Hva vet jeg.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      15:15
      Helle Biseth

      Lykke til i forhold til familien din!
    • Erik Ribsskog
      15:18
      Erik Ribsskog

      Ja,
      beklager at det ble masse rare meldinger.
      Mange takk for svar, ihvertfall.
      Jeg tror det er best å ha minst mulig med de andre i slekta, å gjøre.
      De er noen gærninger, hele gjengen.
      Min mor sa det, at min søster Pia, var ei sjuske, (for det var alltid meg, som hu måtte låne rene håndkle av osv., når hu besøkte oss, på Ungbo).
      Og Pia hadde besøk av tre negre der, (på Ungbo, hvor jeg flytta til, etter å ha leid, av Axel sin stemor Mette Holter, på Furuset), og stjal sigaretter, fra mitt rom, osv.
      Og Pia sa en gang, til bestemor Ingeborg, (om meg), at.
    • Erik Ribsskog
      15:21
      Erik Ribsskog

      At. ‘Han har litt mørkere hår nå’, (i Nevlunghavn, før Ingeborg flytta, til Stavern).
      Og Pia betalte en gang, en gutt, (som ligna litt på meg vel), for å stå stille i hagen vår, i en halvtime, eller noe, da hu gikk i første klasse, (etter å ha dumpa, året før).
      Og Pia og meg sin yngre halvbror Axel, sier at han kjenner, en av lederne, i A-gjengen.
      Så det er mye rart.
      Så det er nok best, å ikke ha noe, med de folka, å gjøre, vil jeg si.
      Men takk for svar, ihvertfall!
      (Beklager de kjedelige nyhetene).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Helle Biseth
      15:36

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook helle