johncons

Stikkord: Hellinga

  • Like som to dråper vann

    Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.

    Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.

    Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).

    At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.

    Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.

    Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.

    (Var det vel).

    Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).

    (Noe sånt).

    Martin og Ann kom på døra.

    Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).

    For å leke med en drage.

    (Husker jeg).

    Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).

    (Husker jeg).

    Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.

    (Jeg visste egentlig hvem Martin var.

    Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).

    Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.

    Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.

    For Martin og Ann så nesten like ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).

    Og begge hadde den samme mørke hårfargen.

    (De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).

    Noe sånt).

    Og begge hadde langt hår.

    (Som nevnt overfor).

    Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.

    For snøret (til dragen) røyk.

    (For det var ganske mye vind den dagen.

    For å si det sånn).

    Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.

    Nesten som en ørn.

    (Noe sånt).

    Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.

    (Når den etterhvert falt ned igjen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):

    https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1

    PS 3.

    Det neste jeg husker av Ann.

    (Etter den drage-flyinga på Hvittensand.

    Rundt 1977).

    Det var på første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.

    (Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).

    Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).

    Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).

    Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.

    Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).

    Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.

    Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).

    (Må man vel si).

    For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).

    Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).

    Mente Martin og Ann.

    Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.

    (Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.

    Og at Pia bodde nede hos taterne.

    For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).

    Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).

    Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).

    Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).

    For å si det sånn).

    Og da ga faktisk Martin og Ann seg.

    Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):

    https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

    PS 6.

    Det var sånn.

    At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.

    (Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.

    For å si det sånn).

    Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.

    Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.

    Og smågodtet lå, i en skål.

    En skål som minna litt, om en hundeskål.

    (Må man vel si).

    Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.

    For de var ikke så glad i søtsaker.

    (Sa de).

    Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg har tidligere blogget om.

    At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).

    Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).

    Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):

    https://www.nb.no/items/caed24db01375f10e0d3af75b96a7fb2?page=7&searchText=%22einar%20kjerulf-hansen%22

    PS 9.

    Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).

    For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.

    (Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).

    For å si det sånn).

    Nå har ikke jeg hatt hund selv.

    (Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).

    Og ikke jeg selv.

    Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).

    Det var en tispe.

    For å si det sånn).

    Så dette er ikke så lett å blogge om.

    (Må jeg si).

    Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.

    Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.

    (For å si det sånn).

    Det var vel antagelig ikke sånn.

    Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.

    Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.

    Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.

    Så de er/var nok ganske sofisitikerte.

    Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.

    For han har fortsatt sin hippie-frisyre.

    (Ihvertfall sist jeg så han.

    Noe som var sommeren 2005).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.

    Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).

    Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.

    (For å si det sånn).

    Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.

    (Noe sånt).

    Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.

    (Må jeg si).

    Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).

    (Og at Martin brukte Rex, på jakt.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.

    (Nemlig i 76/77/78.

    Da de ville leke med drage, på Hvittensand.

    Og i 82/83.

    Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).

    Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).

    Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.

    (Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.

    Ifølge min mormors testamente).

    Og Ann ble konfirmert, i 1971.

    (Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).

    Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.

    Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.

    Og en gang i 82/83.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/

    PS 13.

    I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):

    https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

  • Det her er visst min stesøster Christell sin farmor. (Fra Sunnmørsposten 18. oktober 1989)

    PS.

    Jeg må si at det navnet (Kitty) var litt rart.

    For som jeg har skrevet om, i ‘Min Bok’.

    Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.

    Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det som var med den katten (Kitty).

    Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.

    Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.

    Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).

    At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.

    (For å si det sånn).

    For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).

    Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).

    (Noe sånt).

    Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).

    Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    I krysset der, så står det et postkasse-stativ.

    Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).

    Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).

    Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).

    Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.

    (Noe sånt).

    Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).

    (Noe sånt).

    Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).

    Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Mer om Linda Myrberg (fra Byavisa Drammen 9. oktober 2019):

    https://www.nb.no/items/9c832293fa7f48d37864b8324809c231?page=5&searchText=%22linda%20myrberg%22~1

    PS 7.

    Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):

    https://www.nb.no/items/07ff6b85f466f41062a88ba5ed628482?page=1&searchText=%22kitty%20humblen%22~1 (man trenger bibliotek-godkjent tilgang, som jeg har søkt om å få hjemmefra, men som visst egentlig kun er for folk, som ikke kommer seg til biblioteket, av en eller annen grunn)

    PS 8.

    Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):

    https://johncons.net/bilder.html

    PS 9.

    Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.

    Men det var sånn.

    At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.

    Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).

    Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).

    Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.

    Men så døde min farfar, sommeren 1984.

    Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.

    Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.

    (Husker jeg).

    Og jeg fortalte at min farfar var død.

    Og da kondolerte min morfar.

    (For å si det sånn).

    Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.

    Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).

    (Noe sånt).

    Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.

    (Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.

    For å si det sånn).

    For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.

    Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).

    Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).

    Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.

    Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.

    Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).

    Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).

    Og da Pusi forsvant.

    Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).

    Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).

    At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).

    For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.

    Men de hadde jo Susi til å passe på seg.

    Så da vi kom hjem, den dagen.

    Så var Pusi 2 forsvunnet.

    (Husker jeg).

    Og ingen så noe mer til den.

    Og gudene vet hva som skjedde med den.

    (For å si det sånn).

    Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.

    Og den hadde jeg, i X antall måneder.

    (Husker jeg).

    Før den også forsvant (uten et spor).

    For dette var ute-katter.

    Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.

    Det var ikke så lett å holde oversikten over.

    Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.

    Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).

    Og at de beholdt disse, som inne-katter.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.

    Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.

    (Husker jeg).

    Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.

    (Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.

    Og da tok Pia kvelertak på den.

    Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).

    Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.

    Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).

    (I 1982.

    Må det vel ha vært.

    Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).

    Sånn som jeg husker det).

    Angående Kitty.

    For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.

    Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.

    Men da vi ringte de, fra Gol.

    Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).

    Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).

    Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).

    Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).

    Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.

    Men det var ganske hardt miljø, på skolen.

    (Svelvik ungdomsskole).

    Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.

    Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.

    Når man kunne få en ny katt gratis.

    (For å si det sånn).

    Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.

    (Hva vet jeg).

    Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.

    For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.

    (Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.

    Som tvang meg til å bo aleine).

    Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.

    På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.

    Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.

    Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.

    Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.

    (Husker jeg).

    Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).

    Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.

    Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.

    (Vil jeg si.

    Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.

    Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).

    For å si det sånn).

    Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).

    Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).

    Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.

    (Sånn som jeg huske det).

    For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.

    (For å si det sånn).

    Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.

    (Bak et hjørne.

    Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).

    Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Forresten.

    Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.

    (Som nevnt i PS-et overfor).

    Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.

    At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.

    (For å si det sånn).

    For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).

    Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).

    Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).

    Og sommeren etter.

    Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.

    (For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.

    For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.

    Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.

    Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.

    Noe sånt.

    Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.

    For å si det sånn).

    Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.

    (Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.

    Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).

    Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.

    Og kameraet knuste.

    Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).

    Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):

    https://www.nb.no/items/ab90182edcb67413afad63331840f2bb?page=7&searchText=%22karen%20ribsskog%22

    PS 14.

    Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).

    Det var sånn, at dette vel var en søndag.

    Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.

    (Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.

    For å si det sånn).

    Og så skulle jeg ta meg en dusj.

    (Ihvertfall så var jeg på badet.

    Husker jeg).

    Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.

    Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.

    (Og han muligens bar på den skadede katten).

    For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.

    (For å si det sånn).

    Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.

    (Mens jeg stod i dusjen.

    Var det vel).

    Så det var kanskje litt rart/besynderlig.

    (Må man vel si).

    Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).

    Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.

    (Noe min far mente, at måtte ha skjedd).

    Hm.

    Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.

    Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.

    (Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).

    Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).

    For å si det sånn).

    Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.

    (Noe sånt).

    Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.

    Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.

    (Denne tarmen (eller hva det var).

    Var kanskje ti centimeter lang.

    Noe sånt).

    Og da rista dyrlegen på hodet.

    Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.

    For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.

    Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.

    (Noe sånt).

    Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.

    (For å si det sånn).

    Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.

    Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.

    (Må jeg si).

    Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).

    (Dette var muligens en pensjonert dyrlege.

    Som ikke hadde alt av medisiner, osv.

    Som man trengte for å avlive dyr.

    Hva vet jeg).

    Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.

    Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.

    Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.

    (Eller hvor mye dette ville ha kosta).

    Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).

    (For å si det sånn).

    Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).

    Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.

    Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.

    Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Instagram

    linda myrberg instagram 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    linda myrberg instagram 2

  • Mer fra Facebook

    siv johansen facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    siv johansen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    facebook siv johansen 3

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    facebook siv johansen 4

  • Onkel Haakon, (som pleide å hete Håkon), har visst flytta fra Bergeråsen, (hvor han har bodd, i nesten 50 år). I Havnehagen 21, (hvor Haakon og Tone har bodd i drøye 40 år, (de bodde først en del år i Hellinga)), så hadde de, en bratt bakke/sti, opp fra leiligheten, (til parkeringsplasser osv.), husker jeg. Så det er mulig, at Haakon og Tone, heller ville ha, noe med mindre bakker osv., i sin alderdom, (for å si det sånn). Noe sånt

    PS.

    De kunne kanskje ha lagd, en slags ‘Flåklypa-vei’, opp til parkeringsplassene/veien, fra Havnehagen 21, (og Havnehagen 19).

    Så hadde det kanskje blitt enklere, for eldre/skrøpelige folk, å bo der.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har vært, på en del ‘halv-hyggelige’ grillfester, (med pussa raggar-foreldre osv.), i hagen til Haakon og Tone, i Havnehagen 21.

    (På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Så det er kanskje, de beste minnene jeg har, fra Havnehagen 21, (og mine besøk, hos onkel Haakon og tante Tone).

    (De fine sommer-kveldene.

    Med god mat, (grillpølser osv. vel), og drikke, (min far kjøpte vel da cola til meg, og øl til seg selv).

    Og ‘mingling’, må man vel kalle det).

    Så det er litt vemodig, at Haakon og Tone, har solgt denne leiligheten, (må jeg si).

    Min far bodde jo også i mange år på Bergeråsen, (på 70/80/90-tallet).

    (Og jeg selv bodde på Bergeråsen fra 1971 til 1973.

    Og fra 1979 til 1989.

    Var det vel).

    Og nå er det vel ingen i Olsen-slekten, (etter min farmor Ågot og farfar Øivind), som eier noe, på Berger/Bergeråsen.

    (Unntatt min ‘onde stemor’ Haldis Humblen, (Olsen-slektens svar på Yoko Ono, må man vel si).

    Som vel fortsatt eier en fire roms-leilighet, (med garasje, veranda/terrasse og hage), lenger ned i Havnehagen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er muligens litt ‘katta i sekken’, å skrive avstanden til Berger skole, i salgsannonsen, (for Havnehagen 21), siden at den skolen, har vært nedlagt, i en del år nå, (noe som er kjent, fra diverse Berger-Facebook-grupper og media osv.):

    https://www.krogsveen.no/kjope/boliger-til-salgs/havnehagen-21-7778185773132

    PS 4.

    Man kan også se hvor lang skoleveien min var, (fra høsten 1979 til våren 1983, da jeg gikk, på nå nedlagte Berger skole).

    For min fars leiligheter, (han eide først Hellinga 7B og så Leirfaret 4B), lå bare noen titalls meter, unna Havnehagen 21.

    (Leirfaret 4B lå kanskje 50 meter fra Havnehagen 21, (i luftlinje).

    Og Hellinga 7B lå kanskje 100 meter fra Havnehagen 21, (i luftlinje).

    Noe sånt).

    Så jeg hadde først cirka 6-7 minutter, å gå, hjem fra skolen.

    (Litt avhengig om jeg gikk en snarvei, (på tomten til Havnehagen 15, (eller om det var Havnehagen 17), som min far vel hadde tipset meg om.

    Eller om jeg gikk S-svingen.

    Da ble min skolevei, (til Leirfaret 4B), nærmere 10 minutter.

    Må man vel si).

    Men fra Berger skole til Havnehagen 21, så tar det 5 minutter å gå.

    (Står det ovenfor).

    Og fra Havnehagen 21 til Sand Dagligvare, (tidligere Oddmund Larsen/Prima), så tar det 14 minutter å gå.

    (Står det også ovenfor).

    Og det blir tilsammen 19 minutter.

    Og så tar det kanskje 5 minutter, å gå, fra Sand Dagligvare, og bort til Strømm Trevare, (og min fars foreldre sitt hus, (disse eiendommene nå forresten begge solgt, for å si det sånn)).

    Så skoleveien min var på cirka 24 minutter, (må man vel si).

    (Selv de har målt til og fra Havnehagen 21.

    Og ikke fra Leirfaret 4B.

    Og Havnehagen 21, hadde en egen sti, så man slapp å gå gjennom S-svingen, (når man skulle bort på Sand).

    Så de hadde en snarvei, (egentlig to snarveier, for de kunne også gå en snarvei via Leirfaret), når de skulle gå til butikken på Sand.

    For å si det sånn.

    Så om de har regnet at de gikk en av snarveiene bort til Sand, eller gjennom S-svingen.

    Det veit jeg ikke).

    Og jeg pleide å dele opp skoleveien.

    Først så gikk jeg, i cirka ti minutter, (først til Hellinga, (fra høsten 1979 til våren 1981), og så til Leirfaret, (fra våren 1981)).

    Og så cirka et kvarter, bort til butikken på Sand.

    (En butikk som jeg husket, fra ‘smultronsted-sommere/ferier’ hos min far, (da jeg bodde hos min mor i Larvik, på midten av 70-tallet).

    Og som jeg derfor nokså ofte gikk innom, for å handle godteri osv., (noe jeg hadde snakka med min lillesøster Pia om, i Nevlunghavn, (en sankthansaften vi måtte legge oss tidlig, (noe jeg har blogga om)), et par år før jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979)).

    Og så var det fem minutter, å gå, til min fars foreldre sitt hus, (fra butikken på Sand).

    (Hvor min farmor lagde middag, (ofte rester fra ‘fabrikkdirektør/slekts-middagen’ klokka 13), til meg).

    Og denne siste biten, (forbi den tidligere systua til min farmors søstre osv.).

    Der fikk vinden skikkelig fart, (fra Grunnane osv. vel).

    Og man ble liksom piska, i trynet, om vinteren, (av snø osv.), husker jeg.

    (For å si det sånn).

    Og etter noen måneder/år, så gikk jeg, (som nevnt ovenfor), innom min fars leilighet, på Bergeråsen, med ranselen.

    (På vei bort til middag, (og slektsfabrikk-jobbing), på Sand).

    Og da venta jeg, noen minutter, (jeg så på kjedelig ettermiddags-TV, (vi hadde to svenske kanaler på fellesanlegget), osv.).

    Før jeg gikk de cirka 15-20 minuttene, bort til min farmors hus.

    For da slapp jeg å møte Geir Arne Jørgensen og de, (mine ‘Sand-uvenner’/klasse-kamerater/skole-kamerater), på skoleveien, (fant jeg etterhvert ut).

    For da spiste mine uvenner, (min far sa høsten 1979 at Geir Arne Jørgensen og de, var en ‘ufin’ slekt), antagelig middag, (cirka en halvtime/time etter at de kom hjem fra skolen).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så min skolevei, var cirka en halvtime, (hvis jeg gikk gjennom S-svingen, på vei hjem fra skolen).

    Da ble det fra Berger skole til Leirfaret 4B, cirka ti minutter å gå.

    (Noe sånt).

    Og så cirka femten minutter, bort til butikken på Sand.

    Og så cirka fem minutter, til min farmors hus.

    (Noe sånt).

    Og siden at jeg måtte sitte, og se på kjedelige ettermiddags-TV-programmer, i cirka en halvtime.

    (Mens jeg venta på at Geir Arne Jørgensen og de, skulle komme seg hjem.

    Sånn at det ikke ble episoder med de, på skoleveien).

    Så må man vel si, at min skolevei, var på cirka en time, (etter skolen).

    Men om morningen så var skoleveien cirka ti minutter.

    (Fra Leirfaret 4B til Berger skole).

    Og om ettermiddagen/kvelden, så måtte jeg gå, cirka tjue minutter, hjem fra Sand.

    Så skoleveien tok meg cirka halvannen time, hver dag.

    (En time med gåing cirka.

    Og en halvtime med kjedelig ettermiddags-TV-kikking.

    For å si det sånn.

    Og skole pluss ‘Ågot-hus-besøk’/slektsfabrikk-jobbing.

    Det var fra klokka 8-9 om morgenen, kanskje.

    Og så til klokka seks om ettermiddagen, kanskje.

    Så det ble kanskje 9-10 timer.

    (Før jeg begynte på leksene).

    Og så var det ofte fotball-sparking.

    Og Bergerbanen lå kanskje en halvtime å gå, fra Leirfaret 4B.

    Og kanskje tre kvarter å gå, fra min farmors hus.

    Så på dager med fotball-trening/kamper.

    Så ble det ti minutter gåing om morgenen.

    (Fra Leirfaret 4B til Berger skole).

    En halvtime gåing til Sand, etter skolen.

    Og så tre kvarter til Berger-banen.

    Og så 20-30 minutter, å gå hjem

    Så det ble da cirka 110 minutter gåing, iløpet av en dag.

    Pluss løpinga på fotballbanen, (og i friminuttene på skolen).

    Men jeg hadde kanskje orka, å løpt mer, (på fotballbanen).

    Hvis den banen hadde liggi på Bergeråsen, (for eksempel).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og veien fra Leirfaret 4B.

    (Og Hellinga 7B, hvor jeg bodde før min far kjøpte leiligheten i Leirfaret).

    Og bort til butikken på Sand.

    Den var skummel.

    Ved Gamlehjemmet.

    For der var det ikke gangvei.

    Men kun en bratt sti, hvor min fars stesønn Jan Snoghøj, (som er halvt dansk, etter sin biologiske far Søren Snoghøj), brakk beinet, vinteren 1980, (eller om det var vinteren 1981).

    (For å si det sånn).

    Og muligens derfor, så brukte ikke min lillesøster Pia og stesøster Christell bussholdeplassen ved Gamlehjemmet, (når de begynte på Svelvik ungdomsskole).

    For de var muligens redde for å brekke beinet, (som deres halvbror/stebror Jan), da.

    Og de gikk derfor heller opp til bussholdeplassen ved Berger skole, (en bortimot dobbelt så lang vei).

    (Det er mulig at de gikk dit automatisk, liksom.

    Siden at de var vant til å gå, til Berger skole, om morgenen.

    Da de gikk på barneskolen).

    Så jeg pleide ikke å møte Christell og Pia, mens vi venta på bussen, (skoleåret 1982/83, da Pia og Christell gikk i sjuende og jeg gikk i niende).

    For de brukte ikke bussholdeplassen ved Gamlehjemmet, (som de andre Nedre-ungene).

    (For å si det sånn).

    Men dette skoleåret, (skoleåret 1982/83).

    Så pleide Christell og Pia, (som bodde hos min ‘onde stemor’ Haldis, langt nede i Havnehagen), å  av skolebussen, ved Gamlehjemmet.

    (Mener jeg å huske).

    Så etter skolen, så brukte vi noen ganger samme bussholdeplass.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    For da jeg gikk på ungdomsskolen, så bytta jeg litt på, hvilken bussholdeplass, som jeg gikk av bussen på.

    Noen ganger så gikk jeg av ved Gamlehjemmet, (og gikk hjem med ranselen, (i Leirfaret 4B), før jeg gikk bort til min farmor på Sand, (for å spise middag)).

    Og noen ganger gikk jeg heller av, ved butikken på Sand.

    (For å si det sånn).

    Og Pia og Christell varierte visst også, angående hvilken bussholdeplass, som de gikk av skolebussen på.

    (Mener jeg å huske).

    Men om morningen så brukte de vel konsekvent bussholdeplassen ved Berger skole.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det som var, angående ‘grillfest-plassen’, i hagen til Haakon og de, (i Havnehagen 21).

    Det var at min fem år yngre fetter Tommy, (født i 1975).

    Han la seg en dag, (på begynnelsen av 80-tallet), under et frukttre, på ‘mingle-plassen’, i hagen til Haakon.

    Og så kikka Tommy sin mor Tone, ut av vinduet.

    Og så trodde hu, at Tommy hadde falt ned, fra ‘mingle-treet’, og enten dødd eller blitt skada.

    (Fortalte hu meg.

    En gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Var det vel).

    Så Tone har kanskje fått et ‘fest-plass-støkk’, (etter dette), da.

    Og det er kanskje grunnen til, at det ble slutt, på disse artige/sosiale grillfestene, (på de fine sommerkveldene), i hagen til Haakon.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Onkel Haakon, han sa det.

    (Også på begynnelsen av 80-tallet, vel).

    At han var så glad, i brødskiver med ost og ketchup.

    Og en søndagmorgen, (eller noe lignende), som han skulle lage seg, noen sånne brødskiver.

    Så hadde Tommy tissa oppi ketchup-flaska, (sa Haakon).

    Men at Tommy skulle ha gjort noe sånt.

    Det er mulig, at Haakon og Tone, bare dikta opp, forskjellige tulle-historier, om Tommy, (som har en døv storesøster, (nemlig Lene), født i 1971 vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    De har visst fått bygget en trapp, ned den bratte stien, (til og fra parkeringsplassen/veien), utafor Havnehagen 21, (men det er kanskje fortsatt problematisk, for gamle/skrøpelige folk):

    PS 10.

    På bildet ovenfor, så har jeg tegnet et blått kryss, for Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine fra våren 1981 til våren 1989).

    (Selv om det huset, (som jeg måtte dele med et eldre ektepar, i Leirfaret 4A), da var beiset mørkebrunt/svart, (som var den originale Bergeråsen-fargen).

    For å si det sånn).

    Og jeg har tegnet et rødt kryss, for Havnehagen 32, (eller om det er nabohuset man ser på bildet), hvor min ‘onde stemor’ Haldis bodde, (og hu hadde liksom stjålet min far Arne og min lillesøster Pia, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Huset til Haakon, (i Havnehagen 21).

    Det var først mørkebrunt/svart, (på 70-tallet).

    Og så var det hvitt, (på 80/90-tallet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her hadde min døve kusine Lene tekst-telefon, på 80-tallet, (husker jeg at onkel Haakon en gang gjorde et poeng av), og der hvor den ‘bue-porten’ er, så hadde de, på 70/80-tallet, noen slags indisk-inspirerte ‘trekule-tråder’, (eller noe i den duren), som hang tett i tett ned fra taket, (istedet for dør), som om de var noen slags hippier/guruer/magedanserinner, (eller noe lignende):

    PS 13.

    Sekken til Therese henger på plassen sin, (på bildet ovenfor), og inngangsparti-gulv-steinene, (som vel ikke var der på 70/80-tallet, er egentlig hennes grav, (for å fleipe litt)).

    (For onkel Haakon kjente min søsters venninne Cecilie Hyde, som kjente Therese.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Boden med den grønne døra, er onkel Haakon sitt hobby-rom, (nå ville vi kanskje sagt ‘man-cave’), som han bygde, rundt midten av 80-tallet, (og som virka godt isolert), husker jeg.

    Haakon hadde der et oscilloskop, (blant annet), husker jeg.

    Men min ‘elektronikk-kamerat’ Kjetil Holshagen, (som bodde ikke så langt unna min ‘onde stemor’ Haldis, nede i Havnehagen), var ikke imponert, over min onkel, (og hans elektronikk-skjul/maskiner/verktøy/kunnskaper), husker jeg.

    (For onkel Haakon inviterte meg opp dit, for å se på elektronikk-skjulet, (like etter at det var bygget ferdig).

    Og da dro jeg med Kjetil Holshagen, som var så ‘elektronikk-nerd’, at han ikke hadde lært seg å sykle engang, (på Konnerud, hvor de først bodde), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Min klassekamerat Ole Tonny Bergum.

    (Som døde, i en bilulykke, skoleåret 1988/89).

    Han klagde også, på onkel Haakon sine elektronikk-kunnskaper, (husker jeg).

    Dette var tidligere på 80-tallet, vel.

    (Før onkel Haakon bygde elektronikk-skjulet).

    Og jeg hadde skrytt, (muligens i klasserommet), angående onkel Haakon sine elektronikk-kunnskaper, (husker jeg).

    (Og så hadde Ole Tonny, (eller noen av hans bekjente), dratt innom Haakon, med noen ødelagte elektronikk-varer, da.

    Som Haakon visst ikke hadde klart å fikse.

    Ifølge Ole Tonny, (i kasserommet vårt, på Svelvik ungdomsskole)).

    Og før Haakon og Tone begynte å bygge om/pusse opp, i Havnehagen 21.

    (Tone var veldig glad i å pusse opp, husker jeg at hu sa, på første halvdel 80-tallet.

    Hu kjørte til Holmestrand, og kjøpte maling og tapeter osv., (var det vel muligens).

    Selv om hennes pikenavn er Løff.

    Og det var vel er en Drammens-slekt.

    Men Tone og Haakon sin datter Lene, gikk på døveskolen i Holmestrand.

    Så det var kanskje derfor at Tone kjøpte maling og sånn i den byen.

    Noe sånt).

    Så hadde onkel Haakon, et trangt/røykfullt elektronikk/walkie talkie/man cave-rom.

    I en bod, som vel egentlig, (da huset var nytt), kun var ment å inneholde, en slags loft-trapp, som man kunne trekke ned, fra taket.

    (Noe sånt).

    Og på første halvdel av 70-tallet, så sa min farmor Ågot, (til min lillesøster Pia og meg).

    At noen gamle radioer, (som muligens kan ha vært noe som tyskerne konfiskerte i Strømm, under krigen), som stod i kjelleren, i min farmors hus, på Sand/Høyen/Roksvold.

    De var onkel Haakon sine.

    For han var så glad i å skru på gamle radioer, (sa min farmor).

    Men da jeg nevnte en eldgammel platespiller, for onkel Haakon, i min grandonkel Gunnar Bergstø sitt begravelses-selskap, (på Bergstø, i Holmsbu), i 2001.

    Så ble onkel Haakon rasende, (virka det som for meg).

    Og han og hans eldre bror Arne (min far), og deres yngste bror Runar.

    De trakk ut, i et annet rom, (det ved siden av kjøkkenet vel).

    Og så begynte de å tiske, om et eller annet, da.

    (Kunne det virke som).

    Før de kom tilbake, og var smørblide.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og min kusine Susanne, (onkel Runar sin nest eldste datter).

    Hu kom med noen ‘halvkvedede viser’, om at min far og hans brødre, pleide å le som om de var noen slags troll.

    (Eller noe i den gata der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det er visst to dører, i elektronikk-skjulet, (min filletante Tone var veldig glad i slørhale-gullfisk, (på 80-tallet), husker jeg, så det er mulig at hu hadde noen akvarier osv., i et slags ‘woman-cave’ rom der, for å fleipe litt):

    PS 18.

    Her kan man se Hellinga 7B, (rødt kryss), hvor jeg bodde, fra høsten 1979 til våren 1981, (jeg bodde aleine der fra våren 1980, da min far flytta ned til min ‘onde stemor’ Haldis Humblen, i Havnehagen 32):

    PS 19.

    Grillfestene, (til Haakon), pleide å være, nede ved tørkestativet der, (‘tulle-treet’ til Tommy, har de visst fjerna, kan det virke som):

    PS 20.

    På bildet ovenfor, så har jeg satt et rødt kryss, på ‘snarvei-huset’.

    Det var på denne tomten, (som bestod mye av fjell), at jeg gikk, en snarvei, (etter råd fra min far), til skolen.

    (Fra høsten 1979 til våren 1983).

    Men etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

    (Var det vel).

    Så kunne jeg ikke gå den veien mer.

    (For eksempel da det var allmanna-møte, i Bergeråsen Vel, (på Berger skole), om satellitt-TV, (på fellesanlegget).

    Dette var mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    For da dukka det opp, en sinna mann der, som klagde.

    (Husker jeg).

    Så på Bergeråsen, så er det visst, den sterkestes rett, (som gjelder).

    (Og ikke kjedelige lover, om sedvane, osv.

    For å si det sånn).

    Men det huset stod tomt, i en del år vel, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Og det var muligens på grunn av, at de som bodde der, ble gale liksom.

    Siden at det var nokså vanlig, (for unger osv.), å gå en snarvei, over tomta der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Terrassen, (på bildet i PS 19), har Haakon og Tone bygget, etter at jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og det samme med det ‘engelske vinduet’, (like ved terrassen).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Når jeg skulle gå bort til min farmor Ågot, på Sand/Høyen, for å spise middag, (noe jeg gjorde stort sett hver hverdag i flere år), så kunne jeg for variasjonens skyld, gå ned til fjorden, og så bort en strand, (Sandsbukta vel), og så opp en gammel gårdsvei, (det var en gang jeg gikk denne veien, at jeg overrasket min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin adoptivfar Kai, med en ung neger, i deres feriehus, litt nedafor Havnehagen):

    PS 23.

    På bildet ovenfor, så har jeg satt et rødt kryss.

    Og det er på noen hus, som min far bygde, (i Sandsveien), på begynnelsen av 90-tallet.

    (Han var muligens lei av å lage/selge/levere vannsenger.

    Hva vet jeg).

    Og min far gikk da mer eller mindre konkurs etterhvert, (sånn som jeg husker det).

    Og Svelvikbanken, (var det vel), tok over dette byggeprosjektet, (i Sandsveien).

    Selv om min far rakk å få ferdig et par-tre boliger, (blant annet en bolig han solgte til Andre Tangerud, (som nå er leder i Norgesgruppen/Asko), og som klagde på at badegulvet ikke var i vater/hellet riktig, sånn som jeg husker det, (for min far dro meg med til Tangerud, (av en eller annen grunn), sommeren 1991, kan det kanskje ha vært)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Da min far solgte leiligheten, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989).

    Så flytta han alle de gamle lekene/’minne-tinga’ mine, (som jeg var flink til å samle på/ta vare på, i mange år, på 70/80-tallet), til en gammel rønne, i Sandsveien.

    Og den rønna reiv min far, (seinere i 1989 muligens).

    Før han bygde boligen, til Andre Tangerud, osv.

    Men da jeg gikk til den gamle rønna, (fra ‘Ågot-huset’), for å prøve finne tingene mine, (fra Leirfaret).

    Så var ikke de tingene, mulig å finne, i den falleferdige rønna, (vil jeg si).

    (Jeg dro også med min far dit, en gang.

    Men han klarte ikke å forklare hvor tingene mine lå.

    Må jeg si).

    Så det er mulig at min far tulla, og la mine kjære ‘minne-ting’, et annet sted.

    (Han og Haldis Humblen hadde masse lager, her og der.

    Blant annet på Berger gård og i Rødgata, (på Gulskogen/i Drammen).

    Og vel også i Skoger.

    Og et sted langs Drammenselva, (på ‘travbane-sida’).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Onkel Haakon ble født i 1946, så han er over 70 år nå, men her ser han jo fortsatt ut som en ung raggar, (må man vel si), hvis ikke dette er en nabo, (eller noe lignende):

    PS 26.

    Disse hjulene hadde ikke Haakon og dem, i gamle dager, (sånn som jeg husker det), så jeg lurer på, om det kan være noe, fra slekta til Tone, (eller noe lignende):

    PS 27.

    På 80-tallet, så hadde Haakon, et slags stereo-rack/møbel, (var det vel), med spotlighter over, (som hang ned fra taket), men i våre dager, så har visst hifi, gått litt av moten, (kan det virke som):

    PS 28.

    Det var sånne her, (bare tettere), som Haakon og Tone hadde, i døråpningen sin, (mellom gangen og stua), på 70/80-tallet, (sånn som jeg husker det):

    PS 29.

    Haakon er en åttende-del svensk, (etter sin oldefar Olof Olsson Brunmark), men likevel har de valgt å ha dansk design, på kjøkkenet, (noe som muligens kan ha noe med Tone å gjøre, for hu var visst på nippet, til å forlate Haakon, for en danske, (på 80-tallet), ifølge bestemor Ågot):

    PS 30.

    At ikke plattingen skulle få seg, et strøk med maling, eller noe, (tenker jeg), men Haakon er jo snekker, så han veit nok best sjøl:

    PS 31.

    Hovedhuset er bygget i 1971, men Haakon og de bodde i Hellinga, (over veien og ned en skråning, for min fars leilighet i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (husker jeg), så det er nok minst en familie, som har bodd i Havnehagen 21, før dem:

    PS 32.

    Jeg prøvde å finne informasjon om Havnehagen 21, på Eiendomspriser.no, (en tjeneste som tidligere var gratis), men dette virker knotete/treigt, fra Delaypay, (må jeg si):

    PS 33.

    Haakon har visst solgt til noen Stan-ere, kan det virke som:

    PS 34.

    I gammel grunnbok, (som man kan bestille utskrifter fra via en automatisk web-løsning), så kan man se, at Haakon flytta inn, i Havnehagen 21, i januar 1977, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor i Mellomhagen på Østre Halsen), og han lånte visst 60.000, (av Svelvikbanken), i 1986, (muligens for å finansiere ‘man-cave’/elektronikk-skjul):

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Perleforheng kalles visst det greiene, som Haakon og Tone hadde, mellom gangen og stua, (istedet for dør), på 70/80-tallet:

    https://forum.kvinneguiden.no/topic/940993-smykkeforheng/

    PS 37.

    Mer om oscilloskop, (som onkel Haakon hadde, i sin ‘man-cave’):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Oscilloskop

    PS 38.

    Min filletante Tone har forresten så mørkt hår, at hu godt kunne ha passert for, å være en slags eksotisk magedanserinne, (eller spåkone), på 70/80-tallet, (da de hadde raslende/klirrende perleforheng, mellom gangen og stua), og stua kunne kanskje ha passert for, å være, en slags illegal opiumsbule, (med sitt nokså dempede lys og innestengte/røykfylte/adrenalinfylte luft)):

    PS 39.

    Mer om leiligheten til min ‘onde stemor’ Haldis, i Havnehagen 32, (terrassen der hadde forfalt, så det ut som, da jeg var innom Bergeråsen, (for jeg var innom Sande videregående, for å prøve å få tak i noe dokumentasjon, om da jeg var utvekslingselev-russ, i Drammen), høsten 2014):

    PS 40.

    Haldis og de, hadde visst også leid ut, (i Havnehagen 32), til noen ville/gærne albanere.

    Sa min søster Pia, på 90/00-tallet.

    (Uten at jeg har fått bekreftet dette.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Nå hadde jo Beatles sin indiske periode.

    (Da de ga ut Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band-albumet.

    Var det vel).

    Da de dro til India, (til noen guruer der vel), og anla helskjegg/mustasjer, og eksperimenterte med narkotika.

    Dette var vel på 60-tallet en gang.

    Og så kom kanskje denne moten, til Husfliden osv., (i Norge), på 70-tallet.

    Og så fant Tone ut at hu skulle ha perleforheng, (istedet for dør), mellom gangen og stua, da.

    (Noe sånt).

    Og denne orientalske/østlige tida.

    Den er muligens det samme som vi kaller ‘hippie-tida’ og ’68-er-tida’.

    Og ‘raddis-tida’.

    (Og studentopprør, Woodstock og Vietnam-krigen, er også stikkord her.

    Må man vel si).

    Jeg var ukehavende soldat, (under førstegangstjenesten), på Terningmoen, sommeren 1992, (var det vel).

    Og da hadde jeg en egen ‘hybel’, i kompani-brakka, (het det vel).

    Og da la jeg merke til, at ‘alle’ soldatene, et år, (det var vel rundt midten av 70-tallet), hadde helskjegg, (det hang ‘klassebilder’, av soldatene, på veggen, i kompani-brakka, for en del forskjellige kontingenter da).

    (For å si det sånn).

    Så på 70-tallet, var det nesten ‘mainstream’, å ha perleforheng, (må man vel si).

    Den leiligheten, (i Leirfaret 4B), som min far kjøpte, av Roger og Lillen Stenberg, våren 1981.

    Den var nok ny, rundt 1971, den og.

    Og Stenberg-familien sine gardiner og vegg til vegg-tepper, var igjen der.

    Og det var psykedeliske mønstre.

    Gardinene hadde ‘plante/bregne-mønster’, (var det kanskje), i forskjellige toner, av grønt og hvitt.

    (Noe sånt).

    Og vegg til vegg-teppet, hadde noe slags ‘LSD-rus-mønster’, (må man vel si), i brunt, lysebrunt og hvitt.

    (Det vegg til vegg-teppet, kunne kanskje ha vært inspirert av, noen slags bakterie-kolonier, (eller noe lignende), som var forstørret opp.

    Noe sånt).

    Så Haakon og Tone var ikke rare, fordi at de hadde perleforheng og røykfylt stue.

    Min mor i Larvik, hadde også røykfylt stue, på 70-tallet, (husker jeg), mye på grunn av min stefar Arne Thomassen, (som røyka masse rullings, i tillegg til at min mor røyka filtersigaretter).

    Men min mor hadde ikke perleforheng.

    Selv om de vel ganske ofte, drakk raddisene sin ‘nasjonal-drikk’.

    Som var den rødvinen fra Vinmonopolet, som bare het: ‘Rødvin’.

    (For å si det sånn).

    Og min fars sokker, fra 70-tallet.

    De brukte jeg en del, (siden at jeg ikke hadde så mye egne klær), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det var ofte brune sokker, med ‘Burburry-aktige’/intrikate mønster, osv.

    (Det var ofte vanskelig å finne to like.

    For å si det sånn).

    Og så kom 80-tallet med tennis-sokker og Ball-gensere.

    (Enkle/stilrene plagg.

    Må man vel si).

    Og dette var kanskje, som en slags reaksjon, mot det hippie-aktige 70-tallet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Roger og Lillen Stenberg, hadde muligens vært på Ikea Slependen, og kjøpt gardiner og vegg til vegg-teppe, på begynnelsen av 70-tallet, (hvis ikke de dro til for eksempel CC Drammen, hvor det lå en teppe/gardin-butikk, (hvor Christell og jeg osv. pleide å leke), i andre etasje, like ved CC Elektro, hvor Christell sin mor Haldis jobba, på begynnelsen av 80-tallet):

    http://www.home-designing.com/2013/07/ikea-catalog-covers

    PS 43.

    Min yngre søster Pia, sier mye rart, (som det i PS 40).

    Og på 80-tallet, (mens jeg bodde i Leirfaret 4B), må det vel ha vært.

    Så sa hu, at Haakon og Tone sin datter Lene, (som er cirka et halvt år yngre enn meg).

    Hu ble døv, fordi at Haakon hadde spilt så høyt, på stereo-anlegget, (mens Lene som baby, satt for nærme høyttalerne).

    Men det må isåfall ha vært i Hellinga, (hvor de bodde, i en del år, (mens Lene var baby osv.), før de flytta til Havnehagen 21, i 1977).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Pia, Christell, bestemor Ågot og jeg.

    Vi var forresten, på en del døvekurs-ettermiddager/kvelder, i Havnehagen 21, (på første halvdel av 80-tallet), husker jeg.

    Dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskolen, (og jeg tok derfor ikke dette døvekurset så høytidelig, må jeg si).

    (Jeg pleide vel å glemme bort ‘døvekurs-leksene’.

    Siden at jeg ikke var vant med å gjøre lekser.

    For jeg var en racer på skolen, og gjorde alle leksene på skolen.

    Sånn som jeg husker det.

    Og jeg hadde også mye annet jeg dreiv på med.

    Som karakterjag på ungdomsskolen, fotball for Berger IL, programutvikling-hobby for hjemme-computer, elektronikk-hobby, slektsfabrikk-jobbing, hjelpegutt for levering/montering av køyesenger/vannsenger, leilighets-stell, hagearbeid, matbutikk-handling, muligens konfirmasjons-undervisning, osv., osv).

    Og mens Pia og Christell gikk på barneskolen, (hvor de ikke hadde karakterer, så de prioriterte muligens døvekurset mer, i forhold til lekser, (nede i Havnehagen 32), enn det jeg gjorde, (oppe i Leirfaret 4B)).

    Så dette døvekurset må antagelig ha vært, enten skoleåret 1983/84, (da jeg gikk i sjuende klasse), eller skoleåret 1984/85, (da jeg gikk i åttende klasse).

    (Siden at det var mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Og Pia og Christell gikk på barneskolen.

    Sånn som jeg husker det).

    Og bestemor Ågot pleide da, å minne meg på døvekurset, når jeg var borte hos henne, og spiste middag, etter skolen.

    (Mener jeg å huske).

    Men det var vel ikke sånn, at Ågot og jeg, pleide å øve på ‘døve-greiene’ sammen.

    (Som Pia og Christell vel må ha gjort.

    For de ble veldig gode, på døve-språk etterhvert, sånn som jeg husker det.

    Og de gjorde alltid leksene.

    Må man vel si).

    Men jeg hadde passa Lene, mens Haakon, Tone, Ågot og Øivind, var på Rhodos, (en drøy uke vel).

    (Dette var før Pia flytta etter meg til Bergeråsen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.

    Denne ‘Lene-passinga’ var mens jeg bodde i Hellinga 7B, (hvor jeg bodde fra høsten 1979 til våren 1981), husker jeg.

    Så dette var antagelig sommeren 1980, (før eller etter Jugoslavia-ferien).

    Noe sånt).

    Så jeg var vant til å ha Lene rundt meg, uten å kunne så mange andre tegn, enn: ‘Mamma’, ‘pappa’, ‘hjem’, ‘spise’ og ‘drikke’.

    (Noe sånt).

    Jeg kunne si et ord tydelig, (til Lene), og gjøre noen tegn.

    Og Lene ville skjønne det, (som regel), tror jeg.

    Og på døvekurset så lærte jeg også døve-alfabetet.

    Noe som jeg fortsatt husker en del tegn fra.

    For å si det sånn).

    Og alle Lene sine venninner/klassekamerater, fra døveskolen, (i Holmestrand), pleide å være med, på døvekurset, (i Havnehagen 21), som noe sosialt, antagelig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Det er mulig, at Haakon og Tone, tok ned perleforhenget.

    Før de hadde døvekurs der, (for ‘halve’ døveskolen blant annet), rundt midten av 80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    Som man kan se i PS 33.

    Så flytter Tone og Haakon bare til nabo-kommunen/stedet Sande, (hvor deres barnebarn Malin, (min døve kusine Lene sin dater som Haakon visst var siktet for å misbruke, rundt årtusenskiftet, ifølge Pia), vel bor).

    Sande ligger, (som Bergeråsen/Svelvik), i Vestfold, (som vel skal slå seg sammen med Telemark).

    Men Svelvik skal bli del av Drammen, (fra nyttår), og ender derfor opp i Viken fylke.

    Så Haakon og Tone vil kanskje ikke bo i Drammen/Viken.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    facebook 1 tvillinger bergeråsen

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook tanya skalstad larsen