johncons

Stikkord: Hellinga 7B

  • Jeg kontakta Lene, kusina mi fra Bergeråsen, som er døv. (In Norwegian).

    Hei
    Lene,

    Between
    Lene
    Olsen
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 00:09

    hvordan
    går det med deg?

    Husker du meg, fetteren din fra
    Bergeråsen?

    Hilsen Erik

    PS.

    Jeg flytta til faren min, i 1979, fra mora mi i Larvik.

    Og da flytta faren min ned til Haldis, noen måneder seinere, i 1980, må det vel ha vært.

    Og sommeren 1981, så flytta jeg til Leirfaret, en gate like ved Hellinga.

    Mens faren min fortsatt bodde hos Haldis i Havnehagen.

    Så jeg bodde aleine i Hellinga fra jeg var ni år da.

    Ni og et halvt da.

    Og mens jeg bodde der, jeg tror det må ha vært i 1980 kanskje.

    Eller muligens våren 1981.

    (For jeg husker jeg flytta til Leirfaret, sommeren 1981).

    Men da skulle Håkon og Tone og besteforeldrene mine, Ågot og Øivind, til Rhodos, eller noe sånn.

    Så da skulle Lene være hos meg, i Hellinga.

    For faren min bodde hos Haldis da.

    Det var om sommeren det her, husker jeg.

    Så om det var sommeren 1981 kanskje.

    Ikke godt å si, men det kan også ha vært høsten 1980 kanskje.

    Enten det, eller våren 1981 vel.

    Noe sånt.

    Og da, så var vel Tommy, broren til Lene, hos mora til mora dems, Tone, eller noe.

    Eller hos søstra til Tone.

    Noe sånt.

    Men Lene var hos meg da.

    For faren min bodde jo nede hos Haldis.

    Så i en drøy uke, så hadde jeg hun døve Lene boende hos meg, i Hellinga da.

    Og da fikk jeg faren min til å kjøpe masse godteri og sånn, i butikken, husker jeg.

    Og vi dro på sirkus, tror jeg, i Drammen.

    Med faren min da, som skulle noe greier i Drammen.

    Og det gikk greit, for hun Lene hun er jo rolig og sånn, og hun klarer ikke å prate, så vi krangla ikke.

    Og jeg hadde sånn tegneserie, som het Hakke Hakkespett og lykkevannet, eller noe.

    Om noe sånn lykkeserum, som gjorde deg kjempeglad hvis du drakk det da.

    Et artig tegneserie-album da.

    Og Lene klarte å lese.

    Så jeg lot henne lese det albumet.

    Også hadde bestefar Øivind sukkersyke.

    Så jeg blanda noe sånn suketter, oppi et glass vann.

    Også etter at hu kusina mi hadde lest det albumet, mens hu satt på verandaen til Ågot, husker jeg.

    Så det var nok sommeren.

    Så satt jeg opp plakat.

    ‘Lykkevann 1 krone’.

    Det var bare mest for tull da, for det var ikke så lett å prate med Lene, men da tenkte jeg at hun kanskje skjønte det da.

    Og da kjøpte hun et glass ‘lykkevann’ da, eller ‘lykkeserum’, eller hva det het.

    Men det virka nok ikke.

    Det var bare vann med opphakka suketter i.

    Men da lot jeg henne først lese det tegneserie-bladet da.

    Så kjøpte hun det glasset med lykkevann da.

    Men hun kjefta ikke da det ikke virka.

    Så sånn var det.

    Og jeg husker fortsatt at jeg faren min til å kjøpe mye godteri da, så jeg bla stappmett av godteri osv.

    Det husker jeg enda.

    Så jeg tror faren min hadde litt problemer med å kontrollere meg, for han var ikke så streng, som mora mi og stefaren min i Larvik.

    Men men.

    Og da, den uka der, eller hvor lenge det var.

    Så måtte jo jeg prøve å tyde på trynet til hun Lene, hva hun mente om forskjellig da.

    For det var først mange år etter, når vi var tenåringer, som jeg og søstra mi og Christell, dro på døvekurs, i Holmestrand og hjemme hos Lene og Tommy og Håkon og Tone og dem da.

    Så i 1980, eller 1981, var det kanskje.

    Da kunne jeg bare tegnet for ‘mamma’ eller om det var ‘pappa’.

    Det er å ta pekefingeren, mot sida av nesa, eller noe.

    Eller om det var på tuppen av nesa.

    Noe sånt.

    Og det betydde da mamma eller pappa.

    Det var omtrent det eneste jeg skjønte av døvespråk.

    De skulle komme hjem en søndag.

    Og da trodde jeg, at Håkon og Tone kom til å være borte hos Ågot, fordi jeg vet ikke hvorfor jeg tenkte det, men jeg bare tenkte det, at da kom dem til å være der, den dagen dem kom hjem.

    Så da forklarte jeg det til Lene, med døvespråk og noen tegn og sånn da.

    At foreldra hennes var borte på Sand.

    (Som jeg trodde da, at dem kom til å være der.

    Antagelig fordi jeg og Lene hadde vært så mye på Sand, i huset til Ågot og Øivind, den uka da.

    Så jeg tenkte litt feil).

    Så når vi dukka opp der da, den søndagen.

    Så var ikke Håkon og Tone der.

    Så måtte vi gå tilbake til Bergeråsen da.

    Så da var jeg litt dum.

    Men sånn er det.

    Eller så gjorde jeg ikke noe tull den uka.

    Jeg prøvde å behandle hun Lene bra og sånn da.

    Og det er kanskje derfor, at jeg noen ganger klarer å lese folk litt på trynet og sånn.

    Noen ganger ihvertfall.

    Fordi jeg er vant til å prøve å tyde hu kusina mi, fra hvordan grimaser hun hadde på tryne osv.

    Siden jeg ikke skjønte døvespråk osv.

    Så det er mulig at jeg skjønte mer sånt da, av det.

    For vi klarte å kommunisere, på en måte da, jeg og Lene, selv om hun var døv da, selv om det ikke var så lett.

    Og jeg lot henne mest være i fred.

    Selv om jeg syntes det var artig å ha besøk i Hellinga der og.

    For jeg bodde der jo aleine og sånn, så det var nesten som å ha en søster, eller noe, det da.

    For jeg var jo vant til å bo i Larvik, hvor jeg hadde mor og stefar og søster (Pia) og lillebror

    (Axel, selv om han var en del yngre enn meg og Pia, så vi kunne ikke prate med han.

    Det var en TV-serie, som var populær, på 70-tallet, som het ‘I ville vesten’, eller noe sånt.

    Hvis det ikke var en annen, lignende TV-serie.

    Og Axel, han pleide å ligge å grine, på lørdagskveldene.

    Så da måtte jeg eller søstra mi, gå inn på soverommet til Arne Thormod, mora mi og Axel, som hadde en vogge der, heter det vel.

    En seng som man kunne vugge da, var det vel.

    Og da måtte vi, annenhver gang når Axel skreik.

    Da måtte vi vugge vogga, i 10-15 minutter, til Axel sovna igjen da, eller holdt kjeft.

    Og da måtte vi se på TV, i et speil, som hang i stua, fra soverommet til muttern og Arne Thormod.

    Men det var vanskelig å se noe på den TV-en, gjennom det speilet.

    For teksten ble speilvendt, naturlig nok.

    Og bildet og.

    Og jeg og søstra mi, vi var bare 8-9 år da.

    Så vi klarte ikke å lese teksten bakvendt, så bra.

    Men jeg klarte det nesten, husker jeg.

    Så derfor syntes jeg Christell var så dum.

    Fem år etter det her, eller noe.

    På Bergeråsen, i Havnehagen.

    For da klarte hun fortsatt ikke å lese teksten riktig vei.

    Hvis det var program med Erik Disen, eller hva han het, fra Disneyworld osv., som vi syntes var så artig da.

    For på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, så var det ikke sånne parker som Tusenfryd og Badeland og sånn, i Norge.

    Nei, så vi hadde aldri sett noe lignende, som var på de TV-programmene fra USA, på NRK da.

    Og Christell klarte ikke å lese teksten.

    Så hun bare skreik ut, ‘hva stod det nå’.

    Hele tida, for annenhver setning omtrent.

    På en sur måte.

    Og da måtte Arne og Haldis svare da.

    Så det var Christell som var sjefen der omtrent, kunne det virke som.

    Noe sånt.

    Men men, men det var jo sånn jeg og søstra mi klarte, fra vi var mye yngre enn det Christell var da.

    Så da syntes jeg Christell var dum, husker jeg.

    Samtidig var hun veldig bortskjemt, og litt sånn primadonna der nede hos Haldis og på Bergeråsen da.

    Og hun hadde jo Haldis og brødrene sine, Jan og Viggo, og masse slekt på Vestlandet og sånn.

    Og hun hadde jo faren min og, må man si.

    Så hun var ganske sånn at hun bestemte mye.

    Ihvertfall over venninnene sine, Nina Monsen og Gry Stenberg, husker jeg.

    For Christell kunne være ganske tøff og.

    Men jeg vet ikke hvem som bestemte av henne og søstra mi, Pia.

    Christell hadde mye mer ting da, klær og sånn.

    Og Christell sitt rom var fint og med mange ting, og ryddig da.

    Mens søstra mi sitt rom, var mer sånn spartant, uten så mye ting, og med masse rot på gulvet og sånn da.

    Så det var litt urettferdig sånn, at søstra mi nok ikke fikk så mange ting som Christell.

    Men jeg var ikke nede hos Haldis og dem så mye, så hvem som bestemte over hvem, av Pia og Christell, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men det veit dem kanskje selv.

    Søstra mi ble etterhvert en kløpper til å skru sammen vannsenger, og andre senger, i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen.

    Så søstra mi tok nesten over jobben min, når det gjaldt å bli med å levere senger og sånn, kunne det nesten virke som.

    Så søstra mi hadde nok mye mer med faren min å gjøre, etter at hu flytta til Bergeråsen.

    Og søstra mi, hun ville ikke, som f.eks. Lene da, når foreldrene hennes, var på ferie i Rhodos.

    Søstra mi, hu ville ikke bo sammen med meg, i Leirfaret.

    Neida, hun ville bo nede hos faren min og Haldis, i Havnehagen.

    Så selv om søstra mi ville bo, i et halvt år, hos meg, i Leirfaret, av en eller annen grunn.

    Så bodde hun, fra 1982, eller noe, i Havnehagen, hos Haldis og faren min.

    Frem til 1989 da.

    Så hun bodde syv år ca., hos faren min og Haldis.

    Så søstra mi var nok mye mer faren min sin jente, enn hun var min jente, selv om jeg var storebroren hennes da.

    Så jeg lurer på om det at hun flytta opp til meg, i 1989, om det var bare noe påskudd for å spionere på meg, for faren min, eller noe(?)

    Og det hun sa, seinere i 1989, da jeg og Pia og Christell og Haldis og faren min og Jan, var på bryllup i Kristiansand.

    At faren vår hadde misbrukt henne, som lita jente, mens Jan og Christell også satt der og hørte på.

    Og Christell begynte å ta opp dette.

    Det kan ha vært noe tull det og, for å få noe å bruke mot meg da, på noen måte.

    For da tok jo jeg avstand fra faren min.

    Jeg måtte jo det, syntes jeg, siden han hadde misbrukt søstra mi osv., som Pia og Christell sa.

    Så etter det, så har nesten ikke jeg vært medlem av familien, i det hele tatt.

    Så jeg bodde ti år nesten, for meg selv, på Bergeråsen.

    Og så hørte jeg søstra mi sa, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente, for 20 år siden, hørte jeg at hun og Christell sa det.

    Så da meldte jeg meg omtrent ut av familien.

    Og åra før jeg bodde alene på Bergeråsen, så bodde jeg med mora mi i Larvik da.

    Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med faren min å gjøre.

    Jeg bodde først i ni år i Larvik.

    Så i ti år, aleine, på Bergeråsen.

    Så 15 år i Oslo.

    Så snart 5 år i England.

    Så bortsett fra noen få måneder, så har ikke jeg bodd i samme hus som faren min.

    Siden han flytta ned til Haldis, like etter at jeg flytta til Berger.

    Selv om jeg vet at jeg har skrevet om det her, før, på bloggen.

    Men jeg mistenker at faren min er noe mafia, eller noe, så kanskje det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, fordi faren min er noe kjeltring(?)

    Hva vet jeg.

    Men det vet kanskje myndighetene.

    Det får man håpe.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter: I dag var det veldig mye tullesøking på StatCounter. Jeg får se om jeg klarer å svare. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: I dag var det veldig mye tullesøking på StatCounter. Jeg får se om jeg klarer å svare. (In Norwegian).


    PS.

    Vi får begynne med begynnelsen da, av tullesøkinga:

    Det er noen søker på ‘erik ribsskog plaga christell i 1987’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20plaga%20christell%20i%201987&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Gjorde jeg det?

    Det kan ikke jeg huske.

    Hun Christell var jo to år yngre enn meg, og var veldig pen.

    Det som skjedde, rundt 87 da.

    Det må vel ha vært sommeren 87, det her kanskje.

    Det var at Christell lå på verandaen da, utenfor huset til Haldis.

    Og søstra mi, Pia, bodde jo også der.

    Så gikk jeg ned dit, for å prate med Pia.

    Så lå Christell på verandaen da, et stykke bortafor.

    Og da tror jeg noe var galt, på den tida der.

    For hun Christell var sånn, at hun ikke tolererte meg så bra da.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Men hun er veldig kresen, på gutter, tror jeg.

    Jeg husker en gang, som jeg drakk av en brusflaske.

    Da jeg var sånn 10-11 år.

    Og da drakk jeg feil da, av flaska, sa Christell.

    At jeg hadde leppene utenpå tuten av flaska, eller noe.

    Og det var visst grisete.

    Sånn som ungjenter er da, at de reagerer på alt mulig sånt, og er litt jålete da, eller hva man skal si.

    Så jeg ble jo angrepet og var ekkel pga. måten jeg drakk av brusflaska på da.

    En kasse grans vel, som vi hadde oppe hos meg, en dag jeg og Haldis og fattern og Christell, kjørte med båten til Haldis og motoren til fattern, til Mølen, eller hva den øya heter igjen, mot Holmestrand.

    Det er en freda øy.

    Med fulger og planter som er sjeldne da.

    Og da skulle fattern møte han regnskapsførern sin, fra Olleveien, der.

    Og ungene hans.

    De var så vant til å være, så de ungene de klarte å gå på steinene, på den øya, barbeinte.

    For dem hadde fått så tjukk hud, under føttene, av å gå på de her steinene, da sikkert etter å ha bodd på den her øya i noen uker da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det skjedde, var at Christell lå på terrassen.

    Også satt jeg og Pia, like ved.

    Så begynte Christell å skrike.

    Så hadde hun fått en edderkopp på seg.

    Som krabba oppover armen.

    Så skulle jeg hjelpe da.

    Men hun Christell var så delikat.

    Og hun var sånn, at man visste ikke om hun likte en, eller ikke.

    At hun var litt sånn jålete da, og reagerte hvis du drakk feil av flaska for eksempel.

    At hun var litt sånn overlegen.

    Så jeg visste ikke om hun ville det, at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.

    For da måtte jeg jo tatt på armen hennes også.

    Hun så veldig pen ut, slank og solbrun sikkert osv.

    Så jeg turte ikke å ta bort edderkoppen.

    Det var fordi, at jeg visste ikke om Christell ville begynt å kjefte da, for da måtte jeg jo tatt på henne.

    Og jeg reagerte litt på henne da, så de ble ikke noe av.

    Men det som skjedde, det var jo at den edderkoppen, den var jo ikke så særlig samarbeidsvillig.

    Neida.

    Den begynte å krabbe opp, under genseren til Christell.

    Og hva gjør Christell da?

    Joda.

    På den tida var jeg ikke så vant til jenter, for jeg var ikke så ofte nede hos Christell og dem, og jeg hadde vel mest med jentene i klassen på Sande VGS., osv., å gjøre.

    Men det var nesten formellt da, den omgangstonen, som var på skolen, ovenfor jentene i klassen.

    Man ble ikke så veldig kjent med dem.

    Untatt en som het Kristin Sola, fra Sande.

    Hun gikk det ann å tulle litt med.

    Men men.

    Men edderkoppen da, den skjønte ikke noe av det her, om at den ikke skulle krabbe oppover på Christell.

    Så den krabba jo oppover armen, og innunder genseren hennes den.

    Og hva skjer da?

    Joda, Christell vrenger av seg genseren, sånn at jeg får puppene hennes nesten i tryne omtrent.

    I hvertfall like foran tryne da.

    Og hun var moden for alderen da, i 87, Christell.

    Så selv om det var året hun fyllte 15, eller om det her var i 88, og det var året hun fyllte 16.

    Det skal jeg ikke si.

    Men hun hadde ihvertfall et perfekt par pupper, veldig pene og runde, som på en voksen dame, vil jeg si.

    C-skål, eller noe, vil jeg tippe.

    Og helt perfekt formede osv.

    Så da fikk jeg jo nesten sjokk.

    For det var ikke sånn at jentene i klassen dreiv på sånn, og viste fra puppene, foran tryne på en.

    Og selv om de var fine, mange av de jentene, så tror jeg det skulle litt til å ha like fine pupper, som hun Christell hadde.

    For de må vel sies å være helt perfekte, vil jeg si.

    Enda hun ikke var så oppi tenårene enda, at hun var myndig, eller noe.

    Men det var vel ikke jeg heller.

    Men men.

    Så jeg fikk nesten sjokk, for jeg var ikke vant til å se så pene jenter, uten klær osv.

    Men så gikk Christell inn og dusja, eller hva hun gjorde.

    Så kom hun ut igjen litt seinere.

    Så sa jeg unnskyld til henne da, for hun så litt stum ut.

    Jeg vet ikke hvorfor jeg sa unnskyld, jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt.

    Men det ble litt dumt, for jeg visste ikke om Christell ville at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.

    Eller om hun da hadde syntes at jeg ble litt for nærgående.

    For hun var ikke så rolig alltid hun Christell, så det var ikke så lett for meg, å vite, hvordan hun ville reagere, på alt mulig.

    Så det ble litt dumt da.

    Så da sa jeg bare unnskyld, og tok skylda for at det ble så dumt da.

    Jeg bare visste ikke hva annet jeg skulle si.

    Så tror jeg ikke hun var sur, eller noe.

    Hu kjefta ihvertfall ikke.

    Men hva tenkte, det er jo vanskelig for meg å gjette på.

    Det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.

    Så sånn var det.

    Så jeg kan ikke si at det er sant at jeg plaga Christell, i 1987.

    Det kan ikke skjønne skal være riktig.

    Det har ikke Christell, eller noen andre, sagt noe om til meg ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Skal vi se hva det er for noe annet dem søker på da.

    PS 2.

    Noen søker på:

    ‘erik ribsskog ble innlagt på sinnsykehus i 1999’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20ble%20innlagt%20p%C3%A5%20sinnsykehus%20i%201999&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Det er ikke sant.

    I 1999, så jobba jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo.

    Man kan kanskje si, at det å jobbe som butikksjef i Rimi, kan være nesten som å være på sinnsykehus.

    Men jeg kan ikke si at jeg ble lagt inn på sinnsykehus, i 1999, det synes jeg er litt drøyt.

    Det er greit at det var veldig hektisk, og mye som skjedde, på Rimi, men sinnsykehus, tja, vel, det er vel å gå litt langt.

    Jeg har aldri vært lagt inn på noe sinnsykehus nei.

    Jeg får finne CV-en min her.

    Vi får se:

    Her står alt jeg har drivi med, og det er ikke noe om noe sinnsykehus dessverre:

    CV – Erik Ribsskog

    Så får vi gå videre.

    PS 3.

    Noen søker på ‘”erik ribsskog har hatt sex med søsteren sin”‘.

    http://www.google.no/search?q=%22erik%20ribsskog%20har%20hatt%20sex%20med%20s%C3%B8steren%20sin%22&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Det er ikke sant.

    Vi lekte noe sånn doktor, når vi var sånn 4-5 år, men ikke noe værre enn det.

    Da jeg var 9-10 år, og bodde i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

    Så la fattern fram noe pornoblader, sånn så de lå synlige, i skuffen, som lå åpen, i reolen.

    Av en pen, naken dame da.

    Så da ble jeg litt sånn påvirka av det her.

    Og dattra til Haldis, Christell, og venninna hennes, Nina Monsen.

    De pleide å komme opp på besøk hos meg, i Hellinga, noen ganger.

    Og da klinte vi en gang og sånn.

    Jeg spilte blokkfløyte for dem.

    Men men.

    Men dem slutta å komme opp dit, av en eller annen grunn.

    Men søstra mi, Pia, skulle komme på besøk fra Larvik.

    Og da skulle hu bo hos meg, i Hellinga, og ikke nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Og det er litt merkelig.

    For da søstra mi flytta fast til Berger, et par år etter.

    Da skulle hun ikke bo hos meg, i Leirfaret, som jeg hadde flytta til da.

    Men hun skulle bo i Havnehagen, hos Haldis.

    Forstå det den som kan.

    Men Petter og Christian Grønli, fra Havnehagen 4, var det vel.

    De var på besøk.

    Så da var jeg litt vant til Nina og Christell osv.

    Og fattern hadde fucka meg opp litt, ved å legge fram pornoblader, osv.

    Så dette her kan godt ha vært et plott, fra noe mafian, eller noe.

    Så jeg prata med Petter og Christian, at vi skulle ha noe strippeshow, så skulle vi prøve å få søstra mi, til å ha noe strippeshow da.

    Bare sånn for morro skyld da.

    Jeg bare kjeda meg.

    Søstra mi bodde jo i Larvik da.

    Og jeg bodde jo på Berger.

    Og jeg ble litt prega av at fattern la fram de pornobladene, og at Nina og Christell ikke dukka opp der, for å kline lengre.

    Nå er jo hun Nina Monsen død nå da.

    Hun tok selvmord, for noen år sida, på Bergeråsen.

    Men men.

    Men så Petter og Christian, hadde strippeshow, for søstra mi.

    Jeg var litt sjenert, og dem starta vel det, så jeg hadde ikke det.

    Dem strippa vel til underbuksa, eller noe da.

    Så dro Petter og Christian hjem.

    Men dagen etter, så sa jeg at søstra mi måtte ha strippeshow da.

    Og da var jeg bare 9-10 år, eller noe, da.

    Så gjorde søstra mi det da.

    Men hun begynte å ta av helt.

    Hun begynte å forklare hva venninnene hennes, i Larvik.

    En som het Desire, eller noe, hadde forklart henne.

    Om de forskjellige kroppsåpningene osv.

    Så det her tok av helt.

    Så søstra mi sa at det hullet var for det, og sånn da.

    Og det gikk jo mye lengre, enn det jeg hadde hatt tenkt på.

    Jeg tenkte jo bare på sånn uskyldig lek jeg da.

    Så stilte søstra mi, som er et år og fem måneder yngre enn meg.

    Hun stilte seg med rompa i været, og ville at jeg skulle prøve å ta tissen min inn i det hullet, som hun Desire, i Larvik, hadde sagt var der tissen skulle da.

    Men det gikk jo ikke, i det hele tatt.

    For det hullet var alt for lite til det.

    For det vi skulle jo bare prøve for moro skyld, eller søstra mi dro meg med på det.

    For å se om det stemte da, at det var det hullet som tissen skulle i.

    Men vi var ikke sikre på om det hun venninna til søstra mi, i Larvik, sa, var sant, for tissen gikk ikke inn i det hullet.

    Det hullet var for lite.

    Så det bare ga vi opp.

    Og vi var ikke sikkre på om det var tull, eller ikke.

    For vi skjønte ikke så mye av det her.

    Og jeg hadde ikke tenkt å gå så langt, i det hele tatt, men søstra mi leda meg videre, vil jeg si.

    Det var sommeren, det her, tror jeg.

    Så om det var sommeren 1980 muligens.

    Og vi var jo borte på Sand, hos farmora mi, og onkler og kusiner og sånn da.

    Og da gadd ikke jeg å prate så mye med Pia.

    For jeg synes hun gikk alt for langt.

    Hva hvis farmora vår hadde fått høre om det her.

    Nei, det hadde blitt bare tull.

    Så etter det, så gadd ikke jeg å drive noe med sånne ting.

    Og da var jeg 9-10 år.

    Og ikke nok med det her nei.

    Neida.

    Mens vi holdt på, for å sjekke om det her, som venninna til Pia, i Larvik, Desiree, hadde sagt, var sant.

    Så hørte jeg noen som løp utafor vinduet, til leiligheten, på Bergeråsen.

    Og det fikk jeg høre, noen år seinere, fra Karl Frederik Fallan, at det var han.

    For vi gikk fire stykker fra klassen, opp til meg.

    Og da sa Karl, at jeg hadde hatt sex med søstra mi.

    Men det var jo ikke sant da, det var bare noe lek, når vi var sånn 9-10 år.

    Men det var jo flaut, hvis han hadde sett det.

    Så da sa jeg bare, at Karl har knulle med Laura.

    Som var bikkja dems.

    Og da holdt Karl kjeft.

    Så jeg lurer på om det var noe der.

    Men men.

    Og seinere har Christell fortalt meg, at jeg har misbrukt Pia.

    Men det er ikke sant.

    Det var Pia som leda meg videre.

    Og det var bare noe lek, og ikke noe alvorlige greier, det var bare at vi skulle lære eller skjøne hvordan det greiene funka da.

    Ikke noe mer enn det.

    Og det klarte vi ikke å skjønne heller.

    For ingen hadde fortalt meg noe om det.

    Og jeg likte ikke hun Desiree så bra, så om det hun sa var til å stole på, det var jeg ikke så sikker på.

    Men men.

    Og etter det, så ville jeg aldri leke sånn mer, med søstra mi, eller noe.

    For jeg synes jeg var for gammel for det.

    Så ikke noe sånt har skjedd, etter at jeg var sånn 9-10 år.

    Og jeg kom ikke i puberteten, før sommeren jeg fyllte 17 år.

    Så jeg var ikke ungdom enda, på langt nær, da dette skjedde, i 1980, var det vel.

    Så det var bare noe barnelek, mener jeg.

    Så at jeg skal få høre at jeg har knulla søstra mi, og at jeg har misbrukt Pia, det er bare tull.

    Men jeg skjønner jo at folk synes sånt er morsomt.

    Så sånn er det.

    For da slutta jeg helt med å leke sånn, med søstra mi, eller noen andre.

    Og rørte vel ikke noen jenter eller damer igjen, før jeg rota osv., med Nina Monsen, i 1988, altså åtte år seinere.

    Så sånn var det.

    Men da jeg var ferdig med militæret.

    I 1993.

    Da flytta søstra mi inn på rommet mitt, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    For hun hadde ikke noe sted å bo.

    Og da prakka hun på meg en bok, som het Hotel New Hampshire.

    (Og jeg hadde hørt, at Pia sa til ei venninne, i Christies gate, hvor hun bodde mens jeg var i militæret, at hun likte hvordan jeg så ut, med muskler og sånn, som jeg hadde fått, fra å være i militæret.

    Så det kan være at søstra mi, ville bo hos meg, på Ellingsrud, fordi at hun tente på meg.

    Fordi at jeg hadde bra fysikk, etter infanteriet.

    Det virka ihvertfall sånn, på hvordan hu snakka med venninner osv.

    Hva vet jeg.

    Noe pervo-greier.).

    Og da, i den boka, så var det om en søster og bror, som hadde seg da.

    Og da spurte søstra mi meg, hele tida, hvor langt jeg hadde kommet i boka.

    Og hva jeg syntes osv.

    Så hun bydde seg fram som en hore, kan man kanskje si.

    Også til broren sin.

    Jeg ble forbanna, men jeg sa ikke noe.

    For det er ikke så lett å prate om sånne ting.

    Og søstra mi, er også sånn, at jeg har sett hu, la seg bli sjekka opp, av den mest goofy fyren, i hele Svelvik.

    Som jeg ikke husker navnet på.

    I 1990, eller noe.

    Og også at hun hadde en abort.

    Som Christell prata om.

    I 1987, eller noe.

    Da hu, Pia, blødde ned senga si, på rommet sitt, i huset til Haldis, på Bergeråsen.

    Uten at jeg vet hva som skjedde med fosteret.

    Jeg bare hørte at Christell fortalte om det.

    Og jeg har også lest sex-dagbøkene til søstra mi, Pia, i 1988, eller noe.

    Og det var gross, det som stod der.

    Det var som en sånn bok man låner på biblioteket, bare værre.

    At det var sånn ekkelt, de sex-beskrivelsene, vil jeg si.

    Typen hadde foreslått å ta hoppe av i svingen.

    Og så hadde det gått dårlig.

    Og så hadde søstra mi sagt, at det må vi ikke gjøre mer.

    Så hadde han sagt greit.

    Noe sånn.

    Det var ekkelt, sånn som sexen var beskrevet, vil jeg si.

    Så jeg synes at søstra mi, og sex, det er det noe ekkelt ved, vil jeg si.

    Så jeg hadde ikke det minste lyst til å drive med noe sånt tull, som det virka som at hu la opp til, med søstra mi, på Ellingsrudåsen, i 1993.

    Det blir litt for nærme, vil jeg si.

    Det hadde kanskje blitt noe annet med Christell, som jeg ikke er i familie med.

    Men med søstra si.

    Nei det synes jeg er perverst, vil jeg si.

    Så da bare lukka jeg døra i tryne hennes, da hu dreiv å hinta om det, om jeg hadde lest i John Irving-boka, om da søstra og broren hadde sex da.

    Så søstra mi, har noe skittent ved seg, sånn sett, vil jeg si.

    Hun fikk vel styre sex-livet sitt selv, som 22-åring, ville jeg tro.

    Og ikke drive å skulle ha seg med broren sin.

    Nei, det var ekkelt, syntes jeg.

    Så jeg stengte døra i trynet hennes, og snakka ikke noe med henne om det her.

    For det her er sånn, som ikke er så enkelt å prate om, synes jeg.

    Men jeg skriver det her likevel, siden jeg skjønner at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Ja, det her var artig.

    Så var det neste punkt da.

    Skal vi se.

    PS 4.

    Noen søker på ‘erik ribsskog spiste søsterens baby +orkla’.

    http://www.google.no/search?q=%22erik%20ribsskog%20har%20hatt%20sex%20med%20s%C3%B8steren%20sin%22&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Neida, jeg har aldri å spist noe baby.

    (Hvis ikke noen har putta den i maten min da).

    Jeg har aldri drevet med noe sånn pervo-greier.

    Det var Christell, i 1987, eller 88, eller noe, som fortalte meg, at Pia hadde hatt en abort.

    Mens søstra mi også var der, i Leirfaret, i leiligheten min.

    Men da Christell fortalte meg det, så var det innimellom masse annet vi pratet om.

    Som en bisetning.

    (For det var alltid mye tull, eller turbulens da, som foregikk i vår familie

    Jeg var jo alltid irritert på fattern og Haldis, fordi jeg måtte bo alene i Leifaret da.

    Så vi snakka vel om det da.

    Og Christell sa også ‘hvorfor drikker Jeppe’.

    Om det var samme gangen.

    Om fattern.

    Så fattern var kanskje under pisken til Haldis da.

    Det er mulig.).

    Så da Christell fortalte meg det her, så var det noen måneder, eller et år kanskje, før i tid.

    Pia svarte ikke noe.

    Altså Christell sa til Pia, at du blødde jo ned hele senga di du, når du hadde abort.

    Noe sånt.

    Mens jeg var der da.

    Men Pia forklarte ikke noe.

    Og da var jeg bare 17-18.

    Så det var ikke så enkelt for meg, å prate om det her, med søstra mi og Christell.

    Da måtte jeg først tenke igjennom det her, sånn at jeg visste hva jeg skulle si.

    Men søstra mi var bare kald, og reagerte ikke, og forklarte ikke noe.

    Og jeg var litt pinlig berørt.

    Men jeg sa vel en setning eller to, for å vise at jeg hadde fått med meg hva som ble sagt da.

    Men så gikk hele samtalen videre, til noen av de andre problemene med fattern og Haldis da.

    Men hva Pia gjorde med fosteret sitt.

    Nei, det må du ikke spørre meg om.

    Det får dere spørre Pia, eller kanskje Christell om.

    Men sånn som jeg skjønte det, så så bare Christell blodet.

    Så jeg tror ikke Christell var så involvert i det.

    Men dere får høre med Christell og Pia.

    Så sånn er det.

    Hvorfor dem søker på Orkla og, det vet ikke jeg, men det veit dem kanskje selv.

    Så sånn er det.

    Så var det neste søk da.

    Vi får se.

    PS 5.

    Noen søker på ‘erik ribsskog drepte hund +orkla’.

    http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=erik%20ribsskog%20drepte%20hund%20%2Borkla&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, det er ikke riktig.

    Jeg har aldri drept noe hund.

    Jeg drepte noen fugler, med luftgevær osv., da jeg var ungdom.

    For jeg hadde så mye innestengt aggresjon, mot fattern og Haldis, og folka i klassen som mobba meg, osv.

    Så da måtte jeg få ut den aggresjonen, på en eller annen måte.

    Så da plaffa jeg ned halvparten av fuglene i skauen omtrent, da det var på det værste.

    For da jeg var sånn 15-16 år, da var jeg rimelig mye innestengt aggresjon osv.

    Men jeg roa meg litt ned, da jeg ble sånn 16-17 osv., og gikk på videregående i Sande.

    Da slutta jeg mye med den her luftgeværskytinga.

    Og jeg slutta helt da jeg var sånn 18 år da, og jeg aner ikke hvor luftgeværet blei av, etter at jeg flytta til Oslo, men kanskje jeg ga til fettern min eller noe, det husker jeg søren ikke.

    Men man kan vel ikke huske alt.

    Kanskje jeg bare glemte det.

    Så sånn er det.

    Neste søk da.

    PS 6.

    Noen søker på ‘ribbskog svensk statsborger’.

    http://www.google.com/search?client=opera&rls=nb&q=ribbskog%20svensk%20statsborger&sourceid=opera&ie=utf-8&oe=utf-8

    Nei, det er ikke sant.

    Jeg er norsk statsborger, og har bodd i Norge hele livet, til jeg hørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så flytta jeg til England, i 2004.

    Så jeg har aldri bodd i Sverige, og har ingen i familien, som er fra Sverige.

    Jeg møtte noen damer fra Stockholm, på slutten av 90-tallet, en lørdagskveld på byen, utenfor utestedet Studenten, som jeg tulla litt med.

    Men annet enn det, så har jeg ikke vært så i nærheten av Sverige e.l., untatt at jeg har vært på noen dagsturer til Sverige, og på Arvika-festivalen, i år 2000, og på campingtur til Gøteborg, og en gang på vandrerhjem, en overnatting, i Gøteborg.

    Men jeg synes det er å gå litt for langt, å si, at man svensk statsborger pga. det.

    Så det er nok feil dessverre.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til sommeren 1981. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1981 her.

    Fra 1979, så bodde jeg jo i Hellinga 7 B, på Bergeråsen.

    Og i 1980, så flytta fattern ned til Haldis.

    Jeg var ofte i Larvik, og besøkte muttern, så da pleide jeg å få noe lommepenger.

    Av fattern da, til toget osv.

    Og jeg samla også frimerker, og da fikk man lov til å ha en liten flaske med bensin, for å sjekke om det var vannmerke på frimerkene.

    Sånne flasker kunne man kjøpe på apoteket.

    Og de flaskene kjøpte jeg hele tida.

    For jeg hadde også en annen hobby, ved siden av å samle frimerker.

    Det var at jeg pleide å lage noe jeg kallte ‘bomber’.

    Jeg klarte også å tenne på vegg-til-vegg teppet, hos fattern, før han flytta til Haldis.

    En helg han ikke var hjemme.

    Det var nok høsten 1979, eller noe.

    Det var en tordivel utafor.

    På utelyset.

    Så skulle jeg skremme bort den, for jeg var aleine hjemme osv.

    Så helte jeg noe bensin i en skål.

    Og tente på det.

    Og skulle ta med skåla ut på trappa da, og skremme bort tordivelen.

    Men det her ble varmt da.

    Så jeg klarte ikke å holde skåla ordentlig.

    Så det begynte å skvette bensin ut på vegg-til-vegg teppet.

    Så jeg måtte tråkke oppå teppet, eller hva jeg gjorde, for å slukke det her da.

    Så kom fattern hjem.

    Dagen etter.

    Med to andre, tøffe karer.

    De samme karene, som var innom et par-tre år før vel.

    Og da måtte jeg øve i 6-gangen.

    Og at 6 x 6 var 36.

    Det var viktig.

    Så jeg kunne litt ganging, før vi lærte om det, i første klasse, på Østre Halsen skole, i Larvik.

    For fattern hadde lært meg noe av 6 gangen.

    Men, jeg skjønte egentlig ikke ganging.

    Fattern bare lærte meg svara.

    Så huska jeg det i hue, at seks ganger seks, var trettiseks da.

    Men jeg skjønte ikke helt opplegget.

    Plussing skjønte jeg nok.

    Men hva ganging egentlig var.

    Det forklarte ikke fattern.

    Han forklarte bare hva svaret på regnestykkene var.

    Så måtte jeg memorere dem da.

    Så kom det to høye, mørke, tøffe karer.

    Så måtte jeg svare riktig på gangestykkene da.

    Og da var jeg flink osv.

    Så ble alle fornøyde.

    Da var jeg kanskje 5-6 år, og var på besøk hos fattern, en sommerferie, eller noe, i Hellinga.

    Så da vi lærte om ganging, på skolen, i 77/78.

    Så visste jeg hva 6 x 6 var.

    Men 1 x 2 osv., det skjønte jeg ikke helt, med en gang.

    Før frøken forklarte det da.

    For jeg var flink i plussing og sånn og.

    Så jeg var ferdig med plussing og sånn, før vi hadde hatt om ganging i timen da.

    Så derfor var det at jeg ble litt som et spørsmålstegn, da jeg så gangetegnet, i matteboka, for første klasse.

    Det var ikke dette tegnet, x.

    Men dette tegnet .

    Som dem brukte i matteboka vår.

    Hvis jeg husker riktig.

    Jeg ble forresten først ferdig, med matteboka, våren 78, i klassen vår, 1. klasse, på Østre Halsen skole.

    Så da ble de andre imponert husker jeg.

    Så kanskje jeg skulle skrive det på CV-en.

    Vi får se.

    Bare fleiper.

    Men, de samme folka, kom innom, den helga fattern var borte.

    Det kan ha vært våren 1980 og.

    Like før fattern flytta ned til Haldis.

    Hvis det ikke var høsten 79.

    Det er mulig.

    Og da begynte jeg å grine, siden det dukka opp tre voksne mannfolk, i leiligheten, og jeg hadde vært aleine der hele helga, var det vel.

    For, jeg hadde jo drivi og brent på teppet.

    Så jeg regna med å få kjeft for det.

    De løp nesten inn i leiligheten.

    Som om de skulle kidnappe meg, eller noe.

    Så jeg stod ved vinduet.

    Jeg klarte å hive meg raskt ut av vinduet, hvis det ble nødvendig.

    Det hadde jeg gjort en gang før.

    Men det er en annen historie.

    Det får jeg ta en annen gang.

    Vi får se.

    Men da ble dem fornøyde, når dem så at jeg hadde brent på teppet.

    Så blei dem blide.

    Så flytta fattern ned til Haldis, ikke så lenge etter.

    Så sånn var det.

    Men jeg lagde også noe jeg kallte ‘bomber’.

    Og det var et sånt engangs plastglass.

    Så kjøpte jeg krutt og sånn, for lommepenger, når jeg besøkte muttern, i Larvik.

    Så helte man litt sånn frimerke-bensin, nederst i glasset.

    Så tok man en sånn hatt, som ble en slags slange, hvis man tente på, som man fikk kjøpt i morro-butikker.

    Og så tok man kruttlapper, til lekepistol.

    Og noe papir.

    Så bensinen trekte inn i papiret, eller noe.

    Så tok man papir over toppen av engangsglasset.

    Og så tok man et stjerneskudd, og trykte gjennom papiret, og ned i bunnen av glasset.

    Så tok jeg de ‘bombene’ ut, på utsida av Hellinga 7 B da.

    Og da tror jeg til og med Aina og broren hennes, fra Leirfaret, kom for å se på.

    Dette var vel våren 1980, kan jeg tenke meg.

    Så det var litt artig da, med kruttlapper som lagde masse lyder.

    Og det holdt på i et par minutter.

    Så på slutten, så kunne man se den slangehatten da, at den vokste opp av restene av glasset, en sånn hatt, som ble som en slange omtrent.

    Men men.

    Men i 1981, om sommeren, så flytta jeg til Leirfaret 4 B.

    For fattern sa vi trengte mer plass i klesskapene osv.

    Det var ikke plass til alle klærna, i skapene osv.

    Og jeg hadde jo to roms leilighet jeg da, i Hellinga.

    Men jeg fikk tre roms leilighet, i Leirfaret da.

    Med ordentlig hage.

    Som man kunne spille fotball i.

    Så skulle fattern ha stor innflyttingsfest der.

    Enda han ikke skulle bo der sjæl, men fortsatt skulle bo nede hos Haldis.

    Noen dager før festen, så kom Karl Fredrik Fallan, fra klassen og Ulvikveien, innom.

    Han ville brenne sånn bensin osv.

    Jeg var ikke så hypp på det.

    Men siden han maste sånn.

    Så tente jeg på noe frimerke-bensin, i en skål, eller noe da.

    Bare for at han skulle få vilja si.

    Det var ikke noe big deal liksom.

    Jeg hadde gjort det hundre ganger før.

    I hvertfall tjue.

    Noe sånt.

    Og jeg var vel litt lei av det bensingreiene.

    Det var ikke så artig i 1981, som det var i 1980 osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men så sparka Karl Fredrik frimerke-bensin flaska overende da.

    Det var en lita flaske, med en desiliter bensin i kanskje.

    Noe sånt.

    Den varte i mange år, hvis du brukte den til å sjekke vannmerker, på frimerker.

    Men jeg kjøpte vel kanskje en 5-6 sånne flasker, på et år.

    Det er mulig.

    Eller 2-3 kanskje.

    Noe sånt.

    Så rant jo all bensina ut da.

    Så begynte det å brenne på plenen.

    Og fattern skulle ha fest der, i hagen, med 30-40 gjester, eller noe, på lørdagen, samme uka.

    Og det her var kanskje tirsdag eller onsdag, eller noe da.

    Noe sånt.

    Så var det en bekk, som rant på grensa til hagen, mot sosialboligene, hvor Rikhardt og Lisbeth og en familie som het Vaage, eller Våge, bodde.

    Faren til Lisbeth og Rikard, var tyskerunge, husker jeg fattern sa.

    Og, jeg spillte Beatles en gang.

    Jeg hadde kjøpt Beatles samlealbum, på postordre.

    Og da dukka han faren dems opp i vinduet, og digga Beatles da.

    Det så rart ut, synes jeg.

    Men hadde noen kamerater der, og dem synes det var rart og.

    Om det var Petter og Christian, eller hvem det var.

    Noe sånt.

    Men da var nok jeg litt bortskjemt.

    Som hadde bedre stereoanlegg, og musikk, enn naboen da, som var voksen osv.

    Men men.

    Men da lurte jeg på hvordan jeg skulle få slukka den her bensinbrannen da.

    Så jeg begynte å sparke den flaska, over plenen.

    Og ned i bekken.

    Og da slukka brannen i flaska.

    Karl Frederik sa senere, at han hadde sparka til flaska, for at det ikke skulle begynne å brenne i flaska.

    For da ville flaska eksplodert.

    Men jeg syntes det hørtes rart ut.

    For jeg kunne ikke se, at det var noen fare, for at det skulle begynne å brenne nedi flaska.

    Den flaska stod et stykke unna, den skåla osv.

    Så Karl Fredrik gura litt der gitt, vil jeg si.

    Så måtte jeg hoppe oppå der det brant.

    Det brant da i en stripe, over hele plenen.

    Mest der Karl hadde sparka til flaska.

    Men også her og der, ganske jenvt, i retning bekken da.

    For jeg trengte vel en fire-fem spark, for å få flaska i bekken.

    For det var noen meter da.

    Så jeg hoppå oppå de her brannene.

    Så slukka de etterhvert da.

    Men det så litt brent ut der.

    Så jeg tenkte jeg kom til å få kjeft, av fattern.

    Men jeg fikk med Karl, og henta masse grass, ved Ulviksletta.

    Sånn vill-grass, eller hva man skal kalle det.

    Så klipte jeg dem høye grass-greiene, i mindre biter.

    Og da så det ikke så ille ut.

    Den svarte flekken, der Karl hadde tuppa overende frimerke-bensin flaska.

    Og så samla jeg sammen Jørn og Steffan og Daniel kanskje.

    Og noen lokale folk, på nedre feltet på Berger, som var kameratene til Petter og Christian egentlig.

    Eller kameratene til Christian egentlig.

    Men jeg ble kjent med alle folka omtrent, på nedre, i 1979 eller om det var fra 1980, da jeg ble kamerat med Petter og Christian da.

    Så da samla jeg sammen en 4-5 folk fra nedre.

    Dem var sånn et par år yngre enn meg, for Christian var et år yngre enn meg, og Petter var et år eldre enn meg.

    Og kameratene til Christian, Jørn og Steffan og Daniell og dem, var sånn ett år yngre enn han vel.

    Noe sånt.

    Men jeg gikk greit med dem, for dem var vant til meg, og jeg var ikke sånn bølle, jeg var vel vanlig.

    Jeg dreiv ikke å kødda med folka der.

    Og jeg var jo ganske ny der, på Bergeråsen, så jeg kunne egentlig ikke kødde så mye heller, uansett om jeg ville.

    For da hadde jeg sikkert fått alle mot meg.

    Men jeg var ikke sånn i Larvik heller, at jeg kødda med alle mulige.

    Jeg gikk vel greit overens med de fleste.

    Untatt noen folk som skulle mobbe osv. da.

    Men det ble man vant til etterhvert.

    Så spillte vi fotball, i et par timer kanskje da.

    Og jeg klipte vel noe mer sånn gress, som jeg fant på Ulviksletta.

    Eller like ved.

    Og da så hagen helt fin ut.

    Litt mer slitt kanskje.

    Men ingen nevnte noe om noe bensin, eller brenning e.l., på festen, på slutten av samme uka.

    Men hvorfor Karl Fredrik Fallan, skulle begynne å tuppe overende den bensina.

    Det syntes jeg var litt rart.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Bergeråsen 1980 til 88. (In Norwegian).

    Bergeråsen 1980 til 88. (In Norwegian).

    Vår familie, var veldig spesiell, så jeg tenkte jeg kunne prøve å lage en bloggpost, for å prøve å forklare mer om hvordan forholdene var i vår familie osv.

    Jeg flytta jo fra muttern, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, høsten 1979.

    Fattern, fant seg en dame, Haldis, og flytta ned til henne, i Havnehagen, i 1980.

    De bodde som sagt i Havnehagen, mens jeg ble boende i Hellinga 7B, og seinere i Leirfaret 4B, fra sommeren 1981.

    Men jeg bodde aldri i Havnehagen, med Haldis og dem, så hvilket nummer i Havnehagen, som det huset er, det vet jeg ikke, men det ligger ganske langt nede i Havnehagen, kanskje 200 meter ovenfor huset til teskjekjærringa, til de som husker hvor hun bor/bodde.

    Så sånn er det.

    I det huset, så bodde fattern, Haldis, Jan, Viggo og Christell.

    De tre siste, er barna til Haldis, fra to tidligere ekteskap/forhold.

    Viggo, flytta til Danmark, til Køge, på Sjælland, rundt 81-82 kanskje, og giftet seg med en dansk flyvertinne der, Greta.

    Pia, søsteren min, som hadde bodd sammen med meg og fattern, og muttern, på Toppen 4, fram til 73.

    Og sammen med meg og muttern og stefaren vår Arne-Thormod, og halvbroren vår Axel (født 78), i Larvik, fra 73 til 79.

    Og sammen med muttern og Arne Thormod og Axel, i Drammen og Larvik, fra ca. 79 til 82.

    Pia flytta, fra muttern, til fattern, rundt 82.

    På samme måte som jeg gjorde, ca. tre år tidligere, i 79.

    Jeg trodde, at Pia, skulle flytte opp i Leirfaret, der jeg bodde.

    Siden jeg og Pia, bodde sammen, fra 1971 til 79, da jeg flytta til Bergeråsen.

    Men nei, Pia, endte opp, å bli boende, sammen med Haldis og fattern, og Jan og Christell, i Havnehagen.

    Så Pia, var egentlig mer søsteren til Jan og Christell, vil jeg si.

    Enn søsteren min.

    Mens jeg, holdt ikke til i Havnehagen, i det hele tatt.

    Haldis, godtok ikke meg.

    Men fattern flytta til Haldis.

    Så jeg vil si, at jeg mista faren min, og også søsteren min.

    At faren min, var faren til Christell og Jan, mer enn han var faren min, egentlig.

    Og at søstra mi, Pia, var mer søsteren til Christell og Jan, enn hun var søsteren min, egentlig.

    Fra 1980 med fattern, og 1982 med søstra mi.

    Så flytta søstra mi, opp til meg, i Leirfaret, i 1988, så da ble hun vel omtrent søsteren min igjen.

    Men da var hun 17 år vel, og inne i noe slags ungdomsopprør, tror jeg man må si, at det var derfor hun flytta opp til meg, antagelig, for hun hadde kanskje gjort opprør, eller noe, mot Haldis og fattern.

    Christell sa at Pia hadde en abort, og nesten blødde ihjel, i 1987, eller noe.

    Så det var kanskje derfor hun måtte flytte.

    Og jeg vet ikke hvem som kan ha vært faren, det aner jeg ikke.

    Men men.

    Jeg spurte fattern hvorfor Pia måtte flytte, men han sa det tok for lang tid å forklare.

    Så jeg er egentlig ikke broren til Pia og Christell.

    Ettersom jeg flytta fra Larvik, i 1979.

    Så jeg var broren til Pia, frem til 1979.

    Men etter at Pia flytta til Haldis og dem, i 1982, så har vel egentlig Pia mer vært søsteren til Christell, vil jeg nesten si.

    I hvertfall, så var vi ikke som søsken på 80-tallet.

    Så vi var som søsken på 70-tallet, vil jeg si.

    Men jeg synes ikke jeg kan si at vi var som søsken på 80-tallet.

    Untatt det halve året, som Pia bodde i Leirfaret.

    Og på 90-tallet, så lot jeg Pia flytte inn på rommet mitt, på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, i Oslo.

    Og i noen måneder, så gikk vi greit overens.

    Men Pia, bodde også et par år, hos bestemor Ågot, på Sand, fra 1989 til 1991 ca., mens hun fullførte videregående, i Sande og Drammen.

    Og da klagde Ågot, til meg, på at Pia alltid var fæl med den flyinga si, så Ågot orka ikke at Pia skulle bo der særlig lengre.

    Og den flyinga, til Pia, den merka også jeg, da jeg lot Pia, flytte inn hos meg, på Ellingsrudåsen, i Oslo, i 1993, da jeg var ferdig med militæret.

    Da hadde ikke Pia noe sted å bo, og i 1991 eller 92, like etter at Pia hadde flytta til Oslo, i et kollektiv i Gamlebyen, med noen venner fra Røyken.

    Da så jeg, da jeg var på bursdagfest med Magne Winnem, i Januar 1992, kan det vel ha vært, at vi i bursdagselskapet, traff en jente, som ‘slavedrivde’ en lyshåret gutt fra Røyken, rundt i Karl Johansgate i Oslo, for å tigge mynter, fra oss, og andre forbipasserende.

    Og den jenta, var Pia, søstra mi.

    Hele selskapet, bare stakk.

    Mens jeg prata noen ord med de her, som tigde, i Karl Johan da, en lørdagskveld, eller hva det var.

    Så jeg var litt bekymret for hva søstra mi egentlig drev med.

    Og søstra mi, fikk ikke lov å bo med fattern og Haldis, i Havnehagen, etter det her abort-greiene osv., ettersom jeg skjønte.

    Og bestemor Ågot, på Sand, orka heller ikke mer av Pia, ettersom jeg skjønte.

    Så jeg lot Pia, flytte inn, på det lille rommet jeg hadde, på Ellingsrudåsen, fra høsten 1993, nesten fram til jul, eller noe, da Pia fikk sitt eget rom der.

    Men Pia drev også med flyinga si da, da hu bodde på Ellingsrudåsen.

    Hun kjente mange i det afrikanske miljøet, som vanket på Jollys, i Storgata.

    Og en gang, så var Pia borte, i kanskje fire-fem dager, eller noe, uten å si fra hvor hun var.

    Det var den vinteren, 1993/94, like etter Pia flytta til Ellingsrudåsen.

    Og da måtte jeg ta t-banen ned til Oslo sentrum, en kald januardag, eller noe, og lete etter Pia, på Jollys, og hos ei venninne som het Siv eller Catrine, eller noe.

    Men jeg fant henne ikke.

    Men hun dukka opp, et par dager seinere.

    Men hun forklarte ikke hvor hun hadde vært, og hva som hadde skjedd.

    Men jeg vil si, at jeg var nesten mer i familie, med bestemor Ågot, enn med fattern og Haldis og Pia og Christell og Jan og Viggo.

    For de siste der, de bodde jo i huset i Havnehagen.

    Men det huset var aldri hjemmet mitt.

    Jeg ble aldri godtatt av Haldis.

    Og det var en slags psykisk krigføring, må man vel si, hver gang jeg var der.

    For jeg likte ikke, som 9-10-åring, å bo aleine, i Hellinga, så jeg var sur på det greiene her.

    Spesiellt etter at fattern ikke kom hjem, en dag vinteren 1980, og han hadde ikke sagt fra, at han ikke kom hjem.

    Da var jeg ni år, og var ikke vant til å sove aleine i huset.

    Så det var litt rart husker jeg, at klokka ble ni, klokka ble ti, klokka ble elleve osv. og tolv kanskje.

    Før jeg skjønte at fattern ikke kom hjem da.

    Og det var litt rart.

    Så da fikk jeg nesten litt sjokk.

    Men hvis han hadde forklart det på forhånd da.

    F.eks. hvis vi hadde hatt telefon, i Hellinga, så kunne jo fattern bare ha ringt å sagt fra da.

    Så hadde jeg skjønt hva som foregikk.

    Så hadde jeg ikke fått noe sånt her sjokk.

    Men jeg fikk nå sånn her sjokk da.

    Og da fattern, et par-tre dager seinere, dro meg med ned til Haldis og Christell og dem, i Havnehagen.

    Da var jeg fremdeles prega av det her sjokket da, kan man si.

    Og jeg var ikke noe særlig blid, jeg likte ikke det her greine med Haldis osv.

    Selv om hun hadde en datter, Christell, som var et par år yngre enn meg, og hun hadde også en venninne, Nina, som gikk i samme klasse vel.

    Så det var jo litt morsomt, for de jentene var jo bare et par år yngre enn meg, så de kunne jeg bli kjent med, tenkte jeg.

    Så da begynte jeg og Christell og løpe og herje, inne i huset dems, i Havnehagen, etterhvert.

    Og vi spiste sånne smørbukk-karameller osv., som Haldis kjøpte på CC Storkjøp, sånn svære poser, på den tiden.

    Og jeg var veldig glad i godteri, så jeg spiste vel min del, og vel så det.

    Hun pleide også å kjøpe poser med spesiall-sjokolade, fra Nidar, der, på CC Storkjøp.

    Så da gikk det nok en del godteri.

    Men Haldis klagde på meg, for jeg var litt sjenert da.

    Og da var det sånn, at jeg sa takk.

    Men jeg sa det ikke så høyt, at Haldis hørte det.

    Så hun hadde vel sagt til fattern, at jeg var uhøflig, eller noe da.

    Men fattern fortalte meg det, seinere, at han hadde hørt det, at jeg sa faktisk takk osv.

    Men Haldis hadde kanskje dårlig hørsel da.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvordan fattern traff Haldis?

    Fattern begynte å trene sykling.

    Han kjøpte en proff Peugot-sykkel, var det vel, uten felger osv.

    Og traff Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, som kanskje var 16-17 år da, i 1980 deromkring.

    Det må vel ha vært ut på våren 1980, da kanskje.

    Noe sånt.

    Siden de sykla.

    Og da hadde Jan, invitert fattern ned til dem da, i Havnehagen, siden moren hans var singel.

    Jan, var også med, i Kristiansand, i 1989, da vi var på et bryllup der.

    Da Jan og Pia og Chirstell, dro meg med på resturant, for å spise middag, kvelden, fredagen vi dro ned dit.

    Det var den helgen enten Heysel eller Hillsborogh-tragedien var, i 1989.

    Vi var i noe bryllup der.

    Etter at vi hadde spist, så forklarte Christell og Pia, at fattern hadde misbrukt, og fingra Pia osv.

    Noen år tilbake i tid fra 1989 da, uten at de sa nøyaktig når.

    Men de spurte meg, hva jeg ville gjøre.

    Jeg måtte nesten svare, at jeg ville kutte ut fattern, pga. at jeg syntes at jeg måtte ta avstand fra det her misbruket selvfølgelig.

    Jan spurte meg vel, hva jeg ville gjøre.

    Men ingen av de tre sa noe da.

    Jeg foreslo, at vi skulle kutte ut fattern, pga. det her misbruket.

    Eller i det minste bli enige om hva vi skulle gjøre.

    Men det var stille som i graven nesten.

    Hverken Pia, Christell eller Jan, sa noe tilbake.

    Og det ble ikke snakket noe mer om dette, den helgen, eller seinere.

    Så jeg mistenker at det her kan ha vært noe plot, for å få meg og fattern, enda mer fra hverandre, sånn at vi ikke skulle ha kontakt, eller noe.

    Noe sånt.

    PS 2.

    Hvis noen leser det her, så lurer dem kanskje på, hvorfor jeg begynte å jage Christell rundt i leiligheten til Haldis, første gangen fattern dro meg med ned til Haldis, våren 1980, var det vel.

    Det var fordi, at jeg var litt nedfor på den her tida, jeg var ikke vant til å være aleine i leiligheten i Hellinga, om kveldene og om natta.

    Så da fattern begynte å prate om, at jeg skulle være med ned til Haldis, så skjønte jeg vel, at jeg måtte vel det.

    Men jeg var nedfor da, så jeg begynte å klage da, for jeg ville egentlig ikke gå ned dit, jeg visste ikke hvem hun Haldis var.

    Så begynte fattern å lokke med da, at det var to jenter som nesten var på min alder der, og som seinere fant ut het Christell og Nina da.

    Og jeg skjønte jo det, at når fattern sa at jeg måtte bli med, så måtte jeg vel det.

    Og jeg ble kanskje litt hyperaktiv, av alle smørbukk-karamellene og spesial sjokoladen som Haldis nok hadde kjøpt på CC Storkjøp, vil jeg tippe.

    Og etterhvert, så gikk vel hun Nina hjem da.

    Og Haldis og fattern, forsvant inn på rommet sitt, eller noe.

    Jeg hadde bare sitti i sofaen der, sånn halveis i sjokk, eller nedfor da, for jeg var litt nedfor, for jeg var ikke vant til å være aleine i Hellinga, og jeg visste ikke hvem Haldis var, så jeg snakka ikke noe, jeg bare satt der i sofaen og så på TV da antagelig, og hørte på hva de andre sa osv.

    Men så dro vel Nina hjem da, og Haldis og fattern forsvant inn på rommet dems, eller noe.

    Og jeg ble vel litt hyperaktiv av alt godteriet til Haldis.

    Og fattern hadde jo lokka meg, med at det var to jenter der osv., så da tenkte jeg, at jeg kunne kanskje jage hun ene litt da, jeg synes kanskje det var litt dumt å bare sitte der i sofaen, når det bare var hun jenta der.

    Noe sånt.