Stikkord: Henrik Sørensen

Min grandonkel Idar Sandersen, skal begraves i morgen, (fredag).

Jeg kjente ikke min farfars brødre, så bra.

Idar bodde sammen med sine brødre Gunnar og Otto Bergstø, hele livet.

I år 2001, så døde Gunnar.

Og i 2005, (var det vel), så døde Otto.

Og nå, (cirka elleve år, etter Otto), så døde Idar.

Den første gangen, som jeg prata, med Idar.

Det var i begravelsen til Gunnar, (i 2001).

Eller, det var mest, at Idar holdt et slags foredrag, om slekta, osv.

Han nevnte at han og brødrene, hadde pleid å spille fotball, (på ei løkke vel), i nærheten av hjemstedet deres, (i Støa, i Holmsbu).

Og Idar forklarte også, hvem den og den slektninger var, (på noen fotografier).

Dette var fordi, at min yngre søster Pia, (som hadde sitti på med meg, til denne begravelsen), lurte på, hvem ei kone var, som hu selv syntes, at hu ligna på, (når det gjaldt hårfargen/sveisen), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg ringte også Idar, noen ganger, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Dette var fordi, at min far hadde nevnt, (før jeg anmeldte han, for telefonsjikane), at jeg kunne/burde ringe, til Idar, vel.

(Noe sånt).

Og jeg visste ikke, om Idar hadde noen slektninger, som holdt kontakten med han.

Så derfor ringte jeg, noen ganger, (til Idar), og spurte, om slektsforskning, (og sånn), da.

Og Idar sa, at det fantes, noe slektsforskning liggende der, (i Støa), etter hans far, (var det vel muligens).

Men Idar klarte ikke, å få sendt kopi, av dette, (til meg, i England).

Så Idar var en sær einstøing, de siste årene, (må man vel si).

Så det var ikke sånn, at jeg ringte, til Idar, hver uke liksom, (for å si det sånn).

Det var vel mer sånn, at jeg syntes det var nok, å ringe, en gang, hvert år, (eller annenhvert år, eller noe i den duren), fra England.

(Noe sånt).

Og det var jo sånn, at jeg, (på den tida), eide en del, av den eiendommen, som Idar bodde i.

(For min far hadde frasagt seg arv, etter sine onkler Gunnar og Otto.

Så jeg fikk cirka en tolvdel, av arven, etter disse, da.

Noe sånt).

Det er mulig, at min oldefar, (Hans Otto Olsen), også en gang, har bodd, i dette huset.

(Et hus, (eller en eiendom), som heter Bergstø.

Hvor Idar bodde, hele livet sitt, muligens.

Hvis han ikke vokste opp, på Arnestø da, (som vel lå nede ved fjorden), hvor min oldefar, vel ihvertfall bodde, den første tida, av livet sitt).

Det klarte jeg ikke, å få bragt, på det rene.

Men maleren Henrik Sørensen, (som var en slags leder, for en slags kunstner-koloni, i Holmsbu, i flere tiår, på 1900-tallet), hadde vært gjest der, (på Bergstø), forklarte Idar, (en gang, som jeg ringte).

(For Idar sin bror Gunnar, var med, i denne nevnte kunstner-kolonien, da.

Og han var elev, av blant annet Henrik Sørensen).

Og Idar var også, en slags kamerat, av Henrik Sørensen sin sønn, (Svein Oluf Søresen), som er en kjent professor, i atomfysikk vel.

(Og Svein Oluf Sørensen har også fått bygget Holmsbu billedgalleri, for å vise fram maleriene, etter sin far).

Og Idar jobbet visst også, med noe slags snekkerarbeid, inne i Oslo.

(Det var på/ved Grønland.

Og i en gate, som het Sverres gate, vel.

Og jeg fikk også dette bekreftet, (på Facebook), av en Henrik Smith, som holdt til, ved siden av der, Idar hadde verksted, i Oslo).

Min oldefar, (Hans Otto Olsen), var jo sildefisker, i Drammensfjorden.

(Noe sånt).

Men silda tok slutt, og min farfar Øivind Olsen, flytta over fjorden, (til Berger), for å jobbe, som snekker.

Og dette yrket,  kan det ha vært naturlig, for disse fiskerne, å begynne med.

(Når silda tok slutt).

Siden at silda, vel ble pakket, i trekasser/tønner.

Som fiskerne snekret, innimellom sine fisketurer, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Idar fortalte også, at de sjelden ble døpt, ‘der i gården’.

Og at han hadde hatt, ei søster, som het Harriet.

(Noe sånt).

Men å spore opp Harriet, det har jeg ikke klart.

For hu kunne ha kalt seg Olsen, til etternavn.

(Som min farfar, som kalte seg Øivind Olsen.

For han valgte, samme etternavn, som sin far, (Hans Otto Olsen), da).

Og hu kunne ha kalt seg Bergstø, til etternavn.

(Som Idars brødre Gunnar og Otto.

Som brukte navnet, på eiendommen, som etternavn, vel).

Og hu kunne ha kalt seg Sandersen, til etternavn.

(Som Idar gjorde.

Og det var vel fordi, at hans farfar, het Ole Martin Sandersen.

Noe sånt).

Og hu kunne ha kalt seg Hansen eller Hansdatter, til etternavn.

(Etter sin far, som jo het Hans, til fornavn.

For det var jo tidligere vanlig, i Norge, å kalle seg opp, etter fornavnet, til sin far.

Som vel skikken fortsatt er, på Island).

Og hu kunne vel kanskje også, ha kalt seg Arnestø eller Arnestøen, til etternavn.

(Etter den forrige eiendommen, til min oldefar).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her kan man se Idar som gutt, sittende bak sønnen, til Henrik Sørensen:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/min-grandonkel-idar-sandersen-er-visst.html