http://www.sjomann.no/Formenn/Formenn%20i%20prioder/1974_2012/Bilde%201974%20til%202000….htm
PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Herman (fra Østre Halsen)
-
Her ser vi Hermann, fra Storgata, på Østre Halsen, (hvor de nettopp har flytta fra, for å bo, i blokk, på Skreppestad, en drøy kilometer unna)
PS.
Det står, i avis-artikkelen ovenfor, at Hermann het: ‘Thor Hermann’.
Men alle kalte han bare: ‘Hermann’, (sånn som jeg husker det, fra 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mora mi separerte seg, fra min far, (Arne Mogan Olsen), da jeg var, cirka tre år gammel.
Og så flytta vi, (mora mi, søstera mi og jeg), til Vestmarka, i Larvik.
Og etter cirka et halvt år der, så traff min mor, Arne Thormod Thomassen.
Og han flytta inn hos oss, (husker jeg).
Og noen måneder etter det igjen, så flytta vi fire, til et stort hus, i Storgata, på Østre Halsen.
Dette var en vertikaltdelt tomannsbolig.
Og Hermann og dem bodde, i den andre delen, (lengst vekk fra Storgata), i dette huset, da.
Hermann var cirka på alder, med min lillesøster Pia, vel.
(Noe sånt).
Jeg var cirka fire år, da vi flytta, til Storgata.
Og Pia var vel cirka to og et halvt år gammel, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så noen ganger, så var det nesten, som at jeg hadde to yngre søsken, (i Storgata), husker jeg.
For Hermann hang ofte, utafor huset, som vi bodde i, da.
(Han stod ofte rett utafor huset.
Og bare stod der, liksom.
(På/ved parkeringsplassen).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Pia og jeg, var veldig populære, (sånn som jeg husker det), i Storgata, (på Østre Halsen).
Jorunn Eide, (som var et par år eldre enn meg vel), ville ‘alltid’, dukke opp, utafor døra vår, og rope, (sammen med et par venninner), på: ‘Erik og Pia’.
Så det kan ikke ha vært enkelt, for Hermann, (som aldri ble ropt på, (på den måten), sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Våren før jeg fylte fem år, (må det vel ha vært).
Så kom plutselig flyttebilen.
(Den kjørte inn, der hvor Hermann pleide å stå).
Dette var jeg helt uforberedt på.
Og det var vi, som skulle flytte, (viste det seg, noen minutter seinere).
(Som Pia og jeg hadde fryktet.
Da vi så flyttebilen).
Og da ble jeg lei meg, (må jeg innrømme), da den flyttebilen, dukka opp der.
For Pia og jeg, var ganske populære, (vi hadde mange lekekamerater, barnepiker og stort hus), i Storgata, da.
(Og det var morsomt, å vokse opp der, husker jeg, at jeg syntes.
For det var så mange matbutikker der.
Og jeg pleide å gå, til Halsen Dagligvare, (het vel den butikken), og kjøpe karameller, som kosta ti øre, per stykk, (husker jeg).
(Hvis jeg fikk eller fant, en mynt, da).
Så jeg trivdes ganske greit der, da.
(For å si det sånn).
Selv om jeg vel også savna Berger, hvor jeg egentlig var fra.
Og en gang, (mens vi bodde, i Storgata, på Østre halsen, og jeg var inne, i huset), så gråt Pia, (utafor huset).
(Noe min mor, (som hadde en venninne på besøk), også hørte, husker jeg).
Og Pia, ropte da: ‘Pappa’.
(Pia mente vel da, vår far, fra Berger, (og ikke vår stefar, fra Nord-Norge).
Sånn som jeg skjønte det).
Istedet for: ‘Mamma’, som de andre ungene, pleide å rope, når de grein.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at hvis man gikk opp, på loftet.
(I den vertikaltdelte tomannsboligen, i Storgata).
Så kunne man gå bort, til over der Hermann og dem bodde.
Og så ned en trapp.
Og så kom man inn, i leiligheten, til Hermann og dem.
Det gjorde jeg en gang, (husker jeg).
Og jeg husker at jeg så Hermann og faren hans.
(De lot som om de ikke så meg, tror jeg).
Før jeg gikk opp igjen, på loftet.
Og ned igjen, i vår del, av huset, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Flyttebilen kjørte tingene våre, til ei hytte, (som min stefar Arne Thomassen, hadde ledet arbeidet med å bygge, vel), i Brunlanes.
Og der bodde vi, da jeg fylte fem år, husker jeg.
Men da jeg fylte seks år, så bodde vi vel, i Mellomhagen, på Østre Halsen.
(Ikke så langt unna Skreppestad-blokkene, hvor Hermann og dem bodde.
Vi bodde cirka midt imellom Skreppestad-blokkene og Storgata, (hvor vi hadde bodd, cirka et år tidligere)).
Og mens vi bodde der, (må det vel ha vært), så besøkte vi Hermann og dem, (husker jeg).
Og Pia og jeg, lekte med Hermann, inne på rommet hans, (husker jeg).
Og Pia la seg, oppi senga, til Hermann, (husker jeg).
Og Hermann hoppa da, oppå magen, til Pia, (husker jeg).
Og Pia stakk da ut, i stua, og klagde, til mora mi, (og Hermann sin mor Karin), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Vi, (mora mi, stefaren min, søstera mi og jeg), bodde også noen måneder, i Skreppestad-blokkene, (husker jeg).
(Vi feiret en jul der, husker jeg.
For mora vår kjøpte marsipan og konditorfarge, på butikken, (Osvalds Senter), husker jeg.
Og det dreiv vi med, (på kjøkkenet), i den blokk-leiligheten da, husker jeg.
Det må vel ha vært jula 1975, eller noe sånt.
Hvis ikke det var jula etter).
Og mens vi bodde der, så var jeg veldig forkjøla, husker jeg.
Men jeg fikk ikke varmen, i senga mi, for jeg hadde bare en tynn sommerdyne, på et kaldt soverom, (husker jeg).
(Og mora mi, unnet meg ikke, å få bytte, med hennes varme dyne.
Husker jeg, at jeg overhørte, at hu sa, til en venninne der, en gang).
Noe sånt.
(Så mora mi, var ikke det man kaller snill, tror jeg.
Hu var vel kanskje, mer som en heks, kan man vel si.
Noe sånt).
Det er mulig, at vi lånte blokk-leiligheten, til Hermann og dem, da vi bodde, på Skreppestad.
Det var ihvetfall sånn, at vi bodde i den samme blokka, (mener jeg å huske).
(Nemlig den nærmest Osvalds Senter).
Som Hermann og dem, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Grunnen til, at vi bodde, noen måneder, i Skreppestad-blokkene.
Det var fordi, at vår stefar Arne Thomassen, ledet arbeidet, med å bygge om, i boligen vår, i Mellomhagen.
(Hvor vi også bodde, i en vertikaltdelt tomannsbolig, (som i Storgata).
Og der bodde det en politimann, (ned kone), i den andre delen, av huset, husker jeg).
Og da vi flytta tilbake igjen, til Mellomhagen.
Så var de gammeldagse trappene.
De var byttet ut, med moderne trapper, hvor det var ganske mye luft, mellom trappe-trinnene.
Så det var farlig, for barn, å bo der, vil jeg si.
(Jeg husker, at jeg fikk omtrent sjokk, første gangen, som jeg så, disse nye trappene).
For hvis Pia eller jeg, hadde sklidd, i de nye trappene, (som så glatte ut, sånn som jeg husker det).
Så kunne vi ha falt flere meter ned, (i kjelleren), fra for eksempel trappa mellom første og andre etasje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
En annen gang, som mora mi, søstera mi og jeg, var på besøk, hos Hermann og mora, i Skreppestad-blokkene.
Så var det sånn, at jeg løp tilbake til mora mi sin bil, (en Boble vel), da vi skulle dra derfra.
(For jeg kjeda meg alltid sånn, hos Hermann og dem da, husker jeg.
Og gleda meg, til å dra derfra, da).
Og da, så hadde en kar, vannet på asfalten, (var det vel).
Og jeg pleide, å løpe til bilen, når jeg så den.
Og da jeg løp til bilen, (som vanlig).
Så sklei jeg, på et tynt lag is, på asfalten.
Og slo huet i asfalten, (husker jeg).
Og jeg ble veldig groggy.
Jeg klarte ikke å bevege meg.
Men jeg hørte hva som ble sagt, da.
Karin var muligens sykepleierske, (eller om hun hadde en venninne, som var sykepleierske).
Og hu sa hva sin feilte meg, til mora mi, da.
(Eller noe i den duren).
Og så la de meg bak i bilen, (til mora mi).
Og mora mi kjørte, til Osvalds Senter.
(En matbutikk, på Skreppestad).
Og parkerte bilen, på den store parkeringsplassen der, (som butikken skrøyt av, i annonser, har jeg sett, i gamle utgaver, av Østlands-Posten, hos Nasjonalbiblioteket).
Og så spurte mora mi Pia, om hu ville ha en sjokolade, (i butikken).
Og Pia spurte mora mi: ‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg ble så sinna, siden at mora mi, bare ville kjøpe sjokolade, til seg selv, (og Pia).
Så jeg våkna igjen, (fra den rare tilstanden, som jeg var i da), husker jeg.
Og ble sur, på mora mi, siden at jeg ikke fikk godteri, (og siden at mora mi, ikke brydde seg om, at jeg var i koma, virka det som), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Som det står om, i den artikkelen, fra Østlands-Posten.
Så var det sånn, at den første blokka, (som ble bygget), på Skreppestad.
Den var, for industriarbeidere.
Og som jeg har skrevet om, i Min Bok, (blant annet).
Så var det sånn, at da vi bodde, i Mellomhagen.
Så var søstera mi med, i en gjeng, (med unger), som var ‘slemme’, (som vi sa, på den tida), husker jeg, at jeg syntes.
Og jeg har lurt på, om den gjengen, kan ha vært unger, fra Skreppestad-blokkene.
Og det kan kanskje ha vært snakk om, industriarbeider-unger, (tenker jeg nå).
Så det er mulig, at Pia, var i den samme gjengen, (i Mellomhagen, på Østre Halsen), som mange ‘slemme’ industriarbeider-unger, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker rimelig nøyaktig, når vi flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate, (mener jeg).
Og det var i mai 1978, (hvis jeg ikke tar mye feil).
Og det var vel etter det, at vi møtte Hermann og moren, ved Farris-vannet.
(Det var mora mi, søstera mi og meg.
Som møtte Karin og Hermann, ved Farris-vannet, (var det vel)).
Og da kjørte mora mi innom, en kiosk, som lå, i et gult, (eller muligens Staverns-gult), trebygg, som lå, i mellom Munken kino og bensinstasjonen ved Herregårdsbakken.
Og der, så kjøpte mora mi, to små Dajm-sjokolader.
(En til søstera mi, og en til meg.
Mener jeg å huske).
Og da vi møtte Karin og Hermann.
Så sa mora vår plutselig, at både Pia og meg, måtte gi halve vår sjokolade, til Hermann.
Men det ville ikke jeg, (husker jeg).
For da ville jo Hermann, ha fått, to halve sjokolader, (det vil si en hel sjokolade).
Og Pia og jeg, ville da, bare fått, en halv sjokolade hver.
Så Hermann ville da, fått dobbelt så mye sjokolade, som Pia og meg.
Og det ble ikke rettferdig, mente jeg.
For det første, så var det jo våre sjokolader.
(Og vi fikk ikke så ofte godteri).
Og for det andre, så ville jo da Hermann, fått dobbelt så mye.
Så jeg ga bare Hermann, en kvart sjokolade, (eller noe sånt).
Men Pia ga Hermann halve sin sjokolade, da.
(Noe sånt).
Så Hermann og jeg, fikk cirka like mye sjokolade.
Og Pia fikk litt mindre, da.
(Noe sånt).
Og mora mi reagerte, litt seinere, (på denne utflukten), når vi så en øyenstikker, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
- Samtale startet søndag
Hei,
er det Herman fra Storgata på Østre Halsen og Skreppestad-blokkene?Mora di het Karin, og hu var venninne med min mor, Karen Ribsskog.Vi besøkte dere en gang i Skreppestad-blokkene, og søstera mi Pia sa at du hadde hoppa oppå magen hennes.
En annen gang så skulle vi på tur ved sjøen.Pia og jeg hadde fått hver vår Dajm-sjokolade, av mora vår.Og da vi møtte deg og mora di, så sa mora vår, at Pia og jeg skulle gi deg en halv sjokolade hver.Da protesterte jeg.For da fikk jo du til sammen en sjokolade.Mens Pia og meg kun fikk en halv sjokolade hver.Og mødrene våre så vel også øyenstikker, mener jeg å huske, (den dagen).Men men.
Mvh.Erik RibsskogPS.Kjenner du SirSirSir, (også kjent som Thomas Olafsen vel), fra #quiz-show, på irc, (ef-net).Jeg synes jeg så han på vennelista di.På forhånd takk for eventuelt svar.Jeg skriver nok også en melding til din mor, som jeg så på vennelista di.Min mor Karen døde i 1999, skjønner du.Så jeg tenkte at jeg kunne spørre mora di om ting om mora mi.For din mor kjente jo min mor bra, sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.De var vel gode venninner, tror jeg.- I dag
Hei!Hoda det stemmer at jeg er den samme Herman som bodde på Østre Halsen og Skreppestad for en del år siden. Hyggelig å høre fra deg! Har ikke detaljene klart for meg, men husker at både du og Pia var hos oss. Lurer på om ikke dere var i et par barneselskaper også.Når det gjelder sjokoladehistorien så er jeg helt enig i at det var urimelig at jeg skulle få to halve! Håper at ikke det ble utfallet – må innrømme at jeg har glemt både den episoden og at jeg skal ha hoppet på magen til søsteren din. Jeg var vel ikke mer enn fire-fem år den gangen, så jeg håper jeg er unnskyldt Tviler egentlig ikke på at det stemmer, for jeg var visstnok relativt vilter som liten…Trist å høre at Karen er død. Det hadde jeg ikke fått med meg. Jeg vet at hun og mamma var venninner den gang, men så vidt jeg husker flyttet vel dere fra Larvik for mange år siden, og mamma og Karen mistet kontakten.Thomas Olafsen kjenner jeg for øvrig godt. Vi er på samme alder og treffes flere ganger i året, som regel når han er hjemme på ferie.Håper ellers alt står bra til med deg!HermanI dag
Hei Herman,takk for svar!Det stemmer at du var vilter, som liten.Du var også et par år yngre, enn meg.Og du prata ikke så mye, (sånn som jeg husker det).Så jeg hang mer med Jorun Eide, (som pleide å rope på Erik og Pia), og også litt med Morten Nordheim, i Storgata.Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, når du ble vilter, mot Pia.For Pia var jo også eldre enn deg.Men du gjorde aldri meg noe.Og det gikk ikke an å prate til deg heller, (sånn som jeg skjønte det).Og jeg kjente deg ikke så bra.Så det ble vel ikke til at jeg gikk imellom, når du hoppa oppå søstera mi.Men det må vel ha vært i en seng, tror jeg.Og du veide vel ikke så mye, på den tida, tror jeg.Så det var kanskje ikke så veldig alvorlig.Men vi likte ikke deg, fordi du snakka ikke så mye, (husker jeg).Men du var jo yngre enn både Pia og meg, da.Jeg nekta nok å gå deg en halv sjokolade.For jeg gikk litt lenger ‘borti der’, da.Ved Farris, var det kanskje?Dette var vel mens vi bodde i Jegersborggate, tror jeg.For Dajm-sjokoladene var innkjøpt i en gul(?) trekiosk mellom Munken kino og en Shell-stasjon vel, i Storgata, i Larvik.Husker jeg.Jeg husker også at i Storgata, så gikk jeg en gang opp på loftet.
Og så gikk jeg ned en trapp.Og så var jeg i leiligheten deres.Og så deg og faren din der, vel.
Før jeg gikk opp på loftet igjen.Så det var kanskje litt dårlig, at det ikke var adskilt, mellom leilighetene, oppe på loftet der.Mange har sagt at mora til Pia og meg, (nemlig Karen), var ‘syk’, (i meningen sinnsyk).Men jeg har ikke sett noe diagnose, for mora mi.Men syntes du at mora mi var sinnsyk, liksom?
Husker du noe av vår stefar Arne Thomassen, som døde i fjor?Husker du at mora mi og Arne Thomassen fikk en sønn, i 1978, som het Axel?(Da vi bodde i Jegersborggate).SirSirSir, var op på #quiz-show, da jeg fikk meg internett i 1996.Husker han som en sportsinteressert quizzer.Han bodde noen kvartaler unna meg, på St. Hanshaugen.Han ville dra meg med ut på byen, for å spise sushi, en gang.(På slutten av 90-tallet, vel).Men jeg syntes vel ikke at sushi var noe særlig karslig, å spise, da.Så jeg stod over den invitasjonen, må jeg innrømme.Men SirSirSir, var en sterk personlighet, (på quiz-en), vil jeg si.
Så en interessant type, eller ihvertfall en original, må jeg vel si, at han SirSirSir virka som, for meg.Vi flytta til Jegersborggate, i 1978.
Jeg ble kamerat med blant annet Frode Kølner der.Vet ikke om du kjenner han.Husker du Cathrine Gran, (fra Stavern), som var datter av en annen av min mors venninner?Mora mi hadde også ei venninne, (på Tagtvedt?), som hadde en sønn, som het Alexander, vel.(En sønn som var litt jente-aktig, synes jeg.For han var så glad i leke kro, i huset deres.
Og steike pommes frites, som han solgte, til nabo-ungene.På 80-tallet vel).Husker også Oddvar som hadde en sønn som het Lasse, på en gård, like ved Halsen.
(Her bodde søstera mi og meg, i en ukes tid, mens mora vår og Arne Thomassen var på Syden-ferie).Var det deres leilighet, på Skreppestad, som vi lånte.
Når Arne Thomassen bygde om, i Mellomhagen?Husker du at vi bodde i Brunlanes, på ei hytte, (etter at vi flytta fra Storgata på Østre Halsen).Sorry at det ble mange spørsmål.Vi ble vel aldri så bra kjent, (siden du er to år yngre enn meg), men jeg husker deg godt, fra Østre Halsen og Skreppestad-blokkene.Som en vilter kar ja, må man vel si.Men jeg hadde seinere som naboer noen bøllete brødre, (som kryna osv.), da vi bodde i Mellomhagen.Og de var nok enda værre enn deg, tror jeg.
(Pål Andre og de).Så du var ikke værstngen, tror jeg.Det var kanskje bare at de andre ungene, på Halsen, var så ‘voksne’ og siviliserte, allerede fra de var små.Siden hu Jorun Eide, vel var som en storesøster cirka, for omtrent alle de andre ungene.Men men.Jeg overhørte på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og har flykta til England.Brukte litt tid på å etablere meg her, og jobba en del måneder, på Løvås gård, i Kvelde, for min onkel Martin og hans dame Grete Ingebrigtsen.Fra påsken 2005 til sommeren 2005.Men noen prøvde å myrde meg der, på 35-års dagen min, i juli 2005.(Virka det som for meg, ihvertfall).Så da rømte jeg til England igjen, må jeg innrømme.Får ikke rettighetene mine fra norske myndigheter.(Må jeg si).Men men.Artig å høre fra folk fra Halsen/Larvik, ihvertfall.Mvh.Erik Ribsskog -
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
