Stikkord: Hilde (Assistent Rimi Nylænde 1994 og 95 ca. og som begynte i Rema i 95 ca).

Mer fra Norge

På lørdag, så dro jeg, ned til sentrum, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På Kiwi Ensjø, så skulle jeg pante, noen tomflasker.

Og da skjedde det, at det kom en kar, som skutt ut av en kanon.

Dette var en kiosk-kunde liksom, (som ikke hadde handlevogn eller handlekurv).

Og det så ikke ut som, at han ‘berme-karen’, skulle bremse.

Så jeg flytta meg.

(For jeg hadde ikke fått åpna bagen min enda.

Denne karen kom rett etter meg, og i full fart.

Som om noen hadde sendt han etter meg.

For å ‘sprenge meg’, liksom.

Og klokka var cirka kvart på elleve.

Så det var litt seint.

Og da er ‘elging’ enda mindre populært enn på ettermiddagen.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Mens ‘berme-karen’ panta sine flasker, så kikka jeg litt, på en to-pakning, med Folkets Pizza.

(En ny vare vel).

Men denne har jeg blitt matforgifta av tidligere, (når det gjaldt en ‘firkanta’ en-pakning).

Men jeg venta på at ‘berme-karen’ skulle bli ferdig, da.

Og ikke nok med at han jagde meg fra flaskeautomaten.

Men han skulle absolutt også ‘elge’ mer.

Da jeg stod ved pizza-disken.

Så skulle denne ‘roboten’ absolutt gå mellom meg og en søyle.

Istedet for å gå i den midtgangen, (på den andre siden av søylen), hvor det var mer plass.

(For å si det sånn).

Så det var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Da jeg jobba i Rimi, (fra 1992 til 2004), så lærte vi, (det var kanskje Hilde fra Rimi Hellerud som sa dette, på et personalmøte, på Rimi Nylænde, i 1994, må det vel ha vært), at vi ikke skulle la gjenglemte vogner med papp, stå igjen ‘her og der’, i butikken, (men det lærer de visst ikke i Kiwi):

PS 5.

Knoll og Tott tok noen ganger kyllingfett, på dolokket osv,. (var det vel), og deres etterkommere, har visst nå, fått jobb på Kiwi:

PS 6.

Her er mer om dette:

PS 7.

Enda mer om dette:

PS 8.

I Rimi så hadde vi forresten, noen noen nokså drøye/store plastbeholdere, (som var engangs), med våt/sprit-servietter, ved flaskeautomaten.

Og det hadde kanskje funka bedre, mot sånne ‘Knoll og Tott-greier’.

For mens jeg vaska bort ‘Knoll og Tott-greiene’.

Så begynte en Kiwi-ansatt, å ‘elge’ på meg.

Så jeg måtte ta ut øreproppene, (jeg hørte på musikk), husker jeg.

For han Kiwi-karen var så nærgående, (og skulle liksom sprenge meg, kunne det virke som).

Det er mulig at han Kiwi-karen var ‘førstemann’ i kassa.

Og så skulle han pante to halvliter-flasker med brus.

Og han skulle også helle ut slunken, (før han panta).

Så han ville bruke vasken ‘min’, da.

(For å si det sånn).

Han var nok stressa.

I tilfelle det hadde dukka opp en kunde i kassa, mens han var ‘caught out’, (og ikke passa på kassa/kassaområdet), liksom.

(Kunne det virke som).

Og dette var også en litt latterlig fremtoning, med svær/feit/rund rompe, (som kanskje minna litt om Espen Sigmund fra Rimi Langhus), husker jeg at jeg tenkte.

(For jeg lurte på om jeg skulle ta et bilde av vedkommende.

Siden at han hadde elga på meg, (ved flaskeautomaten).

Mens han dreiv og skulle inn, på lageret, (og chatta med noen der)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

I Rimi så var det sånn, (ihvertfall på Rimi Nylænde).

At de ansatte satt sine tomflasker, i noen tomkasser, inne på lageret.

(Muligens for å unngå ‘stress-panting’/sprenging av kunder.

Og så brukte vi vel de pengene, (fra ‘ansatte-tomflasker’), til ekstra drikkebonger, på julebordet.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Jeg skulle ha dusjgele, osv.

Men en middelaldrende pakkis, lagde propp, i hygiene-hylla, veldig lenge.

Så det var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Enda mer om dette:

PS 14.

Og enda mer om dette:

PS 15.

Og enda enda mer om dette:

PS 16.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 17.

Da han pakkisen endelig var ferdig.

Så kunne jeg ta First Price dusjgele, osv.

(En vare jeg har handla på Kiwi.

Siden jeg flytta tilbake fra England, i 2014.

Og den varen stod på handlelista mi.

Og Rema har ikke en lignende vare, (kun noe de kaller: ‘Dusjkrem’).

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at han ‘Espen Sigmund’, igjen var ute av kassa si.

Og så sa han til meg, (som var helt på slutten av handlerunden min, og jeg stod da heller ikke langt unna kassa).

At de stengte om tre minutter.

Men jeg har jobba med å stenge butikker, (og fått opplæring osv., om det, i Rimi, og jeg husker også litt om hvordan OBS stengte).

Og hvis jeg hadde sagt til en kunde, at vi stenger om tre minutter.

Så tror jeg at jeg hadde fått sparken.

(For å si det sånn).

Så jeg ble litt irritert/provosert.

Og det var vel derfor, at jeg tok et bilde, av han ‘Espen Sigmund’, (som jeg etterhvert la merke til, at var nesten som en bodybuilder, på overkroppen).

(Og han ‘Espen Sigmund’ hadde heller ikke navnskilt.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Her er mer om dette:

PS 19.

Da det var min tur i kassa.

Så spurte jeg han ‘Espen Sigmund’, om det ikke het seg, at man skal få handle ferdig.

(Jeg har jo blogget litt om stenging av butikker også.

For å si det sånn.

Og sånn er det vel på Vinmonopolet, for eksempel.

At man slipper inn fram til stengetid.

Og så får man handle ferdig, (noe som tar litt variabel tid, ettersom hvor hvor lang kø det er, for eksempel)).

Og ‘Espen Sigmund’ sa at det var sånn, men de ville stenge så tidlig som mulig.

Og da svarte jeg, at det han sa, ikke ga så mye mening.

Og jeg sa også, (mens jeg pakka varer), at Rema, (som ligger rett over gata), stenger tolv.

Hvorfor stenger da Kiwi elleve.

Det kunne han ikke svare på, (sa ‘Espen Sigmund’).

Men når Rema, (rett over gata), stenger en time seinere.

Så skulle man vel tro, at Kiwi da, ville være, veldig ydmyke/runde, rundt stengetid.

(For å si det sånn).

De ser vel på Rema, som sin konkurrent.

Og de skammer seg vel kanskje, når de ikke konkurrerer, når det gjelder åpningstid.

(Og liksom er dårligere enn Rema.

(Kiwi blir jo da ‘russiske’ liksom, (når de stenger en time tidligere, enn sin konkurrent rett over gata), må man vel si).

På det området.

For å si det sånn).

Så denne ‘aggressive’/frekke stenginga, til Kiwi.

Den var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Det var også sånn, at han pakkisen, (som vel har hetegenser, (en slags ‘gangster-mote’ vel), ser jeg nå på bildene).

Han plasserte seg sånn.

Da han pakka varene.

At han tok opp plassen, for begge båsene.

(Istedet for for eksempel å trekke bort, fra bås-skilleren.

For å si det sånn.

Så han pakkisen, skulle kanskje, latt kone si handle.

Noe sånt.

Hvis ikke det var noe slags gateteater, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

På bildet ovenfor, så kan man jo se.

At Kiwi har satt to kasser, for nærme hverandre.

Sånn at kun en kunde, (ihvertfall av de klønete/keitete/teatralske), kan pakker varer, av gangen.

(For å si det sånn).

Og vanligvis, så ville jeg nok, ha venta, (med å gå til kassa), til at han ‘gangster-pakkisen’, (må man vel kalle han), var ferdig.

Men siden at han ‘Espen Sigmund’ klikka.

Både ved flaskeautomaten og når han skreik til meg, om at de snart skulle stenge.

Så ble det sånn.

At jeg liksom ble piska, til kassa.

Før jeg egentlig hadde lyst til å gå dit, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Kiwi Ensjø har fortsatt en sånn ‘dronning Sonja-hylle’, (hvor det kan være fare for at noen river ned label-listen, på hylla overfor), der hvor First Price dusjgele står.

(Muligens for at kunder som er reinslige/økonomiske, skal få hjerteattakk.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Her er mer om dette:

PS 25.

Rimi hadde forresten en slags grønn EMV-dusjgele, (som kosta 7-8 kroner, per flaske).

(Mener jeg å huske, fra da jeg jobba, på Rimi Nylænde.

Hvor jeg jobba fra 1993 til 1996, (som butikkmedarbeider/aspirant/assisterende butikksjef).

Og fra 1998 til 2000, (som butikksjef)).

Og den var muligens, mer frisk/sterk/parfymert/tyntflytende, (må man vel si), enn Kiwi sin.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Det var også sånn, at han ‘gangster-pakkisen’.

(Caps og hettegenser, er vel gangster-mote, (ihvertfall for middelaldrende folk).

Må man vel si).

Han klagde på, at ‘Checkpoint-alarmen’ peip/blinka, hele tida.

Og sånn har det også vært der, ihvertfall to-tre ganger tidligere, (når jeg har handla der).

(Dette må vel ha vært ifjor, osv.

Og jeg har også blogget, om dette).

Men den alarmen var ødelagt, sa han ‘Espen Sigmund’, til pakkisen.

Som om det var noe dagligdags, at den alarmen var sånn.

Men da er det vel egentlig, som et slags galehus der, (må man vel si).

(Når de mer eller mindre alltid, har en ‘Checkpoint-alarm’, som går amok.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Da jeg gikk ut av butikken.

Så spurte jeg han ‘Espen Sigmund’.

(Som stod og holdt de elektriske dørene åpne, med kraft.

Istedet for å vippe på en bryter.

Så det ble jo som enda mer galehus, for å si det sånn).

Om hvem som var butikksjef der.

(Siden at han ‘Espen Sigmund’ ikke klarte å svare for Kiwi.

Når det gjaldt stenging/åpningstid, osv.).

Og det var en som het Thomas, (mente ‘Espen Sigmund’).

(Eller dette spurte jeg om, mens jeg pakka varer.

Var det vel.

Da ‘Espen Sigmund’ ikke kunne svare på hvorfor de stengte en time tidligere enn Rema-butikken rett over gata).

Og jeg har sett en annen kraftig kar der, (med tatoveringer), som pleier å stenge.

Men Thomas er vel et kristent navn.

Så er det den nye moten, på bedehusene, å ha tatoveringer, liksom.

Hm.

Og ikke navnskilt, og tatoveringer.

De er liksom litt, som en bande, de som jobber i denne butikken, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Det er også sånn.

At når jeg ser på Kiwi-kvitteringa nå.

Så står det: ‘*** KORREKSJONS GJENPART ***’.

Og det er visst fordi, at kassereren tok, en: ‘Korr. sist’.

(Eller: ‘Korr. siste’, som vi vel sa, i Rimi/OBS).

Noe som betyr, at kassamedarbeideren slo inn en for mye av en vare: ‘Søppelposer’.

For så å korrigere ut den feilen.

Og det var en ganske vanlig hendelse, i gamle dager.

(At man slo en vare for mye, som man så korrigerte ut).

Og Rimi og OBS hadde ikke noen rutiner, i forbindelse med dette.

Men Kiwi er tydeligvis mer ‘nazister’.

For de har visst et eget skjema, for korr. siste, hvor det står linjer for navn, telefon og kasserer.

Så det er muligens noe tull, (vil jeg si).

Det er mulig at OBS hadde noen lignende rutiner/skjema, for feilslag, (som ikke er det samme som korr. siste).

Men Rimi hadde ikke noen sånne skjema, (sånn som jeg husker det).

Men reserveløsningene, (til blant annet OBS), som dukket opp, (på 90-tallet), når bank-terminalene var offline.

De så noe lignende ut, som denne Kiwi-kvitteringa mi, (fra lørdag).

(For å si det sånn).

Og det var jo sånn, at kassamedarbeideren, stod i kassa, istedet for å sitte.

Så det kan kanskje ha vært grunnen til, at han ‘surra’.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Her er mer om dette:

PS 30.

På Rema Ensjø, så har de visst bytta ut, de reine/nye plast-handlevognene, med noen som er grunnere/mer møkkete, (kan det virke som):

PS 31.

På Rema så var det sånn, at en utlending/’svarting’, med en gulvvask-maskin.

Han nærmest fotfulgte meg, gjennom butikken.

Og jeg handla, for flere dager.

Så det ble som noe stress, (må jeg si).

Og en eldre mann hadde kanskje fått hjerteinfarkt.

(Noe sånt).

For de var utsolgt for Nordfjord kjøttpølser uten skinn, (som til og med står i et av de nyeste kundebladene til Rema, (det for 11.3 til 17.3), la jeg tilfeldigvis merke til, (og dette er vel ny vare, som Rema begynte med, i fjor, til 25 kroner, for 800 gram, så det er/var veldig billig og næringsrik mat, (av god kvalitet), da)).

Så jeg måtte finne på noe annet, å kjøpe, (enn det på handlelappen).

Så jeg måtte konsentrere meg litt, da.

Og det var ikke så enkelt, når jeg hele tida, nesten ble kjørt ned.

Av en gulvvask-maskin.

Så det var litt i den samme gata som terror.

(Må man vel si).

Og vaskemannen hilste/nikka liksom, en av gangene, som jeg flytta meg for han.

Men han var muligens, rett fra jungelen.

For han hadde ikke noe forstand på kundeservice, (virka det som).

Sånn som han liksom kjørte ned folk, hele tida.

Så hva Reitan/Rema driver med, når de vasker butikkene på den måten.

Det kan man nok lure på.

Og det var som at han vaskeren bevisst fulgte etter meg og.

For han kjørte meg nesten ned, gang på gang.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Her er mer om dette:

PS 33.

Enda mer om dette:

PS 34.

I kassa, så var det sånn, at det var en middelaldrende pakkis, foran meg, der og.

(Det var fullt av ‘kiosk-kunder’, i butikken.

(Blant annet en ung neger, som ‘elga’ på meg, (bak ryggen min osv.), mens jeg gikk rundt der.

Husker jeg).

Så det var mer folksom enn på Kiwi, (for å si det sånn).

Selv om det var seinere.

Men folk på Ensjø, (dette var vel kun snakk om nye landsmenn), synes kanskje at det er artig, å handle kiosk-varer, seint på lørdagskveldene.

Hva vet jeg).

Og jeg lurte på, om det var den samme pakkisen, som på Kiwi.

Og pakkisen spurte også han i kassa, om alt mulig.

Og jeg lurte da på, om pakkisen apet meg, på Kiwi.

(Siden at jeg ble provosert/irritert der, på grunn av frekk/aggressiv/lite kundevennlig stenging.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 35.

Det var også sånn, da jeg skulle sette fra meg handlevogna.

Så stod det, en slags boms, med rastafletter vel, like bak/ved handlevognene.

Så jeg satt bare fra meg vogna, ved frukta.

(For å si det sånn).

For han bomsen stod bare og glante/observerte der.

(Eller om han surfet/ringte).

Og han hadde vel ikke handla noen varer.

Så han fikk jeg ikke helt til å passe inn der, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Her er mer om dette:

PS 37.

Enda mer om dette:

PS 38.

Kassamannen på Rema.

Han lempa forresten neste kunde-skiltet oppå frambåndet.

Da jeg dukka opp, ved kassa.

Og det er vel ikke normen, (vil jeg si).

I England, var alle karfolka nøye med, å legge på plass det skiltet, etter seg, (hadde jeg inntrykk av).

Men så ikke ‘pakkis-kunden’.

Og at kassafolka hiver det skiltet, oppå frambåndet.

Det er ikke helt vanlig, (vil jeg si).

Så det var nok noe tull/gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Og kassamannen skulle absolutt si ‘hadet’, (virka det som), selv om det var seint på kvelden.

Og det er ikke del av kassamedarbeider-drillen, (såvidt meg bekjent).

Så dette var en slags klam kassamedarbeider, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

19. mars 2019
Mer fra Oslo

Nå har jeg ligger og sovet/slappet av, i et par-tre timer.

For jeg var ute og handla, tidligere i dag.

Jeg åt en sånn tilbuds-meny, på Bislett Kebab House, (på Bislett), cirka klokken 18.

Og så gikk jeg for å handle på Kiwi, Rema og Extra.

Og på Rema ble jeg skikkelig dårlig i magen.

(Jeg fikk mageknip og ble veldig løs i magen).

Så jeg tror at den kebaben, må ha vært dårlig.

Jeg gikk først til en annen Bislett Kebab House-avdeling.

Men ei fæl dame i lyseblå dynejakke stod der, (i køen).

Og det var nok noe gateteater, som forrige gang jeg var der, (i januar), tenkte jeg.

(For hvem går med dynejakke nå som det er så varmt, liksom.

Og hvem går med dynejakke, (etter 80/90-tallet), liksom.

Og hva gjør isåfall så gammeldagse folk på en kebab-sjappe.

Det kjøpte jeg ikke helt.

For å si det sånn).

Da måtte jeg også gå videre oppover i Pilestredet.

(Noe jeg vel har blogga om).

Og på den andre BKH-avdelinga, (den på Bislett).

Så var det en frekk gutt, som spurte meg, om jeg hadde bestilt.

Og man trenger egentlig ikke å plage kundene der, (mener jeg).

Man kan bare prate med de som jobber der.

Hvis ikke blir det klamt, (vil jeg si).

Og mens jeg satt der og åt.

Så ble hele sjappa fylt opp, av unger, (må jeg si).

Så jeg måtte gå ut, og spise ferdig, på fortauet.

Så her var det nok gateteater-bonanza, (med en arme av unge ‘jihad-John/Jane-droner’), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

De damene i lilla hettegensere, som står utafor Bislett Kebab House, på et av bildene ovenfor.

De ligner på Hilde fra Rimi Hellerud, (som jeg jobba sammen med på Rimi Nylænde), og søstera hennes, (synes jeg).

(Sånn som de så ut, på 90-tallet).

Hu tjukkeste ligner på hu Hilde.

Og hu slanke ligner på søstera.

(Selv om søstera hadde litt lysere hår, (enn hu på bildet), sånn som jeg husker det).

Og disse stod bare, og lagde propp, på fortauet, (som om de eide det), vil jeg si.

(Noe sånt).

Og hu Hilde fra Rimi Hellerud, (eller om det var Rimi Trosterud), hu begynte så å jobbe, som Rema-leder, høsten 1994, (var det vel).

Og hu tok da med seg Rimi sin varebok, (som egentlig var hemmelig), til Rema, (sånn som jeg skjønte det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

28. april 2018
Jeg lærte, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen, i 1994, (eller om det var i 1995), at man, (som butikkmedarbeider/fruktansvarlig), skulle ta bort, all dårlig frukt. Og hvis frukta var dårlig, da den kom fram, til butikken, så skulle den frukta, sendes i retur. Så det skal ikke være dårlig frukt, i en matbutikk, (vil jeg si)

http://www.nettavisen.no/na24/butikksjefer-om-jordbr-bytting—ikke-greit/3423356434.html

PS.

Kiwi har tidligere hatt, en slags garanti, som sier at man får det dobbelte av prisen tilbake, hvis man finner, noe dårlig frukt, hos dem.

(Noe sånt).

Så her har Kiwi tydligvis senket kravene, på kvaliteten, på frukta.

(For nå sier de visst, at de ikke har tid til, å ta bort, all den dårlige frukta.

Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Da jeg jobba, med å plukke jordbær, et par somre, på midten, av 80-tallet.

(På Sand gård, i Strømm/Svelvik).

Så gikk praten om, i åkeren, at de råtne jordbærene, skulle vi bare legge, i bunnen av kurven.

For da så ikke folk dette, når de kjøpte kurvene.

Og den praten, kom vel antagelig, fra bondekona Sand, (hvis jeg skulle tippe).

(For ellers, så hadde nok ikke, de unge jordbærplukkerne, turt å sagt dette.

Noe sånt).

Og det er jo klart, at butikkfolka sjekker ikke, hvert eneste jordbær.

Men du kan se, ganske langt ned, i en jordbær-kurv.

Og det er vanligvis bra lys, i en matbutikk.

Så det er ikke så vanskelig, å se, om en jordbær-kurv, har dårlig kvalitet, eller ikke.

(Vil jeg si).

Men en jordbær-kurv, taper seg veldig, i kvalitet, fra en dag til den neste.

(Selv om den oppbevares kjølig, over natten).

Man kan nesten ikke selge jordbær, som er, fra dagen før.

Da er kvaliteten mye dårligere.

(Vil jeg si).

Men det er mulig, at man kan prise de kurvene, (som er fra dagen før), til halv pris.

(Hvis man ikke har, noen andre jordbær, (i butikken), for eksempel).

Men jordbær var visst ikke egentlig, i sortimentet, til Rimi, (husker jeg, at ei butikkleder-dame, som het Hilde, (fra Groruddalen), en gang sa, sommeren 1994, (på Rimi 3164 Lambertseter), vel).

Men hu mente, at vi kun hadde jordbær, som en slags service, for kundene, (og ikke for å tjene penger).

(Noe sånt).

Så man kunne for eksempel, ta inn en kasse jordbær, hver dag.

Og så kaste, (det vil si hive i grisemat-dunken), de kurvene, som man ikke solgte, dagen etter.

Eller man kunne plukke bort, de dårlige bærene, og ‘lage’ nye kurver.

Men det reagerte noen kunder på, (sånn som jeg husker det).

Men om butikkfolk, skal få lov til, å ta bort dårlig frukt, på ‘bær-nivå’.

Eller om det skal være, på ‘kurv-nivå’.

Derom strides kanskje de lærde.

(For noen liker kanskje ikke, at butikkfolka, tar for mye, på frukta, da.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

13. juli 2017
Mer fra Norge

I går, (torsdag), så dro jeg inn, til Oslo, for å handle mat.

Jeg dro tidlig, siden at jeg måtte fylle opp vaskekjeller-kortet, (her på tidligere Thon hotel Høvik).

Og jeg var, på Kiwi Solli Plass, cirka klokka 13.15.

(For jeg tenkte, at for å unngå ettermiddags-rushet, ut av Oslo.

Så kunne jeg ta meg, en økt, foran PC-ene, på Nasjonalbiblioteket, (for der kan man drive slektsforskning-søking osv., i mange avisarkiver, som ikke er tilgjengelige, fra alle andre plasser, liksom).

For å unngå, å stå, som ‘sild i tønne’ liksom, på veien hjem).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det lukta jordbær, (da jeg gikk inn), på Kiwi Solli Plass.

De hadde mange kasser jordbær, inni butikken.

Og det stod vel også, noen kasser jordbær, utafor butikken, (på en sjokkselger).

(Noe sånt).

Men de selger kanskje mye jordbær der.

På den tida, som jeg begynte, som Rimi-leder, (noe som var sommeren 1994), så hadde vi mye svinn, på jordbær, (på Rimi 3164 Lambertseter), mener jeg å huske.

Og da, (eller om det var, i en annen sammenheng), så sa assistent Hilde, (som seinere begynte i Rema), at vi kun hadde jordbær, som en service, for kundene.

(Noe sånt).

Så jordbær behøvde vi ikke, å ta fortjeneste på, (mente hu).

(Noe sånt).

Så disse jordbærene, (til Kiwi Solli Plass), er/var kanskje, som en slags ‘markedsførings-gimmick’, (eller ‘konkurranse-triks’), ovenfor kundene, da.

(Noe sånt).

For at kundene liksom, ikke skulle bli skuffet, over butikken.

Men istedet synes, at det var, litt morsomt/stas, å handle der da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Samtidig med at jeg gikk inn, i butikken.

Så gikk det, en kar, i ‘sivile’ klær, med en handlevogn, full av papp, (inn på et lager/flaskerom).

Han gikk i lag, med en Kiwi-leder, (som rydda litt, i jordbærene, mens de ‘tusla’ forbi).

Så dette var, som noe ‘merksnodige’ greier, (vil jeg si).

Det var nesten sånn, at jeg spurte, om det var: ‘Operasjon dagsverk’, (eller noe sånt), siden at han ene butikk-fyren, ikke hadde Kiwi-klær på seg.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg har slutta, å kjøpe Partymix-potetsnacks, på Kiwi.

For de siste gangene, som jeg har kjøpt, den varen.

Så har de smakt vasne, (og ikke vært sprø, i det hele tatt), synes jeg.

Og nå hadde også Kiwi satt opp prisen, på billige chillinøtter, (la jeg merke til).

Disse pleide å koste mindre enn Partymix, (som koster 14.90).

Og nå kosta de 19.90.

(Og da ble ikke ‘spranget’ opp til Sørlandschips, (som koster 24,90, (eller noe lignende), for min favoritt-smak), så høyt.

Så da kjøpte jeg heller Sørlandschips-potetgull, (som har god kvalitet), må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Men Rema sitt partymix-potetsnacks, smaker fortsatt greit/bra, (synes jeg).

Så det er nok Kiwi, (eller noen ‘kunder’ på Kiwi), som har tulla, med Kiwi sitt partymix-potetgull, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at man måtte gå, inn i en slags ‘passasje’, for å få tak i, billig First Price-cola, (i denne butikken).

Og det ble, litt klamt, for i enden, av denne passasjen, (som bestod av paller/halvpaller osv.), så stod det, en ‘Kiwi-homse’, (eller hva man skal kalle han), og jobba/dreiv med gateteater.

(Noe sånt).

Og han ‘Kiwi-homsen’, gikk også bort, til ‘Kiwi-kassamannen’, og ‘kviskra’ noen ord, i øret hans.

(Noe sånt).

Så jeg lurte på, om jeg ble baksnakka der, husker jeg.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var også sånn, at jeg hadde med meg, en tomflaske hjemmnefra.

(Mye for å få, litt vekt, i bagen min, på vei, inn til Oslo.

Sånn at bagen, ikke skulle vingle, så mye.

For å si det sånn).

Og da jeg var ferdig med, å pante, denne flaska.

Så gikk det, en middelaldrende kunde, (som også skulle pante), rett i trynet, på meg, liksom.

Så jeg måtte løfte bagen min opp.

For at denne ‘nazisten’, (eller hva han var), skulle gi meg, litt luft, (og ikke gå meg ned), liksom.

(For å si det sånn).

Så denne butikken, har problemer, med nazister/gateteater-folk, som ikke har, intimgrenser, (kan det virke som).

(Noe sånt).

Så dette var, en ubehagelig opplevelse, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Etter at jeg hadde spist potetgull og cola, i Nasjonalbibliotek-kantina, (eller hva man skal kalle denne kantina, som holder til, i/ved Nasjonalbiblioteket).

Så gikk jeg opp trappa, til ‘selve’ Nasjonalbiblioteket.

Og på en dør der, (eller om det var, på et vindu), så hadde de, en litt amatør-aktig/liten ‘kaos-plakat’, (må man vel kalle det), om at de tulla der, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Jeg gikk likevel til ‘skrot-garderoben’.

(En garderobe, som jeg har blogget om tidligere).

Og der satt/stod det, en kvinnelig vekter.

Og det gikk også, to breie bygningsarbeidere, opp trappa.

Og ved siden av vekteren, så stod det, en mye større plakat.

(Eller om det var to plakater).

Men denne plakaten, var ikke, noe særlig informativ, (vil jeg si).

Så hva som ventet meg, i andre etasje der, var ikke så lett, å forstå, (vil jeg si).

Så jeg ble rimelig irritert, av denne dårlige informasjonen, (må jeg innrømme).

Og jeg forventet meg, sånn halvveis, at hun kvinnelige vekteren, ville rope etter meg, (om at det var stengt der), da jeg gikk opp trappa.

(Noe som ikke skjedde, viste det seg).

Så dette var, som en ubehagelig episode, (vil jeg si).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

I første etasje, så hadde de fjernet, internett-PC-ene, (virka det som).

(Ellers hadde jeg nok ikke gått opp, i andre etasje.

Hvis det hadde vært, mange ledige PC-er, i første etasje.

For å si det sånn).

Og de hadde også, fjernet alle publikums-PC-ene, i andre etasje.

Med unntak, av tre PC-er, i lesesalen.

Og der satt det, en neger, (som dreiv og prompa, ‘hele tida’, lukta/virka det som), ved den ene PC-en.

Og en middelaldrende pakistaner, (som gikk, like etter at jeg dukka opp der), satt ved en annen, av de tre PC-ene.

Så jeg ble sittende, ved siden av, en ‘prompe-neger’, i lesesalen der, da.

(For å si det sånn).

Og etterhvert, så dukka det også opp, en middelaldrende egypter, (eller noe lignende), som det lukta veldig vondt/ekkelt av, (pusten til), der.

Så til slutt, så orka jeg ikke, å sitte der mer.

Men jeg gikk ut, av dette ‘hølet’, (eller hva man skal kalle det), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Jeg gikk ned trappa igjen.

Og så tenkte jeg, at jeg skulle ta meg, en tur, innom ‘dossen’, på veien ut.

(Sånn at jeg ikke behøvde, å gå på do igjen, før jeg kom hjem, liksom.

For det er ikke så mange offentlige toaletter, i Oslo, for å si det sånn.

Og enda færre, som er gratis).

Og da jeg så gikk, inn mot resepsjonen, igjen.

(Etter å ha gått ned trappa).

Så var det sånn, at et par, i 30/40-årene, (eller noe i den duren), gikk rett mot meg.

De oppførte seg som om jeg ikke var der.

Eller som at de ikke, hadde intimgrenser.

Og jeg gikk, langs en søyle, (var det vel), og langs et tre/utsillings-monter.

Og for å få disse folka, til å bli oppmerksom på meg.

Så trommet jeg, (med en finger), på treverket, som jeg gikk langs.

Men likevel, så stjal liksom disse idiotene oksygenen, fra lufta rundt meg.

Og de ble veldig nærgående, (vil jeg si).

(Mens de lot som, at de skulle se, på utstillingsmonteret, da.

Noe sånt).

Så dette var åpenbart, noe slags gateteater, vil jeg si.

Og dette skjedde, rett foran, to vektere, (som stod/hang, ved resepsjonen, i første etasje der).

Så dette var, som en surrealistisk og ubehagelig episode, (vil jeg si).

(Noe sånt).

‘Gateteater-bonanza’, var et ord/uttrykket, som jeg tenkte på, mens jeg gikk rundt, og handla, i går, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Jeg bodde, i Larvik, på 70-tallet.

Og en gang, som jeg var på besøk, hos min ‘Larvik-kamerat’ Frode Kølner, på 80-tallet.

Så gjorde han, (av en eller annen grunn), et poeng av, at biblioteket, hadde fått flytta, og fått nye lokaler.

Så det at de flytter et bibliotek, er noe som skjer, en gang, hvert hundrede år, (eller noe i den duren), liksom.

Men på Nasjonalbiblioteket, så har de tulla mye, siden jeg begynte, å gå der, (høsten 2014), vil jeg si.

Mikrofilm-maskinene ble byttet ut, med noen nye, som er ‘umulige’, å bruke.

Og en ‘trang/svett’ garderobe, (fra Universitetsbiblioteket sin tid sikkert), har fått ‘russiske’ kodelåser.

(Noe sånt).

Og nå dette kaoset.

Jeg vet ikke hvem som bestemmer, over dette biblioteket.

Men å sminke, ‘ei gammal hore’, så mye.

Det virker meningsløst nesten, (vil jeg si).

Og hvem passer på, de gamle/fine bøkene, mens dette kaoset foregår?

Nei, dette er nok sånn, at noen ‘pakkiser’, (eller noe lignende), har tatt over Norge/Oslo, og stjeler/tuller med, våre kulturskatter, (mistenker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Dette bygget, står det: ‘Universitetsbiblioteket’ på, (i ‘mur-bokstaver’), på fasaden til.

Så å bruke bygget, som nasjonalbiblioteket, ble vel kanskje, litt rart, fra begynnelsen av, (må man vel si).

Så det hadde kanskje, vært bedre, å bruke, disse ‘kaos-pengene’, (som del-betaling), til å bygge, et nytt nasjonalbibliotek.

(Noe sånt).

Istedet for å ‘hele tida’, drive å ‘sminke’, ei gammal og svett hore, liksom.

(For å si det sånn).

For som publikummer, så er det, som et helvete, å bruke, dette biblioteket, (med sine idiotiske/svette ‘Kafka-garderobe-løsninger’, (som jeg har blogget om tidligere), lite informative og ‘amatørmessige’ plakater, ‘gateteater-spioner’ og langvarige ‘kaos-byggearbeider’), vil jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er han egypteren, som det lukta ‘jævlig’ av, (i lesesalen), på Nasjonalbiblioteket:

PS 17.

Jeg tok så t-banen, til Majorstua.

Og på Kiwi Sorgenfrigate, så måtte jeg være lynkjapp, da jeg tok handlekurv, (mener jeg å huske).

For det kom ei nærgående ‘nazi-dame’, uten intimgrenser, (må man vel kalle det), rett bak meg, (da jeg gikk inn, i denne butikken).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Jeg gikk så, til Rema Sporveisgata.

Men disse var utsolgt, for pizzaen ‘min’.

Så jeg gikk derfor ut igjen, (av denne butikken), uten å handle noe.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Det var også gateteater, da jeg gikk inn, i denne butikken.

En gubbe, (må man vel kalle han), dreiv og ‘kvema’, ved å legge varene sine, oppå noen asparges-bunter, som lå, utafor denne butikken.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Det er også sånn, at denne butikken, har problemer, når det gjelder pris-plakater, (som de ikke klarer, å feste, på en måte, som forhindrer, at de faller ned, (kan det virke som)):

PS 24.

Denne butikken, tuller også, med billig dopapir, (vil jeg si).

For de lar noen ganger, denne varen, få for lite plass, i hylla, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Her er mer om dette:

PS 26.

Etter dette, så gikk jeg, til Rema Parkveien.

Men der, så var de også utsolgt, for pizzaen ‘min’.

Så jeg måtte bare, gå videre, (uten å handle noe).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Her er mer om dette:

PS 28.

Etter dette, så gikk jeg, mot Rema Pilestredet.

Og på veien dit, så møtte jeg, en ‘pakkis-familie’.

Men disse klarte/prøvde ikke, å ‘gjøre seg smale’, (og holde seg, på ‘sin del’, av fortauet).

Så det ble som, en ubehagelig episode, (å møte de), må jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Her er mer om dette:

PS 30.

Utafor Rema Pilestredet, så stod det, noen tomflasker.

Noe som jeg synes, at virka, litt rart.

Penger spart, er penger tjent, (sies det).

Og russ griser vel vanligvis mer, (når de drikker), må man vel si.

(Og de drikker vel mest, i forbindelse, med russekroer, osv.

For å si det sånn).

Og ‘vanlige’ folk, har ikke fri, på torsdager, (eller fredager).

Så dette virka, litt ‘merksnodig’, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 31.

Her er mer om dette:

PS 32.

Inni butikken, så la jeg merke til, at de hadde, Grans julebrus, på boks.

Og det var, rimelig spesielt, (å se), må jeg si.

For det første, så selger vel ikke julebrus, noe særlig, etter jul/nyttår.

Og disse julebrus-boksene, var heller ikke priset, (la jeg merke til).

(Og da selger varene enda mindre, lærte jeg, som leder, i Rimi, på 90/00-tallet).

Så dette, (å se denne varen, på denne måten), virka rimelig meningsløst, (og nesten komisk), må jeg si).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Her er mer om dette:

PS 34.

En annen ting, som jeg legger merke til, når jeg ser på bildet ovenfor.

Det er, at denne varen, (Grans julebrus), godt kunne ha vært plassert, litt høyere.

For da selger varen mer, (lærte jeg, som Rimi-leder), hvis det bare er, å rekke ut hånda, for å få tak, i varen.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 35.

Det er tradisjon, i Norge, for å prise ned julevarer, etter jul.

Så her har det tydeligvis skjedd, en glipp.

For det er ikke sånn, at alle julevarene, blir priset ned, på en fast dag.

For eksempel på ‘trylte-dagen’, (etter nyttår).

Nei, en sånn dag, finnes nok ikke.

Men nedprising av julevarer, har nok pleid å skje, litt i rykk og napp liksom, etter jul/nyttår.

Så kundene venter nok, til at julevarene, er merket, med en ny pris.

(Før de liksom ‘tørr’, å kjøpe disse varene, etter nyttår).

For hvem vil betale full pris, for julevarer, etter nyttår, liksom.

Det er vel ikke så mange.

Men mange er vant til, (fra oppveksten osv.), at julemarsipan, (og andre julevarer), koster halv pris, etter jul.

Så disse varene, blir som regel, raskt borte, (jungeltelegrafen går, husker jeg, fra Bergeråsen, på 80-tallet), etter jul, (vil jeg si).

Så man kan kanskje lure på, hva som har skjedd her.

Det er mulig, at nordmenn ikke er så vant til, at julebrus selges, til halv pris, etter jul/nyttår.

For bryggeriene har kanskje tatt denne varen, i retur, (fra butikkene), etter jul/nyttår.

(Noe sånt).

Men Rema eier jo store deler av Grans bryggeri nå.

Så det er mulig, at det stokker seg litt, for Rema, når de ikke har noen, å ‘mase på’, om å få retur fra, (for julebrus), etter jul.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenker på.

Men men.

PS 36.

For denne julebrusen, er nå, (etter nyttår), en hyllevarmer, (som det kalles), vil jeg si.

Her kunne Rema ha solgt, denne julebrusen billig, i januar/februar.

Og så kunne de, ha hatt Coca-Cola, (eller noe lignende), på denne plassen, i mai.

(Noe sånt).

Så her, har det skjedd, noe rart, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 37.

For å si noe positivt, om denne butikken, så har billig dopapir og billig håndsåpe, fått god plass, i hylla, (må man vel si), så denne butikken, får de fleste andre Rema-butikker, (som for eksempel Rema Sporveisgata), til å se ut, som ‘østblokk-butikker’, på dette området, (må man vel nesten si):

PS 38.

Man kan også se, at noe av dopapiret, står stablet, rett på gulvet.

(På det øverste bildet, i PS 37).

Og det er visst ikke ‘kosher’ liksom, ifølge det jeg lærte, som Rimi-leder, (på 90/00-tallet).

(I tilfelle at det oppstår lekkasjer/søl, (av noe slag), i butikken, var det vel.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 39.

Det er også, litt dårlig varetrykk, (eller ‘halv-tomt’, som de sier), i hygiene-hylla, (i PS 37), vil jeg si.

(Selv om det ikke, er utsolgt.

Men likevel).

Så her må Rema, bli flinkere, til å bestille varer, (må man vel nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40

Det var også sånn, da jeg gikk av toget, på Stabekk stasjon.

At ei konduktør-dame, gikk ut, av månedskort/ubetjent-vogna.

Og det blir, som noe bakvendt-land, (for meg), må jeg nesten si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 41.

Og da jeg gikk hjem, (til Høvik), så tok jeg, noen bilder, på veien.

Og ‘plutselig’, så gikk det da, noen karer, forbi meg, på fortauet.

(En av gangen, liksom).

Disse karene snittet meg nesten, og kom bakfra.

Hvor kom disse ‘homsene’ plutselig fra, (tenkte jeg).

(Noe sånt).

Nei dette må ha vært, noen ‘jihad-folk’, som stod i ledtog, med ‘pakkis-familien’, inne i Oslo sentrum, (må man vel tippe på).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

5. mai 2017
Mer fra Skandinavia

I går, så kom jeg hjem, fra danskebåten.

(Jeg pleier å dra bort, en gang i måneden, (hvis jeg har råd), for å få litt avveksling, osv.

For det blir noen ganger, litt klamt, (siden at jeg ikke er vant til, å bo i Bærum antagelig), her på tidligere Thon hotel Høvik, (må jeg si).

Så det er greit å komme seg bort litt.

Og da kan jeg også spare, en del penger, på å shoppe, i tax-free-en og i Danmark, osv.).

Og da jeg skulle gå av båten, så var det sånn, at det tok lang tid for Stena Line, å få landgangen, på plass.

Så jeg satt og hørte, på walkman.

Men kan man høre på walkman, gjennom tollen, (tenkte jeg).

(Når man går på grønt).

Nei, det kan man kanskje ikke, (tenkte jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg ble gående bak en frøken Marker, fra Silkeborg, på vei mot tollen.

(For hun hadde skrevet, en stor navn/adresse-lapp, på kofferten sin, som hun rullet etter seg).

Og jeg tenkte, at det ble kanskje litt rart, å gå bak, en ung dame, gjennom tollen.

Da stopper nok ‘russerne’ meg, (tenkte jeg).

For da mener de sikkert, at jeg da gjør noe galt.

(Noe sånt).

Så jeg prøvde, å heller gå bak noen andre, rundt en sving, (eller noe sånt).

Men etter svingen, (eller hvor det var), så havnet jeg bak frøken Marker igjen, da.

Og også gjennom tollen.

Jeg kom forbi den første tolleren.

Men akkurat ved utgangen, til bygget.

Så stod det, ei dame, (som ligna litt, på Hilde fra Rimi Hellerud), i ulgenser.

Og hu oppførte seg, som en toller, da.

(Selv om hu ikke hadde uniform.

Og vel heller ikke viste meg, noe ID.

Men det var litt tidlig for meg.

For ferja er i land, klokka 7.30, var det vel.

Og jeg hadde sovet, ganske tungt, da.

Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Ulgenser-dama spurte, om jeg hadde alkohol, i bagen.

Jeg svarte, at jeg hadde noe øl.

Og da lurte hu på hvordan øl.

Og jeg svarte boksøl.

Men dette var egentlig Elefant-øl, (fra Carlsberg).

(Jeg pleier vanligvis å kjøpe Heineken, på ferja.

Men Elefant-øl, er bare ti kroner dyrere, (per six-pack).

Selv om det er mye sterkere.

Og jeg husker fra da jeg var i infanteriet, at kompanisjef Isefjær, pleide å si, at vi burde variere, det vi drakk, (og drikke mer enn et slag drikke), osv.

(Noe sånt).

Så tenkte at jeg kunne prøve Elefant-øl, for en gangs skyld, da.

Men det er muligens sterkere, enn grensen for hva den norske tollen, regner for øl.

Så den ølen ble muligens regnet som vin.

Men hvem er det som tenker på det, (at noe øl, liksom regnes som vin), når man står i tax-free-en, liksom.

Elefant-øl er øl og ikke vin, (mener jeg).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Ulgenser-dama spurte ikke, hvordan øl det var.

Og det var bare fire bokser.

Så jeg kunne vel tatt det med i land, som vin, også.

Og tollerne pleier ikke å være, så nøye, hvis det er flasker man har åpnet, og six-packer man har åpnet.

(Mener jeg at han typen, (Tom heter han vel), til Eva Olsen, (fra Svelvik), sa, på en Gjerde-Danmarkstur, som jeg sneik meg med på, våren 1990, da jeg var NHI-student og nettopp hadde vært russ.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det er også sånn, at de pisser, i ølen, i barene, på ferja, (virker det som).

(For de har ‘alltid’ pisslunka øl, (når man kjøper halvlitere), der.

Vil jeg si).

Så jeg kjøper bare varer, som er forseglet, på Stena Saga nå, (må jeg innrømme).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Ulgenser-dama spurte også, om jeg var norsk, (og lignende spørsmål).

Og jeg svarte, at jeg hadde vært, på 36 timers-cruise.

Og at jeg pleide, å dra, på det, en gang i måneden.

Og jeg svarte, at jeg ble stoppa der, en gang, i fjor, (var det vel), av en kollega av henne.

Men hun som stoppa meg der forrige gang, kunne jeg ikke se, i går.

(Selv om jeg har sett henne der, i mellomtida og.

Så hu hadde muligens frivakt, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det er også sånn, at Stena Line tuller, med nordiske passunionen, (må jeg si).

For det står, på nettsidene deres, at det holder, med førerkort, (hvis man skal reise, med Stena Saga).

Men på båten, så skrev de, på noen skjermer, at man måtte ha pass, (hvis man skulle i land).

(Noe sånt).

Så Stena Line ‘kødder’, må jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/02/fler-mobilbilder_7.html

PS 8.

Mens på nettstedet til Stena Line, så står det, at det holder, med førerkort:

http://www.stenaline.no/vanlige-sporsmal/for-reisen/pass-legitimasjon

PS 9.

Det var også sånn, på McDonalds, i Frederikshavn, (på mandag).

At han som stod, og tok imot bestillinger, ga meg, et pappkrus.

Og det satt han opp-ned, på disken.

Men det mistenker jeg, at blir, som noe uhygienisk.

For da fester det seg vel, masse mikrober osv, til kanten, av glasset.

Og når man så snur glasset, så faller vel da disse bakteriene osv., oppi glasset.

(Noe sånt).

Så dette var, som noe slags terror/angrep, (eller noe i den duren), mot nordmenn, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Før jeg dro til Danmark, så kjøpte jeg, nytt månedskort, (for Oslo).

Men det gamle løp ut, mens jeg var, i Danmark.

Så jeg måtte aktivere, det nye månedskortet, på bussen.

(Jeg pleier noen ganger, å gå, (fra Vippetangen), til en togstasjon.

Men i går, så bestemte jeg meg, for å ta bussen).

Jeg hadde sett, at noen aktiverte, et reisekort, da jeg tok bussen, til Vippetangen, på søndag, (var det vel).

Så jeg tenkte, at det var fort gjort.

Og det var sånn, at det var mange leseplater, på bussen.

(Kanskje tre-fire).

Men disse lyste rødt, (når jeg prøvde, å aktivere).

Så jeg måtte gå fremover, i bussen.

Og det var tre folk, som spilte teater, (kunne det virke som).

Ihvertfall lagde de propp, ved sjåføren.

Så jeg måtte vente, til de flytta seg.

Og så gikk jeg, til sjåføren, (som var mørkhudet).

Og så måtte jeg aktivere månedskortet der.

(Og så kom det ut, en kvittering).

Så disse systemene, til Ruter, er helt åndsvake, (vil jeg si).

Hva var nå disse andre tre-fire leseplatene til.

Nei, dette ga ikke noen mening.

Få tilbake de gammeldagse (fleksible) månedskortene, (mener jeg), som var, av kartong/papp.

De var det enklere, å bruke, (vil jeg si).

Og de kortene, var også bedre, når det gjaldt personvern.

For de kartong-billettene, la ikke igjen, elektroniske spor, etter seg, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Jeg dro tilbake, til Høvik, (jeg tok t-banen til Nasjonalteateret, og gikk på toget der).

Og jeg hadde ikke kjøpt noe middagsmat, i Danmark.

(For den maten ville nok da, blitt ødelagt, på veien.

Siden at ferja bruker, cirka tolv timer, (blir det vel), fra Fredrikshavn til Oslo).

Og jeg skulle også, fylle opp vaskekortet, (til vaskekjelleren).

Så jeg gikk ut, av leiligheten/hybelen min, cirka en halv time, før resepsjonen, til Narverud stenger.

(For jeg liker ikke, å dra inn, til Oslo, for tidlig.

På grunn av rushet, (når folk skal hjem fra jobb), osv.).

Og da stod vaktmesteren, (som fornærmet meg, på fredag, og sa at jeg måtte være i resepsjonen, senest ti minutter, før stengetid, siden at jeg var arbeidsledig).

Han stod da, noen menter, fra døra mi.

Mens han dreiv på, med et kost og feiebrett-sett.

Og det var i gangen, hvor det er teppe.

Så han var skikkelig ‘russisk’, (må man vel si), og spilte gate-teater, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

For vaktmesteren bare stod der, og gjorde egentlig ikke noe renhold da, (kunne det se ut som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Den eneste varen, som pleier å kjøpe fast, på Rema, for tida.

Det er tannpasta.

For Rema sin egne merkevarer-tannpasta er bra og billig, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Og derfor, så dro jeg innom en Rema, som jeg har sett, at holder til, der trikken stopper, på/ved Birkelunden.

Men det var et helvete, å handle der, (i ettermiddags-rusjet), vil jeg si.

Butikken var trang.

Og de hadde bare ‘hjul-kurver’, (såvidt jeg kunne se).

Og det var fullt, av folk der.

Og de var også utsolgt, for billig taco dinner-kit, (som hadde fått, for liten plass, i hylla, kunne det virke som).

(En vare jeg tenkte, at jeg kunne kjøpe, mens jeg var, på Rema.

For Coop sin taco dinner-kit, har så tynn salsa-saus, (synes jeg).

Og å dra, på både Rema, Coop og Kiwi, det syntes jeg, at ikke virka, så fristende, (i ettermiddags-rushet da), for å si det sånn).

Og billig brød, kunne jeg heller ikke se der, (på Rema 1000 Thorvald Meyers gate, som denne butikken heter, så jeg nå, på kvitteringa).

Denne butikken, ødelegger ryktet, til Rema, når det gjelder, at de har store og oversiktlige butikker, (vil jeg si).

(For det pleide Rema, å ha rykte for, å ha.

På den tida, som jeg jobba, i Rimi, (noe jeg gjorde, fra 1992 til 2004), vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

På Coop Extra Birkelunden, så fikk jeg, litt sjokk, da jeg kom, til kassa.

I den ene kassa, så satt det, en pakistaner/araber, med Osama bin Laden-skjegg, (i en slags kortere versjon), må man vel si.

Og i den andre kassa, så satt det, ei pakistaner/araber-dame, med hijab.

Så det var jo som, at denne butikken, ble styrt, av Al Quaida, (eller noe i den duren), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Coop Extra Birkelunden, var tidligere, en Rimi-butikk, (mener jeg å huske, fra da jeg bodde, på St. Hanshaugen).

(For da jeg hadde, min Ford Sierra, (som jeg hadde, fra 1998 til 2002 cirka), så kjørte jeg noen ganger, til Grunerløkka, og handla der, (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Og denne butikken, er fortsatt drevet, av Norsk Butikkdrift A/S, (Rimi/ICA sitt tidligere hovedkontor), så jeg, på kvitteringa.

Så det er mulig, at det bare er sånn, at Rimi sin tidligere sikkerhetsavdeling, (for eksempel), tuller med meg, (eller noe i den duren).

(For det er vel, mye av de samme folka, som styrer Norsk Butikkdrift A/S nå.

Som jeg jobba sammen med, i Rimi/ICA, (fra 1992 til 2004), hvis jeg skulle tippe.

(For Norsk Butikkdrift A/S holder til, i de samme lokalene, (i Sinsenveien), som Rimi sitt hovedkontor lå i, (såvidt jeg har forstått)).

Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Og denne butikken, (Coop Extra Birkelunden), var også utsolgt, for Coop Norwegian Style-pizza, (la jeg merke til).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Nå hørte jeg, (klokka er cirka 18), at det var noen som prata sammen, utafor vinduet her.

Og det er politiet, så jeg.

(For jeg så at det stod ‘Politi’, på ryggen, (på uniformen), til en som var, rett utafor vinduet her, en av de gangene, som jeg så ut vinduet).

De lyser med lommelykt, (på noen biler), osv.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Da jeg kom hjem, fra Oslo, i går.

(Etter å ha handla mat).

Så stod det forresten, en politibil, utafor ‘hovedinngangen’, her på tidligere Thon hotel Høvik.

Og det var også, en politi-varebil, og kjørte rundt, på parkeringsplassen her, (i går kveld).

Og det var også en stasjonsvogn-politibil, utafor vinduet mitt, (på parkeringsplassen her), i natt, (mens jeg vaska klær).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Og da jeg kom hjem, fra Oslo, i går.

Så fløy også vaktmesteren rundt, i gangene her, (på fritida), husker jeg.

For han møtte jeg, i en av gangen her, cirka klokken 18.30.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

På Stena Saga, så selger de bare dansk og hollandsk øl, (i six-pack-er), i tax free-en.

Og jeg husker, fra slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

Da pleide Magne Winnem, (en klassekamerat, fra Gjerdes videregående), å dra meg med, på Danmarksturer, (fra Larvik), med Petter Wessel.

(Det var vel snakk om 3-4 Danmarksturer, til sammen, (fordelt over et par år).

Noe sånt).

Og fra den tida, så husker jeg, at de solgte Arctic beer, (fra Mack bryggeri), i tax free-en, på Petter Wessel.

Og det var vel, det eneste øl-et, som den ferja solgte, (i tax free-en).

Og så klager Mack på, at de mister arbeidsplasser, siden at Rema, ikke lenger, skal selge ølet deres, (i like mange butikker).

Men hvorfor selger de ikke Mack-øl, (i tax-free-en), på Stena Saga, (som på Petter Wessel), kan man vel kanskje lure på.

Da hadde det kanskje blitt, en arbeidsplass eller to ekstra, oppe i Nord-Norge, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

På grunn av den ‘elektroniske slideshow-plakaten’, (eller hva man skal kalle det), på Stena Saga, (i PS 7).

(Hvor det står, at man må huske pass, før man går i land).

Så spurte jeg, ei Stena Line-dame, (som var dansk, viste det seg), i Frederikshavn.

(I en Stena Line-terminal, som man måtte gå gjennom, for å komme, fra ferja til Frederikshavn sentrum).

Om det holdt med førerkort, for å komme ombord igjen, i ferja.

Og da sa hu, at det holdt med førerkort.

Og man måtte også ha: ‘Boarding card’, (noe jeg hadde).

Men jeg hadde ikke lappen, i 1990, da jeg sneik meg med, på Gjerde videregående sin Danmarkstur, (med Stena Saga).

Men jeg fikk et boarding card, i resepsjonen.

(Etter at jeg hadde sagt, at jeg hadde mista, mitt boarding card).

Men jeg hadde nok bankkort, (med bilde), fra Fokus bank, (må det vel ha vært).

Og på den tida, så var det ingen, som hadde hørt, om Schengen-området.

Men nå har vi Schengen med skjerpet grensekontroll.

Og nå blir liksom pass hypet, så mye.

Men før Schengen, så var det ingen som sa, at ikke førerkort og bankkort med bilde, var bra nok, for å reise, til Danmark.

Så her er det degenerering, ute og går, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Og det var også sånn, at det stod, på en plakat, (på Stena Saga).

At man ikke kunne gå på ferja, fra klokka 14 til 16.30.

For da byttet de havne-plass, (var det vel).

Og da jeg var, på McDonalds, så var det en gammel gubbe, som jaget meg derfra, ved å sette rumpa si, nesten i trynet mitt.

Så jeg måtte gå derfra, uten å få lest avisa ordentlig, liksom.

Så da måtte jeg gå, en omvei, (på veien tilbake, til ferja), innom den del av byen, som ligger nærmest Skagen, (blir det vel), for å liksom ‘drepe tid’.

Så Stena Line sliter også ut passasjerene, (må man vel si), ved å tulle, når det gjelder, at de absolutt, skal bytte, til Gøteborg-kaia, før Oslo-ferja, kjører igjen.

(Og ved å bruke, veldig lang tid, på dette).

Noe de vel ikke gjorde, i 2014, sånn som jeg husker det.

(Og vanligvis, så bruker de vel heller ikke, så lang tid, som to og en halv time, på dette.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Her er mer om dette:

8. februar 2017
Mer fra Norge

I dag, (onsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

På Ramstadsletta begynte gateteateret, (må man vel si).

En ung mann, i hverdagsklær, begynte å løpe forbi meg, på fortauet, (like ved Teppeland/’slottet Alabama’ der).

(Av en eller annen grunn).

Jeg hadde forstått det, hvis det hadde vært, en med joggetøy, (for eksempel).

Men så ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Cirka halvveis, til Haslum t-bane-stasjon.

Så sperret to kvinnfolk, det meste, av fortauet, (av en eller annen grunn).

De stod der, som to ‘vei-bukker’, (må man vel si), og skravla.

(Noe sånt).

Det var ei asiatisk og ei norsk, (hvis jeg ikke blingsa).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

På Kiwi Sorgenfrigate, så hadde de satt opp prisen, på svine-kjøttdeig, fra 17.90 til 29.90.

(Noe sånt).

Det blir en prisoppgang, på nesten 100 prosent.

Har da prisen, på svinekjøtt, økt så mye, på verdensmarkedet, (siden forrige uke), kan man kanskje lure på da.

Nei, her bruker ikke Kiwi dekningsbidrag eller fortjeneste i prosent.

Her setter de salgsprisen først, og regner så fortjenesten/tapet etterpå.

(Noe sånt).

Så dette er ikke, som på 60-tallet, (må man vel si).

Sånn ville vel ikke kolonialbutikk-eier Hjørdis Landhjem, i Larvik, (på 70/80-tallet), ha priset varene sine, (vil jeg tippe på).

Så dette er moderne eller ‘post-moderne’ butikkdrift, (det som Kiwi driver med), må man vel si.

(Noe sånt).

Og da kan man kanskje lure på, de andre tingene, som denne kjeden, også driver med.

For det er vel ikke så ille, at det er snakk om, ‘new age’-butikkdrift?

Hvem vet.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

På Prix Neuberggate, så var jeg, cirka et kvarter før stengetid, (som er klokka 23).

Og da jeg var nesten ferdig, med å handle.

Så gikk en svær pakistaner, i veien for meg, (eller foran meg), inne i butikken.

Og det var en ting.

Men han stinka, av after shave.

Det stinka sprit, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Han nevnte pakistaneren, (som gikk i vanlige klær, og ikke i Prix-uniform), begynte også, å rydde, noen feilplasserte varer, (foran meg), i butikken.

(Noe sånt).

Så jeg lurte på, om dette, var butikksjefen.

Og jeg spurte, i kassa, om han som stinka sprit, var butikksjefen.

Han var ikke sjefen, men en slags sjef, sa den unge norske mannen, (som satt), i kassa.

(Dette var en som het Henrik, stod det på kvitteringa).

Jeg sa, at det lukta jo, som om det hadde vært, en industri-lekkasje, (eller noe i duren), i butikken.

Og at det ble, som noe forurensing.

(Noe sånt).

Og jeg spurte også, (han som satt i kassa), om han kunne ta det oppover.

(Altså at han videreformidlet klagen min, til butikksjefen, eller en av de andre overordnede.

Noe sånt).

Men det svarte ikke kassereren noe på, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg gikk så, til Nasjonalteateret togstasjon.

(Etter å også, ha vært innom Rema Industrigata).

Og Spikkestad-toget, stod ekstra lenge, på plattformen, (uten noen grunn, som jeg kunne se).

Men jeg gadd ikke, å stresse, med å ta det toget.

For konduktøren, stod og ‘kvema’, foran ‘Ubetjent’-vogna.

Og han hadde ikke helt oversikten heller, (må jeg si, at det virka som).

Så dette, (at Spikkestad-toget stod og venta, så lenge), virka litt rart, (må jeg si).

Så derfor, så tok jeg heller Asker-toget, som gikk, et kvarter seinere.

(For å si det sånn).

Og når det toget dukka opp.

Så ble jeg, litt satt ut, (må jeg si).

For på plattformen, så var det, en slags ‘nisse-fyr’, (må man vel si), med knall rød boble-jakke og knall røde sko.

(Noe sånt).

Og han ‘gubben’, (som gikk av, på Skøyen vel), hadde også grått hår, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Så det var jo som, at julenissen, (i en slank utgave), skulle med toget, (må man vel si).

Og han ‘nissen’, klarte heller ikke, å trykke, på knappen, for å åpne den nærmeste togdøra.

Han skulle absolutt gå på toget, den samme døra, som meg, (kunne det virke som).

Så det var litt spesielt, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at jeg holdt på å skli, på isen, på veien hjem.

I enden av Markalleen, (like før Høvik togstasjon), så var det, veldig glatt, oppå en slags metallplate, som var nedfelt, i fortauet.

(Dette var en plate, med masse knotter på.

Dette hadde de ganske mye av, i England, (men der var knottene, i et mykere materiale, (enn metall), hvis jeg ikke tar helt feil).

Og det er muligens sånn, at disse knottene, skal hjelpe blinde, (som prøver å orientere seg), når de skal gå over veien.

Noe sånt).

Og denne metall-platen, var mye glattere, enn resten av fortauet, da.

Så det var sånn, at jeg nesten falt.

(Og da kunne det lett, ha endt med, at jeg slo bakhue, i fortauet, for eksempel.

Noe sånt).

Så denne veien, (Markalleen), er litt farlig, å gå i, (kan det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var forresten sånn, når jeg handla, på Majorstua, for et par uker siden.

På Coop Extra Majorstuen, i Harald Hårfagres gate.

(Like ved der ‘Degos’ fra #blablabla bor/bodde).

At ei Extra-dame, (som ligna litt, på Hilde fra Rimi Hellerud, må man vel si), gnei sine ‘underdeler’, mot hånda mi.

Når jeg skulle i kassa.

(For jeg hadde pantelapp, og derfor ville jeg ikke gå, i selvbetjeningskassene.

Siden at Coop sine selvbetjeningskasser, ikke har luke for pantelapper, (sånn som for eksempel Føtex sine selvbetjengingskasser har)).

Og ei kundedame, (som gikk ut og inn av køen), prøvde også, å gjøre, noe lignende, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her kan man se, de to kvinnfolka, som stod og sperra fortauet, på veien, til t-banen, (de stod, på den samme måten, og ‘sperra’, (og skravla), mens jeg gikk, forbi dem):

8. desember 2016
Mer fra England

I dag var jeg på møte, på the Jobcentre.

(Selv om det blåste fælt, her i Liverpool, vil jeg si.

Jeg så velta søppelkasser, langs hele veien, mellom Walton og Aintree).

I England, så må man dukke opp, på the Jobcentre, hver fjortende dag, når man er arbeidsledig.

På grunn av finanskrisen osv., så er det vanskelig, å få seg jobb, i England.

(Spesielt for meg, som er utlending).

Så jeg har vært arbeidsledig i mange år nå.

Så jeg må ha møter, med en Personal Advisor.

Og min Personal Advisor heter Sarah.

Sarah fortalte meg på møtet i dag, at noen Jobcentre-kunder, hadde preika med henne, om datajobber.

Det var noen som hadde gratis frukt osv., sa Sarah.

Og hu lurte på om det var noe for meg, da.

(Noe sånt).

Og vi diskuterte også ledelse, (siden jeg har jobba, som butikksjef, da).

(Jeg forklarte blant annet det, at i Rimi.

Så sa de, (Hilde fra Rimi Hellerud), først til meg det, at jeg kunne velge min egen lederstil.

Da jeg ble Rimi/ICA-leder, i 1994.

Og så en uke seinere, så sa hu samme Hilde det, at jeg måtte være strengere, mot de ansatte.

For ellers så ble hu og butikksjef Elisabeth Falkenberg upopulære).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mitt neste møte med Personal Advisor Sarah er etter jul.

Og hu ga meg en avtale, på fredag 3. januar.

Men hu hadde sett på feil år eller måned sa hu.

Da jeg nevnte at det pleide å være på torsdager.

Og så fikk jeg time den 2. januar, istedet.

Og mens hu var ute og printa ut det brevet.

Så dukka det opp ei sur dame, som henta noen filer, på kontoret til Personal Advisor Sarah, (husker jeg).

(Og som ikke sa hvem hu var, da.

Så det var vel kanskje litt merkelig.

Hvem vet).

På veien hjem, så kjøpte jeg varer, for Posegodt.

Det er sånn jeg pleier å gjøre det.

At jeg kjøper varer for Posegodt, mens jeg likevel er ute for å gjøre andre ærend, (som for å kjøpe mat til meg selv osv.), liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

5. desember 2013
Min Bok 5 – Kapittel 261: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIV

En gang, den første tiden, som jeg jobbet som butikksjef.

(Jeg begynte jo som butikksjef, høsten 1998, på Rimi Lambertseter).

Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin til meg, (husker jeg).

At de folka, som jeg ansatte, (på Rimi Lamberseter), ikke måtte være under femten år, for da ble det ‘barnearbeid’ da, (som hu sa).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke sånn, at det var jeg, som liksom hadde funnet på det, å ansette ungdomsskole-elever, i Rimi.

Jeg jobbet jo som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i to-tre år, før jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

Og den siste tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

Så ansatte butikksjef Kristian Kvehaugen, ei ungdomsskole-jente der, (må hu vel ha vært), som pleide å rydde flaskebordet og ta tippinga, en eller to vakter i uka, (husker jeg).

(Dette var vel dattera til en bekjent av Kristian Kvehaugen, (mener jeg at han sa).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg begynte å jobbe, (som butikksjef), på Rimi Lambertseter.

Så jobba det en ungdomsskole-gutt der, som het Lars, (husker jeg).

Og som den tidligere butikksjefen ‘Audi-Monika’, hadde ansatt, da.

Og han hadde vel jobba gratis, (mer eller mindre, ihvertfall), i den butikken, flere dager i uka, i et år, (eller noe sånt), da jeg begynte der, som butikksjef, (høsten 1998).

Siden han var på praksisplass der, (fra ungdomsskolen), mens han gikk i niende klasse, (eller noe sånt), da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da jeg begynte, på Rimi Lambertseter.

Så gikk vel assisterende butikksjef Wenche Berntsen, (tror jeg at det må ha vært), god for Lars.

Og de tryglet nesten, om at Lars, måtte få en vakt eller to, i uka, som han fikk lønn for, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden jeg ga Lars litt bedre lønn, enn min forgjenger ‘Audi-Monika’, hadde gitt han, da.

Så hadde jeg vel litt ‘goodwill’, hos Lars, (tror jeg).

Men jeg syntes at samarbeidet gikk dårlig, med de andre, som jobba der.

Så jeg spurte han Lars da, om han visste om noen andre, som også trengte jobb.

(For jeg ble ganske fort lei, av de andre, som jobba, på Rimi Lambertseter, da.

For jeg syntes at de var mye mer vanskelig, å jobbe sammen med, enn de jeg nettopp hadde jobbet sammen med, på Rimi Bjørndal, da.

Så jeg ønsket å ansette noen nye ansatte der, (på Rimi Lambertseter), som jeg liksom kunne forme litt, da.

Noe sånt).

Og så kom han Lars tilbake, med ei ung dame da, som het Kristin.

Og som han sa, at var den peneste jenta, i klassen hans da, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og grunnen til at jeg syntes at det var greit, å ansette noen ungdomsskole-elever, til å vaske flaskebordet og dørene til melkekjøla, (og sånn).

Det var fordi at på den tida, som jeg jobba sammen med hu Hilde fra Rimi Hellerud der, (på Rimi Lambertseter).

(Noe som vel var, fra høsten 1993.

Til høsten 1994).

Så sa hu, en gang det, at på Rimi Hellerud, (var det vel), så satt de noen til å vaske dørene til melkekjøla, (og sånn), en gang i uka.

Og da satt de lønnsutgiftene, for den ‘vaske-vakta’, på budsjettet for vasking da, (husker jeg, at hu sa).

Så da fikk de liksom en ekstra person, i butikken, da.

Og da ble de mindre stress, for de andre som jobba der, med å stable varer osv., da,.

For da var det greit, hvis den som hadde ‘vaske-vakta’, også tok flaskebordet osv., sa hu Hilde fra Rimi Hellerud, da.

Så når jeg ansatte noen, til å ta en sånn ‘vaske-vakt’, en gang i uka.

Så var det for at de andre ansatte, i butikken, liksom skulle få litt mer ro, på jobben, da.

For da ble det liksom litt mindre stress, for de andre ansatte, da.

(Siden de da måtte løpe litt sjeldnere, til flaskebordet, osv.

Siden den som hadde ‘vaske-vakta’, også kunne rydde flasker).

Og det var jo også for å få butikken til å se ren og fin ut, selvfølgelig.

(At jeg begynte, med den ‘vaske-vakta’).

Men dette med den ‘vaske-vakta’, det var altså et slags triks, (må jeg vel si).

(Sånn gjorde, at man slapp å strebe så mye, (som butikk-ansatt), i butikken, da.

Uten at man fikk kjeft, fra distriktsjefen, for å ligge for høyt, på lønnsbudsjettet, da).

Som jeg hadde lært, at hu Hilde fra Rimi Hellerud, da.

(Fire-fem år, før jeg selv, ble butikksjef).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobbet, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Fra våren 1996.

Til høsten 1998).

Så jobbet jeg jo mest med å ta tippeoppgjøret, ta bestillinger, legge opp kjølevarer, spre tørrvarer og med å lede seinvaktene.

Men å regne lønninger, det var noe som var butikksjef Kristian Kvehaugen sitt bord, da.

Og han lærte meg nesten aldri opp i noe, direkte.

Men han lærte vel opp assisterende butikksjef Merethe, (fra Follo), til å regne lønningene, (tror jeg).

(Hvis det ikke var hennes forgjenger, Irene Ottesen, som Kristian Kvehaugen lærte opp, til å ta lønningene, da.

Noe sånt).

Og så lærte vel hu meg, å regne lønninger, (ganske overfladisk), da.

(Noe sånt).

Og så måtte vel jeg, regne lønningene, (på Rimi Bjørndal), en av de siste ukene, som jeg jobba der, (mener jeg å huske, ihvertfall).

(Noe sånt).

Og da lærte jeg vel kanskje det, at ungdom, som var mellom 15 og 18 år gamle.

Kun fikk litt mer enn halvparten, i timelønn, enn det, som folk får, når de er over 18 år, da.

(Siden det jobba ei, på Rimi Bjørndal, på den tida, som kun var 15-16 år gammel, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg begynte, som butikksjef, høsten 1998.

Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det, (husker jeg).

At jeg kunne spørre henne om hjelp, når det gjaldt det meste, innen butikkdrift.

Men ikke når det gjaldt å få tak i medarbeidere.

Det måtte butikksjefene klare selv, (sa hu).

Og etter at jeg da ansatte Lars og Kristin, (som begge var seksten år gamle, vel).

Så sa Anne-Katrine Skodvin det, at jeg ikke måtte ansette noen, som var under femten år gamle.

For da ble det barnearbeid.

Og jeg skal ikke påstå, at jeg kunne alle reglene, om sånt, på rams.

Men faren min, han fikk jo meg til å jobbe, for Strømm Trevare, fra jeg var ni år gammel, da.

Og han hadde også ei jente, fra Svelvik ungdomsskole, jobbende på Strømm Trevare.

(Ei som jobba der, som utplassert, fra ungdomsskolen).

Og hu 15-16 år gamle Svelvikjenta.

Hu dro han jo med på Danmarkstur osv., (med Strømm Trevare), husker jeg.

(Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).

Men jeg visste altså det, at det gikk an, å ansette 15-16 år gamle folk, i Rimi.

Siden butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde ansatt ei på den alderen, (på Rimi Bjørndal), like før jeg begynte å jobbe, som butikksjef, selv.

Og han Lars var jo ansatt, av min forgjenger, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Nemlig ‘Audi-Monika’).

Så jeg gjorde egentlig bare, som mine butikksjef-kolleger, på Rimi, og ansatte noen folk, som gikk det siste året, på ungdomsskolen, da.

Så jeg syntes ikke at jeg gjorde noe galt liksom, da.

Det var vel aldri snakk om, (fra min side), å ansette noen, som var under femten år, liksom.

Så hvorfor distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, sa det, at det ikke var lov, å ansette folk, som var under femten år gamle.

Når jeg ikke hadde tenkt til å gjøre det.

Det veit jeg ikke.

Men det veit hu vel kanskje selv.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg bodde, på Abildsø.

(Studieåret 1989/90.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Så var det jo en kar, (fra Abildsø), som var i 16-17-års alderen, vel.

Som fikk jeg seg jobb, på Rimi Ryen.

(Mener jeg å huske.

Hos hu Kirsti Sørhagen, (heter hu vel), som jo jobba som butikksjef der, (på Rimi Ryen), i mange år, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Må det vel ha vært).

Så det var ikke sånn, at det å ansette folk, som var mellom 15 og 18 år, i Rimi.

Var en trend, som jeg begynte med, liksom.

Det var andre butikker, som begynte med dette, lenge før meg.

Så jeg bare tok etter dem liksom, da.

(Når jeg endelig ble butikksjef selv, etter 6-7 år, i Rimi).

For når man er butikksjef, så må man overholde et lønnsbudsjett.

Og da blir det fristende, å ansette folk, som er 16-17 år gamle, da.

For de får jo bare litt over halvparten i lønn, iforhold til folk, som er over 18 år gamle.

Så man kan ansette tre 17-åringer.

For samme ‘prisen’.

Som man betaler, for å ansette to 18-åringer, da.

(Noe sånt).

Men hvem stabler mest varer av en 17-åring og en 18-åring, liksom?

Nei, det er vel ofte ganske hipp som happ.

(Vil jeg tippe på, ihvertfall).

Så derfor kunne det lønne seg, å heller ansette en 17-åring, enn en 18-åring, da.

Og det var også en del mangel, på 18-åringer liksom, på den her tida, da.

For det var oppgangstider da, og vanskelig å få ta tak i nok folk, i butikkene, da.

For 17-åringer, de har jo ikke lov til å selge øl, i kassa.

(Så derfor, så venta jeg alltid, til folk hadde fylt atten år.

Før jeg ga de opplæring, i kassa.

For jeg syntes at det hadde blitt for useriøst, å hatt 17-åringer, i kassa, da.

Når de ikke hadde lov, til å selge øl, mener jeg).

Så det er litt upraktisk, å ansette 17-åringer og.

Men de har lov til å jobbe i tippekassa da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så det funka ganske greit, å ansette en del 16-17-åringer, på Rimi Lambertseter, (vil jeg si).

Den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

Dette var jo på den samme tida, som industrien, ble hevet ut, av Rimi-butikkene.

Så da ble det ikke så komplisert, å stable varer, i Rimi.

For man behøvde da ikke lenger, å sortere ut varene, (til industrien).

Så man behøvde ikke lenger å vite så mye, om hvilket firma, som hadde agentur, på de og de varene, da.

Så derfor, så funka det ganske greit, å få 16-17-åringer, til å fylle opp tørrvarer, på Rimi Lambertseter, (vil jeg si).

For tørrvarer, det er varer, som har lang holdbarhet.

Så de er ikke så sårbare, for svinn.

(Som for eksempel kjølevarene er, da).

Og på den tida, (etter at industrien, liksom ble hevet ut, fra Rimi).

Så skulle jo alle tørrvarene, bare stables rett inn, i hylla, liksom.

Så da behøvde man ikke lenger å ha gått, i to år, på Varehandelsen høyskole, liksom.

For å stable varer, inn i hyllene, på Rimi.

Så da sparte vel Rimi Lambertseter en del penger, (vil jeg si), på å bruke disse 16-17-åringene, til å stable, (for det meste), tørrvarer, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og ikke nok med at jeg hadde en dømmende distriktsjef.

(Nemlig Anne-Katrine Skodvin).

Som mer eller mindre beskyldte meg for å ha organisert barnearbeid.

(Eller hva hu nå mente, med den ‘barnearbeid-bablinga’ si).

Bare fordi jeg tok etter mine butikksjef-kolleger i Rimi, og ansatte noen 16-17-åringer, (noe som jo var fullt lovlig), da.

Nei, da.

Jeg fikk også etterhvert, en assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Nemlig Stian Eriksen).

Som var litt sånn ‘wanna-distriktsjef’, (ovenfor meg da), må man vel si.

For han sa en gang til meg det, (husker jeg).

(På sin liksom milde, lune og godslige, (eller om man skal si bestefaraktige), måte).

At en butikksjef, som holdt til, oppe i ‘hutta-heita’, (et eller annet sted).

Han vant alltid Rimi Gullårer da, (var det vel).

Siden at han hadde så voksne ansatte, (som var ansvarlige og sånn), da.

Så Stian Eriksen, han ville at jeg, (som var hans sjef), skulle ansette eldre ansatte da, (mener jeg å huske).

Men da svarte jeg vel ikke noe, (mener jeg å huske).

For sånn hadde jeg ikke tenkt på det før, (hvis jeg skal være ærlig).

Og er det noe automatikk i det liksom, at man vinner Rimi Gullårer, hvis man ansetter mange ‘bestemødre’?

Nei, det er vel rimelig tvilsomt, (at det liksom skal finnes en sånn automatikk), vil jeg si.

Dessuten.

Hvor mange bestemødre, (eller koner), var det som dukka opp, på Rimi Lambertseter, for å søke om jobb?

Nei, det var vel så og si ingen, (vil jeg si).

Så denne nevnte ‘wannabe-distriktsjef’-pratinga, til han Stian Eriksen.

Den gir vel kanskje ikke så mye mening, da.

(Vil jeg si, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Stian Eriksen, han var jo rimelig fersk, i Rimi, sammenlignet med meg.

Og han hadde ikke jobba, i tre år, i andre kjeder, (før han begynte i Rimi), sånn som jeg hadde gjort.

(Såvidt jeg vet, ihvertfall).

Han kom rett fra militæret, og ble ansatt som assisterende butikksjef, da.

Uten å behøve å være fast heltidsansatt varestabler/kasserer og aspirant liksom, (som jeg selv var, i min tid), da.

(Selv om han hadde jobbet litt deltid i Rimi.

Ved siden av skole og sånn, vel.

Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall.

Fra cirka 1996, (da jeg først hørte om Stian Eriksen, siden Henning Sanne da sa at han kunne jobbe en vakt, på Rimi Bjørndal, da vi trengte folk der, etter at jeg hadde bytta assisterende butikksjef-arbeidssted, fra Rimi Lambertseter til Rimi Bjørndal da, (som var en cirka dobbelt så stor butikk, som Rimi Lambertseter, når det gjaldt omsetning), siden jeg hadde en slags karriere, i Rimi da), og utover.

Siden jeg mangla assisterende butikksjef, i butikken, (på den tida, som Stian Eriksen, var ferdig, med militæret), da.

Så jeg måtte bare finne en jeg kunne bruke, (som assisterende butikksjef), da.

Siden distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, jo hadde sagt til meg det.

At medarbeidere, det måtte jeg få tak i selv, da.

(De kunne jeg ikke be om hjelp, til å få tak i, (fra distriktsjefen), liksom).

Men Stian Eriksen, han hadde jo ikke drevet, med å regne lønninger, liksom.

(Det ville vel jeg isåfall ha visst om).

Og han hadde jo ikke vært på møter, hvor ting som lønnsbudsjettet, ble tatt, av distriktsjefen, (i Rimi), osv.

Så det, at han begynte å ‘bable om’, hvem jeg burde ansette, osv.

Det ble vel som noe rart, på flere måter, (vil jeg vel kanskje si).

Så det kan man vel kanskje undre seg over, hvorfor han Stian Eriksen, begynte å ‘bable’, om min ansettelses-poltikk, (eller hva man skal kalle det), på Rimi Lambertseter, da.

(Siden jeg var butikksjef.

Og Stian Eriksen var assisterende butikksjef, (altså min underordnede da), mener jeg).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

28. september 2013
Min Bok 5 – Kapittel 223: Mer fra Rimi Langhus sommeren 2004

Det er mulig at den skøyinga mi, (sommeren 2004), tok litt vel mye av, på Rimi Langhus.

For jeg husker at en dag, i begynnelsen av sommerferien, i 2004.

Da jeg dukket opp på jobben der.

Og gikk ned i kjelleren, for å skifte, i garderoben.

Så satt assistent Espen Sigmund Nornes og medarbeider Dennis Libråten, inne på røykerommet, på Rimi Langhus der.

Når man kom ned i kjelleren der, så kom man inn i spiserommet.

(Et rom som også ble brukt som møterom, hvis det var personalmøter, for eksempel).

Og i tilknytning til spiserommet, så lå det tre rom.

Og det var herregarderoben, damegarderoben og røykerommet.

Så før jeg kunne gå inn i garderoben, for å skifte.

Så havna jeg i spiserommet, da.

Og da måtte jeg nesten kikke innom røykerommet.

(Siden jeg liksom var ‘sommer-butikksjef’, da).

Og si hei til de som satt der.

(Og vi brukte vanligvis røykerommet, som møterom, sommeren 2004.

For det var liksom på røykerommet, at det var kult å sitte, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg dukka opp, nede i spiserommet der.

Før vakta mi begynte og jeg skulle skifte, vel.

Så stod det en hest og kjerre, utafor butikken, (husker jeg).

Og fra spiserommet, så var det vinduer, (altså noen slags kjellervinduer da), ut mot parkeringsplassen, til butikken.

Så jeg kunne se den hesten, fra spiserommet, da.

Og Espen Sigmund Nornes og Dennis Libråten, de hadde sagt noe greier til meg, vel.

Og stemningen var vel litt anspent, (mener jeg å huske), kanskje siden dette var i begynnelsen av sommerferien.

Og jeg var kanskje litt irritert, siden disse to ‘slampene’, for det meste bare satt nede på røykerommet liksom, da.

(Og fordi at disse to kara, liksom måtte våre to folk, for å gjøre arbeidet, for en Rimi-leder, da.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så jeg tulla, og lot som jeg liksom var fra Arendal igjen, da.

Og sa noe sånt, som at: ‘En hestings’.

For jeg hadde jo begynt å tulle sånn, å si ord som møtings, tullings, irriterings osv., denne sommeren.

For jeg hadde jo lest det, at å bruke humor som ledelsesmetode, var den ledelsesmetoden, som ga best resultater, da.

Men dette med skøyinga tok kanskje litt av noen ganger

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen, (som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi), tror at jeg forstår alle dataprogram, med en gang, siden jeg har studert IT og informasjonsbehandling.

Men der jeg studerte, så lærte vi å lage dataprogrammer, og ikke å bruke de, liksom.

Uansett, så har ihvertfall ikke jeg fått kursing, i bestillingsprogrammet, til Rimi.

(Et program som Rimi begynte å brukte, på rundt den tida, som jeg var sykmeldt, for å være overarbeidet, rundt første kvartal, i 2002).

Og jeg tror ikke at assistent Espen Sigmund Nornes, heller hadde fått opplæring, i å bruke det bestillingsprogrammet.

Han klarte ikke å bruke det ihvertfall, (sånn som jeg husker det).

Så det jeg gjorde, var at jeg ikke rørte det bestillingsprogrammet.

Men jeg bare brukte den gamle bestillings-scanneren, for å bestille de varene, som bestillingsprogrammet liksom glemte, da.

Og det funka greit.

Det var ikke ofte vi var utsolgt for varer, sommeren 2004, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og da skjønte jeg liksom hva jeg dreiv med.

I motsetning til hvis jeg skulle begynne å ‘surre’, med Ica sitt bestillingsprogram, da.

(Med han assistent Espen Sigmund Nornes liksom hengende over skulderen, da.

Noe jeg ikke syntes at virka noe særlig artig.

For å si det sånn).

Da var det bedre å bare gjøre det sånn som jeg gjorde det, synes jeg.

For det fantes jo en risiko, for at det bare hadde blitt surr, hvis jeg hadde begynt å skulle fikse noe, på det bestillingsprogrammet.

(Uten å ha fått opplæring i det, liksom).

Så derfor, så bare gjorde jeg det, sånn som jeg har forklart ovenfor, da.

For da var det ikke noe risiko, for at det skulle bli kaos, når det gjaldt bestillingene, (sånn som jeg så det).

Så jeg lot bare Ica sitt bestillingsprogram få lov til å surre og gå i fred, hele sommeren, uten at jeg stilte noe på det, da.

Og så justerte jeg de automatiske bestillingene, ved å sende tilleggs-bestillinger, fra bestillings-scanneren, da.

Og ved å eventuelt sende tilbake varer, som vi ikke ville ha fått solgt, før de gikk ut på dato, da.

(Ved å bruke Ica sitt returskjema.

Og sende varene tilbake, når det dukka opp en Ica-varebil, neste gang.

Men det var sjelden at vi sendte tilbake varer, sommeren 2004.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For den butikkdataen var ganske bra tunet, vel.

Må man vel si.

Selv om det var en del varer, som jeg måtte huske å bestille manuelt, da.

Sånn som engangsgriller og bæreposer.

Kan det vel ha vært.

Noe sånt).

Og det var alltid jeg som måtte ta bestillingene, (både når det gjaldt Ica-varer, brød, melk og vel også veksel, osv.), sånn som jeg husker det.

For assistent Espen Sigmund Nornes, han hadde ikke fått noe opplæring, i å ta bestillinger da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så det var et problem i Rimi, at ledere ikke fikk relevant opplæring, må man vel si.

(Sånn som det virker som, for meg, i hvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel også litt rart, at det var jeg som liksom skulle være ‘sommerbutikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Siden Espen Sigmund Nornes vel var over meg, i rang, (i butikken).

(Han var vel assisterende butikksjef, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og jeg var låseansvarlig, da).

Og jeg lurer nå på om Dennis Libråten også lurte på det her.

For da Dennis Libråten plutselig ville lekeslåss med meg.

(Sommeren 2004).

Og jeg måtte klage på at jeg hadde et dårlig kne.

Så husker jeg at Dennis Libråten sa at han ikke kunne banke meg, (må det vel ha vært), til Espen Sigmund Nornes, (som stod og så på den her ‘slåsskampen’ da), for: ‘Det er jo sjefen’, (som Dennis Libråten sa).

(Noe sånt).

Og da svarte ikke Espen Sigmund Nornes noe, (husker jeg).

Men man kan kanskje stille spørsmål, ved Espen Sigmund Nornes sin rolle, (på Rimi Langhus), den sommeren.

Siden han jo ikke tok noen bestillinger.

Og siden han måtte ha hjelp av Dennis Libråten, for å gjøre det som var på stillingsinnstruksen liksom, for den lederen, som jobba tidligvaktene, da.

Men dette har jeg jo skrevet om, i et tidligere kapittel.

At jeg undrer meg over hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes hadde fått.

Siden han liksom ikke klarte å gjøre noenting, (av lederoppgaver), da han og jeg skulle lede Rimi Langhus sammen, sommeren 2004, da.

Men dette kan vel muligens ha hatt med opplæring å gjøre.

Jeg vet ikke hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes fikk.

Av de to butikksjefene, som han jobba under, på Rimi Langhus, før sommeren 2004.

(Nemlig Thomas Brun og Stian Eriksen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det satt også ei lita, mørkhuda jente, (i 11-12 års alderen kanskje), utafor Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).

Og hu satt der og solgte jordbær.

(Fra en eller annen lokal gård i Follo, vel).

Og hu hadde visst fått lov, til å sitte der, å selge jordbær, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Men hvem som hadde gitt hu jenta lov til å sitte der, og selge jordbær.

Det veit jeg ikke.

For Rimi solgte jo også jordbær.

Så det ble vel litt rart vel, (må man vel si).

At Rimi lot en slags konkurrent, få holde til, på Rimi sin eiendom.

For å bedrive en virksomhet, som man vel må si, at konkurrerte med Rimi sin egen virksomhet, da.

(Selv om Hilde fra Rimi Hellerud, jo hadde sagt det, mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Nylænde, sommeren ti år før det her, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

At jordbær var noe Rimi kun hadde, som en slags service, ovenfor kundene.

(Noe sånt).

Hva nå det egentlig skulle bety).

Men jeg hadde skjønt det sånn, (fra handel og kontor vel).

At hvis for eksempel Stian Eriksen, hadde gitt hu ‘jordbær-jenta’ lov til å sitte der, før han slutta, som butikksjef.

Så var Rimi bundet av den avtalen, da.

Så det var ikke noe jeg kunne gjøre, for å forandre dette, etter at den avtalen hadde blitt inngått.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Selv om jeg undret meg over dette da, (må jeg innrømme), og lurte på hvordan dette egentlig hang sammen.

Men Stian Eriksen, han hadde jo slutta i Rimi.

Og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (og assistent Sølvi Berget, med flere), de var jo borte, på sommerferie, osv.

Så derfor, så lot jeg bare hu jordbærjenta få sitte der, (og selge jordbær), i fred, da.

Og jeg tenkte vel at Rimi fikk heller ha bedre lykke med seg, når det gjaldt å ha informerte butikkledere, osv.

Den neste sommeren.

Dette var liksom Rimi Langhus sin ‘harry-sommer’.

Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta, like før sommerferien.

Og siden at det ikke skulle begynne noen ny butikksjef der, før etter at skoleferien var ferdig, (var det vel).

(Eller om det var i begynnelsen av september.

At det skulle begynne en ny butikksjef der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, (fra 1998 til 2002).

Så lærte jeg jo, (på diverse kurs og møter), at Rimi ville at butikkene skulle prioritere frukta.

(Siden det var høyere fortjeneste på frukta, enn på de andre varene, fikk vi høre).

Og jeg hadde jo vært på masse fruktkurs, og jobba mye med å legge opp frukt, (i Rimi), i årene før det her.

Mens de andre som jobba, i den her butikken, denne sommeren.

De var noen ufaglærte guttehvalper da, (må man vel si).

(For å prøve å forklare, liksom).

Så jeg jobba mye i fruktavdelingen, denne sommeren, (husker jeg).

For å prøve å få den avdelingen til å bli bra og selgende, og for å sørge for at det ikke lå mye frukt, av dårlig kvalitet der, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg stod i fruktavdelingen og jobba.

Så dukka det opp to pene jenter, i 17-års alderen der, (husker jeg).

Og de jentene, de stirra, vekselvis på meg, og på de ‘guttehvalpene’, som la opp frysevarer, like ved, i den ganske lille butikken, da.

(Og da var Dennis Libråten plutselig med, og la opp frysevarer, mener jeg å huske.

Noe han vanligvis ikke ville gjøre, vel.

For det var vel ikke jobben til assistent Espen Sigmund Nornes, på tidligvaktene liksom, mener jeg.

For å si det sånn).

Så disse jentene, de oppførte seg rart da, (må jeg si).

Siden de glante så mye, på oss som jobba der, da.

Og plutselig så så jeg det, at det lå en stor pose moreller, i morell-kassa.

(Som noen bare hadde lagt fra seg).

Så disse to jentene, de hadde bare tulla, i butikken, da.

(Det sjekka jeg på overvåkingssystemet, til butikken.

Inne på kontoret.

For jeg liksom ‘spolte tilbake’, på video-opptaket, da).

For jeg syntes at disse to jentene oppførte seg så rart, da.

Så jeg lurte på hva som foregikk liksom.

For jeg hadde jo jobba i Rimi, i tolv år.

Og med frukta i bortimot ti år, vel.

Og jeg hadde aldri sett at noen oppførte seg så rart, når de skulle handle frukt, liksom.

(Men jeg må innrømme det, at jeg fortsatt ikke skjønner, hva de tenåringsjentene dreiv med.

For de morellene var rimelig dyre.

Så den posen med moreller, den ville vel ha kostet mellom 50 og 100 kroner, vel.

Og som erfaren butikkleder, (jeg hadde jo vært ‘øverstkommanderende’, i mange butikker, i mange sommerferier og i fire år som butikksjef), så var jeg vant til å følge med på, hvor mye de forskjellige fruktslagene solgte osv., da.

Så dette syntes jeg at var som noe slags underlig oppførsel, (husker jeg).

Kanskje dette var noe slags ‘gate-teater’ undrer jeg meg litt over nå.

Var dette kanskje noe som var iscenesatt av noen av de nevnte guttehvalpene?

Hvem vet)).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var sommerruter, på toget, mye av den tida, som jeg jobba som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).

Så hvis jeg akkurat ikke rakk det toget, som gikk cirka klokka 19, på lørdagskvelden.

Så var det en time, til det neste toget gikk, da.

Og da, så var det sånn, at jeg ihvertfall en gang, begynte å gå på en slags ‘sight-seeing’, rundt på Langhus der, (husker jeg).

(For det ble så kjedelig, å stå i en time og vente på toget.

For å si det sånn).

Og da, så gikk jeg bort til Langhus senter der, da.

(Som er like ved Langhus togstasjon, vel.

Jeg tok toget fra Vevelstad togstasjon.

For det var den togstasjonen som lå nærmest den butikken jeg jobbet i, (nemlig Rimi Langhus), da).

Og en gang.

Mens jeg gikk forbi en pub, eller noe sånt, (som var drevet av noen utlendinger vel), på Langhus senter.

Så mener jeg at jeg overhørte det, at Fredrik Karlsson, (som jobba på Rimi Langhus).

Sa det, (til noen kamerater av seg vel), at han ikke likte det, at jeg også var på senteret der, (i tillegg til at jeg jobbet på Rimi-butikken, på Vevelstad), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

7. juli 2013
Min Bok 4 – Kapittel 89: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXVIII

På Rimi Nylænde, så var det også noe jeg undret meg over, på den her tiden, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og det var hvorfor Rimi Nylænde hadde begynt å selge godteri.

For da Magne Winnem bodde i etasjen over Rimi Nylænde, i 1991 og 1992, (var det vel), så solgte jo ikke Rimi Nylænde noe godteri, (unntatt kokosboller og sjokoladeboller, som de fikk fra Drammens Is), som jeg vel skrev om, i Min Bok 2, (må det vel ha vært), at Thomas Sanne, (var det vel), forklarte for meg, da jeg var innom Rimi Nylænde, (som kunde), under et besøk, hos Magne Winnem, i 1991, (må det vel ha vært), for å se på hvordan Rimi-leiligheten til Magne Winnem, (overfor Rimi Nylænde der), var.

Mens da jeg begynte på Rimi Nylænde, som kassamedarbeider, i 1993.

Så solgte Rimi Nylænde godteri, fra både Freia og Nidar og andre godteprodusenter, da.

Men hva som hadde skjedd, i mellomtiden, (fra 1991 til 1993), som gjorde at Rimi Nylænde hadde begynte å selge godteri, det veit jeg ikke.

For ved siden av Rimi Nylænde, så lå det nemlig en tippe-kiosk, drevet av en kar litt opp i åra.

Og Magne Winnem forklarte vel det, (mener jeg å huske, ihvertfall), i 1991, at Rimi Nylænde hadde en avtale, med han eieren, av den tippe-kiosken, om at Rimi Nylænde ikke skulle selge godteri.

(Noe sånt).

For siden det var både matbutikk og tippekiosk, i det samme bygget, (eller om man skal kalle det nabobygget).

Så ble jo dette nesten som et veldig lite senter, (eller noe), i, (eller rundt), Nylænde 5 der, da.

Men jeg var ikke noe særlig i Nylænde der, fra 1991 til 1993.

Så hva som var grunnen, til at Rimi Nylænde begynte å selge godteri, det veit jeg ikke.

(Det fikk jeg ikke med meg, dessverre).

Men kanskje Rimi betalte noen penger, i erstatning til han kioskeieren, siden Rimi Nylænde liksom brøt den avtalen, (som de hadde med han), om at de ikke skulle selge godteri, da.

Hva vet jeg.

Jeg skjønte vel heller ikke helt, på Magne Winnem hvordan den avtalen var, heller.

(Dette var bare noe vi chatta om liksom.

Da jeg dukka opp igjen, med de her kokosbollene da, fra Rimi Nylænde).

Men kjenner jeg Rimi rett, så kan det vel like gjerne tenkes at de bare blåste i den avtalen, og begynte å selge godteri.

Og at de kanskje tenkte at Rimi er så store, så det er ikke så mye, som han kioskeieren kan gjøre, uansett.

Hvem vet.

Men her ligger det altså en historie ‘begravet’ da, vil jeg si.¨

For den kiosken, den gikk nemlig konkurs, på den tida, som jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Etter at han kioskeieren liksom skulle få hjelp, av en kar, som kjente masse stor-tippere og sånn, (mener jeg å huske, at han sa ihvertfall).

(Noe sånt).

For jeg var nemlig innom i den kiosken en gang, (av en eller annen grunn), da han ‘hjelpe-karen’ var der da, i 1999, (eller noe sånt), må det vel ha vært.

Men det virka ikke som at han hjelpe-karen klarte å ‘snu ståa’, for den tippe-kiosken, liksom.

For den gikk nemlig konkurs, like etter at den her ‘nødhjelpen’ starta, da.

Og så begynte Rimi Nylænde med tipping, (noen måneder seinere), under min ‘regjeringstid’, som butikksjef der, da.

(Noe som jeg skal komme nærmere tilbake til, seinere i Min Bok-serien).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men selv om jeg undret meg over det her, (om hvorfor Rimi Nylænde hadde begynt å selge godteri).

Så var det ikke sånn, at jeg var nok på bølgelengde med noen, (innen Rimi), på den her tida, til at jeg spurte noen, om grunnen til det her.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For da jeg begynte, på Rimi Nylænde, så var det sånn, at jeg ikke kjente noen av de andre som jobbet der, fra før.

(Bortsett fra at jeg veldig vagt husket Thomas Sanne da, (mener jeg at det må ha vært ihvertfall), fra den gangen, som jeg handle i den butikken, i 1991.

Da jeg vel kjøpte en liter Coca-Cola, en avis og en pakke kokosboller, vel.

Noe sånt).

Og jeg kjente heller ingen av kundene der.

(Bortsett fra de to kara, fra Abildsø, (Kjetil og en annen i ‘Abildsø-gjengen’ vel, som jeg ikke huska navnet på), som dukka opp, etterhvert der).

Så det var mer sånn, at jeg voktet nesten hvert ord jeg sa der, da.

(Enn at jeg skravla om alt mulig rart, liksom).

Jeg var jo ikke så vant til å jobbe i Oslo, (eller sammen med folk fra Oslo), på den her tiden, heller.

(OBS Triaden, (hvor jeg hadde jobbet, i et par år, før militæret), lå jo i Lørenskog, på Nedre Romerike).

Så jeg var kanskje litt spent eller nervøs også, på hvordan de her Lambertseter-folka, som var kollegene mine der, var da.

(Så jeg følte meg litt som en outsider der, (på Rimi Nylænde), mesteparten av tida, som jeg jobba der, må jeg nok si.

Og jeg var kanskje litt redd for å bli uglesett da, av sjefer eller av medarbeidere, (spesielt Sanne-brødrene, som liksom var de lokale ‘grom-guttene’, (eller odelsguttene), der da, må man vel si), hvis jeg sa noe feil da, eller begynte å prate om noe som viste seg å være et følsomt tema).

Og sjefene mine, på den her tida.

Butikksjef Elisabeth Falkenberg, Hilde fra Rimi Hellerud/Skullerud, og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Det var folk som jeg ikke var helt sikkert på, om som jeg stolte helt på dømmekraften til da, må jeg innrømme.

Jeg følte meg vel kanskje litt som en smart og dyktig NHI-kar, (og en tøff Geværkompaniet-kar dessuten), som hadde blitt litt fanga, i en nødjobb, med noen, (mer eller mindre), ‘latterlige’ sjefer da, grunnet at Norge var inne i en periode med nedgangstider, liksom.

Så det var ikke sånn at jeg pratet så fritt der akkurat, på Rimi Nylænde.

Det turte jeg vel ikke, siden jeg nok ikke var helt overbevist, om hvor ‘oppegående’ som mine kolleger der var, da.

Så det var nok mer sånn at jeg voktet hvert ord jeg sa, de første årene, som jeg jobbet, på Rimi Nylænde.

Enn at jeg pratet helt fritt der, liksom.

Jeg pratet vel friere med Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående), om ‘Rimi-ting’, osv., enn jeg gjorde med mine kolleger på Rimi Nylænde, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg kjente jo ingen av mine kolleger, på Rimi Nylænde, da jeg begynte der.

Og jeg ble vel ikke ordentlig kjent, med noen av de som jobba der heller.

(Den jeg ble best kjent med, det var vel kanskje Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud.

Siden hu alltid prata om butikkarbeid, (og annet), da.

Men hu stolte jeg ikke helt på.

For hu hadde jo vært i Jehovas Vitner osv., enda hu bare var i begynnelsen av 20-åra.

Og jeg mistenkte at hu liksom ble litt lett ‘frelst’, da.

Og kanskje hadde erstattet Jehovas Vitner med Rimi, (eller noe sånt), liksom.

(Noe sånt).

Så jeg turte nok ikke å prate helt åpent, med Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud heller.

For jeg lurte vel kanskje litt på hvor ‘normal’ hu egentlig var, da kanskje.

(Og det samme med de fleste andre folka der og vel).

Og da jeg ble leder der, så strevde jeg jo etter, å holde en viss avstand, til mine ‘undersotter’.

Siden jeg kanskje ikke var så sikker, på min rolle, som leder, i begynnelsen.

Og også siden at jeg ikke ville blande ‘business and pleasure’ da, (som et kjent ordtak sier).

Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu var jo lesbisk.

Og jeg hadde vel ikke møtt noen andre lesber, før jeg fikk henne som sjef.

Så dette skapte nok litt avstand da, mellom butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg.

Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen homofile, (eller lesber), for å si det sånn.

Så jeg var nok rimelig ‘var’ for det, at butikksjef Elisabeth Falkenberg var lesbisk, da.

(Og vel kanskje var en litt utradisjonell menneske-type, liksom).

Så jeg hadde nok alltid dette en del i bakhodet, mens jeg jobba sammen med henne der, (på Rimi Nylænde), vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del fler ting som hendte, (jeg har igjen cirka et halvt A4-ark, med notater nå), den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

24. august 2012