johncons

Stikkord: Hildegunn og Rune (Fra Ungbo)

  • Min Bok 4 – Kapittel 3: Grønland

    Noen uker etter at jeg var ferdig med militæret, så var Pia og jeg på et besøk, hos vår mor, Karen, som da bodde i en leilighet, på Borgheim, på Nøtterøy.

    Bestemor Ingeborg var også der, sammen med en dansk venninne, som jeg seinere har lurt på om var Bente Ravn, (og som jeg seinere har lest om, i Holger baron Adelers arveoppgjør-papirer, som jeg fikk tilsendt fra Rigsarkivet i Danmark, siden jeg drev med slektsforskning), at arvet Holger baron Adeler, (den siste slektning etter Cort Adeler), sammen med sin bror, Palle Ravn.

    Under middagen, så ble jeg spurt om det var tøft, i militæret, (eller noe sånt).

    Og jeg begynte å skulle fortelle om vinterøvelsen og alt det andre, som jeg har skrevet om i Min Bok 3.

    Men da utbrøt Bente Ravn, (eller hvem hu danske venninna av bestemor Ingeborg, egentlig var), at jeg måtte ikke snakke om militærtjenesten min, for den og den hadde vært i militæret på Grønland, sa hun, mens hun så på bestemor Ingeborg, for å forsikre seg om at hun hadde rett, da.

    Og da ble jeg litt paff, (må jeg innrømme), for jeg hadde jo ikke fått snakket noe særlig med hverken min mor eller mormor, om alt det som hendte i militæret.

    Og det var vanskelig for meg, som nordmann, å si noe om, hva som var tøffest, av Geværkompaniet, (som var en tøff og krevende tjeneste), og noe greier på Grønland, som jeg ikke skjønte helt hva var.

    Så da holdt jeg bare kjeft, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg har vel tenkt det seinere, at det kanskje var litt uhøflig av Bente Ravn, (eller hvem hun danske damen egentlig var), å begynne å ‘bable’ om noe danske greier, når hu var på besøk i Norge.

    For det er jo ikke sånn, at Danmark og Norge, er det samme landet lenger, liksom.

    Selv om det kanskje kunne virke sånn, i det her middagsselskapet, til min mor da, sommeren 1993.

    (Når hu Bente Ravn begynte å sammenligne Geværkompaniet med noe danske militærgreier, (må det vel ha vært), på Grønland, da).

    Og Grønland har jo vært norsk og, så det var vel kanskje et litt betent tema, å ta opp.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før middagsselskapet, til mora mi, så hadde jeg sitti i sofaen hennes, og lest på en bok, som hu hadde i bokhylla si.

    Og det var ‘Victoria’, av Hamsun.

    Men jeg hadde hørt den boka, på radioen, helt på begynnelsen av 80-tallet, på NRK vel.

    Så jeg bare skumleste, i den boka, (må jeg vel si).

    For jeg prøvde å bli ferdig med den, før toget mitt tilbake til Oslo, skulle gå da.

    For jeg orka ikke å låne den, for jeg ville vel ikke at det skulle bli noe mas da, om å levere tilbake den boka.

    Bestemor Ingeborg satt også i stua der, mens jeg leste den boka, husker jeg.

    Og jeg mener at hu klagde, til Bente Ravn, (var det vel), på at jeg leste for fort.

    Og at hu ikke likte den moderne måten, som jeg leste bøker på, da.

    Men det var ikke sånn, at jeg pleide å lese bøker så fort.

    Men det var fordi jeg ikke hadde lyst til å låne med meg den boka, og fordi at jeg hadde jo hørt den boka, på radioen før, så jeg kjente jo til mye av handlingen, da.

    Og samtidig så var jeg kanskje litt anspent, siden bestemor Ingeborg jo ikke hadde villet låne meg penger, det siste året, som jeg gikk, på NHI, når jeg hadde spurt henne, i et brev, om jeg kunne få låne noen penger, siden jeg hadde så mye å gjøre, på NHI da, (et par år før det her).

    Og kanskje fordi, at bestemor Ingeborg, hadde med seg en dansk venninne, som jeg ikke visste hvem var.

    Men som både søstera mi og mora mi tydelig visste hvem var da, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter maten, så gikk vi alle fem, ned til sjøen, som ikke var så langt unna der mora mi bodde, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da hun venninnen til bestemor Ingeborg, skulle dra hjem.

    Så var jeg fortsatt rimelig satt ut, etter den her ‘Grønlands-avbrytinga’ hennes, ved middagsbordet, da.

    Så jeg bare så på hva Pia gjorde.

    Og Pia kysset henne på kinnet, for å si hadet, da.

    Så da gjorde jeg det samme, husker jeg.

    Og da sa hu venninna til bestemor Ingeborg, at jeg var ‘europeisk’ da, husker jeg.

    Så det var tydeligvis feil, å kysse henne på kinnet, da, (fant jeg ut).

    Men jeg ble rimelig satt ut av den her Grønlands-pratinga hennes da.

    For det er jo ikke sånn i Norge, at det er vanlig, å prate om at den og den i slekta, har vært i militæret, på Grønland.

    Så hu Bente Ravn kunne nesten like gjerne ha snakka om at den og den hadde vært i militæret i Afrika, for min del.

    Så jeg ble litt satt ut da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da jeg kom tilbake til Ungbo igjen.

    Så husker jeg det, at jeg nevnte det her med Grønland, for Glenn Hesler, som vel satt i stua der, når Pia og jeg kom tilbake, (mener jeg å huske).

    Glenn Hesler flytta seinere inn på Ungbo der, etter at han fikk meg, til å mase på Ungbo-dama, om han kunne få rom der, da.

    Men det var etter at først ei Stovner-dame, (mener jeg det var), som het Hildegunn, flytta inn, på Inger Lise sitt gamle rom, (det nærmest stua).

    Og Pia fikk så sitt eget rom der, (nemlig Wenche sitt gamle rom).

    Og så fikk Glenn det rommet som var mellom Pia og mitt rom, (nemlig Anita og Ali sitt gamle rom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Skansen Terrasse

    mer fra skansen terrasse

    rune 2

    rune 3

    rune 4

    rune 5

    rune 6

    rune 8

    PS.

    De ‘tampongene’, i søppelbøtta på badet.

    Det var antagelig snakk om amputerte peniser.

    Som sykepleier-vennene til Rune og Hildegunn, har fått tak i, mistenker jeg nå.

    Som et slags ærestap mot meg.

    At Rune/Johanitterordenen, mente jeg ikke var karslig, siden jeg vaska badet osv., når det var min tur.

    Hva vet jeg.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Det var ihvertfall sånn, at det var jeg som måtte leie vaskemaskin fra Thorn, sånn at vi slapp å bruke vaskekjelleren, som var upraktisk.

    Og da falt med en gang avløpslednigen til vaskemaskinen ut.

    På vaskerommet, ved siden av kjøkkenet, (sånn at det ble oversvømmelse der).

    (Det var nok sabotasje fra ‘Runegunn’, mistenker jeg).

    Men så ville Rune, at jeg også skulle leie oppvaskmaskin også, fra Thorn.

    Men jeg hadde jo en ordning med Pia, om at hu tok oppvasken for meg.

    Og jeg vaska gulv for henne.

    Så jeg sa til Rune, at da fikk noen andre leie oppvaskmaskin.

    Jeg ville ikke ha alt ansvaret for å leie masse ting hos Thorn.

    Det neste hadde vel blitt video og parabolantenne og det som var.

    Han Rune var som en skurk, mener jeg.

    (Som jeg vel også har skrevet om tidligere på bloggen.

    Han hadde rappa Pia sin giro, og lurt til seg hennes legitimasjon, og sagt på postkontoret på Ellingsrudåsen, at Pia var dama hans, og tatt noe trygd av henne da, eller noe.

    Enda han var homo og sammen med Hildegunn og enda Pia ikke ville det.

    (Selv om Pia var veldig tafatt, når det gjaldt legitimasjonen sin.

    Rune spurte henne om han fikk låne bankkortet hennes.

    Og da sa Pia bare ‘ja’.

    Men Pia spurte ikke hva han skulle med det, eller noe.

    Jeg mener, det er jo ikke vanlig det, at folk bare uten videre, spørr om man kan få låne andre folks bankkort.

    Her burde det ringt en alarmklokke, hos Pia, om at her var det noe galt.

    Når Rune ville låne bankkortet hennes.

    Men Pia lider tydeligvis av et eller annet.

    Kan det ihvertfall virke som.

    For hu var veldig naiv, spesielt i den situasjonen, da Rune ville låne bankkortet hennes, vil jeg si.

    Det var nesten som at det var bokollektiv for tilbakestående da, vil jeg nesten si.

    Hvis man skal vurdere den situasjonen, utifra hvordan søstera mi, Pia, oppførte seg.

    Men kvinnen er lunefull, sies det.

    Så det kan ha vært noe luner, kanskje, som lå bak og.

    Og ikke bare naivitet/hjernedødhet.

    Muligens.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Noe hu også tok opp med Ungbo-dama.

    Men men.

    Og en gang jeg skulle i Torgbua, så sendte han Rune med meg en film, som han hadde lånt for lenge, uten å si fra om at filmen var lånt for lenge.

    Da tok jeg bare med filmen tilbake og sa at han fikk levere den selv, siden det var gebyr for å levere den.

    Og han hadde ikke nevnt det, og hadde heller ikke sendt med meg penger, f.eks.

    Så sånn var det).

    Jeg får komme tilbake mer til det seinere.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Skansen Terrasse

    hildegunn

    hildegunn 2

    hildegunn 3

    PS.

    Det her er favorittsangen til Glenn Hesler, forresten, (eller ihvertfall en av dem):

    PS 2.

    ØA likte den sangen her:

  • Jeg sendte en ny e-post til Ungbo, om det var mulig å få møtereferat, fra da jeg bodde der







    Gmail – Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Jul 9, 2010 at 2:46 PM





    To:

    ann.bakke@sby.oslo.kommune.no



    Hei,

    var det ikke du som var 'Ungbo-dama', da jeg og Glenn (Hesler) og søstra mi Pia (Ribsskog), bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse?
    Jeg tenkte på det, at det var jo en sånn kriminell person som bodde der, (må man vel si), Rune.

    Og søstra mi har også vært veldig spesiell til tider, med mye konflikter og kalabalik og tull.
    Og det samme til tider med Glenn Hesler.
    Så jeg lurte på om det hadde vært mulig å være så snill å fått kopi av møtereferater, fra Ungbo-møtene, for Skansen Terrasse 23, fra jeg flytta inn der, høsten 1991, til jeg flytta til Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Pia levde et solo-liv, da hu bodde sammen med meg og Glenn Hesler, med fler, i Ungbo-bofelleskap

    Pia hadde liksom ikke noe interesse, av å ha noe felleskap, virka det som for meg.

    Ikke at jeg var sånn kjempe hippie akkurat.

    Men vi var jo liksom søsken også da.

    Og jeg hadde jo latt henne bo, på rommet mitt, i flere måneder, (fra sommeren 1993), til hu fikk eget rom der, etterhvert.

    Men hu var ikke sånn, at hu tok opp med meg, hvis det var noe problemer der.

    F.eks. så syntes hu at dusjforhenget var møkkete, eller fullt av fett.

    Det hadde ikke jeg lagt merke til, kanskje fordi jeg ikke dusja så lenge av gangen.

    Men bare ble ferdig fortest mulig.

    Noe sånt.

    Men det tok hu opp med Ungbo-dama, på Ungbo-møte, uten å ha tatt det opp med noen andre, av de som bodde der.

    (For jeg husker at jeg ble overraska, i Ungbo-møtet, og ikke kjente meg igjen i det søstra mi prata om).

    Så Pia levde i en solo-verden.

    Hu var ikke noe sånn typisk Ungbo-boer.

    Det var Pia først, og så Pia og så Pia igjen vel.

    Noe sånt.

    Bare sånn for å prøve å forklare.

    Selv om jeg kanskje ikke klarer å forklare det her bra nok, hvordan det var å bo på Ungbo der, mens søstra mi også bodde der.

    Men Pia sa seinere, mens hu Hildegunn var der vel.

    At hu ikke hadde bodd på rommet mitt, i begynnelsen, på Ungbo.

    Men det stemmer jo ikke.

    Så Pia, hu er sånn, at hu kan juge, og liksom bare kynisk kjøre over folk, som en bulldoser da.

    Pia, (søstra mi), er litt sånn bulldoser-typen, tror jeg.

    Samtidig som at hu er inneslutta, og kanskje spekulerer i å være inneslutta og knytt, når det passer henne.

    Andre ganger kan hun være aggressiv.

    Taus.

    Mens andre ganger kan hun prøve å være hyggelig.

    Så kan hun være sånn at hun bare sier noe ut av lufta, som ikke passer inn i sammenhengen.

    Når hun finner på sosiale ting, så er det ikke hyggelig likevel.

    Som da vi skulle ut med Ungbo, jeg og henne og Glenn Hesler, (på bowlinga på Strømmen Storsenter, for å spille biljard).

    Og en gang dro hun med meg og broren min, på Aker Brygge, for å spise pizza på Peppes.

    Dette var vel begge gangene, etter hennes initiativ.

    Men det var liksom sånn, at dette ikke var noe Pia hadde lyst til.

    Det virka så falskt.

    Så dette var noe hu hadde prata med noe nettverk om kanskje.

    Hun er vel sosialist/kommunist og vel også mer eller mindre anarkist.

    Så det er kanskje like greit å bo i et annet land, når man har en søster som henne.

    Jeg tenkte ikke så mye på det her, da jeg bodde i Oslo.

    Men nå som jeg bor i England, og tenker tilbake, så tenker jeg at hu søstra mi, Pia, er helt forferdelig.

    Og en pine å ha som søster.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Løftebrudd i Ungbo, i Skansen Terrasse 23, i Oslo

    PS.

    Etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, så hadde jeg en hel Ungbo-leilighet, for meg selv.

    Søstra mi hadde ikke noe sted å bo, og måtte sove på gulvet, på rommet mitt, i noen måneder, før hun fikk seg eget rom der.

    Ei som het Hildegunn flytta inn, fra Stovner vel.

    Og min tremenning, Øystein Andersen, sin kamerat, Glenn Hesler, flytta inn.

    Uten at han sa akkurat hvorfor han flytta inn.

    Men han var jo min kamerat og, nesten ihvertfall.

    Så jeg syntes det virka som noe artig, at det ble nesten som Norges svar på Friends.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde ikke fått smaken for Seinfeldt, enda, jeg likte bedre Våre Værste År, så jeg var ikke helt på bølgelengde, med søstra mi og Glenn.

    Så skulle plutselig søstra mi og Hildegunn, ha inn Hildegunns nye kjæreste, i det siste rommet der.

    Men han Rune, han var visst homo, skjønte jeg.

    Men de hadde rotta seg sammen, som et par plutselig, søstra mi, (Pia Ribsskog), og Hildegunn.

    Så jeg måtte nesten gi meg, for det var et overraskelsesangrep.

    Som lyn fra klar himmel.

    Så jeg sa, ‘greit, så lenge det ikke går ut over meg (at Rune er homo)’.

    For jeg var fra Berger, ved Drammensfjorden, og jeg hadde aldri sett en homo før da, engang, tror jeg.

    Men men.

    Så skulle søstra mi, eller hvem det var, ha middagsselskap der.

    Så ble jeg invitert da.

    Søstra mi ba vel noen venninner dit, Monica Lyngstad, eller noe vel.

    Og da, like før middagen.

    Så satt han Rune, på den sangen, DeLillos, ‘Kokken Tor’.

    På full guffe, fra rommet til Hildegunn, som var det nærmest stua.

    Jeg hadde ikke hørt den sangen før.

    Jeg hørte ‘du skulle hatt deg en på trynet’, så jeg tolka det nesten som en trussel.

    Men nå hørte jeg på den sangen igjen, tilfeldigvis nå.

    Og i den sangen, så synger jo han Lars Lillo Stenberg, heter han vel.

    Blant annet at ‘min kjæreste hadde visst litt dårlige instinkter’.

    Noe sånt.

    Og det menes vel da, at Lars Lillo Stenberg, er skap-homo.

    Eller bifil.

    Og at hans kjæreste ikke skjønte at han var homo.

    Så den sangen, ‘Kokken Tor’, den er vel veldig homo-erotisk, må man vel kalle det.

    Men det skjønte jeg ikke da, i 1993 eller 1994, eller når det var.

    Men det syntes jeg det virka som nå.

    Da tenkte jeg mest på jobb i Rimi, osv.

    Og hadde et år i infanteriet, fortsatt ganske nærme.

    Så jeg var vel litt prega av Rimi og infanteriet, vil jeg tippe på, samt av å være arbeidsledig, etter militæret.

    Og dårlig karakter på kryssordprogram, fra NHI.

    (Noe jeg mener må ha vært et plott, fra Johanitterordenen, eller noe.

    For det programmet var bra, mener jeg.

    Det har jeg klagd på til Kunnskapsdepartementet.

    Men men).

    Men da brøt vel Rune og søstra mi og Hildegunn, det løftet de ga meg.

    Jeg sa det var greit, at homoen Rune.

    (Eller bifil må han vel ha vært, siden de kalte han for kjæresten til Hildegunn).

    Og de hadde et rom som soverom, og et rom som stue.

    Jeg sa det var greit, at homoen Rune, bodde der.

    Så lenge det homo-greiene ikke gikk ut over meg.

    Men, den sangen som Rune satt på høyt.

    ‘Kokken Tor’.

    Det var vel en måte å prøve å sjekke opp meg på?

    Det var vel noe homo-sjekking, eller homo sex-press, mot meg, sånn som jeg tenker på det nå.

    Sånn ‘sexuelt ufredande’, som de kaller det i Sverige.

    Og sånt er visst kriminelt der.

    At jeg ble gjort til et sex-objekt, av homoen Rune, ved den middagen, ved at han spilte den homo-erotiske sangen ‘Kokken Tor’, av DeLillos, høyt, mens vi satt ved spisestuebordet, og skulle spise.

    Det var jo akkurat sånt jeg tenkte på, at jeg ikke ikke ville ha noe av, når jeg sa til søstra mi og Hildegunn, at det var greit, bare det ikke gikk ut over meg.

    Men der brøyt søstra mi og Hildegunn dette.

    De hadde vel ikke noen kontroll, kanskje.

    Men jeg var sky for homoer.

    For jeg var fra Berger i Vestfold, og da kunne man nesten ikke prate til, eller ha noe med homoer å gjøre.

    Det ble bare feil liksom.

    Jeg vet ikke hvordan ellers jeg skal forklare det.

    Jeg hadde jo aldri sett en homo engang før.

    Så jeg var veldig keitete, eller hva man skal kalle det, i forbindelse med det, at en homo bodde sammen med oss, på Ungbo.

    Jeg vet ikke hva man skal sammenligne det med.

    Men at en gutt, (som Rune), var homo, det var skikkelig tabu, på 80-tallet, og også i 1993 litt, vil jeg si.

    Ihvertfall for meg, som ikke var fra Oslo.

    Så det tabuet, det gjorde at jeg kom på avstand da, fra Hildegunn og Rune, og også søstra mi.

    Jeg brydde meg ikke noe om, hvordan de gjorde de femi/homo-greiene sine.

    For å si det sånn.

    Så det er mulig at han Rune, gjorde mye dritt, under dekke av tabuet, rundt hans homofilitet.

    En gang hadde han spurt søstra mi, Pia, om å få låne bankkortet hennes.

    Så hadde han prøvd å ta ut penger på det, på postkontoret på Ellingsrudåsen.

    Sa søstra mi, i et Ungbo-møte, hvor bare jeg og søstra mi, og Ungbo-rådgiver-dama var.

    Så spurte jeg, i det møte, søstra mi.

    Om hvorfor hun ga han Rune bankkortet sitt.

    Sånn uten videre.

    Og da svarte ikke søstra mi.

    Jeg mener, det er jo helt evneveikt.

    Hvorfor vil du gi noen bankkortet ditt, sånn uten videre.

    Det er jo sånn som ikke engang en som har downs, ville ha gjort.

    Så han Rune, han var helt klart ikke bare homo, men også kriminell, vil jeg si.

    Det er mulig at han bare skrøyt på seg, å være homo, eller hva man skal kalle det.

    At han lata som at han var homo, for å få spillerom, på Ungbo, for å gjemme seg bak det tabuet, som det vel ennå var rundt homofilitet, rundt 1993/94.

    Så han kan ha tulla mye.

    Men søstra mi, hu bare oppførte seg som et viljeløst vesen, når han Rune ba om bankkortet hennes, i Postbanken, var det vel.

    Så jenter, de tørr nok ikke å stå opp, mot kriminelle.

    For de mangler testosteron, er det vel kanskje på grunn av.

    Hva vet jeg.

    Så jeg tror nok at de fleste damene i Oslo, er under kontroll, av slike folk som Rune, som er i noe mafia-nettverk da, eller hva man skal kalle det.

    Hvis man tok nattbussen, til Ellingsrudåsen, en natt til søndag.

    Så sang ofte alle gutta fra Ellingsrudåsen, på bussen:

    ‘Og alle damer er horer, og alle damer er horer, og alle damer er hooorer, det er derfor vi er her’.

    Så jeg vet ikke om de mente, at de var der, for at de ikke fikk seg noe dame, fordi alle damene var horer?

    Hva vet jeg.

    Men alle damene i Oslo, er nok horer, vil jeg si, mer eller mindre.

    Kontrollert av sånne som Rune da.

    Siden de ikke tørr eller vill, stå opp mot sånne ‘mobstere’, eller hva man skal kalle de.

    Så for vanlige, norske folk, (som meg), så var det vel så godt som umulig, å finne en ok dame, som så ok ut, og oppførte seg ok.

    De var nok ‘mobstere’, de fleste.

    Kanskje hvis man bevegde seg, til Oslo Vest.

    Men der, så var det jo så snobbete.

    Så da måtte man ha penger i banken, og toppjobb vel.

    Så det var ikke så enkelt alltid, i Oslo.

    Det var ikke så mange vanlige damer der, akkurat, som jeg kunne finne, ihvertfall.

    Og sånn er det nok her i Liverpool også, vil jeg si.

    At mange av damene, er med i noe ‘mob’, vil jeg tippe på.

    Frivillig eller ufrivillig, det aner jeg ikke.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og da hadde visst han Rune sagt, sa søstra mi.

    For Postkontoret, eller politiet, hadde sagt det til henne.

    At da hadde Rune sagt det, at han skulle hente noen penger, for kjæresten sin.

    At søstra mi var kjæresten hans, (hadde han jugi om, sa søstra mi, til Ungbo-dama).

    (Enda han Rune jo var sammen med Hildegunn, som alle visste).

    For han hadde da rappa en giro, noen dager før.

    For alle vi fem fikk jo posten i samme postkasse.

    En giro fra Arbeidsformidlingen kanskje, om at Pia fikk noen dagpenger da.

    Eller noe sånt.

    Så prøvde han å heve de pengene.

    Men ble stoppa av en våken ansatt der.

    På Postkontoret på Ellingsrudåsen.

    Men da lurer jeg på, om de hadde andre regler, for å være kjærester, i Oslo, enn på Berger eller i Larvik.

    For kanskje i Oslo, så er det sånn, at man blir kjærester, hvis man låner bankkortet.

    Mens på Berger, og vel også Larvik, så var det sånn, at for å bli kjærester, så måtte begge si at de ‘var sammen’.

    Så det er mulig at det er andre regler i Oslo.

    Det vet jeg ikke.

    Jeg vet ikke hvorfor søstra mi ga han Rune bankkortet.

    Kanskje hun tenkte på det som en kul ting å gjøre.

    For å hjelpe han å snyte noen andre?

    Kanskje hun trodde at Rune skulle gå ut på byen, i drag, og trengte et jente-leg?

    Hva vet jeg.

    Men på Berger, så ville det kanskje vært greit, å lure seg inn med falsk leg, på kinoen i Drammen.

    Men ikke å bruke falsk leg, for å heve en kamerat sin bankgiro.

    Mens det kanskje var greit i Oslo?

    Hva vet jeg.

    Det var litt kulturforskjeller, må man vel kanskje si, tror jeg, mellom Larvik/Berger og Oslo.

    Og kanskje også mellom Larvik og Berger og Østre Halsen også da.

    Selv om kanskje ikke det var så klart.

    Det er mulig.

    Det virker nesten sånn for meg nå, ihvertfall.

    Enda alle de fire stedene er i Norge.

    Så er det nok kulturforskjeller mellom by og land, og Østlandet og Sørlandet kanskje?

    Hva vet jeg.

    Det er nok ikke umulig ihvertfall.

    Så derfor synes jeg det er viktig, at folk får rettighetene sine, når de trenger de, fra politiet osv.

    Og at disse ikke dømmer folk, pga. noe forkvaklet moralisme.

    For moralen og kulturen, er forskjellig, på de forskjellige stedene i Norge.

    Men jeg lurer på om politiet i Oslo, eller andre steder i Norge, har gått i noe moralisme eller kultur-felle, og glemmer å tenke rettigheter her.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Det er sånn det virker for meg, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min søster Pia, på midten av 90-tallet: ‘Erik, du er like gammeldags og konform, som bestemor Ingeborg’. (In Norwegian)

    I 1991, så flytta jeg inn, på Ungbo, i Skansen Terrasse, etter å ha bodd et år, sammen med familien til halvbroren min, Axel og hans far Arne Thomassen, som var min tidligere stefar, på 70-tallet, og hans dame i Oslo, Mette Holter.

    Jeg måtte flytte derfra, sa Mette Holter, og jeg så annonser for Ungbo, på T-banen, på vei fra Furuset ned til Sentrum.

    Så jeg syntes det hørtes greit ut, å bo på Ungbo, for de reklamerte med, at man bare måtte ta oppvasken, hver femte uke, siden det var bofelleskap da.

    Og leia var rimelig, det var det viktigste da, for meg, siden jeg skulle begynne å studere igjen, skoleåret 1991/92, etter å ha hatt et hvileår, året før.

    I 1993, så var jeg ferdig med militæret, hvor jeg var hele året ut, i infanteriet.

    Så jeg fikk vernepliktsmedaljen.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da hadde ikke min søster, Pia, noe sted å bo, så hun ville bo hos meg, på Ungbo.

    De andre der, Anne-Lise osv., ville ikke bo der lengre, hadde jeg overhørt, når jeg var ferdig med militæret.

    Og hun som bodde igjen der, Wenche, begynte å oppføre seg rart, etter at min søster flytta inn, og glemte å passe på katta si, osv.

    Så der var det nok noe raritet, som foregikk.

    Men men.

    (Kan min søster ha stått bak, har hun kontakter i illuminati og/eller ‘mafian’?)

    Hvem vet.

    Min søster sov først, i en tre-fire måneder vel, på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, før hun fikk eget rom der, like før jul, i 1993, var det vel.

    Så sånn var det.

    Jeg syntes vaskekjeller-ordningen, var tungvint, for man måtte vaske ferdig før klokken 20.

    Så jeg ringte Thorn, eller hva de heter, og jeg fikk med alle som bodde der.

    Det var meg og Glenn Hesler og søstra mi, og ei som het Hildegunn, og hennes type, Rune, som visstnok skulle være homo, ifølge søstra mi og Hildegunn.

    Jeg regna med at de mente bifil, siden han var sammen med Hildegunn.

    Men jeg var fra et lite sted, Berger i Vestfold, hvor det ikke var noen homo-er, så jeg var litt sky for han Rune, så jeg ble ikke så godt kjent med han, men det var søstera mi og Hildegunn, som så gjerne ville at Rune skulle flytte inn, etter at vi fire andre, hadde fått rom der.

    Dette må ha vært på begynnelsen av 1994, da jeg bestilte den vaskemaskinen, fra Thorn vel, som kosta 250 kroner, å leie, i måneden.

    Og da ble alle med på å leie den, så folka betalte meg 50 kroner, i måneden, for å spleise på den da.

    Rune ville at jeg også skulle leie oppvaskmaskin.

    Men da sa jeg, at det fikk noen andre leie, for jeg ville ikke sitte igjen med for mye, i leieutgifter, hvis det skjedde noe.

    Jeg hadde ikke så høy lønn på Rimi.

    Men det som skjedde, var at søstera mi, hun var heller nede i byen, i mange dager, hos typen sin Keyton, osv., istedet for å henge opp sin vask.

    Så da fikk jo ikke jeg vaska klær.

    Så dristet jeg meg da, i 1994, til å fortelle søstera mi, at hun ikke var noe flink til å henge opp klærne sine til tørk, når vaskemaskinen var ferdig.

    Men da våknet feministen i Pia, tror jeg, og det var ikke noe jeg hadde noe med, om hun hang opp tøyet sitt.

    Jeg husker jeg snakka med fetteren vår, Ove, om det her.

    Og han var enig med meg, for han sa at tøyet ble ‘surt’, hvis det ikke ble hengt opp.

    Men søstera mi, oppførte seg da, litt aggressivt, og nesten truende, når jeg turte å nevne dette, at hun hadde latt tøyet ligge, i flere dager, etter at vaskeprogrammet, var ferdig kjørt.

    For da ble jo det dumt for meg.

    Hvor skulle jeg gjøre av hennes tøy, i mellomtiden?

    Hvis jeg ville vaske tøy?

    Det var jo ikke min jobb, å henge opp tøy, etter søstera mi.

    Og vår mor, Karen, hun husker jeg at også gjorde et poeng av det her.

    At når hun besøkte meg og søstera mi, når vi bodde på Ungbo.

    Hun sov vel på sofaen, eller på rommet til søstera mi, vel.

    Så var det meg hun måtte låne reine håndklær av.

    For søstera mi, hun var ikke så flink til å holde styr på sånt, at man måtte ha reint tøy og reine håndklær osv.

    Søstera mi hadde ikke noe rutiner, for vasking av tøy osv.

    Hun bare fylte opp en maskin, en gang i mellom, også lot hun tøyet bare ligge, i flere dager noen ganger, hvis hun var hos kjæresten sin, f.eks.

    Og søstera mi, hun pleide også å glemme nøkla.

    Så hvis hun og kjæresten hennes, Keyton, kom hjem fra byen, natt til lørdag.

    Da vekte søstera mi bare opp meg, midt på natta og kasta stein på ruta mi osv.

    Enda det var natta før jeg skulle jobbe min første ledervakt på Rimi.

    Så jeg måtte ha reint tøy, og dusja hver dag før jobben osv., for jeg jobba jo i matbutikk.

    Og hadde ansvaret for kjølevarene osv., som er en ganske tung jobb, så jeg måtte være renslig, for ellers, så ville det nok lukta ‘hest’, og det som var, på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba på den tiden.

    Og søstera mi, hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, natt til søndag osv.

    Og lot to av de sove i stua, og lot de ta juicen min, i kjøleskapet, og hun gikk inn på rommet mitt, mens jeg sov, og rappa to røykpakker fra meg, siden det her var før jeg slutta å røyke, som vel var i 1994 eller 95.

    Og når jeg sa til søstera mi, at hun hadde gått fra tøyvasken sin, i vaskemaskinen, i flere dager.

    Så sa søstera mi, at det var ikke noe jeg hadde noe med.

    Selv om jeg var broren hennes, regna jeg med at hun mente.

    (For søsteren min er ganske feminist da).

    Nei, søstera mi var myndig, så jeg hadde ikke noe med å bestemme over henne, selv om jeg var broren.

    Det var vel egentlig ganske greit for meg.

    Men, som felles beboer, i bofellesskap, så hadde jeg vel rett til å klage, på at søstera mi ikke tok ut klærna sine av vaskemaskinen, på flere dager.

    Så sånn var det.

    Og søstera mi, hu begynte å klage, på at jeg var så gammeldags og ordentlig, som bestemor Ingeborg, som hun sa.

    Men da sa jeg ingenting.

    Men da gikk vel egentlig søstera mi for nærme, for hun hadde vel ikke noe med, hvordan jeg var, jeg hadde jo vært myndig, i mange år, og hun flytta jo ikke opp til meg, før jeg var myndig, på Bergeråsen, og Pia er jo et og et halvt år yngre enn meg.

    Så hun har jo ikke noe med, hvordan jeg er som person.

    Så hun var litt frekk, vil jeg si.

    Og om jeg er konform, som felles beboer, på Ungbo, så må vel det bare være bra, for søstera mi, at jeg er sånn, at jeg tar ut av vaskemaskinen, etter bruk, og ikke er sånn, at jeg bare lot alt flyte liksom.

    Så her møter vel søstera mi, seg selv, litt i døra.

    For for noen år siden, etter at hun fikk unge osv., så begynte hun å bli sånn, husker jeg, at hun alltid skulle lage julemiddag og vaske tak og vegger osv.

    Men sånn var hun absolutt ikke før hun fikk Daniell.

    Da var hun mer som ei sjuske nesten, eller ihvertfall som en hippie.

    Som mora mi klagde på, at ikke hadde reine håndklær i skapene.

    Så det er mye rart her i verden.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog