Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Tore på sporet/Fwd: Hei igjen, Erik Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. oktober 2025 kl. 05:43 Til: impster dude <impstero@gmail.com> Kopi: NRK <info@nrk.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, goa@gjeld.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post@rettferdnorge.no Hei,
hvorfor skriver du på engelsk?
Gjør du narr av meg, siden at jeg har bodd i England?
Jeg har søkt på Google (angående de ordene du bruker).
Mener du at jeg skal fortrenge deg?
At jeg skal fortrenge det at du har kontaktet meg?
Ok.
Jeg har tenkt mer.
Og det virka som, at din mor Inger ønsket (i Tommy sitt bryllup i 2002) at du skulle jobbe for meg.
(For Inger ble helt forskrekka (virka det som) når hu hørte at jeg skulle slutte som butikksjef.
For hu lurte da på hvordan det skulle gå med deg.
Men jeg tenkte ikke på det sånn.
For du hadde jo dine faste vakter.
Og du kunne jo bare ha bitt tenna sammen, og fortsatt å jobbe, på Rimi Langhus.
Men du ble kanskje fryst ut der?
Du fikk jo et bein innafor i Rimi.
Så du kanskje begynt å jobbe, på Rimi, i Son (eller Moss).
Var det sånn at du bare slutta, å dra på jobb, når jeg begynte å studere igjen (høsten 2002) samtidig med at jeg ble låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
For jeg avtalte med distriktsjefen (Anne Kathrine Skodvin) at jeg kunne beholde min Rimi-leilighet (på St. Hanshaugen) hvis jeg jobba to vakter i uka (for å dekke husleia) i den Rimi-butikken, som hu ville at jeg skulle jobbe.
Du lå over i den leiligheten, etter julebordet i 2001.
Så du husker kanskje den hybel-leiligheten.
Din eldre bror Ove, var forresten på besøk der, kanskje 5-10 ganger (de 8-9 årene jeg bodde der).
Noe sånt).
Nå er det sånn, at min lillesøster Pia, er sekretær.
Men det var sånn, at Ove kalte henne, en hønsehjerne (hos min/din farmor Ågot på Sand) på begynnelsen av 80-tallet.
Og Pia er også veldig svikefull.
Hu gadd ikke å hjelpe meg, i 2015, da jeg rømte fra en uregelmessig tvangsinnleggelse.
Og da måtte jeg jobbe, i cirka tre måneder, som flaskesamler i København (siden at Pia svek meg).
Så Pia orker jeg ikke mer av.
Men hvis du skal jobbe for meg (som i 2001 og 2002).
Så kan du kanskje være sekretær (istedet for hu ubrukelige Pia) har jeg tenkt.
Men jeg vente til at jeg får noen rettighetssak-erstatninger, før jeg kan betale noe lønn.
Men du kan jo se, på mitt nettsted (https://johncons.net/rettighetssaker.html).
Om du skjønner deg, på noen av disse sakene.
Og så prøve å få byråkratene (eller fleskekjærringene, som jeg har kalt de) til å sende meg penger.
(Det er også sånn, at NRK prata dritt om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
Kanskje du klarer å få de til å sende meg erstatning.
De bare tuller med meg.
Av en eller annen grunn).
Da blir kanskje Inger litt mer happy.
For hu ville visst at du skulle jobbe for meg (sånn som jeg forstod det).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at Ove jo har kalt meg 'person non gratia' (rundt 2009).
Så han har kutta meg ut.
Og dine søstre (Heidi, Susanne og Benedicte) svarer meg ikke.
Og min bonus-søster Christell bare legger på, når jeg ringer.
Og min/din fetter Tommy (onkel Håkon sin sønn) han jobber jo i forsikring (før han ble sykmeldt).
Men han gidder ikke å hjelpe meg, i en sak jeg har mot Tryg (som er nevnt i nettsiden, om omsorgsvikt-saken mot min far).
Men Tommy har visst fått en hjerneskade.
Så det er kanskje derfor.
Og vår felles kusine Lene (onkel Håkon sin datter) hu er jo døv.
Så hu er det vel ikke noe vits å mase på, om hjelp, med sekretær-arbeid, osv.
Så bra hvis du kan slutte å være så innadvendt og dramatisk.
Du kontakte meg (for noen uker/måneder siden) og hyllet fetterskapet, osv.
Men så får du plutselig kjempemye angst.
Og du vet at jeg har holdt på et nød/rettighetsprosjekt (johncons-blogg/johncons-web) siden 2007.
Men du later visst som, at jeg har drevet med dette.
Og du skal bare 'jazze', om noen klamme fetter-greier.
(Kan det virke som).
Det er kanskje din far Runar, eller din mor Inger, som har bedt deg om, å kontakte meg, tenker jeg da.
Din far har jo ranet meg for arv (kan det virke som).
Våre grandonkler Idar Sandersen, Gunnar Bergstø og Otto Bergstø.
De bodde jo, midt i kunstnerkolonien i Holmsbu.
Og kjente kunstnere som Henrik Sørensen og Oluf Wold-Thorne var Gunnar sine læremestre.
Så det fantes vel mye verdifull kunst, i boet, kan jeg tenke meg.
Og Runar minsket min eier-prosent (etter at min far frasa seg arv, noe som ble sagt til meg, gjennom Pia, så jeg vet ikke hvorfor min far gjorde dette).
Så jeg fikk kanskje 50.000 for lite, da Runar solgte Bergstø.
Men jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar (som også var din farfar) Øivind.
Så jeg er den grommeste i slekta (ihvertfall når min far har meldt seg ut, han har vel blitt Arne Humblen, må man vel si (når han flytta ned til Haldis Humblen, i Havnehagen 32, i 1980) og han har også frasagt seg arv).
Så jeg burde blitt utnevnt til bobestyrer, av Drammen tingrett.
Men dette skjedde ikke.
Og jeg prøvde også (fordi at jeg dreiv med johncons-blogg osv.) å få Drammen tingrett til å oppløse det sameiet, i mange år, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Men dette nektet Drammen tingrett å gjøre.
Så jeg er litt forbanna.
(Det er også jeg som født først i Drammen, av de i slekta.
Så Drammen tingrett har vært som Judas.
Må jeg si).
Og hva med arv etter den siste (og rikeste) grandonkelen (Idar Sandersen).
Da har din far Runar ranet meg.
For min far hadde jo frasagt seg arv.
Og jeg har ikke fått et øre etter Idar Sandersen.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit Olsen (som døde barnløs, noen år etter Idar, som også døde barnløs).
Det må nok være en million, som jeg har blitt ranet for, etter de nevnte grandonklene og Marit Olsen (hvis jeg skulle tippe).
Og jeg hadde også, en slags bruksrett, for eiendommen Roksvold (der jeg lærte deg å spille fotball, i sin tid) på Sand, sør for Svelvik.
Det er jeg som har/hadde odelen der, liksom.
Og min farmor Ågot sa, at en eiendomslapp som het 'Jordet til Lersbryggen' også var vår.
Og en eiendomslapp som het 'Saga'.
Osv., osv.
Og på disse eiendomslappene, så har Jensen Møbler bygget.
Og de er nå eiet av svenske Hilding Anders.
Så det er egentlig på mitt 'gromgutt-territorium' (som jeg har kalt det, på bloggen, osv.).
Så her blir jeg (som har odelen, og egentlig kunne gjort som etterkommerne av Øivind sin fetter, nemlig at han bare tok over et av nabo-husene, i Holmsbu) blir kjempemye ranet.
Så dette må jeg klage på.
Om dette er noe sleipt, som Runar driver med, for å sleipe dere unna, det som dere har ranet fra meg.
Jeg husker da Gunnar Bergstø (vår grandonkel) skulle begraves (i Holmsbu) i april 2002 (ifølge min MyHeritage-konto)
Da sa Pia, at jeg måtte være med, for å hjelpe å bære båra.
Men da vi kom fram,så viste det seg etterhvert, at jeg _ikke_ skulle bære båra.
Du skulle bære båra.
(Var det vel).
Så her var det mye tull.
Og det samme da min farmor Ågot døde, i februar 2001.
Da hadde ingen sagt til meg, at jeg skulle bære båra.
Men plutselig så fikk jeg høre (uten forvarsel) at jeg skulle bære båra.
Så her er det bare tull og dårlig kommunikasjon.
Pia er for tøsete, til at man kan kommunisere via henne.
Jeg husker på din tida du ble født.
Da satt Pia, min far, Ove og meg, på med din far Runar.
Vi hadde tatt Horten-Moss-ferja.
(Husker jeg).
Og i Moss, så flasha Pia puppene sine (som knapt kunne nevnes) husker jeg, bak i bilen.
(Hu ville kanskje at Runar skulle se de, i speilet).
Så Pia jobber kanskje for din far Runar (må man vel si).
Meg sviker hu ihvertfall, som om hu var djevelen eller Judas.
(Må jeg si).
Så hva dette skal bety, at du kontakter meg, og sier noen klamme 'fetter-gloser'.
Det lurer jeg på.
Det er vel noe lureri.
Som alt det andre som har skjedd.
Og at du skriver på noe slags jålete engelsk.
Det synes jeg at virker rart.
Din fars foreldre (Ågot og Øvivind) var begge norske (bortsett fra at Øivind vel var kvart svensk, etter sin mor).
(Og Ågot babla noe om Canada (høsten 1979, var det kanskje).
Men det ga ikke så mye mening.
Det kunne kanskje tolkes som, at hennes mor stammet fra vikingene på Grønland, men at de ble kidnappa av indianere, og ført til Canada (og så ble Ågot sin mor Bergit, funnet av noen Rollag-folk, i USA, for drøye 100 år siden).
Hm).
Og din mor Inger sin far var vel halvt dansk/preusisk (etter sin Aabenraa-mor) og ellers norsk.
Og din mormor var vel norsk.
Så denne engelsk din virker litt rar.
Hvis du ikke hinter om det 'Canada-greiene' til Ågot da.
Din far sa (da du var kanskje to-tre år gammel) at han var leder for en guttegjeng (på Berger/Sand) som ble kalt: 'Pruppen-indianerne' på 60-tallet (må det vel ha vært).
Så det var kanskje et hint, om det Ågot sa, om Canada.
Men jeg skjønner at det vanskelig for deg/dere, å si noe annet enn vage ting, om dette (og annet).
Så det må jeg klage på.
At jeg tar opp mange ting.
Og du kommer bare, med noen mer eller mindre troverdige angst-historier, osv.
(For å si det sånn).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
tor. 9. okt. 2025 kl. 03:02 skrev impster dude <impstero@gmail.com>: I know you mean well, and I am easily overloaded. I have the chaos of my mind to deal with. If you could compartmentalize, I would surely appreciate it. Thank you, in advance.
Your cousin, Øystein
Virus-free.www.avast.com
On Tue, Oct 7, 2025 at 8:49 PM Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> wrote: Hei,
jeg har en elleve år yngre fetter (Øystein Olsen) som jeg ikke har sett, siden 2002.
Og så har jeg nå nylig, fått en haug av mailer, fra en som sier han er Øystein.
Og det er sånn, at jeg husker nicket, til Øystein sin eldre bror Ove.
(Det er vel Ove Dean.
Sånn som jeg husker det).
Men jeg har ikke hatt så mye med Øystein å gjøre.
Så jeg husker ikke hans nick.
Men det var sånn, at min lillesøster Pia (som jeg ikke har noe kontakt med lenger).
Hu fortalte meg, i 2001 eller 2002, at Øystein trengte en jobb.
Og jeg var da butikksjef på Rimi Langhus, og hadde for få folk, en sommer (var det vel).
Og derfor ringte jeg Øystein.
Men han bor i Son.
(For sine foreldre.
Min fars yngre bror Runar, er tannlege, i Ås.
Og mora heter Inger).
Så det var lang vei å kjøre (eller ta toget) husker jeg (for jeg kjørte Øystein hjem fra jobb, noen ganger).
Det var vel en bortimot en time å kjøre (ihvertfall mer enn en halvtime) fra Langhus til Son.
(Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, at jeg slutta som Rimi-butikksjef (på grunn av noen problemer med Rimi sine 'hovedkontor-sjefer' mens jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra 2000 til 2001).
Og sommeren 2002, så var jeg i min yngre fetter Tommy sitt bryllup i Fredrikstad (der var også Ove (blant annet) for Tommy er også Ove sin fetter).
Og da sa Ove og Øystein sin mor Inger (som hadde en mormor fra Preussen/Abenraa og som er i Jehovas Vitner) at hva nå med Øystein, nå som jeg skulle slutte, som butikksjef.
Og da svarte jeg ikke noe.
For jeg tenkte, at Øystein hadde jo fått seg et bein innafor Rimi.
Så han kunne kanskje bli butikksjef (som meg).
Uansett, så hadde Øystein noen faste vakter (i kassa, på Rimi Langhus) hver uke.
Og de vaktene var jo hans.
Han mista jo ikke de, selv om jeg slutta.
(For å si det sånn).
Det trodde jeg at var selvsagt.
Men uansett så har jeg også, en omsorgssvikt-sak, mot min raggar/Berger-far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år, etter at jeg flytta fra min mor (RIP) i Larvik, som visst fikk kjempemye LSD, av en lege i slekta (hennes kusine sin ektemann sin fetter) ved navn Robak).
Så det blir litt klamt, å kontakte mine slektninger på farssiden (og Ove har også kutta meg ut, han kalte meg 'person non gratia', rundt 2008 deromkring).
Så om Tore på Sporet kunna ha funnet ut, om det virkelig er Øystein (som jeg ikke har sett på 20-30 år) som sender disse mailene.
Eller om det er noe tull.
Og dere (NRK) må også sende meg en fet erstatning, etter å ha tulla med meg (og kom med æreskrenkelser osv.) i TV-programmet Tweet 4 Tweet (med Jenny Skavlan og Thomas Seltzer) i 2012.
(Dette er kanskje den tiende gangen, at jeg purrer om dette.
Noe sånt).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: fre. 15. aug. 2025 kl. 22:45 Subject: Re: Hei igjen, Erik To: impster dude <impstero@gmail.com> Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <lisa.eian@elden.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>
Hei,
artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet (tror jeg at det må være).
Jeg mener at det må være snakk om min fars andre amerikaner ('flak').
Så dette er muligens vinteren 1980 eller vinteren 1981.
Noe sånt.
Jeg mener det må være snakk om den bilen, som Håkon vraka, på Mosseveien, da de skulle jobbe på huset deres (i Son).
Det var vel muligens i 1982, eller noe.
Noe sånt.
Når det gjelder den musikken du sendte, så må jeg si at jeg har hørt værre.
Da jeg jobba på Rimi Bjørndal (hvor jeg jobba fra 1996 til 1998 og fra 2002 til 2003) så var jeg med å ansette en DJ der (Thor Arild 'DJ Toro' Ødegaard).
(Det var jeg og Irene Ottesen som ansatte han (i 1996 eller 1997).
Butikksjefen stakk på ferje, så Irene og jeg måtte ha jobb-intervjuet sammen).
Og Toro ba meg (i 2002 eller 2003) om å hilse på hans lillebror.
Og jeg syntes at det virka litt rart.
Men han ønsket kanskje å ha jobb der (har jeg tenkt seinere).
Men jeg studerte jo da heltid, på HiO IU (og jobbet også som låseansvarlig på Rimi Langhus).
Så jeg dreiv ikke med ansettelser (på Rimi Bjørndal) selv om jeg var med å ansette hans storebror Toro (men det var bare et unntakstilfelle).
Han lillebroren til Toro, er musiker.
Han heter Tom-Atle Ødegaard.
Jeg har prøvd å kontakte han på Facebook (om det i 2002/2003) men han har ikke svart.
Men jeg kjenner også en musiker som heter Dag Anders 'Dagga' Rougseth (som jeg studerte sammen med, på HiO IU, fra 2002 til 2004).
Jeg kan hørte med han, om han er interessert i musiker-samarbeid, hvis jeg prater mer med han (noe jeg ikke gjør så ofte lenger forresten).
Bare noe jeg tenkte på.
Han Christian Frisell (fra militæret) som jeg nevnte, er visst fra Vestby (og ikke fra Son).
Det kan kanskje ha vært han, som var han 'sværingen', som Ove kjente, på Underwater Pub.
Hm.
Jeg husker forresten, at Ove skrøyt av (rundt årtusenskiftet) at han hadde fått Gudefaren-filmene-gavesett, i gave, fra hu Lene fra Kristiansand.
(Noe sånt).
Jeg husker også at Ove en gang sa, at han hadde møtt ei ballerina-dame, i Sverige.
Og det var vel etter at jeg ble kjent med ei finsk ballerina-dame (Sari Arokivi) i Brighton, sommeren 1989.
(Noe sånt).
Men det var antagelig snakk om to forskjellige ballerinaer.
Hm.
Det var ikke helt riktig (som det kanskje kunne virke som, fra den forrige mailen) at jeg aldri ser film.
Jeg så filmen 'Team Havnaa' nylig.
Og da jeg jobba for Arvato Liverpool (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).
Så var det ei sørlending-dame der, som het Marianne Høksaas.
Og en dag så nevnte hu Nikoline Havnaa (datteren til Sleggemannen, fra Nokas-ranet).
Nikoline var venninna til Marianne Høksaas (som er fra Risør).
Og da Sleggemannen ble tatt, så sa han at han gjorde der, for å ha noe å fortelle barnebarna.
Og da hadde Nikoline blitt sur (sa Marianne).
(Muligens fordi at Nikoline er lesbisk.
Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Hun Marianne Høksaas var forresten sammen med (de er vel nå gift) en musiker ved navn Kjeld Ove Knutsen.
Han jobba etterhvert på Arvato, han og.
(Han gikk på LIPA (Paul McCartney sin skole) i Liverpool).
Og han har seinere vært med på the Voice.
Marianne og Kjell svarer meg ikke på Facebook de heller.
Ellers kunne jeg hørt om de ville være med på noe musiker-greier/samarbeid.
Det jobba også fler LIPA-folk på Arvato (hvor jeg jobba med å aktivere Windows, for folk som ringte fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og også Israel (da måtte vi snakke engelsk)).
Det var en som heter Erik Okstad.
Og han dro en dag med ei britisk synge-dame på jobb.
Hu satt og sang, mens jeg svarte telefoner.
Og det lurer jeg på om kan ha vært hu Sandy Thom, som hadde en hit-singel ('I wish I was a punk-rocker') noen måneder/år seinere.
Men hu har heller ikke svart på Facebook.
Men hvis jeg får noen svar fra noen av musiker-folka, så kan jeg nevne at jeg har en fetter som er musiker/lager musikk.
Når det gjaldt Rimi Gullårer.
Så var det ikke bare jeg som vant den konkurransen.
Men det var hele butikken (Rimi Langhus).
Så du var også med på å vinne Rimi Gullårer.
(For å si det sånn).
Og vi skulle egentlig få 30.000 cirka, i premie, til å bruke på sosiale formål (som det het).
Men de pengene fikk vi vel ikke.
Jeg var med på en varetelling på Rimi Langhus (som distriktssjef Anne Kathrine Skodvin sin assistent) høsten 2002 (var det vel).
Og da ville Sølvi, at jeg skulle purre på Anne-Kathrine, på de pengene.
Men Anne-Kathrine misforstod.
Hu trodde at jeg tagg om de pengene, for meg selv (og ikke for butikken Rimi Langhus).
For hu huska vel hvordan min tidligere klassekamerat Magne Winnem var, da han jobba som Rimi-butikksjef.
(Ove skulle egentlig bli med å møte Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) en gang.
Men Magne dukka ikke opp.
Og vi hadde avtalt at jeg skulle låne penger av han (til byturen) til at jeg fikk studielånet, eller hva det var.
Så byturen måtte avlyses (og Ove tok toget hjem).
Og det som hadde skjedd, var visst at Magne hadde mista jomfrudommen sin (eller noe).
Han hadde liggi og pult (hele kvelden) sammen med ei Elin (fra Skarnes) som nå er hans kone.
Og han mente (sa han seinere) at det var viktigere, enn å møte Ove og meg.
Men det fikk jo meg til å se dum ut (ovenfor Ove).
For på den tida så var det ingen som hadde mobiler (dette var vel sommeren/høsten 1991, eller noe).
Så vi fant jo ikke ut hva som foregikk (hvor Magne Winnem ikke møtte oss utafor Oslo S., hvor vi satt og venta) før lenge etter.
Husker du forresten han butikksjefen på Rimi sitt julebord (Keneth Kristiansen) som stakk av med ei ung blondine (jobba hu i butikken hans).
(Dette var på slutten av julebordet.
Mens vi gikk ut derfra).
Artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet.
De skal jeg publisere på bloggen min.
Jeg har noen gamle bilder av meg, i et fotoalbum, hos City Self-Storage.
Men disse bildene (til Inger) har jeg ikke sett før.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg må fortsatt klage på, at jeg synes at dere tusker, med de arve-oppgjørene.
Min far frasa seg arv (etter sine grandonkler) rundt 2005.
Og jeg har ikke fått noe arv etter min fars grandonkel Idar.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit.
(Og heller ikke etter min onde stemor Haldis, som døde for et par år siden).
Skjerpings!
fre. 15. aug. 2025 kl. 21:11 skrev impster dude <impstero@gmail.com>: Beklager at denne mailen blir kort. Jeg har hatt kraftig angst i det siste, over diverse ting. Muttern kom forøvrig med noen bilder av deg, som jeg ville sende deg. Jeg tenkte å få scannet dem inn etterhvert og sende de utgavene av bildene, til deg. Jeg tenkte uansett jeg kunne sende deg bildene jeg tok av bildene, først og fremst. Jeg sender bedre utgaver senere.
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.
Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.
(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).
Så ble min far stjålet, av en slags ‘tater-familie’ (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som brukte min far, som en slave (eller noe lignende) i en vannseng-butikk, i Drammen.
Og Jensen/Hilding Anders, har tatt over mer og mer (med sine stadige utbygginger) av mitt ‘gromgutt-territorium’ (som jeg voktet for rampegutter osv., under oppveksen) på Sand.
(Det var blant annet et jorde (eller humlehage) der (som min farmor mente at var vårt) som gjorde at min farmors hus, nesten var noe lignende, av huset på prærien.
Og der har Jensen/Hilding Anders nå bygget.
Og min fars yngste bror Runar, solgte min farmors hus ut av slekta (på andre halvdel av 90-tallet).
Selv om jeg hadde en slags hevd/hjemmel/bruksrett, for det huset.
Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jensen Møbler er nevnt tretten ganger i ‘Min Bok’ (det var min far som hadde mest med Jensen å gjøre (på 70-tallet så pleide min far å snakke med Jensen om de nevnte madrass-skjelettene og på 80-tallet så pleide min far å dra innom Jensen Møbler, på vei til taterne sin vannsengbutikk (i Drammen) for å kjøpe en og en vannseng-madrass, etterhvert som at de solgte senger)):
At min farfar sin enerett, på å produsere madrass-skjeletter, for Jensen Møbler.
Ble bytta bort, i en ny-ordning, som gikk ut på, av taterne sin vannseng-butikk (i Drammen) fikk kjøpe billige vannseng-madrasser, av Jensen Møbler (som en periode var en konkurrent, av min slekt sitt firma Strømm Trevare, på vannseng-markedet) da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er mulig, at ‘Haldis-heksa’ sin vannsengbutikk (i Drammen) også solgte Jensen sine vannsenger.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Men de solgte ihvertfall Jensen sine vannseng-madrasser (til å ha i senger, som de kjøpte, fra min fars yngre bror Håkon (som delvis fortsatte driften på Sand) eller fra andre leverandører, som lagde mer sofistikerte senger, med innebygd radio, osv.).
(Husker jeg).
Og dette var ikke snakk om madrasser, som Jensen hadde produsert selv.
Men Jensen imporerte disse vannseng-madrassene, fra Amerika, osv.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Oppi all vannseng-madrass-kjøpinga til min far (og onkel Håkon).
(På begynnelsen av 90-tallet).
Så var det sånn, at Jensen Møbler (som på begynnelsen av 80-tallet, flytta fra Svelvik til Sand) sin alarm, gikk hver natt.
Så min farmor Ågot (og lillesøster Pia) ble etterhvert som noen vrak, på grunn av søvn-mangel, osv.
Og min lillesøster Pia, fikk visst aldri artium (selv om hu gikk tre år på allmenn (på Sande videregående og Drammen Gym)).