Stikkord: HiO
-
Jeg kjeda meg vel litt, eller ble litt rastløs, da jeg slutta å jobbe som butikksjef, så i 2003, så begynte jeg å diskutere på VGD. (In Norwegian).
cons [1] 27.09.03 20:58 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Tror nr. 1. må være cranberries/linger.PS.
På den tida her, så diskuterte jeg vel mest om fotball osv:
http://vg.transact.no/Profile.asp?UserID=158339&ID=5695737
http://vg.transact.no/Profile.asp?UserID=158339&ID=5717638
PS 2.
Man kan se, at i 2003, så diskuterte jeg i en tråd, som var om Israel sto bak 11. september:
cons [11] 17.11.03 18:55 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Kanskje israels etteretning hadde snappet opp hva som ville skje, og at de ikke gjorde noe for å forhindre det, men lot det skje, fordi de viste at de ville usa mer engasjert med i kampen mot terrorisme/anti-vestlig fanatisme?Og det var fordi, at i 2001, så hadde jeg parabolantenne, der jeg bodde i Rimi leiligheten på St. Hanshaugen.
Jeg fikk en del penger, i livsforsikring, da moren min døde, i 1999.
Så i år 2000, så kjøpte jeg parabolantenne, og pleide å se på Premiere League, på Canal + osv.
Og den dagen 11. september-angrepene var.
Da jeg jobbet jeg vel tidligvakt, mener jeg å huske.
Så dro jeg hjem, og så på CNN og de andre kanalene da.
Det 11. september-angrepet, var jo ulikt noe man vel noen gang hadde sett før.
Angrep på WTC og Pentagon, og et fly som styrtet i en åker.
Det var jo sånn at man ikke trodde det nesten.
Og jeg hadde en stor stereo TV, 28 tommer, eller noe.
Så jeg satt og så på at de WTC-bygningene fallt sammen da.
Igjen og igjen.
Og det kom inn nyhetsmeldinger, som en dame leste opp, hele tiden.
Det var jo helt kaos.
En av meldingene, som jeg husker i hodet enda.
Det gikk på at to Mossad-agenter (Mossad er Israels etterettningstjeneste, omtrent som CIA i USA).
At to Mossad-agenter, hadde blitt observert, stående klare, på en bakketopp, i utkanten av New York, med filmkamera, _før_ angrepene startet.
At de visste hva som kom til å skje.
Men dette ryktet, hørte jeg ikke så mye mer til, i dagene og tiden etter 11. september.
Men jeg husker klart at det var et rykte som dette som ble presantert, på CNN eller ABC, eller hvilken kanal det var.
For noen kanaler begynte å overføre amerikansk tv, så det var ikke bare CNN, eller Sky News, som sendte fra 11. september angrepene hele tiden.
Det var 2 eller 3 kanaler, som jeg fikk inn, som sendte bilder av bygningene som raste sammen, kontinuerlig, i timene etter angrepene.
Jeg var på jobb, på Rimi Langhus, hvor jeg jobbet som butikksjef.
Så kom Kjetil, låseansvarlig, innom Rimi.
Så sa han til ei i kassa, så jeg hørte det, at det var noe helt sinnsykt som hadde skjedd i USA.
Og prata noe om Pentagon osv.
Så da hørte jeg litt på radio på spiserommet der, innimellom all jobbinga.
Så da skjønte jeg at det var noe som hadde skjedd ja.
Og en jeg pleide å prate med på irc, som het Torstein Bjørnstad, fra Trondheim.
Han sendte tekstmelding, da jeg satt på toget hjem fra jobben, og han sa også at det var noe som hadde skjedd.
Så da jeg kom hjem til leiligheten, så visste jeg at det var noe som hadde skjedd.
Så da bare skrudde jeg på TV-en, og satt der resten av dagen, og prøvde å skjønne hva som hadde foregått da.
Og da husker jeg at det ble sagt det, at to Mossad-agenter ble observert, på en bakketopp, utenfor New York, filmende 11. september angrepet da.
Så det var nok derfor at jeg begynte å skrive i den 11. september tråden, om Israel sto bak 11. september.
For da hadde jeg det i bakhodet, som jeg hadde hørt på CNN, var det vel, på nyhetene, på 11. september 2001 da.
Eller om det var dagen etter, eller noe.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Tull med lånekassa. (In Norwegian).
Jeg ringte lånekassa nå, for jeg skulle sjekke opp noe greier, med hvor mye jeg var forsinket hos dem osv.
Men da sa de at jeg bare kunne vise frem resultater, for tre semestre.
Men det er løgn.
For jeg har studert fire år i Norge.
To år på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.
Og to år ved Høyskolen i Oslo, Ingeniørhøyskolen, bachelor informatikk.
Og da hadde ikke hun dama, papirene fra NHI i systemet.
For jeg tok 33 vekttall, av 40, på to skoleår, 1989/90 og 1991/92.
Og de papirene lå i kofferten min, som lå igjen hos onkelen min, da jeg ble jaget derfra i 2005.
Karakterutskrifter fra NHI osv.
Men de har da antagelig blitt fjernet, fra Lånekassa sitt system.
For jeg hadde resultater fra fire semestre ved NHI også.
Og jeg hadde resultater fra tre semestre ved HiO.
Det ene semesteret ved HiO, høsten 2003.
Da hadde jeg to jobber, og var overarbeidet etter Rimi, jeg jobba mye sommeren 2003, og kjøpte ny laptop, høsten 2003.
Men den laptopen ble forsinka, og jeg brukte mye tid, på å installere Unix, på laptopen.
Og jeg hadde også windows på den laptopen, så jeg hadde en dual-bot, på den pc-en, en toshiba laptop.
Men den pc-en måtte jeg levere på reperasjon.
Og det var noe problemer med gruppearbeidet på skolen, i det faget.
Men jeg lærte unix da, for jeg installerte det på pc-en hjemme.
Så det var ikke sånn at jeg ikke lærte noe.
Men jeg tok det litt roligere det halvåret, fordi jeg var rimelig utslitt etter all jobbingen på Rimi osv.
Jeg ble drevet som en slave, av han nye butikksjefen på Rimi Bjørndal bl.a.
Men jeg hadde jo 33 vekttall, fra NHI, fra før.
Så jeg hadde blant annet, en del av fagene fra 3. semesteret på HiO.
Og det ble noe kluss med Unix-eksamen, at vi skulle ta den etter nyttår, eller noe, jeg og en kamerat.
Noe var det.
Så jeg hadde ingen eksamner et halvår, men det var fordi jeg jobbet mye, i to jobber, og ble slavedrevet, må man si, av butikksjefen på Rimi Bjørndal.
Og det var liksom bare unix, som var det ordentlige faget, det halvåret.
Og det ble det noe forsinkelser av, med gruppearbeidet.
Jeg og Dagga, han vokalisten i en gruppe fra Hamar.
Rougseth, hva het den gruppa da.
Jeg fant det ikke på internett nå.
Men det dukka opp, at han hadde regisert en film, på 90-tallet, sammen med Wam, fra Wam og Vennerød.
Det visste jeg ikke.
Men vi var på gruppe i første klasse, med en pen dame, fra Vestlandet.
Og hun dro tilbake dit, etter første året.
For kameraten til typen hennes, ble drept med kniv, i Pilestredet, hvis jeg skjønte det riktig.
Det var i nyhetene da, det var vel våren 2003, kan jeg tenke meg.
Så vi var egentlig ikke så helt med, da tredje semesteret begynte.
For da måtte vi finne nye folk å samarbeide med osv., så det gikk litt trådt.
Så det ble bare sånn alt ikke gikk som det skulle, det tredje semesteret.
Men jeg tok et eller to fag ekstra, i fjerde semester.
Så jeg var innenfor grensa, for å få studielån, da jeg dro til Sunderland.
Og jeg hadde kontroll på utdanningsgraden, for jeg hadde jo 33 vekttall fra datahøyskole fra før, fra NHI.
Så det var ikke noe krise uansett.
Men når hun dama hos lånekassa, sier at jeg kun kunne vise til resultater for tre semestre, så var ikke det riktig.
Jeg kunne vise til resultater for syv semestre fra høyskole, og seks halvår fra videregående, da jeg også fikk stipend osv.
Så det var bare det tredje semesteret ved HiO, som jeg ikke kunne vise til resultater for.
Men da var det altså flere ting, som klikka samtidig, men det var altså ikke noe krise, siden jeg hadde så mange vekttall i data fra før osv.
Så sånn var det.
Men de papirene fra NHI, de synes litt som synket i jorden.
For jeg har ikke klart å få tak i de, fra NHI nå, og ikke fra HiO, og ikke fra University of Sunderland.
Enda alle disse, har fått de papirene, såvidt jeg husker.
Og heller ikke fra Samordna opptak.
Og ikke fra familien min, fra morssiden, onkelen min i Kvelde osv., som har kofferten min, med vitnemål og karakterutskrifter fra NHI og HiO osv.
Så her virker det som at det må være minst en og helt sikkert flere ugler begravet i mosen, eller hva man skal si.
Så sånn er det.
PS.
Her er han Dagga, fra HiO, det han som var vokalisten i det her bandet fra Hamar osv., Autopulver het det bandet:
(Jeg husker dessverre ikke navnet på hun pene dama som vi var på gruppe med i første klasse, men sånn er det man kan ikke huske alt. Og hun hadde jo type og.
Og jeg var rimelig nede de første semesterne på HiO, pga. problemene i Rimi osv., så det var ikke alt jeg fikk med meg.
Så sånn var det).
-
University of Sunderland. (In Norwegian).
Da jeg studerte i Sunderland, i 2004 og 2005, så hadde jeg blant annet et fag, som het Final Year Project.
Og da skulle jeg lage et kalender-program, som elevene kunne bruke, for å strukturere hverdagen sin, for en psykologi-underviser dame der, siden det var et av de få prosjektene som var igjen, når jeg kom meg dit.
Jeg var jo fra utlandet, så jeg var ikke så hjemme der, mens de britiske studentene der, hadde jo allerede gått på det studiet, i to år fra før, og kjente til hvordan ting fungerte.
Og det begynte jeg på.
Og da hadde de også noe som het, at man skulle gjøre research, på to temaer, som man skulle gjøre nytte av, i forbindelse med arbeidet på oppgaven.
Research skjønte ikke jeg hva var.
Jeg hadde jo laget masse dataprogrammer før, så jeg tenkte at jeg skulle bare programmere et program, and that’s it.
Men så ikke her.
Man måtte gå inn på noe nettverk, som het Athens, var det vel, hvor det lå vitenskapelige forskingsrapporter og avhandlinger osv.
For vitenskaper som data osv. da.
Så måtte man finne noe der, som man kunne gjøre nytte av da.
Forskning, kan man kanskje kalle det.
Dette pratet jeg med ansvarlig for Eramus-programet og Study Abroad osv., på HiO Ingeniørhøyskolen i Oslo, Espen noe.
Han er professor eller doktor i data, jeg skal se om jeg finner mer om han.
Jeg fant ikke han på siden for HiO, avdeling for ingeniørutdanning nå, så det er mulig han har slutta.
Han het Espen noe, var vel i slutten av 30-årene vel, og høy, med lyst hår, briller.
Han lagde problemer for meg, før jeg dro til Sunderland, med søknader og møter osv.
Og da jeg kom dit, så ville han ikke godkjenne fagene mine.
Så dette ødela veldig mye, for studielånet ble fire måneder forsinket, så jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer i Norge, og mistet kontroll både på studier og økonomien.
Så sånn var det.
Han var over, og skulle møte meg, om fagene, i Sunderland, høsten 2004.
Han var der egentlig i noen andre ærend, men siden jeg hadde kontaktet han, så ville han ha et møte, i 2. etg., i databygningen, ved University of Sunderland, i oktober eller november 2004, må det vel ha vært.
Og da spurte jeg om det, om man også lærte om ‘research’ i Norge.
Fordi han lurte på hvordan studiene var.
Så svarte jeg, at det var greit, bare at research, det hadde vi ikke hatt noe om i Norge, hverken på HiO, eller NHI (nå NITH), så det var litt uvant for meg, mens de engelske studente, de var godt kjent med dette.
Og det viste seg at heller ikke på master-studiet ved HiO, så lærte man om dette.
Og jeg vet ikke om de gjør det ved Universitet i Oslo heller, fordi jeg mener han Doktoren, Espen, sa det, at i Norge, så var det ikke så mye fokus på dette.
Men da lærer man jo, å finne ny viten, på databaser osv., så det hadde kanskje vært smart.
Og vi lærte også ‘referencing’.
‘References should be strictly Oxford’, sa de.
Da skjønte alle hva foreleserne mente.
Mens jeg skjønte litt mindre.
Men da var altså hvordan referansene skulle skrives, og det var etter en standard som het Oxford da, høyst sannsynlig etter universitetet i byen.
Så selv om jeg måtte avbryte studiene, på grunn av problemene som denne lange forsinkelsen for studielånet medførte, at jeg mistet kontrollen over studiene og øknomien, siden jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer, og si at pengene kom neste måned, hele tiden, også fikk jeg ikke studielånet likevel.
Så dette ødela mye.
Søsteren min, kom også på besøk, med en venninne, og deres to sønner, som skulle låne pc-en hele tida, i hele jule og nyttårshelgen.
Så jeg fikk ikke jobbet noe med den researchen, som jeg skulle ha gjort, i juleferien, for jeg måtte underholde søsteren min og dem.
Så det var litt dumt.
Jeg visste ikke at de skulle bruke pc-en min hele tida.
Men det var jo ikke så mye å gjøre for de på campus, i juleferien, så det ble bare sånn.
Så sånn var det jeg mistet kontrollen over studiene.
Så når jeg skjønte at studiene gikk rett vest, og jeg endelig fikk studielånet, så tenkte jeg, at jeg hadde jo så mye datastudier fra før, fra HiO og NHI, så jeg hadde egentlig en toårig høyskole-kandidat grad, fra HiO, som jeg driver å prøver å få dem til å sende nå, så jeg tenkte at jeg burde heller prøve å få en jobb, og et sted å bo, mens jeg hadde penger, istedet for å ende, uten jobb, bolig og noen grad fra Sunderland, noen måneder senere.
Så derfor var det at jeg dro til London, for å få meg et sted å bo, og en jobb der.
Jeg trodde ikke noen ville bry seg om meg der, i en by med mange millioner mennesker, så det regna jeg med, skulle gå bra, smart som jeg var.
Men men.
Jeg får heller skrive mer om det en annen gang.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Da jeg begynte å studere osv., i 2002. (In Norwegian).
Da jeg begynte å studere igjen, i 2002, så var det i samråd med fastlegen min.
Jeg var veldig overarbeidet, etter mange års nesten slavearbeid, på luselønn, må man vel nesten si, i Rimi, så jeg, ville gjerne ha en ny karriære da, og bli fri fra Rimi åket, må jeg vel nesten kalle det.
Så da tror jeg han legen synes det var en bra ide, at jeg begynte å studere igjen osv.
Søstra mi, hadde fortalt meg, at hun hadde noen venninner, som hadde fått ny utdannelse, på atføring osv., av noe lege da.
Men selv om jeg var veldig sliten og overarbeidet, fra Rimi, så klarte jeg ikke å få meg til å tigge legen om noe sånt.
Men jeg lagde en plan da, mens jeg var sykmeldt, at jeg kunne begynne å studere igjen, fra høsten.
Og få datautdannelsen min i orden.
Jeg hadde jo mange godkjente fag fra datahøyskole fra før, fra begynnelsen av 90-tallet, så da kunne jeg, roe ned litt, og også ha litt fritid osv., og komme meg igjen fra denne slavedriften, fra Rimi, vil jeg kalle det.
Og det husker jeg, at legen var enig i, at det hørtes fornuftig ut osv.
Så da ble det sånn.
Men jeg jobbet noen måneder på våren, på Rimi Langhus, før jeg sluttet.
Og om sommeren, så jobbet jeg på Rimi Bjørndal, når Irene hadde ferie.
Og da dro han ambulerende der, til Trondheim, så da var jeg alene om å lede Rimi Bjørndal, noen uker, sommeren 2002, mens Irene hadde ferie da.
Så begynte jeg å studere.
Men sånn som jeg har skjønt det nå, så har politiet, eller noe sånt, torpedert studie-planene mine, og brukt meg som noe ‘target-guy’, eller ‘drone’, mot noe mafia, eller hvem vet hva, og har ødelagt studie-planene mine.
For jeg ville da gått ut fra datahøyskole, eller HiO da, sommeren 2005, med en bachelor informatikk.
Og da var arbeidsmarkedet veldig bra for folk med slik utdannelse.
Og da ville jeg nok ha fått en veldig bra jobb.
Men istedet så har politiet, eller hvem det er, bare tulla med meg, og risikert livet mitt, eller prøvd å drepe meg, eller hva de har.
Jeg mener at hvis de skal tulle sånn med folk, så må det være frivillig og avtalt i såfall.
Man kan ikke bare ta en person, mot den personens vilje, og tulle rundt med den, og ødelegge livet, og bruke som ‘target guy’ og ‘drone’, og det som er.
Det er fascistisk, og usivilisert og inhumant, mener jeg.
Så om politiet har tatt myteri, og nå er en gjeng med fascister, som ingen har kontroll på.
Hva vet jeg.
Det er mulig.
Jeg ville i hvertfall ikke sett helt bort fra det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Bestefar Johannes’ famile. (In Norwegian).
Gjennom oppveksten, så fikk vi jo stadig høre, at bestemor Ingeborg, kom fra fin familie, i Danmark, og pleide å gå på slottsball, på Amalienborg slott, eller hva det het det igjen, der hun var.
Men når jeg kikker på bestefar sin familie, morfaren min da, så kan jeg jo ikke unngå å bli imponert, over noen av de forfedrene hans, selv om det kanskje ikke er sånn man burde skryte av, at morfaren sin, har så flinke slektninger osv., men sånn som situasjonen er, at man blir tullet med, av det meste som kan røre seg, virker det som, så tar jeg det med her likevel.
En som het Berhof Ribsskog, var vel grandonkel, til bestefaren min, hvis jeg har skjønt det riktig.
Og han ble doktor i psyokologi, visstnok, og stod bak mye av reformarbeidet, bak den nye normalplanen, i grunnskolen, i Norge, etter krigen.
Og det gikk mye på, skjønte jeg, at man skulle vekk fra den gammeldagse puggeskolen, at man bare pugget det som stod i en bok, som latin f.eks. da.
Og nå skulle man vel mer, lære og forstå, hva man gjorde nå da, ifølge den nye normalplanen for grunnskolen da, ettersom jeg skjønte.
Så hvis dette er riktig, så er det nok mange som har hatt litt flaks her, av skoleelever i Norge etter krigen.
Hvis det ikke hadde vært for dette, så måtte man kanskje sittet å pugget salmer og latin og sånn, hele dagen da, og skolen hadde blitt enda kjedeligere.
Hvis jeg har skjønt det riktig da.
Så han her, Bernhof Ribsskog, han synes jeg må ha vært en dyktig kar.
Fordi, det er greit at de i familien til bestemor, var sjefer for forsvaret i Danmark, og industrimagnater, og dommere ved den internasjonale domstolen i Haag, osv.
Men, han her grandonkelen til bestefattern, han kom vel fra mye fattigere kår, vil jeg tro, i allefall enn de fra morsiden til bestemor, i Danmark.
Han jobbet først som lærer, i noen år, for å få råd til å studere videre, virket det som, hvis jeg forstod det riktig.
Og han virket også, ettersom det jeg leste her.
Så var han ikke bare en sånn ‘nerd’, som var god på det faglige, innfor pedagogikk osv., men det virket også som han var en oppegående person, med ikke så værst dømmekraft, når det gjaldt mer generelle ting også.
Så jeg synes godt muttern og de kunne ha skrytt mer av bestefattern sin familie også.
Men det er mulig at de gjorde det, bare at jeg har glemt det.
Nå er jo muttern død, så jeg skal vel ikke klage for mye på henne, men bare for å forklare da.
Her er mer om han grandonkelen til bestefattern da:
Hvorfor ble Sagene lærerskole til?
Sagene lærerskoles historie går tilbake til fredsåret 1945, og navnet var "Statens lærerskoleklasser i Oslo". Det var stor lærermangel ettersom det var utdannet få lærere under krigen. Dessuten mistet en del lærere stillingen fordi de hadde vist dårlig nasjonal holdning. Av de ni lærerskolene som fantes i 1945, var bare fire i gang og det ble uteksaminert bare 60 nye lærere.
Rektor Trygve Dokk ved Tromsø off. lærerskole hadde tatt et initiativ for å minske lærermangelen. Han ringte under krigen til skoleinspektøren i Oslo, Bernhof Ribsskog som fra 1938 var formann i Lærerskolerådet, men som ble avsatt av nazimyndighetene i 1941. Dokk og Ribsskog var kjente fra studietiden, og begge ble tildelt doktorgraden i 1931, Dokk i teologi, Ribsskog i filosofi. Dokk foreslo en plan for delt lærerutdanning for studenter etter den gamle planen for lærerskolen. Dokk regnet med at krigen tok slutt i 1945 og ville at det de siste to år av krigen skulle være en slags korrespondanseskole kombinert med kurser og praksis, for etterpå å ta et avslutningsår ved lærerskolen. Skånland skriver: "Men Ribsskog syntes ikke han kunne tilrå en slik særordning da han sommeren 1944 fikk planen forelagt i sin helhet, og det hele ble foreløpig oppgitt. Men så i 1945, da Ribsskog påny ble formann i Lærerskolerådet, ble tanken tatt opp igjen. Nå gikk den igjennom som en rent midlertidig nødsordning, og den gamle eksperimentskole på Sagene, Anna Sethnes skole, ble arnestedet." Lærerskoleklassene holdt til i den nye bygningen fra 1926, og "skolen skulle bare bestå i 3 år og nedlegges i 1948" (Sageneskriftet: 18f ).
Lærerknappheten var størst i Nord-Norge, og det naturlige hadde vel vært at lærerknappheten der ble møtt med å øke utdanningskapasiteten i Tromsø, men av Lærerskolerådets brevjournal framgår det at Dokk som rektor ved Tromsø off. lærerskole i brev 02.07.45 meldte at Tromsø lærerskole ikke kunne ta opp mer enn en klasse straks. Han uttalte seg samtidig om "delt" undervisning (lærerutdanning med mellomår til praksis) og ville for øvrig gjerne være med på rektormøtet som skulle holdes.
Så det ble Ribsskog selv som startet lærerutdanningen på Sagene, og han bestyrte også virksomheten det første året. Det offisielle navnet var som nevnt Statens lærerskoleklasser i Oslo, og det var et var et uttrykt ønske fra departementet at tiltaket skulle avhjelpe mangelen på utdannede lærere, særlig i Nord-Norge.
At lærerutdanningen ble plassert hos Anna Sethne var ikke tilfeldig. I de siste fem årene før krigen begynte, ble det vedtatt nye lover for folkeskolen, og den gamle middelskolen ble erstattet av realskolen og gymnaset. De to første årene på realskolen tilsvarte de to første årene på gymnaset slik at en kunne gå over til tredje gymnas etter to år på realskolen. De nye lovene la grunnlaget for et omfattende reformarbeid, men krigen satte en stopper for gjennomføringen. Som vi skal se, var både Ribsskog og Sethne sterkt involvert i reformarbeidet. Disse to personlighetene kom til å sette sitt særpreg også på lærerskoleklassene. De ville vekk fra bokskolen, puggeskolen, og skape arbeidsskolen der eleven lærte gjennom egenaktivitet.
Som skaper av Sagene lærerskole fortjener Bernhof Ribsskog (1883-1963) en nærmere omtale. Vi lar Anna Sethne foreta den første presentasjonen: "Av utdanning var han folkeskolelærer, psykolog og realist. Hans avhandling for doktorgraden i 1931 var: "Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi". Som lærer i lands- og byfolkeskolen, skoleinspektør i Skien 1919 til 1929, i Oslo fra 1929, hadde han grundig kjennskap til folkeskolens planer, pensum og arbeidsmetoder. Dr. Ribsskog hadde allerede gjennom flere års forskerarbeid søkt å trenge inn i psykologiske problemer. Hans studium har spent over et stort område av pedagogikk og pedagogisk psykologi. Han har utgitt følgende skrifter: Film som undervisningsmiddel 1921, Bidrag til evneprøver i snekkerfaget 1926. I 1936 utga han Standpunktprøver i problemregning, Evneprøver for 1. klasse i folkeskolen 1941. Som formann i komiteen for pedagogisk forskning har han, dels alene, dels i samarbeid med andre, utgitt en rekke publikasjoner: "Undervisningsplanene i folkeskolen 1936, Dearborns gruppeprøver 1937, Karakterer og karaktergivning i 1938, Rettleiing for lærere i Kuhlmann-Andersons gruppeprøver for 1. klasse i folkeskolen 1947. Gjensittere i folkeskolen 1948. Han har også skrevet en rekke artikler i skolepresse. I 1951 skrev han: "Hva barna lærer også uten lekser". Dr. Ribsskog eier en intuitiv forståelse av barnet og en klok vurdering av forskningens resultater, som hjelper ham til riktig avlesning av situasjoner og forhold som beveger barnet. En følger hans rettleiing og rådgivning i Normalplanens mange avsnitt med beundring".
Og litt senere i artikkelen: "Når Normalplanen ble en merkepel i norsk skole var det fordi skolen hadde mannen som kunne reise den, dr. philos. B. Ribsskog. Barnet er det sentrale i skolen, dets sunne og harmoniske utvikling, og dets utrustning for hjem og samfunn er den bærende linjen. Denne linjen kan følges punkt for punkt: i fagfordeling og timetall, i undervisning og arbeidsformer – i læremidler, karakterer og karaktergivning m.m. Normalplanen er en oppslagsbok for alle med interesse og ansvar for ungdommen" (Sethne 1953: 53). Så langt Anna Sethne.
Vi lar også Rolf Bull-Hansen få et ord med i laget: "Jeg vil ved dette høve dra fram en side ved dr. Ribsskogs virke, hvor hans innsats har betydd noe avgjørende, nemlig den del av Normalplanene som vedkommer formingsfagene, sløyd, tegning og kvinnelig håndarbeid, hvor bruddet med hevdvunnen tradisjon kanskje var tydeligere enn på mange andre områder i skolen". Og videre: "Jeg minnes en liten episode som er karakteristisk. Det var i 1931 at en del lærere og lærerinner med særinteresse for formingsfagene kom sammen til møte for å danne en sammenslutning. Målet var å arbeide for en bedre samling av fagene og å fremme en utvikling i samsvar med nyere pedagogisk forskning. Ved dette høvet var det – som nesten alltid – noen som så skjevt til saken og ikke ønsket forandringer i det bestående. De prøvde å velte det hele ved å få saken utsatt i håp om at den skulle koke bort.
Da grep skoleinspektøren inn – nettopp i det skjebnesvangre øyeblikk og på en slik måte at stiftelsen av Norsk tegne- og håndarbeidslærerforbund ble virkelighet"(Bull-Hansen 1953:86).
Ribsskog var født 1883 i Flatanger og tok lærereksamen ved Levanger lærerskole 1903. Etter å ha vært lærer i Flatanger 1903, i Trondenes 1905 og Trondheim 1907 ble han student 1912 og cand. real. 1917. I 1935 tok han initiativet til at Oslo skolestyre opprettet Komiteen for pedagogisk forskning, og han var formann helt fram til 1957. Andre medlemmer i den første komiteen var overlærer Erik Eide, skoleinspektør i Asker Olav Hegna, cand. philol. Halvard M. Lange. Komiteen publiserte flere undersøkelser. Den første rapporten som komiteen sendte ut, hadde tittel "Forarbeid til nye undervisningsplaner". Det var et grunnleggende arbeid for den senere Normalplan for folkeskolen av 1939 (Ness 1981:7260). I 1935 ble Ribsskog også medlem av "Plankomiteen for den nye skuleordninga". I det samme året ble han utnevnt til formann for Lærerskolekomiteen, som Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte 8. juli 1935. Komiteinnstillingen kom alt 16. november samme år. Lærerskolekomiteen gikk inn for at staten burde overta lærerutdanningen, og derfor skulle alle private lærerskoler nedlegges eller omdannes til statsskoler. I 1936 ble Ribsskog formann for Normalplankomiteen for folkeskolen og, i 1938 ble han utnevnt til formann i Lærerskolerådet. Dette ble opprettet 1890 som Eksamenskommisjonen for lærerskolene og fra 1961 avløst av Lærerutdanningsrådet. I 1938 ble Ribsskog også oppnevnt som formann for Komiteen for revisjon av undervisningsplanene for folkeskolen. Han hadde med det stor innflytelse over utformingen av Normalplanene for by- og landsfolkeskolen av 1939. Disse var sterkt preget av reformpedagogiske tanker, særlig den generelle delen. Den generelle delen ble utformet av Ribsskog personlig under et opphold i Trøndelag sommeren 1938. Med seg hadde han den 20-årige Asbjørn Ryen som assistent /medhjelper. Asbjørn Ryen var født 1918 i Oslo og tok senere – i 1942 – lærerprøven ved Oslo lærerskole, før han fra 1945 til 1973 ble knyttet til Sagene lærerskole. Ribsskog var medlem av Arbeiderpartiet og deltok også i Sosialistisk skolelag, som mye fungerte som et diskusjonsforum, forteller Gjermundsen. Ribsskog ble arrestert i 1942 og satt på Bredtvedt, men han slapp å bli sendt til Finnmark ettersom han hadde blødende magesår, forteller Ryen.
http://home.hio.no/~rolf/kapittel1.html
Dette er jo hentet fra noe som ligger på Høyskolen i Oslo sine servere, ser jeg.
Og de, tullet jo fælt med meg, da jeg skulle over til Sunderland å studere i 2004.
De rotet bort søknaden min, sendte ikke søknad til lånekassa, som de sa.
De sa det var umulig å få ekstrajobb, ved siden av studiene, i Sunderland.
De fant på unnskyldninger, må man vel kunne si, for å ikke gi meg Erasmus-stipend, i Sunderland, men de avslo søknaden og to klager.
Omtrent som myndighetene i Norge og England holder på nå, med å dikte/fabrikere unnskyldninger, til å ikke gi folk det de mener de har rett til da.
Noe sånt.
Jeg kunne skrevet hele natta om det på HiO antagelig, men det blir litt kjedelig, og jeg har vel ikke tid til det egentlig, så jeg får heller skrive mer om det, ved en senere anledning.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det hørtes litt rart ut noe av det jeg leste nå.
Han Bernhof Ribsskog, ble satt i fengsel av tyskerne, i 1942, stod det.
Men hadde magesår, så han slapp å bli sendt til Finnmark.
Det hørtes kanskje litt rart ut da.
Men enten var vel noen av tyskerne litt humane da, eller hva det kan ha vært.
Det er ikke godt å si, men jeg kan se om jeg klarer å finne noe mer om det.
Så får man håpe at det ikke var noe lureri med han.
-
Journalister i Norge blir indoktrinert av kommunister? (In Norwegian).
Googles unge dronningnerd
Top of Form
cons
29/06 09:23
Så man kan ikke unngå å bli imponert av hvor bra system de kommunistene, eller hvem de er, har bygget opp, i hvertfall hvis det er sånn det virka for meg da, sett tilbake i ettertid. Bare kom på dette, da jeg leste kommentaren din. Så sånn er det. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog
Anmeld
innleggcons
29/06 09:22
Men når jeg tenker tilbake på det, så skulle vel det blitt gjort, på samla opptak vurderingen eventuelt, og ikke når man leverte søknaden. Så det synes jeg var veldig rart, hvis jeg skjønte det her riktig. Så det er mulig kommunist-greiene er enda mer organisert, enn det man skulle tro, så i såfall så har dem jo utrolig bra kontroll.
Anmeld
innleggcons
29/06 09:22
Jeg søkte da journalist, på førsteplass, og bachelor informatikk, på andreplass, på søknaden til samla opptak. Jeg leverte søknaden, i en av HiO’s bygninger, i Pilestredet, på Bislett der. Og han som tok imot søknaden, han fjerna valget for journalist, såvidt jeg skjønte, og fortalte meg at det kunne jeg ikke bli.
Anmeld
innleggcons
29/06 09:21
Jeg bare kommenter det du skrev, om at norske journalister blir indoktrinert, av kommuister osv., på journalisthøyskolen. Da jeg sluttet som butikksjef i Rimi, for å få meg en mer ‘ordentlig’ jobb, så synes jeg at det hørtes artig ut, å jobbe som f.eks. journalist, for jeg var vant tll at mye skjedde hele tiden på jobb, så jeg tenkte det var en god ide, å ha en variert jobb, som jeg forestilte meg, at en jobb som journalist var.
Anmeld
innleggSupernerden
29/06 07:51
Det er et av verdens mest kjente institusjoner og det skrives Stanford og ikke Standford. Hva kreves for å få lov til å kalle seg journalist ????
Anmeld
innleggZet
29/06 07:50
Norske journalister er blitt lydige mikrofonstativ for politisk korrekthet – derfor har de alltid et politisk korrekt kjønnsperspektiv når de skriver noe som helst – ellers risikerer de sanksjoner fra de andre politisk korrekte journalistene. Ja – og les hva hun skriver om kjønnskvotering….
Anmeld
innleggKronen
29/06 06:09
Google er en grei søkermotor som ofte finner det man søker etter. Men det virker som selskapet eller er blåst opp noe helt sinnsykt. De andre programmene og funksjonene de tilbyr er så som så. Middels
Anmeld
innleggHallo?
29/06 06:02
Klarte ikke journalisten å oversette "internship"? Det var vel bedre at de tusener av lesere måtte gjøre det, enn at han selv brukte av sin dyrebare tid. Ellers – hvordan kan kvinner få mer respekt av at inntakskravene senkes? Hva er forskjellen på kvotering og lavere inntakskrav som bare gjelder damer?
Anmeld
innleggPace
29/06 02:41
Haha! Her var det to tilbakestående fyrer som har prøvd å yttre seg over i tråden!
Anmeld
innleggDet ble nettopp slettet to kommentarer
Erik
29/06 01:20
Disse passet ikke en eller annen kvinnefascist i nattredaksjonen, antagelig av den typen som er indoktrinert av kommunistprofessorer pånorske avisskoler. Legg imidlertid merke til hva den smarte Google-damen sier om kvinnekvotering. Norske kvinner når sjelden frem, fordi de er ødelagte av kvoteringsmentalitet fra vuggen til graven.
Anmeld
innleggErik
29/06 01:03
…og provinsielle, som alltid. De skriver "Standford"(!), de snakker om "universitetet i Massachussets"(!) for MIT, de skriver Hardvard osv. De er dumme og uskolerte, indoktrinert av kommunister på stalinistiske jounalistskoler. Legg også merke til hva den smarte kvinnen fra Google sier om den håpløse ideen kjønnskvotering. Kvoteringsånd fra vugge til graqv er hovedgrunnen til at norske kvinner nesten aldri kommer på tale i ordentlig og internasjonal business. De er ødelagte.
Anmeld
innleggepsilon
29/06 00:48
Altavista.com gir langt flere søkeresultater enn Google. Sistnevnte er en "hype", Altavista er en skikkelig søkemotor. Helt uten "mektige kvinner i verden". Det er nå meg da. Resultater er det viktigste, ikke kjønnspolitiske føringer for hvordan man bør søke i et kjønnskorrekt samfunn.
Anmeld
innleggBottom of Form