Stikkord: Hippie-tida

Mer fra Skandinavia
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):

PS 2.

De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):

PS 3.

Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):

PS 4.

Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:

PS 5.

Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.

(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.

For å si det sånn).

Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.

Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.

(For å si det sånn).

Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.

Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

PS 7.

Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.

Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.

Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.

(Og muligens også flere kjede).

Så dette er ikke bare en kjede.

Men såvidt meg bekjent.

(Jeg har bodd mange år i England.

Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).

Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.

Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.

Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).

Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
- Hvem fant opp disse kontrollene
- Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
- Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
- Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
- Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
- Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
- Osv., osv.
PS 8.

Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.

Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.

(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.

Noe jeg har blogget om tidligere).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):

PS 11.

Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:

PS 12.

På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.

(Sånn som jeg husker det).

Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.

(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.

For å si det sånn).

Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.

Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.

Før de festa den nye kortautomaten der.

(For å sånn det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

På Burger King Klingenberg.

Så er det sånn.

At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).

Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.

Når de skulle ta seg brus.

Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Her er mer om dette:

PS 19.

Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):

PS 20.

Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Og enda mer om dette:

PS 24.

Og enda enda mer om dette:

PS 25.

Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.

(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).

Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.

Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).

Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).

Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.

Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.

Så jeg var litt lei av bofelleskap.

Og jeg åt derfor på rommet mitt.

Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.

Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.

Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).

Og det var god og billig (og sunn) mat.

(Må jeg si).

Noen mener kanskje, at man må varme maten først.

Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.

Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.

(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.

Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.

Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).

Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Man kan se (på bildet i PS 24).

At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).

Og det høres kanskje fristende ut.

Men jeg har lest bak, på de pakkene.

At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.

Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.

(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.

Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.

For å si det sånn).

Så derfor skyr jeg det merket litt.

(Må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):

PS 28.

Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):

PS 29.

Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.

(På bildet overfor).

Så kan man se at det står: ‘EF’.

Og de har tulla med meg.

For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).

(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.

Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.

Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.

Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).

Må man vel si).

Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.

(Sånn som jeg husker det).

Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).

Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.

Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.

For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.

Og i den kofferten, så lå den permen min.

Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.

(For å si det sånn).

Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.

(For å prøve å rydde opp i livet mitt.

Må man vel kalle det).

Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.

(Av en eller annen grunn).

Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.

For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.

Så det hører ikke hjemme noen steder.

(Vil jeg si).

Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.

(Sommeren 1988).

Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).

(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.

Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.

Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.

Hm.

At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.

Noe sånt).

Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.

(Mener jeg å huske).

Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.

(Må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:

PS 31.

Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):

PS 32.

Her er mer om dette:

PS 33.

Og enda mer om dette:

PS 34.

Og enda enda mer om dette:

PS 35.

Det har tidligere skjedd meg noe lignende.

Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.

Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.

Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.

(For å si det sånn).

Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.

(Av de slagene som skal være ferdig stekt).

Det kan man kanskje lure på.

Man må vel si at det er besynderlig.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/

PS 37.

Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):

PS 38.

Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):

https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

PS 39.

Det var forresten sånn.

(Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).

At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.

(For jeg skulle begynne å studere igjen).

Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.

Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.

Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.

Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.

Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.

(Njål var også butikkleder.

For å si det sånn).

Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.

(Av en eller annen grunn).

Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.

Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.

(For å si det sånn).

Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.

Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.

Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.

Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.

(Må jeg si).

Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.

(Må man vel si).

Men det er mulig, at mora hans døde.

(Eller noe lignende).

Hm.

Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.

(Tenker jeg nå).

Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

Vasken på lugaren var tett:

PS 41.

Her er mer om dette:

PS 42.

De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:

PS 43.

TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):

PS 44.

På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.

(Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.

Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.

Må man vel si).

Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).

Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 45.

Her er mer om dette:

PS 46.

Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):

https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

PS 47.

Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:

PS 48.

Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):

https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters

PS 49.

Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):

https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto

PS 50.

Mer om det med Cort Adeler:

https://johncons.net/cortadeler400aar.html

PS 51.

Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:

PS 52.

På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):

PS 53.

Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:

PS 54.

På bildet overfor, så kan man se.

At selv om danskene prøver så godt de kan.

(Må man vel si).

Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 55.

Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):

https://johncons.net/arvettermormorsak.html

PS 56.

Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):

PS 57.

Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):

PS 58.

Her er mer om dette:

PS 59.

Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):

PS 60.

Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):

PS 61.

I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:

PS 62.

Jeg søkte på nettet nå.

Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.

Men dette var på Burger King, i Brighton.

Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.

For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

(Husker jeg).

Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.

Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 63.

Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.

(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.

Høsten 1979).

Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.

Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).

Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.

Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.

(Husker jeg).

Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.

(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.

Det er mulig).

Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.

Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.

Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.

(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.

Og noen av hans bekjente/kamerater).

De dro meg med, til McDonalds.

(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.

Og disse var fra steder som Gøteborg.

Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).

Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.

(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.

Men de var mer som sjokolademelk i forhold.

Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.

For å si det sånn).

Det var de dagene der.

(Sommeren 1985).

For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.

(Sånn som jeg husker det).

Men disse dro meg ikke med til Burger King.

Men når jeg dro på min tredje språkreise.

(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).

Sommeren 1988.

Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

(Som nevnt overfor).

Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.

(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.

Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.

Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.

For å si det sånn.

Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.

Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.

(Husker jeg).

Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.

(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.

Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).

Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).

Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.

Men jeg var ikke vant til å spise der.

Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.

Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.

Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.

(Var det vel).

Og da sa jeg det samme.

(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.

Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.

For å si det sånn).

Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.

Så bestilte jeg etterhvert det samme.

For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 64.

‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):

PS 65.

Bilka er en hypermarked-kjede.

(Noe lignende av OBS i Norge).

Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).

Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.

For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 66.

Her er mer om dette:

PS 67.

Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:

PS 68:

De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):

PS 69.

Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:

PS 70.

DFDS hadde problemer med landgangen.

Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.

Og folk måtte da gå i land, via bildekket.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 71.

Her er mer om dette:

PS 72.

Enda mer om dette:

PS 73.

Og enda mer om dette:

PS 74.

Mer om Big Gulp:

https://en.wikipedia.org/wiki/Big_Gulp
2. januar 2025
Min yngre stesøster Christell fyller 52 i dag, og min filletante Tone fyller 70. Tida går

PS.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så lurer jeg på om jeg så Tone (og onkel Håkon) på Sandvika Storsenter, tidligere i år.

Og da så ikke Tone ut som om hu var eldre enn 40 kanskje.

(Noe sånt).

Men det var muligens bare ei som ligna.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2024/03/mer-fra-facebook-166/

PS 3.

Tone var forresten bare 15/16, da hu fødte min yngre kusine Lene (som er døv).

(Tone var vel seksten, da hu fødte Lene.

Og så var hu femten (og et halvt) da de lagde Lene.

Noe sånt).

Og min mor sa (på 70-tallet) at Tone var for ung, da hu fødte Lene.

(Sånn som jeg husker det).

Men dette var under hippie-tida.

Og da var slagordet: ‘Make love not war’, på moten.

Og det var kanskje vanskelig å få tenåringsjentene, til å oppføre seg (på den tida).

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

13. november 2024
Like som to dråper vann

Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.

Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.

Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).

At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.

Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.

Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.

Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.

(Var det vel).

Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).

(Noe sånt).

Martin og Ann kom på døra.

Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).

For å leke med en drage.

(Husker jeg).

Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).

(Husker jeg).

Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.

(Jeg visste egentlig hvem Martin var.

Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.

Noe sånt).

Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).

Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.

Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.

For Martin og Ann så nesten like ut.

(Sånn som jeg husker det).

Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).

Og begge hadde den samme mørke hårfargen.

(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).

Noe sånt).

Og begge hadde langt hår.

(Som nevnt overfor).

Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.

For snøret (til dragen) røyk.

(For det var ganske mye vind den dagen.

For å si det sånn).

Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.

Nesten som en ørn.

(Noe sånt).

Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.

(Når den etterhvert falt ned igjen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):

https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1

PS 3.

Det neste jeg husker av Ann.

(Etter den drage-flyinga på Hvittensand.

Rundt 1977).

Det var på første halvdel av 80-tallet.

Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.

(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).

Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.

Høsten 1979).

Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).

Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).

Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.

Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).

Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.

Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).

(Må man vel si).

For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).

Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).

Mente Martin og Ann.

Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.

(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.

Og at Pia bodde nede hos taterne.

For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).

Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).

Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).

Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).

For å si det sånn).

Og da ga faktisk Martin og Ann seg.

Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):

https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

PS 6.

Det var sånn.

At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).

(På begynnelsen av 80-tallet).

Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.

(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.

For å si det sånn).

Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.

Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.

Og smågodtet lå, i en skål.

En skål som minna litt, om en hundeskål.

(Må man vel si).

Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.

For de var ikke så glad i søtsaker.

(Sa de).

Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg har tidligere blogget om.

At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).

Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).

Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):

https://www.nb.no/items/caed24db01375f10e0d3af75b96a7fb2?page=7&searchText=%22einar%20kjerulf-hansen%22

PS 9.

Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).

For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.

(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).

For å si det sånn).

Nå har ikke jeg hatt hund selv.

(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).

Og ikke jeg selv.

Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).

Det var en tispe.

For å si det sånn).

Så dette er ikke så lett å blogge om.

(Må jeg si).

Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.

Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.

(For å si det sånn).

Det var vel antagelig ikke sånn.

Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.

Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.

Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.

Så de er/var nok ganske sofisitikerte.

Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).

(For å si det sånn).

Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.

For han har fortsatt sin hippie-frisyre.

(Ihvertfall sist jeg så han.

Noe som var sommeren 2005).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.

Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).

Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.

(For å si det sånn).

Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.

(Noe sånt).

Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.

(For å si det sånn).

Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.

(Må jeg si).

Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.

Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).

(Og at Martin brukte Rex, på jakt.

Eller noe lignende).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.

(Nemlig i 76/77/78.

Da de ville leke med drage, på Hvittensand.

Og i 82/83.

Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).

Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).

Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.

(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.

Ifølge min mormors testamente).

Og Ann ble konfirmert, i 1971.

(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).

Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.

Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.

Og en gang i 82/83.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:

https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/

PS 13.

I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):

https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

9. mars 2024
Ambjørnsen har en litt mer overfladisk fetter, som også skrev bøker, på 70/80-tallet, (kan det nesten virke som)

https://www.nb.no/items/feafc06f7f1957fa77c11d5269567997?page=0&searchText=”reklamestol”

24. februar 2021
Min morfar Johannes Ribsskog, var visst også syk, da han jobba, som kontorsjef i Hurum, (som han også var, da han jobba, som rådmann, i Hadsel)

PS.

Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.

Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).

(Ifølge min mormor.

Noen år etter at min morfar døde.

På midten av 80-tallet).

Men hva det på Hurum var.

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).

At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.

Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).

Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.

(Noe sånt).

Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.

Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.

(Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).

Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.

(Noe sånt.

Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).

Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.

(Noe sånt).

Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).

Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.

Hm.

Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).

Noe sånt).

For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.

Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.

At det ble litt mye for han.

(Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.

(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

I min fars foreldre sitt hus, på Sand).

Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.

(Noe sånt).

Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.

Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.

(Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).

Noe sånt).

Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).

Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.

Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.

Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.

‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.

‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.

(Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.

Noe sånt.

For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.

At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.

(Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.

Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).

Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Nå var det vel forresten sånn.

(Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).

At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.

(Noe sånt).

Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.

Hm.

For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).

Som het Joakim.

Og som hu fødte, sommeren 1969.

Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.

Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

5. november 2019
Det hadde vært artig, hvis tante Ellen, kunne hatt, en lignende blogg, hvor hun skrev, om hvordan det var, å gå på forsøksgym, (og å være hippie, i Slottsparken), på slutten, av 60-tallet, (som blond tenåringsjente, vokst opp i Nord-Norge)

http://ungdom70tallet.blogspot.no/

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/dette-ma-vre-tante-ellen-som-skal-pa.html

PS 2.

Her kan man se, at tante Ellen, er født, i 1951, (så hu var søtten år gammel, i 1968, da forsøksgym averterte, etter bolig, for henne):

http://johncons.angelfire.com/om.html

PS 3.

Og det var noe av det første, som jeg fikk høre, da jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far i Svelvik, (høsten 1979).

(Av onkel Håkon, vel).

At tante Ellen, hadde vært narkoman, i Oslo, (i Slottsparken antagelig), mens hu gikk, på forsøksgym.

(Noe sånt).

Og bestefar Øivind, (var det vel muligens), fortalte at dette, (narkotika-problemene, til tante Ellen), nok var grunnen til, at hennes sønn, (min fetter), Joakim, ble mongolid/hjerneskadet, da.

(Noe sånt).

Og det ble også sagt, at min morfar Johannes, ofte måtte dra inn, til Oslo, (fra Holmsbu/Klokkarstua), for å leite etter tante Ellen, (mens hu gikk, på forsøksgym).

Og bestefar Øivind sa, at bestefar Johannes da, en gang, hadde møtt, en annen ‘gubbe’, som traska rundt, i Oslo.

(Noe sånt).

Og så hadde han ‘gubben’, spurt bestefar Johannes, om hvorfor han traska rundt sånn, i Slottsparken/Oslo.

(Noe sånt).

Og da hadde min morfar Johannes svart, at: ‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’.

(Noe sånt).

Og da hadde han gubben svar, at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.

(Noe sånt).

Så denne hippie-tida, i/rundt 1968, var nok ikke så enkel, for folk, som hadde (blonde) tenåringsdøtre, (og som bodde, i nærheten, av Oslo).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og da min lillesøster Pia og jeg, ble sendt på besøk, (av vår far), til tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.

Så prøvde jeg, å ta opp dette temaet, (om tante Ellen sin narkomani), husker jeg.

(Jeg fortalte vel en fleip, (eller noe sånt), om tante Ellen og narkotika, da.

Noe sånt).

Og da, så forklarte tante Ellen, at hu dyrka, en slags mild marijuana, i hagen sin, (i Aesch, utafor Basel).

Og Ellen forklarte, at dette var noen slags frø, som hu fant, i fuglefrø-poser, (som hu kjøpte, i butikken).

Og tante Ellen fortalte også, at hu til og med, hadde sendt, noe av denne marijuanaen, i posten, til ei venninne, i Danmark.

Og da, så hadde tante Ellen bare, skrevet på pakken, (forklarte hu), at innholdet, var: ‘Urtete’.

Og den pakken, hadde visst kommet, fint fram, (og sånn da), forklarte tante Ellen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og sommeren 1989.

Så ble jeg bedt, ned til bestemor Ingeborg, (i Stavern).

(I en ferieuke, fra CC Storkjøp).

Og da, så var også tante Ellen der, (fra Sveits), mener jeg å huske.

Og da, så skulle jeg begynne, på NHI, (i Oslo), noen uker seinere.

Og da, (etter at hu fikk høre, om dette), så ga tante Ellen meg, en lapp, med et telefonnummer på.

Og det telefonnummeret, (som var til hennes ‘raddis-venner’, i Oslo, vel).

Det skulle jeg liksom ringe da, (sa tante Ellen), hvis jeg kom opp i ‘stry’, (eller noe lignende), i Oslo.

(Noe sånt).

Men det nummeret, (til tante Ellen sine ‘hippie-venner’, i Oslo), det ringte jeg aldri, (må jeg innrømme).

Og det er jeg glad for nå.

For da hadde jeg vel endt opp, på Plata antagelig, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

4. august 2016
Jeg tenkte jeg skulle lage tante Ellen tegneserie

PS.

Her er en tegneserier jeg lagde om dette, ifjor:

PS 2.

I denne linken er det enda flere tegneserier, som jeg sendte inn til Dagbladets tegneseriekonkurranse, (men som de ikke godtok):

https://johncons-blogg.net/search/label/Tegneseriekonkurranse

19. november 2009
Jeg setter søkelyset på Steinerskolen, i en kommentar, til en bloggpost, fra igår, var det vel. (In Norwegian)

Nei,

du gjør deg vel til nå, gjør du ikke?

Jeg har vel forklart, at det er fordi de dyrker og røyker så mye hasj og marijuana.

Dessuten, så går de i klær, som er fra loppemarked, (eller ser ut sånn), og driver mye med kunst og sånn teater/drama.

På den måten at i bursdagselskapet til bestemor Ingeborg, i år 2002 vel, som også var tante Ellens 50-års dag.

Da, så hadde de teater-oppvisning, som underholdning.

Det er kanskje fordi de er så fan av Steiner-skolen, hvor man lærer om teater og slikt.

Rahel og Axel er det som har gått på Steiner-skole, selv om Axel sluttet, for han lærte ingenting der.

Så sånn var det.

(Så kanskje de tuller med folk med blondt hår, som Axel har, på Steiner-skole?)

Steinerskolen som Axel gikk på, den ligger i Ullevålsveien/Akersgata, ved et St. Olavs kirke, eller noe sånt(?)

En katolsk kirke, kan det stemme?

Er Steiner-skolen, noe katolske greier(?)

Hva vet jeg, jeg har aldri helt skjønt hva det Steiner-skole greiene er.

Tante Ellen, har flere venner fra Moss.

Og de er antroposofer, eller hva det heter, som lærerne i Steiner-skolen kalles.

Og jeg spurte i bestemors bursdag, i 1997 vel, hva det betydde, for vennene til tante Ellen var der.

Men han ville ikke svare engang.

Han ble bare sur.

Så steinerskolen er et mysterium, for meg.

–

Jeg spurte engang, min far og onkel Runar, samtidig, om de var hippier.

Og Runar sa at han nok var hippie.

Faren min svarte ikke.

Men min far var nok hippie, på den måten, at han var for veldig fri oppdragelse, og på den måten, at han f.eks. hadde sex med Haldis, når han sleika Haldis faktisk, som Christell sa, med døra oppe, på et hotell i Køge, når vi skulle i bryllupet til Viggo, bodybouilderen, sønnen til Haldis.

Så du finner også Hippie-trekk hos faren min, vil jeg si.

Han kom seg nok ikke gjennom den tida der, uten å bli merket av den, uansett hvor mye han sier at han er raggar.

Så sånn er nok det.

Med hilsen

Erik Ribsskog

https://johncons-blogg.net/2009/07/mer-om-norsk-idrettshjelp-in-norwegian.html?showComment=1247382900915#c8513617817155977686

PS.

Bestemor Ingeborg, hun hadde som vi så, store bursdagselskap, i 1997 og i 2002.

I 1997, så tog jeg og mora vår og Pia og Daniell, vi tok toget, ned til Larvik, og buss til Nevlunghavn, hvor vi bodde på hotellet, nede ved havna der.

Jeg hadde vært på ferie i Syden allerede, i Hellas, så mora mi betalte for hotellet i Nevlunghavn, husker jeg.

Så var vi der i 2002, da var mora mi død, (i 1999).

I 2002, så kunne ikke jeg drikke vel, for vi lå over hos Martin og dem.

Og jeg kjørte en leiebil, var det vel, som jeg hadde leid, på Statoil, på Kiellands plass, for det var noe galt med min bil.

I 2002, så var bestemor Ingeborgs danske familie der også.

Det vil si, kona til hennes avdøde bror vel.

Og også to sønner av hennes avdøde bror.

Steffen og Thomas, tror jeg det var.

Den ene kjørte Rover.

Og han og sønnen hans, så Danmark tape mot England, i fotball-EM.

VM, må det ha vært, i 2002.

(Siden det var VM, i 2006).

Da var det selskap, i Gurvika, som det også var, i 1997.

Gurvika, det er der de ‘hemma’ folka, holder til.

En hytteleir, for funksjonshemmede, eller hjerneskadede, er det kanskje.

Jeg husker ikke det riktige navnet.

Og i 2002, så var det også en engelsk Lord der, husker jeg.

Ihvertfall en brite som var rik, og som oppførte seg snobbete.

Så sånn var det.

Vi var der også året før vel.

i 2001.

Og det må ha vært Ellens bursdag vel.

Da kjørte jeg og Axel og søstra mi, og Daniell vel, ned til Nevlunghavn, i min bil.

(En svart metallic, Ford Sierra).

Da skulle vi overnatte, i det gamle biblioteket der.

Untatt Axel, som bare plutselig stakk av, og sov i en eller annen hytte?

Noe sånt.

Jeg tok med øl, som noen homofile, tyske venner av Rahel, bomma av.

Det var vel i 2001, at det var selskap, på en strand vel.

Og da hadde de teateroppvisning, oppå et svaberg.

Som lå innover land, på en strand.

Ellen og de hadde Per Gynt.

Og Rahel og noen venninner, sang ‘My boy lollipop’, osv.

Så sånn var det.

Rahel ga meg en flaske vin, Martini, som hun hadde kjøpt på flyet.

Kanskje siden hennes tyske kunstnervenner bomma øl fra meg?

Jeg hadde ikke tatt med øl til dem og.

Dette var noen tyske ungdommer, som bodde i telt, i hagen til bestemor Ingeborg, og spiste maten hennes, men vel ikke betalte.

Så det var ikke helt bra, det opplegget der, virka det som.

Men Ellen og de, var mye nærmere bestemor, opp gjennom årene, enn jeg var.

Men det er mulig at de kanskje tullet litt med, og utnyttet bestemor Ingeborg litt, det er mulig.

Av Ove, sønnen til Runar, så hadde jeg fått 4-5 flasker, med hjemmelaget vin, som Olsen-familien, i Son, hadde laget da.

De flaskene, fikk Axel, så han drakk vel de.

Så jeg fikk ikke smakt de.

Han hadde vel ikke øl da, noe som vel var rart.

Men men.

Så jeg fikk ikke drukket av all vinen jeg hadde med.

Og tyskerne bommet av ølen jeg hadde med.

Derfor så gikk jeg tom for alkohol.

Men men.

Men da fikk jeg altså en flaske vin, av Rahel, husker jeg, Martini Rouso, eller hvordan det skrivs, som hun hadde kjøpt på flyet.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, da spiste vi middag, i det gamle biblioteket, i Nevlunghavn.

Ovnsbakt ørret vel.

Som smakte godt.

Med agurk i lake.

Noe sånt.

Onkel Martin dukka opp, og virka utafor.

Så jeg sa bare at han kunne sitte der hvor vi satt.

Jeg sa at jeg hadde holdt av plass, til han.

Jeg var så overarbeida, på den her tida, og har ganske sterk skjeggvekst.

Så jeg må nesten barbere meg om morgenen, eller så ser jeg litt for skummel ut vel, med skjeggstubber i ansiktet, og mørke ringer under øya, siden jeg var overarbeida.

Og da, så barberte jeg meg med barberskum og høvel, for det var jeg vant med, fra militæret, for å få barberingen bra nok.

Men jeg liker ikke lukta av barberskum, så da pleier jeg å dusje også, etter at jeg har barbert meg.

Pluss at jeg pussa tenna, som jeg også bruker tannpirkere, for å rense, for jeg var ikke noe flink til å bruke tanntråd, under oppveksten, så jeg pleier å bruke sånne tannpirkere nå da, for å rense tenna.

For jeg liker ikke å stappe den tanntråden inn i kjeften, jeg synes det er enklere med tannpirkere.

For noen ganger bommer jeg, med tanntråden f.eks., og da kan man få tanntråden inn i leppa.

Og jeg har ganske tørre lepper ofte.

Så da kan man få sår i leppa faktisk, av tanntråden.

Og også hvis man må åpne munnen mye, for å få tanntråden nok inn i munnen, for å bruke mellom de bakerste jekslene.

Da kan også huden på leppene sprekke faktisk, hvis man har tørre lepper.

Og da får man også et sår som gjør vondt da.

Så jeg er ikke så glad i tanntråd, men sverger altså til tannpirkere.

Så sånn er det.

Men da, så så søstra mi, og ei dame søstra mi prata med.

De så rart på meg, siden jeg hadde dusja og sånn.

For de er som sagt hippier, som sjelden vasker seg.

Mens jeg må nesten barbere meg, eller så ser jeg, hva heter det, nesten ut som en kriminell, eller noe, med skjeggstubber i ansiktet.

F.eks. da jeg var på rep-øvelse, i HV, i år 2001, var det vel.

Da overhørte jeg at de andre på laget, snakka om meg.

En sa, at jeg ikke kunne jobbe i butikk, for jeg så så jævlig ut.

Og da svarte en annen, overhørte jeg, at jeg så ikke så ille ut, jeg trengte bare å barbere meg.

For da hadde jeg gått i 2-3 dager på øvelse da, uten å barbere meg.

(For på øvelse, så er vi bare ute i skogen, og sånn, og da får vi ikke barbert oss, så lett).

Så hvis jeg ikke barberer meg, så ser jeg stygg og jævlig ut da, siden jeg har så sterk skjeggvekst.

F.eks. på søndagene, da jeg bodde i Oslo.

Så gikk jeg kanskje i videobutikken, noen meter fra der jeg bodde, i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gate.

Og da fikk jeg høre det, bak ryggen min, hvis jeg ikke hadde barbert meg.

Fra to jenter og en gutt, som jeg hørte prata om meg.

At ‘sjekk han der ser bra ut da’.

Også klagde hu andre jenta, ‘han kunne ha barbert seg da’.

Så så sterk skjeggvekst har jeg, at folk som ser meg, i Oslo sentrum, i videobutikker, e.l., de klager, hvis jeg hopper over, å barbere meg, en dag.

Så derfor har jeg pleid å barbere meg hver dag.

Og jeg pleide å dusje, hver dag, før jeg gikk på jobben.

Og jeg orka ikke lukta, av det barberskummet, så derfor pleide jeg å dusje, etter at jeg hadde barbert meg.

Og jeg pleide også å pusse tenna da, når jeg først var på badet.

Og jeg pleide å ta noe sånn pearl-styler, i håret, siden jeg bodde i Oslo, hvor alle var så styla.

Men i Ribsskog-familien, fra de som var i Ellens 50-årsdag, i Nevlunghavn, i 2001, så fikk jeg overhøre, at det var rart da, at jeg brukte så lang tid på badet, med å pusse tenna, barbere meg og dusje da.

Så de i Ribsskog-familien, og deres venner, er nok litt som hippier ja, på den måten, at de syntes at det er rart å vaske seg.

Og sånn var mora mi og, husker jeg, at hu vaska ikke bestikk og sånn, ordentlig.

Da hun bodde i Drøbak, så husker jeg, at alt hun hadde av glass og bestikk osv., hadde fått noe sånn fettlag, på seg.

Mens jeg var vant, til å være mye hos bestemor Ågot, på Sand, som var veldig flink til å holde huset reint da.

Og alt av bestikk og tallerkener og sånn, var alltid veldig reint.

Og ikke spor av fettflekker på noe sånt der, for å si det sånn.

Så der har vi en forskjell, på Ribsskog-familien og Olsen-familien, vil jeg si.

At Ribsskog-familien er mer som hippier, på den måten, at de er mer ureinslige.

Bestemor Ingeborg, var kanskje ikke sånn, det er mulig.

Axel, ville dra til Oslo, så tidlig som mulig, på søndagen.

Men jeg var fyllesyk, så tante Ellen kjørte Axel til Larvik, i min bil.

For hun spurte om hun kunne få gjøre det.

Som vel var litt merkelig, for jeg kjente ikke tante Ellen så bra, at jeg visste om hun kunne kjøre bil ordentlig, for eksempel.

Så sånn var det.

Så det var mye rart, i disse selskapene.

Men jeg skulle prøve å finne ut hvor gammel bestemor Ingeborg ble.

Hun hadde selskap.

Hotell Wasillof, i Stavern, på 80-tallet.

Nevlunghavn, i 1997. (Da ble hun nok 80 år, vil jeg tippe.)

Og selskapet på 80-tallet, i Stavern, må vel da ha vært, i 1987, da hun ble 70 år da.

Så bestemor hadde sikkert et selskap, i 2002, men da var jeg i militæret, og jeg tror ikke jeg ble invitert, for jeg hadde krangla litt med henne, om jeg kunne få noe hjelp til studiene, året før.

Så var det selskap i 2002, og da må bestemor ha blitt 85 år da.

Også var det kanskje selskap, i 2007, men da bodde jeg her i Liverpool.

Da ringte søstra mi, og spurte om jeg skulle komme i selskap, i juli, selv om bestemor Ingeborg, hadde fødselsdag i juni.

Søstra mi var nervøs, hu ringte da jeg var i butikken, Sainsburys, ved Liverpool Echo-huset der, og jeg lurte på om noe var galt, rundt den bursdagen da, husker jeg.

Men men.

Så da må bestemor Ingeborg, ha blitt 90 år, tenker jeg, i 2007.

Og bestemor døde i juli.

Så da var bestemor, 92 år da, da hun døde.

Så sånn var det.

Jeg sendte henne bursdaggave, ifjor.

Men ikke i år, for bestemor sendte ikke meg bursdaggave, ifjor.

Så sånn var det.

Eller jeg tenkte ikke på det, iår.

Men jeg hadde vel kanskje huska det, hvis hun hadde sendt meg bursdaggave, ifjor.

Det får man regne med.

Men men.

92 år, det var vel ikke så ille.

Hvis jeg har regna riktig da.

Det er jo ikke langt fra 100 år.

Uansett om jeg har bomma litt, når jeg sier at hun ble 92 år, så ble hun uansett omtrent nesten 100 år da.

Så det er jo ikke så ille.

Og da var det sånn, at hun til og med, badet i sjøen, i Nevlunghavn, til hun var 91 år, tror jeg, om vinteren.

Så bestemor Ingeborg, hun var vel av den gammeldagse, danske typen, tror jeg, som likte å gå på ski og som ikke hadde noe imot nordiske vintre osv.

Så hun var vel ikke, av den typen dansker, som vil være mest mulig som tyskere, kan det kanskje virke som, vil jeg si.

Så sånn var nok det, hvis jeg skulle gjette, selv om dette ikke er ting jeg kan si sikkert.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Og i det selskapet, som bestemor Ingeborg, hadde, i 2002.

Det må ha vært hennes 85 årsdag da.

Hun hadde jo alltid mye gjester, i disse runde bursdagselskapene sine.

Men da overhørte jeg, fra noen jeg ikke visste hvem var, en dame i 40-50 års alderen kanskje.

De var nervøse for meg, og jeg skulle visst ikke være helt god da, må noen ha sagt til dem.

Jeg, som var vant til å være ganske respektert Rimi-butikksjef, i Oslo, som også var i HV, og som også spilte fotball, på to bedriftslag.

Og var op på #quiz-show, på irc., hvis noen skjønner hva det betyr, og jeg var stadig ute og datet nye damer i Oslo da.

Og jeg hadde spilt badminton og tennis og drevet med innendørsklatring og svømming, og hatt to ekstrajobber ved siden av Rimi-lederjobb.

Og i Rimi, så ble jeg flyttet fra butikk til butikk da, på en måte, sånn at man kunne se det, at de flyttet meg dit de trengte forsterkninger, sa hun på Working Links, da jeg var der sist, på torsdag, var det vel.

Så sitter jeg i bursdagsselskapet til mormora mi, og da overhører jeg plutselig, at noen i familien min, må det vel ha vært, må ha baksnakket om meg, til de andre gjestene der, sånn at de nesten fikk panikk, bare fordi jeg satt der og spiste.

Så her var det noe bullshit og mangel på åpenhet, i Ribsskog-familien.

Det er nok det minste man kan si om det.

Hvorfor ville de ha meg til å leie en bil, og kjøre ned søstra mi og Axel og søstra mi sin sønn dit, hvis de bare gjorde det, sånn at de kunne prate dritt om meg, til de andre folka de hadde invitert dit, som gjester.

Nei, det er bare tull, det burde vel være selvforklarende.

Jeg tror det må være noe Illumiati, eller lignende, i Ribsskog-familien.

Og at det kanskje kommer fra Ellen, er mitt tips nå.

Om Ingeborg var med på det, det vet jeg ikke, men jeg vil vel tippe det egentlig ja.

Isåfall så kom det nok fra Ingeborg.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

12. juli 2009
Hun som grunnla Forsøksgym, er død. (In Norwegian)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=557547

PS.

Hun som grunnla forsøksgym, er visst død.

Tante Ellen, (Savoldelli født Ribsskog), hun gikk visst på forsøksgym, i Oslo, under hippie-enes storhetstid, på slutten av 60-tallet.

Jeg vet egentlig ikke så mye, om Forsøksgym.

Men, de hadde visst fritt fremmøte, så jeg nå.

Så det var kanskje derfor, at tante Ellen, hang så mye i Slottsparken, og røyka hasj, sånn at bestefar Johannes måtte reise inn til Oslo, fra Klokkarstua, i Hurum, hvor de bodde.

(Klokkarstua, er like over fjorden fra Svelvik, så mora mi og tanta mi, de var kanskje nesten som Svelvik-jenter, mistenker jeg litt.

De bodde også i Holmsbu og på Sætre, på 60 og 70-tallet, og alle disse stedene ligger altså ganske nære hverandre, på Hurumlandet.

Så ikke spør meg hvorfor de flytta så mye).

Siden de ikke krevde fremmøte, på Forsøksgym, som da altså var i Oslo.

Og tante Ellen bodde vel på Forsøksgym, tror jeg.

Så bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, de var nok ikke så smarte, da de sendte tante Ellen, som 15-16 år gammel ungjente, inn til Oslo, for å gå på Forsøksgym, hvor de ikke førte fravær.

Så da valgte nok tante Ellen heller å gå ‘livets forsøksgym’, i Slottsparken, og de andre stedene hvor hippiene vanket i Oslo Sentrum.

Jeg lagde en tegneserie, hvor vi så bestefar Johannes gikk rundt for å leite etter tante Ellen, i Oslo, mens hun var forsvunnet fra Forsøksgym da, hvor hun nok ble borte fra, i dagesvis i strekk, som 15-16 år gammel ungjente, i Oslo, siden de da ringte bestefar Johannes og lurte på om Ellen var i Klokkarstua.

Noe hun selvfølgelig ikke var.

Skal jeg se om jeg finner den tegneserien.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er den tegneserien igjen:

PS 3.

Så Ribsskog-familien, de bodde på Hurumlandet, på 60 og 70-tallet.

Og nå bor hele gjengen.

Av de som er igjen.

Bestemor Ingeborg, og hennes barn Ellen og Martin.

De bor nå i Larviksområdet.

Mora mi var jo den første fra Ribsskog-familien, til å flytte ned dit, i 1973 ca.

Faren min liker seg ikke så godt der.

Det kan ha vært, at noe ‘mafian’, tulla med Ribsskog-familien.

Blant annet at de tulla med tante Ellen, da hun gikk på forsøksgym i Oslo da.

Og at faren min også var med i den mafian.

Faren min var nesten en Oslo-gutt, selv om han bodde på Berger.

Han kjente Atle, som var fra Oslo, og hadde også mange andre kjente i Oslo.

Ei som nesten var dama hans, som het Margrethe, som bodde på Bislett, for eksempel.

Så faren min kan også ha vært noe ‘mafian’, som tulla med mora mi da.

Så flytta mora mi ned til Larvik, for der liker ikke faren min seg.

Jeg tror grensen mellom ‘mafian’ og Norge går ved Tønsberg.

Noe sånt.

Men men.

For når Axel er med ned å besøker bestemor Ingeborg, så slapper han alltid av, på tilbakeveien, når vi kommer til Tønsberg.

Men kan tante Ellen ha blitt sendt av ‘mafian’, fra Sveits, for å tulle med bestemor Ingeborg?

Bestemor Ingeborg, har også et nettverk, tror jeg.

Ettersom at hun har så mange gjester i bursdagene sine, og at hun kjente så mange forretningsfolk osv., og hadde disse som gjester, (som hadde respekt for henne), da hun bodde i Stavern.

Enda onkelen min Martin, ser mest på mormora mi som ei skrulle, så oppførte de i handelstanden seg i Stavern, seg veldig respektfullt, ovenfor bestemor, en sommer jeg besøkte bestemor i Stavern.

Da hadde hun nok mange andre gjester.

Jeg måtte ligge på sofaen i stua.

Og da våkna jeg en morgen, så satt halve handelstanden i Stavern rundt et bord i stua til bestemor Ingeborg, da jeg våkna.

Så det var en litt surrealistisk opplevelse, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Så jeg følte meg ikke så hjemme i Stavern.

Så da jeg så at halve handelstanden der, satt i stua til bestemor Ingeborg, da jeg våkna.

Så da bare følte jeg, at her var jeg ikke helt med.

Så jeg er nok mer fra Berger enn fra Larvik, vil jeg si.

Siden Stavern jo er en del av Larvik nå.

Jeg bodde jo seks år, i Larvik, under oppveksten.

Men, jeg og søstra mi, var jo nesten hele tida, tilbake på ferier, på Berger.

Og jeg bodde jo dobbelt så lenge på Berger, under oppveksten, som i Larvik.

Så om jeg er fra Berger eller Larvik.

Jeg er nok fra Berger, men jeg trivdes nok bedre i Larvik egentlig.

For på Berger, så var det bare en hovedvei, og et byggefelt omtrent.

Mens i Larvik, så var det jo masse veier både hit og dit, hadde jeg nær sagt.

På Berger, så kunne jeg ikke gå overalt, uten å bli mobba, vil jeg si.

Jeg for eksempel omtrent aldri opp på Øvre.

Mens i Larvik, der pleide jeg å gå rundt overalt, uten at noe skjedde.

Det var nok tøffere på Berger, enn i Larvik, vil jeg si.

Men jeg har tenkt litt på, om jeg skal si at jeg er fra Larvik eller Berger.

Og jeg kan jo si, at jeg er skillsmissebarn da, og at faren min bodde på Berger og mora mi i Larvik, og jeg vokste opp på begge de stedene da.

Noe sånt.

Pluss at jeg også vokste opp litt i England nesten, siden jeg var rimelig ofte på språkreise og ferie i England, under ungdomstida.

Pluss en sommer, så var jeg og søstra mi hos tante Ellen i Sveits, og da bodde vi jo i byen der, Aesch, som vanlige folk.

Og det var jo ikke sånn at vi bodde på hotell, eller noe.

Og vi var også hos Viggo, (bodybuilderen), og dem, i Køge i Danmark, et par ganger.

Så vi vokste opp litt i utlandet og.

Men men.

Så jeg får si at jeg vokste opp både i Larvik og på Berger da.

Siden jeg jo var på Berger, i feriene, de årene jeg bodde hos moren min i Larvik.

Men jeg var også i Larvik, i ganske mange av helgene, den tida jeg bodde hos faren min på Berger.

Så jeg får si at jeg vokste opp også i Larvik da, selv om jeg er vel mest fra Berger, vil jeg si.

Men jeg vel også litt fra Larvik, vil jeg si.

Jeg føler meg hjemme på Berger, det gjør jeg.

Bergeråsen er liksom hjemme da.

Men Larvik, det er liksom ikke like mye hjemme, men jeg er kjent overalt der da.

Så det er kanskje mer mora mi sin familie som er fra Larvik.

For det var aldri sånn, at jeg følte meg så hjemme, da jeg bodde hos mora mi og den tidligere stefaren min, Arne Thormod Thomassen, i Larvik.

Nei, det var så mye mas og stress.

Det var omtrent som en krig.

Mens da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg jo en hel leilighet for meg selv, og hadde mye lommepenger, og hadde kontrollen da.

Så jeg er nok mer fra Berger enn fra Larvik ja.

F.eks., i Larvik, så spilte jeg bare en fotballkamp, for Fram.

Mens på Berger, så spilte jeg kanskje 50 kamper, eller noe, for Berger.

Hvem vet.

Og scorte 3-4 mål vel.

Enda jeg var veldig tynn.

Men men.

Men jeg var i frimerkeklubben da, i Larvik.

Så jeg fant aldri roen, da jeg bodde i Larvik, pga. at mora mi og også mormora mi og også tildels stefaren min, var slitsomme.

Mens på Berger, så var det noen år, som var rolige.

For eksempel de to årene jeg gikk på Sande Videregående.

Og årene før jeg begynte på ungdomsskolen.

Men jeg kan jo ikke vite hvordan det hadde vært å bodd i Larvik, de samme årene.

Det er jo sant.

Men jeg bodde i Larvik som barn da, og på Berger som ungdom, kan man vel nesten si.

Og i Oslo som voksen.

Noe sånt.

Bare noe jeg kom på.

30. juni 2009
Tanta mi Ellen, som har bodd mer enn 30 år i Sveits, var ei ‘urokråke’ og et problembarn i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

30. mai 2009