johncons

Stikkord: Hippier

  • Min lillesøster Pia og stesøster Christell sin barneskole-lærerinne (Inger Margrethe Wøien) er visst død. Kondolerer

    https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/bilder/1985-6-klasse-a/

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så er Christell i en slags tater-familie (Brekke/Humblen/Snoghøj-familien) som stjal min far og Pia, og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.

    Så jeg har aldri hørt et ord, om hu lærerinna.

    (For jeg spiste middag borte hos min farmor, på Sand, hver dag etter skolen.

    Og hadde ikke så mye med mine søstre å gjøre).

    Men man kan vel se på dødsannonsen, at hu lærerinna nok var en sånn: ‘Make love not war’-hippie/raddis.

    (Hu har hjerter istedet for kors liksom (øverst på dødsannonsen).

    For å si det sånn).

    Og jeg lurer på, om Christell og dem, hadde seksualundervisning, for tidlig.

    Jeg husker at Christell en gang sa til meg (mens jeg var på et etterhvert sjeldent besøk, nede hos disse taterne).

    At alle gutter onanerte/mastruberte, mens kun halvparten av jentene gjorde det.

    (Noe sånt).

    Og dette var mens hu fremdeles gikk i sjette klasse (eller noe).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og noe sånt (som mange kanskje vil kalle grise-prat) lærte ikke våre Berger skole-lærere (Sidsel Borgen og Tore Allum) oss.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Den eldste dattera (som er et par år yngre enn Christell) pendler visst til Hokksund:

    https://www.arbeiderpartiet.no/politikere/137706-edel-karin-wien

    PS 4.

    Den yngste dattera jobber visst for NRK:

    https://www.linkedin.com/in/hanne-w%C3%B8ien-borgen-9a151627/?originalSubdomain=no

  • Like som to dråper vann

    Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.

    Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.

    Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).

    At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.

    Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.

    Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.

    (Var det vel).

    Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).

    (Noe sånt).

    Martin og Ann kom på døra.

    Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).

    For å leke med en drage.

    (Husker jeg).

    Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).

    (Husker jeg).

    Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.

    (Jeg visste egentlig hvem Martin var.

    Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).

    Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.

    Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.

    For Martin og Ann så nesten like ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).

    Og begge hadde den samme mørke hårfargen.

    (De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).

    Noe sånt).

    Og begge hadde langt hår.

    (Som nevnt overfor).

    Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.

    For snøret (til dragen) røyk.

    (For det var ganske mye vind den dagen.

    For å si det sånn).

    Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.

    Nesten som en ørn.

    (Noe sånt).

    Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.

    (Når den etterhvert falt ned igjen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):

    https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1

    PS 3.

    Det neste jeg husker av Ann.

    (Etter den drage-flyinga på Hvittensand.

    Rundt 1977).

    Det var på første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.

    (Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).

    Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).

    Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).

    Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.

    Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).

    Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.

    Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).

    (Må man vel si).

    For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).

    Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).

    Mente Martin og Ann.

    Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.

    (Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.

    Og at Pia bodde nede hos taterne.

    For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).

    Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).

    Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).

    Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).

    For å si det sånn).

    Og da ga faktisk Martin og Ann seg.

    Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):

    https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

    PS 6.

    Det var sånn.

    At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.

    (Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.

    For å si det sånn).

    Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.

    Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.

    Og smågodtet lå, i en skål.

    En skål som minna litt, om en hundeskål.

    (Må man vel si).

    Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.

    For de var ikke så glad i søtsaker.

    (Sa de).

    Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg har tidligere blogget om.

    At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).

    Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).

    Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):

    https://www.nb.no/items/caed24db01375f10e0d3af75b96a7fb2?page=7&searchText=%22einar%20kjerulf-hansen%22

    PS 9.

    Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).

    For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.

    (Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).

    For å si det sånn).

    Nå har ikke jeg hatt hund selv.

    (Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).

    Og ikke jeg selv.

    Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).

    Det var en tispe.

    For å si det sånn).

    Så dette er ikke så lett å blogge om.

    (Må jeg si).

    Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.

    Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.

    (For å si det sånn).

    Det var vel antagelig ikke sånn.

    Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.

    Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.

    Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.

    Så de er/var nok ganske sofisitikerte.

    Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.

    For han har fortsatt sin hippie-frisyre.

    (Ihvertfall sist jeg så han.

    Noe som var sommeren 2005).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.

    Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).

    Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.

    (For å si det sånn).

    Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.

    (Noe sånt).

    Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.

    (Må jeg si).

    Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).

    (Og at Martin brukte Rex, på jakt.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.

    (Nemlig i 76/77/78.

    Da de ville leke med drage, på Hvittensand.

    Og i 82/83.

    Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).

    Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).

    Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.

    (Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.

    Ifølge min mormors testamente).

    Og Ann ble konfirmert, i 1971.

    (Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).

    Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.

    Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.

    Og en gang i 82/83.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/

    PS 13.

    I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):

    https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

  • DreamHost eies av New Dream Network, som er en gjeng som elsker kunst og kultur. Men dette ‘hippie-greiene’ gjemmer de litt

    http://www.newdream.net/oldschool/network/

    PS.

    Justin (Tech-nerden som kødder med meg, noe man kan se i mailene, som jeg har publisert, de siste dagene) er visst en nyansatt, men de har hatt ‘rare’ ansatte der lenge, for eksempel Sara, som visst har som jobb, å gjøre nerdene lykkelige:

    http://www.newdream.net/oldschool/headquarters/

    PS 2.

    Det kan nesten virke som, at istedet for å ansette ei økonom-dame, som har styr på fakturaer, osv.

    Så har de ansatt noen slags ‘gledespiker’, som duller med nerdene/geeks-ene.

    (Noe sånt).

    Så de har visst ikke en faktura/økonomi-avdeling.

    (Kan det virke som).

    Men de svette nerdene, later som at de er økonomer, og svarer om dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Og da jeg nå tok dette firmaet (DreamHost) på fersken, med å tuske, med en faktura.

    (De hadde regnet ut momsen (25 prosent) feil.

    Sånn at jeg ble fakturert to dollar for mye.

    For å si det sånn).

    Så begynner de å ro til fiskeskjær.

    Og de mente at de to dollarene, var snakk om norsk moms (norske myndigheter har visst begynt å kontakte utenlandske firmaer direkte) fra september-måned.

    Men da skulle vel dette isåfall vært forklart om, på fakturaen.

    Men det stod ikke et kvekk om september-måned, på fakturaen.

    Men de hadde istedet tusket med et beløp (som nevnt overfor).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Dette er egentlig mafia-symbolikk (mistenker jeg).

    For hvis jeg ikke tar feil.

    Så er det sånn, at når degoser dør, så legger noen, en mynt, på hvert øye.

    (To dollar/mynter, ble over-fakturert, på tuske-vis.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    DreamHost-nerden sletter også mail-historien, i hver mail.

    Så hvis man bare leser en av mailene, så tror kanskje folk, at det er jeg som surrer/er dum.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er også sånn, at jeg har bedt Dreamhost-nerden, om å sende dette, til en overordnet.

    Men jeg får likevel svar, fra den samme klamme tech-nerden, hver gang.

    Selv om dette også er en faktura/økonomi-klage.

    (For å si det sånn).

    Det er jo ikke sånn, at tech/data og økonomi/faktura, er det samme.

    De burde vel hatt dette, i to forskjellige avdelinger.

    Og ikke latt nerdene tuske med dette (på sin klamme/svette/’russiske’ måte).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og mens man leiter, på DreamHost sitt nettsted, etter mail-adressen, til noen voksne.

    (Hadde jeg nær sagt).

    Så blir man kvalm.

    (Vil jeg si).

    For på sitt litt ekkelt designede nettsted.

    Så har DreamHost klint et svært bilde, av en ‘Korea-Øystein’-klone.

    (Jeg har blogget om min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen tidligere.

    For å si det sånn).

    Med Øystein sin pubertets-bart, og det hele.

    (Må man vel nesten si).

    Og det er det samme hos A2 (hvor jeg skaffet meg et WordPress-shell-abonnement, da Blogger/Google slettet min blogg, på en slags ‘russisk’ måte, må man vel si).

    Der har de et svært bilde, av en ekkel neger (må jeg si).

    Sånn at man nesten lurer på, om A2 har noe med Nigeria-brevene, å gjøre.

    (Eller noe i den duren).

    Så det virker som at disse shell-firmaene (som er basert i USA) prøver å få sine kunder (ihvertfall de hvite) til å bli kvalme.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://www.dreamhost.com/support/#form

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    https://www.a2hosting.com/

  • Mer om min tidligere popstjerne-studiekamerat Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, fra HiO IU. (Fra Hamar Arbeiderblad 29. desember 2022)



    PS.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte enda en e-post til Eian Advokatfirma

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Tull i dødsannonse/Fwd: Mer om stemor som døde/Fwd: Tilbakemelding om advokat-vakt/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 15. august/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 1. oktober 2022 kl. 15:54
    Til: eian@eianadvokat.no
    Kopi: post@advokatforeningen.no
    Hei,
    beklager at jeg sender mange mailer.
    (Det var noe lignende da jeg hadde ei Ida Valen Rukke som advokat for en del år tilbake.
    Hu slutta plutselig i jobben uten å ta ferdig min omsorgssvikt-sak.
    Så jeg skal prøve å ikke sende så mange mailer).
    Men jeg kom på at det var noe tull i min onde stemor Haldis sin dødsannonse.
    Min far heter Arne Mogan Olsen.
    Og i dødsannonsen så stod det min fars navn.
    Men det stod: ‘Arne’ to ganger.
    Så det har sneket seg inn en ekstra-Arne, som ikke har noe der å gjøre, kan det virke som.
    Så det er noe degenerert tull der, da.
    Haldis sin yngste sønn Jan Snoghøj (kjent som Kjærlighetsdoktoren fra media) er vel hippie muligens.
    Så det er mulig at det er hippiene som tuller.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 1. okt. 2022 kl. 12:36
    Subject: Mer om stemor som døde/Fwd: Tilbakemelding om advokat-vakt/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 15. august/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <eian@eianadvokat.no>
    Cc: <post@advokatforeningen.no>
    Hei,
    når det gjelder hu stemora/bonusmora mi Haldis Humblen, som døde, i mai.
    Så stod det jo i brevet fra Buskerud tingrett (som jeg hadde med) at pengene/boet var sendt til hennes datter (som er yngst) Christell.
    Men hu pleide å leke hora da hu var lita (sammen med ei som het Gry Stenberg).
    Og min tidligere kamerat Christian Grønli sa at Christell pleide å gå uten truse, og sånn.
    Så å kontakte henne om arv/penger, er nok ikke så lett.
    (For å si det sånn).
    Og hu fyller 50 neste måned.
    Så hu er muligens ei gammal hore (for å si det stygt).
    Og da jeg avtjente førstegangstjensten (jeg var juli 1992-kontingent).
    Så fikk jeg masse ferdighetsmerker til å ha på perm-uniformen.
    Og så fikk jeg også et brev fra Lånekassa, om at jeg skyldte de penger.
    Og infanteriet var så hardt/intenst, at jeg glemte litt hvordan min ‘vanlige’ liv var.
    Så jeg klarte å rote meg innom min far og Haldis på Bergeråsen (for å låne penger til å betale studielån-avdrag).
    Og da sa Haldis at Christell hadde blitt så vanskelig.
    Og Haldis ville at jeg skulle ha Christell.
    Men jeg lurte på om Haldis tulla.
    For dette var jo ikke så lenge etter 70-tallet, med kvinne-frigjøring og sånn.
    Så jeg tenkte vel at Christell bestemt sånt selv.
    Og hvis jeg skulle hatt Christell som kone (eller hva Haldis mente) så ville det blitt tabu.
    Siden at min far var i lag med Christell sin mor.
    (Selv om en prest i Danmark, som skulle vie Haldis sin eldste sønn Viggo Snoghøj, som har hatt bodybuilder-karriære og nå er amerikansk statsborger.
    Han presten trodde at min far var Haldis sin sønn (på midten av 80-tallet) husker jeg.
    Så folk tror kanskje at min far er sønnen til avdøde Haldis, som bortimot ti år eldre, og som var lam i en arm, etter en episode med hennes eksmann Oddbjørn Humblen, på 70-tallet).
    Så jeg tok ikke dette som Haldis sa alvorlig.
    Men Haldis sa at Christell var umulig.
    Og hun har noen ganger en ‘demon-tone’ når hu snakker (som hu kanskje har arvet av sin far, som visst kunne være voldelig).
    Og det trenger ikke å være noen store ting, for at hu skal høres ut som jævelen.
    Det holder å låne telefonen uten å spørre, for eksempel.
    Bare noe jeg tenkte på.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 30. sep. 2022 kl. 15:10
    Subject: Tilbakemelding om advokat-vakt/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 15. august/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <eian@eianadvokat.no>
    Cc: <post@advokatforeningen.no>
    Hei,
    jeg kan også ta med en tilbakemelding om den Frivillig-sentralen.
    Det var en gubbe som styrte der, som var kanskje 80-90 år, og han var likevel staut, så han var kanskje pensjonert politimann, eller noe.
    Og han var veldig sydlansk.
    Han sa: ‘Velkommen min kjære venn’.
    Og det var min kjære venn ditt og min kjære venn datt.
    Så det var litt klamt der, må jeg si.
    Og han gubben stod heller ikke bak en disk, men han fløy rundt og gikk ned folk overalt (og pirka om alt mulig) må jeg si.
    Så det var kanskje mer som å være hjemme hos min tidligere arbeidsgiver Rimi-Hagen (uten at jeg engang har snakka med han).
    Og han som var nummer to i køen, ville plutselig vente, når ble hans tur.
    Det var også litt rart.
    (At han nummer to liksom var som en nisse).
    Så det var bare tull der, må jeg si.
    Og jeg synes at det var litt uprofesjonelt av deg (Lisa Eian?) når du hele tida sa at du måtte på internet/wifi, og klagde på at det ikke virka der, og du ikke fikk mobilen din til å virke, eller noe.
    Så dette burde kanskje heller være på biblioteket (som i Drammen i gamle dager).
    For da blir det kanskje mindre klamt.
    Bare et forslag.
    Og der virker sikkert wifi-en og.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 30. sep. 2022 kl. 13:43
    Subject: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 15. august/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <eian@eianadvokat.no>
    Hei,
    jeg må kanskje advare litt om min lillesøster Pia og.
    Min yngre halvbror Axel gikk på spesialskole, i 8-9 år, under oppveksten.
    Og det var noe lignende med min lillesøster Pia.
    Da jeg skulle begynne i andre klasse, på Torstrand skole, i Larvik, høsten 1978.
    Så skulle Pia begynne i første klasse.
    Men hu måtte så plutselig stå ute i skolegården, sammen med rektor (var det vel) og min mor.
    Så hu hadde tydeligvis gjort noe faenskap da.
    (Dette var det min klassekamerat Atle Farmen som gjorde meg oppmerksom på, i skolegården, i et friminutt.
    Jeg måtte bytte skole.
    Jeg fikk på Østre Halsen skole i første klasse.
    Men min mor (og Axels far) flytta mye rundt.
    Og så flytta jeg til min far på Berger, som ni-åring, i 1979).
    Og Pia hu har noen ganger ytret at ‘Haldis-folka’ (min far og stemor Haldis) har bedrevet styggdom.
    Men Pia er veldig simpel.
    Så hu selger seg for en hotell-ferie eller et hotell-bryllup.
    Så min lillesøster er ubrukelig, som alliert, i en slektsfeide, vil jeg si.
    Hennes venninne Monica Lyngstad, sa at de var bohemer.
    Og de vil visst leve sammen med sine venner, som om de var i en sigøyner-koloni, og hater derfor sine slektninger.
    Noe sånt.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg har også kontaktet Larvik kommune, og spurt de, om hva som feiler Pia.
    Hvorfor ble hu kasta ut at skolen, sånn at hu måtte vente et år, på å begynne, i første klasse.
    Men Larvik kommune har ikke svart.
    Min avdøde mor sa (i 1978) at Pia var litt umoden.
    Noe sånt.
    Bare noe jeg tenkte på.
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 30. sep. 2022 kl. 11:08
    Subject: Rettferdsvederlag/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 15. august/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <eian@eianadvokat.no>
    Hei,
    i forbindelse med at jeg kontakta Buskerud tingrett (etter å ha tilfeldigvis lest på nettet, at min onde bonus-mor Haldis var død, i våres).
    Så har jeg klagd på at jeg ikke fikk rettferdsvederlag (for en del år tilbake, mens jeg bodde i England).
    Og hu bonusmora mi Haldis (som isolerte meg og tvang meg til å bo aleine, etter å stjålet min far og stemor) hu ble visst kalt ‘ludder’ i DT/BB, av hennes eksmann Oddbjørn Humblen.
    Så min far, lillesøster Pia og stesøster/bonus-søster Christell, de er liksom ‘horungene’ til Haldis, og veldig tøsete/åndssvake da (må man vel si).
    Så det er ikke lett å ha med de å gjøre.
    Så derfor burde jeg heller fått erstatning/rettferdsvederlag.
    For jeg er ikke på talefot med de.
    Og da er det ikke lett å rydde opp i arvesaker.
    Selv om min lillesøster Pia ‘babla’ om rundt årtusenskiftet, at alle skulle arve like mye.
    Og det var også sånn, at disse ‘horungene’ har arvet Solveig Rasmussen (Haldis sin venninne) som bodde på Holmen, i Oslo.
    Og Haldis sin datter Christell har visst da fått 30-40 millioner etter å ha bygget nytt der.
    Og det har en rett i Oslo løyet til meg om, for de har sagt at jeg må kontakte Kreftforeningen om dette arve-oppgjøret.
    (Noe som byr meg litt imot.
    Min mor døde av kreft, osv).
    Så dette fra byfogden (Silje Øverby Svendsen) i Oslo, virker litt rart.
    De sier at Kreftforeningen har fått pengene.
    Men samtidig har Christell fått 30-40 millioner, som selger, av nybygde boliger, på eiendommen til Solveig Rasmussen (som var telegrafist under Scandinavian Star-ulykke).
    Så det er nesten sånn, at man kan mistenke, at Oslo byfogd juger.
    Noe sånt.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 2. sep. 2022 kl. 11:21
    Subject: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 15. august/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <post@sivilrett.no>
    Cc: <buskerud.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postkasse@datatilsynet.no>, <fmoavsh@statsforvalteren.no>
    Hei,
    i forrige uke, så fant jeg et nytt brev fra dere, i postkassa.
    (Se vedlegg).
    Og det er visst det samme brevet, som har blitt sendt to ganger.
    (Kan det virke som).
    Hva skal dette bety, lurer jeg.
    Dette må jeg klage på.
    Det er også sånn, at jeg ikke kan se å ha sendt dere noe mail/brev (som dere påstår) på 15. august.
    Det er noen nett-troll, som bestiller masse dritt, i mitt navn, fra firmaer med dårlige rutiner.
    (Noe jeg har klaget på, til Datatilsynet, i alle år).
    Så det er mulig at disse nett-trollene (som er besatt av min blogg) også tuller, med omsorgssvikt-saken min.
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det var forresten sånn, at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, i 2015.
    (Jeg venter fortsatt på erstatning).
    Og da bodde jeg på en hybel, på Slependen (som Nav Østensjø skaffet for meg, etter at jeg hadde bodd i ti år i England, og blant annet holdt på med en arbeidssak der (mot Bertelsmann/Microsoft) under finanskrisen).
    Og da hadde visst min far bare tømt denne hybelen, og tatt med seg alle tingene mine (ifølge en kontordame, hos husvert-firmaet).
    Og lignende ting skjer hvert tiår cirka, at alle mine eiendeler forsvinner, i forbindelse med at min far solgte ‘min’ leilighet i Leirfaret (på Bergeråsen) i 1989, og memoarene etter Didrik Nyholm (min danskfødte mormor sin grandonkel, som var en viktig dommer) forsvant på 90-tallet, og City Self-Storage nekter med tilgang til min lagerbod, hvor jeg har slektsklenodier og ‘genialt’ kryssord-data-program mm., og som jeg leide da jeg flyttet/flyktet til England (University of Sunderland) høsten 2004.
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    PS 2.
    Her er mer om dette:
    ‘2015-03-17 15:13 GMT+01:00 Vt Dekk <kontor@vtdekk.no>:
    > Hei igjen
    >
    > Det var din far som sa at du hadde flyttet ut og det var han som hentet
    > tingene dine.
    > Vi har ikke snoket rundt hos deg.
    >
    > MVH
    > AXBO AS
    > Bente E. Lier’.
    PS 3.
    Jeg har også gått i parallellklassen til en Bjørn Hovland, på Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet.
    Og i bussen på veien hjem fra en klassetur til Oslo, så viste han fram snabben sin, til ei Nesbygda-dame.
    (Han satt på setet bak meg i bussen vel).
    Så Hovland-etternavnet blir litt rart, etter denne uforståelige oppførselen til Bjørn Hovland (som jeg også møtte, da jeg skulle levere krykkene mine, etter en kneoperasjon på Aker Sykehus, i 1996, for han jobba da i Oslo kommune sitt ‘krykke-mottak’, på/ved Helsfyr).
    Så det er kanskje bedre med en annen saksbehandler (som ikke heter Hovland).
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 25. aug. 2022 kl. 00:02
    Subject: Deres brev fra 15. august/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <post@sivilrett.no>
    Cc: <buskerud.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postkasse@datatilsynet.no>, <fmoavsh@statsforvalteren.no>
    Hei,
    dere skriver (se vedlegg) at jeg har sendt dere et brev (dere mener kanskje mail) på 15. august.
    Jeg søker i mitt mail-program, og den siste mailen jeg sendte dere var fra 18. juli (står det her).
    Det er noen nett-troll som bestiller masse dritt i mitt navn, på nettet, fra firmaer med dårlige rutiner.
    Så det er mulig at de har sendt noe tull til dere og.
    Hm.
    Dette har jeg sendt om til Datatilsynet, i mer enn ti år nå.
    Men de gjør ikke jobben sin.
    Dere etterlyser noe opplysninger.
    Men det er jo en ny opplysning, at hu AP-Lise i Drammen vel må kalles inhabil.
    (Siden at Lise Løff i Drammen Ap er min fars yngre bror Håkon sin svigerinne.
    For å si det sånn).
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker å heller få svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg kan kanskje prøve å forklare denne omsorgssvikt-saken på en annen måte.
    Hu Haldis Humblen som stjal min far i 1980, hu ble visst kalt ludder, av sin eks-mann Oddbjørn Humblen (ifølge DT/BB).
    Og hu hadde visst gått ut om kvelden, på Bergeråsen, på 70-tallet, i selskaps-klær.
    Jeg vet ikke om hu gikk til en venninne eller til min far.
    Men min far sa (rundt 1981) at Haldis var ikke som andre damer, for hu lakkerte ikke tå-negla.
    Så hu var muligens lesbisk, og så passerte min far kanskje såvidt som bygdehomo, i dette ‘avviker-huset’ da (som min far flytta til).
    Og så måtte jeg bo aleine, i ‘hetro-huset’, fra jeg var 9-10 år gammel.
    Og min far sa at vi ikke skulle låse døra.
    Så folk som Knud Erik Clausen, Øystein ‘Seoul’ Andersen, Arve ‘Bergen’ Nilsen de satt plutselig i stua mi, og prata piss, da.
    (Dette var vel da jeg var i begynnelsen av tenårene.
    Noe sånt).
    Og en gang så orka jeg ikke å dra på jobb (på CC Storkjøp, hvor jeg hadde en ekstrajobb russeåret).
    For noen ukjente i slekta til Haldis okkuperte vannsenga mi (som ble laget på min farfars møbelfabrikk) og jeg måtte lappe den.
    Og jeg måtte sove på et rom uten varmovn.
    Så dette tullet gikk ut over jobben min.
    Og Haldis og de stjal også min lillesøster Pia (fra min mor på Tagtvedt) i 1982.
    Så jeg bodde aleine fra 1980 til 1988.
    Og jeg måtte kjefte på ei nabo-jente (Bente Waage) som pleide å gå gjennom hagen vår.
    Så hu er muligens hatsk etter dette.
    (Dette var på Bergeråsen, i daværende Svelvik kommune).
    Og en gang kasta Bente, Lisbeth og Lille-Oddis masse snøballer, på et av vinduene mine.
    Og da måtte jeg skyte med signal-pistol etter de (min fars bror Håkon dro meg med på Tybring Gjedde en gang, og da kjøpte jeg en signa-pistol, siden at det var det eneste artige der).
    Så det var jo omsorgssvikt, må man vel si.
    Og min far var også bajas, på jobben min.
    Han skjelte fordi at jeg telte kassa sånn som jeg hadde blitt lært opp til.
    Han mente visst at man skulle telle kassa sånn som Haldis gjorde, i Norske Vannsenger-butikken, rett over elva cirkus, i Drammen.
    Men jeg måtte nesten følge min instruks.
    Og jeg hadde ikke bedt faren min om å hente meg etter jobb.
    Så dette var for å lage helvete (kan det virke som).
    Og også da jeg jobba som butikkleder i Rimi (fra 1994 til 2004) så lagde min far helvete.
    Han kontaktet min butikksjef (nylig avdøde Elisabeth Falchenberg) og ga henne en brosjyre for en flyve-leder-skole i Zurich.
    Men dette var ikke noe jeg var interessert i.
    Jeg hadde en karriere-plan som ledet fram til at jeg ble butikksjef (på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus) i 1998.
    Og jeg hadde kontaktet Folkeregisteret, våren 1990 (det første året jeg studerte) for å få mitt eget familie-nummer.
    Siden at jeg ikke stolte på min onde stemor Haldis da (må man vel kalle henne).
    Postmannen la noen ganger brevene mine hos henne, og de passa ikke alltid på postkassa (så den var stapp-full av aviser osv.).
    Ellers fikk jeg posten hos min farmor på Sand, eller i postkassa til min fars jobb-leilighet (hvor jeg ble tvunget til å bo aleine, for hu ‘ludderet’ Haldis, likte min far, men ikke meg, for jeg var molefunken, for min far hadde forlatt meg da (og sluttet å henge/sove oppe hos meg, etter jobb) og min mor og lillesøster (som jeg nettopp hadde flyttet fra) bodde i Larvik).
    Jeg bodde i Rimi-leilighet på St. Hanshaugen fra 1996 til 2004, og der var min mor på besøk, men aldri min far.
    Så jeg har prøvd å kutte ut min far, i mange år, etter at jeg ble voksen/myndig (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
    Og når da politiet ikke ville etterforske mordforsøk mot meg, på min mors yngre bror Martin (og Grethe Ingebrigtsen) sin gård i Kvelde, i 2005.
    Så drev de meg til min far (på snik-islamiserings-vis, må man vel si).
    Så jeg får ikke noen rettigheter/erstatning.
    Og politiet og andre myndigheter nekter å tjene meg.
    Og det kan muligens være noe ikke-vestlige greier (som vi har fått fra muslimene, mistenker jeg, for der er det vel sånn, at man ikke kan bryte med sin far).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    PS 2.
    Det var også sånn, at min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan (RIP) en gang sa (på 80-tallet) at de som bodde nede i det ‘horehuset’ til Haldis (min far, Haldis, Haldis sin sønn Jan, Haldis sin datter Christell og min lillesøster Pia samt ei Nina Monsen fra Romsås, som bodde der før Pia, pluss Haldis sin sønn Viggo, som er cirka ti år eldre enn meg, en kjent bodybuilder, som er halvt dansk, og har etternavnet Snoghøj) var som en slags _sekt_.
    Carl mente at de var som: Livets Ord-sekten.
    Men det lo jeg litt av, husker jeg.
    Men noe rart var det ihvertfall, og jeg ble jo fryst ut av disse ‘ludderne’ og jeg ble også mobbet på skolen, siden at jeg var som en slags Askeladden (der jeg måtte bo aleine i min fars jobb-leilighet, som han en gang oppgraderte til en litt større, rundt 1981) og jeg fikk sjelder/aldri nye klær, eller penger til å klippe meg, så jeg mobbet/fryst ut på skolen og.
    Så at man ikke skal få erstatning for sånt.
    Da er det noe tater-tull (eller noe) vil jeg si.
    Det norske samfunnet har gått til hundene, kan det virke som.
    Bare tenkt på den Nav-skandalen hvor de gjorde alt feil, i alle år, på alle nivåer i samfunnet.
    Det er jo helt åndssvakt.
    Og den hvalrossen Freya drepte de på mafia-vis, ifølge New York Times.
    Så jeg er litt lei av å bli tulla med, til og med advokaten (Ida Valen Rukke) svek.
    Hu bytta jobb mens hu holdt på med min sak (eller mine saker) og etter det så har det ikke skjedd noe, og hu Valggerd Svartstad Haugland (fylkesmann fra KRF) nekter å gi meg mer fri rettshjelp, etter det med Valen Rukke.
    Skjerpings!
    PS 3.
    Jeg måtte også anmelde min far for telefon-terror, da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
    Min far kaller seg raggar, og er noen ganger bøllete/bajas-aktig og også noen ganger olm (i fylla, på julaften, på midten av 80-tallet).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 18. jul. 2022 kl. 18:16
    Subject: Oppdatering/Fwd: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <buskerud.tingrett@domstol.no>
    Cc: <post@sivilrett.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>
    Hei,
    når det gjelder Drammen, så er det også et par andre saker, som har med den byen/kommunen å gjøre.
    Jeg nevnte i den forrige mailen (til Statens sivilrettsforvaltning) at min farfar (Øivind Olsen) hadde en trevare-fabrikk.
    Og den lå på Roksvold, på Sand.
    Og det var liksom mitt ‘gromgutt-territorium’ hvor jeg åt middag, etter skolen, på 80-tallet (hos min farmor).
    Og der hadde jeg blant annet et skrivebord (på Strømm Trevare sitt ene kontor, som var i heimen til min fars foreldre).
    Og jeg disponerte noen skuffer i en stue-reol (hvor jeg blant annet hadde noen papirer/memoarer etter den danske dommer Didrik Nyholm, som er i min mors slekt (han var min oldefar Anders Gjedde Nyholm (som var dansk forsvarssjef) sin storebror) før disse papirene forsvant, på litt vagt vis, min far mente at min danskfødte mormor ville ha de tilbake, uten noen grunn).
    Og jeg bodde også på Roksvold, i perioder (blant annet når jeg besøkte min far på 70-tallet, før han fikk firma-leilighet, og også etter at min far solgte firma-leiligheten, våren 1989, for jeg flytta først til Oslo for å studere, høsten 1989).
    Og da var det sånn, at min farmor Ågot, som er fra Rollag.
    Hu mente at et jorde som hu kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’ var vårt.
    Og min farfars første trevarefabrikk kalte hu ‘Saga’ og den var jo også vår (vi brukte den som lager i mange år, for trevare-fabrikken).
    Men så har Jensen Møbler bygget på alle disse eiendoms-lappene (i perioder) som min farmor sa var vårt (og de plagde også min farmor, på begynnelsen av 90-tallet, ved å sette på alarmen hver natt, sånn at min farmor heller ville bo på gamlehjem, rundt 1996).
    Og dette arvet min fars yngste Runar.
    Og det var en ting.
    Men han solgte dette ut av slekta (selv om jeg hadde rett til å bruke kontoret og stua og vel også soverommene, av tradisjon/sedvane).
    Så jeg klagde til Svelvik kommune, og de la da ned og ble del av Drammen kommune.
    Og Svelvik kommune var også innblandet i den nevnte Rettferdsvederlag-saken fra den forrige mailen (de rota bort fraværs-protokollen, fra Svelvik ungdomsskole, sånn at jeg ikke fikk rettferdsvederlag).
    Og dette er nå Drammen-saker siden at Svelvik er del av Drammen nå.
    Og jeg er selv født i Drammen, men på grunn av slekts-tull fra 80-tallet (da min slekt tvang til å bo aleine) så blir det muligens litt klamt i Drammen (hu Christell Humblen som dere har nevnt i deres brev (og mora/brødrene), stjal faren min (og søsteren min) i 1980 osv., og de har fortsatt ikke blitt normale, må jeg si).
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg har vel forresten nevnt tullet med arvesaker etter min farfars barnløse brødre (Gunnar Bergstø, Otto Bergstø og Idar Sandersen) og etter min farfars barnløse niese (Marit Olsen).
    Det er bare min farfar som har nålevende avkom, av en søsken-flokk på cirka tolv.
    Så selv om min grandtante Ingeborg Zachariassen f. Mogan sa på 80-tallet at jeg var eldste sønn av eldste sønn.
    Og hu gjorde et poeng av at min farfar Øivind (fra Holmsbu/Støa) ikke var eldste sønn.
    Men det ingen igjen etter Øivind sine søsken, så man må vel nesten si at han på en måte var/ble eldst.
    (Eller ble slekten, etter hans far, som het Hans Otto Olsen, og var fisker (og grunnlegger av Holmsbu Fiskerlag) fra Trollebogen/Arnestø/Holmsbu.
    Og de var også familievenner av hele kunstnerkolonien i Holmsbu, som Henrik Sørensen og Olof Wold Thorne.
    Noe sånt).
    Og at jeg på en måte derfor må kalles eldste sønn av eldste sønn av eldste sønn (siden at alle andre slektsgrener er dødd ut).
    (Noe hu Ingeborg Mogan (min grandtante) mente at det var feil å kalle meg, på 80-tallet.
    Sånn som jeg husker det).
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 18. jul. 2022 kl. 17:27
    Subject: Rettferdsvederlag/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <post@sivilrett.no>
    Cc: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>
    Hei.
    i forbindelse med at min onde stemor (må man vel kalle henne) Haldis har dødd, i mai-måned.
    Så har jeg tenkt på det, at det var så dumt, at jeg ikke fikk rettferdsvederlag, for omsorgssvikt, da jeg søkte om dette, for drøye ti år siden.
    (Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.
    I sin firma-leilighet (min farfars trevarefabrikk eide boligen).
    Og så bodde han selv nede hos hu Humblen, og der bodde også min søster og mine bonus-søsken.
    Så jeg ble isolert/mobbet/utfryset, da.
    Etter at jeg flyttet fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979, da jeg var ni år gammel).
    Og nå blir jeg ranet, i arve-oppgjør etter arve-oppgjør både på min mors og min fars side, av slekta (min mor rømte fra min far, da jeg var tre år gammel, i 1973 (og dro med meg og min lillesøster Pia til Vestmarka utafor Larvik) og så ble de formelt skilt, noen år seinere).
    Og så har jeg funnet ut nå, at ei som var med i rettferdsvederlags-kommisjonen var ei fra Arbeiderpartiet i Buskerud/Drammen (Lise Christoffersen).
    Og min fars yngre bror Håkon Mogan Olsen var visst medeier i min fars firma-leilighet, har jeg funnet ut seinere.
    Og hans kone Tone f. Løff har ei søster som er ganske høyt opp i Arbeiderpartiet i Drammen.
    Lise Løff heter hu.
    Så jeg lurer litt på om man må si, at hu Lise Christoffersen (kanskje det er Lise Løff som har vært gift med en Christoffersen) er inhabil (som man vel sier) eller uhildra (som det vel muligens heter på norsk).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 15. jul. 2022 kl. 22:46
    Subject: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 11. juli.
    (Se vedlegg).
    Dere skriver noe sånt som at jeg må kontakte Christell Humblen om arv.
    Men det må jeg klage på.
    Hu var liksom min stesøster, på 80-tallet.
    Men da jeg bodde i England (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) så prøvde jeg å ringe Christell et par ganger, for å prate om oppveksten osv. (jeg ble tvunget til å bo alene fra jeg var ni år, så derfor kjenner jeg ikke Christell så bra, må jeg si).
    Og da bare la hu på røret.
    (Hu nekta å prate med meg).
    Så vi er ikke på talefot, må jeg si.
    Så det må jeg klage på, at dere ber meg kontakte henne.
    (Spesielt etter at det tullet, fra deres forgjenger Drammen tingrett, når jeg prøvde å oppløse et sameie (mens jeg bodde i England).
    Det nekta dere plent å gjøre, og så kommer dette tullet nå, når jeg egentlig vil ha offentlig skifte.
    Noe jeg også forlangte etter min mormor, som døde i 2009 (ti år etter min mor).
    Men min mormor har jeg fortsatt ikke fått arv etter.
    For Larvik tingrett nekta å foreta offentlig skifte, og min mors slektninger, er mer eller mindre som kriminelle, så de har ranet meg da).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det var forresten sånn, at jeg sendte dere en mail.
    Og jeg har gått på noe som het handel og kontor (blant annet i Drammen, på Gjerdes videregående).
    Og der lærte vi at når borgeren bruker en bestemt korrespondanse-metode, så skal han få svar, på samme måte.
    Så hvorfor får jeg da brev (og ikke mail) lurer jeg.
    Her er det noen ugler i mosen (kan det virke som).
    Og hvor fikk dere adressen min fra?
    Jeg skrev bare min mail-adresse.
    Så her er det noen ‘Stasi-greier’ kan det virke som.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 6. jul. 2022 kl. 07:54
    Subject: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>
    Hei,
    min onde stemor Haldis (må man vel kalle henne) døde for noen uker siden.
    Og så var det sånn, at min yngre søster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at alle oss avkom etter Haldis og min far, skulle arve like mye.
    Så jeg lurer da på om jeg får noe arv nå, som hu Haldis er død.
    Jeg har tidligere prøvd å få rettferdsvederlag for omsorgssvikt (fra min far og Haldis) under oppveksten (de tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år).
    Og jeg har også blitt snytt, av min fars yngre bror Runar.
    For min far skulle frasi seg arv, etter noen barnløse grandonkler osv., (sånn som jeg har forstått det).
    Men jeg arvet kun de to grandonklene (Gunnar og Otto Bergstø) som døde først.
    Men når han rikeste grandonkelen (Idar Sandersen) døde, så fikk jeg ikke noe arv.
    Og heller ikke når min fars kusine (som også var barnløs) døde, (ei ved navn Marit Olsen fra Rosenhoff i Oslo), så fikk jeg heller ikke noe arv.
    Så dette blir som noe lureri, synes jeg, at det er umulig å skjønne noe, av dette arve-greiene.
    Og det var også et byråkrati/tull uten like (fra tingretten osv.) da jeg skulle oppløse et sameie, som jeg arvet en del av, etter nevnte Gunnar og Otto Bergstø.
    Og jeg ble til snytt, for en god del av brøkene (cirka 50.000) når jeg etter bortimot ti år, endelig fikk min del av verdien, av dette sameiet (minus noe kunst, for Gunnar var maler-elev av Henrik Sørensen blant annet, så det kan være snakk om ran av veldig verdifull kunst, som jeg ble snytt for min del av verdien av, etter at de solgte Bergstø-eiendommene til barneombudet sine foreldre, istedet for å oppløse sameiet, da jeg ønsket dette, nemlig da jeg ble arbeidsledig i England, under finanskrisen).
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>
    Date: tir. 17. nov. 2009 kl. 09:47
    Subject: RE: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Hei,
     
    Ta kontakt med tingretten der hvor din mormor bodde. De vil kunne fortelle deg hvem som er arvinger i boet og hvilken skifteform som er valgt.
     
    Lykke til!
     
    Vennlig hilsen
    Peter Schjølberg
    Advokat
     
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. november 2009 21:16
    Til: ps@s-law.no
    Emne: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
     
    Hei,
     
    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Mvh.
     
    Erik Ribsskog
     
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/7
    Subject: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: ps@s-law.no
    Hei,
     
    min mormor, Ingeborg Ribsskog, fra Nevlunghavn, døde i sommer, og jeg er ikke på talefot, med resten av familien, for de har drevet og tullet med meg hele livet, (de er i illuminati, eller lignende, tror jeg).
     
    Men jeg har ikke hørt noe, fra noen, om noe arv.
    Enda jeg fikk noen dokumenter etter en dommer i Egypt og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var min mormors grandonkel, mener jeg, og noen fotografier av Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general i Danmark, i mellomkrigstiden, og som var min mormors morfar.
    Dette fikk jeg av min mormor, på 80-tallet, men det tok hun tilbake igjen, (noe som vel egentlig ikke går ann, å ta tilbake en gave).
     
    Så jeg regner egentlig de tingene som mine.
    Dessuten vet jeg at min mormor nok hadde noe formue, og flere verdifulle malerier, som har hengt på et dansk slott, (Højriis).
    Men ingen har kontaktet meg om arv, enda min mor døde i 1999, så hennes del, burde ble delt på meg og mine to søsken, såvidt jeg kan forstå.
     
    Jeg lurte på hvem jeg skal kontakte i Larvik kommune, for å høre om min mormor hadde noe testament, eller om hvordan arveoppgjøret har foregått.
    Håper dere har mulighet til å svare!
     
    Mvh.
    Erik Ribsskog
     
    __________ Information from ESET NOD32 Antivirus, version of virus signature database 4613 (20091116) __________
    The message was checked by ESET NOD32 Antivirus.
    http://www.eset.com
    IMG_20220902_0001 paint.jpg
    652K

  • Faren til min tidligere kassadame Venevil (fra Rimi Kalbakken) var hippie, kan det virke som. (Fra Aftenposten 18. august 2008)

    hippie

  • Enda mer fra YouTube

    PS.
    Denne sangen hørte min yngre søster Pia, tante Ellen og jeg på, i Sveits, (på Ellen sitt stereo-anlegg), sommeren 1987.

    Ellen dro oss med på et marked, (en fredag/lørdag vel), i nabo-kantonen, (heter det vel).

    (Kantonen het Solothurn.

    Mener jeg at jeg skjønte, fra Google Maps, her om dagen).

    Og jeg rappa faktisk en Madonna-kassett.

    (Jeg bodde ikke sammen med min yngre søster Pia, som hadde begynt å røyke, (for jeg ble tvunget til å bo aleine, av min far, under oppveksten).

    Så jeg prøvde kanskje å tøffe meg litt.

    For å si det sånn).

    Og Ellen mente, at ‘Material Girl’, var en forferdelig sang/tittel.

    Og hu forklarte at hu ikke likte Madonna, og hennes materialistiske filosofi, (som vel var typisk 80-talls).

    (Eller var hippie.

    For å si det sånn.

    Hu hadde for eksempel ikke TV.

    Husker jeg).
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Grunnen til at bestemor Ingeborg, gikk av toget, i Solothurn, (og ikke i Aesch), i 1979.

    Det kan ha vært på grunn av, at hu skulle møte tante Ellen, på jobb, (hu jobba som restaurant-medarbeider), på sport-senteret.

    For det sport/tennis-senteret, ligger virka cirka, på grensen, mellom Solothurn og Basel-Landschaft.

    (Ser det ut som, på Google Maps.

    Selv om jeg ikke kan se, at det finnes noen togstasjon, i Solothurn.

    Men de hadde kanskje en på 70-tallet.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    møte ellen på jobben kanskje

    https://johncons-blogg.net/2020/03/det-kan-virke-som-at-bestemor-ingeborg.html

    PS 4.

    Den delen av Solothurn, som tanten Ellen sin arbeidsplass, (DAB sportsenter), ligger noen meter unna.

    Det er forresten en enklave, (eller eksklave som Wikipedia kaller det).

    Sjølve byen Solothurn har sin egen togstasjon, (men ikke den nevnte enklaven, for å si det sånn).

    Det kan være at tante Ellen bodde i byen Solothurn, (som ligger noen mil unna Aesch), på 70-tallet.

    Og at det var derfor at bestemor Ingeborg skulle til Solothurn, (i 1979).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om eksklaver

    https://no.wikipedia.org/wiki/Solothurn_(kanton)

  • Tante Ellen døde visst i fjor ifølge tysk Wikipedia

    ellen død wiki 2

    https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli

    PS.

    Det står også i Wiki-artikkelen overfor.

    At jeg er Ellens nevø.

    Og at jeg er en: ‘Schriftsteller und Sozialkunst-Experimentator’.

    Og det første der, betyr kanskje forfatter.

    Og det er jo riktig.

    Jeg er jo memoar-forfatter og blogg-forfatter.

    (For å si det sånn).

    Men det andre der, (‘Sozialkunst-Experimentator’).

    Det er jeg ikke helt enig i.

    Jeg har pleid å kalle meg en nød- og rettighetsblogger, noen ganger, de siste årene.

    Og jeg er også høgskolekandidat i IT, (og tidligere butikksjef og heimevernsmann, med mere).

    Så den tittelen, (på meg), til tysk Wikipedia, det må være en misforståelse, (for å si det sånn).

    Thomas Seltzer kalte meg vel blogger, forfatter og nettbutikk-driver, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.

    (Noe sånt).

    Og det stemmer bedre, enn det tyskerne skriver.

    (Må jeg si).

    Så dette må nok være snakk om en slags misforståelse, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ellen lagde forresten helvete, da min danskfødte mormor Ingeborg, (Ellen sin mor), døde, i 2009.

    Min mor Karen døde jo, i 1999.

    Så jeg skulle derfor arvet en tredel av min mors arv, i 2009.

    Men Ellen satt seg på bakbeina.

    Og nekta å sende meg noe arv, (til min daværende adresse, i Liverpool sentrum).

    Selv om dette var under finanskrisen.

    (Jeg fikk en drøy tusenlapp, hver fjortende dag, i livsopphold-støtte.

    Fra the Jobcenter.

    Og det rakk jo ikke til så mye mer enn mat, (og klær osv.).

    For å si det sånn).

    Så den arven kunne ha kommet bra med, når det gjaldt å komme meg opp og fram litt, (når det gjaldt min nettbutikk osv.), i England, (og det hadde vært morsomt, å blogget, om Ingeborg sine gamle brev/antikviteter, fra hennes adelige slektninger/forfedre, som Adeler og Gjedde, osv.).

    (Jeg ble forresten kasta ut derfra, (fra Leather Lane), året etter, (høsten 2011).

    Fordi at jeg lå på etterskudd med husleia, (jeg trakk blant annet fra kjøp av ny vaskemaskin, på husleien, siden at husverten ikke gadd å fikse den gamle vaskemaskinen, når den tok kvelden).

    For å si det sånn).

    Ellen skyldte på at jeg ikke hadde dratt til Nevlunghavn, for å vaske min mormors leilighet, etter at hu døde.

    Men jeg bodde jo lengst unna Nevlunghavn, (av de som skulle arve), på den tida.

    Så det var jo som noe dumt og upraktisk, å forlange, at jeg som bodde lengst unna, skulle vaske.

    (Må jeg si).

    Og noen måneder etter at min mor døde.

    Så dro jeg med meg min yngre halvbror Axel, på et helgebesøk, til mormor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    For de på sykehuset, (i Moss), hadde vært så bråe, den siste gangen jeg møtte min mor.

    Så jeg fikk ikke sagt hadet.

    (Selv om det var nettopp derfor at vi dro til Moss den dagen.

    For å si det sånn).

    Og derfor tenkte jeg, at det samme ikke skulle skje, når det gjaldt min mormor.

    Så derfor tenkte jeg, at Axel og jeg, da kunne prate med min mormor, om slekta osv., siden at hu var den eldste i slekta, (på den tida), for å si det sånn.

    Dette var vel 7-8 år, før Ingeborg døde.

    (Noe sånt).

    Og fra det besøket, så husker jeg, at det var mange spreke håndball-jenter, i Nevlunghavn.

    For de ringte på, hos bestemor Ingeborg, hele kvelden.

    (Så jeg måtte løpe etter de, og nesten fange de, for å få de til å gi seg.

    Larvik hadde på den tida, et dame-håndball-lag, som mer eller mindre alltid vant serien.

    Og minst en av jentene, gikk med en sånn håndball-trøye, som det stod Larvik Line på.

    Husker jeg).

    Så Ellen kunne jo bare ha betalt noen lokale tenåringsjenter, (eller onkel Martin sine stedøtre), noen grunker.

    Og så kunne sikkert de ha vaska der, (og så kunne Ellen ha trukket fra noen hundrelapper, fra hver av arvingene sin del).

    (Hvis det virkelig var så nøye, med den nevnte vaskinga.

    Det var vel Larvik kommune, som eide eldre-boligen, som bestemor Ingeborg bodde i, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at tante Ellen ikke gadd, å sende meg, noen viktige papirer, (som lå på Løvås gård, hvor hu bodde, på den tida som bestemor Ingeborg døde).

    Dette var blant annet papirer som viste at jeg vant en gjev intern-konkurranse, for Rimi-butikksjefer/butikker, som het Rimi Gullårer.

    (Det var et gratulasjonsbrev fra sjølveste Rimi-Hagen.

    Noe som kanskje hadde imponert folk, i jobb-intervjuer osv., (selv i England).

    For Rimi-Hagen er vel kjent over hele verden.

    Siden at han står på Forbes sin liste over milliardærer.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, nå som jeg har funnet ut, at tante Ellen er død.

    Det er nok snakk om litt ambivalente følelser, (som de sier).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her har min kusine Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far), skrevet om, at tante Ellen er død:

    rahel har skrevet om at ellen er død

    https://www.instagram.com/p/CBDwIiSJfkG/

    PS 4.

    På rundt den tida, som jeg ble født.

    (I 1970).

    Så flytta tante Ellen til Sveits.

    Og der bodde hu, fram til rundt 2007.

    Og da bodde jeg i England.

    (Jeg flytta til England i 2004/2005).

    Så jeg har nesten aldri bodd i samme land, som tante Ellen.

    Så jeg må si at jeg ikke kjente henne, noe særlig bra.

    Hu var kanskje den av mine tanter/onkler som jeg kjente dårligst.

    (For å si det sånn).

    Selv om min yngre søster Pia og jeg, bodde hos henne, i et par uker, sommeren 1987.

    (Nede i Aesch, i Sveits).

    Men da bodde vi på rom sammen som vår yngre kusine Rahel.

    Og Ellen jobba i restauranten på et tennissenter.

    Tante Ellen hadde vel ferie, noe av tida, som Pia og jeg var på besøk.

    Men da hadde hu, (en del av ferien), også venninner på besøk, (fra Norge og Sverige), sånn som jeg husker det.

    (Og tante Ellen hadde også en mongolid sønn, (som de sa før), som het Joakim, (som var et år eldre enn meg).

    Og han var også på besøk der, (i Aesch), den første tida, som Pia og jeg var der.

    Så Ellen hadde mye å drive med.

    For å si det sånn.

    Hu måtte sjonglere Joakim, jobb, vertinne-rolle, venninne-rolle, foreldre-rolle (for Rahel), husmor-rolle og hustru/kjæreste-rolle hele tida.

    (For å si det sånn).

    Noe hu mestret ganske bra.

    (Må man vel kanskje si.

    Eller, Pia fikk lov til å mer eller mindre forderve Rahel, (Pia fikk Rahel og meg til å begynne å røyke, og Rahel var da bare 8-9 år gammel).

    Så Ellen kunne kanskje ha fulgt med litt mer på Rahel og Pia.

    For å si det sånn).

    Men på grunn av dette, så hang jeg mest sammen med Pia og Rahel der, (og en hund som het Moses)).

    Ellen var veldig sofistikert, og røkte indiske sigaretter, og hørte på the Pretenders, osv.

    Og hu var visst populær i Aesch, og hadde halve landsbyen, på besøk, i hagen sin, en gang i året, (rundt årtusenskiftet), i forbindelse med en eller annen fest.

    Og sommeren 1987, så hadde hun også, en afrikansk kjæreste, ved navn Dieter, som bodde hos henne, i Aesch.

    (Etter skilsmissen fra hennes første ektemann Dieter).

    Sommeren 2007 så gifta visst Ellen seg, i et ‘hippie-bryllup’, (i bestemor Ingeborg sin 90 års-bursdag), med Diderik Beichmann.

    Men han døde, for noen år siden.

    Og det er også mulig, at disse hadde, en slags ‘hippie-skillsmisse’, før Diderik Beichmann døde.

    (Noe sånt).

    Selv om tante Ellen og jeg, vel begge bodde i samme land, (nemlig Norge), mellom 2015 og 2017.

    Så hadde vi ikke da noe kontakt.

    (Og jeg vet ikke helt hvor hu bodde, etter skilsmissen med Diderik Beichmann, (disse bodde visst i Larvikveien i Stavern, fra rundt 2008/2009).

    Selv om jeg vet at hu hadde kjøpt seg hytte/eiendom i Finnmark, (selv om hu ikke var derfra).

    For å si det sånn).

    Det er kanskje ikke så vanlig, å ha kontakt, med sine tanter/onkler, i voksen alder.

    Det er kanskje mer vanlig, under oppveksten, osv.

    Og det var dette med den arve-saken, (etter min mormor Ingeborg), som ødela fælt.

    (Og også det med at jeg måtte rømme fra mordforsøk, på Løvås gård, i Kvelde, i 2005.

    Og politiet nektet å etterforske.

    Og tante Ellen flytta inn der, (på Løvås gård), et par år seinere, (sammen med Diderik Beichmann).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg møtte også tante Ellen, noe sånt som 5-10 ganger, i forbindelse med henne sommerferie-besøk, i Norge.

    (På 70/80/90/00-tallet).

    Og jeg husker en gang, (rundt årtusenskiftet).

    Da snakket Ellen og min yngre halvbror Axel, (som er kokk/kjøkkensjef), om matlaging, (husker jeg).

    Og jeg, (som Rimi-butikksjef), hang ikke helt med.

    Så både tante Ellen og Axel, kunne nok ha vært med, i et eller annet kokke-program, på TV, (for å si det sånn).

    Og tante Ellen var også veldig glad, i de mongolide, (som man sa før), og jobbet med disse, (blant annet i Romania, etter den kalde krigen), både i ferier, og muligens også seinere heltid.

    (Det er mulig at hu slutta å jobbe, i restaurantbransjen, (før hu flytta til Norge, i 2007).

    Hm.

    Ellen var forresten også kunstnerinne, (hu malte mye blomster og selvportrett).

    Men det var vel ikke sånn, at hu kunne leve av dette.

    Såvidt meg bekjent).

    Min mongolide fetter Joakim, døde visst, for et par tiår siden, (hvis jeg har forstått det riktig).

    (Jeg ble ikke informert om dødsfallet før begravelsen.

    Noe jeg heller ikke ble, når det gjaldt Ellen).

    Så nå er det bare tante Ellen sin datter Rahel, (som hu fikk i 1978, sammen med Reto Savoldelli), igjen.

    Og Rahel, (som bor i Berlin, hvor hu er utdannet som skuespillerinne), snakket jeg sist med, (på telefonen), på slutten av 2006, (mens jeg bodde i Liverpool sentrum).

    Og hu skulle da føde samme dag, (var det vel).

    Og det var da hennes sønn Evo, (som hu har sammen med sin ektemann Andres Castoldi fra Argentina).

    Så Ellen ble bestemor, en god del år, før hu døde.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Den siste gangen jeg så tante Ellen.

    Det var våren/sommeren 2005.

    Ellen var på besøk, på Løvås gård, i Kvelde.

    (Hvor hennes lillebror Martin, (min onkel), bor.

    Og hvor jeg jobba som skogsarbeider/gårdsarbeider, våren/sommeren 2005.

    For å si det sånn).

    Dette var muligens i forbindelse med Martin sin stedatter Andrea sin konfirmasjon.

    (Noe sånt).

    Og Ellen fortalte meg, at hennes e-post-adresse, var: ‘ripsen@gmx.ch’, (eller noe lignende).

    Og hu fortalte meg, at hu ble kalt ‘Ripsen’, på skolen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Ellen bodde i Industriestrasse 21, (i Aesch, utafor Basel), i mange år, (blant annet sommeren 1987).

    Og jeg tror det må ha vært på Sportcenter TAB, at hu jobba, (som restaurant-medarbeider), sommeren 1987.

    (Man måtte gå på en gårdsvei/tursti, i cirka en kilometer, (fra Ellens leilighet).

    Langs en elv, (som visst heter Birs).

    Så Ellen bodde like ved et idyllisk tur-område, (må man vel si).

    Spesielt siden at dette var i Sveits, (som jo er et land, som ikke grenser til havet).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    jobbet på sportcenter tab

    PS 9.

    Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Ellen, (sommeren 1987), dro med Pia og meg, til noen markeder, som ble holdt, i noen landsbyer, som lå nærmere Basel.

    Men når jeg ser på kartet overfor nå.

    Så virker det som, at de nevnte landsbyene, kan ha ligget i retningen bort, fra Basel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, (i Aesch).

    At Ellen bodde like ved togstasjonen.

    Så det var under en halvtime, (med lokaltog), inn til Basel, (som jo er en by, cirka på størrelse med Trondheim).

    Og grensene til Frankrike og Tyskland, lå heller ikke langt unna.

    (Flyplassen lå vel i Frankrike.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så Ellen sin leilighet, lå bra plassert, (i Sveits/Europa), vil jeg si.

    Selv om Pia og jeg stusset litt over, at de i nabo-leiligheten, (i Industriestrasse), hadde en geit, (som gikk rundt utendørs).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at Ellen snakket tysk, (den sveitsiske dialekten), med sin datter Rahel.

    (Husker jeg).

    Og hvis man dissekerer ordet: ‘Morsmål’.

    Så betyr jo det det språket, som ens mor snakker.

    Og Ellen var jo norsk, (eventuelt halvt norsk og halvt dansk, (siden at hennes mor Ingeborg, var danskfødt)).

    Men Rahel snakker tysk, engelsk og dansk, bedre enn hu snakker norsk.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her jobbet tante Ellen, (sommeren 1987), hvis jeg ikke tar helt feil:

    her jobbet ellen

    https://www.tab-aesch.ch/restaurant

    PS 13.

    Man kan se i menyen overfor.

    At de har iste, (‘Eistee’), hver eneste dag.

    Og den isteen, er muligens laget etter tante Ellen sin oppskrift.

    For jeg husker at Pia og jeg, fikk iste, (av tante Ellen), da vi besøkte henne, på jobb, den første dagen der, (eller noe).

    (Jeg hadde vel aldri hørt om iste engang.

    Tror jeg).

    Pia og jeg satt da ute ved tennis-banene, (som vel ingen spilte på, muligens fordi at det var ferie, (det er litt varmere i Sveits enn i Norge)).

    Og tante Ellen serverte oss iste.

    (Etter hennes eget forslag.

    Hu spurte kanskje først, om vi ville ha noe å drikke.

    Eller om hu bare spurte, om vi ville ha iste.

    Noe sånt).

    Og tante Ellen fortalte, (mens hu serverte), at den isteen, hadde hu selv laget.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Ellen sa rundt årtusenskiftet, (på Løvås gård i Kvelde).

    At i Sveits så åt de kjøtt hele tida.

    Unntatt fredag.

    For da skulle de faste.

    Og da åt de fisk, (for da mente de visst at de fastet).

    (Noe sånt).

    Og det stemmer vel med menyen i PS 12.

    For på fredagen, så er det visst laks, på menyen.

    (For å si det sånn).

    Det er kanskje litt rart, at de bare har et slag middag, hver dag.

    Men det er kanskje noe med Corona-en.

    (For å si det sånn).

    Og det er mulig, at man også, kan bestille ‘gatekjøkken-mat’ der, (som pizza og burgere), i tillegg.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Raggare, (som min far Arne Mogan Olsen har skrevet på nettet at han fortsatt var, (på sin blogg som har/hadde navnet ‘Raggar’), som 60/70-åring), er en subkultur. Det vil si at de har sine egne lover og regler. Og min far, (og hans yngre brødre Håkon og Runar), har kanskje vært i opprør, mot sin far og det norske samfunnet, (som raggare/hippier). Noe sånt

    https://no.wikipedia.org/wiki/Raggare

    PS.

    Grunnen til at jeg også nevner hippier, i overskriften, til denne bloggposten.

    Det er fordi, at jeg spurte onkel Runar, (min fars yngste bror), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, om de var hippier, (da de var yngre).

    (Dette var mens min far, også satt, ved det samme spisestue-bordet, i min farmors hus, på Sand/Roksvoll).

    Og det sa Runar at de vel var.

    (Runar virka ikke skråsikker.

    Men han tvilte seg liksom fram til at de vel var det.

    Noe sånt).

    Men det er mulig, at Runar ‘kødda’.

    For jeg husker en gang, som min far henta meg, (og min lillesøster Pia), i Mellomhagen, (på Østre Halsen), rundt 1976, (kan det vel ha vært).

    Da var det sånn, at onkel Runar, fortsatt var ganske ungdommelig, (selv om han var gift og hadde to unger, (så Runar spilte muligens gateteater, for å si det sånn)).

    (Runar er født i 1951.

    Så han fylte 25 år, i 1976.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at onkel Runar, stakk huet ut av vinduet, (min far kjørte en ‘raggar-omvei’, lenger sør i Vestfold/Telemark vel).

    Og så plystra onkel Runar, på ei ung dame, i shorts.

    (Norske damer pleide vel oftere, å gå langs veien, (og haike osv.), på 70-tallet.

    De var kanskje litt bitt av tidens ‘hippie-tankegang’.

    Noe sånt).

    Og så stoppa vi, for å kjøpe is, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og så kjørte vi forbi, de samme tenåringsjentene igjen.

    Og onkel Runar plystra igjen, på samme måte, (med huet ut av vinduet).

    Og den oppførselen, (til onkel Runar, fra 1976 deromkring), minner vel mer om ‘raggar-oppførsel’, (enn om ‘hippie-oppførsel’), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/03/her-har-politiet-eller-gladio-aka-stay.html

    PS 3.

    Nå skal ikke jeg kommentere, alt det tullet, som min far skrev, på bloggen Raggar, (i 2009).

    Men jeg har aldri gitt min far, noen fullmakter, ovenfor City Self-Storage.

    Politiet, (både i Norge og England), svek meg, når jeg anmeldte, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av mafian, (på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Og på en eller annen måte, så kom jeg da i kontakt med min far, (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    (Før jeg måtte anmelde min far, for telefonterror.

    Da han begynte med ‘raggar-dritten’ sin.

    For å si det sånn).

    Og jeg spurte min far, (i forbindelse med at jeg klagde til han, om at politiet svek meg, (og Spesialenheten og det norske folk, svek også, vil jeg si, ved å ignorere mine mailer og min blogg)).

    Om han kunne betale, den løpende husleien, (400-500 kroner i måneden), for min lagerbod, (ting som jeg ikke fikk med meg, da jeg rømte, fra mafiaen, for å si det sånn).

    (For britene og Nordea osv., tulla også med meg.

    Og jeg ville ikke miste tingene, i den lagerboden).

    Men min far okket seg da, (på telefonen), over at det var for dyrt, (med 400-500 i måneden).

    Og der stoppet det.

    Så jeg har ikke gitt min far noen fullmakter, til å disponere mine ting, som lå/ligger i en lagerbod, hos City Self-Storage.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’ Diderik Beichmann er visst død. Noe sånt

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=ads&sign=5e2d18c8a372a3c0b598bfe43dc7509d

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/dette-var-vel-det-siste-brevet-jeg-fikk.html

    PS 2.

    Det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at bestemor Ingeborg kalte det et ‘hippie-bryllup’, det som tante Ellen og Diderik Beichmann hadde, (i bestemor Ingeborg sitt 90 års-selskap), i 2007.

    Men det har muligens også vært, en slags ‘hippie-skilsmisse’, etter at bestemor Ingeborg, (som døde i 2009), skrev brevet ovenfor, (i 2008).

    For tante Ellen nevnes ikke, i (Johan) Didrik Beichmann sin dødsannonse, øverst i bloggposten.

    (For å si det sånn).

    Og da er de vel ‘hippie-skilt’, (må man vel gå ut fra).

    Så om tante Ellen er ‘hippie-enke’, (eller ikke).

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Når det gjelder Diderik Beichmann.

    Så snakket jeg muligens litt med han, på telefonen.

    Etter at bestemor Ingeborg døde, (i 2009).

    (Dette var mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    For da var jeg i skikkelig ‘kladdeføre-forhold’, i England, (for å si det sånn).

    Og jeg lurte vel på, hvor det ble av, min del av arven, etter bestemor Ingeborg, (siden at min mor døde i 1999).

    (Noe sånt).

    En morsarv, som jeg fortsatt ikke har fått.

    Og det var tante Ellen og onkel Martin som hadde fått i oppdrag, av Larvik tingrett, å fordele arven.

    (For å si det sånn).

    Og da snakka jeg muligens litt, med Diderik Beichmann, på telefonen, (fra England).

    (Mener jeg vagt å huske).

    Men det var vel bare noen slags formaliteter, (mens vi venta på at tante Ellen skulle dukke opp ved telefonen), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Og jeg møtte vel aldri Diderik Beichmann.

    Hvis ikke det var sånn, at det var Diderik Becihmann, som hadde, en fest, (i forbindelse med at tante Ellen var på Norgesbesøk), på Grunerløkka, høsten 1992.

    (Mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet).

    Hm.

    Og Diderik Beichmann likte isåfall blant annet Aldeous Huxley sine bøker, (‘Vidunderlige nye verden’ osv.), sånn som jeg husker det.

    Eller, han ble skremt av disse bøkene.

    (Han ville ikke ha det på seg, at han likte denne fremtidsverdenen til Huxley.

    Mener jeg å huske.

    Da jeg tok opp dette temaet.

    Siden at jeg hadde lånt, denne samme boka selv, på Hoved-Deichmann, noen år tidligere.

    Var det vel).

    Men ellers har jeg ikke hatt noe med Diderik Beichmann å gjøre.

    Selv om det var sånn, sommeren 1989.

    At tante Ellen, (som var på et av sine cirka årlige Norgesbesøk), hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), ga meg telefonnummeret, til en av sine ‘hippe-venner’, i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det kan muligens ha vært Diderik Beichmann, som hu ga meg telefonnummeret til.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men dette, (å oppsøke tante Ellen sine ‘hippie-venner’).

    Det droppa jeg.

    (Jeg dro heller på sosialen.

    For å si det sånn.

    Da jeg sleit, siden at NHI/Lånekassa hadde dårlig studiefinansiering).

    Og det var fordi at blant annet onkel Håkon, (som er min fars yngre bror).

    Han fortalte om, (på 70/80-tallet), at tante Ellen hadde hatt mye narkotika-problemer, (og vært i et belastet miljø), da hu gikk på forsøksgym, i Oslo, på 60-tallet.

    Og å oppsøke et belastet miljø.

    Hvem ønsker å gjøre det, liksom.

    Nei, det ønsket ikke jeg ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Selv om min søster Pia klarte å lure meg med, på en fest, hos tante Ellen sin venn, (på Grunerløkka), mens jeg var i militæret.

    Men da skulle også min yngre halvbror Axel, (og min yngre kusine Rahel), være med.

    (For å si det sånn).

    Så da var det litt vanskelig, å ikke være med, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om begravelsen til Diderik Beichmann:

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/document_list.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=program_booklet&sign=e9f9c1c8022f973d5c2ffab432097033#program_gallery

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Diderik Beichmann var jo litt kjent, for å ha vunnet Dagbladet sin Dylan-oversettelses-konkurranse.

    (En litt sær/søkt konkurranse.

    Kan man vel kanskje si).

    For noen år tilbake.

    Men det var visst kjemisk fritt, for Dylan-låter, i hans begravelse, (kan det se ut som, fra bildene ovenfor).

    Og det var istedet en Leonard Cohen-sang.

    Og da må jeg nesten si Cohen meg her og Cohen meg der.

    For Leonard Cohen var jo samboer, i mange år, med Marianne Ihlen.

    (Noe jeg ganske nylig har blogget om).

    Og hu hadde jo samme etternavn, som statsråd Ihlen.

    Og han hadde min oldefar Johan Ribsskog, en skattesak mot, (som herredskasserer i Skedsmo).

    For drøye hundre år siden, (var det vel).

    Så: ‘Small world’, (er det vel man si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mer om søstera til Diderik Beichmann:

    https://www.engvig.com/index.shtml