PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.
(Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.
Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så dro jeg, i retning, av Sunderland.
(Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).
Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).
(National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).
For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).
Noe sånt.
Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.
Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).
At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).
Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.
(Noe sånt).
Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).
At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.
(Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).
Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).
Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.
Det var en pub, som var helt hvit.
(Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.
Noe sånt).
Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).
Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).
Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).
Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.
Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.
For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.
Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).
Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).
(Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.
(Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).
Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.
(Noe sånt).
Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.
(Etter at jeg gikk av Metro-toget).
Noe sånt.
Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).
Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.
Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.
Og da jeg kom fram, til Newcastle.
Så gikk jeg inn, på togstasjonen.
Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.
Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.
(For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:
PS 2.
Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:
https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season
Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).
Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).
(Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.
Noe sånt).
Hvis jeg ikke så syner, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).
Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).
For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.
(Noe sånt).
Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.
For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.
(Noe sånt).
Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).
Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).
(At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.
Såpass langt sør, i Jylland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.
Så ble det natt, (husker jeg).
Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.
(Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk ‘overalt’ liksom, i Tyskland, da.
Noe sånt).
Så jeg stoppet, på en rasteplass.
Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen ‘min’.
Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).
Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).
Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.
Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.
Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.
(Og så videre sør og vestover derfra.
Til Frankrike, da).
Men jeg hadde visst klart å surre litt.
For jeg hadde kjørt sør-øst-over.
Istedet for sørover da, (fant jeg ut).
(Noe sånt).
Så jeg måtte liksom ‘knote’ litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).
Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.
For jeg tok av, fra en motorvei.
Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.
Så jeg var på vei, rett ut, av veien.
Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).
Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.
Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).
Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.
For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).
(I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.
Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som ‘fartsgrensen’ der antagelig var), vil jeg nok tippe på.
(Noe sånt).
Selv om dette var, i en svingete avkjøring.
Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).
Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.
Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).
Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.
Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.
Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.
Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.
(For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.
Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.
Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.
For å si det sånn).
For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.
For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).
Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.
Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).
Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.
Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.
Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.
(Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.
Men det var ikke mer penger, på kortet.
Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).
Noe sånt).
Og jeg ringte nok da Magne Winnem.
Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).
(Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.
Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).
Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.
For jeg regna vel med, at det var noe med ‘mafian’, (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.
Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.
Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.
(I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).
Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.
(Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.
Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).
(For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).
Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.
(Noe sånt).
Og det var ikke noe problem, sa Europcar.
(En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.
Noe sånt).
Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.
(Noe sånt).
Og det var ‘et fett’ liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.
(Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.
For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.
Noe sånt).
Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.
(Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).
Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).
Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).
Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).
Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).
Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.
Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).
Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.
Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.
Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).
(Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).
Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.
(Noe sånt).
Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).
(Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.
Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.
Syntes jeg, at det virka som).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.
(For å si det sånn).
Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).
Så det er mulig, at han ‘rasta-fyren’, ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.
I tilfelle, at det var noe ‘lugubert’, med han ‘rasta-amerikaneren’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).
(Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.
Hm).
Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.
Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).
For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.
Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.
Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).
(Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).
Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom ‘frika’ meg ut, da.
Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).
Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).
Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.
Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).
Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).
(Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
På ferja, til Hirtshals, så var jeg sulten, (husker jeg).
Men da jeg prøvde, å bestille, en pizza, i en restaurant, på ferja.
Så ble en italiener, (eller noe sånt), i 50-åra vel, (som jobba, i pizza-restauranten), bare sur, (sånn som jeg husker det).
Så jeg satt meg istedet, ute på dekk, og ble der, de 4-5 timene, (eller hva det var), som båten brukte, på reisen, over til Danmark.
(Jeg hadde på meg, den Marlboro-jakka, som jeg kjøpte, på Oslo City, like etter, at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (høsten 2002).
Og den jakka, var rimelig varm da, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg satt der, (på dekk), så overhørte jeg det, at noen nordmenn, sa noe lignende av, at: ‘Mafian har folk på alle bensinstasjonene langs autobahn’.
(Noe sånt).
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Hirtshals, så husker jeg, at jeg gikk bortover, langs havnen, (var det vel).
(Og jeg kjøpte meg vel muligens, en hamburger.
Ihvertfall så tenkte jeg nok, på om jeg skulle kjøpe meg mat.
Noe sånt).
Og da jeg gikk tilbake, mot der toget gikk fra, vel.
Så så jeg en Mercedes cabriolet, med noen albanere, (eller noe lignende), i.
(Fra en slags fotgjenger-tunnell, som gikk, over en vei).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), for jeg mistenkte jo, at det kunne være noe albansk mafia, som jeg var, forfulgt av.
(Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk så, til en Q8-bensinstasjon, (som lå, like ved ferjeleiet).
(For å kjøpe meg noe mat, (eller sigaretter), var det vel muligens).
Og jeg så der, at de leide ut biler.
Og jeg spurte, den unge damen, bak disken, om hvor mye det kostet, å leie, en bil, da.
(Noe sånt).
De hadde en Toyota Avensis, som jeg kunne leie, sa den unge og slanke/pene damen, (må man vel si, at hun var), bak disken.
Og jeg duret så avgårde, i en sølvfarget Toyota Avensis, mot Frankrike, (hvor jeg hadde planer om, å ta ferje/Eurochunnel over, til England, for så å kjøre, til Sunderland, for å prøve, å fortsette studiene mine der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
Det var vel sånn, at hotellet, (som jeg lå, like ved der bussen, (fra Larvik), stoppet), ikke hadde bank-terminal.
(Noe sånt).
Så jeg gikk, i en minibank, (rundt hjørnet, var det vel), og tok ut noen penger, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det må ha vært, min DNB-konto, som jeg brukte, på den tida, (vil jeg nok tippe på).
Og hotellet, het vel, Hotel Skagerak, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde bare de klærna, som jeg gikk i.
Og jeg hang opp sokkene til tørk, (på badet), husker jeg.
Siden at de hadde blitt våte, når jeg løp, gjennom skogen, til Mille-Marie Treschow, tidligere den dagen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tenkte, at jeg skulle ta meg en øl, i minibaren.
Men da jeg tok en slurk, av øl-en, så måtte jeg spytte innholdet ut, i vasken, på badet, (husker jeg).
(Noe sånt).
For noen hadde tømt ut øl-en, og erstattet innholdet, med vann, (eller noe i den duren), virka det som.
(Før de hadde satt på korken igjen, (på flasken), på finurlig vis.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg måtte trekke for gardinene, (til hotellrommet), husker jeg.
For vinduet/vinduene vendte inn, mot et slags personalrom, (eller noe i den duren), for hotellets ansatte.
(Noe sånt).
Så det var omtrent som på Kiel-ferja, (som jeg dro, med ifjor, (altså i 2015)), da vinduene, på lugaren min, vendte inn, mot skipets handlegate.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så sjekket jeg ut av hotellet, og klaget over det, med ølflasken, (husker jeg).
Jeg gikk bort til en kai der, (som lå, cirka et steinkast, unna hotellet), og la der fra meg den kniven, som jeg hadde tatt med, (for å ha, i selvforsvar), fra låven, på Løvås, dagen før.
Og så ringte jeg, til Magne Winnem, (husker jeg).
Magne Winnem, fortalte meg det, at han hadde kontaktet politiet.
(Selv om jeg hadde bedt han, om å vente, med det).
Eller, grunnen til at jeg ringte Winnem.
Var vel det, at jeg han hadde sendt meg en tekstmelding, hvor han skrev, at han hadde kontaktet politiet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg bestilte en billett, til Hirtshals, med en Color Line-ferje, som gikk, fra like ved hotellet, (husker jeg).
Og jeg gikk også til en frisør, og klippet håret og stusset skjegget, (husker jeg).
(Og de stusset vel til og med, hårene inni ørene mine, hvis jeg ikke husker helt feil.
Noe sånt).
Og jeg kjøpte et eller to kontantkort, til mobilen min, i en matbutikk, som lå, like ved hotellet, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Men det betyr visst ‘hadet’.
Det husker jeg fra å ha jobbet sammen med ei fra Finland, (Anna Riski), som sa det, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, her i Liverpool, i 2005 og 2006.
I Frankrike så kjørte jeg litt rundt, sommeren 2005, (med en leiebil, fra Q8 bensinstasjonen, i Hirtshals, hvor jeg hadde tatt ferja til, fra Kristiansand, tilfeldigvis).
Og i bompenge-stasjonenene, i Frankrike, så sa de ‘bon jour’, (altså ‘god dag’), selv om det var kvelden, og jeg sa ‘bon soir’ da, (som vel betyr ‘god kveld’).
Av en eller annen grunn.
Men men.
Mvh.
Da jeg kjørte fra campingplassen, (i Løkken), og de to unge damene fra Setesdal, forresten.
Så mener jeg å huske det, at jeg overhørte det, at hu av dem, som jeg prata mest med.
Hu sa til hu med det lyse håret.
Noe sånt som at, ‘hvis han bare kjører nå, så’.
(Noe sånt).
Men jeg følte meg litt dum da, siden jeg ikke kunne spille fotball likevel.
Grunnet det dårlige kneet mitt.
Så det ble til at jeg bare kjørte da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte nesten å prate dansk, i butikkene, da jeg var der nede, (husker jeg).
Jeg begynte å si sånn ‘et halvt friskt brød, takk’, (eller noe sånt).
Og friskt brød, det betydde fersk brød, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det jeg pleide å spise der.
(Siden jeg hadde så lite penger, de siste dagene).
Det var et halvt friskt brød, som jeg kjøpte i en butikk.
Også kjøpte jeg en billig og god type skinkesalat, (som var i beger, omtrent som rekesalat, i Norge), i en annen butikk, da.
(Også rev jeg liksom biter av brødet og dyppet det i skinkesalaten, da.
Noe som smakte godt og var enkelt liksom, da).
Og dette kostet vel en tier tilsammen, kanskje.
(Noe sånt).
Og det ble jeg ganske mett av, da.
Og jeg kjøpte nok litt mer mat og drikke og ved siden av og.
(Ihvertfall de fleste dagene).
Så dette var liksom det absolutte minimum, av det jeg spiste, der nede, på en dag, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg spurte forresten de damene fra Setesdal, en morgen, hvordan pålegg, som det var smart, å ha med seg, på campingtur, (for jeg var ikke så vant til å være på campingtur, da).
(Fordi da jeg gikk for å dusje og pusse tenna, osv.
Så gikk jeg forbi teltet deres, da.
Var det vel).
Og da sa hu fra Setesdal, (som snakka mest).
At, ‘ja, si det, du’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tulla også litt med de Setesdal-damene, siden de ikke drakk.
(Noe jeg regna med at kom av at de var kristne da, antagelig).
Også lå det en øl, utafor bilen min vel.
(Antagelig den samme ølen, som politiet hadde klagd på, da jeg bodde oppe ved den gården der.
For det frista antagelig ikke så mye, med lunka øl da, antagelig.
Siden jeg ikke hadde noe kjøleskap der).
Også tulla jeg, da jeg gikk forbi de her Setesdal-damene, da.
Og spurte om de ville ha ‘en øl til frokosten’.
Men det ville de ikke, da.
Og det svaret hadde jeg egentlig regna med å få og.
Men jeg prøvde bare å være litt morsom, da.
Og skøye litt med de her damene, som vel må ha vært omtrent de eneste, på hele campingen, som ikke drakk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kjørte til Hirtshals.
(Som var en tur på to-tre-fire timer, (eller noe), vel).
Så kjørte jeg non-stop, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
For jeg hadde kjøpt godt med bensin da, i Løkken.
Det var det jeg brukte mesteparten av pengene min på der.
Så jeg kunne nok ha kjøpt litt mindre bensin.
Og litt mer mat.
Men jeg hadde ikke noe lyst til å drite meg ut igjen, da.
Ved å gå tom for bensin, for eksempel.
Siden jeg hadde kjørt i grøfta, på veien til Løkken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kjørte fra Løkken til Hirtshals der.
Så blåste det så fælt, da.
Så hele bilen holdt på å blåse av veien, da jeg kjørte på en slette der, husker jeg.
Ihvertfall så merka jeg det at vinden liksom tok tak i bilen, da.
Men den holdt seg på veien, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, jeg kjørte vel innom en matbutikk, på veien til Hirtshals, mener jeg å huske.
Hvor jeg vel brukte mine siste penger, da.
På noe brød og noe å drikke, vel.
Men i Hirtshals, så spurte jeg en eldre kar, som satt på en benk der.
Om man kunne drikke vannet i springen, på et offentlig toalett der, (eller hva det var).
Og da svarte han gubben, at det vannet, det var jo fra havet der, (mens han pekte ut på Skagerak, da).
Og det svaret, det ble jeg vel ikke helt overbevist av, (må jeg innrømme).
For såvidt jeg visste, så var jo Skagerak fylt med saltvann, da.
Men det sjøvannet, det gikk vel antagelig gjennom en slags renselsesprosess da, (regner jeg med ihvertfall), før det havna i springen der, i Hirtshals, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da ferje kom over til Larvik igjen, så husker jeg at jeg hørte på ny Suede-sang, (var det vel), på bilradioen, mens jeg stod i køen, for å kjøre ut av ferjeleiet der, da.
(Noe sånt).
Men så ble jeg sannelig vinket inn, av en toller.
Og han skulle se gjennom hele bilen min, da.
(Inne i en sånn spesiell bygning, vel).
Og når dette begynte å ta en del minutter.
Så sa jeg det, at jeg måtte ringe til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, siden jeg ble forsinka, da.
For dette var om kvelden da, (husker jeg).
Og da spurte han tolleren meg rett ut.
Om jeg hadde noe ulovlig med meg.
Og da bare forklarte jeg det, at jeg ikke hadde det, da.
Også fikk jeg kjøre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så kjørte jeg opp til den bensinstasjonen, som ligger mellom buss-stasjonen og Bøkeskogen, i Larvik der.
Og der kjøpte jeg blant annet en stor flaske Urge, (husker jeg).
(På det kredittkortet, som jeg fikk, da jeg kjøpte de to videospillerne vel, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Noe sånt).
For det så så fristende ut, med Urge da, (husker jeg).
For jeg jobba jo i matbutikk, så jeg må innrømme at jeg hadde kjøpt noen flasker Urge, når den brusen kom på markedet, mens jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.
(For jeg hadde jo gått på markedsføringslinja osv., og vært en del i England, og kjøpt forskjellige ‘ukjente’ brus-slag der.
Så jeg syntes vel at jeg kunne kjøpe Urge, da.
Selv om det vel ble sett på som å være en ‘kul’ drikk, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av grunnene til at jeg skulle kjøre ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn igjen.
Det var fordi at hu hadde insistert på det, (før jeg tok ferja til Danmark), vel.
Og jeg hadde også spurt henne, om det var noe, som jeg skulle kjøpe med for henne, i Danmark.
(Hvor hu jo var fra).
Og da ville hu det, at jeg skulle kjøpe med en pose, av en slags te, som ble kalt ‘kinesisk te’, (mener jeg å huske).
Og det var en ganske billig te-type, da.
Hvor teen ikke lå i poser, men bare var i løs vekt, da.
Og det var på det supermarkedet, hvor jeg fant det fluepapiret, (Super-Brugsen?), som jeg også fant den teen, til bestemor Ingeborg da, (hvis jeg husker riktig).
(Og den teen, den kosta vel bare 10-15 kroner kanskje, for en ganske stor pakke, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Super-Brugsen der, (var det vel), så var de også veldig flinke med frukta, (sånn som det virka som for meg, ihvertfall).
Jeg hadde jo vært på fruktkurs, osv., et år eller to, før det her.
Og jeg jobba jo også en del med frukta, på Rimi Bjørndal der, da.
Så jeg husker det, at jeg ble stående og nesten studere en butikkdame, i 30-40-årene vel, inne på Super-Brugsen der, da.
Mens hu la opp noen svære og fine kålhuer, (eller noe sånt), var det vel.
For jeg var så imponert over de danske grønnsakene, da.
Som var ganske store og fine, (og nokså billige vel), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom tilbake, til bestemor Ingeborg igjen, i Skoleveien, i Nevlunghavn.
Så hadde hu lagd noe, som jeg bare hadde spist en gang før, (husker jeg).
Og det var brunost-pizza(!)
Og det hadde jeg bare spist den gangen, som søstera mi og Cecilie Hyde, hadde invitert meg hjem, til mormora til Cecilie Hyde, i Svelvik.
Da Cecilie Hyde sin venn, (må man vel kalle han), Stian, (fra Lyche/Depeche-gjengen), i Drammen, hadde lagd den samme retten, (nemlig brunost-pizza da), husker jeg.
Og jeg spiste vel noen biter, av denne merkelige pizzaen, (må man vel kalle den), som bestemor Ingeborg hadde laget, da.
(En pizza som vel heller ikke så helt rund ut, vel).
Siden jeg vel var ganske sulten, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Også kjørte jeg tilbake til Oslo igjen da, dagen etter, (eller noe sånt).
Og da tror jeg ikke at jeg behøvde å fylle bensin, i Norge, i det hele tatt, før jeg var tilbake, i Oslo.
Så jeg hadde nok kjøpt rimelig mye bensin, i Løkken der, da.
Må man nok si.
Men det viktigste, det var jo å få bilen tilbake til Hirtshals, sånn at jeg kom meg med ferja, over til Larvik igjen, da.
På den dagen som billetten min gjaldt for da.
Hadde jeg nok tenkt, mens jeg var i Løkken der, da.
(Etter at jeg ble jagd fra der jeg stod parkert, ved den gården der).
Så jeg hadde nok kjøpt litt vel mye bensin, for sikkerhets skyld kanskje, da.
Muligens fordi at dette var min første tur, med egen bil, til utlandet, osv., da.
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Nå glemte jeg det i farta.
At jeg jo kjørte innom en del steder, på veien tilbake til Oslo og.
Jeg stakk vel såvidt innom en OBS, (eller noe sånt), som jeg mener å huske at lå langs E18, i Tønsbergsdistriktet vel.
(Noe sånt).
Og da jeg kom til Sande, så tok jeg av til høyre, og kjørte ut mot Berger, da.
(For jeg hadde jo nettopp fått lappen.
Og jeg hadde ikke kjørt til Berger, med min egen bil, før).
Og jeg kjørte innom Kjetil Holshagen og dem, (husker jeg), som bodde ikke så langt unna den bensinstasjonen, som ligger langs E18, i Sande, der avkjøringa til Berger og Svelvik er, da.
Kjetil Holshagen var ikke hjemme.
Men mora og stefaren hans var hjemme, da.
Men jeg skjønte det på dem, at Kjetil Holshagen ikke var så interessert, i å noe mer med meg å gjøre, da.
Foreldrene hans var nesten litt uvennlige vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Ihvertfall så var de avvisende, (vil jeg si).
Så det her var litt trist da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte så videre, til jeg kom til huset til bestemor Ågot der.
Men der var det ingen hjemme, da.
Noe som jeg syntes at også var litt trist, vel.
(Når jeg først hadde fått meg lappen og bil, liksom).
Så jeg stakk ned på verkstedet, til bestefar Øivind der, da.
Men der var det noen folk som jeg ikke visste hvem var, som holdt på.
Jeg forklarte det, at det var farfaren min, som hadde bygd det verkstedet, i sin tid.
Og da fikk jeg lov til å komme inn der, for å se litt, da.
(Av en eldre kar, som produserte noen kjøkken der, var det vel).
For jeg syntes at det ble dumt, hvis jeg stoppa der, og så ikke fikk komme inn, i hverken huset eller på verkstedet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk inn på kontoret, på verkstedet der.
(For det var der jeg følte meg mest hjemme, da).
Og da hørte jeg det, at han eldre karen, (som vel leide av faren min, og onkel Håkon, tror jeg).
Sa det, til en yngre kollega der, vel.
At der hadde ikke jeg noe å gjøre.
Og så heiv han meg ut, av verkstedet der da, (må man vel si).
Men jeg forklarte det da, (sånn at han skulle skjønne det, at jeg ikke var interessert i papirene hans, for eksempel).
At på det kontoret, så hadde jeg pleid å sitte, og pakke skruer, som barn.
Og noen ganger, hvis jeg kjeda meg, så hadde jeg også pleid å tegne noen sånne forskjellige tegninger, på det tre-skrivebordet, som stod inne på kontoret der, da.
Og jeg viste vel han ‘gubben’ det og da, at den og den tegningen, den hadde jeg tegna, i sin tid, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte så videre, mot Svelvik.
Og akkurat da jeg svingte ut fra ved bestemor Ågot der.
Så mener jeg at jeg så det, at Hans Martin Fallan.
(Lillebroren til Carl Fredrik Fallan, fra Min Bok).
Han kjørte forbi den andre veien, (mot Bergeråsen der), mens han glante skikkelig på meg, (og HiAce-en min), da.
(Og måpte, (må man vel si), som om han nesten hadde sett et spøkelse, eller noe sånt, vel.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte så videre mot Svelvik, og jeg dro innom Rimi-butikken på Skjønnhaug der, da.
(Som ligger like før man kommer inn til Svelvik sentrum, der).
For jeg syntes vel nesten at jeg måtte studere den Rimi-butikken litt.
Siden jeg jo selv jobba som leder, i Rimi.
Og var fra Berger/Svelvik, da.
Og Magne Winnem jo pleide å drive med det samme, da selv han jobba, som leder, i Rimi.
Nemlig å studere andre Rimi-butikker litt, da.
(Sånn som den gangen som Magne Winnem og jeg dro for å besøke Andre Willassen, på Åskollen, (da han hadde kjøpt den Depeche Mode cd-en, som het ‘Songs of Faith and Devotion’), og Magne Winnem ville studere en Rimi-butikk, som lå mellom Glassverket og Rundtom, (eller noe), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvem møtte jeg inne på Rimi Skjønnhaug?
Jo, onkel Håkon, igjen(!)
Onkel Håkon hadde forflyttet seg fra Nevlunghavn, og tilbake til Bergeråsen, da.
Og han pleide å handle, på Rimi Skjønnhaug der, da.
(Hvor også bestemor Ågot pleide å handle, de siste årene, som hu bodde, i ‘Ågot-huset’, da.
For hu likte ikke hu innvandrer-dama, i butikken, på Sand.
For hu slo inn for mye på kassa da, mente bestemor Ågot.
Så bestemor Ågot pleide på den første delen av 90-tallet, å sitte på med onkel Håkon, inn til Rimi-butikken på Skjønnhaug da, når hu skulle handle).
Onkel Håkon gikk i bar overkropp.
Og i bare en ola-shorts, vel.
Så jeg ble nesten litt flau, på hans vegne da, (husker jeg).
Onkel Håkon kunne fortelle det, at bestemot Ågot, hadde flytta, til sykehjemmet, i Svelvik.
Noe som var nytt for meg.
Men jeg spurte onkel Håkon om hvor det sykehjemmet lå igjen, da.
Og jeg fortalte vel det, at jeg da ville prøve å få besøkt bestemor Ågot der, mens jeg først var i nærheten, da.
Jeg fortalte også onkel Håkon det, at jeg hadde vært og sett inne på verkstedet der, da.
(Siden ingen var hjemme i huset).
Og at jeg hadde prata med en eldre kar der, som var i 50-åra, (eller noe sånt).
Onkel Håkon, (som vel selv hadde blitt nesten 50 år, på den her tida), retta på meg, og fortalte at han ‘kjøkken-gubben’, var i 70-åra, da.
Og onkel Håkon likte vel dårlig det, (tror jeg), at jeg hadde dratt innom der, da.
(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).
Onkel Håkon fortalte også det, at det var for det meste han assistenten, (en ung gutt vel), i den Rimi-butikken der, som pleide å bestille varer, (og sånn), da.
(Noe som han vel mente at var butikksjefen sin oppgave, egentlig.
Hvis jeg skjønte han riktig, da).
Etter at jeg vel først hadde forklart det, at grunnen til at jeg dro innom den Rimi-butikken, var fordi at jeg syntes at det var litt artig, å kikke litt, i andre Rimi-butikker også, (siden jeg jo selv jobba, som leder, i en Rimi-butikk), da.
Liksom for å se hvordan andre Rimi-butikker, løste ditt og datt, av forskjellige utfordringer, i butikken, da.
(For å liksom få litt ideer og inspirasjon kanskje, da.
Til hvordan ting og tang kan gjøres, i en Rimi-butikk, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Håkon gikk så bort til kassa, og stakk hjem igjen, vel.
Mens jeg selv kikka litt mer rundt i den butikken, som jeg mener å huske at var en Prima-butikk, på den tida, som jeg gikk på ungdomsskolen, i Svelvik.
(Det var ihvertfall den butikken, der de hadde hatt tilbud, på klementiner.
Den året, som jeg var konfirmant, og noen av oss konfirmantene, fra Berger, (som hadde tatt bussen, inn til Svelvik), kjøpte masse klementiner, som vi kasta noen av, på en neger-prest, fra Sør Afrika, som var innom, på en gudstjeneste, i Svelvik kirke, som var obligatorisk, for oss Berger-konfirmantene, da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Den butikken ligger forresten også ved siden av Mitsubishi-butikken, til Finn Sand, (mener jeg å huske).
Og som jeg vel har skrevet om, i Min Bok-bøkene tidligere, så blir Mitsubishi kalt for ‘Svælvik-mærsje’, i Drammens-området, vel
Siden Finn Sand sin Mitsubishi-butikk er, (eller ihvertfall var), den eneste bilforretningen, i Svelvik, da.
Og jeg mener også at jeg kjente igjen Nina, (venninna til Linda Moen vel), fra klassen, det andre året, på handel og kontor, på Sande Videregående, i kassa, på Rimi Skjønnhaug der, da.
(Da jeg gikk ut av den butikken).
Hvis jeg ikke tar helt feil.
(Men hu Nina, hu likte jeg vel aldri noe særlig bra.
For jeg syntes vel at hu var litt vel rølpete, kanskje.
Så jeg sa vel ikke hei, eller noe sånt, (tror jeg).
Og jeg var vel kanskje ikke helt hundre prosent sikker, på at det faktisk var henne, muligens.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dro så videre, til Svelvik sykehjem der, da.
Som lå liksom bak Svelvik ungdomsskole der, da.
(Som onkel Håkon, hadde forklart meg, inne i den Rimi-butikken, da).
Og jeg prata med noen sykepleiersker der, da.
Og fikk lov av dem, til å besøke bestemor Ågot, som bodde på et lite rom der, da.
Og på det rommet, så hang mange av bildene osv., fra Ågot-huset, (husker jeg).
Noe som jeg syntes at var litt rart, (og også litt trist vel), mener jeg å huske.
Å liksom se de kjente tingene, (negerdama og det egyptiske farao-bildet, osv.), fra Ågot-huset, på noen andre vegger, da.
Ågot sa noe sånt som, at ‘her bor jeg’.
Og jeg var vel ikke helt sikker på, om Ågot kjente meg igjen, (for å være helt ærlig).
For Ågot hadde begynt å bli litt senil, (og pleide å kalle meg Runar, osv.), de siste årene, som jeg bodde, ute på Berger der, da.
Og plutselig, (mens Ågot viste meg rommet sitt), så bare ‘frøys’ Ågot, og stod helt stille, (uten å si noe), på en rar måte, da.
Og da lurte jeg på om Ågot kanskje ikke skjønte hvem jeg var, da.
Og at hu derfor var litt redd for meg, kanskje.
Så da bare gikk jeg ut de sykepleierskene igjen, (husker jeg).
Og sa fra til dem, om at jeg dro igjen, da.
For jeg syntes at Ågot oppførte seg så merkelig, da.
Så jeg ville ikke uroe henne, liksom.
I tilfelle hu ikke kjente meg igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så kjørte jeg vel rett tilbake til Oslo, og Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, vel.
Etter en omvei, rundt Berger og Svelvik, som ikke ble helt som jeg hadde tenkt meg den, da.
(Siden ingen lenger bodde, i Ågot-huset, (som nesten var som et slags barndomshjem for meg), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
