PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Hm
-
Nå har jeg fått meg raskere internett
PS.
Jeg ‘sikla’ egentlig, på et ICE-abonnement.
Men dette var dagen før jeg fikk november-pengene, (fra Nav), inn på kontoen.
Og ICE skulle ha en liten forhåndsbetaling.
Noe Talkmore ikke skulle.
Og det var bare flaks at bestillingen gikk igjennom.
For jeg prøvde med Telio/Nextgentel først.
(Jeg var Nextgentel-kunde, (når det gjaldt vanlig bredbånd), fra cirka 2000 til 2004.
På St. Hanshaugen).
Men de nekta meg mobilt bredbånd.
(Jeg chatta med en Ferdinand der.
For det stod at man skulle kontakte salgsavdelingen.
Etter at det ble krøll med bestillingen).
For jeg hadde kredittanmerkning.
Og det er fordi, at et inkasso-byrå, (Conecto), har kjørt et falsk krav mot meg, gjennom Asker og Bærum tingrett, (eller om det eventuelt var Asker og Bærum namsfogd).
Uten at tingretten/namsfogden har stoppet dette, på noen måte, (selv etter X antall klager).
(Og ingen andre har gjort det heller.
Selv om jeg har klaget til Inkassoklagenemnda og Domstoladministrasjonen.
Og Gud og hvermann.
For å si det sånn).
Og det er bare toppen av isfjellet.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min morfar Johannes Ribsskog, var visst også syk, da han jobba, som kontorsjef i Hurum, (som han også var, da han jobba, som rådmann, i Hadsel)
PS.
Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.
Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).
(Ifølge min mormor.
Noen år etter at min morfar døde.
På midten av 80-tallet).
Men hva det på Hurum var.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).
At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.
Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).
Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.
(Noe sånt).
Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.
Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.
(Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).
Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.
(Noe sånt.
Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).
Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.
(Noe sånt).
Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).
Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.
Hm.
Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).
Noe sånt).
For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.
At det ble litt mye for han.
(Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.
(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
I min fars foreldre sitt hus, på Sand).
Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.
(Noe sånt).
Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.
Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.
(Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).
Noe sånt).
Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).
Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.
Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.
Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.
‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.
(Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.
Noe sånt.
For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.
At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.
(Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.
Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå var det vel forresten sånn.
(Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).
At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.
(Noe sånt).
Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.
Hm.
For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).
Som het Joakim.
Og som hu fødte, sommeren 1969.
Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.
Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
https://www.facebook.com/groups/2348696867/?ref=br_rs
PS.
Tore Allum var visst leder for søndagsskolen på Bergeråsen, men den turen til Bjerkøya, var ikke på en søndag, (sånn som jeg husker det), for min far kjørte innom butikken på Sand, (med Petter, Christian og meg), etter endt arbeidsdag, (på vår slekts-trevarefabrikk Strømm Trevare, på Sand/Roksvold):
-
Dette er meg, (og mine klassekamerater), i forbindelse med konfirmasjon. Jeg kalte meg Olsen, på begynnelsen/midten av 80-tallet, ettersom at dette var min farfar, (og resten av min fars slekt), sitt ønske, (sånn som jeg forstod det)
PS.Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.
Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: ‘Erik Mogan Olsen’.
(For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.
Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.
For å si det sånn).
Men da sa onkel Håkon, at: ‘Mogan det er oss det’.
Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).
Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si ‘taterne’ eller samene).
Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.
(Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).
Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.
(Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.
Også på den tida.
Hm).
Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.
Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.
(Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).
Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.
I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
(Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.
Men jeg ga meg ikke.
For å si det sånn).
Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.
Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.
Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men det var også sånn.
At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.
(Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).
Noe sånt).
Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.
(Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).
Og sommeren 1991.
(Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).
Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.
(Noe bestemor Ågot viste meg.
Som vanlig).
Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.
Og det hadde kommet fram.
Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.
Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.
Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.
Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.
For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.
(De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).
Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.
Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.
Og da jeg ga henne brevet.
Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.
Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.
Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.
Og så ba jeg de om feriepenger.
(Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.
Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.
Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.
Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.
For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).
Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.
Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.
Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).
Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.
(Noe sånt).
Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.
Det stemmer med min kusine Susanne.
(Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).
Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.
Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.
(Når det gjelder gifte kvinnfolk).
Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.
Og hennes mors pikenavn var Larsen.
Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.
Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.
Det er litt rart, (vil jeg si).
Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.
Før hu ble gift.
(Eventuelt bare Susanne Olsen).
Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.
Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).
Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).
Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.
Susanne Larsen Olsen, for eksempel.
Det høres vel litt rart ut.
Mens Mogan Olsen.
Det klinger kanskje bedre.
Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.
(For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.
Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.
Og Gulliksen etter faren.
Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.
En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.
Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.
(Promillegrensen var høyere på den tida).
Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.
Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
