johncons

Stikkord: Hm

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat og drive med noe slektsforskning osv., på Nasjonalbiblioteket.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mega Bekkestua har fortsatt ikke bytta sine fillete flagg:

    PS 2.

    Siden at Nordea og Rema har begynt med hyper-inflasjon, på sine priser.

    Så har jeg gått over til reisepenger, denne måneden.

    (Det er første gang jeg tester det).

    Og det har jeg tenkt litt på.

    I ‘gamle dager’, så fikk man en papirbillett.

    Så hvis det bare var fem minutter igjen, på den gamle billetten.

    Så kunne man kjøpe en ny billett, (og kaste den gamle).

    Men nytt reisekort koster 50 kroner.

    Så å kaste reisekortet, det er ingen aktuell løsning, (må man vel si).

    Så hva gjør man da, når det er fem minutter igjen, til at billetten ens går ut, (på reisekortet).

    Jo, man må vel henge, rundt ‘Beep-maskinen’, (eller hva den maskinen heter).

    (For å kjøpe/aktivere en ny billett.

    Siden at t-banen går om kanskje ti minutter, (fra plattformen, noen titalls meter unna).

    Og da vil den første billetten være utgått.

    For å si det sånn).

    Og er det virkelig vente-område rundt ‘Beep-maskinen’?

    Nei.

    Det er venteområde nede på plattformen.

    Man har nok ikke bygget med tanke på, at folk skal henge, rundt ‘Beep-maskinen’.

    Så at tidspunktet er når man går på t-banen.

    Sånn kunne man ha det før, når man stemplet et kort, inne på t-banen.

    Men nå må tidspunktet når man passerer ‘Beep-maskinen’, være det som gjelder, (mener jeg).

    (Og ikke når man går på toget/t-banen).

    For å stå der og henge, (ved ‘Beep-maskinen’), det går ikke an, (må man vel si).

    Så derfor behøver man ikke tenke på når t-banen går.

    Men man istedet tenke på når man passerer ‘Beep-maskinen’.

    (Vil jeg si).

    Noe som selvfølgelig, kan være et aktuelt tema, hvis det er billett-kontroll, (på t-banen), for eksempel.

    Så sånt burde egentlig vært klart, (fra Ruter/NSB/EnTur), vil jeg si.

    For det er også aktuelt med overgang.

    (Har jeg lært om, av Laila Johansen og de, (på Skøyen), var det vel muligens).

    For det er fri overgang, innen en time.

    Og hvis man da regner tidspunktet man går på t-banen.

    Så kan en time ha blitt passert, (hvis man bytter t-bane/buss, i sentrum).

    (Hvis man har vært innom butikken, for eksempel).

    Men hvis man regner tidspunktet man går inn på stasjonen.

    Så kan det være, at man likevel, ikke har brukt, mer enn en time.

    Og som jeg har forklart ovenfor, så kan man nesten ikke stå og lage propp, (og henge), ved ‘Beep-maskinen’.

    Så det må vel være ‘Beep-tidspunktet’, som gjelder.

    Men prøv å forklare noe sånt, til noen fremmedkulturelle ‘adrenalin-kontrollører’.

    Det er kanskje ikke det enkleste i verden.

    Selv om jeg har pleid å ha månedskort.

    Så jeg har ikke hatt, noen langvarige diskusjoner, med utenlandske kontrollører.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg har sett, at det finnes, en del av de, (som gjerne opererer i grupper).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Man kunne kanskje ha sagt, at ‘Beep-maskinen’ skulle ha stått, der man tidligere stemplet, (noe som var da man gikk på t-banen/toget vel).

    Hm.

    Det er mulig at man stemplet på toget.

    Og at man stemplet før plattformen, på t-banen.

    (Noe sånt).

    Og det er også mulig, at man kan kjøpe billett, (fra automatene), uten å ha reisekort.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe meg, en baguette og en flaske cola, (på Kiwi).

    Og så ete det, i kantina, som har trapp/inngang fra Nasjonalbiblioteket.

    Men det er litt ‘russisk’.

    For det henger plakat i den kantina, om at medbragt mat, ikke er ønsket, mellom da og da.

    (Og kantine/Sodexo-baguettene er dobbelt så dyre som Kiwi-baguettene, vel.

    Så hvis man prøver å være økonomisk.

    Så er det ikke lett).

    Og jeg huska ikke akkurat når, som det ikke er lov, å spise Kiwi-baguetter, i Nasjonalbiblioteket-kantina.

    Så jeg gikk ikke innom butikken på vei til Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg satt der i et par timer, (foran en PC).

    Og så skulle jeg se på en plakat, om når det var lov å spise Kiwi-baguetter.

    (Og så hadde jeg muligens dratt på Kiwi, og handla.

    Og så gått tilbake til kantina.

    En gåtur på hundre meter kanskje.

    Noe sånt).

    Men de dreiv og bygde der.

    Og det er også sånn, at Nasjonalbiblioteket har fått en cafe, (som heter ‘Å’ vel), i andre etasje.

    Men det blir også ‘russisk’.

    For man må låse inn jakka osv., i et garderobeskap, for å gå opp i andre etasje.

    (Ihvertfall var det sånn, høsten 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England).

    Husker jeg).

    Og hva koster en baguette, på ‘Å’, liksom.

    Nei, det er nok kjempedyrt, (hvis jeg skulle tippe).

    Så det endte med, at jeg bare kjøpte en sjokolade, (og en brus), på Kiwi.

    (Hvor jeg skulle uansett, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg liker ikke sånn kaldt:

    PS 10.

    Pallene er glatte, på Kiwi Solli Plass:

    PS 11.

    Kundene før meg, (et russisk par, kunne det virke som), klarte ikke å pante flaska si, (selv om de brukte lang tid), så her er det snakk om dårlig patent, fra Tomra, (må man vel si):

    PS 12.

    Patenten ‘i våre dager’, er vel sånn, at strekkoden må være hel, for at man skal få pant.

    Men kan kundene noe for, om strek-koden er utydelig?

    Da må det være sånn, at man kan få butikk-folka, til å lage en ekstra pantelapp, (for kronglete flasker), må man vel si.

    Se på vrakpanten på bil.

    Hvis vindusviskeren ikke virker perfekt.

    Så får man ikke vrakpanten.

    Nei, sånn er det ikke.

    Og hvis man går tilbake i tid.

    Så leste ikke panteautomaten strekkoden.

    Men den brukte en slags sensor, for å lese flasken.

    Og dette var muligens før noen hadde hørt om strekkode, til og med.

    (Og før det igjen.

    Så var det butikkfolk, som telte tomflaskene, og man fikk noen mynter tilbake, (hvis man ikke skulle ha noen varer).

    Og de brydde seg ikke noe om strekkoden på flasken.

    Det var ikke sånn, at de fin-gransket strekkoden.

    For å si det sånn.

    De bare telte flaskene.

    Og da burde det nye systemet også være sånn.

    Må man vel si.

    Men det er det kanskje.

    For det er visst mulig, å pante tomflasker, på kiosker/bensinstasjoner, osv.

    De ser da bare på pantemerket.

    Så problemet var kanskje, at russerne, ikke gadd å mase, på butikkfolka, om sin flaske.

    Noe sånt).

    Så her snyter systemet kundene, på en daglig basis, (må man vel si).

    Så dette er et slags ‘skrot-system’, (fra Tomra/myndighetene), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Her må folk få pant for flaskene sine, (må man vel si).

    Og pante-systemet gir muligens rom for det.

    Butikkene kan vel ikke nekte, å ta imot flasker.

    Men flaskeautomatene er nå så vanskelige.

    At de nekter å ta imot flasken, hvis det er en slunk i den.

    Så panteautomatene har blitt mer vrange.

    Og folk har kanskje fått litt bakoversveis, av de.

    Og derfor så står de kanskje ikke, så på krava, når det gjelder panten sin lenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Denne butikken, har også, en del varer, som andre Kiwi-butikker ikke selger.

    (De selger de på basar-vis.

    Må man vel si).

    Og da blir det som, at man ikke er lojale, til Kiwi-konseptet, (må man vel si).

    For Kiwi-butikkene er vel ment å ha det samme sortimentet.

    For hvis de har noen billige varer, i en Kiwi-butikk.

    Så vil vel folk regne med, at de også har det, i andre Kiwi-butikker.

    (Må man vel si).

    Og så sliter de seg kanskje ut, (i Kiwi-butikken borti gata, (i Bygdøy Alle for eksempel)), mens de prøver, å finne, de samme varene.

    (Noe sånt).

    Ellers så tror de kanskje at de har vært hos en annen kjede.

    (Selv om man vel da muligens må til Mars, (eller noe lignende).

    For å finne, noen andre butikker, som ligner, (når det gjelder farge-bruk, osv.)

    For å tulle litt, men likevel).

    Og man kan også se, på bildet ovenfor, at de har tatt inn veldig mye avocado og amerikanske søt-poteter, (var det vel).

    Og så lurer de på hvorfor de får mye matsvinn.

    Det er jo gale-matias, (må man vel si).

    Selv om de riktignok ikke, har avocado, i de nederste eskene.

    Men kundene kan se, at det er falske bunner/tomme esker.

    Noe som ser ‘jukse-aktig’ ut, (må man vel si).

    Jeg husker at jeg så en kirke, i Weymouth en gang, (da jeg satt på bussen sammen med Kenneth Sevland).

    (Da jeg var på språkreise der, sommeren 1986.

    Må det vel ha vært).

    Og den kirken, hadde en fasade, som det ikke var noe bak, (til en stor del).

    (Noe man så, når bussen, kjørte rundt et hjørne.

    Var det vel).

    Så bygget blåste seg opp, liksom.

    Og da sa jeg vel noen negative gloser, om dette ‘jukse-bygget’, til Kenneth Sevland.

    (Mener jeg å huske).

    Og det kan det vel hende, at noen Hvermansen-kunder også sier.

    Når det ser denne ‘amatør-aktige’ eksponeringen.

    (Må man vel kalle den).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Siden at man ser de tomme eskene under avocadoene.

    Så vil kanskje folk tenke negativt, om denne eksponeringen.

    Og de tomme eskene, fører til, at varene, kommer 5-10 centimeter, nærmere ‘ideal-salgshøyden’, (som er skulderhøyde, (ihverfall hvis det er snakk om en hylle)).

    Men da er det kanskje bedre, å fjerne de tomme eskene, fra eksponeringen.

    Så ser ikke eksponeringen så falsk/simpel ut.

    Selv om jeg må si, at det er, en tulle-eksponering.

    Hvis de tar inn så mye avocado, (som forbindes med Israel vel), så er det noe politisk, (fra russerne for eksempel), må man vel si.

    (Spesielt ved siden av de amerikanske søtpotetene.

    For å si det sånn).

    I Rimi så var avocado, en gang et tema, da jeg jobba som butikksjef, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    (På et butikksjef-møte).

    En butikksjef-dame spurte, om hva man skulle si, hvis kundene lurte på, om avocadoene var fra Israel.

    ‘Jeg sier alltid at de er fra Kypros’, svarte en annen butikksjef-dame.

    Så avocado er en slags ‘politisk ladet’ vare, (som forbindes med Israel), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det kan også være, at det er en lov/regel, (eller en intern Kiwi-regel), som sier.

    At man ikke kan ha frukt, rett oppå en pall.

    Men at man må ha en tom eske, (eller et display), under.

    Fordi at det er fare for kryss-forurensing, (som Rimi kalte det).

    Siden at pallene også brukes til andre varer enn frukt.

    Men nå som vi har disse ‘bakterie-diskene’, (hvor alle kjølevarer blandes, uansett hva det er vel).

    Så virker vel det veldig firkanta.

    Men det var vel sånn, at frukt og kjøtt, ikke skulle deles, med samme kniv, osv.

    For da var det fare for kryss-forurensing.

    Og det er mulig, at butikkene ikke har frukt, i ‘bakterie-diskene’ sine.

    Hm.

    De har vel bare dato-varer, (når jeg tenker på det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jordbær-selgere, (langs veikanten), har kanskje, sånne eksponeringer, med tomme esker under, nå og da.

    Men i butikker, så har man jo tilgang, til et lager, (med en papp-presse).

    Men det ser kanskje litt ut som, at noen helt fremmede, har gått inn i butikken, og stabla opp noen kasser med frukt.

    Og så har de ikke hatt noe sted å gjøre av tomkassene.

    Så de har bare satt de underst.

    Som om de var noen jordbær-selgere, (langs en landevei), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I Rimi så brukte vi ikke sånne tre-kasser, som på bildet ovenfor.

    Men jeg har jobba med emballasje, (for Packaging Europe, (fra 2007 til 2008)).

    Og de kasse-pallene, (eller hva man skal kalle det), har vel samme mål, som europaller.

    Så man får nok kjøpt de, på noen av de stedene, hvor man kjøper paller.

    Så de er ikke så skreddersydd, for Kiwi, (vil jeg si).

    Rimi brukte kasse-skjørt, (med Rimi-logo på), som man kunne sette aktiviteter på.

    Og røde palleskjørt, (som man satt på 1-3 vanlige europaller vel, og de kunne man gjerne ha fler av i høyden).

    Og sånne grønne gittere, som man ser øverst, på noen av kassene.

    Det er vel kanskje ikke så selgende.

    Jeg flytta en grå sjokkselger, (i metall), som Rimi hadde smågodt i, fra frukt-avdelinga, på Rimi Langhus, da jeg jobba som butikksjef der, (fra 2001 til 2002).

    Og så satt jeg sjokkselgere/display, (i papp), fra Norgesfrukt, der hvor smågodtet hadde stått.

    (Noen sjokkselgere, som jeg hadde brukt, nokså flittig, (i nærheten av frukt-disken), på Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000).

    Etter at vi flytta frukta til ved inngangen.

    Et prosjekt jeg arvet/tok over der.

    For å si det sånn).

    Og da jeg begynte, som låseansvarlig der, (ved siden av studier), i 2003.

    Så hadde noen bygget, en flott tre-disk, der hvor jeg hadde hatt sjokk-selgere.

    Så disse uprofilerte grønne kassene, (på bildet i PS 13).

    Med jern-beslag, (heter det vel), og gitter.

    Det gir kanskje et litt røft/’kinky’ preg, (må man vel si).

    Så Kiwi har vel, på mange måter, ikke tatt igjen Rimi enda, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mer om at denne butikken har ‘snodige’ varer, (som de andre Kiwi-butikkene vel ikke har):

    PS 20.

    Jeg gikk inn på Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ved den tidligere amerikanske ambassaden), for å drikke litt av den nevnte brusen, (var det vel), og der hadde NSB reklame/profilering, fra mange tiår tilbake, (kunne det virke som):

    PS 21.

    Før jeg flytta til England, i 2004.

    Så så man aldri rasfare-skilt, (i Oslo).

    (Ihvertfall ikke skreddersydde rasfare-skilt.

    Vil jeg si).

    Men nå ser man mange sånne skilt, hver vinter.

    Men er det ikke sånn, at gårdeierne, har plikt til, å fjerne farlige istapper, osv.

    Er disse rasfare-skiltene, en unnskyldning, (for gårdeierne), for å ikke fjerne istapper, (lurer jeg).

    For hva skal man egentlig gjøre, når man ser disse skiltene?

    Skal man gå over på motsatt side av gata?

    Ifjor vinter, (var det vel), så var det kjempemange av disse skiltene, (på Grunerløkka), mener jeg å huske.

    Man våkner ikke av de, når det er så mange av de, (må man vel si).

    Så man må vel nesten si, at sånne skilt, er noe tull.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Jeg dro til Rema Sporveisgata.

    For den butikken, har vært stengt, på grunn av oppussing.

    Og jeg lurte litt på, hvordan denne butikken hadde blitt.

    Og det første jeg la merke til, var at hjul-handlekurvene, hadde forsvunnet.

    (De har ikke pleid å ha handlevogner, i denne butikken.

    Det er vel for trangt mellom hyllene).

    Kun ‘vanlige’ handlekurver hadde de nå.

    Så dette er nå en butikk, for folk, som handler, hver dag.

    (Må man vel si).

    Selv om andre Rema-butikker har handlevogner, (og det som er).

    Så her blir det noe lignende av, at Kiwi Solli Plass, har varer, (som de godteposene i PS 19), som andre Kiwi-butikker ikke har.

    (Må man vel si).

    For her er det ikke likt, i alle Rema-butikkene.

    Så folk som skal gjøre helge-handel osv., (for en hel familie), får muligens ødelagt helga, siden at de også må handle, på lørdagen, (istedet for å koble av), for å si det sånn.

    Så man jo blir jo litt skuffet, (over butikker som Rema Sporveisgata), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Hvis man ser på han butikksjefen/franchise-tageren, på bildet ovenfor.

    Så kan man kanskje si at det er dårlig barbering.

    Hvis jeg hadde hatt sånn skjegg, da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).

    Så hadde jeg ikke fått lov til, å gått ut av leieren, før jeg hadde fått helskjegg.

    Man skulle enten være velbarbert eller ha helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    (Hvis det ikke har kommet nye regler, siden da.

    Det er mulig, at kjøpmannen på bildet ovenfor, har en skjeggtype, som vi på Terningmoen, ikke hadde hørt om, i 1992.

    Det er vel det som kalles ‘smultring’.

    Men den skjegg-typen hadde ingen hørt om, i 1992/1993, (vil jeg si).

    Det var ingen som spurte om det var lov å ha smultring, (sånn som jeg husker det).

    Ingen, (av soldatene i tropp/kompaniet), hadde skjegg.

    Diskusjonstemaet, (fra min medsoldat Henriksveen), var om det var lov for modeller, å ha langt hår/kant i nakken.

    (Noe sånt).

    Men andre skjeggtyper enn helskjegg, ble ikke nevnt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det hang bilder, av våre ‘forgjenger-soldater’, på kompani-brakka, (hvor jeg bodde som ukehavende, i 3-4 dager, under rekrutten).

    Og på slutten av 60-tallet, så hadde så og si alle helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    Men da var det hippie/’68-er’/’raddis’-tida.

    En livsstil, (eller om det er snakk om flere livsstiler), som gikk av moten, på 80-tallet.

    Må man vel si).

    Men det skjegget, (til kjøpmannen ovenfor), er ikke et ‘næringsliv/forretningsmann-skjegg’, (må man vel si).

    (Ihvertfall ikke under jappetida.

    Må man vel si).

    Man må vel si, at det nevnte skjegget, virker litt kinky/’new age’/russisk.

    (Noe sånt).

    Og vedkommende kjøpmann, bruker heller ikke navnskilt.

    (Kan det virke som.

    Fra bildet ovenfor).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Når de har hatt butikken stengt, så lenge, (det er vel snakk om flere uker), så kunne de vel kanskje ha rydda litt der og:

    PS 27.

    Billig dopapir hadde de kun på topphylla, (de som er lavere enn 1.70, må bruke venstrehånda, (noe min stesøster Christell visst hadde gjort, på en jorda rundt-reise, på første halvdel av 90-tallet)):

    PS 28.

    Denne butikken, var også utsolgt, for store/vanlige Grans-cola, (noe Rema-butikker ofte er, har jeg inntrykk av, (selv om Rema/Reitan eier en stor prosentdel, av Grans-bryggeriet)):

    PS 29.

    Denne butikken, har nå fått selvbetjeningskasser.

    Og det har jeg aldri sett før, i en Rema-butikk.

    (Såvidt jeg kan huske).

    Og jeg handlet hele handlekurven full.

    (For jeg skriver jo ‘Mer fra Norge’.

    Og det er så mye tull, i butikkene, (må jeg si).

    Så for å få tid til å skrive om alt.

    Så kan jeg ikke handle hver dag.

    For jeg har andre ting å gjøre og, (enn å blogge om matbutikker).

    For å si det sånn).

    Og så skulle jeg pakke varene.

    Og da skjedde det noe kjemperart.

    Ei kundedame, (ei brunette i 30-åra muligens).

    Hu gikk bort til ‘min’ selvbetjeningskasse.

    (Hvor jeg stod og pakka).

    Selv om det var andre selvbetjeningskasser, som var ledige.

    (Mener jeg at jeg la merke til).

    Og så la hu bare varene, oppi en handlekurv.

    (Som stod i ‘min’ selvbetjeningskasse).

    Etter å ha scannet varene.

    Og så gikk hu ut, (av butikken), før jeg var ferdig med å pakke.

    (For jeg handla fire bæreposer.

    For å si det sånn).

    Så det var jo ny verdensrekord, i ‘elging’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Det var også en scene, i kassa.

    En kunde, (som muligens var litt spesiell, må man vel si).

    Han stod faktisk, inne i den ‘vanlige’ kassa.

    (Der kassamedarbeideren også stod).

    Så jeg lurte på, om jeg så feil.

    Og at kunden stod, på riktig side.

    (Og at kassa var litt rar).

    For det stod en eller to Rema-ansatte til, på ‘kunde-kø-plassen’, i kassa.

    Og kunden stod på ‘kassamedarbeider-plassen’.

    Så det var bakvendt-land der.

    (For å si det sånn).

    Og en av de Rema-ansatte, (som ligna på Erik Ancona vel).

    Han gikk bort til selvbetjeningskassene, (på en litt rask/brå måte vel), og kikka/snoka, nå og da.

    Så det var en eller flere scener der, (må jeg si).

    Han ‘bakvendt-kunden’, hadde hatt noe problemer med Visa-kortet muligens.

    (Noe sånt).

    Og de snakka om dette problemet osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og Rema hadde ikke kontroll, på han kunden, (virka det som).

    For han var overalt, (også hvor det egentlig bare var for butikk-folk), i kassa, (så det ut som).

    Så jeg måtte nesten gni meg i øynene, for å skjønne, hva som foregikk, i den ‘vanlige’ kassa der.

    Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (og mange av disse årene i kassa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Denne butikken ligger, på den andre siden av gata, for en skole.

    Og tre gutter som snakka tysk vel, kom ut fra skolen.

    (Og de skulle også inn på Rema).

    Men ligger Oslo i Tyskland.

    Nei, sånn er det selvfølgelig ikke.

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn, at denne butikken, var utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

    (De jeg har blogget om.

    Som er uten skinn/tarm og hodekjøtt/skoltekjøtt.

    Og som selges i rimelige stor-pakninger).

    Men de hadde noen lignende pølser, som var del av Rema sitt ‘program’: Middag for hele familien for under hundre kroner.

    Men de pakkene, måtte man lese det med liten skrift på, for å skjønne, at de var laget, av Nordfjord-kjøtt.

    (Husker jeg).

    Og når jeg åt de, så merka jeg, at kvaliteten nok ikke, var like bra, på de, (som de ‘vanlige’).

    Og jeg kjøpte også noen billige karbonader der, (som også var laget av Nordfjord, noe de skrev med stor skrift, på denne pakken).

    Og de karbonadene var gode.

    Men de skinnfrie pølsene, ble jeg nesten kvalm av.

    (Må jeg si).

    Selv om jeg ikke ble kvalm av karbonadene.

    Så det var ikke fordi at det tok en time cirka, å komme meg hjem, med varene, (at kvaliteten på pølsene var dårlig).

    (For da ville vel karbonadene også vært dårlige).

    Og folk drar jo på harry-tur til Sverige, og kjøper ferskvarer.

    Så ferskvarer skal vel tåle, at man ikke bor hundre meter, unna butikken, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så Nordfjord-varene har litt ymse kvalitet, (kan det virke som).

    Men de pølsene jeg kjøpte, på Rema Skøyen, (i fjor), som jeg ikke kunne spise.

    De stod det Nordfjord på, med store bokstaver.

    Så de skulle være av beste kvalitet, (må man vel si).

    Så de var nok bedervet/forgiftet, (med vilje), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk til Majorstua t-bane-stasjon.

    Så var det nesten som, å være med, i vinter-OL, (må jeg si).

    Det var mange folk, på fortauet, (som var nokså dårlig brøyta/måket, må jeg si.

    (Danske turister tror visst noen ganger at Bogstadveien er hovedgata i Oslo.

    Sånn som jeg har forstått det, (fra avis-innlegg).

    Så varmekabler i fortauet hadde kanskje vært en ide.

    Det har man vel andre steder.

    For å si det sånn).

    Og på grunn av det var mange, på fortauet.

    Så måtte jeg gå slalom cirka, (rundt noen slags ‘gjerde-stenger’, som stod, utafor Espresso House).

    Og så var det plutselig som, at jeg var med på skøyteløp.

    For det var ‘plutselig’ veldig glatt, på fortauet, (husker jeg).

    (Sånn at jeg mer eller mindre sklei bortover.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    PS 36.

    Her er mer om dette, (noen damer som var inne på Espresso House stilte seg litt i veien for de nevnte ‘gjerde-stengene’, når jeg skulle ta bilde):

    PS 37.

    Før det ‘vinter-OL-greiene’.

    Så var det, et eldre par, som ‘elga’/kvema, (like ved meg), på fortauet.

    Gubben sa at det var glatt, osv.

    (Til kona).

    Og de kom fra ingensteder, liksom.

    Så det var nok noen pensjonerte politifolk, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom fram til Majorstua t-banestasjon.

    Så det stod det samme paret, (hvis jeg ikke tar helt feil), og ‘kvema’, ved EnTur-maskinen.

    (Som de muligens skjønte, at jeg skulle bruke.

    Noe sånt).

    Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    ‘Beep-maskinen’ stod, på venstre hånd, (en ‘duo-beep-maskin’), når man gikk under skjermen, på bildet ovenfor.

    Men på høyre hånd, så stod det ikke noen ‘beep-maskin’.

    Ikke før noen meter lenger framme.

    Men den ‘beep-maskinen’ var i forbindelse med en annen inngang, (for noen som kommer med buss muligens, som det pleier å stå en hel rad av, langs t-banestasjonen).

    Og det er lite plass, der jeg tok bilde fra.

    Og når jeg skulle bruke ‘beep-maskinen’.

    Så kom det to lubne damer, rett bak/mot meg.

    Og de trakk mot ‘beep-maskinen’.

    Selv om de vel ikke skulle bruke den.

    Så det er et helvete, å aktivere/’beep-e’ reisekortet, (på Majorstua), må jeg si.

    Så hva med flere ‘beep-maskiner’.

    Og litt mer sterke farger kanskje, på ‘beep-maskinene’.

    Sånn at babushka-er, (som kanskje helst ikke vil se hvor de går), også ser de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Rema Sporveisgata, var også utsolgt, for Rema sine billige ostepop.

    (La jeg merke til).

    Det virka ikke som, at de engang førte denne varen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om dette er min yngre fetter Tommy, (i sjette klasse). Noe sånt

    http://bergerhistorie.no/bilder/1988-6-klasse/

    PS.

    Jeg har forresten kritisert dette nettstedet litt, tidligere i dag, (på bloggen), var det vel.

    (Angående at nettstedet ikke har noen ‘om-side’/profil.

    Hvor man kan se hvilken organisasjon osv., som står bak nettstedet.

    For å si det sånn).

    Og en annet ting, er at de skriver bare: ‘1988 6. klasse’.

    Og alle bildene ble muligens tatt, om våren, (av sjetteklasse-bildene).

    Men hva om de hadde stått: ‘1987/88 6. klasse’.

    Da hadde det gitt mer mening, (at man skriver skoleåret, (og ikke et kalender-år), siden at det er snakk om en skoleklasse).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se min tidligere klassekamerat Magne Winnem sin datter Hanne Kristine, som jeg satt barnevakt for, sommeren 2000, da hennes lillebjørn Bjørn, (som visst hadde hjertefeil), ble født. (Fra Glåmdalen 26. august 2000)

    PS.

    Jeg mener å huske, at Magne Winnem sa, at de skulle til Ullevål sykehus, for å føde.

    (Noe jeg syntes at var rart, (husker jeg).

    For de bor vel nærmere Drammen sykehus.

    For å si det sånn).

    Men ovenfor så står det Rikshospitalet.

    Så det har kanskje oppstått komplikasjoner, ved fødselen.

    (Noe sånt).

    Og Magne Winnem, kom tilbake, fra sykehuset, utpå kvelden/natta, (husker jeg).

    (Det var kvelden da jeg dukka opp der og.

    For Hanne Kristine så jeg ikke noe til.

    Hu lå og sov hele tida.

    For å si det sånn).

    Og da sa han, at de hadde hatt problemer med hjertefeil, (for Bjørn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Søppel-tull

    Nå bladde jeg litt, i en informasjonsavis, som heter Bæringen.

    (Fra Bærum kommune vel).

    Og der stod det, en stor artikkel, om kildesortering.

    Og det stod at små mengder isopor skulle i rest-avfallet.

    Og store mengder skulle kjøres til dynga/avfalls-stasjon.

    (Tidligere har jeg lest at isopor var rest-avfall.

    Noe sånt).

    Men hva er små mengder?

    Og hva er store menger?

    Nei, dette blir vagt, (må jeg si).

    Her skvises borgerne.

    For det var en fremmedkulturell ‘galning’, som stilte seg i veien for meg, når jeg kasta søppel, (inkludert isopor vel).

    Og begynte å forhøre meg.

    Noe jeg har blogget om.

    (Dette var vel for et snaut halvår siden.

    Noe sånt).

    Og mest av alt skvises sosial-klientene, (som meg), virker det som.

    For det ble presisert, (ei ‘aksent-dame’ manet meg), på Bærum kommune sin ‘bakvendtland-visning’, (som var etter kontrakt-signeringen).

    At papp/isopor, (fra innflyttinga), ikke skulle ligge i boder, men måtte kastes.

    Og leiligheten var umøblert.

    Og jeg fikk møbler og hvite/brune-varer, levert på døra.

    Men de ville ikke installere.

    Jeg ba om å få vaskemaskinen installert, (siden at det gikk litt fort i svingene, da jeg flytta inn, og jeg hadde ikke fått sjekka hvordan vaskemaskinen skulle kobles til).

    Men de fra Elkjøp, (to pakistanere som kjørte en leiebil, fra Bare Bilutleie).

    De bare lempa fra seg varene, uten å installere noe.

    (Noe som kanskje var like greit.

    Siden at disse var fremmedkulturelle.

    For å si det sånn).

    Så da ble det mye søppel.

    Og mye isopor.

    Og det fikk man ikke ha i boden, (sa Bærum kommune sitt boligkontor).

    Så da kasta jeg det i søpla, da.

    Og fikk så veien sperret, av en fremmedkulturell galning, (midt på natta).

    Eller mente Bærum kommune at jeg skulle ta med ‘bod-søpla’ til søppelfyllinga.

    At jeg skulle leid bil, på den livsopphold-utbetalingen.

    (Nå har et forliksråd i Larvik gitt meg kredittanmerkning bak min rygg.

    Så da får man vel muligens ikke leie bil).

    Og mange sosial-klienter har nok ikke førerkort.

    Så hva tenker Bærum kommune med, lurer jeg.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det ‘kildesortering-greiene’ fremmedgjør også folk, som er eldre enn 20 år gamle.

    (Må man vel si).

    Jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, (på Bergeråsen).

    Og da hadde jeg min egen søppelkasse, (som ble tømt en gang i uka).

    Og der skulle man hive alt av papir, matavfall, glass, osv., osv.

    Det var ikke noe som ble kildesortert.

    Det kom igloer for glass, på 80-tallet, (var det vel).

    Men det var for spesielt interesserte, liksom.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og min farmor Ågot fortalte meg, (av en eller annen grunn).

    At hvis man ville kaste noe ekstra, så stilte man bare det, ved siden av søppelkassa si.

    Og så la man en ti-krone-mynt, (for eksempel), oppå søppelkassa.

    (Dagen/kvelden før søppelbilen dukka opp).

    Og så tok søppelfolka med seg den ekstra søpla.

    (Noe sånt).

    Så søppelbransjen er muligens, litt luguber.

    Og den er vel styrt av mafiaen, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så vi jobber nok alle for mafiaen, når vi kildesorterer søpla vår.

    (For å overdrive litt, men likevel).

    For jeg har lest et sted, at det mest miljøvennlige, for samfunnet.

    Det er hvis all søpla bringes til dynga, og så blir prosessbehandlet/sortert der.

    Istedet legges dette over på borgerne.

    Og det er en uting, (vil jeg si).

    Alle må ha kildesortering som hobby.

    Istedet for at man har hobbyer som man velger selv, liksom.

    (For å si det sånn).

    Siden at dette med kildesortering stjeler av tiden vår, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min yngre halvbror Axel, ble visst født, på Sandefjord sykehus. Jeg trodde at det var Tønsberg sykehus. Hm. Det rareste var, at vi bodde, kun cirka hundre meter, fra Larvik sykehus. Noe sånt

    PS.

    Jeg var jo med, når vi henta min mor og Axel, på sykehuset.

    (Det var min morfar Johannes som kjørte.

    Og min lillesøster Pia og jeg satt på.

    Vi bodde hos våre besteforeldre Ingeborg og Johannes, natta før vi henta Axel.

    Husker jeg).

    Det var Arne Thomassen som kjørte min mor til sykehuset.

    (Hvis de ikke tok taxi).

    Men han dro så videre til Oslo vel, (hvor han jobba, på den tida).

    Og min morfar Johannes kunne noen ganger være, litt tøysete.

    Så det er mulig at han sa Tønsberg sykehus, til meg.

    (Eller at det er jeg som husker feil).

    Jeg har har aldri bodd i hverken Tønsberg eller Sandefjord.

    Men jeg husker at min morfar parkerte, ved trappa til sykehuset/fødeavdelingen.

    Og at min mor kom gående ut døra, (og ned en trapp vel), med Axel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På morgenen den dagen, som Axel ble født, (10. november 1978).

    Så ble jeg vekka, av Arne Thomassen, (husker jeg).

    Han spurte meg: ‘Skjønner du hva som skjer?’.

    (Noe sånt).

    Og da hadde jeg sovet, i dobbeltsenga, til min mor og Arne Thomassen.

    (I Jegersborggate i Larvik).

    Men hvorfor min mor og stefar ville at jeg skulle sove, i den senga.

    Det veit jeg ikke.

    Men de ville ihvertfall det.

    Og jeg var bare åtte år.

    Og de var ganske strenge/myndige/gammeldagse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var vel sånn, at jeg hadde fått noen mynter, av min mor.

    Og så skulle Pia og jeg, dra til en kiosk, og kjøpe godteri.

    (Noe vi gjorde.

    Selv om jeg prøvde å bytte noe av godteriet i en brus, etterhvert.

    For vi ble ganske tørste.

    Men jeg fikk ikke lov av kioskmannen, (dette var en kiosk i enden av Øvre Jegersborggate), å bytte smågodtet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at vi hadde kjøpt godteri.

    Så var det vel sånn.

    At vår morfar Johannes dukka opp, (i Jegersborggate), og dro med Pia og meg, til Nevlunghavn, (hvor han bodde sammen med bestemor Ingeborg).

    Og dagen etter, så kjørte min morfar, (og muligens Ingeborg og Pia), meg til skolen, (på Torstrand, i Larvik).

    Og så hadde Ingeborg spurt meg, (dagen før vel).

    Om hvor de skulle hente meg etter skolen.

    Og da sa jeg: ‘Ved Televerket’.

    For det var et sted, som kunne brukes, som møtepunkt, (tenkte jeg).

    For det var bare et Televerk.

    Så det kunne ikke bli noen misforståelser, (tenkte jeg).

    (Jeg måtte tenkte raskt.

    For det var ikke sånn, at min mormor og morfar, pleide å hente meg, etter skolen.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde bare bodd, i Larvik sentrum, i et halvt års tid.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Skolen hadde mange utganger.

    (Og jeg kunne ikke gatenavnene, (nede på Torstrand), på rams.

    For å si det sånn).

    Så det var vel derfor, at jeg ikke ba de, om å hente meg, ved skolen.

    Og det var flere veier man kunne gå, til Jegersborggate.

    Og det var kanskje på grunn av, at jeg tenkte litt, på dette med møtepunkter, osv.

    At jeg gikk den lengste veien hjem, (litt bak min klassekamerat Jacob, som var advokatsønn).

    Opp en bakke, hvor de hadde et sinnsykehus vel.

    (Og jeg gikk ikke Herregårdsbakken som vanlig, da.

    For å si det sånn).

    Men den lengste veien, tok nok bare, noen få minutter ekstra.

    Min men danskfødte mormor klikka.

    (Da jeg kom til Televerket.

    Som lå ved et kryss, noen hundre meter før der mora mi, Pia, Arne Thomassen og jeg bodde, i Jegersborggate 16).

    Og min mormor sa, at jeg var flere timer forsinka.

    (Noe sånt).

    Noe som var tull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mora mi klage på, at jeg hadde brukt for mye penger til godteri.

    (Jeg passa jo på Pia.

    Så jeg prøvde kanskje å roe ned henne.

    Noe sånt).

    Mora mi ville at jeg skulle kjøpe Nybrott.

    (Men hu hadde vel ikke mer penger).

    For hu ville ha fødselsannonsen til Axel.

    (Var det vel).

    Men jeg pleide noen ganger å kjede meg.

    Og jeg visste hvor det lå småpenger.

    (For jeg fant en gang noen mynter, under senga til onkel Martin.

    Da han bodde hjemme hos Ingeborg og Johannes, i Sætre.

    Og jeg skulle sove på rommet til Martin.

    For han gikk vel på skogbruksskole i Melsomvik.

    Så jeg var vant til, å noen ganger, finne mynter, da.

    For å si det sånn).

    Og da viste jeg mora mi, at det lå to kroner, (var det vel), i en skuff, (muligens i skrivebordet til Arne Thomassen).

    Og jeg kjøpte Nybrott, i en pølsekiosk ovenfor buss-stasjonen, (i Larvik sentrum).

    (Om kvelden.

    Den dagen Axel og mora mi kom fra sykehuset.

    Var det vel).

    Men det må ha vært sånn, at noen, (muligens Arne Thomassen), satt inn Axel sin fødselsannonse, i feil avis, (nemlig Sandefjords Blad).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var forresten sånn, at Torstrand skole.

    (Hvor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes skulle hente meg).

    Det var en ganske stor barneskole.

    (Frode Kølner gikk for eksempel i parallell-klassen min.

    Så det var mer enn kun seks klasser der.

    For å si det sånn.

    Og hoved-kirken i Larvik ligger også nede på Torstrand.

    Så det er mulig, at Torstrand, liksom er gamlebyen, i Larvik, da.

    Noe sånt).

    Så det kunne bli misforståelser, angående hvor man skulle parkere/vente der.

    (Tenkte jeg).

    Jeg pleide å gå Herregårdsbakken til/fra skolen.

    (For det var den korteste veien).

    Men da gikk man forbi fengselet.

    Og man kan jo ikke be noen, om å vente, utafor/ved fengselet heller, (for å si det sånn).

    Så derfor ble det Televerket, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Herregården, (i Larvik), ligger også nede på Torstrand.

    (Må man vel si).

    Men Televerket hadde skilt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg likte ikke de guttene, som var med, i bedehus-miljøet.

    (Hvor jeg ble dratt med av sønnen til en venninne av min mor.

    Som bodde ved der Vinmonopolet i Larvik lå, (i Nansetgata), på 70-tallet).

    Og bedehuset lå rett ovenfor herregården.

    (Og på skrått ovenfor fengselet, (og skolen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det med herregården, i Larvik.

    Det var ikke sånn, at min mor, (selv om hu var etter danske adelige), dro med min lillesøster og meg, på herregården.

    (Som vel var malt rød).

    Men det skjedde kanskje ikke noe der, (på den tida).

    (Selv om det vel i våre dager, er teater-forestillinger og sånn der.

    Mener jeg å ha lest et sted).

    Min mor likte best, å gå, på kafeteriaer og kles/mat-butikker osv,. ved Torget, (oppå raet), i Larvik.

    Men hu dro noen ganger med de andre i familien, (må man vel kalle det), på kunst-gallerier.

    (Hvor vi så på malerier, osv.

    Blant annet et i Storgata i Larvik.

    Som vel lå cirka ovenfor togstasjonen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Skoleåret før, da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.

    Så ble jeg henta, hver dag, de siste månedene, (mai og juni).

    For vi hadde flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate.

    (En gåtur på en del kilometer).

    Og da var det Arne Thomassen som henta meg.

    Og han var ofte treig.

    Men jeg hadde vært hos min far, (på Bergeråsen), i påskeferien, (var det vel muligens).

    Så jeg hadde mange mynter, (i lomma eller ranselen vel), som jeg kjøpte godteri for, (i en kiosk i Storgata på Østre Halsen), mens jeg venta, (i opp til en time, kunne det vel være).

    Og da stod jeg, i forkant av skolen, (på fortauet i Storgata på Østre Halsen).

    (På skrått ovenfor det huset, hvor vi hadde bodd, (i Storgata på Østre Halsen), noen år tidligere.

    For å si det sånn).

    Og det hendte aldri, at Arne Thomassen, (og min mor), ikke dukka opp, for å hente meg, (etter skolen).

    Selv om de kunne være, veldig treige, noen ganger.

    (For å si det sånn).

    Og da var det vel muligens sånn, at jeg ba min stefar Arne Thomassen, om et møtepunkt, angående hvor han skulle hente meg, etter skolen.

    (Når jeg fikk vite, at Arne Thomassen skulle hente meg, etter skolen).

    Men da bare fnøs han, (eller hva det kalles).

    Han sa ikke noe, (han bare lagde en slags misfornøyd lyd, (med nesa)).

    (Mener jeg vagt å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men hvis noen besteforeldre, skal hente, sitt barnebarn, (som går i andre klasse, på en ny skole), etter skolen.

    Så vet jeg ikke hvordan det er gjengs å gjøre det.

    Min morfar kunne kanskje gått inn, i klasserommet, og henta meg.

    (Noe sånt).

    Ellers så kunne min morfar og mormor, kanskje ha venta, i/ved huset til min mor og stefar, (eller om egentlig var nettopp min morfar som var eieren), i Jegersborggate 16, (i Larvik sentrum).

    De kunne kanskje heller gjort det sånn.

    At min mormor, (og/eller morfar), flytta inn, i Jegersborggate 16, mens min mor var, på sykehuset.

    Siden at min mor hadde to andre barn.

    (Nemlig min lillesøster Pia og meg).

    Og siden at Arne Thomassen visst måtte jobbe, i Oslo.

    Eller om min mor, kunne ha fått, han barnevakten, (fra Josefine gate vel), til å passe oss.

    (Selv om det vel var snakk om.

    Mer enn et døgn.

    Som mora mi var på sykehuset.

    I forbindelse med at hu fødte Axel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da min lillesøster Pia ble født, (i desember 1971).

    Så var det sånn, at min farmor Ågot, (hvis ikke det var Ruth Furuheim), passa på meg.

    (Vi lekte gjemsel, osv.).

    I huset til min mor og far, (dette var et par år før de skilte seg), på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for), sin kone Elin.

    Skulle føde, rundt årtusenskiftet.

    Så fikk de meg, til å passe på, deres unge datter Hanne Kristine.

    Men hu så jeg ikke noe til.

    For hu lå bare og sov, på rommet sitt.

    (For dette var om kvelden).

    Mens jeg satt i stua.

    (Og så på TV).

    For Magne Winnem var ikke på sykehuset, like lenge som Elin, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Når det gjelder Magne Winnem sin sønn Bjørn, (heter han vel).

    (Som ble født, mens jeg var barnevakt for Hanne Kristine).

    Så hadde visst han hjertefeil.

    Sa Magne Winnem.

    Da han kom hjem fra sykehuset.

    (Mens jeg passa Hanne Kristine).

    Og disse tulla også med sykehuset, (på samme måte som min mor/stefar).

    For de ville ikke føde i Drammen, (som vel var nærmest).

    Men de dro istedet til Ullevål sykehus.

    (De bodde i Spikkestad).

    Og da spurte jeg Magne Winnem om, hvorfor de valgte Ullevål sykehus fremfor Drammen sykehus.

    (Like før de dro til Ullevål sykehus).

    Men da svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).

    (Men de kan kanskje ha visst, før fødselen, at Bjørn Winnem hadde hjertefeil.

    Og at de derfor måtte dra, til et sykehus, som hadde mange spesialister, (på fødsler og hjertesykdommer osv.).

    Noe sånt).

    Og et par år etter den nevnte fødselen, (til Bjørn Winnem).

    Så ville Magne Winnem, at jeg skulle besøke dem.

    (De bodde da fortsatt i Spikkestad).

    Og da dro Magne Winnem meg med, i akebakken, (sammen med Hanne Kristine og Bjørn).

    Og da virka det ikke som, at han Bjørn Winnem, led noe særlig, av den nevnte hjertefeilen.

    (Må man vel si).

    For det var ikke sånn, at han Bjørn Winnem, ikke kunne leke, som vanlige barn.

    (Virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På lørdag, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Noen hadde kost seg, med iskrem, i januar.

    Og så lagt søpla på t-bane-setet.

    Hvem er det som kjøper krone-is om vinteren og ikke rydder søpla etter seg.

    (Etter å ha spist iskremen på t-banen).

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Det er vel noe tull, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Kiwi St. Olavs Plass, så var det mye vann på gulvet.

    (Det var vel sånn at de vasket gulvet, cirka 20 minutter før stengetid.

    Mener jeg å huske).

    Og ingen ryddet frukt som lå på gulvet.

    Og handlevognene hadde de tatt inn, for helgen, (for de pleier å stå utenfor, (siden en ombygning for noen år siden), mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Ingen får ‘schøpe’ aviser den siste timen:

    PS 6.

    Glenn Hesler har bytta tilbake til sin ‘heavy-sveis’, har stripa håret, fått jobb på Kiwi, (og har hørt at det har kommet en ny Pokemon):

    PS 7.

    Det var forresten sånn.

    At det var ei kunde-dame, som ‘elga’ på meg der.

    Hu treiga seg, da jeg skulle pakke varene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Mens hu stod, og pakka, i båsen ved siden av min, da.

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Rema Lambertseter, så dreiv de og vaska.

    (Cirka en halvtime før de stengte).

    Det var ei farga dame, (som var middelaldrende/eldre), med mopp og vasketralle.

    Og en farga mann, (som også var middelaldrende/eldre), med en gulvvaske-maskin.

    (Og han kjørte borti handlevogna mi, mens jeg stod, ved pølse-disken.

    Etter først å ha kjørt veldig nærme meg, et par ganger, mens jeg prøvde å finne de varene som stod på handlelista mi.

    For å si det sånn).

    Så det at de skal plage kundene sånn, (ved å stresse de, med maskiner, som tydeligvis er vanskelige å manøvrere).

    Det er uting, (vil jeg si).

    Her burde Rema heller vente, med å vaske butikken, til etter stengetid, (jeg tenker ikke da på det nøyaktige stengetid-klokkeslettet, men mer på det at de bør vente til at alle kundene er ute av butikken, og dørene er låst).

    (Må man vel si).

    Ellers så kunne de kanskje ha vaska, på morgenkvisten, (før de åpner).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Det var også sånn, at en nesten middelaldrende kunde, med en svart lusekofte.

    Han stod og hang veldig lenge, ved biff-disken.

    (Så jeg lurte på om det var butikksjefen i ‘sivile klær’, liksom.

    Noe sånt).

    Og kassadama var ei eldre dame.

    (Det var vel hu som ‘babla’ om øl.

    Forrige gang jeg var der).

    Og hu hadde på seg, en hårbøyle, (i plast), med noen slags Minni Mus-ører.

    (Noe sånt).

    Og noen ganger, så former hu, (hvis ikke det er ei som ligner), håret sitt, som Minni Mus-ører.

    Så det er litt spesielt, (må man vel si).

    Selv om jeg ikke har turt, å ta bilde, av disse eldre kassadamene.

    For de holder ikke til ved et vindu, (sånn som på bildet i PS 6).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at de kun hadde igjen en pakke, med billige Nordfjord-kjøttpølser.

    Og den lå så gjemt, at jeg ikke så den, med en gang.

    Så jeg lurte på, om de Nordfjord-pølsene, nå lå, i en ‘torg-kjøledisk’.

    Men jeg kunne ikke se over alle ‘torg-kjølediskene’.

    For han nevnte ‘lusekofte-karen’, stod jo og hang der.

    Så jeg kjøpte ikke kjøttvarer, med en gang.

    Men jeg gikk en runde, og kjøpte de andre varene, (på handlelista), først.

    Og så gikk jeg tilbake igjen, til kjøtt-avdelingen.

    Og da så jeg, at det lå en pakke Nordfjord-pølser, helt bakerst i disken, (litt gjemt bak noen andre varer, var det vel).

    Og det manglet label, på disse nevnte Nordfjord-pølsene.

    Så de var vanskelig å finne.

    (Jeg så etter labelen.

    Men fant ikke varen, på den måten.

    Teksten på labelen, kan jo begynne, med både ‘Nordfjord’ og ‘Kjøttpølser’, for eksempel.

    Men jeg så etter prisen, (som var 25.00 kroner).

    (På labelene, i pølse-disken).

    Men fant ikke denne varen sin plass, (på den måten).

    For å si det sånn).

    Og denne varen har de vært utsolgt for tidligere.

    Og nabo-butikken Rema Symra hadde kanskje tre-fire rader, av bortimot ti pakker, (av denne varen), stabla opp til en lastegrense, i en ‘torg-kjøledisk’, (rett ved siden av ‘bakterie/halv pris-disk-delen’ og en slags nysgjerrig ‘elge-neger’).

    (Da jeg var innom der.

    For noen måneder siden.

    Og la merke til denne billige storpakning-Nordfjord-varen, (på 800-gram, med gode knakkpølser uten skinn/tarm og skolte/hode-kjøtt).

    For første gang).

    Og noen ganger så har denne varen gått ut på dato, (kunne det virke som), på Rema Lambertseter.

    (Men det var kanskje fordi at det var jul, og at folk da heller spiste medisterpølser, osv.

    Noe sånt).

    Så her kan nok Rema Lambertseter ta inn litt mer av denne varen, (kan det virke som).

    Selv om datoen ikke var så utrolig bra, på den pølsepakka, som jeg kjøpte.

    (Det var vel cirka en uke, til den varen gikk ut, på dato.

    Sånn som jeg husker det).

    Så det kan kanskje tyde på litt dårlig rullering.

    For når varen selger sånn, at også de bakerste pakkene selger.

    Så er det en populær vare, (vil jeg si).

    Man trenger ikke å stable den sånn, at den er lett å se, for at den skal selge, (kan det virke som).

    Så at den da skal få dårlig dato.

    Da kan man kanskje lure litt på rutinene til Rema Lambertseter.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var også sånn, da jeg gikk fra t-banen.

    At jeg gikk på en slags privat gangvei/sti/snarvei, som går, like ved Rema sitt bygg og nabo-bygget, (på innsida av den vanlige veien/fortauet).

    Og der var det ikke måkt snø, (ved starten av gangveien).

    Så det var vanskelig å gå fra Cecilie Thoresens vei, (heter det vel), og til ‘Rema-gangveien’, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg møtte også, en gjeng, på tre-fire voksne ungdommer.

    (Var det vel.

    Det var litt mørkt der, (utafor Rema).

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå, til den inngangen, som ligger, på baksida av butikken.

    (Hvor de har en nokså stor ‘ekstra-parkeringsplass’ og også søppelcontainere, osv.).

    For å unngå, den nevnte ‘nudge-gjengen’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette: