Stikkord: Hm

På mandag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

Jeg tok t-banen, fra Haslum.

Og jeg dro, til Rema Ensjø.

(For å variere litt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Denne butikken, (Rema Ensjø), var utsolgt, for billige to-pakninger, med frossenpizza.

(Noe de forresten har vært, de 5-6 siste gangene, som jeg har handla der.

Noe sånt).

Selv om denne butikken, har 3-4 frysedisker, med kun pizza i.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Det var også, en episode, (må man vel kalle det), da jeg var, i kassa.

En ung mann, (uten handlevogn/handlekurv), gikk til kassa, rett før meg.

Og siden at klokka var, nærmere midnatt, så venta jeg, til han, (som jeg lurte på om spilte teater), var ferdig.

(For det blei, litt kleint, liksom.

Som de sier).

Og han som var før, den unge mannen, var da ennå ikke ferdig.

Han sa ‘hadet’ til kassadama.

Og det må vel ha vært, etter at hu begynte, å slå inn mine varer.

Så det ble kanskje, litt klamt.

Og jeg ba kassadama, (ei med rødt hår, som var strammet, i en knute, i nakken vel), om tre poser.

Men da hu var ferdig, med å slå inn, mine varer, så spurte hu, om jeg skulle ha poser.

Så hu hadde glemt, at hu hadde slått inn poser, (og lagt opp poser, og at vi liksom, hadde snakka ferdig, om poser).

(For å si det sånn).

Og det virka ikke, så troverdig, (vil jeg nesten si).

For det eneste, som kassafolka, behøver å spørre kundene om, det er om de vil ha poser og om de vil ha kvittering.

(Det er to sjekkpunkter, liksom.

Vil jeg nesten si).

Det er drillen, (i de butikkene, som jeg har jobba i, (sånn som jeg husker det), ihvertfall).

(Og så må kassafolkene si ‘takk’ og ‘værsågod’, om de mottar eller gir noe.

Ihvertfall hvis det er snakk om kontanter, i hånda.

Sa ihvertfall ei Tove(?), som lærte meg opp, (som kasserer), på Matland/OBS Triaden, høsten 1990).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn, at kassadama, hadde lagt posene, sånn at de, (alle tre), hadde havnet, under ‘bås-skilleren’.

Og kassadama sa, (til meg), at posene ble ‘most’.

(Noe sånt).

Og så begynte hu, å løfte, på ‘bås-skilleren’.

(Men hu reiste/strakk seg liksom ikke, for å lirke løs posene.

Det måtte jeg selv gjøre.

For å si det sånn).

Og da er det, noe tull, (vil jeg si).

For det går vel an, å legge posene sånn, at de ikke, blir slukt/’spist’, av kassabåndet, (må man vel si).

For bakbåndet dekker jo ikke, hele båsen.

Det er et område, på siden av bakbåndet, (i begge pakke-båsene), hvor det istedet for kassabånd, er et metall-materiale, (som ikke beveger seg).

Så å legge posene, oppå/mot dette nevnte metall-området, (av pakke-båsen), er vel ikke så dumt da, (skulle man vel tro).

Men kassadama, var tydeligvis, litt dum, (eller hva man skal si), da.

Siden at hu ikke, passa på, at posene kunne, bli slukt/’spist’, av kassa/kassabåndet.

Da er det nesten sånn, at man må si, at hu kassadam var, en nybegynner, (som kasserer).

Men det var ikke sånn, at hu så ut, som en tenåring, (vil jeg si).

Det var heller sånn, at kassadama så ut, som hu var, i 30/40-åra, (eller noe i den duren), vil jeg si.

Så jeg vet ikke helt, om jeg liksom kjøpte, denne episoden, (for å si det sånn).

Dette var nok, noe slags teater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe, (som erfaren butikkmedarbeider, som har jobba, i nesten en mannsalder, i forskjellige norsk matbutikker).

(For å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette: