johncons

Stikkord: Hm

  • Rema har jo mindre lagre, (siden at de kun har butikker, med forenklet sortiment), så da sparer de vel, noen penger der

    rema har mindre lagre

    http://www.nettavisen.no/na24/–rema-taper-en-milliard-i-aret/3423239997.html

    PS.

    Dessuten, så har jeg inntrykk av, (noen ganger, når jeg er på Rema).

    At Rema prøver å være, som Meny, og ha mange og kjempestore fruktdisker, osv.

    (Noe som vel må være ganske dyrt, (når det gjelder lønningskroner), å stable opp/passe på, hele tida).

    Og Rema har også sagt, i pressen, at de ikke har svinn.

    Men da lurer jeg på, om Rema virkelig har oversikten, over hva de driver med.

    Her havner nok mye mat, (med dårlig dato), i søpla, (eller i bag-ene til de Rema-ansatte), mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så her kan kanskje Rema tjene penger, på å bli bedre, på å bestille varer, (og redusere svinnet), mistenker jeg.

    Dessuten, så er det sånn, at Aldi-kjeden, (i Tyskland), som Rema liksom ‘hermer’ etter, (må man vel si).

    (Eller Rema hermet etter den tidligere Rimi-kjeden, som i sin tur, hermet etter Aldi-kjeden.

    Så man må vel si, at Rema ‘hermer’, etter Aldi-kjeden).

    Og Aldi har _kun_ egne merkevarer, (mener jeg å huske, fra å ha bodd, i England og Danmark).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dessuten, så har Reitan/Rema også begynt, å drive Narvesen-kiosker, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Og da, så har de kanskje, mistet litt av spesialiseringen/fokuset sitt, mot billig-butikker.

    (Hva vet jeg).

    Og Rema har også, sitt eget grossist-ledd, noe som kanskje, tar fokuset litt bort fra, å drive billig-butikker.

    (Hvem vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten så har Rema fått hjelp, av Konkurransetilsynet, som nektet NorgesGruppen å kjøpe Rimi/ICA-kjeden.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hva med Rema XL-butikker, (som har like stort sortiment, som Meny og/eller Coop Mega/Extra).

    Da ville kanskje Reitan fått høyere markedsandeler.

    Og Rema er ofte utsolgt, for det ene og det andre, (har jeg merket, når jeg handler der).

    (Og på Rema Universitetsgata, så gidder de ikke, å ta inn, billig dopapir, (virker det som).

    Og på andre Rema-butikker, så gidder de ikke, å ta inn nok billig appelsinjuice, for eksempel).

    Og de har uhøflig betjening, (som nekter folk å handle, hvis de er der, fem minutter før de stenger).

    Og de har vaskefolk, i butikken, (som står i veien ‘overalt’), under åpningstiden.

    Og det ene med det andre.

    Og de har kasserere som står i kassa, (istedet for å sitte).

    Og de har frekke folk, i kassa, (sånn som han ‘I nøden spiser fanden fluer’, på Rema Sandvika).

    Så at Rema ikke har like høy omsetning, som NorgesGruppen, det skjønner jeg litt.

    Selv om NorgesGruppen også sliter, med lignende problemer, (i for eksempel mange av Kiwi-butikkene), må jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så enten, så kan Rema gjøre, som Coop og NorgesGruppen, og også begynne, med supermarked.

    (Som i England, hvor både Tesco og Sainsbury’s, (og muligens også Morrisons), har butikker, i mange størrelser).

    Eller de kan gjøre, som Aldi og Lidl, som begge, er veldig spesialiserte, mot billig-butikker.

    Så hvis Reitan/Rema selger Narvesen-kioskene sine, (og de andre kioskene, som det ser ut som, at de har, på Wikipedia, hvor det står, at eier Pressbyrån osv.), så klarer kanskje Rema/Reitan, å fokusere mer, på hva som skjer, i billigbutikkene sine, (sånn at de får mindre svinn og bedre service og dermed etterhvert også høyere omsetning, skulle man vel tro).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Siden at jeg skriver om dagligvarebransjen, så kan jeg ta med mer, om Coop.

    For Coop fikk lov til, (av Konkurransetilsynet), å kjøpe ICA/Rimi.

    Men når jeg går på Coop nå, så er de folka som jobber der, nesten alltid, skikkelig ‘klamme’, (må jeg si).

    Så jeg lurer litt på, om det hovedkontoret, til Rimi/ICA, (på Sinsen), som finnes fremdeles.

    (Og som nå heter: Norsk butikkdrift, vel).

    Er det sånn, at de, (mer eller mindre), har tatt over Coop.

    Hm.

    For Coop består jo, av små samvirker, (egentlig).

    Så Coop har/hadde kanskje ikke, et så stort hovedkontor.

    Og de har visst ikke lagt ned, ICA/Rimi sitt hovedkontor.

    Men de har visst fått lov til, å ‘dure’ videre, (i Coop), med de samme ‘inkompetente’ folka sine, (må man vel kalle dem, siden at de var så dårlige, (må man vel si), til å drive Rimi, (og siden at jeg har arbeidssak osv., mot Rimi/ICA)).

    Så er det egentlig sånn, at det er Sinsenveien 45-49, (Rimi/Hagen-gruppen/Hakon-gruppen/ICA Norge sitt tidligere hovedkontor), som har tatt over Coop.

    Mer enn at det er Coop, som har tatt over ICA/Rimi, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Selvaag, (som eier City Self-Storage, som tuller, med tingene mine, som jeg har hatt, i en lagerbod, hos dem, siden jeg flytta, til England, i 2004), har visst planer om, å bygge leiligheter, i Sinsenveien 45-49, (Rimi/ICA sitt tidligere hovedkontor, som nå heter Norsk Butikkdrift A/S):

    selvaag som tuller

    http://sinsenboeren.blogspot.no/2015/02/selvaag-bolig-og-veidekke-overtar.html

  • Min Bok 10 – Kapittel 33

    Noen uker ut, i 2006, (må det vel ha vært).

    Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).

    Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.

    Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.

    (Må man vel si).

    Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).

    Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).

    Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).

    Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).

    (Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).

    Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.

    (Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.

    Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte ‘flatbankere’, da.

    (Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.

    Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.

    Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: ‘Jag har jobbat’.

    Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.

    (Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).

    Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: ‘Emilie’, (husker jeg).

    (Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: ‘Emilie’, (husker jeg).

    Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).

    Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato ‘alltid’, feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når man uttaler dette navnet: ‘Emelie’.

    Så er den siste ‘e’-en stum da, (forresten).

    (Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).

    (Mens jeg satt, ikke så langt unna).

    At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.

    (Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.

    For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.

    Sånn som jeg husker det.

    Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.

    Noe sånt.

    Hm).

    Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.

    For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.

    (Noe sånt).

    Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.

    (Noe sånt).

    Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).

    Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.

    Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.

    For jeg fokuserte egentlig mest, på de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en ‘vanlig’ agent fikk.

    (For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.

    På den tida, som hu selv, ble Team Leader).

    Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.

    (Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).

    Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.

    (Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).

    Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).

    For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.

    Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.

    Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).

    Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.

    (På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).

    Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).

    (Dette må vel ha vært i juni 2006.

    Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).

    Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.

    (For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).

    Og da sa Line Sletvold, at det var greit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.

    Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).

    (Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.

    I en minibank, (i Dale Street).

    Sånn som jeg husker det.

    Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.

    Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.

    For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.

    Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.

    Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.

    Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til  å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.

    Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.

    (Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).

    Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.

    (Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

    Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.

    Noe sånt).

    Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.

    Så gikk jeg nesten ‘berserk’, på Tesco, (husker jeg).

    Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: ‘Mesterverket’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.

    (Utpå nyåret, i 2006).

    Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).

    I trappa, i the Cunard Building.

    (Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).

    Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).

    Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.

    På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.

    Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).

    Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).

    At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.

    (Hvis ikke det var, faren til kjæresten).

    Og så hadde de tuta på meg.

    (Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.

    Noe sånt).

    Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.

    (Noe sånt).

    Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).

    For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.

    (Noe sånt).

    Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som ‘vanlig’ agent).

    (Noe sånt).

    Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.

    Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.

    (En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):

    line sletvold

    http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381

    PS 2.

    Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).

    At vi ‘plutselig’, skulle gå, ‘inni bygget’, liksom.

    For det var sånn, at det fantes, en slags ‘hemmelig’ trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags ‘hemmelig’ dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.

    (Noe sånt).

    Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.

    (En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.

    Noe sånt).

    Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).

    At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.

    For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at ‘the Customs’, (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).

    Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.

    (Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).

    Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/’business’-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.

    (Noe sånt).

    Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 28

    Et stykke ut, i 2006, (kan det vel ha vært).

    Så begynte det også, ei ung norsk dame, som het Maiken, på Arvato.

    Maiken var i begynnelsen av 20-åra kanskje og jobba deltid.

    (Så hu studerte vel heltid, tror jeg.

    Noe sånt).

    Maiken hadde nesten sort hår vel, og gikk også kledd, i nesten bare sorte klær, (cirka som Nemi, må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Maiken var fra Manglerud, (mener jeg å huske).

    Og en gang, etter at jeg flytta, til Leather Lane, (som lå cirka fem minutter, å gå, fra Arvato).

    (Noe jeg gjorde, i begynnelsen av juli, i 2006, var det vel).

    Så husker jeg, at jeg så, hu Maiken, mens hu ‘surra rundt’, i Dale Street, (som Leather Lane, er en sidegate til), var det vel, (i en lunsj-pause).

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var også sånn, at en gang, som jeg svarte, på en norsk telefon, fra noen som ringte, for å aktivere, et Microsoft-program.

    Så fortalte han som ringte, at han var faren, til Maiken, (husker jeg).

    Og det er mulig, at han sa, at jeg skulle hilse.

    Men jeg husker ikke, om jeg gjorde det.

    (Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like før Team Leader Marianne Høksaas slutta, (var det vel).

    Så dreiv hu, og delte ut biter, av en Freia sjokolade, som het: ‘Walters Mandler’, (eller noe i den duren).

    (En sjokolade, som jeg ikke hadde smakt før, (husker jeg).

    For den var rimelig ny, på den her tida, da.

    Noe sånt).

    Dette var antagelig, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde fått, da hu var hjemme, i Norge, i juleferien, i 2005.

    (Eller om hu hadde kjøpt den, på tax free-en, (eller noe i den duren).

    Eller om dette kan ha vært, en sjokolade, som Michael O’Shaughnessy, hadde kjøpt, i kiosken, i den skandinaviske kirken, (hvor han vel jobbet deltid, en periode), og som Marianne Høksaas, hadde fått i oppdrag, å dele ut, for han.

    Eller om dette, (for eksempel), kan vært, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde kjøpt, hos et norsk/nordisk ‘society’, i Manchester, hvor hu vel var medlem.

    Hm).

    Og da Marianne Høksaas kom bort til meg, (på Arvato), med den oppbrekte sjokoladen sin, så sa hu: ‘Ta to, da’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn vat det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin, (som veide cirka 200 kilo vel), pleide å prate, (på engelsk), om forskjellige ting, så høyt, at alle kunne høre.

    En gang, så prata hu om, (til Anna Riski vel), at hu hadde, en internett-kjæreste, som bodde, i Amerika, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Og en annen gang, (mens hu satt, ved det samme bordet, som en ‘haug’, av Arvato-damer), så fortalte Judith Godwin, om hvordan hu brukte dildoer, osv.

    (Noe sånt).

    Og en gang, (på Arvato), så satt Judith Godwin og Christine Hansen, (fra Nord-Norge), og prata om, hvor mye god mat, som fantes, i Norge.

    De likte jule-marsipanen og mandlene, (var det vel).

    (Og mye annet).

    For de syntes, at disse norske matvarene, smakte bedre, enn de samme matslagene, i England, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin lærte seg også, å snakke finsk, mens hu jobba, på Arvato, (husker jeg).

    (Hu snakka norsk, (og de andre skandinaviske språkene), fra før, etter å ha jobbet, som au-pair, i Norge, (blant annet), var det vel.

    Noe sånt).

    Judith Godwin spurte da, sine finske kolleger, (som for det meste, var damer vel), om hvordan de og de ordene/setningene, skulle sies, på finsk.

    (Noe sånt).

    Hvilket nivå, Judith Godwin, klarte å komme seg til, (i finsk), ved å lære seg språket, på denne måten.

    Det veit jeg ikke.

    For finsk er jo, i en helt annen språk-familie, enn norsk, (og engelsk).

    Og dette, (å bare lære seg, hvordan man sa, noen få ord, (fra et engelsk script), på finsk, uten å liksom, kjenne noen finske ord, fra før), var vel muligens, en litt utradisjonell måte, å lære seg finsk på.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Maija Salminen, (fra Arvato), sa ihvertfall en gang til meg, (på jobb), at det eneste landet, som hadde, noen like ord, med Finland, det var Estland, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Men disse ordene, hadde ofte, en annen betydning, i Estland, (enn i Finland da), mener jeg å huske, at hu Maija Salminen sa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin var forresten, fra byen Inverness, i Skottland, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og hu studerte, noe med kjemi, innenfor legemiddel-industrien, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt hu Christine Hansen, (som jobba deltid, på Arvato).

    Så var det sånn, at jeg liksom ikke turte, å prate, (noe særlig), med henne.

    For jeg syntes, at hu, så så ung ut.

    Så jeg trodde, at hu, bodde i England, hos de norske foreldrene sine, (og gikk på ungdomsskolen kanskje), eller noe sånt.

    For hu svarte, på Microsoft-telefonene.

    Som om hu, hadde vokst opp, i England, (med norske foreldre), syntes jeg.

    (Noe sånt).

    For hu begynte for eksempel, telefonene sine sånn: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.

    Og sånn trodde jeg ikke, at voksne nordlendinger, ville introdusere seg, (når de svarte, på Microsoft-telefoner), liksom.

    (For å si det sånn).

    Men nå har jo ikke jeg, bodd i Nord-Norge, (må jeg innrømme).

    Så det er mulig, at jeg tar feil, (på dette punktet).

    (Altså om det er vanlig å si: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.

    Eller om voksne norlendinger ville ha sagt, (på Arvato, i England), at: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med Christine’.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (som jeg muligens har skrevet om, i et tidligere kapittel), at Maija Salminen, en gang, (mens hu satt, ved siden av meg), sa fra, til en Team Leader, om at Christine Hansen, var veldig barnslig/uforskammet, når hu svarte, på Microsoft-telefonene.

    (Noe sånt).

    For Christine Hansen svarte, (ihvertfall denne dagen), på Microsoft-telefonene, på en veldig rask/brå måte, da.

    (Noe sånt).

    Så det hørtes ut som, at Christine Hansen hadde, en veldig dårlig dag da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten hadde forresten svart, på en telefon, på en lignende måte, noen måneder før, at Christine Hansen, liksom hadde fått kjeft, av læreren sin, på ungdomsskolen, da.

    (Noe som jeg kanskje forestilte meg, (på den tida), at kunne være grunnen til, at Christine Hansen, hadde en dårlig dag.

    Den dagen, (som jeg har nevnt ovenfor), da Maija Salminen klagde, på henne.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at vi folka, (vi var vel 3-4 norske, på jobb, på dette skiftet), på Arvato MSPA, satt og chatta, når klokka begynte, å nærme seg halv ti, (eller hva det kan ha vært).

    (Jeg mener å huske, at aktiveringa stengte, klokka 22, (britisk tid), hvis det ikke var, en time tidligere.

    Noe sånt).

    Og da, så dikta bare Karianne Kynbråten, opp en grunn, for å nekte, han norske Microsoft-kunden, å aktivere da, (virka det som, for meg).

    (Noe sånt).

    Og Karianne Kynbråten var også veldig hatsk/uvennlig, (må man vel si), ovenfor han Microsoft-kunden, (som antagelig, skulle aktivere Windows), da.

    Og etter at hu hadde avsluttet denne samtalen.

    Så sa Karianne Kynbråten høyt, (i en helt annen tone, enn hu hadde hatt, før denne kunden ringte), at: ‘Tror dem at de kan ringe den siste halvtimen og få aktivert, eller?’.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For dette var jo veldig uprofesjonelt, av hu Karianne Kynbråten, (å nekte, å aktivere, for en kunde, fordi at han ringte, litt seinere, enn ‘rushet’, liksom).

    Så da fikk jeg litt sjokk, (må jeg innrømme).

    For jeg visste ikke, at hu Karianne Kynbråten, kunne være, så bondsk/snusfornuftig/dum/uprofesjonell, (eller hva man skal kalle det), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten var forresten høy, (som Marianne Høksaas).

    Og Karianne Kynbråten, så vel også, ganske norsk ut, (hu hadde vel blå øyne for eksempel).

    (Som Marianne Høksaas).

    Men Karianne Kynbråten, var mye grovere/kraftigere bygget, (og så kanskje 10-20 år eldre ut), enn Marianne Høksaas, da.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Karianne Kynbråten, hadde jobbet, en periode, som tømmerhogger, (for eksempel).

    (Noe jeg selv, hadde gjort, under Min Bok 8-tida).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Everton spilte jo, i Champions League, denne sesongen.

    (Siden at Everton, hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før).

    Og da, så røyk Everton ut, (av Champions League), i en kvalifiseringsrunde, (mot Villa Real), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at Everton, istedet havnet, i Europa League, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og en kveld, høsten 2005, så skulle Everton spille, en kamp, i Europa League da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da, så ville Karianne Kynbråten, at jeg skulle møte henne, på puben O’Neils, (i Liverpool sentrum), husker jeg.

    (For Karianne Kynbråten sa, at ‘de’, hadde tenkt til, å se, denne kampen.

    Selv om de egentlig holdt, med Liverpool, da).

    Og da, så var det sånn, (på Arvato), at vår kollega Synnøve, spurte meg, hva jeg skulle, etter jobb.

    Og da, så endte det med, at Synnøve ble med meg, til O’Neils, for å møte Karianne Kynbråten, (og hennes venner), da.

    Og da Synnøve og jeg, kom fram, til O’Neils.

    Så var ikke Karianne Kynbråten, (og hennes venner), der.

    Så det endte med, at Synnøve og jeg, så andre omgang, (kan det vel ha vært), av Everton-kampen sammen, da.

    (Mens vi drakk, noen halvlitere).

    Og kampen ble ferdig, (Everton tapte vel).

    Men Karianne Kynbråten, (og hennes venner), dukka ikke opp, (på O’Neils).

    Så hva hu Karianne Kynbråten, egentlig dreiv med, (denne kvelden), det veit jeg ikke.

    Men hu Synnøve sa, at dette hadde vært, det morsomste ‘jobb-festing-greiene’, som hu hadde vært med på.

    (Noe sånt).

    Men da lurer jeg på, om hu Synnøve skøya, (eller noe sånt), må jeg innrømme.

    For det var jo ingenting, som skjedde omtrent, (denne kvelden).

    (Annet enn at vi så, en fotball-kamp, på TV, og tok et par halvlitere, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Synnøve, var forresten, i et slags ‘radarpar’, sammen med Margrethe Augestad, (må man vel si).

    Og en gang, (på Arvato), så satt disse sammen, mens Margrethe Augestad sa høyt, (med en hatsk tone, må man vel si): ‘Pølsa’, (mange ganger), husker jeg.

    (Pølsa var dum og sånn da, (skjønte jeg).

    Noe sånt).

    Og da lurer jeg på, om Margrethe Augestad prata, om Arvato MSPA sin Senior Team Leader, (var han vel), Kevin, (het han vel).

    (Noe sånt).

    Kevin, (som var en litt kraftig/korpulent brite, (med lyst hår), i 20/30-åra vel), jobba som Senior Team Leader, (hvis jeg ikke tar feil), på den tida, som jeg begynte, på Arvato MSPA.

    (Noe sånt).

    Og han slutta, etter at jeg hadde jobba, på Arvato, i en eller to måneder, vel.

    (Noe sånt).

    For Kevin skulle begynne, i en ny jobb, i Manchester da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Noe han informerte oss ‘Arvato MSPA-folka’ om, i en lang og nesten sentimental avskjeds-e-post, (må man vel kalle den).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad og Synnøve, så liksom ikke ut, som noen fruktfat, (noen av dem), må man vel si.

    (De kunne nesten, ha vært med, som ‘skrekk-øgle-damer’, i tegneserien Pondus.

    Noe sånt).

    Men Margrethe Augestad, var fra Drammen.

    Og hadde også jobba, i samme firma, som meg, (nemlig ICA/Hakon-gruppen).

    Og hu kjente også, hu Taru Ojala, som jeg tok over rommet til, i Mandeville Street.

    Så det ble til, at jeg prata, en del, med disse ‘pølse-damene’ da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad hadde blondt hår, vel.

    (Som Marianne Høksaas).

    Men hu var en del grovere bygget, (enn Marianne Høksaas), vil jeg si.

    (Selv om disse var, på cirka samme alder, (nemlig i begynnelsen/midten av 20-årene), må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Synnøve hadde mørkere hår, enn Margrethe Augestad, (sånn som jeg husker det).

    Så hu hadde kanskje, et litt kjedelig utseende, da.

    (Noe sånt).

    Men det som trakk ned mest, når det gjaldt Synnøve sin fremtreden, (hvis jeg skal kommentere, om det).

    Det var, at hu var, ganske pløsete/feit, (vil jeg si).

    (Så hu hadde kanskje, 20-30 kilo, (eller noe i den duren), for mye, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    En tid etter, at jeg slutta, på Arvato.

    Så begynte visst, hu Christine Hansen, å jobbe, som bartender-dame, på utestedet Hannahs.

    (Et utested, som jeg har skrevet om, i Min Bok 9).

    Og så dro hu vel, tilbake igjen, til Norge.

    Mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool), da.

    (Et sted jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Og et av de siste åra, som jeg bodde, i Leather Lane.

    Så var det sånn, at jeg møtte, to unge britiske damer, like ved Concert Square, (som er det største ‘utested-området’, i Liverpool).

    Og disse lurte på, hva jeg hadde drevet med, i England, da.

    (Noe sånt).
     
    For jeg fortalte dem vel først, at jeg var norsk, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg fortalte dem, (dette har jeg muligens blogget om, for dette må vel ha vært etter, at jeg begynte, med johncons-blogg, høsten 2007), at jeg hadde jobbet, på Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, (i the Cunard Building).

    Så fortalte disse unge britiske ‘party-damene’ meg.

    At de hadde gått på skole, sammen med Christine, fra Arvato, (eller om de sa Microsoft).

    Og den utdannelsen, som disse gikk sammen på.

    Det var visst noe slags mote-studier, (eller noe i den studien).

    Ved Liverpool Community College, (mener jeg, at det må ha vært).
     
    Og disse britiske damene, pekte vel, bort en gate, (eller noe i den duren), for å vise meg, hvor de hadde studert, da.

    (Noe sånt).

    Og så, sendte jeg vel muligens, en Facebook-melding, til Christine Hansen, om disse britiske damene.

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk vel ikke vite, (av Christine Hansen), hvem disse var, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Liverpool Community College, det er ikke det samme, som University of Liverpool, liksom.

    Jeg er ikke sikker på, hvilke inntakskrav, de har, på Liverpool Community College.

    Men det er ikke like prestisjefylt, å gå der, som på et britisk universitet, (vil jeg si).

    Så det virker kanskje, litt rart, å dra, helt fra Tromsø/Nord-Norge, til Liverpool, for å studere, på Liverpool Community College.

    Men det er kanskje ikke, så mange andre steder, å studere mote, da.

    (Hva vet jeg).

    Så Christine Hansen, er nok veldig interessert, i klær da, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Christine Hansen, begynte på Arvato, før jeg begynte der.

    Og det var aldri sånn, at hu sa hei liksom, til meg, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg har ikke snakka, så mye, med henne.

    Så når hu egentlig begynte, på Arvato, det veit jeg ikke, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Fra arbeidssak-dokumentene mine, så fant jeg ut, at Maiken, (fra Manglerud), het/heter Hosleth, til etternavn:

    21


    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

    PS 2.

    Det her er nok hu Maiken, (fra Manglerud), for Arvato stavet ‘alle’ de nordiske navnene feil, (som jeg vel har skrevet litt om, i Min Bok 9/10):


    maiken fra manglerud

    PS 3.

    Miranda Buckley, (som står oppført, på skiftplanen, i PS 2), var forresten, ei ung og pen/vakker, irsk blondinne, (sånn som jeg husker det).

    Men hvorfor hu jobba, med å svare nordiske samtaler.

    Det veit jeg ikke.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Farhana Solaiman, (fra skiftplanen, i PS 2), var hu unge asiatisk-svenske dama, som var, på den nevnte festen, hos Liljegren-søstrene.

    (En fest, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Farhana Solaiman sa også, en gang, på jobb, (på Arvato), at den katolske katedralen, (i Liverpool), så ut, som en UFO.

    (Noe sånt).

    Dette sa hu, ganske høyt, (på svensk), en gang, som hu satt, like ved der jeg satt, (i the Cunard Building), og aktiverte Microsoft-telefoner.

    (Og da lurte jeg litt på, hva hu Farhana Solaiman mente, (husker jeg).

    For den katolske katedralen, ligger like ved hore/universitets-strøket, (i Liverpool).

    Hvor jeg ganske ofte, pleide å ende opp, når jeg var, på byen/fylla, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Farhana Solaiman har visst gifta seg:

    farhana gifta seg

    PS 6.

    Jeg kontaktet Farhana Solaiman, (på Facebook), i 2010:

    kontaktet om i 2010

    PS 7.

    Katri Mannola, (fra skiftplanen, i PS 2), var ei ung og pen, finsk studinne, (med brunt hår vel), som så ut som, at hu kunne vært med, i junior-NM, på ski, liksom.

    (Hu var slank og hadde litt pupper, da.

    For å si det sånn).

    Og en gang, som jeg gikk, hjem fra jobb, (etter å ha jobbet tidligvakt vel), på Arvato.

    (Dette var, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

    Hvor jeg bodde, fra august/september 2005 til juli 2006.

    Var det vel).

    Så gikk jeg, gjennom gågaten Matthew Street, (på vei hjem fra jobb), husker jeg.

    Og cirka midt i Matthew Street, så møtte jeg, Katri Mannola, (fra Arvato), husker jeg.

    Katri Mannola, (som vel hadde fri, fra Arvato, denne dagen), var kledd, i dyre klær, (sånn som jeg husker det).

    Og hu sa ikke noe, da vi møttes.

    Det gjorde heller ikke jeg.

    (For jeg prøvde å isolere meg litt, på den her tida.

    Etter den nevnte ‘spioneringa’, fra Janine England, osv.).

    Jeg bare fortsatte å gå, (på vei mot Tesco, vel).

    Så Katri Mannola og jeg, ble gående, ved siden av hverandre cirka, (gjennom Matthew Street), da.

    (Uten å si ‘hei’ til hverandre, engang).

    Før Katri Mannola, satt seg inn, i en drosje, like etter at vi kom ut, av Matthew Street.

    (Fortsatt uten å si, hverken ‘hei’ eller ‘hadet’, til meg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og en gang, etter at jeg slutta, på Arvato, (noe jeg gjorde, i november/desember, i 2006).

    Så gikk jeg, fra Leather Lane, i retning, av Tesco, (i Liverpool One), vel.

    Og da, så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (Siden at det ikke, er noen biler der, muligens.

    For det er litt slitsomt, i England.

    Siden at bilene kjører, på venstre side, av veien.

    Så man må se seg for, (som fotgjenger), på en annen måte, enn i Norge, da).

    Og dette var på den tida, som Everton spilte hjemmekamp, mot Brann, i Europa League.

    (En kamp, som ble spilt, 21. februar 2008, ser jeg her:

    http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=120679).

    Og da, så var Matthew Street full, av norske Brann-supportere/hooligans, (husker jeg).

    Og ‘plutselig’, så så jeg, at den personen, som lagde mest ‘propp’, (i Matthew Street), av disse bergenserne.

    Det var Vivian Steinsland, (tidligere Arvato MSPA Team Leader).

    (Hvis jeg ikke blingsa).

    Så Vivian Steinsland, (fra Bergen), var muligens, en slags, Brann-supporter/hooligan, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det skal ikke være, noe svart felt, på logoen, til johncons-web. Så dette må være, at bloggen, har blitt angrepet, (kan det virke som). Noe sånt

    svart felt angrep hm

    PS.

    Jeg lastet opp, logo-bildet, (til joncons-web), på nytt, på Flickr.

    (Denne gang, så fikk bildet, en ‘https’-link, (og ikke en ‘http’-link)).

    Og nå, så ble det svarte feltet borte, (kan det virke som).

    Blogg-design-bildene pleier å bli angrepet, (på en lignende måte), cirka en gang, i året, (eller noe i den duren), vil jeg si.

    Men hvordan dette angrepet, har blitt utført.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Men jeg får håpe, at det å ha ‘https’-link-bilder, (istedet for ‘http’-link), fører til, at dette problemet, blir redusert, i fremtiden.

    Så det er mulig, at jeg må gå over, til ‘https’-linker, for alle bildene, i blogg-designen.

    Det beste ville nok vært, å hatt et eget shell, å hatt bloggen på.

    Men det har jeg prøvd tidligere, (når jeg hadde johncons.com og johncons.org, osv.).

    Og hvis man betaler leia, (for internett-hotellet), litt seint, (for eksempel hvis man blir tulla med, av the Jobcentre/Nav), så blir bare nettstedet sletta ofte, (av internett-hotell-leverandøren), har jeg inntrykk av.

    Så derfor, så bruker jeg gratis-tjenester, for å ‘hoste’, min blogg og mitt nettsted, da.

    (For å si det sånn).

    Så da vil kanskje johncons-web og johncons-blogg, fortsette å eksistere, også etter min død, (når nå enn det blir), uten å bli slettet.

    Siden at dette, (Blogger og Angelfire), er snakk om gratis-tjenester, da.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om angrep på bilder blogg

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/11/det-her-ma-vre-usa-som-tuller-med.html

  • Noen har visst malt terrassedøra ‘mi’, (på St. Hanshaugen), hvit. Det visste jeg ikke. Hm

    terrassedør hvit

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder_20.html

  • Det her, må være dattera, til ‘Namibia-Winters’, tror jeg

    dattera til namibia winters

    PS.

    Her er mer om dette:

    datter til namibia winters

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder_9.html

  • Jeg lurer på, om det er hu her, som var bestemora, til Laila Johansen, (fra Min Bok 2). Hm

    bestemora til laila johansen hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder_9.html

    PS.

    Det ligner ihvertfall, (må man vel si):

    ligner vel hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10209089240655109&set=picfp.1441421544.10209082286681264&type=3&theater

  • Da jeg anmeldte, min far, (Arne Mogan Olsen), for omsorgssvikt, så ville ikke Jan Henrik Håkestad, (som på den tida, var lensmann, i Svelvik), etterforske saken, fordi at bloggen min, visstnok var, som en ‘galge’. Men Dagbladet er altså ikke som en ‘galge’? Nei, forstå det den som kan. Dette blir som noe ‘molbo-greier’, (må jeg si). Noe sånt

    vil ikke etterforske

    http://www.dagbladet.no/nyheter/politiet-jakter-mistenkt-etter-dodsfall-i-drammen-etterforskes-som-mulig-drap/60230391

    PS.

    Her er mer om dette:

    galge håkestad mail

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/05/ny-e-post-fra-lensmannen-i-svelvik-in.html

  • Sjokoladekulene m&m’s blir nå forbudt, å selge, i Sverige, (kan det virke som), ettersom at svenskene synes, at navnet ligner for mye, på produktnavnet ‘m’. Men er dette hele historien, (lurer jeg). ‘m’ kom visst på markedet, (i Sverige), i 1957. Mens Peanut m&m’s kom på markedet, i 1954, (ifølge Wikipedia). Hvem har egentlig hermet, etter hvem her, (kan man kanskje lure på). Hm

    hele historien

    http://e24.no/lov-og-rett/sverige/sverige-forbyr-m-amp-m-s/23707334

    PS.

    Her er mer om dette:

    peanut m & m s 1954

    https://en.wikipedia.org/wiki/M%26M’s

    PS 2.

    Jeg skrev om dette, på bloggen, i april:

    skrev om dette i april

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/04/isbre-meg-her-og-isbre-meg-der.html

  • Jeg solgte jo m&m’s, fra Posegodt, (nettbutikken jeg startet, da jeg bodde, i England). Kan det være Freia/Mondelez som tuller, tro? Hm

    freia som tuller hm

    http://www.dagbladet.no/2016/06/08/nyheter/godteri/sverige/forbud/44501643/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om problemer i england

    http://johncons.angelfire.com/