http://www.dagbladet.no/2015/11/17/sport/fotball/idrett/england/frankrike/42004171/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/jeg-sendte-en-klage-til-oslo-bystyre.html
Erik Ribsskog
Matland/OBS Triaden-tur i 1991
Erik Ribsskog
To: skisenter@norefjell.com
Cc: LO Postkasse LO
Hei,
jeg så at det stod, om Norefjell, på VG.no, i dag.
Jeg lurte på, om dere husker det, at en buss med kolleger, fra
Matland/OBS Triaden, (i Lørenskog), dro opp til Norefjell, vinteren
1991.
(For jeg synes, at jeg kjente igjen den skiheisen, som vi satt i).
De som arrangerte det, var Knut A.G. Hauge og hans samboer Lene.
Jeg prøver å finne ut, hva hu Lene het igjen.
(For disse dro også med, de samme folka, (må man vel si), på LO-møte,
noen møter seinere.
Og jeg holder på med noen arbeidssaker, osv.).
På forhånd takk for eventuell hjelp med dette!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så James Bond-skuespillerne, må like, å dra på kino.
Ellers så klikker Magne Winnem.
(Noe sånt).
Men jeg mener, at dette blir, som noe dumt.
For folk er forskjellige.
Noen synes kanskje, at telefonsalg, er morsomt.
Og andre, (som kanskje er yngre, og som kan gå på diskoteker osv.), synes kanskje, at telefonsalg, er kjedelig.
(Noe sånt).
Dette, (telefonsalg-jobben), var forresten, en jobb, som jeg fant, i Aftenposten.
Så det var vel stuerent.
Man må vel si det, at Winnem går for nærme, når han klarer, å si noe sånt, (som at jeg ikke kan reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg har jobbet, som telefonselger.
Siden at det da blir som dobbeltmoral, (mente vel Winnem).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var dessuten sånn, at jeg jobba skift, på den tida, som jeg reserverte meg, mot telefonsalg.
(Det var vel sånn, at jeg noen ganger, ble vekket, av telefonselgere.
Og at det også var sånn, at jeg hadde litt søvn-underskudd, (på den her tida), kanskje.
Og at jeg derfor likte, å sove ut, på fridagene mine.
Siden at jeg noen ganger, måtte opp, klokka seks deromkring, om morgenene, da.
Noe sånt).
Så det var vel det med søvn, som var hovedgrunnen, til at jeg reserverte meg, mot telefonsalg.
(Noe sånt).
Og ikke det, at jeg hatet telefonselgere.
Selv om det også kunne være, noen telefonselgere, som var veldig sleipe, (husker jeg), fra da jeg jobba selv, som telefonselger.
Og da jeg jobbet som telefonselger, så solgte vi dopapir, for cirka 200 kroner, per sekk.
Men da ble det billigere, å kjøpe det billigste dopapiret, på Rimi, (hadde jeg funnet ut).
For det kosta vel da, cirka 10-12 kroner, per åtte-pakning.
Og da ble det en drøy hundrelapp, per sekk.
Noe sånt.
Og å kjøpe inn en sekk, av alt mulig, når man bor, på hybelleilighet.
Nei, da må man vel tilslutt, sove på gangen, (eller noe sånt).
(Siden at stua nok da, blir mer som et lager.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og det var ikke sånn, at dette med å være telefonselger, var som et slags kall, for meg.
Det var tilfeldig, at det var den ekstrajobben, som jeg begynte i.
(Det var fordi, at Norsk Idrettshjelp, annonserte i Aftenposten, på den tida, som jeg så, etter en ekstrajobb).
Jeg husker fra barneskolen, at klasseforstander Tore Allum, en gang sa det, at jobber som politi og sykepleier, var relativt lavt lønnet, siden at samfunnet ønsket, at de som tok på seg disse jobbene, skulle se på jobben sin, som et kall, liksom.
Men at telefonselgere behøver, å se på jobben sin, som et kall.
Nei, det hadde jeg ikke tenkt på, før Magne Winnem fikk denne reaksjonen sin, (på et av sine besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).
Jeg er ikke sikker på, om det er åpenbart liksom, at man må se på jobben sin, som et slags kall, for å ha en ekstrajobb, som telefonselger.
Det er det nok delte meninger om, (i så fall), mistenker jeg.
Så jeg må nok si det, at Magne Winnem, dreit seg ut.
Da han sa dette, om at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg selv, hadde hatt en ekstrajobb, som telefonselger, (i sin tid).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I dag, (lørdag), så var jeg inne i Oslo, for å handle mat.
Jeg dro først innom Rema Fredensborg.
(Siden at de har åpent, til klokka 23, på lørdager).
Etter at jeg gikk ut, fra Rema igjen, så møtte jeg en stor gjeng ‘dundrer’, som brukte hele fortauet.
Så jeg gikk derfor inn, i det gatetunet, (som tilfeldigvis lå akkurat der, hvor jeg møtte dundrene), hvor min stesøster Christell bodde, fram til sommeren 1993.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk så, til Kiwi Fredensborg.
Jeg tok en handlevogn, (fra rekken av handlevogner, ved inngangen).
Og enda en handlevogn fulgte med.
Jeg satt den tilbake.
Men den rullet ut igjen.
Kiwi Fredensborg har nemlig en samling av handlevogner, av forskjellige størrelser, som står hulter til bulter, (må man vel si).
(Så å handle, på Kiwi Fredensborg, er kanskje litt, som å gå i butikken, i et u-land.
Noe sånt.
Men jeg handler bare, i denne butikken, siden at den er nærme Rema Fredensborg.
Og Kiwi St. Olavs Plass, ligger også nærme Rema Fredensborg.
Men forrige lørdag, så prøvde jeg å kjøpte First Price cola der.
Men da hadde ‘smartingene’, som jobba, i den butikken, satt masse varer, (som vanligvis stod utafor butikken muligens), foran brusen, (og dette var en drøy halvtime før stengetid).
Da tenkte jeg det, at jeg handler heller på Kiwi Fredensborg, for der gjemmer de ikke brusen, bak masse rot, (for å si det sånn).
Butikker som ikke ønsker å la kundene nå fram til varene.
Hva blir det neste.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at kassereren, på Kiwi Fredensborg, virka litt truende nesten, (må man vel si).
Han var veldig trøtt.
Og dette var en stor kar, i 30-årene vel, som stod, i kassa, (istedet for å sitte, da).
Og jeg ba om å få to bæreposer, (siden at jeg handla, for to dager, liksom).
Og kassereren, la posene, sånn at den andre posen, liksom ble ‘spist’, (som det vel kalles), av kassabåndet.
Jeg ville da ha ny pose.
Og da gjorde kassereren seg dum, og spurte, om jeg ville ha _fler_ poser.
(En pose, som har vært inni kassa-maskineriet, er ikke så fristende, å bruke, mener jeg.
Den kan ha blitt utsatt, for slitase liksom, sånn at det lett går hull i den, for eksempel.
(Og sånn så den posen også ut).
Det burde alle drevne kassafolk skjønne, mener jeg).
Og når jeg skulle sette tilbake vogna, så måtte jeg vente litt, med å snu den, (ved kassa).
For en butikkarbeider nummer to, (en albaner eller noe), dukka opp der.
Og han gikk akkurat der, hvor jeg skulle snu handlevogna, da.
Så han gikk i veien, må jeg si.
Så denne handleopplevelsen, ble som noe trangt og j*vlig da, må jeg si.
Og jeg sjekka også handlelappen.
For å se, om han ‘åndsvake’ kassereren, hadde slått inn, tre poser, (siden at den ene ble spist).
Men han hadde ikke slått inn en eneste pose, (så jeg, på lappen).
Da lurte jeg.
Og spurte de to butikkfolka, (fra noen meter unna), om det var gratis poser, i dag.
‘Å ja’, svarte kassereren, da.
Men jeg gadd ikke å betale enda et bank-gebyr, kun for å betale, for to bæreposer.
(Når kassereren ikke hadde giddi, å slått inn de, liksom.
En tøff, barsk, svær og urutinert kasserer, i 30-åra.
Jeg vet ikke, hvor troverdig det er, liksom.
Men men).
Så jeg sa bare det, at det fantes jo folk, som mente det, at det ikke var riktig, at folk skulle betale, for reklame.
(For det husker jeg, at min onkel Håkon sa, (på 80-tallet).
At det ikke var riktig, at folk skulle betale, for bæreposer.
For da betalte man, for reklame, sa han, (husker jeg)).
Og så gikk jeg ut av butikken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og på bussen, tilbake til Bærum.
Så tenkte jeg på det.
At det er rart, at onkel Håkon.
(Eller Haakon, som han vel kaller seg, i våre dager).
Ikke har en blogg.
Hvor han blogger, om sine ‘hjertesaker’.
(Som at bæreposer burde vært gratis.
Og at kjøtt burde holde seg, (i kjøleskapet), fra jul til nyttår.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og det var også noe rart, som hendte, da jeg var inne i Oslo, på fredag, (for å handle matvarer).
Da jeg skulle ta bussen, tilbake til Bærum.
Så virka ikke reisekortet mitt.
Buss-sjåføren, (som muligens var noe slags utlending, i 60-åra, med en svær og firkanta gull-ring, på en av fingrene).
Han snudde reisekortet mitt opp/ned, på ‘buss-lese-platen’.
Og likevel, så virka ikke reisekortet.
(Men det virka igjen, i dag, både på bussen til og fra Oslo).
Jeg sa da det, at det var bedre, sånn som det var, i gamle dager, med sånne ‘udigitale’ busskort.
Og da sa ikke buss-sjåføren noe, men han bare pekte, (med tommelen), at jeg skulle gå på bussen, da.
(Noe sånt).
Og da, så sa jeg det, at de fikk gå tilbake igjen, til de gamle busskortene.
For det var bare tull, med disse nymoderne reisekortene, (sa jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.