johncons

Stikkord: Hm

  • Mer fra Norge

    I dag, så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra, til Sandvika, for å handle, (for en gangs skyld, eller hva man skal si).

    Men det gikk ikke så bra.

    Bussen var forsinka.

    Og to unge Bærum-herrer, som satt og venta på bussen, surra.

    Så jeg måtte liksom gå mellom dem, på bussen, da.

    Noe jeg syntes, at var litt ekkelt, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter at jeg gikk av bussen, så måtte jeg plutselig stoppe opp litt, (syntes jeg).

    For to utenlandske karer, (som hadde sitti på bussen), prata så høyt, (seg imellom), at jeg måtte liksom lure litt på, hva som skjedde, (syntes jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg kom opp, til der butikkene er.

    Så stod det tre unge Bærum-karer, på fortauet, ved Rema.

    (De tre bare hang der.

    Selv om det er kaldt, (om kvelden), nå.

    Det var noe slags is, (eller frost), på bakken, (husker jeg, at jeg la merke til, for jeg skled nesten litt, i en motbakke, etter at jeg gikk av bussen).

    Så jeg måtte gå over gata, (like før McDonalds, på storsenteret, der), husker jeg.

    Og så måtte jeg gå over gata igjen, (også det før McDonalds, vel), siden at jeg skulle handle mat, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så gikk jeg inn på Kiwi.

    (For jeg fikk jo ikke handla, på Kiwi, i går.

    Som jeg skrev om, i denne bloggposten:

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/mer-fra-norge.html ).

    Og der, så holdt jeg på å kræsje, ‘hele tida’, med blant annet ei ung og smilende pakkis-dame, med skaut og rød lebestift.

    Og også med en pakkis, (eller om det var en jøde), i 40/50-åra.

    For den butikken, er så trang og uversiktelig, da.

    Så det blir nesten mer, som å handle, i en storkiosk, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg skulle gå til kassa.

    Så ‘kræsja’ jeg igjen, med han pakkisen, da.

    (Som det virka litt som, at det kan ha vært noe gateteater med, må man vel si.

    Jeg har opplevd at en skulle veksle mye der, en gang jeg handla der.

    Og det lurte jeg på, om var noe gateteater, rundt det, at jeg hadde jobba, som pengeveksler, (for min tremenning Øystein Andersen og hans skolekamerat Glenn Hesler sitt spilleautomatfirma), i Rykkinnhallen, en gang, under TG94, (som jeg har skrevet om, på CV-en min).

    Hvem vet).

    Jeg gikk så inn i butikken.

    Og ropte kassadama, bort til meg, (etter at pakkisen var gått ut).

    At: ‘Du må nesten slutte å handle nå’.

    (Noe sånt).

    Og jeg klagde da, for jeg fant ikke dusj-såpe, (av merke First Price).

    Hu kassadama, (som minner meg litt om Benedikte aka. Benny, som jobba, på Rimi Lambertseter, på den tida, som jeg var butikksjef der, noe jeg var, fra 1998 til 2000).

    Hu sa så, at hvis det ikke står i hylla, så har de ikke det.

    (Så hu gadd ikke å hjelpe meg, å se, om de hadde den varen, da.

    Hu var kanskje mer kjent der, enn meg, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg klagde så på, at det liksom ‘alltid’, var utsolgt, for noe der.

    For forrige gang jeg var der, så var det utsolgt, for oppvaskmiddel, (av merke First Price).

    Og før det igjen, så var det også utsolgt for kyllingkjøttdeig, (av merke First Price).

    (Noe hu ‘Benny-dama’, da svarte om, at de ikke alltid hadde det merket.

    Det var litt sånn hipp som happ liksom, hvilket kjøttdeig-merker, som de hadde, da.

    Men det jo noe som heter sortiment, som en butikk, skal følge, liksom.

    Alle Kiwi-butikker, skal egentlig føre, de samme varene.

    Sånn som jeg har skjønt det).

    Så jeg lurte på, om det var så vanskelig liksom, å bestille.

    (For jeg synes, at de er litt dårlige, på å bestille der, da.

    Hvis jeg hadde bestilt sånn, da jeg var butikksjef, i Rimi.

    (Før Rimi begynte, med automatisk varebestilling, i 2002, var det vel.

    Men jeg vet ikke, om Kiwi, har begynt med sånn automatisk ‘butikkdata-program-bestilling’ ennå).

    Så hadde jeg nok fått sparken, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Hu Benny-dama, svarte da, at det var ikke hu, som bestilte.

    Da sa jeg, at hu kunne kanskje si det videre.

    Og så sa jeg, at det var kanskje hennes kollega, (ei annen brunette, som dreiv og tok ned noe gitter, foran vinduene), som bestilte.

    Men hu sa det, at det var ikke henne som bestilte.

    Men hu skulle si fra, til sjefen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg klagde også på, at det var trangt og oversiktlig, i butikken.

    Og at man liksom kræsja, men en annen kunde, hver gang, som man gikk, rundt et hjørne.

    Da sa hu lederinnen, at jeg burde gå, på en butikk, som het Kjørbo, (eller noe sånt).

    (Jeg regner med, at det da, var snakk om den Kiwi-butikken, som ligger like ved Sheraton der.

    Der hvor de hadde ei ‘rar’ svensk kassadame, med skrubbsår, i trynet.

    For der handla jeg litt, når jeg bodde, på Slependen.

    For det var en av de nærmeste Kiwi-butikkene, da).

    Men da ble det litt mye for meg.

    Så jeg fikk ikke svart, at jeg pleide å også handle, på Rema.

    Og at det ikke lå noen Rema-butikk, i den delen av Sandvika.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg fikk derimot sagt, at en Kiwi, i Thorvald Meyers gate, (like ved der Siri Rognli Olsen bodde, rundt årtusenskiftet).

    Var kanskje fire ganger større, enn Kiwi Sandvika.

    Men de hadde det samme utvalget.

    Da ble hu lederinnen mistroisk, (må jeg si), og sa liksom, at: ‘Å, har de det’, (på en mer eller mindre morsk måte, da).

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at de også hadde noen lefser der, som de noen ganger tinte, over natta, liksom.

    (For det pleide de, å ha der før, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Hu lederinnen, sa at de hadde prøvd alt mulig, men de klarte ikke, å få butikken, mindre ‘storkiosk-aktig’, da.

    Men da jeg gikk ut, så sa jeg til hu lederinnen, (som låste døra, foran trynet på meg, må jeg si).

    At de kunne jo, (Kiwi eies jo, av den rike NorgesGruppen), kjøpe naboen, (altså kjøpe nabo-butikken da, eller eventuelt leie denne), og så utvide litt.

    (Sånn at det ikke skulle bli så trangt der, liksom).

    Men da svarte hu ikke noe.

    (Og ikke hadde jeg vel hørt, hva hu sa heller, tror jeg.

    For hu stengte jo døra der samtidig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg husker at jeg tenkte, mens jeg venta på bussen, (var det vel).

    At fra sånn, som hu Kiwi-lederinnen var.

    Og til det, som vi lærte om, på handel og kontor.

    Om at kunden alltid har rett, osv.

    Mellom de ‘punktene’ liksom, så var det veldig langt da, (for å si det sånn).

    Så jeg tenkte med meg selv, (husker jeg), om det nå er sånn, at de liksom fyller opp butikkene, med all slags mulig ramp og berme, da.

    (For det gikk jo veldig dårlig, da jeg prøvde å handle, på Kiwi, (i Waldemar Thranes gate), i går, (torsdag), også).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men det er jo sånn, at NorgesGruppen, (som eier Kiwi-kjeden), egentlig var en grossist, (som ble kalt ‘JoJo’ vel), i ‘gamle dager’.

    Så jeg har vel skrevet om, på bloggen, tidligere.

    At å handle, på Kiwi, er litt som å handle, på et grossistlager.

    Og på et sånt lager, så er kanskje folk, litt uhøvla, da.

    (Hva vet jeg).

    Og når sånne ‘distribusjonslager-folk’, liksom blir hivd inn, i en butikk.

    Så går vel kanskje ikke dette, like bra alltid, (for å si det sånn).

    Så Kiwi-butikkene, de lider kanskje litt av, at de har en slags uhøvla bedriftskultur, som de liksom har tatt med seg, fra grossistlagerene sine, (som de egentlig ‘stammer’ fra), da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Dessuten, så er det noe, som heter Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, (eller noe i den duren), som holder til, i Sandvika.

    (Har jeg lest, et eller annet sted).

    Så det er kanskje sånn, at de tuller, med alle som drar til Sandvika, (eller noe sånt), da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og det var ikke slutt på tullet, med hu uforskammede, (må man vel si at hu var, siden at hu liksom ba meg slutte, å handle, i butikken), lederinnen, hos Kiwi Sandvika.

    Da jeg gikk på 151-bussen igjen.

    Så var det sånn, at ‘busskort-leseplaten’ pep, (og ikke blinka), da.

    Og da sa jeg det, (til buss-sjåføren), at vanligvis, så blinka det grønt.

    Men da sa ikke buss-sjåføren noenting.

    Så da ble det litt, som noe truende, (må man vel nesten si).

    Så det var litt ubehagelig da, må jeg si, å reise med Ruter, tilbake igjen, fra Sandvika.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og ikke nok med det.

    Når jeg kom inn, på tidligere Thon hotel Høvik her.

    Så stod det en mannlig neger, (i 20-årene vel), i en slags rød kjole, og ringte, i gangen, noen få meter, unna rommet mitt.

    Og hvis han ‘kjole-negeren’ bor her.

    Hvorfor ringer han ikke heller, inne fra rommet sitt, (istedet for å stå og henge, på gangen), tenkte jeg.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 31: Og enda mer fra Paris

    Da jeg var i Paris, med STS Språkreiser, sommeren 1985.

    Så spiste vi ihvertfall en middag, på en tradisjonell fransk restaurant, (mer sure kelnere), husker jeg.

    Så jeg tenkte vel noe sånt som, at når jeg først var i Paris, så burde jeg vel prøve, å få spist litt, på de kjente franske restaurantene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det ble til, at jeg havnet, på en del restauranter, i Paris, da.

    Den første, var en, som het noe, med: ‘Bosporus’, vel.

    (Altså Bosporus-stredet, som skiller Europa og Asia, blir det vel).

    Og der, så fikk jeg et glass gratis likør, (av et eller annet slag), med maten, husker jeg.

    Og jeg mente også, at jeg hørte, at de sa noe, om ‘Hava’.

    (Og jeg kjente jo en Hava, (som var tyrkisk/kurdisk), fra Rimi Bjørndal.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Men det kan være, at jeg hørte feil, og.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg spiste, på to franske biff-restauranter, husker jeg.

    Begge disse stedene, lå ikke så langt unna O’Sullivans vel, (hvis jeg husker riktig).

    Og det første stedet, som jeg spiste biff på, (var det vel).

    (Dette var i første etasje, på en pub, vel.

    Noe sånt).

    Så fikk jeg en dårlig biff, med masse fett-slintrer, som jeg liksom måtte pirke ut kjøttet mellom, da.

    Så jeg lurte tilslutt på, hvordan kjøtt, som dette egentlig var, (husker jeg).

    Og ei ung fransk dame, (som kunne ha vært journalist, eller noe sånt, kanskje), som satt, ved et bord, ikke så langt unna mitt.

    Hu reiste seg bare og gikk, (husker jeg).

    Så hu ble kanskje kvalm av, at jeg spiste, denne uapetittelige maten da, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den andre biff-restauranten, som jeg spiste på.

    Den lå i en andre etasje, (mener jeg å huske).

    (Dette kan godt ha vært, på det samme stedet, som jeg spiste den første biffen, (i første etasje).

    Eller om dette var, i en annen restaurant, i et av nabo-byggene.

    Hm.

    Noe sånt).

    Og der, så fikk jeg en bedre biff, (sånn som jeg husker det).

    Og der var det, ei blond servitrise, (sånn som jeg husker det).

    Og hu maste ‘plutselig’.

    På engelsk, vel.

    (Midt i måltidet, må jeg vel si).

    Om jeg kunne betale.

    For hennes skift, var snart ferdig da, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers, (i Paris), så spiste jeg, for det meste, på hamburger-restauranter, som Burger King og McDonalds, (mener jeg å huske).

    Og det var muligens også, en lignende fransk kjede, som jeg spiste en del på, (hvis jeg ikke tar helt feil, for dette er mer enn ti år siden nå).

    Og da pleide jeg, bare å bestille, en meny, som vel bare kosta, 5-6 euro kanskje, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Katta til Olsen er dau

    Da jeg var på Nasjonalbiblioteket, i forrige uke.

    Så fant jeg ut det, at min morfar, (Johannes Ribsskog), hadde hatt, et radio-kåseri, (i 1950), som het: ‘Katta til Olsen er dau’.

    Det visste jeg ikke.

    Men jeg kalte meg jo selv Olsen, (til etternavn), på 80-tallet, (etter et slektsråd, i min fars foreldre sitt hus, på Sand, på slutten, av 70-tallet).

    Og jeg hadde fire katter, som alle døde.

    (Og jeg ble kalt ‘Olsen’, av folk i klassen, (som Geir Arne Jørgensen), osv.).

    Så om min fars slekt, (som het Olsen), har tulla med min morfar Johannes Ribsskog, (og meg), på grunn av dette kåseriet?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    kåseri johannes katta til olsen

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/min-morfar-var-visst-ofte-pa-radio-selv.html

    PS 2.

    Min morfar, hadde også et NRK-kåseri, som het: ‘Gaupa i knivsfjellet’, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så om dette med ‘katt’ og ‘gaupe’, kan være noen slags henvisninger, til Løvenbalk-slekten, som min mormor, (Ingeborg Ribsskog), var etter?

    At min morfar, ikke likte Løvenbalk, (som var en slekt, som var kongelig vel), og heller støttet, for eksempel Oldenburg-slekten, (som Norge og Danmark (og England), sine kongehus, er etter).

    Noe sånt?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På begynnelsen/midten av 80-tallet, så hadde jeg jo med katta mi, (Kitty), til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.

    Og på den tida, så ble jeg kalt Olsen, (husker jeg).

    Så man kan nok si det, at den katta, (Kitty), var katta til Olsen, da.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje derfor, at min morfar, virka ganske trist, stille og molefunken liksom, den ferien.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    johannes katt 2

    http://johncons.angelfire.com/om.html

  • Min mor, (Karen Ribsskog), kjøpte vitaminpiller, (Vitaplex vel), på 70-tallet, (husker jeg). Så jeg er vant til, å tenke litt på, hva maten inneholder, av forskjellige næringsstoffer osv., da. Men jeg skjønner, at for mange, så blir dette komplisert. Og derfor, så har staten, utviklet et nytt ordtak, (eller en ‘tommelfinger-regel’, blir det vel), for disse ‘idiotene’, som ikke skjønner seg, på kosthold, da. Og det er: ‘Fem om dagen’. Men i gamle dager, så het det: ‘An apple a day, keeps the doctor away’. Så idioter, i gamle dager, slapp unna, med å spise, et eple, om dagen. Men i våre dager, så må idioter knaske grønnsaker, hele dagen, (for at staten skal bli fornøyd), kan det virke som. En kan lure på, om staten, er styrt, av fruktbønder, (som vil selge ekstra mye varer), mener jeg, siden at det har gått så mye inflasjon i, hvor mye frukt og grønt, som en anbefales å spise, hver dag. Hm

    fem om dagen

    http://www.vg.no/forbruker/professor-advarer-mot-juice-bare-en-sukkerholdig-vaeske/a/23534047/

    PS.

    Det kan kanskje også, være beredskapsmessige hensyn, som gjør, at myndighetene anbefaler folk, å spise, så mye grønnsaker.

    For Norge har, (siden andre verdenskrig), hatt som mål, å være i stand til, å tåle, å bli isolert, i tilfelle av krig, (hvor vi blir beleiret, liksom).

    (Sånn at Norge, er selvforsynt, i tilfelle av en krig, da).

    Det er derfor, at staten, gir penger, til organisasjoner, som Det norske hageselskap, (husker jeg).

    For dette, (at folk steller hagen), er bra, for landet, i tilfelle av en krig, da.

    For da kan disse hage-flekkene brukes, til å dyrke potetet, i tilfelle at Norge, blir isolert, (ved at vi blir beleiret), i tilfelle av en krig.

    Så Norge har, helt siden andre verdenskrig, hatt som mål, å klare seg selv, i en langvarig krigs-situasjon, (vil jeg si).

    (Men i våre dager, så har man visst gått bort fra dette.

    Jeg tenker på det forsvarssjefen sa, i en pressekonferanse, (var det vel), tidligere denne uken, om at Norge har et ‘trinn-forsvar’, (var det vel), og at vi bare, skulle klare oss, en kort stund, (og for det meste drive og avskrekke), før vi fikk hjelp.

    Dette er at Norge har senket sitt mål, når det gjelder, hvor selvbergede vi skal være, (og hvor suverene vi skal være, i vårt eget land), i tilfelle av en krig, vil jeg si).

    Men det at staten får folk, til å spise mye frukt og grønnsaker.

    Det kan være, for å få bønder, til å rydde bort skog, for å få fler jorder.

    Sånn at vi virkelig kan dyrke mye poteter, i tilfelle av en krig, hvor det kryr, av fiendlige krigsskip, i Nordsjøen, og hvor det også kryr, av fiendtlige soldager, rett over grensen, til Sverige.

    Så det kan være noen sånne ‘gammeldagse’ tanker, om at Norge skal klare seg selv, i en krigssituasjon, (uansett hvor sterk fienden er, og uansett hvor lenge denne krigen varer), som liksom henger igjen, når staten ‘programmerer’ folk, til å spise mye mer frukt og grønt, enn det de egentlig trenger, da.

    Eller, det kan være, at det er i USA, at det er sånn, (at myndighetene vil at folk skal spise mer grønnsaker enn de egentlig trenger, for at de skal ha mye dyrket mark, i tilfelle av en krig).

    Men så, må det også være sånn, i Norge, at staten sier, at folk trenger kjempemye frukt og grønt.

    For sånt, må nok antagelig være ganske likt, i alle land.

    Ellers så begynner nok kanskje folk, å lure, (her og der), da.

    Noe sånt.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog