Stikkord: Hm
-
Min Bok 4 – Kapittel 21: Enda mer fra sommeren/høsten 1993
Jeg husker det, at Magne Winnem, sommeren/høsten 1993, dro meg med, på en fotball-trening, med Rimi sitt bedriftsfotball-lag, på Ekeberg, (var det vel, hvis jeg husker det riktig).
Jeg husker at vi spilte mot noen små mål der, ute på en gressbane, på den her treninga, da.
Og jeg husker det, at jeg fikk ballen, rett foran målet, og en forsvarer var rett bak meg.
Og jeg husker det at jeg liksom la ballen en drøy halvmeter foran meg kanskje, da.
Og så kom forsvareren opp i ryggen på meg.
Og når jeg fikk igjen balansen og kontrollen, (etter å ha fått forsvareren opp i ryggen).
Så bare pirka jeg ballen inn i det lille målet der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen uker/måneder, etter den her fotballtreninga.
Så ble jeg spurt, gjennom Magne Winnem, om jeg kunne være med, å spille en kamp, for Rimi sitt bedriftfotball-lag, da.
Og det sa jeg at var greit, da.
Kampen gikk i en ganske liten hall, på Voldsløkka, som ligger litt nord for Kiellands Plass, (der hvor jeg bodde i Uelands Gate, de første par ukene, som jeg bodde, i Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Jeg tok T-banen ned til Jernbanetorget, fra Ellingsrudåsen.
Også tok jeg vel den bussen som pleide å hete 18-bussen, (da jeg gikk på NHI, på Frysja, det første året, som jeg bodde i Oslo), opp til ved Voldsløkka der da.
(Banen til Skeid er vel forresten like ved den hallen, hvis jeg husker det riktig).
Jeg var kanskje litt nervøs, siden jeg ikke hadde vært på Voldsløkka før vel.
Og jeg hadde jo bare vært på en trening, og aldri spilt noe bedriftsfotball før.
Og Magne Winnem skulle ikke være med å spille selv, (av en eller annen grunn).
Så jeg husker at jeg hadde veldig løs mage, den her søndagen.
Og måtte finne doen, i garderoben der, før jeg var klar til å spille.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi spilte mot et veldig bra lag, (sånn som jeg husker det).
Og Rimi lå etterhvert under med to-tre mål, uten å ha skapt de helt store sjansene vel.
Men plutselig så var Rimi organisert, med liksom fire-fem folk i angrep, over hele banens bredde, og like foran målet, til det andre laget, da.
Og jeg spilte vel i angrep, (ihvertfall ikke i forsvar, vel).
Og jeg fikk en ide, for jeg tenkte det, at det laget vi spilte mot, det var så bra, at vi måtte prøve å gjøre noe ekstra, for å få mål.
(For han keeperen var så bra da, på motstanderlaget).
Så jeg pekte til han på Rimi, som hadde ballen.
At jeg ville ha ballen, litt foran og til høyre for meg vel.
(Og jeg stod til høyre for målet til motstanderen, og så ut på banen, da).
Og når ballen kom, akkurat der jeg pekte, (må jeg si), som en kort pasning, da.
Så klinte jeg til, alt jeg kunne, med et hardt hælspark.
Som gikk mot det lengste hjørnet, i målet, til motstanderlaget.
Keeperen klarte såvidt å få gitt retur.
Men så var det en annen Rimi-spiller der, som fikk returen i beina vel, og klarte å få sparka ballen i mål, da.
Så da fikk Rimi også et mål, da.
Og spillet jevna seg vel litt mer ut, etter dette.
(Selv om Rimi vel likevel tapte kampen ganske klart, vel).
Og jeg fikk nesten en sjanse, alene mot keeper, en gang, mener jeg å huske.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg tok ballen fra en motstander vel, og begynte å løpe mot motstandermålet, da.
Hvis jeg husker det riktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter kampen, så sa jeg det, til de andre spillerne, fra Rimi, der.
(Litt vel fornøyd med meg selv kanskje, etter det hælsparket).
At dem bare kunne si fra, hvis dem trengte noen fler spillere, en seinere gang og.
(Noe sånt).
Men da var det noen der som ikke likte den måten jeg ga beskjed på, (eller noe), virka det som, for meg.
(Jeg mener ihvertfall at jeg overhørte noe ‘surving’ der, må man vel kalle det).
Og det blei aldri til, at jeg hørte noe mer, fra det her bedriftslaget, til Rimi, etter det her, da.
Og jeg husker ikke hva de folka på det laget het heller.
Selv om jeg mener at det var en kar der, med mørk/brun lugg/sveis, (eller noe), som var en slags kaptein, (eller noe), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk forresten flashback, her om dagen.
Og det lurer jeg på, om må ha vært fra tiden, som jeg var på Unge Høyre-møter, i Høires Hus, våren/sommeren 1991.
Det var vel bare et, eller maks to, møter, som jeg var på der.
Men jeg lurer på om det kan ha vært Jan Tore Sanner, som fortalte det, på et møte der, i Høires Hus, om at i Norge så var lovverket så rotete.
Og at det fantes hundrevis av lover som det burde ha vært ryddet opp i.
Men om det var hos Unge Høyre, det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Dette kan muligens også ha vært noe som en lærer har sagt, på en skole jeg har gått på, en gang i tida, også.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også to billetter, til filmen Secondløitnanten, i posten, (hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen), ikke så lenge etter at jeg var ferdig, i militæret, (må det vel ha vært).
(Hvis det ikke var helt på slutten av militæret, da).
Men da hadde jeg ingen å gå på kino med, husker jeg.
Så jeg gikk aleine, på Colosseum kino, i Oslo Vest, (der hvor klassen min på ungdomsskolen hadde sett Staying Alive, og hvor Øystein Andersen pleide å dra meg med noen ganger, og vi satt i en kino-bar der en gang, blant annet, husker jeg, mens vi venta på at en kinoforestilling, skulle begynne, vel. Og det jo var også på Colosseum at jeg så Terminator 2, den gangen, som jeg traff Camilla Skriung, på vei til Majorstua T-banestasjon, etter kinoforestillingen, da).
Men jeg fikk bare brukt den ene billetten da, husker jeg.
For på den tida, som Secondløitnanten hadde premiere.
Så hadde jeg ikke så mange folk som jeg omgikks med, da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Men jeg husker det da, at jeg satt i en ganske liten kinosal vel, på Colosseum kino der da, mens jeg prøvde å gjenkjenne meg selv, på lerretet, da.
(Noe som jeg ikke syntes at noe særlig lett, for å være ærlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I tida etter militæret, så pleide Glenn Hesler, Magne Winnem, halvbroren min Axel og jeg, å drive mye med sport, på fritida.
På lørdager, om våren/sommeren, så pleide Glenn Hesler og jeg, (dette må vel ha vært i 1994), noen ganger å spille fotball, på et sted, som Glenn Hesler visste om.
Og det var på Skårer-sletta, mellom Metro-senteret og Triaden der, i Lørenskog.
(Men nærmere Metro-senteret enn Triaden, da).
Der var det en ikke så utrolig stor gressbane, som det hendte at vi spilte på, når jeg hadde fri fra jobben, osv.
(Selv om vi dro oftere, vil jeg si, til Lambertseter, hvor vi for det meste spilte tennis.
Jeg fikk en brukt tennis-racket, til bursdagen min, i 1994, (må det vel ha vært), av Glenn Hesler, og den racketen, den var det et så stort hode på, at den smashet jeg vel ikke så bra med, vel.
Så om det var for at jeg skulle spille dårligere, at jeg fikk den racketen.
Hm.
Hva vet jeg).
En gang, en lørdagskveld, (må det vel ha vært), som Glenn Hesler og jeg, spilte fotball, på Skårersletta der.
Så gikk det forbi to tenåringsjenter, (husker jeg).
Og de ville spille litt fotball med oss, da.
Og hu ene av dem, hu kjempa så mye mot meg, om ballen, og ville ikke gi seg, så det var jo nesten som forspill omtrent, (må man vel si).
(Og jeg var kanskje litt sliten fra før da, etter å ha spilt i mange timer antagelig, så jeg klarte kanskje ikke så lett å ta ballen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Axel, Glenn Hesler og jeg, spilte tennis, på Lambertseter.
(Sommeren 1994 eller 1995, vel).
Så var det ei pen, ung frøken der, som spilte tennis mot faren sin, (eller noe), husker jeg.
Og hu hadde noen store, stramme pupper, (husker jeg), som syntes godt, gjennom t-skjorta hennes, da.
Så mens hu og faren gikk forbi Axel, Glenn Hesler og meg, som stod å venta på en ledig tennisbane, eller nettopp hadde dukka opp der vel.
Så smalt det bare, ‘bomber og granater’, fra meg da.
Siden vi vel ikke var helt vant til det, å se sånne skikkelig ‘babes’, (må man vel kalle henne), på tennisbanene der, med skikkelig store pupper og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn forresten, noen ganger, på Lambertseter der, at en idrettsforening, (eller noe), lot en dør, til et rom, som det stod en brusmaskin i, stå åpen.
Og det var den samme typen gammeldagse brusmaskin, som de hadde inn en kjellerdør på Larvik sykehus der, på 70-tallet, (og som Frode Kølner vel viste meg, cirka nedenfor det rommet, som hu hjerneskada tanta hans, (som jeg har skrevet om i Min Bok), holdt til, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi fant den brusautomaten, så skulle jeg liksom tøffe meg litt, for Axel og Glenn Hesler, og vise dem hvor sterk jeg hadde blitt, i Geværkompaniet, da.
Så da prøvde jeg det et par ganger, (husker jeg), å bare røske og dra noen brusflasker, ut av den brusautomaten, uten å betale, da.
Men det var bare en gang eller to, at jeg gadd det.
For dette var mest for sportens skyld, for meg liksom, (og jeg fikk vel kanskje også et flashback, til Larvik, på 70-tallet, hvor det ikke var helt uvanlig, for gutter, å prøve å rappe brusflasker, fra brusautomater, selv om det var veldig vanskelig, (husker jeg), og jeg vel aldri klarte å få til det selv, (men noen andre gutter fortalte meg at det var mulig, da)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Party-dressen’ min, den hadde jo blitt slitt ut, på byen, under studietiden.
Og jeg syntes vel ikke det, at det var så artig, på Radio 1 Club/Hit House lengre, som det hadde vært, på slutten av 80-tallet.
Og garderoben min, den var veldig liten da, etter studietiden og militæret.
Og Glenn Hesler han dro så godt som aldri ut på byen.
Og Axel var jo bare 15-16 år, på den her tida.
Så det hendte mye oftere, at jeg spilte fotball, badminton eller tennis i helgene.
Enn at jeg dro ut på byen og festa og drakk og tulla med damene, på den her tida, da.
For jeg bodde jo så langt unna Oslo sentrum, som man kunne komme omtrent, i Oslo.
I Skansen Terrasse 23 der, da.
Og hvis jeg skulle på byen, så måtte jeg gå aleine, for Magne Winnem, han hadde jo gifta seg med Elin Winnem og blitt ‘tøffel’, (må man vel kalle han).
Og Glenn Hesler, han gikk så og si aldri ut på byen, (av en eller annen grunn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at det nærmeste, det å gå ut på byen, som Glenn Hesler, noen ganger ble med på.
Det var at han ble med, noen ganger, til bowlinga, på Strømmen Storsenter der.
Hvor vi pleide å spille bordtennis, noen ganger.
Og det var jo artig det, men så mange damer, det var det vel kanskje ikke der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Pia liksom skulle være sosial, med Glenn Hesler og meg, av en eller annen grunn, da.
Så fikk hu oss til å dra til Strømmen Storsenter da, for å spille biljard vel.
(I Glenn Hesler sin bil da, siden jeg selv ikke hadde lappen og bil ennå, på den her tida).
Men den ‘seansen’, da Pia liksom skulle ‘finne på noe sosialt’, på bowlinga, på Strømmen Storsenter der, da.
Det ble som noe kunstig, for meg, vil jeg nesten si.
Dette var liksom ikke som noe Pia selv hadde lyst til å gjøre, (virka det som, for meg).
Det ble som noe påtvunget, da, (må man vel kanskje si).
Så hva Pia mente med å dra med Glenn Hesler og meg, på den her påtvungne og humørløse seansen, (må man vel kalle den), på bowlinga, på Strømmen Storsenter der, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 15: Pia sine venninner kommer på besøk på Ungbo
Pia hadde også noen venninnebesøk, den tida, som hu bodde, på Ungbo.
Blant annet, så var Monika Lyngstad der, og rappa en ost, på Torgbua, en søndag, (som jeg var med søstera mi og Lyngstad ned til Torgbua), husker jeg.
Lyngstad røyka også hasj, før hu skulle sove i stua der, husker jeg.
Og hu sa til Glenn Hesler og meg, at vi skulle få ‘alt unntatt sex’.
I et forsøk på å få oss ut på terrassen sammen med henne og Pia.
For de satt på terrassen og spiste mat og drakk vin vel.
(En gang sommeren 1994, må det vel ha vært).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det virka også som at søstera mi, prøvde å få Monika Lyngstad og meg, til å bli et par.
En gang nede i Oslo sentrum, (på den her tida), så fikk hu Monika Lyngstad og meg, til å gå arm i arm, husker jeg.
En gang vi skulle ut på byen, eller noe.
Men jeg syntes egentlig at Pia sin andre venninne, Siv Hansen, var søtere, enn Lyngstad, som var veldig tynn og som et beinrangel da, (må man vel si).
Men dette skjønte nok Lyngstad, (tror jeg), for hu fikk et raseriutbrudd, mot Siv Hansen, en gang, som både Siv og Monika var på besøk hos Pia, på Ellingsrudåsen, og jeg kanskje kastet et blikk på Siv, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg satt på T-banen, ned til byen, sammen med søstera mi og Monika Lyngstad.
Så fortalte Lyngstad det, til søstera mi og meg, da.
At hu hadde sett på et program om apekatter, på TV.
Og da hadde hunn-apekattene sitti og ‘dratt seg i fitteleppene’, osv., sa Lyngstad, da.
(For å få oppmerksomhet, fra de hannlige apekattene, vel).
Men da sa jeg ikke noe, husker jeg.
For jeg syntes at dette var et litt spesielt tema, å prate om, på T-banen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må også innrømme det, at Pia hadde et brev, fra Monika Lyngstad, liggende i stua, på Ungbo der.
Og da må jeg innrømme det, at jeg leste litt i det brevet, en gang, som jeg kjeda meg.
(For jeg hadde jo for eksempel ikke internett, på den her tida, i 1994, deromkring, da.
For å fleipe litt).
Og da var dette et brev, som Lyngstad hadde skrevet til søstera mi, fra Spania.
Og Lyngstad hadde skrevet noe om at hun for første gang i sitt liv, hadde hatt god sex, osv.
Og jeg husker også at Lyngstad fortalte fra den her Spania-turen.
(Hvis jeg husker det riktig).
Ihvertfall så fortalte hun fra en eller annen Spania-tur, en gang, da.
Og spanjolene, de hadde visst ikke trodd at det, at Monica Lyngstad var norsk, sa hu.
For spanjolene, de trodde visst at alle i Norge hadde blondt hår, (sa Lyngstad), og Lyngstad var brunette, da.
Og ei spansk dame hadde visst også knust et ølglass, i trynet, på Monika Lyngstad, nede i Spania der, siden hu hadde blitt sjalu på Lyngstad da, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv, (fra Røyken), hu var også aleine, på besøk, hos Pia, på Ungbo, et par ganger.
Den ene gangen, så syntes hu at jeg brukte for mye chillisaus, på Pizza Grandiosa-en min, (mener jeg å huske).
Men hu likte en sang, som var på MTV, (eller noe), da, som var Smashing Pumpkins, med ‘Disarm’.
(Hvis jeg husker det riktig).
En annen gang, som Siv var der, et års tid seinere, kanskje.
Så prata hu dritt om Dr. Alban, (husker jeg), og sa at han var så døv da, (eller noe).
Og Siv sa også det, at Snoop Doggy Dogg var mye kulere, enn Dr. Alban, da.
(Jeg selv, jeg likte hverken Snoop Doggy Dogg, eller Dr. Alban, (må jeg si).
Og jeg syntes vel kanskje at Siv var litt umoden, siden hu var så opptatt av de her rap-artistene, enda hu vel da var godt over 20 år).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv fortalte også det en gang, (hvis jeg ikke har skrevet om det tidligere), at faren hennes, han var oppfinner.
Og Siv pleide også å jobbe, i elektronikk-firmaet, til faren sin, noen ganger, i ferier, osv.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så kom også Christell på besøk, hos Pia, på Ungbo.
Så Christell satt plutselig i stua, på Ungbo der, en søndag da, da jeg våkna.
Og da dro Glenn Hesler og jeg, (og muligens Axel vel), og leide en videofilm, på en videosjappe, på Rasta, (for Glenn hadde bil da), husker jeg.
Og det var ‘The Last Action Hero’, med Arnold Schwarzenegger, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke sånn, at Pia noen gang hadde med seg noen venninner, fra barnehagen, hvor hu jobba, i Oslo Vest, nemlig Tussebo barnehage.
Men en gang som han i Fremskrittspartiet, med lapp over øye, (nemlig Henning Holstad), var om på nyhetene, på TV, så fortalte Pia, at det var sjefen hennes.
(Eller eieren av barnehagen hu jobba i, mente hu vel).
Og Pia fortalte også det en gang, at noen barn, var veldig slemme mot en gutt, i barnehagen der hu jobba, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En gang, som Monika Lyngstad, var på besøk, hos søstera mi, på Ungbo, forresten.
(Og de satt i stua der da).
Så skulle jeg på personalmøte, på Rimi Nylænde.
Og da hadde jeg på meg en t-skjorte, som jeg hadde fått, siden jeg var med Rimi Munkelia, på Manpower-stafetten, høsten 1993.
Også hadde jeg en blå-rutete tømmerhuggerskjorte, (må man vel kalle det), fra JC, i Karl Johan, over den t-skjorta igjen, da.
(Uten å kneppe igjen skjorta da.
Sånn som dem gikk i Beverly Hills vel, som søstera mi pleide å se på).
Og da spurte jeg søstera mi og Pia, om jeg kunne gå sånn, på personalmøtet.
(For jeg hadde vel fri den dagen, som personalmøtet var da.
Siden jeg bare hadde tre vakter i uka, på Rimi Nylænde, fram til januar 1995).
Og da sa Monika Lyngstad, at jeg så ut, som at jeg skulle på ‘date’, (husker jeg).
(Litt sur i tonen vel).
Så da svarte jeg ikke noe, husker jeg, siden hu Monika Lyngstad virka litt sur da.
Kanskje hu var litt sjalu på jobben min?
Hm.
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
En annen gang, som Monica Lyngstad, var på besøk, hos søstera mi, på Ungbo.
Så husker jeg at jeg overhørte det, at Monica Lyngstad sa det, at jeg så så sunn ut, (eller noe), til søstera mi da.
Men det må nok antagelig ha vært et unntakstilfelle, tror jeg.
For jeg jobba ganske hardt på Rimi Nylænde, hvor jeg fikk ansvaret for ostedisken, blant annet, en gang på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, vel.
For hu Hilde, (som hadde jobba på Rimi Hellerud), hu sa det, at ostedisken det var et bra ansvarsområde, å begynne med, hvis man ville lære, å ta bestillinger, osv.
For da lærte man vel det å rullere, og det å sjekke lager før man bestilte, og tenke på hvor mye det solgte, av hver enkelt vare, (for man måtte prøve å unngå det, at varene gikk ut på dato, samtidig mens man også måtte prøve å unngå det, at man ble utsolgt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så oftest, så så jeg nok ganske bleik ut, på den her tida.
Og jeg hadde sikkert ringer under øya.
Men ihvertfall en dag, på Ungbo der, så var jeg litt uthvilt da.
(Sånn som jeg skjønte det, på Monica Lyngstad, ihvertfall).
Så det var sånn, at jeg kunne sove ut der, noen ganger, da.
(På søndager og sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tok også noen jernpiller forresten, (som het Hemojern vel), på den her tida.
For det første året jeg bodde på Ungbo, (var det vel), så gikk jeg innom et legesenter, på Ellingsrudåsen.
Fordi jeg var syk til en eksamen, (på NHI), kanskje, (eller noe).
Også hadde kanskje Inger Lise eller Wenche rådet meg til å gå på det legesenteret, da.
(Noe sånt).
Og hu legedama der, hu syntes at jeg virka så sliten, (eller noe), vel.
Så hu tok noen blodprøver av meg.
Og så skreiv hu et brev til meg, om at jeg hadde jernmangel, eller noe.
Og at jeg måtte ta tre sånne jerntabletter, (av et spesielt merke da, som het Hemojern), en eller flere ganger hver dag.
Sammen med juice, eller noe.
Og ikke sammen med cola, (som jeg drakk mye av), fordi at noe i colaen gjorde at blodet ikke tok opp alt jernet da, (eller noe), skreiv hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 4 – Kapittel 13: Mer fra Ungbo
Jeg ble litt forbanna, på Sara, (katta til Wenche), etter at den hadde pissa, på jakka mi.
Så en annen gang seinere, da Sara hadde pissa, på gulvet, (var det vel), inne på Ungbo der, da.
Så tok jeg noe salmiakk, (eller noe), som faren min hadde nevnt, da jeg bodde på Bergeråsen, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok), at man måtte stappe nesa til katta i, hvis den gjorde fra seg inne.
For da skjønte katta, at den ikke måtte gjøre det, da.
Men da begynte det å skumme, fra kjeften, til Sara, husker jeg.
Så da tok jeg og vaska kjeften til katta, under rennende vann, i en eller annen vask der da, (mener jeg å huske).
Men etter det, så kan jeg ikke huske, at Sara pissa noe mer, på gulvet osv., der inne.
Selv om det også lukta kattepiss, av skinnsofaen der, (hvor jeg pleide å ligge og se på TV), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche, hu dreiv jo og solgte Tupperware-varer.
Og den første tida, etter militæret, så hadde jeg dårlig råd.
Så jeg begynte blant annet å rulle sigaretter selv, og kjøpte sånne Winner Tip-filter og hadde en sånn plastmaskin, for å lage sigaretter i, da.
Og jeg pleide også å spise sånn ovnsbakt leverpostei, fra Delikat, som de solgte, på Rimi, da.
Men den leverposteien, den syntes jeg at var litt kjedelig, da.
Og på den her tida, så kom Delikat, med en ny type leverpostei, som het Bostonpostei, som det var sylteagurk og sånn i da.
(Så jeg reklame for, i avisa, eller noe, da).
Så jeg lagde faktisk min egen Bostonpostei-aktige leverpostei, på kjøkkenet, på Ungbo der, da.
(For jeg hakka opp sylteagurk da, og blanda med vanlig Delikat ovnsbakt leverpostei, da).
Også la jeg den blandingen, oppi en sånn spesiell Tupperware-boks, som Wenche hadde lagt igjen etter seg, på Ungbo der, da.
Og da syntes jeg at det pålegget ble godt da, og samtidig ikke kjedelig.
Jeg hadde kanskje litt mye fritid, for jeg kunne vel like gjerne ha spist leverpostei-brødskiver med sylteagurk-skiver oppå.
Og det begynte jeg vel også istedet å gjøre, etterhvert.
Men en gang, som hu Wenche var innom, på et av sine cirka månedlige besøk kanskje, på Ungbo, mens hu drev med sin bortimot halvårs lange utflytting der vel.
Så spurte jeg henne, om jeg kunne få den Tupperware-boksen hennes, som jeg brukte, til å lage sånn ‘Boston-postei’ i, da.
Men da svarte Wenche, at ‘vet du hvor mye de boksene koster, eller?’.
Men det var jo bare en plastboks, (for å si det sånn).
Og jeg hadde jo aldri vært på Tupperware-party, (selv om Wenche vel spurte meg en gang, det siste året, som jeg gikk, på NHI), så prisen på sånne bokser, det visste jeg ikke, (for å si det sånn).
Men hvor mye kunne en sånn plastboks koste, liksom?
Og hu Wenche, hu jobba jo for Tupperware, så for henne så kosta vel ikke de plastboksene så mye, tenkte vel jeg da.
Og dessuten, (og ikke minst), så hadde jo katta hennes pissa på skinnjakka mi, som jo kosta 1400, (eller noe sånn vel), et par år før det her, og som så ut som ny, (vil jeg si).
Sånn at jeg måtte kaste den skinnjakka, da.
Så hu Wenche, hu opplevde jeg som litt urimelig da, må jeg si.
Når hu begynte å gnåle om hvor dyr en sånn plastikk-boks, til å ha i kjøkkenskapet var.
Når jeg ikke hadde mast på henne, i det hele tatt, om erstatning, for den dyre skinnjakka mi, som katta hennes, (som hu bare hadde forlatt, og overlatt til meg, å passe på), hadde pissa på.
Så da lurte jeg litt på hva som foregikk, inne i hue, på hu Wenche, må jeg innrømme.
Men jeg gadd ikke å lage noe scene, ut av det her, da.
Så jeg bare holdt kjeft da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Wenche endelig hadde hentet Sara.
Noe som tok cirka et halvt år, (eller noe sånt), vel.
Så kom Ungbo-dama en dag på besøk, med en ny potensiell beboer.
Jeg hadde sagt til Ungbo, at de nye beboerne helst ikke burde ha katt.
Men hu Hildegunn, fra Stovner vel, hu så så ordentlig ut, så jeg sa det var greit, at hu flytta inn, (for min del), selv om hu hadde katt, da.
(Og på det møtet, så var det bare tre folk.
Nemlig Ungbo-dama, Hildegunn og jeg).
Ungbo visste vel ikke det, (offisielt ihvertfall), at søstera mi bodde, på rommet mitt.
Men etterhvert så fikk jeg forklart dem det, og Pia fikk også sitt eget rom der da.
Litt etter at Hildegunn flytta inn, (tror jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at det var et Ungbo-møte der, med Ungbo-dama, før Hildegunn flytta inn vel.
Og da var vel søstera mi der, mener jeg å huske.
Og da skrøyt Ungbo-dama, av at det var den mest ryddige Ungbo-leiligheten, som hu noen gang hadde sett.
Og noe lignende sa vel også Øystein Andersen.
At det hadde blitt mye bedre der.
For jeg rydda vekk all mulig krimskrams da, som stod oppå kjøkkenskapene, osv.
Så til så så det mer ut som en vanlig leilighet der, enn som en Ungbo-leilighet da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg hadde hatt hele Ungbo-leiligheten aleine, i et halvt års tid ihvertfall.
(Og enda lenger, hvis man tar med tida jeg var i militæret, hvor jeg omtrent var den eneste, som brukte stua der).
Så var jeg ganske vant til å ligge i skinnsofaen og se på TV, osv.
Og da kunne det nok hende det, at jeg klødde meg både her og der, (for å si det sånn).
(Siden jeg var så vant til å ha hele Ungbo-leiligheten for meg selv, da).
Og en gang, som jeg lå foran TV-en og halvsov.
(Og kanskje hadde tatt meg litt på mine private steder, (av en eller annen grunn), mens jeg lå og halvsov, i sofaen der da).
Så kom Hildegunn plutselig inn døra, med storebroren sin, (mener jeg at det var).
Og han skulle absolutt hilse i hånda, da.
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at han sa det, at ‘det lukta reker’, (eller noe), av meg.
Men om det fordi jeg hadde tatt meg på pikken, eller fordi at det lukta kattepiss, etter Sara, i den sofaen, eller en blanding, det veit jeg ikke.
Men jeg tror jeg hadde såvidt tatt meg på pikken da, mens jeg lå der.
Jeg var kanskje litt kåt og sånn da, siden Pia jo lå på en madrass, på gulvet, på rommet mitt.
Så var det ikke så lett for meg, å runke og sånn, så ofte kanskje, (for å si det sånn).
Også dusja jeg vel antagelig ikke hver dag, siden jeg var delvis arbeidsledig.
Så det kan hende at det lukta vondt av henda mine, hvis jeg hadde tatt meg på mine private steder, (for å klø, eller noe sånt), mens jeg var aleine hjemme, og lå i sofaen der, da.
For jeg hadde jo ikke forventa det, at det plutselig ville dukke opp noen der, som ønsket å hilse på meg i hånda da, (for å si det sånn).
(Men kanskje han storebroren til Hildegunn trodde at jeg jobba i Ungbo, eller noe.
Hva vet jeg).
Og jeg var vant til å bo der aleine, da.
Men dette her ble jo forferdelig flaut og pinlig da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Hildegunn fikk rom der.
Så fikk Pia rom der, og Glenn Hesler ville også ha et rom der.
Så jeg snakka med Ungbo-dama, for både Pia og Glenn Hesler, da.
Og så, etter et måned eller to vel.
Så ville Hildegunn og Pia at Hildegunn sin kjæreste, Rune, (som jobba på den samme skolen eller barnehagen, som Hildegunn, på Stovner vel), også skulle bo der, på det siste ledige rommet.
Pia og Hildegunn sa det, at Rune var ‘homo’.
Men jeg trodde at de misforstod, og at de mente bifil.
Siden han liksom var kjæreste med Hildegunn, da.
Men Hildegunn og Pia, de smiska og maste så fælt, da.
Så jeg sa at det var greit, at han Rune flytta inn der da, for å bevare husfreden, (det jeg sa, det var vel, at ‘det er greit for meg, så lenge det ikke går ut over meg’).
(Noe sånt).
Og Glenn Hesler, han var også i stua der, da.
Den gangen, som Pia og Hildegunn maste på meg, om at han Rune måtte få lov til å flytte inn der, da.
Men Glenn Hesler, han ble vel ikke spurt engang, om hva han syntes, av de her to jentene, tror jeg.
Og han holdt seg bare i bakgrunnen da, og sa ikke noe, mens den her samtalen pågikk, da.
Og jeg orka ikke tanken på at både søstera mi og Hildegunn skulle bli sure på meg da, (for å si det sånn).
For da hadde det nok blitt slitsomt å bo der, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rune, han var en høy og kraftig kar, med langt hår.
Så den eneste måten, som man kunne se det, at han var homo/bifil på, det var vel det lange håret, tror jeg.
Rune hadde en kamerat, som var sykepleier, og som lå over hos Hildegunn og Rune, noen ganger.
For Hildegunn og Rune, de brukte etterhvert Hildegunn sitt rom, som stue, og Rune sitt rom, som soverom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Hildegunn, Rune og Runes mannlige sykepleier-venn, lå over, på rommet, til Rune.
Så lå Hildegunn og ulte, hele natta gjennom.
Noen fæle, høye ul, som nesten gikk gjennom marg og bein, (må man vel si).
Og morgenen etter, så gikk Pia og Glenn ut av rommene sine, samtidig som at jeg gikk ut av rommet mitt, vel.
Så vi tre møttes på gangen der da, utafor rommet, til Rune, da.
Og Pia trodde det, at Rune og/eller sykepleier-vennen hans, hadde tatt Hildegunn, i ‘rumpa’, da.
Men jeg synes at de ulene hennes var så høye.
Så at det skal ha vært analsex, da.
Hm.
Jeg har seinere lurt på om de tok ut eggene hennes, av egglederne hennes, (eller noe sånt), for å selge de eggene på svartebørsen, (eller noe).
Siden hu Hildegunn ulte så fælt, da.
(Men dette vet jeg jo ikke sikkert, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, ikke så mange dager etter det her.
Så overhørte jeg det, at Hildegunn og søstera mi, prata sammen, (i den samme gangen der vel).
Og da begynte Hildegunn, å herme etter, den lyden, som hu hadde hørt, at søstera mi hadde lagd, når hu hadde sex med Keyton, på naborommet, til Rune der, da.
Og det var visst noe stønning av noe slag da, ‘uuu-uuu’, (eller noe sånt, da).
Men den stønninga til Pia, den hadde jeg aldri hørt noe til.
Mens den ulinga til Hildegunn, den var jo helt forferdelig, da.
Så det var sånn at jeg lurte på om jeg hadde mareritt, (eller noe sånt), nesten.
Og både Glenn Hesler og jeg var nærmest i sjokke vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), dagen etter den her ulinga, da.
(Selv om Pia vel mente at det bare var analsex, men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, denne tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
