Min Bok – Forord
Noe av det første jeg husker er at min mor, Karen Olsen, (født Ribsskog), ga meg brødskiver med leverpostei, da vi bodde i Toppen 4, på Bergeråsen. i Svelvik kommune, nord i Vestfold. Jeg satt i en høy barnestol, på en veranda, ut mot parkeringsplassen, hvor min far, Arne Mogan Olsen, ville komme kjørende, fra jobben, på snekkerverkstedet, Strømm Trevare, på Sand, like ved, som hans far, Øivind Olsen, hadde bygget et par tiår tidligere.
Min mor Karen strålte, fordi jeg spiste hele to brødskiver med leverpostei, (var det vel), og det var vel sol og varmt, så dette var vel kanskje sommeren 1971, da jeg fylte et år.
Hvem vet.
Vi hadde også en veranda på den andre siden av huset, vendt mot Drammensfjorden, som Berger og Bergeråsen ligger langs den vestre siden av.
En gang, så var min mor på kjøkkenet, mens min far lå og solte seg, i en solseng, på verandaen, mot Drammensfjorden.
Så dette var vel antagelig sommeren 1971 da, for jeg kan ikke huske at min søster Pia var der, og hun ble født i desember 1971.
Jeg fant en smørpensel oppi bestikkskuffen, som jeg viste til min mor.
(Uten at jeg klarte å si så mye vel).
Min mor sa at jeg skulle gå ut og pensle på min far, (som lå og solte seg), med smørpenselen, (en sånn pensel med bust, til å smøre smør på gjærbakst osv., vel).
Jeg penslet en gang på min far, i ansiktet, eller noe, men han klagde, og ba meg slutte, uten at han åpnet øynene engang vel.
(Han lå i en slags døs da, må man vel si).
Jeg gikk så inn til min mor igjen, med smørpenselen.
Min mor sendte meg ut for å pensle mer på min far, men jeg skjønte da at dette nok bare var noe tull, dette med å pensle på min far, så jeg penslet ikke mer, men gikk tilbake på kjøkkenet igjen med penselen.
Det er ikke så mye jeg husker fra livet i familien Olsen, i Toppen 4, på Bergeråsen, før mine foreldre ble separert, høsten 1973 var det vel, men dette er en av de ganske få episodene jeg husker.
Jeg skal prøve å få skrevet ned de andre episodene jeg husker og, i det første kapittelet, i min første bok, som jeg har valgt å kalle ‘Min Bok’.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
