http://nrkp3.no/filmpolitiet/2011/05/fansen-som-aldri-blir-fornoeyd/
PS.
Her er mer om dette:
view-source:http://nrkp3.no/filmpolitiet/2011/05/fansen-som-aldri-blir-fornoeyd/
PS.
Der hvor den bilen helt til høyre står.
Der var det lagerport, i gamle dager.
Også var inngangsdøra, lenger til venstre, hvor de også har spikra over noen planker da.
(Og farfaren min Øivind.
Når han skulle pisse.
Så gikk han ikke de få meterne, bort til ‘Ågot-huset’ da, (for å gå på do der).
Neida, han gikk rundt hjørnet, helt til venstre der, og pissa ved det neste hjørnet da.
Eller om det var faren min og Håkon, som pissa der.
Øivind gikk vel ikke like langt, når han pissa, tror jeg.
Jo, Øivind gikk vel lengst, når han skulle pisse.
Men faren min og Håkon, de gikk vel bare såvidt rundt det første hjørnet der.
Sånn var det vel.
Noe sånt.
Det lukta ihvertfall helt jævlig der.
(På baksiden av verkstedet der, hvor Øivind pleide å stå og pisse).
Uten at jeg skal si akkurat hva den lukta kom fra.
(Om det kan ha vært fra noe annet enn fra den pissinga, mener jeg.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, dessverre).
Men men).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har ikke vært der siden sommeren 1996.
Så jeg har ikke fått med meg det, at det har blitt bilverksted der.
Men hvordan dem har klart å bli grunneiere der.
Når en Lersbryggen fortsatt er grunneier for det gule huset, (‘Ågot-huset’), ved siden av.
Det veit jeg ikke.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Websida har visst ikke blitt oppdatert, siden 2008.
Så det er kanskje ikke så mye liv i det firmaet der.
Hvem vet.
Kanskje dem som har det firmaet også ville hatt f.eks. en Rema der?
Så kunne vi kanskje delt leieinntektene, på en eller annen måte, eller noe.
Kanskje det hadde vært en mulighet.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS.
Nå ringte jeg Statens Kartverk, i Hønefoss.
Og det viste seg at både ‘Ågot-huset’ og snekkerverkstedet, har blitt solgt, av min far, Arne Mogan Olsen, og hans brødre Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg spurte om ‘Ågot-huset’, (gårdnummer 4/bruksnummer 30, på venstre side, av tegningen ovenfor), først, så da fikk jeg vite mest om den eiendommen.
Grunnen eies av Svein Kjetil Lersbryggen.
Og bygsel, (retten til å ha bygg der), eies av Hilde Marie Guldbrandsen.
Feste, var det kanskje.
Det var ikke min farfar Øivind Olsen som hadde dette huset.
Det var farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som fikk festerettighetene, i 1963.
(Det var jeg ikke klar over, at det var Ågot som hadde rettighetene.
Men men).
Så, i 1989, så fikk min onkel Runar Mogan Olsen, festerettighetene.
(Det året jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
Så søstera mi, Pia, hu bodde altså to år, i onkel Runar, (tannlegen i Ås), sitt hus.
Sammen med Ågot da.
Det var ikke jeg klar over, at min onkel fikk de formelle (feste)-rettighetene, til ‘Ågot-huset’, allerede i 1989.
Men men).
Så solgte min onkel Runar festerettighetene, i 1998, til Gloria Fernandes og en Enrique.
I 2002, så fikk Gloria Fernandes rettighetene alene.
Og nå er det altså en Hilde Marie Guldbrandsen, som har festerettighetene.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Når det gjelder snekkerverkstedet, (gårdnummer 4/bruksnummer 31, på tegningen ovenfor), så har jeg jo funnet ut det, at farfaren min, Øivind Olsen, og Philip Eastwood, fikk en leieavtale, av Maren Bøhmer, etter krigen:
PS 4.
Jeg fikk ikke vite like mye om denne eiendommen, som om ‘Ågot-huset’, da jeg ringte.
(Det var ei dame som var litt tilbakeholden vel, som jeg prata med.
Jeg er ikke vant til å ringe om sånne her eiendommer heller.
Men men).
Men det jeg fikk vite var.
At min far, Arne Mogan Olsen, og hans bror, Håkon Mogan Olsen, solgte eiendommen, i 1997, til Berger Bil.
Det ble tinglyst, i 1967.
Men dette ble slettet i år 2000.
Så dette er kanskje snakk om en annen eiendom, enn i PS 3.
Det er mulig at min farfar, og Eastwood, leide Saga til Lersbryggen.
Fra Bøhmer.
For de dreiv og lagde fruktkasser, som ekstrajobb.
(Ihvertfall farfaren min.
Min far sa på telefonen, for noen år siden, at han satt på bak på sykkelen, til Øivind, bort til Sand, for å snekre fruktkasser.
Det kan kanskje ha vært på den Saga til Lersbryggen.
Og at dokumentet i PS 3, er om dette.
Hvem vet).
Ved siden av jobb, med å snekre noen stamper, for Jebsen.
Så det er mulig at det ikke var populært.
Blant Gutta på Skauen, for eksempel.
At farfaren min leide av Bøhmer.
For hu kjøpte jo av en Lersbryggen, under krigen.
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.