Stikkord: Hm
-

Tyske biler gjør det skarpt i verdenskonkurransen. Er det ikke der Illuminati er fra og da? En privat etterf. sa at faren min jobbet for en tysk org.
PS.
Da jeg var i Brighton, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, sommeren 1990, på ferie hos den vertsfamilien, som vi bodde hos, da vi var på språkreise i Brighton, i 1988.
Da hadde jeg fått låne en sånn Mercedes-stjerne, som noen hadde rivd av en bil, av hun Lill Gustavsen vel, som var fra Svelvik, som bodde på Grønland, skoleåret 1989/90.
Hun var litt sånn frikete, og hadde flere sånne Mercedes-stjerner.
Så mente hun at jeg skulle låne en sånn Mercedes-stjerne da, og ha med til England.
‘Så slapp jeg å risikere å få problemer med politiet hvis jeg reiv av en sånn stjerne selv’.
Men, jeg tror jeg egentlig var litt vel voksen til det greiene der.
Jeg tror nok ikke at jeg ville revet av en sånn stjerne akkurat.
Det er nok mindre sannsynlig.
Men det er visst en hobby for folk som gjør innbrudd i biler osv., å rive av sånne stjerner.
Selv på 2000-tallet.
For det overhørte jeg, på St. Hanshaugen, at to unge biltyver sa. (Blitzere?). Da jeg gikk tur om kvelden, rundt St. Hanshaugen og ned den veien ved den synagogen der, husker jeg, og W. Thr. gt, og hjem igjen da.
For de Rimi-leilighetene var så små, så man måtte nesten gå ut en gang i blant, og strekke litt på beina.
Og det var ofte så mye folk i parken på St. Hanshaugen, så jeg likte å gå tur om natta og sånn, for det ser litt rart ut å gå tur aleine.
Så jeg pleide å ta en runde, rundt parken, bare for å få litt frisk luft, sånn i 2-3 tida om natta.
Og da dukka det opp både grevlinger og biltyver, husker jeg.
Så sånn var det.
Men hvor hun Lill Gustavsen, eller hva hun het, fikk de Mercedes-stjernene fra, det veit jeg ikke.
Men det vet hun kanskje selv.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-

Reprise: Mormoren min, hun er fra en så fin nordisk adelsfamilie, så jeg har lov å tulle litt med kongefamilien, tror jeg, og si at de er tyske
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
1420 skulle visst det årstallet være:
http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Gjedde/Gedde.htm
https://johncons-blogg.net/2008/10/noen-tror-jeg-har-tenkt-drepe-kongefam.html
PS.
Bestemoren min, Ingeborg, hun husker jeg sa en gang, at hun kunne se at jeg var fra den her Gjedde-familien da, sa hun.
(Hvis det ikke var en av de andre fine, danske familiene hun var fra.
Det var Nyholm og Hedegård vel).
Det var fordi jeg hadde så lang hals, mente hun.
Det høres kanskje litt rart ut det.
Hm.
Det var vel på 80-tallet en gang, da hun bodde i det gamle huset til Nevlunghavn, like etter at bestefar Johannes døde, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-

Mer fra Liverpool ONE, det nye kjøpesenteret i Liverpool, mm. (In Norwegian)
PS.
Liverpool ONE, er eiet av et firma som heter Grosvenor.
Og det er en sånn adelig eller noe, fra England, som er Englands, eller Storbritannias, tredje rikeste person, etter han som eier Chelsea, og en kjent indisk milliardær, hvis jeg forstod det riktig.
Jeg skal finne en link til Grosvenor på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Grosvenor_Group
Det som er med Liverpool ONE og Grosvenor da, som jeg leste om i Liverpool Echo, på nettet tror jeg, eller IC Liverpool, eller noe, heter det vel på nettet.
Men men.
Men det jeg leste, var at dette senteret, det er jo ikke innendørs, som det nok kanskje ville ha vært i Norge.
Neida, det er noe som nesten ligner på vanlige gater, mellom butikkene, som omfatter mange kvartaler, og som vel er et av Nord-Europas største kjøpesentre, tror jeg.
Noe sånt.
Men, disse ‘gatene’, er da eiet av Grosvenor.
Og Grosvenor har en avtale, med politiet, eller nei.
De har en avtale med Liverpool City Council.
Som gjør at Grosvenor-vaktene, (som man kan se i den forrige bloggposten jeg skrev, tidligere idag, med bilder fra Liverpool, gjemt bak et nettinggjerde, med rød jakke eller genser).
Disse Grosvenor-vaktene, de har omtrent politimyndighet, i disse Grosvenor-eide ‘gatene’ da.
Så hvis det dukker opp en tigger, f.eks., i disse gatene, så er det nok ikke noe nåde for de.
Neida, de må gå til de offentlig eide gatene, vil jeg tro.
Det samme med narkomane, men jeg har ikke sett sprøytenarkomane i Liverpool, enda jeg har bodd her i over tre år.
Men men.
Det er jo mange fine og flotte butikker, og det virker ikke som at det er noe tull, i de gatene.
Og med min kjennskap til Merseyside-politiet, så er det kanskje like greit om Grosvenor-vaktene, har mer av ansvaret(?)
Hva vet jeg.
Men det er nå alikevel litt snodig da, at et privat firma, skal eie noe som minner veldig om offentlige gater, må man vel si.
Men det ble jo veldig fint, med mange fine, nye butikker.
Og det ser veldig rent og pent og ordentlig ut og sånt.
Så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om det her.
Men det ligner ikke på resten av Liverpool, for å si det sånn.
Det ligner mer på Norge kanskje(?)
Oslo eller Drammen, men med litt kulere butikker.
Noe sånt.
Den nye Tesco-en var ihvertfall kjempefin.
Jeg tror det må være en av de beste butikkene jeg har vært i noen gang, vil jeg si.
Det er omtrent som Maxi eller OBS Triaden på Skårer, i Lørenskog.
Bare at alt koster nesten halv pris.
Og det er i to etasjer, og de har veldig bra utvalg.
Bedre utvalg enn på f.eks. Ultra, i Oslo, vil jeg si.
Uten at jeg har telt varelinjene hverken på Tesco Superstore, eller Ultra Bryn, men jeg tipper at Tesco Superstore slår Ultra lett der.
Og også på prisene.
Halv pris av Ultra, tipper jeg.
Og åpningstidene?
Det er noe sånt som fra 7 til 24, mandag til fredag.
7 til 22 på lørdag.
og 10-11 til 17 på søndag vel.
Noe sånt.
Så Tesco Superstore slår nok Ultra og Meny, på antall varelinjer (ca. dobbelt så mange på Tesco?), priser (ca. halv pris på Tesco?) og åpningstider som nevnt.
Så det er butikken sin, må man si.
Og det er rolige og stille gater, som er ca. fem minutter å gå fra der jeg bor vel.
Omtrent like langt som å gå til den andre Tesco-butikken, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), som er Tesco Metro, som vel er graden under Tesco Superstore.
Men da må man gå gjennom the High Street, Church St., eller gjennom Williamsons Sq., eller hva det heter igjen.
Og der er det alltid masse folk, så jeg tror det er mer avslappende å gå til den nye butikken.
Og de har også mye mer hylleplass, på den nye Tesco-butikken, så de blir ikke så mye utsolgt.
Omtrent ikke i det hele tatt.
Mens på den andre, så er de ganske ofte utsolgt.
Og, de har mye bedre sortiment, på den nye butikken, siden de har kanskje tre-fire ganger så mye hylleplass, eller noe, så du kan få alle varene i Tesco-sortimentet da.
Og det er ganske bra.
Mens den Tesco Metro-butikken, den har nok problem med, at hylleplassen er en god del for liten, i forhold til omsetningen, (og vel også sortimentet).
Så der har de bytta litt på de varene de har hatt, fra Tesco sortimentet da.
F.eks. de frossenrettene, Chicken in Curry og Spagetti Bolognese, osv., som er fem pakker for fire pund, på et av bildene over.
Sånne microbølge-retter.
De solgte de på Tesco Metro, i 2005 og 2006, husker jeg.
Mens i fjor og i år, så har de ikke solgt dem.
Så det var veldig kult med den nye Tesco-butikken.
For da har de billig mat, midt i byen, og veldig bra sortiment.
Så den slår de fleste andre butikker jeg har vært i, må jeg innrømme.
Jeg tror ikke jeg har vært i en bedre matbutikk, som jeg kan huske, når det gjelder totalinntrykket, etter priser, standard, sortiment osv., noen steder.
Så det var en imponerende butikk, må jeg si.
F.eks., så er det ofte sånn, i matbutikkene i England, at det er ‘Brustad-bua’-tendenser, når man handler.
Det er dårlig med plass mellom hyllene.
Mens på den nye Tesco-butikken der, så var det omtrent som å være på OBS eller Ultra, eller noe, i Norge.
Det var nesten som en norsk butikk.
Jeg kan ikke komme på så mange engelske butikker, som har hatt så bra plass mellom hyllene.
Kanskje Sainsburys, eller hvordan det skrives, i Kensington, som også er veldig bra.
Og et supermarked jeg husker i Weymouth.
Men jeg tror faktisk at sortimentet på den Tesco-butikken her, var enda bedre, enn på den Sainsburys butikken, i Kensington.
Selv om den butikken hadde en egen Starbucks-cafe, så tror jeg at jeg holder en knapp på den Tesco-en i Hanover St., eller hva det heter der igjen.
Ettersom jeg ikke drikker kaffe heller så.
Bare noe jeg husker at noen briter skrøyt om, til noen amerikanere, eller noe, at de hadde egen Starbucks på Sainsburys i Kensington, heter det vel der, eller like ved.
Men men.
Så det var nesten som å handle i Norge det.
Bortsett fra når man betalte da, så var det nesten halv pris kanskje.
Jeg hørte også noen som prata norsk der, i 2. etasjen der.
Så viste det seg at det var fire karer fra Norge, som studerte på LIPA.
Så det var noen musikere da.
Jeg treffer nesten aldri folk fra Skandinavia lenger, etter at jeg slutta, eller ble konstruktivt oppsagt fra Arvato.
Men på Tesco, både på den nye butikken her da, og også ofte på den andre, Tesco Metro-butikken, så hender ofte at man hører folk som prater norsk.
Og da hender det at jeg slår av en prat, eller ihvertfall sier fra at jeg skjønner hva dem sier.
(I tilfelle dem skal begynne å prate noe dritt om meg, sånn at jeg hører det, eller noe.
Neida, bare fleiper).
Men jeg fortalte det da, at jeg hadde vært på universitetet i Liverpool idag, angående en arbeidssak mot det firma jeg pleide å jobbe for, og at det var en del studenter osv., som pleide å jobbe der.
Så begynte dem å spørre om fotball-greier, om jeg dreiv med noe med fotball, eller noe.
Jeg forklarte at jeg holdt med Everton da, og at dem ikke spilte før på lørdag.
Jeg skjønte ikke helt hva dem mente.
Dem sa at det var kult på studentfestene osv., og det husker jeg jo fra Sunderland, da jeg studerte der, at sånne studentfester, der hendte det ofte at man traff masse folk osv.
Så kanskje jeg skal begynne å studere igjen, selv om jeg er snart 40 år nå.
Vi får se.
Det ser ikke ut som at det er så lett for meg å finne noen ny jobb ihvertfall.
Men dem jeg søker jobb hos, de søker kanskje på Google, og finner ut at jeg har en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft osv., og får litt hetta mot å ansette meg, det er mulig.
Men men, men det er bra at man møter noen norske folk på Tesco da, når man ikke har noen norske eller nordiske arbeidskolleger lengre.
Og det er jo sånn, når nordmenn treffes i utlandet, at da slår dem vel gjerne av en prat, eller i det minste sier hei.
Det er vel sånn enda, regner jeg med.
Men det er kult å prate litt norsk noen ganger og, det er sikkert.
Så da er det kult å treffe noen norske på Tesco noen ganger, selv om han ene musikern hadde veldig forseggjort ansiktsskjegg osv.
Så han spilte kanskje for det andre laget, eller hva de sier igjen.
Men sånn er det, alle kan vel ikke spille for det samme laget, eller hva de sier.
Men men, kult å prate norsk uansett, det må man si.
Og den butikken, den kan jeg anbefale hvis noen oppholder seg i Liverpool, og skal kjøpe seg rimelige matvarer, hvis de leier leilighet f.eks.
Så da blir det spennede å se hvordan det funker med Grosvenor-vakter istedet for politi da, etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er det mer om at det allerede ifjor, før Liverpool ONE åpnet, var noe konflikter mellom politiet og Grosvenor:
Men jeg er sannelig ikke sikker på hvem man skal stole på av disse.
Jeg kjenner ikke Grosvenor, fra tidligere.
Det er ikke sånn at jeg har hørt mye om de, fra tidligere, før de begynte å bygge det her senteret da.
Men jeg husker de stengte busstasjonen, som het Paradise St., i 2005 eller 2006 vel.
Så hva jeg skal tro om det Liverpool ONE-prosjektet, det vet jeg ikke enda.
Men det ser veldig imponerende ut, må jeg innrømme.
Men, hva man skal tro om Grosvenor, det vet jeg ikke ennå.
Men jeg får prøve å lese mer om de på nettet eventuelt, kanskje det er mulig å finne noe sted hvor det står mer om hvordan firma det her er.
Vi får se.
PS 3.
Jeg leste litt i den linken i det forrige PS-et igjen.
Og der står det at Grosvenor eies av hertugen av Westminster.
Det høres jo veldig fint ut da.
Jeg vet ikke om man kan stole på det firmaet da, når det har en så fin eier.
Hm.
Tja, jeg får tenke mer på det her.
Vi får se.
-
Hm. Problems with Royal Mail?
Google Mail – Re: Julie Clapham/Fwd: Study fees – Student ID: 049039692 – Erik Ribsskog
Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>
Re: Julie Clapham/Fwd: Study fees – Student ID: 049039692 – Erik Ribsskog
Credit Control <creditcontrol@sunderland.ac.uk> 5 February 2009 17:04 To: Erik Ribsskog <erik.ribsskog@googlemail.com>
Dear Mr RibsskogFurther to our telephone conversation and your subsequent email
regarding 2004/5 Tuition Fees.As we do not appear to have received your original proposal of
repayment and in view of the fact it was a few years ago and your
financial status will have changed, would you please be kind enough to
complete the attached Debt Panel Application Form. Please return
is to us with copies of
the last three months of your bank statements (the most recent
balance being within 5 days of the date of submission of your form) and
any other relevant documentation.This will enable us to reach a mutually agreeable repayment plan.
We look forward to hearing from you shortly.
Yours sincerely
Julie Clapham
University Credit Control
Erik Ribsskog wrote:
Hi,
I spoked with Julie Clapham at Credit Control, today, on the
phone.My student-number is: 049039692.
After this communication, on e-mail, that I'm forwarding to you
now, I was sent a payment-plan form,that was supposed to be dealt with in a 'payment-plan meeting',
at the University.But I didn't hear anything, after this.But I was busy in a new job at the time, and with a court-case,
so I have had a lot of other thingson my mind.And last year, like I told on the phone, I tried to call the
University, but then my name couldn't befound, on your computer-system.So I went to the University, two weeks ago, on the train, and
then I was given my student-number,in the Gateway-reception.And then I called Joy Taylor, about the problems with the payment plan
etc., last week, and wastold to call Janet at Credit Control.So I'm sorry that this has taken a lot of time!I think something must have happened with the payment-plan form,
that I sent you, in 2006, I thinkit must have been.(I probably have a copy of the payment-plan form here somewhere,
but I have a lot of files here, sinceI've also been working on a court-case etc., so I have three
boxes with files here, so then I would needsome time, if I have to find any files, regarding that, but I
think I should have some files also regardingthis somewhere).Sorry again about the delay!
Yours sincerely,Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <erik.ribsskog@googlemail.com>
Date: 2006/2/11
Subject: Re: Study fees
To: International <international@sunderland.ac.
uk >Hi,Thanks for the answer!I havent heard from the Finance department yet, so I will call
them about this next week.Thanks again!Regards.Erik RibsskogOn 27/01/06, International <international@sunderland.ac.uk >
wrote:
Dear Erik,Thank you for your email. I have forwarded it to our Finance department
who should be in touch with you in due course. You can contact them via
email at: income.finance@sunderland.ac.
uk I hope this helps.
Best wishes,
Michelle
Student helpline
University of Sunderland
Erik Ribsskog wrote:
> Hi,
>
> I was a student at University of Sunderland last year, and since
Ive> had some economical problems etc., I havent
> got to organize an agreement on how i should pay the study fees
etc. yet.>
> So I was wondering who I should contact about this.
>
> Im sorry it has taken me so long to contact you about this!
>
> Thanks in advance and regards.
>
> Erik Ribsskog

student debt panel app form – NOV 06.doc
61K
-
Verdisyn. (In Norwegian).
Jeg er ikke vant til å tenke så mye og diskutere så mye, om verdier osv.
Men nå tenkte jeg litt på det nå, om hvordan familien min var osv.
Faren min, Arne Mogan Olsen, og stemora mi, Haldis, de var veldig liberale og uansvarlige, må man vel si.
Mens farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hun var veldig konservativ, kristen og sånn.
Gammeldags.
Farfaren min, han var nok litt mer moderne enn farmora mi.
Han var nok ikke kristen.
Han stemte Arbeiderpartien og jeg husker han hadde McKinsey-rapporten, tror jeg det heter.
En amerikansk sex-undersøkelse, fra 50-tallet, eller noe, stående i norsk-oversatt utgave, i stue-reolen, ikke langt fra flere bind om 2. verdenskrig osv.
Så han farfaren min, Øivind Olsen, var nok også liberal, sett med amerikanske øyne f.eks.
Han var vel typisk norsk da kanskje.
Noe sånt.
Hm.
Mormora mi er ganske streng og gammeldags på noen felter, hun er fra en gammel dansk militær og adelsfamilie.
Men jeg tror ‘hippie’-barna hennes, kanskje spesielt Ellen og også søstra mi Pia, påvirker henne, til å bli mer som en kunstner.
Vi er en kunstner-familie, sier hun.
Men jeg husker jeg og søstra mi leide en amerikansk film, som het ‘Youngblood’ eller noe, i Stavern, midt på 80-tallet.
Det var en ishockeyfilm, hvor en sånn stjerne, Rob Lowe, eller noe, kanskje, var med, så søstra mi ville også se den.
Og da var det noe sånn kjærlighetscener i den filmen, som fikk mormora mi til å reagere, husker jeg.
Og mora mi var vel ikke så liberal akkurat, som faren min og stemora mi.
Neida, hun var streng og mer gammeldags, vil jeg si, fra det jeg husker fra oppveksten.
Så sånn var det.
Men jeg synes vel stort sett alle i familien.
Onkel Håkon og tante Tone, de er liberale, som noen tenåringer eller hippier, i fylla noen ganger, så jeg så ikke på de som moralske forbilder heller.
Og onkel Runar var litt vel streng og kjefta og sånn, syntes jeg.
Og kona hans Inger er jo i Jehovas Vitner.
Så jeg var litt skeptiske til å se på de som forbilder og.
Og farmora mi Ågot, gikk jo ikke for å være så utrolig utdannet og smart og sånn da.
Hun hadde vel ikke gått mer enn folkeskolen maks, vil jeg tippe, før hun ble tjenestepike, like før krigen vel.
Så hun var ikke sånn at hun kommenterte politikerdebatter på TV så mye og sånn, at hun hadde så mye greie på sånt.
Så hun så jeg ikke på som noe forbilde, for der gikk det vel mer på gudfryktighet og sånt nesten, hun var ikke så opplyst da, for å si det sånn, tror jeg ihvertfall.
Mens farfaren min, Øivind, han var veldig opplyst, men han ble alvorlig syk, på begynnelsen av 80-tallet, før jeg ble så innmari kjent med han, så jeg lærte litt å være skeptisk til nyhetene og sånn, fra han, for det var han, angående hydrogenbomba og politikerne i Norge og sånn.
(Blant annet, så hadde politikerne i Norge, på slutten av 60-tallet, var det vel, da de fant olje i Nordsjøen.
Da hadde politikerne sagt, at ‘Vi får så mye olje, at vi kan gi det bort’.
Men da klagde Øivind på begynnelsen av 80-tallet, for det var ikke så mye olje alikevel.
Norge hadde fortsatt utenlandsgjeld, på den tida, husker jeg dem stadig prata om på nyhetene.
Så sånn er det.
Han klaga også på russere, som gikk og fiska, eller ‘fiska’, på Høyen, like nedafor Sand, mot Grunnane.
Som han farfaren min hadde sett stått nedpå Høyen da, og lata som dem fiska da, for da hadde dem med seg walkie-talkier, eller radioer, med lange antenner, var det vel han sa.
Men, han Øivind ble jo alvorig syk, med hjerneslag osv., på begynnelsen av 80-tallet, så det var vel bare et par år, mens jeg bodde der, som han var ordentlig oppegående da, og da var jeg bare 9-10 selv, så det var ikke så mye jeg prata med han, om politikk og sånn akkurat.
Men jeg hørte noe av det han prata med faren min om da, om hydrogenbomba og russerne på Høyen og sånn da.
Men det med at politikerne hadde sagt at vi kom til å få så mye olje, i Norge, at vi kunne gi det bort, det sa han til meg da, husker jeg, selv om jeg da sikkert bare var 10-11 år.
Men jeg syntes sånt var interessant, så jeg pleide å se på ettermiddagsnytt og sånn.
Og da satt alle klistra til skjermen der, ihvertfall Øivind og ofte faren min og, og vel også Ågot tror jeg.
Så det samme med dagsrevyen da selvfølgelig.
For de hadde bare NRK, dem hadde ikke svenskeantenne.
Og det var sjeldent, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg, at folk ikke hadde det.
Så Øivind, faren til faren min, han tror jeg må ha vært ganske norsk, siden han ikke kjøpte svenskeantenne.
For de var ikke så dyre, nesten alle hadde det.
For da kunne man også se svensk TV1 og TV2 da.
Men det hadde ikke Ågot før langt ut på 90-tallet, i hvertfall, hvis hun hadde det i det hele tatt.
Mens både mora mi, og faren min, og også onkel Håkon og Haldis, og alle på Bergeråsen hadde svensk TV.
Men der var det fellesanlegg da.
Men i Larvik så hadde vi nok svenskeantenne tror jeg, i Jegersborggate, for der tror jeg ikke det var fellesanlegg, eller noe sånt.
Så sånn var det).
Men han var upopulær i familien, så han var ikke akkurat noe forbilde.
Og faren min og Haldis så jeg på som for uansvarlige.
Så ingen i familien var noe moralske forbilder for meg akkurat.
Men jeg lærte jo å se ting fra farmora mi sin konservative/gammeldagse side da, og fra faren min og Haldis sin moderne side kanskje da, gjennom hva de gjorde og sånn.
Så jeg lærte å se ting fra flere sider.
Men mitt verdisyn, angående moral og sånn.
Det var nok det jeg snappet opp fra venner og andre folk på skolen.
Så jeg skjønte hva som var rett og galt, for det var normer og regler på skolen og på stedet da, som jeg snappa opp fra jevnaldrende da, i Larvik vel, men vel mest på Bergeråsen, siden jeg bodde der lengst.
Så mitt verdisyn og moralsyn, det er nok sånn som det var i Norge på 70 og 80-tallet, der jeg vokste opp da.
Sånn som mine jevnaldrende var der.
Pluss at jeg lærte om rettferdighet og sånn da, av mora mi, og sånne ting.
Så jeg lærte nok en del fra mora mi og, gjennom diskusjoner og krangler og sånn, som vi hadde ganske ofte, om hva som var rettferdig osv.
Men det var litt slitsomt å bo der etterhvert da.
Men jeg har nok et vanlig norsk verdi og moralsyn, vil jeg si, siden Bergeråsen må vel sies å være et norskt sted, ihvertfall da jeg bodde der.
Det var ikke som på Vestlandet, at alle var kristne.
Det var som et vanlige norsk sted, på Østlandet, så mye av de verdiene og sånn jeg har, det er nok ting jeg har tatt opp under oppveksten der.
Om hva som er rett og galt og sånn.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

























































