https://www.facebook.com/groups/372806812790908/
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
Stikkord: Højris Slott
-
Min Bok 5 – Kapittel 219: Enda mer fra Nevlunghavn
Dagen etter den lørdagen, som jeg dukket opp, i Nevlunghavn, sommeren 2004.
Så var det å dra hjem til Oslo igjen, da.
For jeg skulle jo jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, dagen etter, (nemlig mandagen).
Så jeg tok buss til Larvik, da.
Og så tog fra Larvik til Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da toget kom til Tønsberg, (eller noe sånt).
Så skulle det plutselig være buss for tog, (husker jeg).
Så jeg måtte flytte meg over i en buss da, (husker jeg).
Og jeg satt ganske langt bak i bussen, (husker jeg).
Og ovenfor midtgangen så satt det seg ei veldig pen ungjente, (husker jeg).
(Og det satt også et par, som var litt eldre enn meg vel, et par seter foran meg.
Som kommenterte litt om meg, (eller noe sånt), tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bussen stoppa ved Nasjonalteateret, så hadde jeg tenkt å gå av der.
Men hu pene ungjenta, hu gikk av der, da.
Så jeg tenkte at det ville kanskje sett litt rart ut, å gå av bussen, rett bak henne.
Så jeg ble med bussen til Jernbanetorget, da.
Og på den strekningen, så kikka jeg ut av bussvinduet, (jeg satt på venstre side av bussen), og i en av gatene, i Kvadraturen, så fikk jeg øye på to kurdiske jenter, (eller noe sånt), da.
Hvorav hu ene hadde veldig tettsittende klær.
Og hu kunne kanskje minne litt om, hu Sema Özgyr, fra Rimi Bjørndal.
Jeg hadde jo fått i meg noe slags rar middag, hos bestemor Ingeborg.
(Noe skikkelig krydret mat).
Og jeg hadde jo fått et veldig fint, antikk sølv-ølkrus.
Og masse penger.
Og hu ungjenta, som satt like ovenfor meg, på bussen, var veldig pen, og litt sexy kledd, vel.
Så jeg ble litt gæern da, (må man vel si).
Og tenkte at jeg kunne jo bruke de lommepengene, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, på å kjøpe hu pene mørkhudede hora, som jeg hadde sett, fra bussen.
Så jeg la bagen min, i en oppbevaringsboks, på Østbanehallen.
Og fikk etterhvert med meg hu hora, inn i en taxi, da.
Og fikk så den taxi-en til å kjøre, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Rimi-leiligheten min, så lå AG3-en min på gulvet, (husker jeg).
Men hu hora reagerte ikke på det, da.
Jeg måtte gå på do, (husker jeg), og det lukta veldig vondt.
(På grunn av den middagen, som bestemor Ingeborg hadde laget, da).
Og det prøvde jeg å forklare, til hu hora.
Da hu også ville bruke doen.
Men hu så ut som at hu ikke brydde seg noe særlig om det, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at hu hora gikk rundt, i leiligheten min, i bare BH-en.
Og den nakne underkroppen hennes, så veldig sexy ut, mens hu gikk rundt i leiligheten min, (husker jeg).
Jeg sa at hu ikke fikk gå på baksiden av den ‘pervo-sofaen’, (må det vel ha vært).
For jeg ville ikke at hu skulle gå i nærheten av der AG-en min lå, da.
Og så begynte hu hora å suge pikken min, (husker jeg), mens jeg drakk en øl, (fra kjøleskapet), da.
Jeg syntes ikke at hu hora sugde så utrolig bra.
Så etterhvert så ba jeg hu hora om å komme seg opp i senga mi, da.
Og så ba jeg hu hora om å legge seg på ryggen der da, (husker jeg).
Og jeg syntes at hu jenta var litt tynn.
Så jeg hadde utstrakte armer, mens jeg liksom lå over henne, og pulte henne, da.
(Husker jeg).
I tilfelle vekten min ble litt for mye for henne.
Så det var nesten som å ta armhevinger da, å pule hu hora da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu hora fant ikke veien, ned til sentrum selv.
Så jeg måtte følge henne da, (husker jeg).
Og det var nesten sånn, at jeg dro henne med på bussen, (ned til sentrum), husker jeg.
(For jeg var kanskje litt likeglad.
Siden jeg jo skulle flytte til England snart uansett, liksom).
Men vi rakk akkurat ikke bussen da, (husker jeg).
Så jeg stoppa en drosje.
Og da vi kom fram, til der hu ‘hore-kollegaen’, til hu hora stod.
Så var det sånn, at taxi-sjåføren, (en pakistaner vel), klinte taxi-døra inn i meg, like etter at jeg hadde gått ut, av drosjen.
Men jeg falt ikke, da.
For jeg klarte på en eller annen måte å gjenvinne balansen, før jeg gikk i bakken.
Og jeg bare gikk fra der han drosjesjåføren og de to horene var.
For det er så mange utlendinger, i Oslo.
Så det er vanskelig å gjøre noe, hvis de begynner å tulle med en, (for å si det sånn).
Så jeg orka ikke å starte noen slåsskamp, med han drosjesjåføren, da.
For jeg skulle jo hente det sølv-ølkruset mitt, (som lå i bagen min).
Før Østbanehallen stengte.
Så jeg hadde en del andre ting i tankene da, (enn å være med på slåsskamp), for å si det sånn.
Jeg henta bagen min, (som jeg hadde lagt i en oppbevaringsboks, i Østbanehallen), og gikk mot Oslo City.
Og akkurat mens jeg gikk forbi hovedinngangen, til Oslo City.
Så gikk to pakistanske tenåringsguttter forbi meg, (husker jeg).
Og han ene av disse tenåringsguttene, han gikk rett inn i bagen min, da.
Sånn at det sa ‘klung’, (eller noe sånt), i det nevnte sølv-ølkruset, da.
Og da jeg kom hjem.
Så så jeg det, at en av taggene, på kronen, til løven, (som var på toppen av sølv-ølkruset), var bøyd.
Så jeg tenkte at dette var på grunn av at han pakistanske unggutten, hadde gått rett inn i bagen min, da.
Så jeg prøvde jo da å bøye tilbake den taggen, da.
Men da røyk den taggen, (husker jeg).
Men det var ikke en så veldig stor tag, da.
(Den var på et par millimeter, kanskje).
Men dette var jo et sølv-ølkrus, som var fra 1700-tallet.
Så jeg ble liksom litt ‘vonbråten’, over at den taggen ble ødelagt, da.
Men jeg tenkte vel det, at det var ikke noe, som jeg kunne få gjort, med dette.
(Og den skaden, på kruset, var rimelig vanskelig, å få øye på, og).
Så jeg la bare den brukne taggen, oppi sølv-ølkruset, da.
(Sammen med postkortet av Højris, som lå oppi kruset, fra før.
Sammen med et brev, fra en som hadde taksert kruset, vel.
På 80-tallet, (eller noe sånt), må det vel ha vært).
Så jeg satt bare det sølv-ølkruset i reolen min, da.
(Sammen med blant annet den blomstervasen, som jeg hadde fått, da jeg var ferdig, på NHI, (i 1992).
Og det sølv-askebeger, (uten sølvstempel), som jeg tidligere hadde fått, av bestemor Ingeborg. da.
Sånne ting).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 218: Mer fra Nevlunghavn
Hovedformålet med mitt besøk, i Nevlunghavn, denne sommeren.
Det viste seg å være det, at bestemor Ingeborg ville gi meg et veldig fint, antikk sølv-ølkrus, i bursdagsgave, (jeg fylte 34 år, denne sommeren).Bestemor Ingeborg forklarte at Gjedde, (som henne morfar, Anders Gjedde Nyholm, var etter, på morssiden), hadde hatt en herregård, på Mors, (i Danmark), som het Højris.
Bestemor Ingeborg viste meg at det lå et svart-hvitt postkort, av Højris, oppi sølv-ølkruset.
Og hun sa at jeg burde dra dit en gang og se.Bestemor Ingeborg visste meg også det, at noen av kruset, (som var fra 1700-tallet vel), sine tidligere eiere, hadde gravet inn ‘Gedde’, på toppen, av kruset.
Og kruset hadde en dansk sølvmynt foran, (som var fra slutten av 1700-tallet, vel).
Og en løve, med krone, på toppen, (av lokket).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia oppførte seg ganske underlig, under dette besøket mitt, (i Nevlunghavn), husker jeg.
Ikke så lenge etter at jeg hadde kommet inn døra, (hos bestemor Ingeborg), på lørdagen, (må det vel ha vært).
Så dro Pia meg ned, til selve havna, i Nevlunghavn.
Og der ville hu at jeg skulle fiske krabber, sammen med hennes unge mulatt-sønn, Daniel.
(Av en eller annen grunn).
Dette var ytterst på brygga, forbi gjestgiveriet der, (husker jeg).
Og det var vel mens Pia dro meg med på det her, at jeg la merke til det, at det hadde dukket opp en ny pub, (som muligens var på en slags lekter, eller noe sånt), i vannkanten, nede i havna der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, så ville Pia det, at vi heller skulle gå bort på Omrestranda, (like ved der maleren Odd Nerdrum bor), for å istedet fange krabber der, da.
Og mens vi gikk mot gjestgiveriet, så husker jeg det, at ei tenåringsjente, som nettopp hadde vært på do, (så det ut som), dreiv og dro på seg buksa si, mens hu gikk, like foran oss, da.
(For det hadde hu visst ikke tenkt på å gjøre, mens hu var på do, da.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Daniel og meg, fiska krabber, på Omrestranda, da.
Mens det begynte å nærme seg kveld, vel.
Muligens på et sted, som jeg selv kan ha fisket krabber, som gutt, på 70-tallet, (på et av mine Nevlunghavn-besøk, da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Blombakken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På søndagen, så pakket bestemor Ingeborg inn det nevnte sølv-ølkruset, i en skoeske, (uten lokk), husker jeg.
(Sølv-ølkruset fikk vel ikke helt plass, i skoesken.
Så lokket ville vel bare ha falt av, tror jeg).
Og så stappet bestemor Ingeborg den skoesken, oppi bagen min, (hvor jeg hadde hatt reine klær, for søndagen, vel).
Og den bagen, den var ikke så stor.
Så den bagen bulte liksom, (på grunn av skoesken), da.
(Der den stod, i gangen, hos bestemor Ingeborg.
Hvor hu hadde plassert den, etter å ha lagt sølv-ølkruset oppi den).
Og jeg husker at jeg gikk ut i gangen der, og lurte litt på hvordan det kom til å gå, med det sølv-ølkruset, (etter at bestemor Ingeborg nevnte at hu hadde pakka det ned i bagen min), siden det kunne virke som at det sølv-ølkruset, hadde fått litt tøff behandling, (av bestemor Ingeborg), da.
Men jeg tenkte vel det, at jeg fikk bare finne ut hvordan det hadde gått med sølv-ølkruset, når jeg kom tilbake, til Oslo, da.
Siden bestemor Ingeborg kunne være litt vanskelig, å liksom prate fornuft med, noen ganger, da.
Vi hadde vel krangla allerede, under dette besøket, (dagen før vel), da bestemor Ingeborg mente at det var min feil, at søstera mi hadde fått en negerunge, da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fikk bortimot tusen kroner, i ‘ekstra-bursdaggave’, av bestemor Ingeborg, (under dette besøket mitt i Nevlunghavn), husker jeg.
Dette stusset jeg litt over, (husker jeg).
Jeg hadde fått gaver av bestemor Ingeborg tidligere.
(Blant annet noen papirer og fotografier etter Anders Gjedde Nyholm, (generalen, som ble Chef for Generalkommandoen, (det vil si en slags forsvarssjef), i Danmark, i mellomkrigstiden), og hans eldre bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som var dommer i Egypt og i folkedomstolen i Haag).
På den tiden som jeg hadde klart artium, og blitt dataøkonom, etter at jeg gikk tre år på handel og kontor, på 80-tallet.
En gave som bestemor Ingeborg seinere ville ha tilbake.
(Litt ut på 90-tallet).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
Men jeg hadde aldri fått noe så fint, som det sølv-ølkruset, i bursdaggave.
Vanligvis ville jeg kanskje ha fått en konvolutt, med en tohundrelapp i, (i posten), i bursdaggave, (av bestemor Ingeborg).
(Noe sånt).
Så et så fint sølvøl-krus, (som var taksert til 20.000, eller noe sånt, lå det vel en lapp om, oppi kruset), det var veldig spesielt, å få i bursdaggave, må jeg si.
(Jeg har seinere tenkt det, at bestemor Ingeborg kanskje var redd for å dø.
For hu fikk etterhvert underlivskreft, vel.
Så hun ville kanskje gi meg denne gaven, før hun eventuelt døde, da.
Hva vet jeg).
Men at jeg så i tillegg skulle få nærmere tusen kroner, i penger, i bursdaggave, (denne sommeren), av bestemor Ingeborg.
Det ble nesten litt for mye av det gode, (må man vel si).
Så jeg stusset litt over dette, (husker jeg).
Men jeg har egentlig aldri forstått meg helt, på bestemor Ingeborg.
(Og jeg syntes jo at det var greit, å få noen ekstra lommepenger, (denne sommeren), også).
Så jeg klagde jo ikke noe, (da jeg fikk denne ekstra bursdagsgaven da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo tilbake igjen til Oslo, (og min sommerbutikksjef-jobb, på Rimi Langhus), på søndagen, (altså dagen etter at jeg hadde dukket opp der).
(Så jeg var der ikke så lenge, da).
Men før jeg skulle ta bussen tilbake igjen, til Larvik.
Så skulle bestemor Ingeborg, (og muligens Pia), lage noe slags spesiell middag, da.
Og den middagen, den bestod av noe slags kjøtt, som var blandet med masse spesielle krydder, (var det vel).
Og jeg har aldri spist noe så sterk mat, hos bestemor Ingeborg før, (vil jeg si).
(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan mat dette var.
(Altså hva denne middagsretten ble kalt).
Noe som kanskje er litt merkelig, for jeg pleier vel å ha ganske god ‘husk’, når det gjelder mat, mener jeg.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
I Danmark så har de noe som heter Dansk Adelsforening, og jeg skrev til de, om denne forbannelsen, som hviler over det sølvølkruset jeg fikk i 2004
Google Mail – Spørsmål angående Gjedde-slekten og min mormor Ingeborg Ribsskog født Heegaard
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål angående Gjedde-slekten og min mormor Ingeborg Ribsskog født Heegaard
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jul 19, 2009 at 11:32 AM
To:
formand@adelsforeningen.dk
Hei,jeg har noen spørsmål om Gjedde-slekten, siden min mormor, Ingeborg Ribsskog født. Heegaard,var datterdatter av en general i Danmark, som het Anders Gjedde Nyholm, og hennes oldemor,het Maren Gjedde.Min mormor, som døde for noen uker siden, sa at dette var den samme slekten, som bl.a.Ove Gjedde, fra dansk Skåne, var fra.Min mormor døde som sagt, for noen uker siden, men jeg ringte henne, for noen måneder siden,og da fortalte hun dette om Anders Gjedde Nyholm og Maren Gjedde, osv.Hun var også barnebarn av industriherren Anker Heegaard, og det var nok litt problemer i denfamilien, for de måtte flytte til Tyrol, på 30-tallet, etter en konflikt om jernstøperiet i Frederiksværk,sa min mormor.Og generalen, Anders Gjedde Nyholm, som var chef for generalkommandoen, i Danmark, imellomkrigstiden, han hadde også en kjent bror, som het Didrik Gjedde Nyholm, som varinternasjonal dommer, i Egypt og i Haag.Han skulle blant annet dømme i rettsaken mellom Norge og Danmark om Øst-Grønland, mendøde noen dager før denne saken kom opp.Min mormor ga meg en stor bunke dokumenter, etter disse Gjedde Nyholm-brødrene, på 80-tallet,men hun ville ha de tilbake, etter et par år.I 2004, så fikk jeg også et sølv-ølkrus, fra 1700-tallet, som hadde stått på Højris slott, på Mors,som da var i Gjedde-familiens eie.Dette kruset ville også min mormor ha tilbake, men jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt avnoe som ble kalt 'mafian', så jeg dro til Sunderland, for å studere der, et par måneder etterat jeg fikk det sølvkruset, av min mormor, på min 34-års dag.Men jeg har ikke hatt anledning til å dra tilbake til Norge, så dette ølkruset, samt et brev,fra en dansk konge, til general Gjedde Nyholm, det ligger i en bod hos City Self-Storage,i Oslo, sammen med mitt gevær fra det norske heimevernet osv, som jeg også er medlem i.Uansett om jeg var med i Heimevernet, så ville ikke politiet gi meg noen hjelp, hverken iNorge, eller her i England, da jeg fortalte de, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt avnoe som ble kalt 'mafian', etter at jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskogsgård, i Larvik, i 2005, hvor jeg arbeidet noen måneder, pga. problemer med studienei Sunderland, siden jeg ble 'tullet med', av den norske stats lånekasse, for utdanning,og Høyskolen i Oslo, hvor jeg studerte de første årene, av en bachelor-grad i informatikk.Disse, Lånekassa og HiO, de saboterte mine studier, så derfor dro jeg etterhvert tilmin onkel i Larvik.Så jeg er nok altså forfulgt, av noe mafia, som også er i offentlig administrasjon, i Norge.Grunnen til at jeg kontakter dere, er at jeg lurer på om dette kan være noe meddenne Gjedde-familien å gjøre?At jeg ble forfulgt, fordi jeg fikk det fine sølvkruset kanskje?
Er det slik, at enkelte adelsslekter, blir forfulgt, i større eller mindre grad?Min mormor, fortalte meg, på telefon, at denne Gjedde-slekten, skulle være en veldig
fin adelslekt, mye finere, enn disse Løvenskiold osv., sa hun, som kom til Norden,senere.Kan det være at Oldenburg-erne, har et horn i siden til meg, pga. dette, at dere slekt,kom til Norden, etter Gjedde-slekten, har jeg lurt på.Hva kan det komme av, at man blir forfulgt, bare fordi man får et slikt sølvkrus, avsin mormor, som har en oldemor, som var i Gjedde-slekten?Min mormor har også verdifulle malierier osv., som har hengt på Højris.Højris, ble jo gjort om til et gotisk slott, tror jeg, fra å ha vært en gammel dansk ellerjyllandsk, herregård.Jeg synes det var litt rart, fra en nordisk adelsslekt.Kan Gjedde-slekten være fra goterne da?Den løven på det sølv-ølkruset, har en krone.Det danske riksvåpenet har jo tre løver, så jeg på internett, men jeg så at flere slekter,hadde slike ølkrus, det var kanskje vanlig å ha en løve med krone, på de?Min familie, i Norge, de nekter å sende meg viktige dokumenter, som vitnemål,og attester fra arbeidsgivere, så jeg sliter med å få meg jobb nå, i England,selv om jeg også har jobbet noen år her, hvor jeg igjen ble forfulgt, av noe 'mob?',på arbeidet her i Liverpool, både norske og engelske, 'tullet' med meg, på jobb,for Microsoft sin scandinaviske produktaktivering, drevet av Bertelsmann Arvato.Så man skulle tro at det var en forbannelse i forbindelse med denne Gjedde-familien?Min mor, Karen Ribsskog, tror jeg også kan ha blitt tullet med, på noe slagslignende måte.Min far, (som jeg ikke prater mer med nå, fordi han 'bølleringte' ifjor), sa at hunflyttet til Larvik, fordi det var for mange arbeiderfolk på Bergeråsen.Er det noe mafia i arbeiderklassen, som elsker å plage de som er fra den gamle
adelen?Jeg er ihvertfall ganske rådløs her.Og min slekt i Norge, er som jeg har skrevet om på blogg, de er for det mestenoen hippier, 'junkier' og også noen er djeveldyrkere, virker det som, eller noeinnenfor illuminatiet.Noe sånt.Så jeg lurte på om dette med at jeg blir forfulgt, har noe å gjøre med at min mormorsfine danske familie, er dette kjent fra tidligere, at slikt har forekommet?Er det riktig at Anders Gjedde Nyholm og Maren Gjedde, er fra den samme Gjedde-familien som Ove Gjedde, med flere?Jeg håper dere har mulighet til å svare på dette, og på forhånd takk for svar!Med vennlig hilsenErik Ribsskog
-
Dagbladet skriver om Trankebar, som min forfar Ove Gjedde koloniserte, for Danmark-Norge. Det var artig. (In Norwegian)
http://www.dagbladet.no/2009/06/30/magasinet/kolonialisme/historie/mosambik/christian_thams/6975040/
PS.
Jeg kunne fått sånn jobb, at jeg skulle dra til Trankebar, og det ‘hekse-slottet’ i Danmark, og til Numedal, og andre steder, som min forfar Ove Gjedde, holdt til.
Så kunne jeg ha skrevet reportasjer, eller kanskje heller en bok om det.
Så kunne boka ha hett, ‘I min forfar Ove Gjeddes fotspor’.
Det hadde vært artig.
Så kunne jeg ha tatt med mobilen min og tatt bilder og sånn da.
Hvis jeg ikke hadde fått tak i noen penger da, så kunne jeg ha kjøpt meg et ordentlig kamera.
Det hadde vært noe det.
Vi får se, kanskje jeg skal skrive til noen forlag.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Hvem ‘ødela’ slottet Højris i Danmark, skrev jeg om på bloggen her om dagen. Didrik Galtrup Gjedde, min forfar, gjorde dette, fant jeg ut. (N)
Men i 1859 besluttede den daværende ejer, Didrik Galtrup Gjedde, at bygge sig en pragtbygning med tårn og kulørte glasruder i tidens stil – nygotikken. Nygotikken var en del af den bølge man med en fællesbetegnelse kalder historicismen – en periode hvor man påvirket af industrialiseringens store fremskridt søgte tilbage i tiden og sværmede for tidligere tiders stilarter, deriblandt middelalderens gotiske stil med spidse buer, kamtakkede gavle, gotiske blændinger i murværket og mange snørklerier. Højriis adskiller sig fra den typiske, danske nygotik ved at være inspireret af den venetianske gotik, der hentede sin inspiration i blandt andet arabisk arkitektur. Det giver bygningen et let og drømmende sydlandsk præg. Resten af byggeriet – slottets riddersalsfløj – afsluttedes i 1876 af Gjeddes svigersøn C.L. A. Steensen-Leth. Fra Kammerherrens tid stammer også de omfattende skovanlæg, der præger Højriis i dag. Der står en buste af Kammerherren i parken.
-
99% sikkert, den som tuller er bestemor Ingeborg. (In Norwegian)
Sånn som jeg tenker nå, så tror jeg det er 99% sikkert, at ‘hoved-tullern’, bak tullingen ovenfor meg, det er nok bestemor Ingeborg, (fra mektige familier i Danmark), som bor i Nevlunghavn.
Hun likte nok ikke at jeg heller ville bo hos faren min, enn hos moren min, da jeg flyttet til Bergeråsen, på slutten av 70-tallet.
Jeg og bestemor Ingeborg hadde også en krangel om Norges skjebne under dansketida, hvor bestemor Ingeborg, i skoleåret 1977/78, sa at Norge ble så bra behandlet av Danmark, under dansketida.
Men da hadde frøken på Østre Halsen skole sagt at Norge hadde bare en brøkdel så mange bibler som Danmark hadde, i senmiddelalderen vel, hvor bibler var et tegn på velstand og åndsliv osv.
Det neste som skjedde var at rektoren på Østre Halsen skole, døde på 17. mai 1978.
Det var da vi skulle gå inn til Larvik, i 17. mai toget.
Og det var fullt kaos på Østre Halsen skole, skulle det flagges på halv stang, eller ikke, på 17. mai?
Så sånn var det.
Det var nok bestemor Ingeborgs hevn, vil jeg tippe.
Da hadde hun nok sittet rundt sitt runde illuminati-bord, sammen med noen medsammensvorne, og laget en hevnplan da.
Så sånn var nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Man kan jo f.eks. se på bildet av bestemor Ingeborg, øverst til høyre på bloggen.
Da ser man at hun har noen blomstermalerier, som nok har stått på slottet Højris, i Danmark.
Og de bildene er så svarte, det er malt blomster på svart.
Kan det være noe heksemalerier, f.eks?
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
-
StatCounter: Noen i Danmark søker på ‘”Anders Gjedde” holocaust’, på Google. Jøjje meg, det var litt av et søk. (In Norwegian)
PS.
Jeg vet ikke om det er forfaren min, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg trodde han døde før krigen, så han hadde vel ikke noe med holocaust å gjøre, på noen måte vel.
Hm.
Jeg får sjekke når han døde igjen.
PS 2.
Her står det, at Anders Gjedde, hadde Højris slott, i Danmark, på 1800-tallet:
Højriis Slot
Fra Wikipedia, den frie encyklopædiHøjriis i midten af 1800-tallet, før den store ombygning
Højriis slot, 2005.
Højriis Slot (bliver også stavet Højris Slot) et et slot eller herregård ved Sallingsund på Mors ca. 7 km syd for Nykøbing. Højriis Slot er kendt tilbage fra middelalderen.
Den første kendte ejer var en ridder Johan Skarpenberg, som var en af Dronning Margrete 1.s betroede mænd. Han er nævnt i skriftlige kilder fra 1397 og ejede mange andre store gårde bl.a. Spøttrup i Salling. Han ligger begravet i Viborg Domkirke.
Højriis er i tidens løb ombygget flere gange. Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
I det 20. århundrede ramte herregårdenes nedgangstider Højriis hårdt, og allerede i slutningen af 1940’erne var det meste af slottet ubeboet, og det trefløjede bygningskompleks blev ramt af et omfattende forfald.
Siden 1994 har en omfattende restaurering fundet sted. Riddersalsfløj og havefløj er nu tætte, og omfattende skader i fundamenter og murværk er repareret. Senest er et stykke af nordfløjen retableret, tårnets murværk repareret og tårnuret sat i stand.
Højriis er privatejet og ikke fredet. Midlerne til restaurering samt vedligeholdelse af slot og park kommer fra turismen.
Højriis Gods er på 434 hektar.[redigér]Ejere af Højriis
(1397-1413) Johan Skarpenberg
(1413-1434) Børglum Kloster
(1434-1436) Thomas Pedersen
(1436-1440) Kjeld Pedersen
(1440-1465) Børglum Kloster
(1465-1490) Anders Nielsen Banner
(1490-1510) Erik Andersen Banner
(1510-1535) Erik Eriksen Banner
(1535-1555) Jens Thmosen Sehested
(1555-1579) Anne Maltesdatter Juel gift Sehested
(1579-1592) Malte Jensen Sehested
(1592-1612) Claus Maltesen Sehested
(1612-1636) Anne Nielsdatter Lykke gift Sehested
(1636-1657) Erik Juel
(1657-1664) Niels Benzon
(1664-1670) Mogens Iversen Kaas
(1670-1690) Poul von Klingenberg
(1690-1723) Poul von Klingenberg
(1723-1755) Ulrikka Augusta von Speckhan gift von Klingenberg
(1755) Poul von Klingenberg
(1755-1769) Frederik Hauch
(1769-1776) Albert Winding
(1776-1778) Frederik Hauch
(1778-1799) Didrik Galtrup
(1799-1812) Maren Nielsdatter Kortbech gift Galtrup
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
(1922) Jysk Landhypotekforening
(1922) J.C. Breum
(1922-1924) Carl Jensen
(1924-1946) Alfred Jensen
(1946-1950) Enke Fru Grethe Jensen
(1950-1951) Marie Luise Clason gift von Schwerin
(1951-1990) Marie Luise Clason / Woldemar von Schwerin
(1990-1995) Vibeke von Schwerin / Iris von Schwerin
(1995-) Vibeke von Schwerin / Ib Smith
[redigér]Ekstern kilde/henvisningSlottes hjemmeside
http://da.wikipedia.org/wiki/Højriis_Slot
Han hadde sikkert det sølvkruset mitt han, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til 34 års dagen min, i 2004.
Det som det er bilde av øverst til høyre på bloggen nå, på det bildet med bestemor Ingeborg.
Inni det sølvkruset, så er det er sort-hvitt fotografi av Højris Slott, hvis jeg husker riktig.
Og bestemor Ingeborg sier også at kruset har stått på Højris.
Og man kan tyde ‘Gedde’, ble det vel skrevet, viste bestemor Ingeborg meg, at det navnet er gravert inn i kruset.
Flere av krusets eiere har gravert sitt navn inn i kruset.
Og det sølvkruset er fra 1700-tallet husker jeg, for noen har fått det datert, og det ligger en lapp i kruset hvor dette står.
Men at han Anders Gjedde skal ha hatt noe med holocaust å gjøre da, når han levde på 1800-tallet, på Mors i Jylland?
Det hørtes vel litt rart ut.
Men hvis han har drept noen jøder, eller andre, eller vært med på det, så får jeg si unnskyld på vegne av han da, for hva nå enn han har gjort, siden jeg har det ølkruset hans.
Så får vi håpe at det er i orden.
Så får vi se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er et bilde jeg fant, av Højris Slott, hvor det sølvkruset har stått.
Det er kanskje mer som en herregård men.
Men men.
PS 4.
Jeg må være ærlig, og si, at det slottet er nok ikke så fint.
For jeg har søkt litt på nettet nå, og funnet ut forskjellige ting.
– Det er i delvis gotisk stil vel, ala Cunard Building i Liverpool som vel er i ny-gotisk stil.
– Slottet har en gifthave, (det er et omvisningsslott nå), og det har sikkert hatt gifthave tidligere og, så det er et hekseslott vel.
– Det tårnet, som jeg har lest ble bygget av en Gjedde, tror jeg, der står det ‘G’ ‘G’ ‘G’.
Eller er det 6 6 6 ?
Hvem vet.
I tårnet, som ble bygget på 1800-tallet, så er det et rom, og der står det et _rundt_ bord, ala det i Mandeville St., det på Bumper og det som bestemor Ingeborg har hjemme i stua i Nevlunghavn.
Det tårnet er nok noe Illuminati-greier, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
At de følte seg så overhøyet, at de måtte ha et tårn å sitte i, og lage plott da.
Noe sånt.
Men men, jeg får prøve å finne ut mer om det her senere.
Vi får se.
PS 5.
Ja, det var visst ikke 6 6 6 det stod, men ‘G’ ‘G’ noe, tror jeg.
Men jeg lastet bildet av slottet som var i linken ovenfor, fra dansk Wikipedia:
Så ser man at de har en sånn fin, gammeldags klokke, på det flotte, høye tårnet da.
Trodde jeg.
Ser det her ut som noe klokke?
Det ser ikke ut som romertall for meg ihvertfall.
Det er nok noe heksegreier.
Skal vi si at det en zodiac?
Noe sånn kabalistiske, ‘old school’ New Age-greier da, vil jeg tippe.
Noe sånt.
PS 6.
Her er Højris, sånn som det så ut, i 1861, stod det på dansk Wikipedia.
Da ble det kalt herregård, leste jeg i teksten fra Wiki Commons, som hører til bildet.
Her kan man se at Højris er stilrent, i en klassisk dansk stil kanskje?
Noe sånt.
Det ser ihvertfall mye finere ut, enn det gjør i våre dager, synes jeg:
Så spørsmålet er, hvem har tulla med Højris?
Det ølkruset jeg har, det er visst fra 1700-tallet, så de første som hadde ølkruset, var vel normale i huet, får man kanskje regne med.
Mens de som tulla med Højris, på 1800-tallet, nok ikke var så gode i hue.
Skal vi se om han Anders Gjedde går klar da:
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. BayJa, han eide Højris, mens det fortsatt så normalt ut der.
Hm.
Jeg har lest om det greiene her før.
Men jeg tror jeg får ta og fortsette imorgen, eller noe, med å prøve å finne ut hvem som tulla med Højris.
Vi får se.
PS 7.
Ja, det stod jo på Wiki det:
Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
Men det 1859 stemmer nok ikke.
Fordi, det passer ikke med den teksten som var til bildet av Højris, som herregård, det svart-hvitt bildet ovenfor.
Skal jeg finne teksten:
(”’Højriis slot”’ in Mors Sønder Herred, Thisted Amt, Denmark Image by F. Richardt in ”Prospecter af danske Herregaarde” 1861 Category:Estates in Denmark
da:Højriis slot )
http://da.wikipedia.org/wiki/Fil:Højriis.jpg
Jo, det Wiki-artikkelen skriver kan stemme.
For det fotoet, i svart-hvitt, ble trykket i en bok, i 1861.
Men fotoet kan jo ha vært fra før 1861, men at det ble trykket senere.
Det er mulig.
Så vi får gå ut fra at det var Galtrup Gjedde som ødela Højris, ved å bygge det nevnte tårnet, pluss at også C.A.L. Steensen Leth, ødela Højris, ved å bygge sånne, ganske stygge vel, takkete påbygg, på toppen av veggene.
Men det kan ha vært at Leth ødela Højris, og skyldte på Galtrup Gjedde, angående det med tårnet.
Det er en fjern muliget ihvertfall.
Men vi får stole på Wikipedia.
Galtrup Gjedde, var noe heksemester, eller troll-kar, vil jeg tippe.
Noe sånt.
