Jeg kan ta med mer om hva som skjedde, i de helgene, som jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, på Sand, det første året, som jeg bodde i Oslo.
En helg, så dukka jeg opp på Sand, og jeg husker at jeg satt i stua til Ågot der, og overhørte at søstera mi kontaktet min far, når han kom inn i gangen der, og sa, (om meg), at ‘jeg orker ikke mer av han der jeg’.
Så søstera mi Pia, dreiv og baksnakka meg der da, fikk jeg med meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og dette huset til Ågot, det var jo som et barndomshjem for meg.
Jeg hadde jo spist middag der, nesten hver dag, etter skolen.
Fra jeg var ni år.
Mens Pia bodde i Larvik en del år lengre enn meg.
Hos mora vår.
Og når Pia flytta til Berger, så spiste hu jo hos Haldis og ikke hos Ågot.
Så ‘Ågot-huset’, det var liksom ‘mitt’ hus, tenkte jeg.
Ihvertfall i forhold til de andre barnebarna.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo også lite sjanse til privatliv, når jeg måtte bo på samme rom, som søstera mi der da.
Så om kvelden, så pleide jeg noen ganger, å sitte oppe lenger enn Pia og Ågot.
Og ta min daglige runk, (hadde jeg nær sagt), i stua der da.
Jeg pleide å runke, hver kveld, for jeg hadde ofte problemer med å sove, om kvelden, hvis jeg ikke gjorde det.
Og det roet meg ned litt da, må man vel si.
Så det er en vane jeg har da, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og da pleide jeg altså noen ganger, å heller ta meg en runk, i stua til Ågot, om kvelden, etter at Ågot og Pia hadde lagt seg.
De relativt få helgene, som jeg besøkte Ågot og Pia, på Sand da.
Men jeg tror at Pia må ha spionert på meg, en av de kveldene, som jeg runka i stua til Ågot der.
For jeg er ganske sikker på at jeg ikke sperma på skinnsofaen der.
Men likevel, så kom det fra Pia, på lørdagen, (dagen etter at jeg hadde runka i stua), at ‘hva er det der?’.
Mens Ågot og jeg også satt i stua der da.
Så jeg lurer nå på om det var noe, som Pia hadde klint på sofaen.
For jeg tror ikke at sperm ville vært synlig sånn, dagen etterpå.
Det må ha vært noe krem, eller noe, som Pia nok må ha smurt på sofaen og lata som at var sperm da.
Noe sånt.
‘Det er noe fra ungane til Runar’, (eller noe), svarte Ågot, til Pia, da hu fant spermen, (eller ‘spermen’), min, i sofaen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke alltid, at Pia og Cecilie Hyde, ville ‘leke med meg’ mer, etter at jeg flytta til Oslo, og var på besøk på Sand da.
Jeg var med de ut i Svelvik noen ganger, på Teriaen der.
Teriaen er et annet navn for Kafeteriaen.
Og det var det mest kjente utestedet, i Svelvik vel.
De hadde også diskotek i kjelleren der, det første året jeg bodde i Oslo, husker jeg.
Jeg husker at jeg satt på Kafeteriaen der, og prata med Gry Johansen, fra Nedre, (på Bergeråsen).
Og så kom Pia og Cecilie Hyde også inn der.
Og da bare forsvant hu Gry Johansen.
Hu hadde satt seg ved bordet mitt der, husker jeg.
Men hu var visst redd for Pia og Cecilie Hyde da.
Siden hu bare forsvant, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen merkelig episode, hendte også, på Kafeteriaen der, husker jeg.
To røslige bondesønner, (eller noe), med damer.
De kjefta på meg, siden jeg hadde dratt til Oslo, for å studere.
Dette var folk jeg ikke ante hvem var engang.
Så jeg var visst ganske kjent i Svelvik da, på den her tida.
Jeg prøvde å si noe om det, at det var en bra ting, med studier.
Og damene dems holdt vel litt med meg vel.
Men de her kara var sure på meg da, fordi jeg hadde dratt for å studere inne i Oslo.
Forstå det den som kan.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En annen ting som skjedde, det var at søstera mi og Cecilie Hyde.
De ble plutselig sammen med en i parallellklassen min, fra ungdomsskolen, som het Eivind.
(Det var vel Cecilie Hyde som ble sammen med han).
Og Pia ble sammen med en ‘goofy’ type, som hadde føflekk i trynet.
Disse parene ble plutselig sammen, seint en natt til søndag, i Svelvik da.
(Virka det som for meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så ble plutselig søstera mi og Cecilie Hyde uhøflige mot meg da.
Det var vel avtalt at jeg skulle ligge over hos Hyde og dem, (som under russetida da).
Men Hyde og Pia, (og deres to kavalerer), de begynte å gå mot Sand da.
Og så ville de visst at jeg skulle fortsette alene, når vi kom bort til ved Rimi på Skjønnhaug der.
Men jeg gadd ikke da.
For jeg syntes at søstera mi var billig, siden hu plutselig ble sammen med ‘den mest goofy-e typen i Svelvik liksom’, (for å si det sånn).
Og jeg spente vel til han, i låret.
(Et knep min tremenning Øystein Andersen, hadde lært meg).
Han med føflekken gjorde ikke noe tilbake.
Men de fire bare fortsatte å gå tilbake, bort til der Hyde bodde da.
Jeg lurte på om Cecilie Hyde og Pia hadde solgt seg til de her to karene, for penger, eller noe.
Så jeg ble også med dem hjem til Hyde der da.
For det var litt langt å gå helt til Sand, i fylla.
Det var cirka en halv mil da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke om Pia hadde sex med han ‘goofy-e’ typen.
Men det er nok mulig, men jeg skal jeg ikke si det sikkert.
De sov vel ihvertfall sammen, hjemme hos Hyde, i et annet rom enn der jeg sov.
Mener jeg å huske ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En bodybuilder-aktig dørvakt, brølte også til meg i Svelvik, en gang som vi skulle gå ned på diskoteket der, Pia, Cecilie Hyde og meg, (husker jeg).
Jeg var jo vant til å gå på diskoteker, i Oslo og i Drammen, og i Brighton, osv.
Men brøling fra dørvakter, det hadde jeg ikke vært utsatt for før.
Så det syntes jeg at var rimelig harry, husker jeg.
Og uten at jeg vet hva jeg gjorde for noe galt, egentlig.
Men han dørvakta slutta å brøle igjen da, av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter disse rare ‘Svelvik-opplevelsene’, så hang jeg ikke så mye med Pia og Cecilie Hyde lenger.
De helgene jeg var på besøk på Sand da.
Så jeg kjeda meg vel en del da, på disse 5-6-7 helgebesøkene da.
(Eller hvor mange besøk det kan ha vært igjen).
Så jeg gikk noen ganger bort til ‘narverne’, ved Prima der da.
Det vil si Geir Arne Jørgensen og dem.
Og jeg ble også med de, på en fest, i Svelvik en gang, husker jeg.
Noen lyshåra Svelvik-damer vel, de klagde fælt til meg, i første etasje der, husker jeg.
Uten at jeg skjønte helt hva som var galt.
I andre etasje, så satt jeg på ‘Radio Gaga’, med Queen, husker jeg.
(Dette var vel i et sånt hvitmalt skipperhus, (mener jeg å huske), i selve det som nå er Svelvik by da).
Og da dukka ei nabodame opp der, og klagde.
‘Takk for at du ikke ødelegger festen’, sa jeg til henne.
Jeg ble litt irritert da.
For det var ikke så seint akkurat.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den narver-gjengen hadde også fått tilskudd av ei hot lita snelle, siden jeg hadde flytta til Oslo, husker jeg.
Det var visst datteren til butikksjefen, på Prima der, mener jeg.
De bodde vel i en leilighet, ovenfor Prima-butikken der, mener jeg.
Jeg ble vel litt sur, når jeg så at de hadde fått ei så pen, lysthåret frøken, med i narver-gjengen sin.
Så jeg klagde vel litt på det da, til Geir Arne Jørgensen og dem da.
Men det var vel mest sjalusi, fra min side, vil jeg si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg dro også en gang, bort til Bergeråsen.
På et av disse helgebesøkene, på Sand, skoleåret 1989/90.
Jeg møtte da Gry Johansen og dem.
Og ble bedt på fest.
Og gjett hvor?
Jo, i Hellinga 7B!
Hvor jeg hadde bodd selv, som ni og ti-åring.
I min fars gamle leilighet der.
Og brannflekkene på vegg-til-vegg-teppet, var fremdeles der.
Fra den gangen, som jeg hadde vært alene hjemme, en helg, (som ni-åring da), og blitt skremt, av en tordivel, som surra, rundt utelampa der da.
Den gangen jeg prøvde å skremme tordivelen, med brennende bensin, (som jeg egentlig brukte til å sjekke vannmerke, på frimerkene mine), som jeg har skrevet om i Min Bok.
Den gangen som bensina rant ut på teppet, fordi at den skåla ble for varm å holde, for meg.
Og hvem bodde i Hellinga 7B nå?
(Viste det seg).
Jo, ingen ringere enn en som hadde vært med i bandet Ingenting.
Ingenting var et Berger-band, som hadde begynt å spille sammen, allerede mens de gikk på barneskolen vel.
De i dette bandet, de gikk i klassen over meg, på barneskolen.
Og de var lokalt veldig kjent for hiten ‘Ape-egg’.
Og han mørkhåra karen, som bodde der da.
Han fortalte om at en gang, i Hokksund, (eller noe), når Ingenting hadde spilt opp til dans, så hadde publikum klappa og hoia fælt da.
(Eller noe).
Og så spilte han Ape-egg, på gitar og sang da, i sofaen, i min fars gamle leilighet der.
Han Ingenting-karen, han lurte fælt på hvem jeg var, (mener jeg å huske).
Og sa seinere at, ‘åja, det var du som var kaptein på fotball-laget’.
Det var ikke helt riktig men.
Men jeg hadde ihvertfall spilt på Berger IL.
Jeg trodde de fleste på Berger visste hvem jeg var.
Så jeg svarte ikke noe.
Men ble litt fornærmet da.
Jeg hadde jo tross alt bodd i leiligheten der før han til og med.
(Og vært på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold til og med, mens jeg gikk det siste året, på videregående).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde kjøpt det siste Depeche Mode-albumet, husker jeg.
Det var vel ‘Violator’, mener jeg.
Og jeg spurte om jeg fikk lov til å sette på en sang, på stereoanlegget der.
Og det fikk jeg lov til da.
Det var sangen ‘Waiting for the night to fall’, eller noe.
Men da klagde Gry Johansen, og sa at ‘det var sånn sovemusikk’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like etter, så lot hele gjengen som at de hadde sovna, i sofaen der.
Så jeg var den eneste som var våken da.
Så da bare tok jeg med Depeche Mode-kassetten min, og gikk igjen, husker jeg.
Og etter det, så har jeg vel ikke sett noe mer til noen av de folka der, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dro også innom søstera mi Pia, som hadde begynt på Drammen Gym, en gang, dette skoleåret.
Og jeg spurte på et kontor der, hvilken klasserom, som Pia hadde.
Og jeg venta på henne, i gangen, utafor klasserommet hennes, på Drammen Gym der.
Til timen hennes var ferdig da.
For jeg hadde jo ikke så mange forelesninger, på NHI, på fredager osv.
Så jeg tenkte at jeg kunne hilse på henne, på skolen hennes.
Siden jeg likevel måtte innom Drammen, på vei til bestemor Ågot, på Sand da.
Og siden hu hadde prata så fint, om det at man burde være sosial og vennlig og sånn da.
(Skoleåret før, på den tida som Pia flytta opp til meg, i Leirfaret 4B der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, dette skoleåret.
Eller om det var det neste skoleåret.
Så husker jeg at Ågot sa det til meg, at hu ‘ikke orka mer av Pia’ og ‘all den flyinga hennes’.
Mens hu var på gråten da.
Så Pia hu var vel mye ute og fløy da.
Så mye at det gikk på nervene til Ågot, kan det virke som.
Jeg svarte vel det, til Ågot, at Pia ‘er vel ålright’, eller noe.
(For Pia var jo søstera mi, og jeg hadde aldri hørt det, at noen hadde prata noe ‘dritt’ om henne før, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
(Hvis jeg ikke blir kastet ut en sjette gang også da.
Etter å ha blitt kastet ut fra Leather Lane, University of Sunderland, Azalea Lodge, den skandinaviske kirken i Liverpool og Hatters/YMCA, i Liverpool, siden august.
Uten noen gode grunner i noen av tilfellene, sånn som jeg kan se det).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
