Stikkord: Holger baron Adeler (Min oldemors svoger)

En gang, som jeg tok Metro-en, fra ved et av hotellene som jeg bodde på, (som alle lå, ikke så langt unna togstasjonen Gare du Nord), og til O’Sullivans, (eller noe i den duren), vel.

Så var det sånn, at på en Metro-stasjon, så gikk det på en kar, som så akkurat ut, som Jesus, (med noen rare sko og langt skjegg osv.), på toget.

Og han ‘Jesus-en’, ble stående, ikke så langt unna meg, (noen stasjoner), da.

Og han lukta ikke så godt, (for han lukta rimelig stramt, av armsvette, (var det vel antagelig)), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, i Paris.

Så gikk jeg og så litt, ved Invalidedomen, (husker jeg).

(Det var kanskje den dagen det var streik).

Og der, så var det en hall, hvor det hang mange flagg, som det franske militæret, liksom hadde tilkjempet seg, i årenes løp.

(Det hang vel blant annet et eller to danske flagg der, sånn som jeg husker det).

Så Invalidedomen, var på en måte, et slags militær-museum, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke så lett for meg alltid, å finne fram, i Paris.

(Siden at jeg ikke kunne språket, osv.).

Men jeg skjønte vel, på en eller annen måte, at det var noe spesielt, ved dette stedet, (Invalidedomen), da.

(Det er mulig at jeg husket, fra #quiz-show, (eller noe i den duren), at Napoleon var begravet der.

Noe sånt).

Så jeg gikk litt rundt der, da.

Og så ut av et vindu, at det stod et hvitt kors, i en liten hage der.

(Noe sånt).

Og det var Napoleons grav, fra St. Helena, vel.

(Noe sånt).

Og jeg slo meg først til ro med, at jeg nå hadde sett, Napoleons grav.

Men så tenkte jeg det, at de andre, som gikk forbi det korset, ikke så så fornøyde ut.

Så jeg hendvendte meg, til ei ung og pen blondinne, som jobba, i en kafe, (eller noe sånt), inne i Invalidedomen.

Og så sa jeg bare: ‘Napoleon’, (på en litt spørrende måte), da.

Og da pekte hu unge fransøsen, i den retningen man skulle gå, (det var vel rundt et hjørne, eller noe i den duren), for å finne Napoleon sitt gravkammer, da.

Og det var et storslått monument, med tolv svære engle-statuer rundt, (blant annet).

Og alt var pusset, sånn at det skinte.

Og masse stedsnavn, for Napoleon sine slag, (var det vel), var liksom gravert inn, i gulvet, da.

Så Napoleons gravkammer, var vel verdt et besøk, (vil jeg si).

Selv om franskmennene vel kanskje prøver å gjemme, denne sarkofagen litt, for turistene, (må man vel kanskje si).

Men storslangent, er vel uansett et riktig ord, om dette gravstedet.

Og jeg tenkte med meg selv, (husker jeg), om det var riktig, at Napoleon, fikk et så fint gravsted, etter at han tapte, i Napoleonskrigene.

Men stedet het jo: ‘Invalidedomen’, så.

Og ‘invalid’, er vel ikke akkurat, et positivt ladet ord.

Så helhetsinntrykket, av denne ‘avgudsdyrkelsen’, (eller hva man skal kalle det), til franskmennene.

Det blir vel kanskje, litt mer nøytralt da, av at stedet hvor dette foregår, heter noe med ‘invalid’.

(Det er mulig).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tiden ettet at jeg flyttet, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

Så var det sånn, under et av mine besøk, hos min mor, på Tagtvedt, (hvor hun bodde, på første halvdel av 80-tallet, var det vel).

(Dette besøket, var vel før min søster Pia, flytta til Bergeråsen, (mener jeg å huske).

Og det gjorde hun vel, våren/sommeren 1982, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

Jeg var egentlig ikke, så utrolig glad, i å besøke min mor, på Tagtvedt.

Siden at jeg likte meg bedre, i Jegersborggate, i Larvik, (hvor min mor bodde, før hun flytta til Tagtvedt), siden at jeg hadde vokst opp der, et par år, på 70-tallet, (før jeg flyttet til min far, høsten 1979).

Og jeg husker, at det var sånn, (under dette nevnte besøket mitt, på Tagtvedt).

At min far, Arne Mogan Olsen, (som min mor kalte: ‘Pappa Arne’).

Han kjørte inn, i et garasjeanlegg, på Tagtvedt, (husker jeg).

(Det fulgte nok med en garasjeplass, med min mors rekkehus-leilighet, i Hestehavna, på Tagtvedt.

Hvis jeg skulle tippe).

Og i garasjeanlegget, så dukket også min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen opp, (husker jeg).

(Min mor kalte han, for: ‘Arne Thormod’).

Og mens jeg satt i min fars Ford Lincoln Continental, (var det vel).

Så så jeg det, at Arne Thormod, dreiv og rota, i en haug av bøker, (var det vel), som lå, på garasjeplassen, til min mor, da.

(Noe sånt).

Og så ga Arne Thormod et par bøker, til Pappa Arne, da.

(Jeg bruker min mors navn, på disse.

Siden at de begge het Arne, da).

Og dette var noen bøker, på dansk, om Napoleon, (husker jeg).

Og min far ville, at jeg skulle lese disse, (husker jeg).

(Og jeg leste disse, i ‘vannseng-rommet’, i Leirfaret 4B, husker jeg.

Og den leiligheten, (i Leirfaret 4B), den kjøpte min far, i mai 1981, husker jeg).

Så jeg leste altså noen bøker, om Napoleon, i 1981 eller 1982, kanskje.

(Hvis det ikke var noen år etter dette, igjen).

Og disse bøkene, har jeg seinere tenkt om.

(Etter at jeg så min mormors testamente, etter at hun døde, i 2009).

At kan ha vært, etter Holger baron Adeler.

Som døde, i 1979.

Og min mormor arvet da en god del penger og ting.

Og min mor fikk da disse pengene, som forskudd på arv, (har jeg lest, i min mormors testamente).

Så leiligheten i Hestehavna, kjøpte min mor, for arven, etter Holger baron Adeler.

(Denne arven, var også etter min mors ‘moster’ Magna Adeler f. Nyholm, som også var veldig fin, må man vel si.

Men hun Magna Adeler, døde en del år, før Holger baron Adeler, da).

Som jeg har dokumenter om, på mitt nettsted.

For jeg bestilte skifte-papirene, etter disse, fra Danmark, etter at min mormor døde, i 2009.

Og jeg husker fortsatt en del, som stod, i disse danske bøkene, (som muligens hadde vært Holger baron Adeler sine), om Napoleon.

Og det var, at Napoleon lo litt, av sine offiserer, hvis de leste romaner, (noe Napoleon mente, at var for damer).

Og jeg husker også det, at Napoleon sin kone, het Josefine.

Og at Napoleon vant kriger, både her og der, da.

Og også ble keiser, vel.

Så det var litt spesielt for meg, å se Napoleons grav.

Siden at både min far og stefar ville, (og også min mor, må vel ha ‘godkjent’ dette), at jeg skulle lese, om Napoleon, (på dansk), som barn, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.