PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn at Ulf Havmo prøvde å dra meg med, på åpningsmøtet (var det vel) i Svelvik FRP.
Men det var sånn, at han hadde prøvd å drepe meg (må jeg si) noen måneder tidligere.
(I ‘min’ leilighet (hvor min far tvang meg til å bo aleine) i Leirfaret 4B (på Bergeråsen).
I forbindelse med at han dukka opp der, og tagg om å få låne 400 kroner (noe jeg lot han få låne, selv om han ikke sa hva han trengte pengene til).
For å si det sånn).
Så derfor var dette omtrent det siste jeg ville.
(Å bli med Ulf Havmo, på noe ‘lokalpolitikk-greier’).
Det var meninga, at jeg etterhvert skulle jobbe i næringslivet i Oslo-gryta.
(Dette var tema på et slags slektsråd, i huset til min farmor og farfar, på Sand.
En del år før Ulf Havmo prøvde å dra meg med til Svelvik FRP).
Så lokalpolitikk var egentlig ikke noe, som jeg interesserte meg så mye for.
(Må jeg si).
Det ville uansett blitt noe kortvarige greier.
(Siden at jeg skulle flytte inn til Oslo.
For å studere/jobbe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
https://johncons.net/minbok_jub3.pdf
PS 3.
Dette (at Ulf Havmo skyldte meg 400) fikk etterhvert min yngre Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen snusen i.
(På en eller annen måte).
Og han ville (Øystein og de hadde et feriehus på Sand/Berger, hvor de var ofte, på den tida) at vi skulle gå opp til Ulf Havmo og de (som bodde et steinkast unna meg, i Havnehagen) og kreve inn disse pengene.
Men jeg så på Ulf Havmo, som å være mer eller mindre gal.
(Etter det nevnte mordforsøket.
Eller hva man skal kalle det).
Så jeg valgte å heller roe det ned (istedet for å bli med han Koreagutten (som skrøyt av at han hadde chako/slåsspinner-våpen osv.) opp i Havnehagen, for å lage bråk).
(Og jeg syntes kanskje også, at han Koreagutten (Øystein) blanda seg litt mye.
Det var for eksempel sånn, at plutselig hadde Øystein (som ikke begynte å henge på Sand/Bergeråsen, før sin adoptivfar Kai sine foreldre døde, på midten av 80-tallet) blitt kjent med Ole Tonny Bergum (min tidligere klassekamerat) bak min rygg (må jeg si).
Og jeg måtte da drive og kopiere videofilmer, til Ole Tonny (på mitt rom).
Husker jeg.
Selv om jeg hverken likte Ole Tonny.
Eller at Øystein hadde blitt kjent med Ole Tonny, bak min rygg.
For å si det sånn.
Dette var liksom noe, som jeg syntes, at var litt kleint (som folk sier nå).
Og jeg syntes også, at det var noe lignende, da Øystein ble kjent med Jan Stadheim (som var i min uvenn Geir Arne Jørgensen sin gjeng) på Sand.
Og også da Øystein ble kjent med min uvenn Jens ‘Jensemann’ Christiansen (en musiker, som var litt eldre enn meg) som hadde angrepet meg en gang (og satt seg oppå meg) på skolebussen, på vei hjem fra Svelvik ungdomsskole (i sjuende eller åttende).
Og en gang, så måtte jeg kjøre mine uvenner Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan, til Holmestrand (under båtfestivalen i 1987 eller 1988) i Øystein sin adoptivfar Kai sin båt.
For da hadde Øystein blitt kamerat med Geir Arne og Ditlev og.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
