PS.
Det var visst sønnen til Bjørn Ribsskog, som driver med nabovarsler og så videre, i det som liksom er ‘mitt nabolag’, (siden jeg er fra Berger), da:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
Stikkord: Holmestrand
-
Denne damen hadde rollen kunde. Og som kunde, så har man vel en plikt nærmest, å klage, hvis man ikke er fornøyd. (I det minste, så har man ihvertfall en rett til å klage, vil jeg si). Så hun var her en god borger, må man vel nesten si. Enhver medarbeider skal kunne ta imot en klage, lærte jeg, i Rimi. Og så er det denne medarbeideren sin jobb, å sende denne klagen videre, til sin overordnede. Noe sånt
http://www.side3.no/article3721191.ece
PS.
Og hvis den klagen blir sendt oppover og oppover, i organisasjonen, (altså flyselskapet).
Så havner den tilslutt hos direktørene.
Som da kan ha den klagen med seg, på styremøter osv., og bruke den som grunn for å velge en løsning fremfor en annen, kanskje.
(For å gi et eksempel.
Dette er en type organisasjon, som kalles ‘linje-organisasjon’.
Og dette er et eget fag/felt, som heter organisasjon.
Som man lærer om på handel og kontor/handelsskole/handelsgymnas og enkelte høyskoler, osv.
Og dette faget, (organisasjon), det kan man helt sikkert kjøpe bøker om, hos bokhandlerne).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten, så gikk jo jeg, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det siste året, på videregående.
Og da, så var det sånn, at jeg lærte det.
At hvis en NSB-buss, var forsinket, så ville den neste bussen vente.
(Hvis jeg tok bussen om Sande, for eksempel.
Så kunne NSB-bussen fra Berger til Holmestrand være forsinket.
Men da ville NSB-bussen fra Holmestrand til Drammen, vente i Sande.
(Ihvertfall hvis det bare var snakk om noen få minutter, å vente.
Siden disse bussene ikke gikk så ofte, da.
Og man måtte vel muligens si fra til sjåføren.
Sånn at han kunne ringe til sin kollega, på den bussen som man skulle videre med.
Noe sånt)).
Og derfor, så sa jeg en gang fra, (en julaften, på begynnelsen/midten av 90-tallet).
Da jeg tok toget, fra Oslo til Sande.
(For jeg skulle til bestemor Ågot, på Sand, og feire jul.
Så jeg skulle videre med NSB-buss, fra Sande til Sand/Berger, da).
For jeg regnet da med, at hvis jeg sa fra til NSB-konduktøren på Vestfoldbanen.
Om at jeg skulle videre, med NSB-bussen, til Berger.
Så ville NSB-bussen, (som var den siste Berger/Svelvik-bussen, på julaften), vente noen få minutter på meg.
Siden at NSB-bussene, (i Sande/Drammensområdet), pleide å vente på forsinkede NSB-busser, (på slutten av 80-tallet, ihvertfall).
Så hvis NSB hadde vært bra organisert.
Så kunne jo NSB-bussen, ha venta, på NSB-toget.
Men så ikke.
Men det kunne jo ha vært noe lignende, i USA.
At fly-personalet kunne ha fått det neste flyet, til å vente, noen få minutter, liksom.
(Jeg har jo sett britiske TV-programmer, om livet på flyplasser, osv.
Og der venta de lenge på noen folk som dreiv og surra veldig lenge, i tax-free-en, osv.
Så noen ganger, så er flyselskaper fleksible, virker det som.
Så det måtte da være en god ide, å forklare, om det her, til de ansatte, på flyet, skulle man vel kanskje tro).
Hvem vet.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og han som satt noen seter bak.
Og som begynte å tulle, med hu kona.
Han forstod nok ikke det, at hu dama gjorde sin borger/samfunnsplikt, nærmest.
Og at hu dama hadde rollen kunde her.
Så han må vel sies å være en forvirret nerd, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 22: Mer fra Danmark
Jeg var vel ikke så vant med å være populær, blant damene, i Oslo.
(Utover på 90-tallet, ihvertfall).
Så jeg stakk fra de Setesdals-damene litt, husker jeg.
(Etter at jeg badet, mens de lå og solte seg, da.
Og da jeg gikk opp fra vannet igjen, så husker jeg det, at hu lyshåra liksom lå og smugkikket på meg, da.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men jeg sa at jeg ville se på de bunkersene og sånn igjen, da.
(Noe sånt).
Og da så jeg vel en dansk dame, som nakenbadet der, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Hvis ikke det var en annen gang, da.
Jeg bada også en gang som noen dansker var ute i vannet der, og syntes at det nesten var for kaldt til å bade vel, (sånn som jeg skjønte det).
Før jeg hoppa oppå den bunkersen igjen, da.
Og en av de danskene, (som bada der), sa vel at jeg var ‘gal’, (eller noe sånt), hvis jeg husker det riktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg endelig kom tilbake, til campingplassen igjen.
Så hadde jeg egentlig avtalt å spille fotball, med de to Setesdals-damene, da.
Men jeg fant ut det, at jeg kneet mitt nok ikke var godt nok trent ennå, (etter operasjonen), til å spille ordentlig fotball, da.
Så jeg droppa det, da.
Men jeg lurte på om jeg skulle tilby de her to Setesdals-damene, å sitte på med HiAce-en min, til Hirtshals, (eller noe sånt).
Men de skulle vel en annen vei, (eller noe), tror jeg.
Og jeg hadde også en avtalte med resepsjonen, på campingplassen der, om at jeg skulle dra innom der, før jeg dro hjem.
For det var snakk om at jeg muligens skulle få noen penger, for den kassettspilleren også.
Siden jeg trodde at den kosta kanskje 800 kroner, (eller noe sånt), da.
Siden det var en Grundig-kassettspiller, da.
Og siden jeg trodde at Grundig var kjent for å være et bra merke, da.
Men da jeg gikk inn i resepsjonen der, så ble jeg nesten kjeppjaget ut derfra og.
For sånne kassettspillere kostet visst bare et par hundre kroner, (eller noe), mente han som jobbet der, da.
Så det var rimelig flaut da, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Blant de Holmestrand-folka, så syntes jeg det, at jeg kjente igjen en av dem.
(En med lyst hår vel).
Og jeg lurte vel på om han var fra Berger, egentlig.
Men det som var rart med dem, det var at alle av dem, de bare lå på bakken, og sov, i en klynge liksom, da.
(Den siste dagen der, vel).
Som om de sov, inne i et ganske stort telt, da.
Men de hadde ikke noe telt liksom, da.
(Det var liksom som at noen hadde stukket av, med teltet deres).
Så det var rimelig spesielt, husker jeg.
Og jeg lurte på om de bare lot som at de sov, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de Holmestrand-folka, de var rimelig ‘på’ meg da, (mener jeg å huske).
Og de gjorde vel et poeng av det, at jeg drakk ‘vin’, (mener jeg å huske).
Og jeg mener også at jeg over hørte det, at de kommenterte det, at jeg dusja hver dag.
Og da overhørte jeg også det, (en gang jeg gikk for å dusje der da), at en annen av dem sa det, at ‘han har sikkert runka, da’.
(Noe sånt).
Og når noen av dem, (regner jeg med at det var, ihvertfall), gikk forbi bilen min, en gang.
Så klagde de på gardinene mine, (mener jeg å huske).
De sa at de kunne se inn i bilen, selv om jeg hadde gardiner da, (hvis jeg hørte det riktig).
Så de røde og hvit-stripete gardinene, til Mette Holter, (som jeg fikk av henne, da jeg flytta til Ungbo, i 1991).
De var ikke noe særlig tess, da.
Men jeg kunne nesten ikke hengt opp den bikinidama, som jeg fikk som sengesett, av Christell, jula før, (som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
For det dynetrekket var nok litt vel stort, til å henge inne i HiAce-en, (vil jeg si).
Og det hadde kanskje også sett litt rart ut, å hatt en sånn nakendame, hengende i vinduet til bilen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg hadde HiAce-en parkert, oppe ved den gården, forresten.
Så pleide jeg å kjøre ned til sentrum, en gang om dagen, (ihvertfall), da.
Og da pleide jeg å barbere meg, på et ganske stort offentlig toalett, ved buss-stasjonen der, da.
Og jeg hadde jo ikke barbermaskin, (for den ble jo stjålet, da jeg bodde på Ungbo), så jeg barberte meg med barberhøvel og barberskum, da.
Og på det toalettet, så pleide det vel ikke å være så mange folk.
Men en gang, mens jeg stod og baberte meg der, da.
Så dukket det opp en bussjåfør der, (husker jeg).
Og han så litt rart på meg da, (syntes jeg at det virka som, ihvertfall).
Så da jeg spurte han, om det ikke var lov, å barbere seg der, da.
Men det var det visst da, (svarte han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 20: Mer fra Løkken
Etter at de politifolka, i Løkken, hadde forstyrra meg, der jeg bodde, med HiAce-en min.
Så var det ikke så artig, å bo der lengre, (for å si det sånn).
Jeg regna med at det var han bonden, som hadde klagd på meg da, antagelig.
Så jeg regna ikke med at det var så populært, at jeg ble der lengre.
Så jeg kjørte så med HiAce-en min, ned til Løkken sentrum da, (må det vel ha vært).
Og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde ikke penger til å bo på en campingplass, da.
Og det var fortsatt to-tre dager, til ferja tilbake til Larvik gikk, da.
Og jeg hadde lest et sted, at det ikke var lov å sove i campingbiler, på stranda.
Så jeg ringte politiet, (for jeg hadde med Alcatel-mobilen min, og jeg hadde en bil-lader, til mobilen, (mener jeg å huske), som vel enten må ha fulgt med mobilen, eller som jeg kanskje hadde kjøpt, på Claes Ohlson, eller noe, mens jeg jobba på Chinatown Expressen, da).
Og jeg spurte politiet om det var lov å parkere bilen på stranda, og sove ved siden av bilen, da.
Og da måtte han politimannen, som svarte telefonen, spørre noen andre der, om det var lov, da.
Og jeg tror at det var lov.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men jeg prøvde ikke å gjøre det, da.
For jeg spurte på en campingplass der, om jeg kunne få lov å bo der, i de to-tre nettene, før ferja til Larvik skulle gå.
Hvis de fikk den Grundig kassettspilleren min, (som jeg hadde fått til jul, året før eller noe, av mora mi).
Og det sa de at var greit, da.
Jeg sa at jeg regna med at den kassetspilleren var ganske dyr, siden Grundig var et kjent merke, da.
Og dette var i midten av august vel, så høysesongen var mer eller mindre over, da.
Dette var vel helt på slutten av den siste uka av skoleferien, (eller noe), hvis jeg husker det riktig.
(Hvis det ikke var enda seinere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På camingplassen der, så så jeg det, at folk som hadde dratt hjem, de hadde etterlatt seg masse ølflasker, og sånn, da.
Så jeg samla sammen de ølflaskene, og dro på et supermarked, og kjøpte noe sånn billig kirsebærvin, (husker jeg).
(For jeg brukte nesten alle de siste pengene mine på bensin, da.
Sånn at jeg ikke skulle risikere å ikke komme fram til Hirtshals igjen.
Som var noen timers kjøring, da).
Som jeg drakk da, om kvelden.
Kanskje fordi at jeg huska fra den Gøteborg-turen, sommeren 1991, at øl ikke var så godt, når flaskene ble skikkelig varme, da.
For jeg hadde ikke noe kjøleskap, i den HiAce-en, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den campingplassen, så var det blant annet to venninner, fra Sætesdal, (husker jeg).
De hadde sykla hele veien, fra Setesdal, da.
(Selv om de vel selvfølgelig må ha tatt en eller annen danskebåt, over Skagerak, da.
Antagelig en fra Kristiansand, hvis jeg skulle gjette.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
De her to damene, (som var helt i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), de drakk ikke øl da, (husker jeg).
Men jeg ble bedre og bedre kjent med dem, (må man vel si), de siste dagene, i Løkken, da.
Og hu lyshåra av dem, hu jobba som sølvsmed, (mener jeg å huske), i Setesdal, da.
(Hvis det ikke var at hu jobba i en sølvbutikk, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På campingplassen, så var det også noen folk, fra Holmestrand, husker jeg.
Og jeg lurer på om det var han Barry, (eller hva han het igjen), som en gang hadde bodd på Berger.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men jeg prata litt med de Holmestrand-folka, da.
Og de hadde også møtte de fem damene, fra Drammen, (som alle var ganske fine, mener jeg å huske), på stranda der, da.
(For jeg møtte de Drammens-damene, på stranda, da jeg lå å solte meg, inne i HiAce-en, (eller noe sånt), en av de første dagene, i Løkken, da.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem ringte meg på mobilen, mener jeg å huske.
(Hvis det ikke var jeg som ringte han, da).
Mens jeg var på campingplassen i Løkken der, da.
Og jeg forklarte vel for Magne Winnem at jeg hadde tenkt å selge den mobilen.
(For jeg hadde jo også personsøker, da.
Og jeg tror ikke at den mobilen kunne sende tekstmeldinger.
Eller, det veit jeg ikke helt sikkert.
For jeg tror ikke at jeg hadde hørt om tekstmeldinger engang, sommeren 1996.
Og det var nesten aldri noen som ringte meg på mobilen heller.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det var ikke så vanlig å ha mobil heller, på den her tida.
Så derfor virka det vel naturlig for meg, å selge mobilen, når jeg fikk meg fasttelefon, (som jeg vel fikk meg ganske raskt, i Rimi-leiligheten min), da.
For jeg merka jo det, denne sommerferien, at jeg ikke hadde så mye penger til overs, til å dra på ferie med, osv., da.
Så jeg ønsket kanskje å kutte ned på utgiftene mine, da.
Og jeg hadde jo slutta å jobbe for Chinatown Expressen, så jeg trengte ikke den mobilen, for den jobben lenger, heller).
For jeg hadde bare cirka ti kroner, i matpenger, for hver dag, av de siste dagene der da, (eller noe).
Så jeg prøvde å spe på budsjettet mitt litt, da.
Og jeg hadde funnet ut det, at det lå en brukthandel, i Løkken, et sted.
(Jeg hadde kanskje kikket i en telefonkatalog, i en telefonkiosk, eller noe sånt, da).
Og jeg ringte vel til den brukthandelen, tror jeg.
Og så avtalte jeg vel det, at jeg skulle dra innom der, dagen etter, (eller noe sånt), da.
Men hu dama i bruktbutikken, hu mente at det var noe lureri, med den Alcatel-mobilen min, da.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt).
Så jeg ble jo omtrent kjeppjaget ut igjen, av den bruktbutikken, da.
Så jeg fikk nesten sjokk, (må jeg si).
For jeg syntes at det her var en rimelig uhøflig og ulogisk oppførsel, da.
For det var jo ikke sånn at jeg hadde stjålet den her Alcatel-mobilen, (eller noe sånt).
For den hadde jeg jo kjøpt på Økern-senteret, (var det vel), et drøyt år før det her, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
.jpg){kind=link}