PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Holmestrand
-
Min Bok – Kapittel 67: Russetida
Jeg var på flere russekroer, i dette skoleåret.
Den første mener jeg at var på Madonna, i Holmestrand.
Jeg husker ikke mye fra denne russekroa.
Men jeg lurer på om jeg satt på med noen fra klassen, på Gjerde.
Det er mulig.
Den andre russekroa, det var nok den hvor jeg traff Hege Rønjom, ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes, i Drammen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.
Den tredje russekroa, det var nok den kroa, i Hokksund, da jeg liksom skulle sitte på med Magne Winnem, sammen med Astrid Sand og Jarle Hallingstad.
Men jeg skjønte ikke helt buss-systemet, ute på Gulskogen.
(Siden jeg var fra Berger og ikke vant med ring-busser, eller hva man skal kalle det.
Bussen gikk fra annenhver side, av veien, annenhver gang.
Og det ble litt for mye å skjønne noe særlig av, for meg, som var litt pussa.
Pluss at jeg kanskje syntes at det nok ble litt mye Magne Winnem.
Som jeg ikke hadde kjent, før dette skoleåret.
Men som dro meg med på masse forskjellig, etter at jeg hadde støttet han, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som klassens tillitsmann vel.
Ellers kunne jeg nok ha tatt en taxi, til Drammen.
Men jeg hadde nok hatt litt nok av Winnem kanskje.
Og jeg tenkte kanskje det, at det var jo så mange russekroer.
Så om jeg ikke var med på en av de, så var vel ikke det så farlig.
For det var også et nesten lystig lag, som festa, oppe hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.
(Og Christell var vel der også, tror jeg).
Noen Berger-folk, som jeg ikke kjente så bra, osv.
Så jeg ble heller der og drakk litt mer da, siden jeg jo hadde begynt å drikke der.
Og ikke skjønte så mye av bussen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg husker at Winnem, Raymond og meg, var på russekro, på Cats i Oslo.
Winnem babla også om at på Blix, på Strømsø, så var det en russekro, hvor noen kristenruss, (eller noe), drakk melk, (istedet for øl da).
Noe sånt.
Men det syntes ikke jeg at hørtes så tøft ut, for å si det sånn.
Men men.
Første mai, så dro Stein, Winnem og meg, til en russekro, i Kongsberg.
Stein kjørte, og holdt på å kjøre av veien.
Jeg satt foran, (på passasjersetet).
Og Stein så ikke en venstresving, men kjørte rett mot autovernet.
Jeg kjente ikke Stein og Winnem så bra, så jeg fikk ikke fram et ord.
(Jeg fikk liksom sjokk da, og lurte på om Stein bare kødda kanskje).
Men Winnem, som satt i baksetet, han tok armen mot rattet, og sa noe til Stein da, om at han måtte svinge.
Og så våkna Stein, og kjørte ikke ut, likevel.
Men det var ganske nærme, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten ikke vant til å dra så mye til Kongsberg, så jeg kjente ikke veien så bra heller.
Så jeg var litt døsig kanskje, og følte meg kanskje ikke helt hjemme, når jeg satt i bilen der da.
Så hvorfor jeg ble sittende foran, det vet jeg ikke.
Men men.
Det var jo Stein og Winnem som kjente hverandre fra tidligere år, ute i Røyken, liksom.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde forresten vært på et par messer, med Stein og Winnem, dette skoleåret.
Vi var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst.
Husker jeg.
Der var det skyting med luftpistol.
Og da trodde jeg, at jeg kunne imponere litt.
(Siden jeg jo hadde hatt luftpistol selv, på Berger, noen år før det her).
Men så ikke.
Både Stein og Winnem skøyt som de mesterskytterne.
Og begge av dem slo meg vel, på den skytinga da.
Så da ble jeg nok litt stille, må jeg nok innrømme.
Men men.
Vi tre var også på Drammensmessa, en gang.
Stein var FRP-er, og han ville chatte med en kar, på Fremskrittspartiet sin stand der da.
Stein likte ikke innvandrere, så han ville få det bekreftet, at FRP var mot innvandring.
Men han som stod på Fremskrittspartiet sin stand der.
Han sa det, at Fremskrittspartiet var et liberalt parti, som var for fri innvandring, osv.
(Noe som vel kanskje høres litt rart ut i våre dager.
Men dette var på Drammensmessa i 1989 vel.
Må det vel ha vært.
Hvis det ikke var i 1988 da.
Men mest sannsynlig var nok dette i 1989, (vil jeg nok tippe på).
Jeg husker ikke på rams hvilke måneder som Drammensmessa pleier å være i.
Men jeg tror det her må ha vært i 1989, før Stortingsvalget vel, som var den høsten vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
På Kongsberg, (hvis jeg husker det riktig. Dette kan kanskje ha vært fra en annen russekro).
Ihvertfall så var det sånn, at Magne Winnem ville at jeg skulle dytte han rundt i en handlevogn der.
Ved et supermarked i Kongsberg, eller noe, vel.
Noe han syntes var morsomt da.
Men som jeg ikke helt skjønte poenget med vel.
Noen russejenter lo ihvertfall av oss, mener jeg å huske, når de så oss da.
To Kongsberg-karer, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
(Han med kort, lyst hår og Gagarin-jakke, og han med mørk sleik).
De hadde prata sammen i et friminutt, om at på første mai, i Kongsberg, så var det mange tenåringsjenter, som prøvde å miste møydommen, osv.
Uten at jeg vet hvorfor de prata sånn, i klasserommet vårt, på Gjerde.
Jeg var jo fra Berger, og var vant til lignende tilstander, i Svelvik, på 16. mai, (og kanskje også på Svelvikdagene).
Og Winnem og Stein inviterte meg vel da, til Kongsberg da.
Men kanskje de fra Markedsføringsdelen av klassen min, skulle ha det til at jeg ble med på den russekroa, på grunn av det de hadde prata høyt om, i det friminuttet da.
(Tenker jeg nå).
Isåfall, så var dette konstruert.
Jeg hadde jo knulla med hu Nina Monsen, ikke så mange månedene før det her.
Så jeg var ikke så desperat, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Kongsberg, så gikk jeg mye alene rundt på et avskjermet ‘russefest-område’ der, husker jeg.
Og drakk øl og spiste burgere vel.
Uten at jeg klarte å komme i snakk med noen vel.
Så dette var en rimelig kjedelig russefest, husker jeg.
Det var vanskelig å komme i kontakt med russejenter, fra andre skoler og klasser, husker jeg at jeg syntes.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg bodde jo en del hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, under russetida.
En gang, når det var russekro, på Rockefeller, i Oslo.
Så ringte jeg vel Magne Winnem da, og spurte om hva som skjedde.
For i mai-måned, så var det nemlig vanlig, at folk som var russ, som jobba på CC Storkjøp, fikk fri da, fra alle vaktene sine.
Så jeg behøvde ikke å spørre om dette, jeg fikk det fortalt, at det var vanlig, at russen fikk fri derfra i mai-måned da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem ba meg vel om å ringe Tim, tror jeg.
Noe jeg gjorde.
Og Tim fikk noen russejenter, fra Gjerde, til å hente meg, ute i Svelvik.
Jeg skulle ‘ta kassa’, denne dagen, (hadde jeg bestemt meg for).
(Hvis man drakk en kasse øl, på mindre enn 24 timer, så fikk man nemlig en ølkork, i russelua, sa russeknute-reglene våre da).
For å prøve å ihvertfall få en ølkort, i russelua.
(Som i hele russetida lå i Leirfaret 4B.
For Gjerde-russen, de hadde bare på seg russelua, på 17. mai, (var det vel).
Noe sånt.
Av en eller annen grunn.
Og da fikk jeg ikke med Winnem og dem, på å hente russelua mi, på Bergeråsen.
For jeg bodde jo hos Hyde og dem, i Svelvik, i mai 1989 da.
Så jeg var så og si aldri hjemme på Bergeråsen.
Ikke ofte ihvertfall.
I løpet av to-tre ukers tid da, i mai 1989 da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Jeg kjøpte vel en kasse med Aass fatøl, 0.33 liter da.
Og drakk disse i russebilen til de her russejentene da, som Tim, fra Hyggen, hadde fått til å hente meg, ved Svelvik Ungdomsskole der da, like ovenfor der Cecilie Hyde bodde.
Så dro vi på Rockefeller, etterhvert.
I den russebussen, så var Giske, fra Markedsførings-klassen, husker jeg.
Men ellers så husker jeg ikke helt hvem de andre russejentene var.
Men ei med lyst hår, fra Drammen, var sjåfør, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På Rockefeller, så var årets russehit, ‘Splitter Pine’, med DumDumBoys.
Men i russetida, så skjønte jeg ikke det, husker jeg.
At den sangen var på norsk.
Jeg syntes at dem sang ‘speak to demon’, (eller noe), husker jeg.
Så jeg fikk en aha-opplevelse, noen år etter russetida da, når jeg skjønte at det egentlig var en norsk sang da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg drakk halvlitere inne på Rockefeller, og prøvde å regne ut, hvor mye det ble, i 0.33-liters flasker.
Sånn at det skulle passe inn i det at jeg skulle drikke en kasse øl, på 24 timer da.
(For å få en ølkork, i russelua da).
De damene som var på den russebussen.
De hadde jeg jo fortalt det til, at jeg prøvde å ta kassa.
Så de fulgte vel kanskje litt med på meg.
Der jeg stod ganske så dritings, bakerst på Rockefeller der da.
Ved trappa opp til andre etasje der vel.
(Noe sånt).
Plutselig så hadde de Drammensjentene tatt med seg ei blondinne, (som jeg ikke visste hvem var), bort dit jeg stod.
(Sånn tror jeg at det var ihvertfall, fra det jeg husker, fra denne fyllekula).
Og hu begynte jeg å kline med da, inne på Rockefeller der da.
Så jeg hadde nok litt ølbriller.
For på en av de neste russekroene, den var i Vikersund, tror jeg.
Cecilie Hyde, (som jeg bodde hos, på den her tida), hu ville være med meg på russekro.
Selv om hu ikke var russ.
Hu gikk jo sitt tredje førsteår, eller noe, på Sande Videregående, dette skoleåret.
Cecilie Hyde, hu hadde kikka gjennom russekortene mine, (husker jeg), en tid før det her da.
Og sett spesielt mye på Astrid Sand sitt russekort.
Og Hyde spurte meg, om ‘er Astrid pen?’.
(Jeg tror at Pia satt der og, da dette foregikk).
‘Ja’, sa jeg.
(Hu var vel kanskje ikke så pen, men hu var grei liksom.
Noe sånt).
Dette var muligens på grunn av at Hyde var lesbisk, (som Pia jo sa noen år seinere), og var interessert i hu Astrid Sand da, at hu ville være med på russekro.
(Det tenker jeg nå, ihvertfall).
Vi satt vel på med noen Svelvik-russ, opp til den russekroa, tror jeg.
(Uten at jeg husker det helt sikkert men).
Da Hyde og jeg skulle gå inn på den russekroa.
Så traff vi Jan Snoghøj sin eksdame, fra Åmot.
Hu stod ved inngangen der.
(Som var ned en trapp vel, utendørs, fra bakkeplan.
Noe sånt).
Hu eksdama til Jan, hu lurte på hva jeg skulle gjøre fremover.
(Eller noe).
Jeg sa noe om at jeg tenkte fremover og ikke ville kaste bort tid, på å gråte over min oppvekst liksom.
Noe sånt.
‘Det der har du hørt av Jan’, sa hu eksdama til Jan da.
(Det var hu eksdama som dro med Christell, Pia og meg, inn for å se på filmen Tootsie, på kino, i Drammen en gang.
Da jeg heller ville gå rundt i Drammen og spille på spilleautomater, osv.
Og det var også hu som en gang fikk faren min til å hente meg, en julaften.
Da jeg var hos Haldis, men ikke likte meg så bra der.
Og heller ville gå tidlig hjem, for å se på TV aleine hjemme, i Leirfaret 4B da.
Så sånn var det.
Men men).
Cecilie Hyde kjente også hu blonde dama fra Åmot, skjønte jeg.
Og det visste jeg ikke fra før.
Så det var nok en tilfeldighet, må man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu eksdama til Jan Snoghøj, hu dro like etter at hu hadde prata med Hyde og meg.
Så hva hu gjorde på den russekroa, det veit jeg ikke.
Hu var var vel i 22-23-24 års alderen da kanskje.
Så hu var vel kanskje litt vel gammel til å være på russekro.
Det er mulig.
Men kanskje hu kjente noen som jobba der, og bare tilfeldigvis var innom.
Det er mulig.
Hvem vet).
Jeg mener at dette var i Vikersund.
Men det kan også ha vært i Hokksund, (eller noe).
For jeg er ikke så kjent i bygdene vest for Drammen og Krokstadelva der, (blir det vel).
Noe sånt.
På den russekroa, så var også hu blondinna, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Den gangen jeg prøvde å ta kassa.
(Da hadde jeg forresten vært drita full, da de russejentene kom tilbake til Drammen.
Og Giske hadde sagt at jeg kunne ligge onve hos henne, på Konnerud.
Noen andre av de russedamene, de ville bare legge meg på en benk, på Drammen Jernbanestasjon der.
Så jeg hadde nok flaks, siden jeg fikk ligge over hos Giske og dem, (vil jeg si).
For vaktene på Drammen Jernbanestasjon, kan være litt ‘døve’, husker jeg fra en senere anledning.
Hvor de bare begynte å prate dritt om meg der, husker jeg, en gang jeg var på besøk i Drammen, mens jeg studerte i Oslo.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hos Giske, så sov jeg i et rom, i andre etasje der, tror jeg det var.
Jeg fikk lov å spise frokost der, og måtte spise sammen med mora til Giske.
(Som var fra Nord-Norge vel).
Og også broren til Giske, som var litt yngre enn Giske vel.
(Giske var ei jente, bare for å ta med om det og.
Det var hu som jobba i den videokiosken på Gulskogen.
Og som hadde spurt Jan Snoghøj om han hadde en bror som het Erik.
Og da hadde ikke Jan skjønt noen ting.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jeg forklarte mora og broren til Giske, at jeg prøvde å ta kassa.
Og at det var derfor jeg hadde blitt så ‘fyllik’.
Jeg fortalte at jeg var fra Berger, og at jeg nå skulle prøve å drikke opp de siste seks ølflaskene, (som jeg mente at jeg hadde igjen, for å klare kassa), på bussen hjem til Berger.
Sånn at jeg klarte kassa da.
Det syntes dem vel at var litt artig, tror jeg.
Hvem vet.
Men jeg var så fyllesyk, så jeg må innrømme at jeg droppa det.
Jeg ble kvalm bare av å tenke på øl, denne formiddagen.
Så jeg klarte vel bare cirka 18 øl, (var det vel), på 24 timer, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Så det ble ikke noe ølkork i russalua for meg, dessverre.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Hyde sa om hu blondinne-russedama, fra Rockefeller.
At hu ‘hadde jo ingenting’.
Hu var liksom ikke noe pen, (mente Hyde), og hu hadde ikke noe sjarm heller.
(Mente Hyde da).
Og jeg var ganske enig.
Så jeg prøvde bare å komme meg bort fra hu russedama da, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Jeg var ikke så full, på den her russekroa.
Så jeg ble ikke noe sørlig frista, til å kline med henne, den her gangen da.
Så sånn var det.
Dessuten var jeg jo der, med hu frøken Hyde.
Som hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, (sammen med søstera mi), i et par måneder vel.
Så jeg var liksom der sammen med kjente da.
Og måtte liksom prøve å oppføre meg litt mer, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg traff Kristin Sola der, (som hadde gitt meg det skjemaet, for å søke meg inn, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, skoleåret før).
Sola ba meg om å sette meg ned ved siden av henne, i en ganske rolig del, av diskoteket der da.
Sola sa det, at Trond Gurrik, fra Holmestrand, hadde fått plassen min på Sande Videregående.
Etter at jeg ikke hadde dukket opp der.
(Jeg kom jo inn i både Drammen og i Sande.
Så jeg hadde tulla litt da, med de i Sande.
(Siden jeg liksom var klassens klovn og ‘duks’ da, skoleåret før).
Så jeg sa ikke fra til Vestfold fylke, om at jeg skulle gå i Drammen.
Så folka i den gamle klassen min, de ble kanskje litt sure da.
Det er mulig.
Linda Moen, (var det vel), bli ihvertfall sur, året før, da ei jente, fra Sande eller Svelvik vel, gjorde det samme.
Og begynte på skole i Drammen.
Uten å si fra til Vestfold og Sande da.
Så jeg herma litt etter henne, må jeg nok innrømme.
Ved å ikke si fra til Vestfold da.
Om at jeg hadde kommet inn i Drammen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Sola sa også det, at hu hadde hatt kyssesyken, i månedene før denne russekroa.
Så hu kunne ikke drikke, sa hu.
Jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Hvordan hadde Sola klart å få seg kyssesyken?
Hm.
Det likte jeg ikke helt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ole Skistad, (som jeg jo hadde sett mobbe Magne Winnem, i klasserommet vårt, noen måneder før det her).
Han dro meg bare med ut på dansegulvet der, og fikk også tre russedamer med, på å danse i ring, ute på dansegulvet da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde sa det, inne på diskoteket der.
At på diskotek og sånn, så burde man stå et sted, hvor man ble lagt merke til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg vet ikke hvorfor Hyde sa det her.
Men men.
Så sånn var det).
Hyde ble også sur på meg.
Fordi hu mente det, at hu Astrid Sand, ikke var noe pen.
(Som jeg hadde sagt da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Line Nilsen, (fra klassen på Svelvik Ungdomsskole, og også fra klassen, på Sande Videregående, året før).
Hu stod bare rett opp og ned, innpå diskoteket der.
I den blå russedressen sin, husker jeg.
Like ved der Kenneth Sevland og jeg, (med flere), satt, husker jeg.
Det var liksom litt som at hu stod der og bydde seg fram, husker jeg.
Hu begynte kanskje å få litt feite lår, syntes jeg.
Men men.
(Det var kanskje bare russedressen hennes, som fikk det til å se sånn ut.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg hadde jo møtt hu Line Nilsen, og typen hennes, mange ganger.
På Drammensmessa, noen måneder før det her.
Var det vel.
(Muligens den gangen, som jeg prøvde å prute på den lighteren).
Og jeg var rimelig lei av Drammensmessa, egentlig.
(Siden jeg hadde vært der mye, siden faren min og Haldis pleide å ha stand der, for vannsengene sine).
Så jeg kjeda meg ganske mye egentlig, inne på Drammensmessa der.
Og det ble liksom litt dumt, å møte Line Nilsen og han sønnen til gymlærerinna fra Sande der, (som gikk arm i arm vel), så mange ganger, på Drammensmessa der da, på en dag.
Så jeg gadd ikke å prate med Line Nilsen da.
Det hadde blitt litt flaut og.
Siden hu liksom stod ganske mye på utstilling der, syntes jeg.
Og hu stod også foran Kenneth Sevland og flere andre Svelvik-folk der da.
Som kanskje hadde blitt sure på meg, hvis jeg hadde sjekka opp ei fin Svelvik-dame, som Line Nilsen, foran øya på dem liksom.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk etterhvert ut.
Og der stod Jan Tore, fra klassen min, det første året, på Sande Videregående.
(Det var han som var i den familien, som hadde den bikkja, som nesten beit over strupen på meg, det skoleåret, da Søren Larsen og jeg, dro på besøk til Jan Tore og dem, på Ebbestad vel, (eller noe), i Svelvik.
Det var også Jan Tore som fikk blått øye, etter en kamp, mellom Svelvik og Berger.
Hvor Snorre Skaug, (tror jeg det var ihvertfall), simulerte å bli skadet, i ansiktet, da jeg prøvde å sparke ballen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jan Tore diskuterte med en annen kar, (muligens Bjørn Hovland vel, fra Svelvik).
Hovland, (eller hvem det var), sa at Jan Tore hadde kjørt ut, (med en russebil da), på vei hjem fra en russekro, mellom Oslo og Drammen.
(Hvordan han nå hadde klart det, på motorveien, hvor dem vel har autovern, osv).
‘Det var ikke min feil’, sa Jan Tore.
Hvis det var du som kjørte, så var det din feil, sa han andre da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde og jeg fikk sitte på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik.
(Var det vel).
Jeg fikk dem til å kjøre innom Ågot.
(For dem kjørte rundt Sande da.
Av en eller annen grunn).
For jeg hadde litt lite penger igjen.
Etter all russefestinga.
Jeg vekte Ågot, (som ble litt ‘gæern’, må man vel si).
Og fikk låne 300 kroner da.
Så skjønte kanskje Ågot hva det var jeg dreiv med, i russetida, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den neste skoledagen, på Gjerde.
Så sa hu Lise, (fra Drammen vel), i Markedsføringsdelen, av klassen.
At ‘hu har hatt tre aborter’, eller noe.
Da jeg gikk inn i klasserommet.
Så da skjønte jeg det sånn, at hu Lise mente Cecilie Hyde.
Som liksom var en venn av familien min da.
Og som hadde fått bo hos meg, i Leirfaret 4B, i 2-3 måneder vel, like før det her.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Hva hadde hu Lise med det her å gjøre, tenkte jeg.
Cecilie Hyde var jo også datteren til ei venninne av mora mi, (hadde jeg skjønt).
Og Cecilie Hyde kjente vel også faren min og onkel Håkon, mener jeg å huske.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Når hu Lise fra Drammen da, begynte å prate dritt om Cecilie Hyde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka over tolv om natta, her på hostellet.
Så jeg får prøve å skrive mer om russetida, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Valfar sier her, (3.06), at Black Metal er Norges største musikk-eksportartikkel. Er det sånn at folk, som meg, blir tullet med av satanister i Norge?
PS.
Her er mer om Valfar og Windir:
PS 2.
Her er den Anne Knutsdatter-coveren, ‘Ending’, igjen:
PS 3.
Jeg synes at Valfar ligner litt på Rune Bingen, (som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole):
http://www.facebook.com/group.php?gid=2348696867
PS 4.
Søstera mi Pia, var forresten i samme gjeng, som Rune Bingen, på Berger, (må man vel si).
Hu fikk ofte Rune Bingen til kjøre henne hjem fra fester, (som hu dro med meg på da).
(Pia ville dukke opp der jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B, og dra meg med på fest på ‘lokalet’, eller diskoteker, oftest i Svelvik.
Stesøstera hennes Christell kunne også gjøre dette, men da oftest i Selvik, (på Fremad), og det var et par år seinere vel, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen).
Jeg klagde en gang vi satt på med Rune Bingen hjem fra fest i Svelvik.
På om han kunne være grei å kjøre litt saktere.
Han hadde jo nettopp fått lappen vel, og speedometeret gikk vel opp mot 140 kanskje, på Grunnane, (hvor det er ganske fin og rett vei men).
Men vi skulle jo ikke rekke noe tog, mener jeg, så derfor maste jeg da.
For faren min pleide aldri å kjøre så fort der.
(Hvis jeg husker riktig).
Men men.
Og en gang søstera mi Pia og jeg satt på med Rune Bingen hjem fra diskoteket Madonna, (het det vel), i Holmestrand, så satt det en ‘gærning’, i passasjersetet foran, og lagde ‘kjøre-lyder’, med ‘truten’, og han hadde også et eget, løst ratt, som han liksom ‘styrte’ med da.
Så her var det nok snakk om noe ‘miljø’/gjeng, av noe slag.
Som søstera mi og Rune Bingen var i.
Var dem ‘djeveldyrkers’?
Hva vet jeg.
Salmebok-brenninga til Rune Bingen, noen år tidligere, kan vel kanskje tyde på det.
Men jeg klarer ikke å løse denne ‘Pia-koden’, eller hva man skal kalle den, gjennom å peke på ting søstera mi har gjort.
Men hu var i samme gjeng som Rune Bingen, vil jeg si.
Og han brant salmeboka, husker jeg, inntil Svelvik Samfunnshus, en av de siste skoledagene, i 9. klasse.
(Salmeboka var nemlig vår til odel og eie, mener jeg å huske, etter gjennomført ungdomsskole.
Vi behøvde vel ikke å levere den tilbake, hvis jeg husker det riktig.
Men men).
Så hvis man følger ‘Rune Bingen-koden’, så kan man kanskje også løse ‘Pia-koden’, tenker jeg.
Og oddsen er vel ganske høy for at Rune Bingen er ‘djeveldyrkers’, tenker jeg nå.
Og Pia var jo i samme gjeng/miljø, (må man vel si), så da er vel kanskje sjansen høy for at hun også er ‘djeveldyrkers’.
Hva vet jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny anmeldelse til Politiet i Drammen
Gmail – Anmeldelse av min døve kusine, Lene Olsen, sin kjæreste
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av min døve kusine, Lene Olsen, sin kjæreste
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Dec 3, 2010 at 9:52 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,en gang jeg var i Drammen, på 90-tallet, så sa min fars stedatter, Christell Humblen, til meg, at min døve kusine Lene Løff Olsen, ble slått av sin døve kjæreste.Christell ville at vi skulle dra til dem, og banke opp kjæresten.Men jeg bremsa det.Men jeg anmelder det nå.Vi var jo på døvekurs, hos Lene, jeg og Christell og min søster Pia Ribsskog.Nå får jeg ikke rettighetene mine, merker jeg, er det fordi jeg ikke gjorde så bra innsats på det døvekurset, og den døveskolen i Holmestrand baksnakker meg?Det er så rart det som foregår, så man må lure synes jeg.Med hilsenErik Ribsskog
-
Er det de døve som tuller?
Det jeg har tenkt litt nå.
Er at det kanskje er kusina mi Lene, som er døv, som har fortsatt med Olsenbanden.
Døve har jo teksttelefon osv.
Og de kan lese på leppene, og lese folks ansiktsutrykk.
Og søstera mi Pia og hennes stesøster Christell, de var noen ‘djevler’ til å lære seg døvespråk.
Mens dette gikk mest i glemmeboka, for meg.
Da vi var på et sånt kurs, hos onkelen vår, Håkon.
Dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskolen, tror jeg.
Men jeg lærte ihvertfall døvealfabetet.
Jeg bodde jo alene, i Leirfaret 4B.
Mens Pia og Christell bodde i Havnehagen.
Og jeg ville kanskje ikke tenke så mye på det døvekurset, for da tenkte jeg nok på ‘Håkon’-huset.
(Der Lene og Tommy og deres foreldre Håkon og Tone bodde).
For sist jeg var der, før døvekurset.
Kanskje det siste året på barneskolen, eller noe.
Så hadde fetteren min Tommy, (som er fem år yngre enn meg), sittet oppå kusina mi Lene, (som er døv, og et halvt år yngre enn meg vel), og dratt av henne plagg etter plagg.
Sånn at hu til slutt lå der, splitter naken, som 11-12 åring kanskje.
Så da ble jeg litt paff.
For jeg syntes det så ut som, at de hadde gjort det her, mange ganger før.
Og Lene smilte, sånn som jeg husker det, mens Tommy holdt på.
Og Lene var jo fire-fem år eldre enn Tommy, så at hu skulle være svakere enn han, det var ikke noe jeg hadde gjetta på, hvis jeg skulle ha gjetta, ihvertfall.
Så jeg bare gikk hjem.
Foreldrene satt i stua, men de sa jeg ikke noe til.
Det ble for flaut liksom.
Faren til Lene og Tommy, Håkon, han var ganske sånn sexfiksert, og skulle være morsom, og en gang dem tok med meg på stranda, nedafor teskjekjærringa, så fikk Håkon ei som var 11-12 år, til å ta av seg bikinioverdelen, mens kona hans Tone også lå der.
Det var ei med rødt hår, som bodde nederst i Havnehagen, datter av Rolf Stenberg, tror jeg.
Ei som storebroren til døde, da han ble jaget utfor et stup, eller noe sånt, noen år seinere på 80-tallet.
Noe sånt.
Så jeg ville ikke prate om sånt med Håkon og Tone.
Jeg bare syntes dette var veldig spesielt, og gikk hjem.
Så sånn var det.
Vi var også på besøk, på døveskolen i Holmestrand, i forbindelse med dette kurset.
Og da skjønte jeg det, at døve, de kan være ganske lunefulle.
Selv om en gutt der var døv, så var han populær, og også tøff.
Sånn som jeg husker det.
Jeg havna nesten i stry, fordi jeg begynte nesten å erte eller mobbe de døve litt der, i starten av besøket, med en gang vi kom ut av bilen, (sånn som unger eller ungdom kanskje ofte gjør), kanskje for å hevde meg, eller imponere Christell, dattera til Haldis, eller noe.
(Bare for å markere at jeg ikke var døv liksom.
Kanskje noe sånt).
Som jo ikke var søstera mi, eller i blodsbånd da, hun var bare dattera til min fars samboer Haldis liksom, for meg.
Så hun kunne man tulle litt med noen ganger, tenkte jeg.
Men men.
Men da gikk jeg nesten i en felle.
For døve var visst veldig tøffe, og hadde full kontroll.
Så man burde ikke tulle med døve, er mitt råd.
En ferie, da Lenes foreldre, var i Rhodos, og farmora og farfaren min også var i Rhodos.
På begynnelsen av 80-tallet.
Mens jeg fortsatt bodde i Hellinga 7B.
(Der bodde jeg fra oktober 1979, da jeg flytta fra mora mi i Larvik.
Like etter at jeg hadde fylt 9 år.
Til mai 1981, før jeg fylte 11 år).
Faren min flytta ned til Haldis, våren 1980.
Før jeg var 10 år.
Så dette var da jeg var 9-10 år.
Mens jeg var 9-10 år, og bodde alene i Hellinga 7B, så hadde jeg kusina mi Lene, som var døv, på besøk der, i en drøy uke, tror jeg.
Mens vi bodde der alene da.
Og mens jeg prøvde å være veldig snill, og ikke tok henne på fitta, eller noe, sånn som jeg en gang gjorde med Christell og Gry Stenberg.
Så det gikk vel stort sett greit, vil jeg si, at hu Lene bodde hos meg da, i en uke, mens jeg bare var 9-10 år.
Så jeg var kanskje nesten som faren hennes da.
Noe sånt.
Selv om jeg savna farmora mi Ågot, og tulla litt, da de kom hjem fra Rhodos, og trodde at Lenes foreldre også var hos Ågot.
Men de var jo da selvfølgelig i ‘Håkon’-huset.
Så vi gikk en bomtur bort til ‘Ågot’-huset, fra Hellinga 7B, på slutten av den her ferieuka da, (som nok var i sommerferien 1980 kanskje, eller om det var i høstferien 1980. Eller i påskeferien 1981. Noe sånt).
For dette taoisme-greine, som jeg lurer på om står bak kristendommen og djeveldyrkingen.
Dette med svart og hvitt osv.
Det minner kanskje litt om hvordan døve ser verden, mener jeg.
De har vel ikke et så nyansert språk vel.
Som vi ikke-døve.
Så de ser kanskje verden mye i svart og hvitt?
Jeg mener også at søsterene mine, Pia og Christell, nesten prater ‘døvt’ noen ganger.
Pia spurte meg en gang, ‘du er vel snill mot jentene?’.
Det er et veldig sånt nedlatende, og veldig vagt spørsmål, vil jeg si.
Det er vel lov å tulle litt og, for å motvirke kjedsomhet.
Og det spørsmålet er vel som en fornærmelse.
Snakket Pia ‘døvt’ da, på oppdrag fra en døve-mafia, som styrer verden?
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Nordre Vestfold
Hei,
PS.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Fra da jeg var på juleball, med NHI, på Rica Holmenkollen Park hotell, heter det vel.
I desember 1989.
Så hadde de i student-unionen, (eller hva det var).
De hadde leid et eget t-bane tog.
(Eller ‘trikk’ som de kalte det, på de vestlige banene, i 1989).
Som gikk fra Stortinget det og det tidspunktet da.
Før jula 1989.
Og jeg hadde dress da, (men ikke smoking da, men jeg hadde mørk dress, ihvertfall).
Men det var ‘propell’-tvang da.
Som ‘dress-code’.
Altså det var sånn, at menna skulle ha sløyfe.
Og det måtte jeg kjøpe, på Oslo City, i en slips-butikk der.
Og den sløyfa, den skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle feste.
Men men.
Men jeg hadde en pen borddame der, husker jeg ihvertfall.
Som jeg vel aldri så hverken før eller siden.
Men men.
Mer da.
Jo, og jeg var litt nervøs.
For juleballet, eller russe-ballet, var det kanskje.
I Drammen.
På Park hotell.
Der hadde jeg bomma på ‘dress-code’-en.
Og hadde ikke hverken sløyfe eller slips vel.
Så jeg var litt nervøs, før det her NHI-juleballet.
Så jeg spiste nesten ikke, i dagene før da, husker jeg.
Og vi fikk ikke så mye mat der.
Så jeg var så sulten.
Og vi var langt oppe i Holmenkollen der.
Uten noen muligheter til å kjøpe mer mat.
Så jeg klagde i resepsjonen.
Og til slutt, så henta han karen i resepsjonen der.
(En litt eldre kar).
Han henta et stykke kokt kjøtt, av noe slag.
(Oksesteik?).
Til meg, på kjøkkenet.
Etter at jeg klagde masse.
(Jeg var litt pussa da).
For det var ikke noe sted man fikk kjøpt mat der.
Men men.
Så spurte jeg han ‘gammern’ da, når han kom tilbake i resepsjonen.
Om hvordan kjøtt det var.
Men da svarte han ikke.
Han visste kanskje ikke hva det var.
Hvem vet.
Men men, jeg spiste det ihvertfall, uansett.
Siden jeg var så sulten da.
Men jeg tenkte egentlig mer på noe baguetter, eller noe, som de solgte i baren på danskebåten vel.
Fra Larvik, Petter Wessel, hvis jeg ikke husker helt feil.
Det var på det julebordet, mens vi satt ved bordet der, at en medstudent, med blondt hår vel, krøller kanskje.
At han karen nevnte det da, om at Lasse Berntzen hadde sagt han var belgisk professor.
Så sånn var det.
En annen foreleser.
Som het Kjell vel?
(Han ligna litt på Lasse Berntzen, men han var ikke like liten).
(Så det var litt kjedelig å gå der, siden ‘alle’ foreleserne så nesten like ut.
Dem så omtrent ut som noen belgiere da, omtrent alle sammen da.
Men men.
Ihvertfall to av dem).
Men men.
Men han Kjell da, eller hva han het.
Han bomma helt på ‘dress-code’-en.
Så han ble også baksnakka.
Av noen damer, mener jeg å huske.
Som syntes synd på han.
For han hadde møtt opp der, i svart skinnbukse(!)
Når det var dress/smoking, med sløyfe, som var ‘dress-code’-en.
Så han skilte seg jo skikkelig ut.
Men han bare satt der, som ingen ting, (må jeg vel nesten si), uansett.
Så han hadde ikke dagen, (må man vel si).
Men han tok det bra, synes jeg.
Jeg kunne ikke se noe tårer i øya, på han, eller noe, heller.
Men men.
Så han beit tenna sammen, tror jeg.
Han så vel ikke så anspent ut heller, synes jeg.
Men men.
Bare noe jeg huska fra juleballet, på NHI, jula 1989.
Jeg var jo på byen, hver helg uansett.
Enten på studentkvelder, på torsdager.
Men oftest i helgene, sammen med Magne Winnem da, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen.
Og vi, vi var det ‘radarparet’ da, i Oslo’s uteverden.
Ihverfall andre halvår, av 1989.
Det var nok ikke mange lørdagskvelder, det halvåret, som vi ikke var rundt på puber og diskoteker, i Oslo Sentrum.
Kledd i de samme dressene, (ihvertfall jeg), hver helg.
Men men.
Men han dro i militæret, ut på nyåret 1990 vel.
Så da ble det litt kjedeligere da, å bo i Oslo.
Men men.
Og på NHI, så var det omtrent bare kjedelige folk, syntes jeg.
Men men.
Juleballet var litt artig da.
Det var litt snobbete, ihverfall.
Litt artig å ha vært på juleball i Holmenkollen og, synes jeg, når jeg tenker tilbake på det nå, ihvertfall.
Selv om dette her, ikke er noe jeg har tenkt mye på.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En annen ting, som skjedde, det første semesteret vel, på NHI, (som da lå på Frysja/Kjelsås).
Det var det, at foreleser Lasse Berntzen aka. ‘Lasse Liten’.
Tror jeg det var.
Han, dreiv og gikk gjennom et program, på ‘tavla’ i auditoriet.
Det var vel en sånn prosjektor, sånn at vi så hva som skjedde, på et lerret.
Noe sånt.
Dette var i hoved-auditoriet, til NHI.
Så det var kanskje ca. 100-200 studenter der.
Dvs. hele første-årskullet.
I faget Programmering da, regner jeg med at det var.
Eller ‘Innføring i programmering’.
Noe sånt.
Og ‘Lasse Liten’, han gjennomgikk, et program, som vi hadde hatt i lekse.
(Men som jeg ikke hadde gjort da selvfølgelig.
For jeg var nesten som i en slags trass-alder igjen.
Et ungdomsopprør kanskje.
Påvirket av søstera mi, Pia Ribsskog, og Cecilie Hyde, vil jeg si.
Som flytta opp til meg, da jeg bodde på Bergeråsen, et knapt år før det her da.
Og som vel begge var litt sånn rebell-typer vel.
Noe sånt).
Men men.
Så jeg var så og si aldri på NHI.
Men jeg var mer i sentrum og spiste burgere og drakk halvlitere.
Og jeg leste science-fiction klassikere, som jeg lånte på Hoved-Deichmann, osv.
Men den her dagen, så var jeg tilfeldigvis tilstede da.
(Jeg råleste før eksamene, så jeg stod på de fleste eksamene, hvis ikke alle vel.
Noe sånt).
Men men.
Og de sleit og strevde da, både mine medstudenter, og Lasse-liten da.
Som var helt på bærtur tilslutt.
Og prøvde noe ‘idiot-greier’, for avrunding.
Det var, et kassa-program.
Hvor mye vekslepenger, skal man gi tilbake osv.
Hva hvis det koster 9.97.
Jo, da skulle kunden få fem øre tilbake.
(For jeg mener at 5-ører fantes enda, på den her tiden.
Ihvertfall 10-ører).
Men men.
Men alle sammen.
Både Lasse-liten og mine medstudenter.
De tok utgangspunkt, i hvor mye, som kunden skulle ha tilbake.
Her var det 3 øre da.
Også rundet de av, på forskjellige måter da.
Men det ble noe problem, hvis kunden handlet for 9999.99 kroner, eller noe.
Så sa jeg noe som var veldig smart da.
Og som ingen andre, av de 100-200 i hoved-auditoriet der, tenkte på da.
Noe som jeg skjønte av meg selv.
For jeg hadde drevet så mye, med programmering, (i Basic da), som hobby, som barn og ungdom, på Bergeråsen.
Jeg sa det, at man burde bare avrunde kjøpssummen.
Til nærmeste 5-øring da.
(Eller om det var nærmeste 10-øring).
Og så legge det beløpet inn i den variabelen da.
Og da ble kjøpssummen 9.95 da.
Og den kronglete problem-funksjonen den funka da perfekt.
Og sa det, at kunden skulle ha tilbake 5 øre.
Istedet for å krongle med avrundinger og unntak og tull og tøys.
Og runde av beløpet som kunden skulle ha tilbake.
Som dem strevde fælt med da.
Og mine medstudenter, fant unntak som gjorde at foreleserens program ikke virket.
Flere ganger fant de unntak, i timen da.
Men hvis man bare rundet av litt lenger opp i programmet.
Altså litt før i programmet.
Som jeg sa da.
(Tenk det.
Foran 100-200 fremmede Oslo-folk mye osv.
Som 19-åring fra Bergeråsen.
Som hadde vokst opp alene osv., og som ikke kunne noe særlig om klær og sånn, som smoking og sløyfe og sånn da.
Men men).
Jeg sa det høyt da, mens alle i auditoriet hørte det da.
Og undret og pønska da.
‘Ja, da funker det’, sa en annen student da.
Så var den biffen løst da.
For de hadde surra seg så fælt ut på jordet nesten i det programmet da.
Og Lasse-liten svetta da, (han var vel ihvertfall stressa, mener jeg å huske), og dumma seg nesten ut.
Så jeg var ganske flink egentlig.
(Hvis jeg får lov å skrive det om meg selv).
Jeg tror at jeg kanskje egentlig var den beste i programmering, på hele NHI.
(Ihvertfall i den timen).
Av forelesere og studenter, og det som var.
Men, jeg var litt skolelei da.
Så jeg orka nesten ikke å gå på NHI da.
Som var fint egentlig da.
Men jeg var liksom inne i et ungdomsopprør da, (eller noe).
Jeg hadde jo nettopp kommet i puberteten, et par år før.
Så det opprøret, som andre fikk på ungdomsskolen.
(Og som jeg nesten måtte simulere der, for å ikke bli mer mobba enn jeg allerede ble, og bli kalt ‘pastor’ osv).
Det opprøret, det fikk jeg som høyskole-student da, på universitets-nivå.
Men jeg var jo en og en halv måned for tidlig født.
Fortalte vel faren min meg, tror jeg.
Eller om det var to måneder for tidlig født.
Så jeg måtte ligge lenge i kuvøse, osv.
Etter at jeg ble født, på et sykehus i Drammen.
Så sånn var det.
Så kanskje det var derfor, at jeg var så seint ute, med pubertet og ungdomsopprør, og det som var.
Det er mulig.
Hvem vet.
Men dette var altså en privat høyskole da.
Og jeg gikk linja for Informasjonsbehandling.
Med noe økonomifag også da.
Så studiene var tilpasset næringslivet da.
Men jeg mangla et par fag, når jeg måtte i militæret.
Og etter militæret, så flytta søstera mi, Pia Ribsskog, inn til meg, på Ungbo, hvor jeg bodde da.
Så da fikk jeg ikke tatt ferdig skolen, men måtte tenke på å jobbe, for å få råd til mat, for meg og søstera mi da.
Så sånn var det.
Men det var en ganske fin skole.
Og kanskje det kuleste stedet, som man kunne studere, i Norge, i 1989(?)
Det var nok ikke langt unna, ihvertfall.
For data, eller EDB, som det ble kalt, på den tiden.
Det var det nye, store og kule, på 80-tallet.
Så det var ikke bare nerder akkurat, (vil jeg si), som studerte data da.
(Som det kanskje mye er nå.
Hva vet jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Og NHI, det stod altså for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.
Så det var jo ganske fint da.
At høyskolen het noe med ‘Norge’.
For da var det liksom Norges beste høyskole, for IT da.
Kan man kanskje si.
Ihverfall var vel dette antagelig målet, til NHI.
Hvis jeg skulle gjette.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg er nok ganske intelligent ja, og god til tankearbeid og programmering og sånn da.
Selv om kanskje noen tror at jeg er dum, fordi jeg har jobbet i Rimi(?)
Hva vet jeg.
Men Rimi, det var altså ikke plan A, som var data-jobb.
Og det var heller ikke plan B, som var kontor-jobb.
Det var vel heller plan C, kanskje.
Ikke noe tidligere enn C ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
