
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:


PS.
260 jøder ble sendt til Tønsberg (før de vel ble sendt videre til Auswitch osv.):

PS.
Her kan man se at Jørgen Viermyr hadde en rolle i forbindelse med arrestasjoner av jøder (så det var ikke bare kriminelle, som han fakket, kan det virke som):

PS 2.
Etter krigen, så mente Viermyr (fra cellen sin) at han måtte få mild straff, siden at han hadde vært så flink i jobben sin.
Men jobben gikk jo ut på, å registrere jøder osv. (sånn at man lett kunne arrestere disse, og sende de til konsentrasjonsleirene).
Så det ble som noe dumt, over dette, da.
(Må man vel si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:

PS 4.
Under sin politi-opplæring i Nazi-Tyskland (i 1941) så fikk visst Viermyr en omvisning, på konsentrasjons-leiren Ravensbrük (uten at jeg er så god i tysk):

PS 5.
Her er mer om dette:

PS 6.
Enda mer om dette:

PS 7.
Viermyr sendte så korrespondanse hjem til Norge, hvor han forklarte nazistene der, om hva som trengtes, for å forvandle det norske politiet, til en slags kopi av politiet i Nazi-Tyskland (sånn at det norske politiet ble spisset/omorganisert, for å lettere kunne arrestere/utrydde jødene osv.):

PS 8.
Blant sakens dokumenter, så finnes det blant annet et forbryter-register (uten at jeg vet om dette er noe de også hadde, før krigen begynte) men noen jøde/tater/homse-registre, har jeg ikke funnet enda:

PS 9.
Her er mer om dette:

PS 10.
Grunnen til at Viermyr ikke fikk strengere straff.
(Det var vel snakk om ni måneder fengsel.
Og dette hadde han allerede sonet, i form av varetekts-fengsling).
Det kan ha vært, at de var litt strenge, mot Quisling (og de andre) som de skøyt.
Så derfor måtte de kanskje være litt mindre strenge, mot ‘røkla’, liksom.
Eller om det var sånn, at folk etterhvert ville se mer fremover.
Og de var kanskje fornøyde med, å ha snauklipt tyskertøsene, osv.
Så derfor ble det kanskje mer som et amnesti til slutt.
Når det gjaldt de sakene, som dro ut i tid.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var visst forresten også sånn.
At Viermyr brukte sine egne penger.
For å finansiere politi-opplærings-programmet sitt (når han lærte om konsentrasjonsleire osv.) i Nazi-Tyskland.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Epost fra Arkivverket
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 15. februar 2024 kl. 08:09
Til: Postmottak <postmottak@arkivverket.no>
Kopi: statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>, “postmottak@sivilombudsmannen.no” <postmottak@sivilombudsmannen.no>, Post Stiftelsen Lillehammer Museum <post@lillehammermuseum.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, enquiries@policeconduct.gov.uk, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, post <post@spesialenheten.no>
Hei,
jeg har nå funnet ut, at dere har digitalisert en landssvik-sak (mot politisjef Jørgen Viermyr) hvor min morfar Johannes Ribsskog var aktor.
Det er visst snakk om bortimot 2.000 dokumenter.
Og ettersom jeg har forstått det, så var den avdelingen som Viermyr var sjef for (det tyske/nazistiske sikkerhetspolitiet sin kriminalavdeling) en av de mest nazistiske avdelingene, innenfor de norske Quisling/nazi-myndighetene, med ansvar for å lage registre over tatere, jøder og homser, osv.
(Ved hjelp av å bruke laboratorum-folk, osv.
Kan det virke som).
Så dette var en svær nazist, kan det virke som.
Og min morfar var nyutdannet jurist.
Så han fikk kanskje en litt for vanskelig jobb (når han måtte føre saken mot denne ‘Stasi/Gestapo-sjefen’).
Så det må jeg klage på.
Det er også sånn, at i førsten av dokument-haugen.
Så har dere scannet Viermyr sin CV/livslevnads-beskrivelse.
Men den slutter brått (på side 3/4).
Det kan virke som at det mangler en del sider der.
Har dere slurvet, når dere scannet dette arktivet?
Og jeg må også klage på, at dette arkivet (landssviker-arkivet) ikke er gjort søkbart nok.
For min danskfødte mormor, fortalte meg, noen år før hu døde (i 2009) at min morfar, også dreiv med landssvik-saker, etter at han gifta seg med min mormor (i København) sommeren 1946.
Og da bodde de i Lillehammer/Faaberg.
Men jeg har prøvd å søke på ‘Ribsskog’ (i landssviker-arktivet).
Og det nytter ikke.
Man må vite landssvik-sak-nummerne.
(Jeg fant tilfeldigvis landssvik-sak-nummeret til Viermyr-saken, da jeg dreiv med slektsforskning, på ‘Bokhylla’).
Så det må jeg klage på.
Kan dere enten gjøre det arkivet (landssvik-sak-arkivet) mer søkbart.
Eller opplyse meg om hvilke saker, som min morfar har vært involvert i (som aktor).
For Viermyr hadde visst fire sønner/døtre.
Og tre av de lever visst fortsatt.
Og når faren var en slags ‘Stasi/Gestapo-sjef’ (som muligens har sluppet unna, litt lett, etter krigen, siden at min morfar var en nyutdannet jurist, som kom fra fattige kår, sånn at han måtte gå på ski, til universitetet, fra hjemstedet Asak/Leirsund (fortalte min stefar Arne Thomassen på 90-tallet) noe som kanskje gjorde, at han ofte ble hjemme, hvis det var dårlig skiføre, for eksempel).
Så kan det være, at disse nazi-slektene, kan ha begynt å forfølge Ribsskog-folk, mistenker jeg litt (jeg har kontaktet Spesialenheten om mordforsøk-saker, som politiet nekter å etterforske, osv.) mistenker jeg.
Så jeg lurer på om hva navnene er, på de nazistene, som min morfar var påklagefullmektig/aktor mot, under landssviker-oppgjøret (i Oslo, Faaberg/Lillehammer/Gudbrandsdalen og muligens også i Nittedal, selv om min morfar der vel jobbet som kontorsjef, og muligens ikke dreiv med landssvik-saker der).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: ons. 29. juli 2020 kl. 18:10
Subject: Re: Epost fra Arkivverket
To: postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>
Cc: statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no <postmottak@sivilombudsmannen.no>, Post Stiftelsen Lillehammer Museum <post@lillehammermuseum.no>
Hei,
det virker som noe slags oppvigleri/sabotasje, at dere ikke vil finne ut dette, for en som er etterkommer, av en aktor, i landssviker-oppgjøret.
Det virker som at løsningene deres er skreddersydde, for landssvikerne, men når det gjelder de som er etterkommere av landssvikeroppgjør-aktorer, (noe min danskfødte mormor Ingeborg ihvertfall mente at min morfar var), vi blir uglesett, (virker det som).
Så dette må jeg klage på.
Jeg er enig i at det var forferdelig mange landssvikere, (178 esker, som dere skriver), i Lillehammer-traktene, under krigen.
Men når man ser hvor mye som Nasjonalbiblioteket digitaliserer, så tror jeg det er noe, som de hadde klart å gjøre, på en dag liksom, (oppe i Mo i Rana, eller hvor de sitter).
Og jeg har også fått biblioteket i Larvik, (det som nylig brant), til å finne en avis-artikkel, om min nevnte morfar, (Johannes Ribsskog), fra avisen Nybrott, (som min mor, (som var skilt), abonnerte på, på 70-tallet).
Og det var ikke nei i deres munn.
De så gjennom alle Nybrott-avisene til de fant denne nevnte artikkelen.
(Min morfar hadde funnet en død svane, og var på forsida av Nybrott.
Svanen hadde dødd av oljesøl.
Noe sånt).
Så her er dere vrange og vanskelige, (hos Arkivverket), må jeg si.
Biblioteket i Rollag har også mailet meg, noe fra Rollag bygdebok, om min fars slekt der, (min oldemors onkel/fosterfar fant visst Tråen-skatten, i sin tid).
Så at dere skal være så late, i forhold til disse andre.
Det henger ikke på greip, vil jeg si.
Dere nevner deres lesesal.
Jeg kikket i noen bygdebøker fra Rollag/Numedal, på lesesalen ved Sognsvann, for noen år siden.
Og dere hadde en slags pult der, hvor det satt en fremmedkulturell, (husker jeg), som liksom voktet nordmennene.
Og han var mye mer frampå enn de ‘buruglene’, på Nasjonalbiblioteket, (i lesesalen der).
(Vil jeg si).
Og jeg har prøvd å få statsarkivet til å sende meg informasjon om min fars tidligere geskjeft Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (som holdt til, på Billingstadsletta, på 80/90-tallet).
Men det har de ikke villet sende.
Og dro derfor til deres lesesal/bygg på Sognsvann.
Men hvor er firma-arkivet, liksom.
Det klarte ikke han i resepsjonen å svare på.
Så kundeservicen der er ræva må jeg si, (med forbehold om at dere mener en annen lesesal).
Jeg ser på brevet deres at dere holder til på sjølve Ullevål Stadion.
Så jeg skjønner at dere bruker tida deres på å se på fotball-kamper, (og denslags), istedet for å rydde i landssviker-arkivet.
Så her må dere skjerpe dere.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det at dere skal vente i år og dag, på å gjøre landssviker-arkivet offentlig.
Det vet jeg ikke hva skal tjene til.
Jeg kan nesten ikke gå en meter, uten å bli gått ned, av nazister, (og denslags).
Så jeg skjønner at dere muligens beskytter disse, og tjener disse, (og man kan kanskje mistenke at Norges EØS-medlemskap gjør dette nazi-arkivet følsomt/sensitivt, på grunn av vårt forhold til våre tidligere okkupanter tyskerne, som jo er en dominerende aktør, i EU, i kraft av deres mange millioner innbyggere, som visst gjør, at de har mange stemmer, i EU-parlamentene, osv.).
Skjerpings!
ons. 29. jul. 2020 kl. 13:24 skrev postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>:
Vår ref 2014/4076
Vennlig hilsen
Jan Ragnar Torgner | rådgiver
www.arkivverket.no
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ribsskog Web Site – PIN endret for e-post/mobil opplasting
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Dec 25, 2010 at 12:26 PM | |
|
To: marketing@myheritage.com Cc: post.nord-trondelag@politiet.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
It’s happening again it seems/Fwd: FW: Am I being chased by Simon Wiesenthal-center since you didn’t like my grandfather Johannes Ribsskog?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Oct 25, 2010 at 6:07 AM | |
|
To: information@wiesenthal.net | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Miss, how you can sleep less, and have MORE energy….
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Oct 25, 2010 at 12:27 AM | |
|
To: ambass-sec@oslo.mfa.gov.il Cc: info@london.mfa.gov.il Bcc: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
PS.
Det har jo vært så mye styr rundt, om Everton FC. skal flytte til Kirkby osv.
Eller om de skal bli på Goodison, eller flytte til et annet sted i byen.
Og da skrev jeg, på et Everton debattforum, ifjor, var det vel.
At hva med å bygge en ny Everton-arena i Everton Park?
Der ser det vel ut til å være nok av plass.
For det var liksom problem med å finne plass i selve Liverpool by.
Men i bydelen Everton, som ligger ganske nærme sentrum, og som også ligger nærme veier som Scottland Rd. osv., som kan ta unna mye trafikk.
Og som ville hatt plass til parkeringsplasser osv.
Der måtte det vel ha vært et bra sted, å bygge ny Everton-arena på, i Everton Park, hvis Everton absolutt må flytte(?)
Og bydelen Everton, er jo en av de fattigste bydelen i Storbritannia, har jeg lest i the Times osv, bydelen kommer alltid med på listene over de 10-20 fattigste stemme-områdene i Storbritannia da.
Men bydelen ville nok ha fått et oppsving, hvis Everton hadde flytta dit, tenkte jeg, og jeg tror ikke en sånn arena, ville ha tatt all plassen i parken der.
Men kanskje hatt en arena på toppen der, med utsikt til the Mersey og hele byen, det måtte da ha vært en bra ide, mente jeg da.
Men, det er jo dyrt å bygge i byen, for Everton FC., for de har en samarbeidsavtale, med Tesco, ute i Kirkby, så derfor blir det mye billigere å bygge et nytt fotballstadion der.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Den svarte plata, som var akkurat der man skal stå, i utkikkspunktet, i parken der.
Det er et holocaust-minnesmerke, som ble lagt der i 2008, mener jeg det stod på plata.
(Parken er visst fra begynnelsen av 80-tallet, leste jeg på Wikipedia.)
Så det var akkurat som at man ville ødelegge gleden, til de som ville stå der, og kikke på utsikten.
Så det var kanskje et litt rart sted å plassere et Holocaust-memorial.
Men Everton er jo et norrønt navn da, fra vikingetiden sikkert.
Ton betyr jo tun.
Og Ever betyr visst Eofer, eller noe, som var villsvinn.
Så Everton betyr altså et tun hvor villsvin eller svina er.
Så om de var gjerdet inn, eller ikke, det vet jeg ikke.
Men gårdstun er jo under kontroll av mennesker.
Så da kan man vel tro, at ‘ton’ også var under kontroll av mennesker da.
Så at det bodde vikinger i Everton, det er nok ikke umulig.
Når man ser på at det er bakker og daler der, og utsikt til havet og elva osv., så minner det litt om et sted kanskje hvor nordiske folk vel kunne ha trivdes, vil jeg tro.
Så om ‘jødene’, skylder på de nordiske, for Holocaust, og derfor putter den plata midt i trynet på dem.
Er det sånn det henger sammen?
Jeg har skrevet om det tidligere på bloggen, om Moses Hess’ tanker om at hele historien har vært krig mellom jødene og arierne, som han skriver.
Er det sånn enda at de har en krig mot den Benjamin-stammen, lurer jeg.
Og at Everton er en bydel hvor folk fra Norge/Benjamin-stammen, fra vikingetiden, har bodd.
På samme måte som Sunderland og Sheffield kanskje.
Og at det er derfor at disse byene og bydelene er såpass fattige.
At det er det som har foregått i tusenvis av år, en krig mot Benjamin-stammen, og at de som kriger har fått mer og mer kontroll, og at dette har gått lenger og lenger nordover.
Så sånn, at hvis noen nordisk-ættede folk, ønsker å se på utsikten i Liverpool nå, så får de en minnesplate over Holocaust i trynet.
Som vel hverken briter eller nordmenn var involvert i, såvidt meg bekjent.
Men det er mulig jeg tar feil, at det er noe annet den plata, som stod akkurat der i utkikkspunktet, som folk var ment å stå, betyr.
Det er mulig.
PS.
Jeg vet ikke om det er forfaren min, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg trodde han døde før krigen, så han hadde vel ikke noe med holocaust å gjøre, på noen måte vel.
Hm.
Jeg får sjekke når han døde igjen.
PS 2.
Her står det, at Anders Gjedde, hadde Højris slott, i Danmark, på 1800-tallet:
Højriis Slot
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Højriis i midten af 1800-tallet, før den store ombygning
Højriis slot, 2005.
Højriis Slot (bliver også stavet Højris Slot) et et slot eller herregård ved Sallingsund på Mors ca. 7 km syd for Nykøbing. Højriis Slot er kendt tilbage fra middelalderen.
Den første kendte ejer var en ridder Johan Skarpenberg, som var en af Dronning Margrete 1.s betroede mænd. Han er nævnt i skriftlige kilder fra 1397 og ejede mange andre store gårde bl.a. Spøttrup i Salling. Han ligger begravet i Viborg Domkirke.
Højriis er i tidens løb ombygget flere gange. Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
I det 20. århundrede ramte herregårdenes nedgangstider Højriis hårdt, og allerede i slutningen af 1940’erne var det meste af slottet ubeboet, og det trefløjede bygningskompleks blev ramt af et omfattende forfald.
Siden 1994 har en omfattende restaurering fundet sted. Riddersalsfløj og havefløj er nu tætte, og omfattende skader i fundamenter og murværk er repareret. Senest er et stykke af nordfløjen retableret, tårnets murværk repareret og tårnuret sat i stand.
Højriis er privatejet og ikke fredet. Midlerne til restaurering samt vedligeholdelse af slot og park kommer fra turismen.
Højriis Gods er på 434 hektar.
[redigér]Ejere af Højriis
(1397-1413) Johan Skarpenberg
(1413-1434) Børglum Kloster
(1434-1436) Thomas Pedersen
(1436-1440) Kjeld Pedersen
(1440-1465) Børglum Kloster
(1465-1490) Anders Nielsen Banner
(1490-1510) Erik Andersen Banner
(1510-1535) Erik Eriksen Banner
(1535-1555) Jens Thmosen Sehested
(1555-1579) Anne Maltesdatter Juel gift Sehested
(1579-1592) Malte Jensen Sehested
(1592-1612) Claus Maltesen Sehested
(1612-1636) Anne Nielsdatter Lykke gift Sehested
(1636-1657) Erik Juel
(1657-1664) Niels Benzon
(1664-1670) Mogens Iversen Kaas
(1670-1690) Poul von Klingenberg
(1690-1723) Poul von Klingenberg
(1723-1755) Ulrikka Augusta von Speckhan gift von Klingenberg
(1755) Poul von Klingenberg
(1755-1769) Frederik Hauch
(1769-1776) Albert Winding
(1776-1778) Frederik Hauch
(1778-1799) Didrik Galtrup
(1799-1812) Maren Nielsdatter Kortbech gift Galtrup
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
(1922) Jysk Landhypotekforening
(1922) J.C. Breum
(1922-1924) Carl Jensen
(1924-1946) Alfred Jensen
(1946-1950) Enke Fru Grethe Jensen
(1950-1951) Marie Luise Clason gift von Schwerin
(1951-1990) Marie Luise Clason / Woldemar von Schwerin
(1990-1995) Vibeke von Schwerin / Iris von Schwerin
(1995-) Vibeke von Schwerin / Ib Smith
[redigér]Ekstern kilde/henvisning
Slottes hjemmeside
http://da.wikipedia.org/wiki/Højriis_Slot
Han hadde sikkert det sølvkruset mitt han, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til 34 års dagen min, i 2004.
Det som det er bilde av øverst til høyre på bloggen nå, på det bildet med bestemor Ingeborg.
Inni det sølvkruset, så er det er sort-hvitt fotografi av Højris Slott, hvis jeg husker riktig.
Og bestemor Ingeborg sier også at kruset har stått på Højris.
Og man kan tyde ‘Gedde’, ble det vel skrevet, viste bestemor Ingeborg meg, at det navnet er gravert inn i kruset.
Flere av krusets eiere har gravert sitt navn inn i kruset.
Og det sølvkruset er fra 1700-tallet husker jeg, for noen har fått det datert, og det ligger en lapp i kruset hvor dette står.
Men at han Anders Gjedde skal ha hatt noe med holocaust å gjøre da, når han levde på 1800-tallet, på Mors i Jylland?
Det hørtes vel litt rart ut.
Men hvis han har drept noen jøder, eller andre, eller vært med på det, så får jeg si unnskyld på vegne av han da, for hva nå enn han har gjort, siden jeg har det ølkruset hans.
Så får vi håpe at det er i orden.
Så får vi se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er et bilde jeg fant, av Højris Slott, hvor det sølvkruset har stått.
Det er kanskje mer som en herregård men.
Men men.
PS 4.
Jeg må være ærlig, og si, at det slottet er nok ikke så fint.
For jeg har søkt litt på nettet nå, og funnet ut forskjellige ting.
– Det er i delvis gotisk stil vel, ala Cunard Building i Liverpool som vel er i ny-gotisk stil.
– Slottet har en gifthave, (det er et omvisningsslott nå), og det har sikkert hatt gifthave tidligere og, så det er et hekseslott vel.
– Det tårnet, som jeg har lest ble bygget av en Gjedde, tror jeg, der står det ‘G’ ‘G’ ‘G’.
Eller er det 6 6 6 ?
Hvem vet.
I tårnet, som ble bygget på 1800-tallet, så er det et rom, og der står det et _rundt_ bord, ala det i Mandeville St., det på Bumper og det som bestemor Ingeborg har hjemme i stua i Nevlunghavn.
Det tårnet er nok noe Illuminati-greier, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
At de følte seg så overhøyet, at de måtte ha et tårn å sitte i, og lage plott da.
Noe sånt.
Men men, jeg får prøve å finne ut mer om det her senere.
Vi får se.
PS 5.
Ja, det var visst ikke 6 6 6 det stod, men ‘G’ ‘G’ noe, tror jeg.
Men jeg lastet bildet av slottet som var i linken ovenfor, fra dansk Wikipedia:
Så ser man at de har en sånn fin, gammeldags klokke, på det flotte, høye tårnet da.
Trodde jeg.
Ser det her ut som noe klokke?
Det ser ikke ut som romertall for meg ihvertfall.
Det er nok noe heksegreier.
Skal vi si at det en zodiac?
Noe sånn kabalistiske, ‘old school’ New Age-greier da, vil jeg tippe.
Noe sånt.
PS 6.
Her er Højris, sånn som det så ut, i 1861, stod det på dansk Wikipedia.
Da ble det kalt herregård, leste jeg i teksten fra Wiki Commons, som hører til bildet.
Her kan man se at Højris er stilrent, i en klassisk dansk stil kanskje?
Noe sånt.
Det ser ihvertfall mye finere ut, enn det gjør i våre dager, synes jeg:
Så spørsmålet er, hvem har tulla med Højris?
Det ølkruset jeg har, det er visst fra 1700-tallet, så de første som hadde ølkruset, var vel normale i huet, får man kanskje regne med.
Mens de som tulla med Højris, på 1800-tallet, nok ikke var så gode i hue.
Skal vi se om han Anders Gjedde går klar da:
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
Ja, han eide Højris, mens det fortsatt så normalt ut der.
Hm.
Jeg har lest om det greiene her før.
Men jeg tror jeg får ta og fortsette imorgen, eller noe, med å prøve å finne ut hvem som tulla med Højris.
Vi får se.
PS 7.
Ja, det stod jo på Wiki det:
Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
Men det 1859 stemmer nok ikke.
Fordi, det passer ikke med den teksten som var til bildet av Højris, som herregård, det svart-hvitt bildet ovenfor.
Skal jeg finne teksten:
(”’Højriis slot”’ in Mors Sønder Herred, Thisted Amt, Denmark Image by F. Richardt in ”Prospecter af danske Herregaarde” 1861 Category:Estates in Denmark
da:Højriis slot )
http://da.wikipedia.org/wiki/Fil:Højriis.jpg
Jo, det Wiki-artikkelen skriver kan stemme.
For det fotoet, i svart-hvitt, ble trykket i en bok, i 1861.
Men fotoet kan jo ha vært fra før 1861, men at det ble trykket senere.
Det er mulig.
Så vi får gå ut fra at det var Galtrup Gjedde som ødela Højris, ved å bygge det nevnte tårnet, pluss at også C.A.L. Steensen Leth, ødela Højris, ved å bygge sånne, ganske stygge vel, takkete påbygg, på toppen av veggene.
Men det kan ha vært at Leth ødela Højris, og skyldte på Galtrup Gjedde, angående det med tårnet.
Det er en fjern muliget ihvertfall.
Men vi får stole på Wikipedia.
Galtrup Gjedde, var noe heksemester, eller troll-kar, vil jeg tippe.
Noe sånt.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hegnar
|
Trond Halvorsen <trond-h@getmail.no> |
Thu, Feb 26, 2009 at 6:14 PM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||