johncons

Stikkord: Horestrøket i Oslo

  • Mer fra Norge

    På torsdag 20. juli, så dro jeg ned til Oslo, for å snakke med Høyskolen Kristiania, om et kryssord-program (i andre/siste års-faget O39/49 Prosjektoppgave) som jeg lagde, da jeg studerte hos deres forgjenger NHI, studieåret 1991/92.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sånn så det ut på McDonalds Majorstua:

    PS 2.

    Det var så dårlig luft på Drammens-toget, at jeg gikk av på Skøyen (for å så ta neste tog til Sandvika):

    PS 3.

    Utafor Nav (hvor jeg skulle levere en husleie-faktura og en strøm-regning) så ble jeg gått ned (må jeg si) av en Securita-vekter:

    PS 4.

    På Jula (hvor jeg blant annet skulle kjøpe noen billige PC-høytalere, for å gi han neger-naboen et hint om (ved å spille høy musikk) at det ikke er så populært, at han går langt inn i min hage, når han driver og klipper plenen (noe som vel forresten er kommunens arbeidsoppgave, selv om de driver med hemmelighetskremmeri, og ikke vil fortelle meg reglene)) så var det rot:

    PS 5.

    Å handle på Jula er klamt, for kassadiskene er sånn, at det ikke er noe kassabånd (eller noe lignende) mellom kunden og kassamedarbeideren:

    PS 6.

    Da jeg bodde på St. Hanshaugen (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004) så prakket min Rimi-kollega David Hjort på meg noen slags konsert-høyttalere (siden at han skyldte meg penger, og hans kone/samboer ikke likte de) så disse PC-høyttalerne (på tolv watt) er ikke det helt store (selv om de er bedre enn ingenting):

    PS 7.

    Jeg prøvde også å teste Jula sin billige folie-barbermaskin (av merket Marquant) til cirka 200 kroner.

    Men den tok ikke skjeggstubbene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så den barbermaskinen ligger bare og støver ned, i boden.

    (Må jeg innrømme).

    Så jeg savner egentlig de Phillips-barbermaskinene, som jeg kjøpte, på 80/90-tallet (i Drammen og i Lørenskog).

    Phillips har tapt seg (siden den tid) må jeg si.

    Og barberbladene er ikke helt på høyden lenger heller.

    (Synes jeg).

    Jeg savner Gillette Sensor Excel-barberbladene (som jeg fikk et start-sett av (av Statens Kantiner) på begynnelsen av førstegangstjenesten (på Terningmoen) sommeren 1992).

    (For med de barberbladene.

    Så kunne man få en grei/bra barbering, uten å samtidig få razor-burns.

    Sånn som jeg husker det).

    Så nå bruker jeg Gillette engangshøvler bare.

    (Gillette Blue 3).

    For de minner litt om Gillette Sensor Excel (synes jeg).

    Og så bruker jeg Bic sine fem-blads-barberblader/høvler.

    (Bic Hybrid 5 Flex).

    Og det ikke fordi at jeg barberer meg de barberbladene.

    (For da får jeg razor-burns.

    Må jeg si).

    Men det er fordi, at på baksiden av disse barber-bladene, så er det et trimme-barberblad (som er ganske skarpt, og som man bruke ganske lenge, før det blir sløvt).

    Så da bruker jeg en Bic Hybrid 5 Flex, for å trimme kinnskjegget.

    Og for å barbere meg under nesa (for det er noen ganger vanskelig å komme til, ihvertfall med Mr. Parker-barberblader/høvler, som jeg brukte i en del år (etter at jeg flytta tilbake fra England, i 2014) før Norgesgruppen (Kiwi og Meny osv.) plutselig slutta med disse barberbladene/høvlene, som var ganske bra/billige).

    Og også på halsen/under haka (hvor det kan være vanskelig, å få med seg alle skjeggstubbene, noen ganger, vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Høyskolen Kristiania sin hovedresepsjon (som ligger midt i horestrøket, må man vel si) var stengt.

    Så jeg måtte surre rundt der, for å prøve å finne, en slags ‘reserve/sommer-resepsjon’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Jeg har jo sendt mange mailer, til Høyskolen Kristiania, om dette.

    (Etter at de kjøpte Westerdahls (som NHI sin etterfølger) før pandemien).

    Men Høyskolen Kristiania har ikke klart å svare meg ordentlig.

    Det var sånn, at da jeg flytta/flykta til England (ved å få meg en studieplass ved University of Sunderland) høsten 2004.

    Så heiv jeg det meste av tingene mine.

    (Inkludert dataprogrammer/spill (som jeg har lagd selv, i programmeringsspråket Pascal) fra datalinja (på handel og kontor) og NHI).

    Inn i en lagerbod, hos City Self-Storage, på Majorstua.

    Og jeg hadde ikke noe backup noe sted.

    For jeg hadde ikke PC selv, mens jeg gikk på NHI.

    (For PC-er var ganske dyrt.

    På den tida).

    Og etter NHI, så avtjente jeg førstegangstjenesten.

    Og etter førstegangstjenesten, så begynte jeg å lage et tippe-program.

    Så kryssord-programmet gikk litt i glemmeboka (selv om jeg egentlig var mer kry av det).

    For jeg begynte å jobbe mer og mer (som Rimi-medarbeider/leder).

    Så jeg ble aldri helt ferdig med tippe-programmet.

    Så kryssord-programmet dreiv jeg ikke noe med, etter 1992.

    (Sånn som jeg husker det).

    Etter militæret så venta jeg, for å finne ut, hvilken karakter jeg fikk.

    Og da dro jeg innom NHI (på Helsfyr) en gang, høsten 1992.

    Men da fikk jeg laveste stå-karakter (4.0) stod det på et skriv, på en vegg, på NHI.

    Og det var muligens på grunn av, at jeg gikk glipp av klage-møtet (for det programmet fikk først karakteren 3.7, og da klagde jeg).

    For jeg fikk en blodpropp i armen, mens jeg avtjente førstegangstjenesten.

    Og da glemte jeg å ringe NHI, for å forklare, at jeg ikke rakk klage-møtet (siden at jeg var i militæret (i Elverum) og dette var nesten på starten av førstegangstjenesten, så jeg hadde ikke fått med meg, at man muligens kunne søke om velferds-permisjon, for å gå på sånne møter).

    (Selv om jeg prøvde å ta opp dette (at jeg måtte ringe NHI) med troppsjef Sverre Frøshaug.

    Når troppen jeg var i, skulle ta en buss, tilbake til Terningmoen.

    Fra Heistadmoen (ved Kongsberg) hvor vi hadde vært på en øvelse (og jeg hadde vært innom sjukestua, på grunn av armen)).

    Så det endte med (siden at jeg hadde begynt å lage et tippe-program, rett etter førstegangstjenesten).

    At jeg ikke gjorde noe mer på kryssord-programmet (som kan ha hatt kommersielle muligheter, selv om rektor Ole Øren (som nå er død) nok hang seg opp, i et eller annet, og ga det dårlig karakter).

    Og derfor hadde jeg ikke noe backup noe sted.

    Jeg har jo lært om datasikkerhet, på NHI.

    Men det var sånn, at Bjørn Kjendalen (var det vel) på NHI.

    Han sa at vi skulle levere programmet, i flere eksemplarer.

    For et eksemplar skulle oppbevares, i et slags student-bibliotek (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så når jeg har tenkt på det programmet.

    Så har jeg alltid hatt det i bakhodet, at NHI har en kopi.

    Og jeg har tenkt, at NHI sine etterfølgere, vel da har tatt over dette ‘student-biblioteket’ (eller hva NHI/Kjendalen kalte det igjen).

    (Jeg husker at University of Sunderland hadde et rom, i kjelleren, på Vardy Building (studieåret 2004/05) hvor det stor bachelor-oppgaver osv. (laget av tidligere studenter) i noen hyller.

    Så dette (‘student-bibliotek/arkiv’) er muligens noe som er vanlig å ha, i utlandet.

    Noe sånt).

    Og siden at jeg gikk økonomi-linja, på handel og kontor.

    Så har jeg lært, at borgere kan kontakte tidligere arbeidsgivere og studiesteder osv., og få bra service, fra de.

    Så sånt (å få kopier av vitnemål og arkiverte oppgaver osv.) skulle bare være en formalitet (mener jeg å huske, fra vår rettslære-lærerinne Helle Brynhildsen Jahre sin undervisning, skoleåret 1987/88).

    Så jeg hadde ikke trodd, at dette skulle bli noe problem (å få tak i kopien (av det nevnte kryssord-programmet) fra NHI sin etterfølger).

    Så jeg tenkte, at det bare kom til å bli morsomt/enkelt (isåfall) hvis jeg måtte få tak i kopien (som NHI (og etterfølgerne) hadde).

    Og det var vel sånn, at vi egentlig skulle lage tre kopier (i faget O39/49 Prosjektoppgave).

    Eller, vi skulle ha en original (som vi beholdt selv) og to kopier.

    Men jeg jobba mye på OBS Triaden (på den tida) og jeg hadde også gått handel og kontor.

    Så jeg lagde like greit tre kopier.

    Som jeg ga til kontordama (Kari Johnsrud).

    Så NHI har fått tre kopier, av min oppgave.

    (En kopi til rektor Ole Øren (som var oppdragsgiver på papiret, selv om programmet var min ide, fra start til slutt).

    Og en kopi til Kjendalen sitt bibliotek/arkiv.

    Og en ekstra-kopi (som Kari Johnsrud vel må ha lagt et eller annet sted)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Hu som satt i resepsjonen (og som vel ikke ville si hva hu het).

    Hu mente at jeg måtte kontakte eksamens-kontoret.

    (Noe sånt).

    Og de sendte jeg en mail til.

    Men de har ikke svart meg ordentlig.

    (Må jeg si).

    Og jeg leste litt på nettet (etter å ha vært på dette besøket).

    Og det er visst meningen, at universiteter/høyskoler skal ha, en akademi-sekretær (som veit hvor ting ligger).

    Men det hadde visst ikke Høyskolen Kristiania.

    Så der er det bare surr.

    (Må man vel si).

    Og de har ikke klart å svare meg ordentlig.

    Selv om jeg har sendt kjempe-mange mailer, til alt de har av sjefer osv., i tida etter dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så var det rot (på gulvet):

    PS 15.

    Extra var også utsolgt for billig dopapir (de ‘klassiske’ åtte-pakningene, som jeg husker at det var om å gjøre, å alltid ha nok av på lager, på den tida jeg jobba som Rimi-leder/butikksjef (for dette var liksom en vare, som kundene forventet at butikken hadde)):

    PS 16.

    Mer om at jeg hadde problem med armen, på den tida som jeg skulle ha vært på NHI-møte (om det nevnte kryssordprogrammet):

    https://johncons-blogg.net/2021/08/jeg-fikk-et-brev-fra-forsvaret-5/

  • Min Bok 5 – Kapittel 125: Horer

    Det stod jo i Aftenposten, på den her tida, at det ble mer og mer vanlig, å heller kjøpe seg ei hore, etter at man hadde vært på byen.

    Istedet for å prøve å få med seg ei dame hjem, da.

    (Noe som forresten var rimelig vanskelig, på den her tida, vil jeg si).

    Så det hendte vel, et par ganger, etter at jeg fikk alle pengene, etter at mora mi døde.

    At jeg kjøpte meg ei hore, på horestrøket i Oslo, etter å ha vært på byen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel og jeg.

    Vi tok vel av litt kanskje, etter at vi fikk disse pengene.

    Som jo var over hundre tusen, da.

    Axel kjøpte seg blant annet en dyr frakk, og jeg husker at vi satt i restauranten, på Baronen, en natt til søndag.

    Og spiste biffmiddag til et par hundre kroner, vel.

    Mens Røkke og Celina satt ikke så langt unna, (hvis jeg ikke så syner), da.

    Og albansk mafia og thai-horer, satt ved bordene ved veggen, på den restauranten, da.

    Mens mafia-kara fikk thai-horene til å stappe flasker, (eller hva det var igjen), nedi halsen, da.

    Og Axel sin chilensk-norske kamerat, Mariuano.

    Han satt samtidig i baren, på Baronen der, da.

    Og Axel spurte meg om jeg ikke var enig i, at han Mariuano var en taper da, husker jeg.

    (Men da svarte jeg vel ikke noe, vel.

    Selv om jeg ble litt skeptisk til Axel, vel.

    Han var jo en tidligere spesialskole-elev som ikke hadde lappen engang, mener jeg.

    Og så rakket han ned på andre folk på den måten, liksom.

    Det ble litt rart da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo en krevende jobb, som butikksjef.

    Så hvis det var en stund siden jeg hadde fått meg sex.

    Så tenkte jeg kanskje at jeg burde kjøpe meg ei hore, da.

    Sånn at jeg ikke ble frista til å klå på de pene kassadamene, på jobben, for eksempel.

    Og når jeg brukte så mye penger, på data og elektronikk osv., etter at mora mi døde.

    Så tenkte jeg kanskje at jeg fikk bruke noen penger på pikken min og, da.

    Og få den sugd litt og sånn, da.

    Så jeg var ikke helt ukjent, med horestrøket i Oslo da, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde slutta som butikksjef, sommeren 2002.

    Så tenkte jeg det, at jeg kunne slå meg litt løs igjen, da.

    Og at jeg ikke trengte å være så ansvarlig lenger, da.

    Jeg hadde jo også jobbet i et års tid, på Rimi Langhus.

    Som ligger i ‘Suburbia’ liksom, da.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så det var så mange pene ungjenter, som bodde der, da.

    Og som kledde seg mye mer lettkledd, enn de unge damene, inne i Oslo, da.

    Så jeg må innrømme det, at jeg plutselig fant meg selv kjørende rundt i horestrøket, i Oslo, med den svarte Sierra-en min, da.

    I sommerferien min.

    Like etter at jeg hadde slutta som butikksjef, på Rimi Langhus, sommeren 2002, da.

    For jeg hadde trodd at horer ikke vanligvis var noe særlig fine.

    Men den gangen, som jeg hadde måttet dratt til Akershus Festning, for å signere for et brev, fra Heimevernet.

    Så hadde jeg sett at ei ung og fin dame, som solgte seg, midt på ettermiddagen, til en håndtverker, som satt i en bil som stod parkert, ikke så langt unna Festningen der, da.

    Så jeg fikk vel lyst til å kjøpe ei sånn fin hore jeg og, da.

    Og jeg fant ei like ved der da, som ikke var så fin, da.

    Og da skimta jeg samtidig ei kjempepen, (men ung), hore.

    Som stod noen meter bak bilen min, da.

    (Ved en bussholdeplass, eller noe sånt, da).

    Og hu rygga jeg bort til, da.

    Og jeg syntes egentlig at hu var litt vel ung.

    Men jeg hadde jo lest det i Aftenposten, at de barneprostituerte, de solgte seg nede ved Oslo City der, da.

    (Og ikke på horestrøket, liksom).

    Og hu jenta, hu så så kåt ut, da.

    Så hu hadde veldig lyst til å bli med i bilen min da, virka det som.

    Så jeg tenkte ‘skitt au’, og lot henne få gå inn i bilen min, da.

    Og hu spurte meg om hu kunne få røyke en av Prince-sigarettene sine, i bilen min da, (husker jeg).

    Og dette her, det var ei pen, slank og blond ungjente, da.

    Som vel heller burde ha hatt den rikeste nordmannen, på hjemstedet sitt, liksom.

    Istedet for å selge seg på horestrøket, da.

    Så jeg begynte å lure på om nordmennene, (i Oslo-området), hadde mista kontrollen liksom da, (husker jeg).

    Etter at jeg møtte hu her unge og pene hora, da.

    Og hu her pene hora, hu måtte vise meg hvor jeg skulle kjøre, for å finne et sted vi kunne knulle da, (husker jeg).

    Og det var nede ved Oslo Havn der da, (viste det seg).

    Og hu hora, hu visste veien godt da, (husker jeg).

    Så det var ikke sånn at det var et engangstilfelle, at hu solgte seg heller, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu hora, hu sa at det, at det kosta fem hundre, for suging og knulling, da.

    Men jeg hadde bare tre to-hundrelapper.

    Så jeg lot henne få seks hundre, da.

    For jeg hadde aldri hatt sex med ei så fin og hot ung dame før, (for å si det sånn).

    Så jeg følte meg ikke snytt da, selv om hu fikk hundre kroner driks, liksom.

    (Må jeg vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kom ned til Oslo Havn der, da.

    Så lente hu unge hora seg over ved der giret var liksom, da.

    Og så satt hu en kondom på pikken min, og begynte å suge, da.

    Og jeg klagde litt når hu ville slutte med det.

    Men da klagde hu, for hu ville visst knulle, da.

    Men jeg visste ikke helt hvordan man skulle få til å knulle, inni bilen, da.

    Jeg hadde alltid trodd, at man da måtte legge seg i baksetet, for å knulle, liksom.

    Men det var visst ikke det som var det vanlige da, (skjønte jeg).

    For hu hora, hu stilte passasjersetet tilbake, da.

    Og la beina sine opp i lufta, da.

    (Sånn at jeg kunne se det, at hu hadde skjært seg litt, mens hu hadde barbert musa si, da).

    Og så ba hu meg om å liksom legge meg oppå henne, da.

    Mens hu holdt henda sine opp mot brystkassa mi, da.

    Og hu var så hot og varm hu unge hora.

    Så det føltes nesten ut som at det kom stråler ut av fitta hennes, (husker jeg).

    Så det ble nesten umulig å føre penis helt inn i bunnen på fitta hennes da, (husker jeg), siden hu var så varm, (og sånn), hu hora, da.

    Og midt i akten, så kom det en annen bil kjørende, da.

    Og da stakk jeg hue mitt litt opp, (husker jeg).

    For jeg lurte på hva som foregikk, da.

    Men da mente hu unge hora at det bare var noen andre som var ute i ‘samme ærend’ da, (husker jeg).

    Så jeg stakk etterhvert huet mitt ned igjen, og fortsatte å knulle henne, da.

    Til det etterhvert gikk for meg, da.

    Og hu hora syntes visst at det hadde vært bra, da.

    For hu sa vel at hu syntes at det ‘var bra det’, (eller noe sånt).

    Mens jeg heiv den brukte kondomen ut av vinduet, da.

    Og kjørte tilbake igjen til horestrøket, da.

    Hvor jeg slapp hu pene hora ut av bilen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En uke eller to seinere, i ferien min.

    Så hadde jeg funnet fram til Ingierstrand, (husker jeg).

    Og jeg lå på et stort svaberg der, og solte meg, da.

    Og svømte også litt da, for å unngå å kjede meg.

    Mens en dame, i et par som lå og solte seg, ikke så langt unna.

    Sa til mannen sin, (sånn at jeg hørte det), at hu trodde at jeg kom til å svømme avgårde, til jeg druknet, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ble rimelig kåt, av å ligge i sola, hele dagen, da.

    Så på veien hjem.

    Så klarte jeg å havne nede i horestrøket igjen, da.

    Og jeg plukka opp ei slank og hot negerdame der, da.

    (Som var den fineste hora jeg klarte å se, i den gata jeg stoppa, da.

    Noe sånt).

    Og hu negresse-hora.

    Hu var ikke så flink til å forklare veien, som hu unge, blonde hora da, husker jeg.

    Så jeg kjørte litt feil, da.

    Og havna i en tunnel, som går nede ved Oslo Havn der, da.

    Så jeg måtte kjøre ut en avkjøring, midt i den tunnelen da, (husker jeg).

    For så å snu i en rundkjøring, og kjøre tilbake, mot Oslo Havn, da.

    Og hu negerdama, hu dro ned badeshortsen min, (hvis det ikke var jeg selv som tok ned den), da.

    Og hu satt så på en kondom, på pikken min, da.

    Og så tredde hu hele huet sitt rundt pikken min, da.

    Og så lå hu liksom bare der og sutta, da.

    På en måte, sånn at jeg ikke merka noe særlig, i begynnelsen.

    Men etterhvert så begynte det å krible veldig, inni penis da, (husker jeg).

    Så jeg var nesten glad, da det dukka opp en annen bil der, som tuta fælt, (før den kjørte igjen), da.

    For da slutta hu negerdama å suge, nemlig.

    Og hu hadde sugd meg på en måte, sånn at jeg nesten ble gal da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at den ‘tute-bilen’ hadde kjørt igjen.

    Så begynte hu negerdama å ‘bable’ noe om ‘apartemente’, (eller noe sånt), husker jeg.

    Noe jeg trodde at kanskje var portugisisk.

    Så jeg regna med at hu negerdama var fra Brasil, da.

    (Noe sånt).

    Og at hu mente at vi ikke kunne dra til hennes leilighet, (eller noe sånt), da.

    Så hu negerdama, hu ba meg om å kjøre rundt et hjørne der, da.

    Og så begynte hu å suge pikken min igjen, da.

    På den samme måten.

    Men kanskje litt mindre deilig enn før den ‘tute-bilen’ dukka opp, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så kjørte hu negerdama passasjersetet tilbake.

    (På den samme måten som hu blonde hora hadde gjort det, en uke eller to tidligere).

    Og jeg la merke til at hu negerdama hadde et noen centimeter langt operasjonsarr, nederst på magen.

    Som at hu hadde sterilisert seg, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Og vi begynte å pule da, men hu negerdama, hu ville at jeg skulle pule henne hardere da, (husker jeg).

    Og hu presset plutselig underlivet sitt nærmere meg, da.

    Sånn at jeg nesten fikk dårlig plass, mellom henne og dashbordet, da.

    Og til slutt, så gikk det hull på kondomen, da.

    Så da slutta vi, da.

    Og så satt hu negerdama på en annen kondom, på pikken min, da.

    Og så runka hu meg, til det gikk for meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i dagene etter det her, så lurte jeg på om jeg hadde fått flatlus, (husker jeg), for det klødde så fælt, rundt pikken min, da.

    Og Pia hadde en gang fortalt meg det, at noen i Sande hadde fått flatlus.

    Og da hadde de måttet barbere bort alle kjønnshårene sine, da.

    (Husker jeg at Pia sa).

    Så jeg gikk på apoteket, nede ved Jernbanetorget der, da.

    Og kjøpte noe middel mot flatlus da, (husker jeg).

    Og det slutta vel å klø etterhvert.

    Men om det var flatlus, (eller ikke), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.