
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:

Nederst på det nederste vedlegget.
Så står det passordet: ‘Liverpool 11’.
(Noe sånt).
Og det lurer jeg på om var min kollega Karianne Kynbråten sitt passord.
For det tok noen dager før Arvato sin IT-avdeling, ga meg et log-in, som funka.
Så jeg måtte bruke hu Karianne sitt log-in, i begynnelsen der (sommeren/høsten 2005).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det at Karianne Kynbråten nevner Bin Laden, var litt rart.
For som jeg har blogga om tidligere, så var det sånn, at en av Bin Ladens sønner, bodde kun noen få mil fra Liverpool, på den tida jeg jobba på Arvato.
Og han sønnen til Bin Laden, ligna ganske mye, på vår Senior Team Leader Aidan Tippins.
(Vil jeg si).
Selv om det kan ha vært sånn, at det bare var en tilfeldighet.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland (fra Bergen).
Hu gjorde så mye vesen ut av, at jeg skulle ha klage-møte med han Aidan Tippins, om en forfremmelse (som jeg hadde blitt lovet, av Team Leader Line Slettvold, blant annet).
Så det er derfor, at jeg stusser litt over dette.
(For å si det sånn).
Hu Vivian Steinsland var sånn salig/høytidelig/formell, liksom.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hunden, på Løvås.
Het Gunnar, og var en golden retriver, (eller noe i den duren, vel).
Gunnar holdt hus, (til vanlig), i/ved den høyre døra liksom, (ved fôr-rommet, kan man vel kanskje si), i stallen.
Og Gunnar, hadde for vane, å stikke av, (husker jeg).
Så en eller to ganger, i måneden, (eller noe i den duren), så fikk Grete og Martin telefon, fra en av sine sambygdinger, (ofte ei dame, som bodde et stykke unna, fikk jeg inntrykk av), om at de kunne komme, og hente Gunnar da, (som hadde et telefonnummer skrevet, i halsbåndet sitt vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som Pia og jeg, besøkte Martin og dem, i Askim.
(Like etter at min mor døde, høsten 1999).
Så hadde Grete hatt et av sine egne kunstverk, på veggen, (mener jeg å huske).
(Et litt mørkt/dystert maleri, med en ulv/hund og gammel amerikansk bil på, vel.
Noe sånt).
Og etter at jeg flytta, til Løvås, våren 2005.
Så begynte Grete, å male igjen, (mener jeg å huske).
Og Grete fortalte det, at hu hadde vært representert, på Høstutstillingen, en gang i tida, (hvis jeg husker riktig).
(Noe sånt).
Og en gang, som Martin ikke var, på gården.
Så stod Grete, inne på låven, (som inngangen til, var like ved, hytta/’skuret’ mitt), og skrålte/sang, som ei tenåringsjente, mens hu drakk vin og malte da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Grete, hadde etterhvert maleriutstilling, i Stavern, (denne våren/sommeren), hvis jeg husker riktig.
Og da var det sånn, at Grete, en gang, kom hjem, fra denne utstillingen.
Og så var hu sur/gretten, da.
For ei dame, som hadde vært, på denne utstillingen, hadde sagt, noe sånt, som at: ‘Det er mareritt’, (om et av Grete sine bilder), da.
(Noe sånt).
Og det bildet, skulle visst egentlig ikke forestille mareritt da, (sånn som jeg skjønte det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det kan godt hende, at jeg misforstod litt, det med maleriutstillingen, (til Grete), forresten.
For da var Grete opprørt, (sånn som jeg skjønte det), og hu prata egentlig, til onkel Martin, (som liksom gikk, for å møte Grete, borte ved låven, (etter utstillingen), da).
(Mens jeg selv, var like ved inngangen, til hoved-huset, (litt i bakgrunnen), da).
Så det er mulig, at det Grete egentlig sa, (mens hu var grinete), var at: ‘Det er Marit’, (eller noe i den duren).
(Og at noen, kanskje hadde kalt Grete, for Marit, (på maleriutstillingen), da.
Noe sånt).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her ser vi Grete, i forbindelse med en maleriutstilling, i Stavern, i påsken 2005, (noen dager før, at jeg dukka opp, på Løvås vel), så det var nok antagelig sånn, at Grete begynte å male igjen, en tid før, at jeg flytta, til Løvås:
http://www.op.no/kultur/stavern-paske-i-kunsten-og-kulturens-tegn/s/1-85-1514987