johncons

Stikkord: Høyen

  • Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Drammen


    Gmail – Arvesak Høyen/Fwd: Arvesak Bergstø oppdatering til Høysæter/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på Tingretten i Drammen/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering – klage/Fwd: Problemer med Drammen Tingrett

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Arvesak Høyen/Fwd: Arvesak Bergstø oppdatering til Høysæter/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på Tingretten i Drammen/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering – klage/Fwd: Problemer med Drammen Tingrett



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Feb 9, 2013 at 11:41 PM

    To:
    drammen.tingrett@domstol.no

    Cc:
    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    jeg har tenkt litt mer på den familiebedriften, som jeg mener jeg har hevd på.
    Spiserommet var jo huset til farmora mi Ågot og farfaren min Øivind.

    Så verkstedet, (Strømm Trevare), og huset, hører sammen, som en enhet, (mener jeg).


    Så det var feil at min onkel Runar Mogan Olsen fikk huset.

    Og at faren min, (Arne Mogan Olsen), og min andre onkel; (Håkon Mogan Olsen), fikk verkstedet, på deling.

    Dette burde gått til eldste sønn av eldste sønn, (nemlig meg), vil jeg si.


    Som om det var en bondegård, for eksempel.

    Siden dette var et ansvarlig selskap, før faren min gjorde det til aksjeselskap, da.
    Jensen Møbler har også ‘rappet’ en del av eiendomen, (en Humlehave vel som vi kalte for Jordet til Lersbryggen), og der er nå lagerrampe-delen, av Jensen Møbler.


    Men det jordet leika jeg på som barn, og ingen jagde meg derfra.

    Søstera mi og jeg fikk lov til å leike der, og ble oppmuntra til å fange humler der, (husker jeg).

    Og også noe eiendom, lenger bort, (ved den første lagerrampa til Jensen Møbler cirka), hørte til Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’.


    Nemlig noe vi kalte for ‘Saga’, som var der farfaren min og en Eastwood, hadde snekret fruktkasser, (på søndagene), mens farfaren min egentlig jobba for Jebsen, med å snekre stamper, til bruk, i tekstilproduksjonen, på Berger og/eller Fossekleiva fabrikker.

    Strømm Trevare og Ågot-huset var tidligere Søndre Høyen gård, (del av en gammel storgård, som en god del av ble solgt av en Maren Bøhmer, under krigen).
    Selv om Strømm Trevare ligger på en slags haug, som det meste av Sand ligger på, så går egentlig Søndre Høyen gård helt bort til Berger gård, eller ihvertfall Sand gård, (selv om den gården ikke har bruksrett i skogen, på fjellet, lenger fra fjorden, så Sand gård var nok en husmannspost, under Søndre Høyen gård, hvis jeg skulle tippe).


    Denne haugen er kanskje en endemorene, eller noe sånt, forresten.

    Så at det skulle bli industriområde, oppå en sånn haug, på 80-tallet, da.

    Et sted, på Sand heter jo Breidablikk, og bestemor Ågot sin far, (min oldefar), fant Tråen-skatten, i Numedal.

    Og bestefar Øivind var etter Iver Huitfeldt, har min far sagt.
    Så det er nesten litt mystisk dette, synes jeg.
    Man kan lure på hva som foregår.
    Kan de bare gjøre om en gård til industriområde, på den her måten?
    Lersbryggen hadde vel kanskje en sag på gården sin.

    Men at det skulle bli industriområde av den grunn, da.
    Og farmora mi sa at hu bodde på Sand, så Søndre Høyen har liksom forsvunnet, må man vel si.
    Dette var bare noe jeg tenkte på nå.

    Men når dette var en familiebedrift, (trevarebedrift), utsprunget fra saga på en gård, og eiendommen var en gård, så burde arveoppgjørene blitt behandlet som en odel-sak, mener jeg.


    Og når det gjelder odel, så er det eldste sønn, som får odelsretten.

    Og min farfar Øivind Olsen, bygde dette huset og verkstedet.

    Og min far, Arne Mogan Olsen, var hans eldste sønn.


    Og jeg er min fars eldste sønn.

    Huset, (og muligens verkstedet), stod i navnet på farmora mi.

    Men der dette ble utsprunget, nemlig på den nenvte saga, så ble dette leiet for femti år, av farfaren min og en Eastwood, (som Frank Eastwood ikke er sikker på hvem var, når jeg nevnte navnet, på Facebook vel).

    Og å leie ut eiendom, for femti og nittini år av gangen.

    Som Maren Bøhmer gjorde, like etter krigen.
    Jeg vet ikke om det er riktig heller.

    Jeg husker ikke hvordan dette var, for verkstedet og Ågot-huset.


    Men for saga, så var det snakk om en leietid, på femti år, vel.
    Men hva med eiendommene da?

    Dette blir kanskje litt komplisert.


    Men jeg kom på det om at spiserommet, var huset til Ågot og Øivind.

    Så de hadde ikke spiserom, nede på verkstedet.

    Så hvor den innleide arbeidskraften, (som Dag Furuheim og Erik Furuheim), spiste.


    Det veit jeg ikke.

    Men ei ungdomsskole-jente, fra Svelvik, som jobba på Strømm Trevare, (da min far styrte der), hu lot en halvspist sjokolade, (som hu ikke likte, som noen hadde kjøpt til henne. En Monolitt vel), ligge oppå noe emballasje, (husker jeg), nede på verkstedet.

    Hu, (som var et år eldre enn meg vel), spurte om jeg ville ha marsipan og trøffel-laget, av den sjokoladen.

    Men jeg syntes at det ble som noe grisete, å spise den sjokoladen, som hu hadde spist av, (husker jeg).


    Så det takka jeg nei takk til, må jeg innrømme.

    Bare noe jeg tenkte på nå, så kanskje jeg kan formelt får bruksretten til denne ‘gården’, tenkte jeg.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2013/1/18
    Subject: Arvesak Bergstø oppdatering til Høysæter/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på Tingretten i Drammen/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering – klage/Fwd: Problemer med Drammen Tingrett
    To: drammen.tingrett@domstol.no
    Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    jeg ser nå at Idar Sandersen, (som bor på Bergstø), har drevet med møbelproduksjon, inne i Oslo, ganske nylig:

    Dette har ikke jeg vært klar over, enda jeg har bodd i Oslo, fra 1989 til 2004.
    Sandersen vil ikke sende kopi av slektsforskinga, (fra faren hans osv.), fordi at han ikke hadde kopimaskin.


    Men hvis han klarer å lage møbler i Oslo, så burde han vel klare å få kopiert noen papirer, på en eller annen måte.

    (En sånne printer/scaner/copier er jo ikke så dyrt, for eksempel).

    Er han Sandersen bare gretten, eller.


    Kan det være verdier, i Sverres gate også?

    (For min far nevnte malerier etter Kittelsen.


    Selv om jeg må innrømme at jeg tar det min far sier med en liten klype salt.

    Og har brutt kontakten, etter noen få telefoner, for noen år siden.


    Etter at min tidligere klassekamerat Odd Einar Pettersen fortalte meg at faren min hadde flytta til Tønsberg-traktene.

    Noe jeg ikke har fått bekreftet.
    Er det ikke rart at han Sandersen skal bo i det store huset hvis han kan bo i leilighet i Oslo, hvor han også er kjent, da?
    Blir det noe fremdrift hos dere?

    Jeg har fortsatt ikke penger til gebyr, for oppløsing av sameie.

    Men det kan kanskje trekkes fra salgssummen?
    Hadde vært ålbings med en oppdatering.
    På korleis ståa er hos dere, mener jeg.

    Sender kopi til Sivilombudsmannen, for jeg er dessverre ikke helt overbevist om at dere ikke driver med noe tull.

    Dere skal liksom veilede borgerne, (dere statsansatte), men det har ikke skjedd her, mener jeg.

    Her må jeg søke i paragrafer over alt, hvis jeg skal få det riktig, og det burde ikke være nødvendig.


    Jeg ringte og snakka med Høysæter, og da må hu veilede meg, om hvordan jeg skal gjøre det.

    Men hu lot som om hu skulle fikse dette.

    Men det gjorde hu ikke.

    Og månedene og kvartalene fløy, noe som har ødelagt for andre arvesaker, (med tidsfrister), som jeg har hatt.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/27
    Subject: Påminnelse/Fwd: Klage på Tingretten i Drammen/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering – klage/Fwd: Problemer med Drammen Tingrett
    To: Postmottak@domstoladministrasjonen.no

    drammen.tingrett@domstol.no

  • Det var ikke Kroksåsen, som var på det bildet i Svelvikposten, men Kjelleråsen. Det stemmer nok, for den veien som Jensen flytta, heter Kjelleråsveien

    kjelleråsen

    http://svelviksposten.no/nyheter/her-er-vinnerne-av-en-flaske-smaken-av-svelvik-1.7466547

    PS.

    Det var heller ikke Hitler-jugend-uniform, som tidligere ordfører Lippert hadde på seg, (på baksida av ordfører-bildet), men bermudashorts:

    bermudashorts

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Fra Google Maps, så virker det som at Svelvikposten har tulla:

    svelvikposten tuller

    http://maps.google.no/maps?hl=no&psj=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.&biw=1024&bih=677&q=kjeller%C3%A5sveien&um=1&ie=UTF-8&hq=&hnear=0x464136372dfd945f:0xcddbb67d440912f8,Kjeller%C3%A5sveien,+3075&gl=no&sa=X&ei=jawaUJ_kFaqN0wXIqYD4BA&ved=0CAUQ8gEwAA

    PS 3.

    Det er kanskje jeg som misforstår hva Svelvikposten mener med ‘midt i bildet’:

    midt i bildet tvetydig

    http://svelviksposten.no/nyheter/hva-heter-asen-midt-i-bildet-1.7435023

    PS 4.

    Nå har jeg prøvd å få navnene riktig her, på de forskjellige åsene/stedene:

    sånn her tror jeg det blir

  • Jeg sendte en e-post til Svelvikposten





    Gmail – Sommerkonkurranse Lippert



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Sommerkonkurranse Lippert



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Thu, Jul 26, 2012 at 7:19 AM

    To:
    redaksjon@svelviksposten.no

    Hei,

    det som var med det ordførerbildet, til Lippert, (det så jeg tidligere i år, i Svelvikposten), var at han hadde klistra et bilde av seg selv, i Hitler-jugend uniform, på baksida av bildet.
    For å markere at nordmenn flest er nazister, (eller noe).
    Noe sånt.
    Og den åsen, som dere hadde bilde av, her om dagen.
    Det var Kroksåsen, (mener jeg).

    Men den het fra gammelt av Håøen, (som ble til Høyen), mener jeg at jeg har lest.

    For den pleide å være en øy.
    Og navnet betyr den høye øy, og flere gårder er jo oppkalt etter Høyen.
    Mellom Sand og Grunnane vel.
    Men hu Gøril som bodde på Høyen Mellom.
    (Min fars foreldre bodde på Søndre Høyen, men farmora mi Ågot Mogan Olsen, kalte det Sand).
    Og der var det et jorde, som het Jordet til Lersbryggen, og det mener jeg at jeg har hevd på, for der leika jeg som barn.
    Og ingen jagde meg.
    Men der har Jensen bygd lagerrampe nå da.

    Så da tilta jeg nesten her i England, da jeg så det på Google Maps.
    Og jeg mener jeg også har hevd på resten av Søndre Høyen.

    For Bøhmer har leiet ut til hyttefolk og andre, og delt opp Søndre Høyen, og det er leid ut i 50 eller 99 år.

    Så det er nok derfor hyttene er så billige, på Krok, i forhold til ellers i landet.
    Gudene vet hva som skjer, når de leiekontraktene utgår.
    Den åsen til venstre, der heter det vel Breidablikk, mener jeg.

    Uten at jeg vet hvordan det stedet fikk det navnet.
    Men hu Gøril, som driver vikarbyrå i Drammen og sponser idretten.
    Hu leste jeg at kalte gården Midtre Høyen, for 'Krok'.

    Men jeg mener at Krok, det er den åsen som dere hadde konkurranse om.
    Og at det ikke heter Krok opp mot riksveien.
    Men det er min mening da.
    Dere kunne kanskje blitt flinkere til å publisere hva som var riktig svar.

    Men det er mulig at det er jeg som har blingsa.
    Lever som flyktning i England, har hørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, men får ikke rettighetene mine av norsk politi eller andre myndigheter.

    Og får heller ikke solgt del av sameie i Holmsbu, etter min grandonkel Gunnar Bergstø, som var etter Iver Huitfeldt, visstnok.
    Tingretten i Drammen tuller.
    Og søstra til Lipper, Irene, hu gikk i klassen min, på ungdomsskolen og på Sande videregående.

    Og hu klagde på at hu hadde så fæl hårvekst på beina, 'mannebein', kalte hu det.
    Husker jeg, fra skolebussen fra Sande, en gang.
    Så hvis jeg vinner så kan hu få premien, så kanskje hu kan bytte den i noe barbersaker, eller noe, med noen.

    Hvem vet.
    For jeg vet at stesøstera mi Christell hu barberer beina, (men ikke dotten), for sånt prater dem åpent om i min fars nye familie da, som heter Humblen.
    Jeg får slutte å skrive tull her.
    (Selv om det meste er seriøst).
    Lykke til med konkurransen!

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    PS.

    Her er mer om dette:

    svelvikposten konkurranse

    http://svelviksposten.no/nyheter/hva-befinner-seg-pa-baksiden-av-rammen-1.7457492

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/12/her-er-ordfrer-lippert-i-svelvik-igang.html

  • Man kan se at der ‘Ågot-huset’, Jensen Møbler og Smia MC ligger i dag, det var egentlig en gård, som het Søndre Høien

    matrikkel nummer 4

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/search/label/Jordet%20til%20Lersbryggen

    PS.

    Her er mer om dette:

    søndre høien 4

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/tf01036491000639

    PS 2.

    Høyen og Sand er nok også en morene, (fra istiden), mistenker jeg, forresten.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om morene

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/07/her-kan-man-se-det-at-det-fantes-en.html

    PS 4.

    Her kan man se det, at han som solgte til Lersbryggen, (som ikke fikk beholde det lenge, for det ble tvangsinnløst, på grunn av odelsrett, av Maren Bøhmer, under andre verdenskrig), han var mye i Kina:

    han som solgte til lersbryggen kina

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036491000771

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om skipskaptein lersbryggen

    http://www.nesbygdahistorielag.no/photogallery/Berger%20til.og%20med%20Knem.pdf

    PS 6.

    Det heter visst også Breidablikk der, (hm):

    heter visst også breidablikk hm

    http://www.nettkatalogen.no/bransjelist/breidablikk%20vestfold/1.htm

  • Min Bok – Kapittel 71: Mer fra CC Storkjøp

    Jeg får ikke sove, før det jobbintervjuet i Gateshead, seinere idag.

    Så jeg tenkte at jeg like gjerne kunne skrive litt mer, på Min Bok.

    Det var aldri personalmøter, på CC Storkjøp.

    (Sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    Våren 1989, (var det vel), så spurte Nils-Egil meg, om noe, når jeg kom på jobb, etter skolen, på Gjerde, en dag.

    Om, siden jeg var fra Sand der, (han visste kanskje hvem farfaren min var, siden han var fra Nesbygda).

    Nils-Egil lurte på om jeg visste hvem ei Gøril fra Høyen var.

    Det var ei som hadde sendt dem brev, om sommerjobb.

    Jeg var ikke vant til å bli spurt om sånt her.

    Men jeg huska jo de jentene på Høyen.

    Det var jo de 3-4 slanke og pene jentene, som hadde sett meg i øynene nærmest, da jeg var ny, på Berger.

    I tredje klasse en gang vel.

    Da jeg hadde gått bort til Ågot, etter skolen, for å spise middag en dag.

    (Enda de gikk på barneskole i Svelvik.

    Så de hadde kanskje vært og handla, i butikken til Oddmund Larsen.

    Det er mulig).

    Så da huska jeg de her 3-4 Høyen-jentene da.

    Det hadde jo bare vært jenter, og ingen gutter.

    Jeg visste ikke om noen gutter, som bodde på Høyen.

    Og jeg hadde aldri sett de her jentene på Sand, ellers.

    Jeg hadde aldri sett dem sammen med Geir Arne Jørgensen, for eksempel.

    Så det smalt bare fra meg, (som ble litt overraska, over å bli spurt om noe sånt, for jeg trodde at sjefene der, kanskje var litt sure på meg).

    At ‘det er en av de dydige jentene på Høyen’, eller noe.

    Siden jeg bare hadde sett jenter fra Høyen da, og ikke gutter.

    Og aldri hadde sett de jentene fra Høyen sammen med noen gutter.

    Jeg regna ikke med at det var noe tull med henne liksom.

    Jeg hadde aldri hørt om noe tull med hu Gøril ihvertfall.

    Men nå var jo ikke jeg egentlig fra Sand da.

    Jeg var jo fra Larvik og Bergeråsen.

    Og Høyen og Sand var veldig forskjellig.

    På den måten at Høyen-folk, de gikk på skole i Svelvik.

    Og Sand-folk de gikk på skole på Berger.

    Så Høyen kunne for meg nesten like gjerne ha ligget på månen.

    Selv om det jo egentlig lå like bak hekken til Ågot der.

    Jeg gikk aldri ned til de ‘jentene på gården’, som Ågot kalte dem.

    Selv om Ove og dem gjorde det.

    (Jeg hadde jo gått på ski, på jordet deres, da jeg var sånn 9-10 år.

    Siden Ågot hadde sagt, at jeg kunne/burde gjøre det).

    Men jeg var nå liksom fra Berger da.

    Og var uvenn med Geir Arne, (og gjengen hans), på Sand.

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde lyst til å bli kjent med de jentene fra Høyen.

    Det var dramatikk nok, med Geir-Arne og dem, fra før liksom.

    Så jeg holdt meg unna de jentene.

    Hvorfor skulle jeg gå ned på gården deres?

    De var jo aldri oppe på verkstedet ‘vårt’ liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvem foreldra til hu Gøril var, det visste jeg heller ikke.

    Det var ikke sånn at de på ‘nabo-gården’, (den tidligere gården til Lersbryggen, var det vel), pleide å dra til Ågot og drikke kaffe.

    Det var ikke sånn at noen ganger, når jeg kom fram til Ågot, for å spise middag, etter skolen.

    Så satt Gøril og søstera og mora der, og drakk kaffe og spiste kaker.

    Nei, det var noe som aldri hadde skjedd.

    Så dette kom litt bardus på meg, at Nils-Egil spurte meg om det her.

    Så jeg svarte bare noe jeg kom på om det.

    Men jeg hadde aldri hørt noe ‘dritt’ om hu Gøril.

    Og jeg syntes det var litt artig, hvis hu skulle jobbe der.

    Siden hu var fra like ved der Ågot bodde da.

    Så derfor prøvde jeg å gi et såpass bra inntrykk av henne, ovenfor de andre som jobba der, som jeg kunne da, (uten å juge liksom).

    Selv om jeg også ble litt paff, og litt flau kanskje, over denne nye oppmerksomheten. (og kanskje tilliten), så jeg svarte ikke så mye da.

    Bare noen få, ganske keitete linjer, (var det vel), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Gøril dukka opp der den sommeren da, og hu utstrålte alt annet enn dydighet, må man vel si.

    Hu var jo den kåte dama, kan man vel nesten si.

    Gøril hadde lappen selv, og jeg fikk sitte på med henne, i sommerferien.

    For jeg fikk ikke så mye lønn, i juni/juli-måned.

    Siden jeg ikke hadde jobba noe særlig, i mai-måned, grunnet russetid og eksamener da.

    Så i juli-måned, så måtte jeg ofte haike hjem fra Drammen, husker jeg.

    Kanskje fordi jeg hadde kjøpt røyk, for buss-pengene, som jeg hadde fått av Ågot.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Gøril satt på ‘Mother’, med Pink Floyd, husker jeg, mens vi kjørte, mellom Svelvik og Høyen vel.

    Hu sa at det var en spesiell sang for henne da.

    Så hu måtte bare sette på den, sa hu.

    På bensinstasjonen på Rundtom, så hadde Gøril møtte en tidligere klassekamerat, eller noe.

    En som var veldig kraftig, (ihvertfall i forhold til meg), må jeg vel si.

    Og Gøril gliste fælt, og flørta med han da, (enda hu vel hadde type), husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Så jeg var litt bekymret, på om Gøril skulle vise seg å ikke være noe flink.

    Sånn at jeg fikk mer kjeft, av de her sjefene, på CC Storkjøp da.

    Men jeg tror at hu for det meste jobba bra.

    Ihvertfall sånn som jeg husker det da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Gøril hadde sendt brev, til ‘ørten’ matforretninger, i Drammen.

    For hu ville ha sommerjobb da.

    Hva de dreiv med, nede på den gården deres, det veit jeg ikke.

    Men jeg tror dem hadde noen hester der, ihvertfall.

    (Mener jeg at Ove og Heidi og dem prata om).

    Men jeg er ikke helt sikker.

    Jeg mener det, at jeg har lest det seinere, at den gården også hadde eiendom i skogen, i bakkant av Drammensfjorden der.

    Men jeg har ikke hørt dette helt sikkert.

    Det er mulig at de bare kjøpte gården der da.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg trodde kanskje at Gøril ‘kødda’ litt med meg.

    Siden hu satt på den ‘Mother’-sangen, når jeg satt på hjem med henne, en av de første gangene.

    Og hu var jo liksom på en måte nabojenta, borte på Sand der, ihvertfall.

    Så en gang, sommeren 1989, så må jeg innrømme at jeg kødda fælt med henne, (tilbake).

    Jeg tenkte at jeg måtte være litt tøff jeg og.

    I tilfelle hu hadde kødda med meg da, med den her ‘Mother’-sangen da, eller noe.

    Så jeg skjønte at hu stod og skifta, etter at hu var ferdig å telle kassa, for kvelden.

    Men likevel så gikk jeg bare rett inn i fellesgarderoben der da.

    (Uten å banke på).

    Og der stod Gøril, i bare tanga-trusa.

    Skikkelig sexy dame, må jeg si.

    Jeg tror ikke jeg har sett mange som har vært sett mer yppige ut, er vel kanskje det riktige ordet.

    Hu hadde brunt, ganske langt hår vel.

    Og var ganske høy.

    Og hu var slank, og veldig smekker, må jeg si.

    Hun var sommerbrun.

    Og med yppige bryster, må man vel si.

    I størrelse ‘B’ eller ‘C’ kanskje.

    Noe sånt.

    Samt et ganske pent ansikt vel.

    Så det var et slående syn, må jeg nesten si, å se hu Gøril der, i bare tanga-trusa, i den fellesgarderoben der, på CC Storkjøp da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg prøvde å late som ingenting.

    Jeg spurte henne om, ‘vil du at jeg skal gå ut eller?’.

    ‘Ser du noe du ikke liker, eller?’, svarte Gøril.

    Jeg kunne ikke si det, at jeg gjorde det.

    Så jeg tok det som et klarsignal, for at jeg fikk lov til å være der da, og skifte, sammen med henne.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte liksom vise at jeg også kunne være litt tøff, syntes jeg.

    Selv om Nancy hadde klaget til meg, for en lignende episode, i garderoben der, høsten før da, da jeg var ny der.

    (Den første arbeidsdagen min, eller noe).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk lov å prøve meg litt på gulvet, etterhvert der, våren/sommeren 1989.

    Hu Førstedama fra Bergeråsen, hu tok over kassa mi.

    Og sa at jeg måtte stable opp noen bokser, på en kvartpall vel.

    Det var to forskjellige slag bokser.

    Og hu forklarte meg det her, i kassaområdet da.

    Så jeg misforstod det.

    For jeg hadde satt et slag bokser, bak det andre slaget.

    Men hu ville at jeg skulle sette de to slagene ved siden av hverandre da.

    Så hu lo litt av meg da.

    Og så måtte jeg gjøre det på nytt da.

    Så sånn var det.

    Nils-Egil, han kjefta fælt på meg, en gang, husker jeg.

    Det her var vel etter russetida, tror jeg.

    Han ville at jeg skulle ta over for han, når det gjaldt å stable sukker.

    Han hadde kjørt en ny pall med 10 kg-pakker, med sukker, ut i butikken.

    (Hvis ikke det var hvetemel da).

    Jeg begynte jo da selvfølgelig å hive en og en 10 kg-pakke, med sukker, oppå de som var der fra før.

    Men da fikk jeg den skyllebøtta, fra Nils-Egil da.

    Det han ville, det var at jeg skulle ta bort den gamle pallen.

    Og så sette den nye pallen, der den gamle hadde stått.

    Og så hive oppå restene fra den gamle pallen, oppå den nye pallen.

    Men jeg tok jo over det her, midt i arbeidsoppgaven, må jeg vel si.

    (Virker det som for meg nå, ihvertfall).

    Og hadde vel ikke fått noe opplæring på gulvet.

    Ingen hadde forklart meg hva rullering, (det at de nye varene alltid skal være bakerst/nederst), betydde.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så da gikk det som det nesten måtte gå.

    Når han dro meg dit fra kassa.

    For å gjøre noe jeg ikke hadde fått opplæring i.

    Da fikk jeg kjeft så det holdt, husker jeg.

    ‘Er du dum, eller’, sa vel han Nils-Egil da.

    Mens en selger, eller noe, hørte på vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som var litt rart forresten, det var at onkel Håkon, han ville at jeg skulle jobbe i butikk da.

    (Enda faren min jo hadde babla om jobber med 300.000 i begynnerlønn, inne i Oslo.

    Og enda jeg pleide å være en av de beste i klassen).

    Jeg hadde aldri sett for meg det, at jeg skulle jobbe i matbutikk.

    Men Håkon prata en gang om en gutt, fra Bergeråsen.

    (En som ligna litt på Arnt Lund vel).

    Om at han drømte om å jobbe i butikk.

    Han hadde jobba på Prima, på Sand, ved siden av skolen vel.

    Og han hadde nå fått butikkjobb, i Krokstadelva, eller noe, mener jeg at Håkon sa da.

    Noe sånt.

    (Dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskolen, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Da jeg var blakk, etter russetida, så spurte jeg en gang, hu Førstedama fra Bergeråsen.

    Om jeg kunne få låne en tier av henne, til noe mat.

    Det var ikke så mye mat, som man kunne få, for ti kroner.

    Så jeg kjøpte noe sånn baconsvor da, eller noe.

    På CC Matsenter da.

    Bare for å få i meg noe.

    Og da klagde hu Førstedama, husker jeg.

    Når jeg kjøpte sånn dansk fleskesvor da.

    (Eller noe).

    At det var kanskje ikke noe bra kjøp, eller noe.

    Jeg ville vel heller ha kjøpt meg en baguette.

    Men de baguettene der, de kosta vel mer enn 10 kroner da.

    For å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ei dame fra Freia, dukka opp på CC Storkjøp der, en uke, våren 1989 vel.

    Noe sånt.

    Og jeg ble på en vakt, plassert til å stå sammen med henne, ute i Hallen, utafor CC Storkjøp der.

    Og etter en time eller noe, så gikk hu hjem.

    Og da stod jeg der aleine, i to-tre timer da.

    Og hu Freia-dama, hu hadde visst blitt ganske imponert av meg.

    For jeg hadde visst solgt ganske mye sjokolade da.

    Men jeg hadde jo gått på Markedsføringslinja.

    Så jeg var litt frekk, og brøyt opp en eller to sjokolader ekstra.

    For å få fart på salget der da.

    Og da spurte jeg alle da, som gikk forbi der da.

    Om de ville ha en smaksprøve på sjokolade da.

    Og jeg solgte vel sjokolade, for 3-4.000, mener jeg at det var.

    (Noe sånt).

    Og da hadde visst hu Freia-dama skrytt fælt at meg.

    Noe sånt.

    Så hu Freia-dama, hu ville at det skulle være meg, som skulle stå der, (ute i Hallen), også den neste dagen, som jeg skulle jobbe, den uka.

    Men da syntes jeg kanskje at de ble litt vel mye, av det gode.

    Så da var jeg kanskje ikke like ivrig, med å tilby smaksprøver da.

    Det er mulig.

    Det kom karer i 40-50-åra der, som spurte om ‘er det lovlig å ta en smak eller?’.

    Så det blei litt spesielt, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu Førstedama, fra Bergeråsen, hu lo fælt av meg igjen.

    For jeg lurte på hvilket kassenummer, som jeg skulle skrive på skjema, når jeg solgte den sjokoladen uti der da.

    ‘Hallen’, sa hu Førstedama fra Bergeråsen da.

    Og det skjønte jeg ikke helt.

    Så jeg da hadde skrevet ‘Kasse: 1/2’, på det oppgjørsskjemaet da.

    Og da lo hu Førstedama fra Bergeråsen fælt av meg da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den måneden, som jeg hadde dårlig råd, på grunn av russefeiringa da.

    Så hadde dem 10-kroners tilbud, ute i Hallen der.

    Og da ble jeg satt til å stå aleine der, på en del vakter.

    Og da hadde jeg ikke råd til bussen, (som vanlig, den måneden).

    Så da må jeg innrømme det, at jeg rappa en tier, som jeg ikke slo inn på kassa.

    (For å få råd til bussbillett hjem).

    Som ei dame hadde lagt ved kassa der da.

    For noe sånn plast-greier da, til 10 kroner da.

    Det var ganske hektisk til tider, å stå og selge de 10-kroners varene.

    De solgte mer enn sjokoladen, sånn som jeg husker det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, (en lørdag vel), så gikk Arnt Lund og jeg, bort til spiserommet, til CC Matsenter, for å ha matpause da.

    Og da hadde jeg vært så røyksugen, så jeg hadde begynt å røyke.

    Men Arnt begynte jo å spise.

    Så da måtte jeg også begynne å spise, syntes jeg.

    Så jeg hadde røkt og spist og drukket samtidig da.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg høre det, fra ei brunette, (i midten av 20-åra vel), fra CC Matsenter der da.

    (Ei som fulgte med på oss da).

    At ‘på Storkjøp, der røyker dem og spiser dem samtidig der’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg tulla med Arnt Lund litt en gang der og.

    Jeg chatta med han om noe greier, mens vi gikk inn på lageret der, eller noe.

    (Arnt Lund ble etterhver sjef der, så han skulle kanskje forklare meg hvordan jeg skulle gjøre en arbeidsoppgave der da, eller noe).

    Det var sånn at jeg kopierte en vits fra Billy, eller noe.

    Det var kanskje angående at faren min hadde solgt leiligheten.

    Hva vet jeg.

    (Eller dette hendte vel før det igjen, så det var nok om noe annet).

    ‘Det er frukostrerende’, tulla jeg, (som i den Billy-vitsen jeg hadde lest da, et år eller to før det her kanskje da).

    ‘Frustrerende, mener du?’, sa Arnt Lund da.

    (Så han sa også det samme, som i den Billy-vitsen faktisk).

    Så da tok jeg rute tre.

    Og der var:

    ‘Ja, det og’.

    (Dette her var Nullet, eller hva han het, som var litt dum da, i Billy).

    Og Arnt begynte å knise litt vel.

    Og jeg lot som ingenting og som at jeg var helt idiot da.

    Så jeg vet ikke om Arnt noen gang skjønte at jeg kødda.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var også en som het Harald, som jobba der.

    Han gikk på Handelsgym, tror jeg.

    (Hvis jeg husker det riktig da.

    Kanskje han gikk på St. Halvards videregående, i Lier, eller noe?

    Ved nærmere ettertanke).

    Drammen Handelsgym, det lå på Strømsø-sida, (mener jeg).

    Og det var vel noe lignende av Gjerde da.

    Men Gjerde hadde best rykte, i klassen min, på Sande Videregående.

    Gjerde ble vel nesten støtt nevnt der.

    (Som en bra skole da.

    Kanskje av Snorre Skaug, for eksempel).

    Men jeg hørte vel aldri at Drammen Handelsgym, ble nevnt der.

    Og jeg vet ikke om de hadde datalinje der heller.

    Men Gjerde hadde vært privat handelsskole da.

    Men på slutten av 80-tallet, så var vel de her skolene nesten like, i pensumet, vil jeg nok tippe på.

    Begge de to skolene, (som begge lå i Drammen Sentrum, på hver sin side av elva da).

    De tilbydde begge utdannelse innen Handel og Kontor da.

    Man ble blåruss på begge de to skolene da, for å si det sånn.

    Så man kunne vel nesten litt se det, at i gamle dager, så var Strømsø og Bragernes to forskjellige byer faktisk.

    Det er mulig.

    Berger lå jo på Strømsø-sida.

    Mens Gjerde lå på Bragernes og Oslo-sida da.

    Så det var nesten som at jeg begynte på skole i Oslo, kan man kanskje si, dette skoleåret da.

    Etter å ha gått to år, på en litt bortgjemt skole da, i Sande, hvor det ikke fantes butikker, eller noe, i nærheten da.

    Så det var litt av en overgang, må jeg vel si.

    Selv om jeg var vant til å gå litt rundt i Drammen Sentrum og se på data og elektronikk-varer og videofilmer, (som jeg pleide å leie og ofte kopiere da, siden ‘jeg’ hadde både video og videokamera), og sånn da.

    Siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk.

    Og siden jeg kjente Kjetil Holshagen, som var fra Drammen, og som noen ganger fikk meg med på å skulke ungdomsskolen en dag da, og dra inn til Drammen.

    For eksempel på et års dagen, (var det vel), for Gågata da.

    (Eller om det var for Risto-senteret).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det hendte også at det gikk en slags alarm, på slutten av dagen, på CC Brakerøya.

    Og da satt vaktmesteren på en kassett, noen ganger vel.

    Eller det hendte at vi fikk bombetrusler der.

    Så vi måtte gå ut da.

    Noe sånt.

    Og da måtte vi bare la kassa stå igjen i butikken, husker jeg at han Nils-Egil sa da.

    Men jeg låste vel ihvertfall kassa, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Roger fra Fjell, han var også bortom CC Storkjøp, og hilste på meg der, en gang, husker jeg.

    (Kanskje for å låne en videofilm, eller en kassett, eller noe.

    Eller kanskje jeg hadde lånt noen penger.

    Eller at han kanskje hadde lånt noen penger.

    Vi pleide jo noen ganger å spille dart og drikke øl, på den puben, ved Gjerdes Videregående der da).

    Og Roger fra Fjell.

    Han klagde seinere til meg.

    (Eller om han sa det til en kamerat, mens jeg var der).

    På at han syntes synd på kundene, på CC Storkjøp, som måtte se på ‘det kjedelige trynet til Erik’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men man falt liksom inn i en slags trance, mens man satt i kassa, syntes jeg.

    Man ble jo som bundet til kassa, i 2-3 timer kanskje.

    Og jeg satt vel der nesten som hypnotisert kanskje, og slo inn varene, for kunde etter kunde da.

    Mens jeg ventet på at de 2-3 timene skulle bli ferdige da.

    Sånn at jeg kunne ta meg en 5-minutter pause eller en spisepause da.

    Så det var ikke sånn at jeg jobba på CC Storkjøp fordi at jeg syntes at det var morsomt, eller noe.

    Det var sånn at det var for å tjene penger da, siden jeg var russ og sånn da.

    Og faren min sitt verksted, Strømm Trevare, hadde vel gått konkurs, tror jeg.

    (Mener jeg at faren min sa, ihvertfall).

    Noe sånt.

    Og Vannsengbutikken i Drammen, den var det kanskje litt uklart for meg, hvem som eide.

    Jeg trodde kanskje at den var Haldis sin.

    (Og det vet jeg ikke sikkert nå heller, hvem som eide den butikken, på papiret.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg spurte jo også faren min, om jeg skulle ta opp studielån, etter jul, dette skoleåret.

    For jeg visste at faren min hadde det vanskelig økonomisk da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg måtte jo kjøpe vifteovn og sånn, til Leirfaret 4B, husker jeg, dette skoleåret.

    Og mat til Pia og meg.

    (Som reger Trøndersodd-hermetikk, eller Pizza Grandiosa, fra CC Storkjøp da.

    Som jeg lagde når jeg kom hjem fra jobb, i 22-tida kanskje.

    Og som Pia kanskje også spiste litt av vel.

    Ihvertfall hvis det var sodd, tror jeg).

    Fred Bing, (fra klassen, på Gjerdes Videregående).

    Mora hans, hu jobba som sånn ‘Mystery Shopper’, (eller noe), fortalte han meg.

    De kjøpte bare noe hermetikk, (eller andre tørrvarer, som ikke ble lett ødelagt da), og la bare pengene der, og gikk.

    (For å sjekke om kassereren slo inn pengene på kassaapparatet da).

    Fortalte Bing meg.

    Likevel var det noe rart som hadde skjedd der.

    For jeg begynte å engste meg litt, for som jeg trodde kunne ha vært noe ‘Mystery Shopper’ da, (eller noe).

    Eller ‘kassakontroll’ da, husker jeg, at jeg prata med Bing om da, i en datatime vel, når vi satt i kafeteriaen på Risto-senteret der vel.

    Noe sånt.

    (Siden vi ofte ble raskt ferdig med dataoppgavene da.

    Eller det kunne ha vært at vi skulka en time.

    Eller om vi hadde spisefri.

    Hvem vet.

    Det var ganske fritt, på datalinja.

    Karlsen var sjelden i datasalen, for å si det sånn.

    Han satt mest i klasserommet).

    ‘Jeg har jo fortalt deg om hvordan de som sjekker kassererne jobber’, fortalte Bing meg da, husker jeg.

    Men men.

    Så noe krøll var det nok på CC Storkjøp.

    Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, (som var årsaken til at Bing og jeg pratet om det her da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thorgills, som jobba der, han var fra Lier vel.

    Og han var Nils-Egil sin favoritt-medarbeider, tror jeg.

    Han gikk jo på Gjerde, og jeg hadde Matte-valgfag sammen med han.

    Selv om vi ikke satt sammen der, eller noe.

    Jeg satt sammen med Andre Willassen vel.

    Og Thorgills satt sammen med hu jenta med lyst hår der da.

    (Også fra Lier da).

    Som hadde ‘velkommen i det grønne sa jenta, hu strødde persille i senga’, på russekortet sitt da.

    Hu som inviterte meg på en russefest, som det bare var Lier-damer på vel, en gang, i russetida.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Litt etter at jeg begynte å jobbe, på CC Storkjøp.

    Så begynte også en som het Robert, å jobbe der.

    Robert var et år eldre enn meg vel.

    (Noe sånt).

    Han hadde en leilighet, (eller hybel), like ved CC Storkjøp der.

    Og i en spisepause, så inviterte han meg med, hjem til seg, for å spise.

    Han hadde en avtale, med ei av de damene, som jobba på Narvesen der.

    Om at han kunne få låne VG og/eller Dagbladet, av dem, i matpausen da.

    Jeg trodde han mente at den avtalen også gjaldt meg.

    Så jeg også lånte en avis der da.

    Men når vi kom opp til Robert der da, for å spise.

    Så sa han til meg, at jeg måtte være forsiktig med å ta aviser der da.

    (Noe sånt).

    Så den avtalen gjaldt visst bare for han da, skjønte jeg.

    Men det skjønte jeg litt seint da.

    Så det er mulig at han nå sier at jeg rappa en avis der, eller noe.

    Hvem vet.

    Siden han var litt vel lett å misforstå, må jeg vel si.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kanskje også en litt vel rar avtale.

    Hvorfor gjaldt den avtalen kun for en CC Storkjøp-medarbeider?

    Men ikke for den andre?

    Nei, det var vel kanskje litt rart.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Sommeren 1989, etter at både Pia og Cecilie Hyde, og meg selv, hadde kommet hjem fra ferie, fra Amsterdam og Spania, (når det gjaldt Pia og Cecilie), og fra Brighton, (når det gjaldt meg).

    Så prata jeg med kollegene mine på CC Storkjøp da.

    En dag på jobben, når det var ganske stille, i fellesferien vel.

    (Det var Henrik, Harald og Robert vel).

    Og jeg fikk med dem da, på å bli med ut på byen, i Drammen.

    Etter jobben, en lørdag da.

    Dette var vel en slags bursdagsfest, for meg, mener jeg.

    (Dette var vel rundt da jeg fylte 19 år, mener jeg.

    Altså rundt 25. juli 1989 da).

    Jeg tok med Pia, og muligens Cecilie Hyde.

    (Jeg husker ikke helt om Hyde ble med.

    Eller jo, det gjorde hun vel).

    Pia og jeg, vi bodde jo borte hos Ågot, denne sommeren.

    Og det gjorde delvis Cecilie Hyde og, (må man vel si).

    Hu hang der en del om dagene, ihvertfall.

    Selv om hu vel ikke overnatta der, så ofte, tror jeg.

    (Som hun hadde gjort, i Leirfaret 4B, noen månender før).

    Men men.

    Borte hos Ågot, så klagde Pia til meg, om at jeg måtte huske å også barbere halsen min, husker jeg.

    Da sjekka jeg halsen min.

    Og da så jeg at jeg hadde fått noen sånne lange, svarte fjoner, (eller hva det heter).

    Jeg hadde visst fått noen slags ganske så lange, svarte hårstrå da.

    Fordelt utover halsen da.

    Som jeg ikke hadde lagt merke til før.

    Men som Pia fortalte meg om da.

    Så etter det, så begynte jeg også å bruke barbermaskinen på halsen, husker jeg.

    Men jeg tror jeg fikk noen sår, på halsen, fra barbermaskinen.

    For huden på halsen, var ganske tynn da.

    Fant jeg ut.

    Den lørdagskvelden da.

    Etter at jeg barberte meg og sånn, så tok Cecilie Hyde, Pia og meg, bussen inn til Drammen da.

    Vi dro på den kinarestauranten, på CC Brakerøya der da.

    (Siden dette var, (en slags), CC-fest da).

    Jeg vet ikke om Pia og Cecilie gikk så bra overens, med Robert, Harald og Henrik.

    Jeg tror at Cecilie Hyde forlot festlaget, ihvertfall.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Cecilie hadde jo klaget til meg, da hun bodde hos ‘meg’ i Leirfaret 4B.

    På at hun og Pia ikke hadde fått treffe kameratene mine.

    (Selv om jeg jo hadde fått treffe vennene til Pia, i Lyche/Depeche-gjengen da).

    Men nå fikk ihvertfall Pia og Cecilie Hyde treffe tre kolleger av meg, fra CC Storkjøp da.

    Så Cecilie Hyde ble kanskje litt flau, siden hu hadde vært litt frekk, mot meg, noen måneder før da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Vi dro så på diskoteket Blix, på Strømsø.

    Her drakk vi, og jeg møtte såvidt, ei litt lav medruss-dame vel, fra Gjerde, som vel jobba i bokhandelen, på Gulskogen Senteret, mener jeg å huske.

    Jeg kjøpte noen raketter, på Gulskogen-senteret, like før nyttårsaften, dette skoleåret vel.

    Kanskje det var da Christell ville ha meg med på jobben sin der, på Casa, da hu viste meg hvordan hu telte kassa der.

    Hva vet jeg.

    Jeg mener at jeg da, (eller en tidligere gang), så hu litt lave dama da, på bokhandelen på Gulskogen-senteret da.

    Og at jeg da vel kjente henne igjen da, som medruss vel, fra Gjerdes Videregående.

    Noe sånt.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil da).

    Hu dama sa vel hei til meg, tror jeg.

    Og jeg sa vel hei tilbake da.

    Festlaget ble vel oppløst litt, etterhvert, tror jeg.

    Pia og jeg må vel kanskje ha ligget over, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, hvis jeg skulle tippe.

    Jeg tror neppe at vi rakk den siste bussen hjem, hvis jeg skulle gjette.

    (Men dette husker jeg ikke hundre prosent sikkert).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nancy ble forresten skikkelig misunnelig på meg, sommeren 1989, husker jeg, på CC Storkjøp.

    Jeg hadde nemlig kjøpt meg en hvit Levis t-skjorte, i Brighton.

    En som var veldig populær der da.

    (Sånn som jeg husker det ihvertfall).

    En hvit Levis t-skjorte, med rødt og svart trykk på da.

    ‘Alle har så kule t-skjorter unntatt meg’, sa Nancy, i garderoben der da, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    (Jeg hadde vel den t-skjorta på meg, under den røde CC Storkjøp-frakken, som jeg fikk der vel).

    Jeg haika også mye, med Gøril og dem, i juli-måned, sommeren 1989.

    Siden jeg var blakk etter russetida da.

    Det var ofte Gøril sin type, (som jeg egentlig ikke visste hvem var), som kjørte.

    Og lillesøstera til Gøril, pleide også ofte å sitte på da.

    (Av en eller annen grunn).

    En gang, som Gøril jobba samme skift som meg.

    Så fikk jeg ikke lov til å sitte på med dem.

    For dem skulle et eller annet da.

    Så jeg begynte å gå i retning Svelvik.

    Og da jeg hadde gått i fire-fem kilometer kanskje.

    (Mens jeg haika da).

    Så dukka Gøril og dem opp da.

    De kom kjørende fra Drammen da.

    Og da fikk jeg lov til å sitte på med dem likevel.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Jeg hadde jo lånt 300 kroner, av Ågot, i russetida.

    Så jeg fikk vel ikke låne noen særlig fler penger av henne, tror jeg.

    (Annet enn til bussen vel).

    Ågot smurte også matpakke til meg, hver dag, denne sommeren, husker jeg.

    Og jeg jobba vel 9-16 vakter, hver dag, tror jeg.

    Noe sånt.

    (Unntatt i tre ferieuker, var det kanskje).

    Og jeg kom vel aldri for seint, denne sommeren, (tror jeg).

    (Ihvertfall ikke de dagene jeg bodde hos Ågot.

    Jeg kom nå på, at under Svelvikdagene, så bodde jeg hos Cecilie Hyde.

    Og da sa Hyde det, (til meg), at ‘mor’ vekker deg.

    For jeg skulle jobbe dagen etter.

    (En lørdag).

    Men ingen vekte meg.

    Og Ågot ringte dit, og kjefta på meg da.

    Så Hyde tulla fælt da.

    Hu skrønte vel, må jeg vel si.

    Enten det, eller så glemte ‘mor’ å vekke meg.

    Så jeg fikk kjeft igjen da, av butikksjef Karin Hansen.

    Siden jeg hadde kommet så seint på jobb da.

    For bussene uti der, de gikk bare annenhver time, (på lørdagene ihvertfall).

    Og det tok jo nesten en time, inn til Drammen, med bussen og.

    Så jeg var vel ikke på jobb før klokka 12-13 kanskje.

    Enda jeg skulle ha begynt klokka 8-9 vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    For Ågot vekte meg da, en time kanskje, før bussen gikk.

    Og jeg fikk frokost og kanskje også kakao da.

    Og matpakke da.

    Og ble minnet om at nå måtte jeg gå da.

    For å rekke bussen.

    Så Ågot var flink som husmor, må man vel si.

    Hu var vel nesten som en mor for meg, innimellom, (som denne sommeren), må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det siste dagen min, på CC Storkjøp.

    (For jeg skulle jo begynne å studere, på NHI, i Oslo, mandagen etter dette da.

    Dette var nok da rundt 15. august, 1989 da.

    Noe sånt).

    Så var hu Førstedama, fra Bergeråsen, rimelig sur på meg, (mener jeg å huske).

    Siden jeg skulle slutte kanskje.

    Jeg sa hadet vel.

    Også klarte jeg å glemme igjen walkman-en min, husker jeg.

    Så jeg måtte gå inn på kontoret en gang til, for å hente den, husker jeg.

    Så tok jeg vel bussen hjem, tror jeg.

    For jeg fikk jo lønning igjen, i slutten av juli da kanskje.

    For timene mine i juni da.

    Så jeg hadde penger fra rundt 20. juli vel.

    Men de første par ukene i juli, (etter at jeg kom hjem fra Brighton), så hadde jeg dårlig råd da.

    Siden jeg hadde hatt fri i russetida da, og ikke jobbet noe i mai da.

    Samtidig så ville jeg ikke prate så mye, med faren min.

    På grunn av det som skjedde i Kristiansand.

    At Pia og Christell sa det, at faren min hadde fingra Pia, som lita jente.

    Og jeg likte heller ikke den måten som faren min hadde ordna flyttinga, fra Leirfaret 4B på.

    Ikke nok med at jeg hadde måttet bo alene fra jeg var ni år.

    Og ikke nok med at mange ting jeg hadde, (som minner fra barndommen min og oppveksten min), hadde blitt borte, under den ‘fylle-flyttinga’, til faren min og Erik Thorhallsson.

    Jeg måtte også bli med faren min opp, til den nye eieren, av Leirfaret 4B, som prata til meg om, at det ikke hadde blitt utført bra renhold der, eller noe.

    (Jeg lurer på om det var en purk?).

    Jeg vet ikke hvem han nye eieren var.

    Og han skjønte vel ikke det, at jeg hadde måttet bo alene der, fra jeg var barn.

    Og hadde blitt utsatt for omsorgssvikt og var i sterk opposisjon da, til faren min og Haldis.

    (Noe vel også farmora mi Ågot var, må jeg vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så derfor så ville jeg vel ikke be faren min om penger da, på den her tida, når jeg hadde dårlig råd, etter russetida og Brighton-turen da.

    Det mulig.

    Noe sånt var det kanskje.

    Harald han hadde en moped, eller scooter, som han kjørte med, til jobben, på CC Storkjøp.

    Jeg fikk lov til å prøve den, en gang, etter jobben da, sommeren 1989 vel.

    Og kjørte rundt på parkeringsplassen, på CC der da.

    Men jeg var ikke så vant til å kjøre moped.

    Men jeg kræsja ikke, ihvertfall da.

    Så det var litt morsomt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg møtte også Harald og også Robert, et par ganger, etter at jeg flytta til Oslo.

    Begge de møtte jeg på diskoteket Radio 1 Club, i Storgata da, i Oslo.

    Og jeg veksla noen ord med dem da.

    En gang, når jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand, en helg.

    Mens jeg studerte i Oslo.

    Så dro jeg innom CC Storkjøp da, en lørdag, for å hilse på folka der.

    Arnt Lund ble forbanna, da han så meg.

    Og spurte om jeg kunne jobbe den dagen da.

    (Mens han liksom freste fram ordene da.

    Må man vel si).

    Men jeg hadde jo slutta der, noen måneder før.

    Så jeg kunne jo selvfølgelig ikke jobbe.

    Ågot venta vel også på meg, ute på Sand da.

    Så jeg kunne ikke tulle, med besøkstidspunktet, så mye, syntes jeg.

    Jeg var ikke så ofte på besøk, på Sand liksom.

    Så hvis jeg hadde dukket opp der alt for seint.

    Så ville det nok vært uhøflig, må man vel si.

    Dette var jo bare et besøk, hos Ågot, som varte fra lørdag til søndag da.

    Så da kunne jeg heller ikke dukke opp der for seint, syntes jeg.

    Men Arnt hadde blitt leder der da.

    (I mellomtiden).

    Og var sinna da, skjønte jeg.

    Så jeg bare kom meg ut av butikken igjen.

    Rimelig sjokka da, (må jeg nok si).

    Og det var den siste gangen, som jeg var på CC Storkjøp da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del som skjedde, sommeren 1989, før jeg flytta til Oslo, for å studere, i slutten av august-måned.

    Og jeg skal prøve å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu Førstedama fra Bergeråsen.

    Hu ble også sur på meg.

    Fordi jeg dro for tidlig på ferie, mente hu.

    Jeg dro en uke til Brighton, rundt 18. juni vel.

    (Fordi Cecilie Hyde hadde dratt meg med til et reisebyrå, i Drammen.

    For hu ville at jeg skulle dra til England, samtidig med at hu og søstera mi dro til Amsterdam og Spania da).

    Det var hu Førstedama, fra Bergeråsen, som hadde fått ansvaret, for å sette opp ferie-bemanningen.

    Men jeg vet jo det fra å ha jobbet som butikksjef selv, i Rimi.

    At man kan ikke vente helt til siste halvdel av juni, med å godkjenne ferieuke-ønsker.

    Da blir det jo umulig, å dra på ferie, den første uka, etter skoleslutt da.

    Det går jo ikke an, mener jeg nå.

    Men jeg fikk kjeft igjen, husker jeg.

    Siden jeg hadde dratt på ferie.

    Før CC Storkjøp hadde fått godkjent ferielista da.

    Men jeg mener nå, at dette må sies å ha vært CC Storkjøp sin feil.

    Siden dem var så treige med å sette opp ferie-bemanninga da.

    Jeg var treg selv, noen ganger sikkert, med å lage sånne lister, da jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Men jeg skyldte vel ikke på bemanningen, sånn som jeg husker det.

    Og jeg ble jo dratt til det reisebyrået da, av hu Cecilie Hyde da.

    Som maste fælt da.

    Ellers så hadde jeg vel ikke dratt til England, i det hele tatt, den sommeren, tror jeg.

    Så det her var vel ikke bare min feil, at det ble krøll, mener jeg.

    Jeg syntes det var litt urettferdig, å få kjeft, fordi jeg ville ha ferie, den første uka etter at skolen slutta.

    Det er vel ganske vanlig, vil jeg tippe på, at noen folk vil ha ferie da.

    Jeg jobba jo også bare som ekstrahjelp.

    Men men.

    Men jeg husker at hu Førstedama babla noe, om noe sånt da, for å være ærlig.

    At hu skulle fylle ut ferielistene.

    Og at jeg måtte vente, eller noe.

    Men jeg hadde jo bestilt billetter.

    Så jeg kunne jo ikke vente, til etter at ferja til England hadde gått da.

    Det ble ihvertfall noe krøll der da.

    Jeg mener at jeg ikke gjorde noe galt.

    Men at CC Storkjøp var treige med å få ordnet med ferie-bemanningslister da.

    Sånn som jeg kan skjønne det.

    Så det var vel kanskje litt urettferdig, syntes jeg nå.

    At jeg fikk kjeft for det her da.

    At jeg tok den første ferieuka mi, allerede fra 18. juni da, eller noe.

    Det er vel ikke sånn, at det egentlig er noe galt, tror jeg.

    Ifølge arbeidsmiljøloven, osv.

    Man må jo ha litt tid, for å bestille feriebilletter osv.

    Så sånne lister burde godkjennes før i slutten av juni, vil jeg si.

    Så her tulla nok CC Storkjøp litt, vil jeg nok si.

    (Hvis jeg husker det riktig da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se det, at det fantes en storgård, som het Håøy, (eller Høyen), i Strømm, i gamle dager. Men hvor den lå, det veit jeg ikke

    håøy storgård

    http://books.google.com/books?id=Q93YAAAAMAAJ&q=%22str%C3%B8mm%22&dq=%22str%C3%B8mm%22&hl=no&ei=ROwkTp3OFpK18QP5kJybCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CEQQ6AEwBg

    PS.

    Jeg lurer på om ‘Ågot-huset’ egentlig er der Håøy-gården lå da.

    (Eller vel ihvertfall Øvre Høyen gård?).

    Noe sånt.

    Kanskje det er derfor at det er så mye styr med det Jordet til Lersbryggen, som Jensen Møbler har bygget på?

    Håøy, (eller Haaøen), var visst en storgård, i middelalderen.

    Og Haaøen, eller ‘den høye øyen’, det er nok Krok-fjellet da, som nå er landfast.

    Og der hvor jordene på Søndre Høyen er nå, der har nok da kanskje en arm av Drammensfjorden, gått forbi, på vestsiden av Krokfjellet da, antagelig.

    Noe sånt.

    Hvis ikke de mener at det var en halvøy da, Kroksåsen, det er vel også mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det da, at i gamle dager, så har antagelig Kroksåsen vært en øy da, (og der Pia og Christell plukka jordbær, på 80-tallet, (på gården til Anette Eknes og dem), det var nok da antagelig egentlig på havets bunn, (må man vel kanskje si). Men men):

    krok 1

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    krok 2

    PS 4.

    Det området her er også som en svær haug, (vil jeg si). Og dette området ligger også noen kilometer syd, for sandtaket, i Svelvik, så dette er land som ikke har vært skurt ned, av noen isbreer, under siste istid da, (vil jeg tippe på).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    området er som en haug

    PS 6.

    Det er mulig at det kan ha vært en sånn ‘ekstra-isbre’, fra der Svelvik-strømmen går.

    Også har den stoppa, og lagd en ‘ekstra-morene’.

    Og oppå toppen av den morena, så ligger ‘Ågot-huset’.

    Noe sånt?

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    ekstra morene