johncons

Stikkord: Høyre

  • Min Bok 4 – Kapittel 29: Rep-øvelse

    Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).

    Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).

    Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.

    Men dette husker jeg ikke helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller nå kom jeg på det.

    At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.

    Så jeg hadde nok tatt toget dit.

    Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.

    Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.

    Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.

    Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.

    Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.

    Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.

    Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.

    Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.

    For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).

    Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.

    (For den lå i bilen hans, da).

    Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.

    Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).

    Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.

    (Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).

    Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.

    Og det burde jeg vel.

    Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.

    Det er mulig.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.

    Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.

    Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.

    Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.

    (Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).

    Som takk for skyssen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.

    (Like ved Ellingsrudåsen der, da).

    Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).

    (En morgen som jeg var litt treig også vel).

    Så det var ikke dårlig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.

    Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.

    Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.

    Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.

    Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.

    Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.

    For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.

    Inne i skauen og overalt da.

    Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.

    (For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.

    Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.

    (Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.

    Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).

    Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.

    Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.

    Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.

    Inne i skauen, da.

    (Uten at skjønte hvordan de klarte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.

    Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.

    (For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).

    Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.

    Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.

    (For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).

    Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.

    Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.

    Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.

    Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.

    Før jeg måtte stikke, da.

    For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.

    At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.

    Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).

    Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.

    Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.

    Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.

    Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.

    Eller at siktet var dårlig stilt inn.

    Eller at jeg var stressa da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.

    Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.

    Og når noen spurte meg mer om det.

    Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.

    Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.

    Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.

    For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.

    Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.

    Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).

    Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).

    Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.

    (En uke kanskje, i knappetelt, da).

    Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.

    Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.

    Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.

    I feltuniform og sånn, da.

    Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.

    Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.

    Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.

    Men vaktene slapp oss inn, da.

    Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?

    (Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.

    Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.

    Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.

    Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.

    Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.

    Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.

    For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.

    (En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).

    Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.

    For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).

    Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.

    Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).

    Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.

    (Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).

    Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.

    Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.

    Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.

    For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.

    Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).

    Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.

    Og jeg gikk også bort til dem, da.

    (Mens resten av laget så på, da).

    For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).

    For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.

    Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.

    Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.

    Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.

    (Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.

    Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.

    Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).

    Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.

    Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.

    Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).

    Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.

    Jeg også ble full, husker jeg.

    Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.

    (Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).

    Og jeg sa at det var greit.

    For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.

    Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.

    Og han var det noen som skulle prate med, da.

    (Muligens lagføreren vel).

    Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og det var mørkt, og alle var fulle da.

    Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).

    Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.

    (Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.

    Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.

    (Var det vel).

    Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.

    Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.

    Også gikk han bort igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.

    Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.

    Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.

    Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.

    Og det klarte jeg ganske greit, vel.

    Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).

    Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.

    (Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).

    Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.

    Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).

    (Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).

    Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.

    Så det var det visst ikke lov å prate om, da.

    (Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.

    Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.

    Bare for å ha noe å prate om vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.

    Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.

    Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.

    (Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).

    Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.

    For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.

    Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.

    Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.

    Og da, så svarte ikke troppsjefen.

    Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.

    (Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.

    For å overdrive litt kanskje, men likevel.

    Det var ikke langt unna, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.

    Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi dro fra Jørstadmoen.

    Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.

    For med en gang vi fikk lov til å dra.

    Så bare stakk han, fort som faen da.

    Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.

    Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.

    Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.

    Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.

    Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    (Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.

    Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).

    (Et ‘glis’, som man vel kaller det).

    Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).

    Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.

    (Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).

    Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.

    Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.

    Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.

    (Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).

    Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.

    At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.

    Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.

    (For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.

    Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).

    Og det var det visst, da.

    Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).

    Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.

    Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.

    Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.

    (Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.

    For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.

    Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.

    Ble det sagt ihvertfall, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka det på nettet nå.

    Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.

    Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.

    Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.

    Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.

    Og som jobba på Rimi.

    At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.

    Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.

    Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).

    Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.

    Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.

    Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.

    At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.

    (Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).

    Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.

    Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.

    (For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).

    Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.

    Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.

    Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.

    Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).

    Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.

    Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.

    Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.

    Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.

    At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.

    Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.

    (På skytebaneveien).

    Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.

    Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.

    Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.

    For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).

    For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.

    Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).

    For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.

    Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.

    Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.

    Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.

    Enn at jeg skulle inn på rep, da.

    (Hvis man overdriver litt, men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 4 – Kapittel 12: Mer fra Rimi

    En gang, da jeg jobba, på Rimi Karlsrud, så husker jeg at hun ene lederen der, Liv, spurte meg om hva jeg syntes om noe politiske greier.

    (Kastrering av voldtektsforbrytere, eller noe sånt, vel).

    Men jeg hadde lest det, i VG eller Dagbladet, at det er to ting man ikke bør diskutere på jobb, og det er religion og politikk.

    Så jeg svarte ikke noe.

    Og da kom det fra hu Liv, at ‘er du ikke samfunnsbevisst da gutt?’.

    Men da svarte jeg ikke noe.

    For hu var litt sånn ovenpå vel, hu Liv, må man vel si.

    Jeg pleide jo ikke å jobbe, på Rimi Karlsrud, så ofte, så jeg følte meg vel ikke så utrolig hjemme der kanskje.

    (Det var masse nye koder å huske på, for døra til spiserommet og døra til lageret osv. da, blant annet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den tida jeg jobba på Rimi Karlsrud, (som ringehjelp da), det må vel ha vært høsten 1993, mener jeg.

    For jeg husker at jeg en gang fikk i jobb, å fylle opp klementiner der.

    (En lørdag før jul vel).

    Og da var det sånn, at det var bare å hive på de nye klementinene, oppå en kjempesvær eksponering der, (mener jeg å huske).

    Det var ikke sånn at jeg behøvde å rullere dem.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten ei jente, som jobba på Rimi Karlsrud, som hadde anoreksia.

    Og hu hendte det, at var så syk, at hu ikke kunne jobbe, da.

    Så derfor var det visst at dem ringte meg, (ihvertfall etter at jeg fikk meg personsøker vel), for å høre om jeg kunne jobbe, enkelte dager, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud, når den butikken ble utvidet, fra grunnsortiment til mellomsortiment, husker jeg.

    (Jeg bygde om hyller, etter planogram, (altså et slags kart), og sånn, da.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Og da var også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin der, husker jeg.

    Og han fruktkonsulenten der, (som var fra Finstad eller Bama vel), han reagerte på noe da, husker jeg.

    Han reagerte på at distriktsjef Skodvin og butikksjef Winnem fikk meg krype rundt på alle fire og vaske gulvet der.

    (Etter at noen hyller hadde blitt flytta på).

    Han fruktkonsulenten, han mente at vi burde heller bruke en sånn langkost, (eller noe), når vi vaska der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han fruktkonsulenten, fra Finstad, (eller om det var Bama), han var også på et Høyre-møte, hjemme hos Elin og Magne Winnem, på Bergkrystallen, i 1994 eller 1995, (mener jeg å huske).

    (Som Magne Winnem hadde arrangert da.

    Av en eller annen grunn.

    Og som han ville ha meg med på, for å være sosial, eller noe, vel).

    Hun Ine Eriksen, i Høyre, (lurer jeg på om det var, ihvertfall), hu holdt et foredrag, hjemme hos Elin og Magne Winnem, om fortetning, husker jeg.

    Hu prata om fortetning, i rundt en time vel, ihvertfall, tror jeg.

    Mens vi fikk servert noe brus og sikkert noe lettvint å spise, også.

    Men fortetning, det var et tema, som jeg personlig, ikke syntes, at var noe særlig interessant da, husker jeg.

    Siden jeg jo bodde på Ungbo.

    Fortetning, det gikk på hvor mye av tomta ens, som man hadde lov til å bygge på da, osv.

    Og dette pratet hu Høyre-dama om, i det lange og det breie, da.

    Som om hu var en slags byråkrat nesten, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, i 1995, (eller noe), vel.

    Så traff jeg han Finstad/Bama-konsulenten, til Rimi Karlsrud da, (husker jeg).

    Han dreiv og surra utafor senteret, på Lambertseter der, (som er et gammeldags senter, hvor det ikke er tak, mellom butikkene og det senteret heter forresten Lambertseter Sentrum).

    Han fruktkonsulenten var stressa, og jeg spurte han vel hva som foregikk da, (eller noe).

    Og han fortalte det da, at kona hans skulle føde, så han var på vei til sykehuset, da.

    Så han var nervøs da, husker jeg.

    Og han hadde kanskje kjøpt blomster, eller noe, på Lambertseter Sentrum, da.

    Hvem vet.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener å huske, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, på åpningsdagen, av Lillehammer-OL, i 1994.

    For dem hadde plassert en liten TV, ved flaskebordet der, husker jeg.

    Og jeg var jo vant til å se det Vikingskipet i Hamar, bli bygd, fra ‘helgeperm-toget’, da jeg var i militæret, i Elverum.

    Så jeg syntes at det var veldig morsomt, med vinter-OL, i Norge, da.

    Så en gang, så ble jeg kanskje stående litt for lenge, å glane på åpningssermonien, (eller noe), da.

    Så da fikk jeg litt kjeft, av Leif Jørgensen, husker jeg.

    (Eller han kom ihvertfall med en kommentar, da).

    Så han, (Leif Jørgensen), han jobba nok på Rimi Munkelia, en del måneder lengre, enn Magne Winnem.

    Og da jobba nok han som assisterende butikksjef, under den nye butikksjefen Kristian Kvehaugen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil, da).

    Og så, våren 1994, (eller noe sånt), så ble Jørgensen butikksjef, på Rimi Ljabru da.

    Og dit tok med seg sin betrodde medarbeider, Terje Sjølie, (som seinere er mer kjent som nazist), da.

    Mens Ihne Vagmo, (som seinere er mer kjent, for å ha vært med, på Robinson-ekspedisjonen vel), hu slutta vel på Rimi Munkelia, på rundt den samme tiden, som Magne Winnem slutta der, tror jeg.

    Det begynte ei ny assistent der, som het Hilde, (husker jeg), og hu slutta etter noen måneder, for å begynne å jobbe på kontor, (husker jeg).

    Og da husker jeg det, at distrikssjef Anne-Katrine Skodvin sa til henne det, at det var kjedelig å jobbe på kontor, så hu burde ikke slutte å jobbe i butikk.

    (Noe sånt).

    Men hu Hilde, hu hørte ikke på Skodvin da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), og begynte å jobbe på kontor likevel, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før vi alle tre slutta å jobbe, på Rimi Munkelia.

    Så var Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, (og noen fler vel, som jeg ikke husker nøyaktig hvem var nå), med på Manpower-stafetten, i 1993, i Holmenkollen, (husker jeg).

    Og den ble vel arrangert høsten 1993, (mener jeg å huske).

    (Jeg søkte på nettet nå, og fant ut det, at Manpowerstafetten, i 1999, den ble arrangert, 21. august.

    Så det var vel rundt september 1993 kanskje, at Magne Winnem begynte som ny butikksjef, på Rimi Karlsrud da, (hvis jeg skulle tippe).

    Og så begynte Kristian Kvehaugen vel samtidig, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Manpowerstafetten der, så fikk jeg meg forresten en ubehagelig opplevelse, når jeg skulle på do, (husker jeg).

    Det var lang kø, til dame-doen der.

    Og når jeg skulle gå på herre-doen, (ved siden av), så skreik ei dame, i køen til dame-doen, at jeg måtte gå på den samme doen som dem.

    Jeg fikk ikke lov å bruke herre-doen da, mente hu.

    Og ingen av de andre damene der, sa noe mot henne.

    Så jeg skjønte jo det, at dette her var en bøling med mannevonde feminister.

    Så da gikk jeg heller inn og fant en slag resepsjon, (eller noe), i et bygg, i Holmenkollen der, og fikk låne doen der da, av de som arrangerte løpet, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også problem med det, (husker jeg), at jeg måtte spytte hele tida, mens jeg løp.

    En uvane jeg fikk, mens jeg var i militæret.

    (Av en eller annen grunn).

    Og som jeg husker at noen damer, som var med i løpet, kommenterte da.

    Men jeg mener at jeg klarte å løpe de fem kilometerne på rundt 25 minutter, (eller noe), enda det vel var en ganske tung løype, med en del bakker.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, vi gikk ned, fra Holmenkollen igjen, da.

    (Istedet for å stå i kø, til T-banen, oppe i Holmenkollen, eller noe, da).

    Og vi gikk forbi en Matkroken-butikk, (eller noe sånt), tror jeg.

    Vi gikk ihvertfall og kikka litt og prata litt der, på vei ned fra Holmenkollen da, husker jeg.

    Så vi var nesten på noe slags ‘Holmenkollen-safari’, (eller noe), kan man kanskje si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg lurer forresten på om det var Ihne Vagmo, som klagde så fælt, på Magne Winnem, en gang.

    For de hadde vært på en slags begivenhet, for ledere, i Rimi, da.

    Også var det sånn, at alle butikkene, de skulle ta med seg noe fint, som de skulle lodde ut da, (eller noe).

    Også hadde Magne Winnem bare tatt med seg en Solo-parasoll, sa Vagmo, (mens hu nesten skreik, da).

    En Solo-parasoll, som Magne Winnem nok hadde fått gratis, av en selger, (fra Ringnes da antagelig), som kanskje hadde brukt den parasollen, i en kampanje, på Rimi Karlsrud da, (eller noe).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ihne Vagmo, hu hadde også et annet sånt utbrudd, mens jeg jobba, på Rimi Munkelia der.

    Og da stod hu ikke så langt unna melkedisken der vel.

    Også babla hu noe om at hu ikke hadde lyst til å råtne på Rimi Munkelia, og jobbe hele livet der, osv., da.

    (Noe sånt).

    Mens hu hadde tårer i øya vel, omtrent.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og etter at jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.

    Så kom også Ihne Vagmo inn der en gang, for å handle, mens hu jobba i Stabburet, (som seinere skifta navn til Spis), vel.

    Og da, så tenkte jeg, at jeg skulle si hei, og slå av en prat da, med min tidligere leder, på Rimi Munkelia.

    Men da fikk Ihne Vagmo et utbrudd igjen.

    Og fortalte det, at hu var så lei av det, at hu ikke kunne gå inn i en butikk, uten å møte noen folk, som hu måtte prate med der, da.

    Så hu ville ikke prate med meg da, skjønte jeg.

    Så jeg lot henne bare gå, da.

    Selv om jeg nesten fikk sjokk, (eller ihvertfall rimelig bakoversveis), av den oppførselen, til hu Ihne Vagmo da, (må jeg vel si).

    Men jeg så henne ikke noe mer, etter det her.

    Og det var sånn, at om kveldene, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, så satt jeg mye foran PC-en og chattet og quizzet på irc, mm.

    Så det var ikke sånn at jeg så på Robinson-ekspedisjonen, på TV, der hvor hu Ihne Vagmo var med.

    Men jeg leste jo VG og Dagbladet da, på vei til og fra jobb, osv.

    Eller, jeg leste ihvertfall flere nettaviser, hver dag, da.

    Så jeg fikk jo med meg det, at hu Ihne Vagmo var med, på den her Robinson-ekspedisjonen, da.

    Men detaljene, om hva som hendte, i hvert TV-program, osv.

    Det fikk jeg ikke med meg.

    For det var ikke sånn at jeg satt klistra til skjermen, bare fordi at hu Ihne Vagmo, var med, på et sånt reality-program.

    Nei, så godt kjente jeg ikke hu Ihne Vagmo, at jeg syntes, at det var så morsomt.

    Så da dreiv jeg heller og chatta med kjente osv., på irc, istedet for å se på hu litt uhøflige dama der, på TV3, (eller hvilken kanal, som dette TV-programmet var på igjen, da), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en ny e-post til Jan-Tore Sanner





    Gmail – Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Mon, May 21, 2012 at 5:18 PM

    To:
    jan-tore.sanner@stortinget.no

    Cc:
    erna.solberg@hoyre.no

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/5/12
    Subject: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

    To: jan-tore.sanner@stortinget.no
    Cc: erna.solberg@hoyre.no

    Hei,

    var det du som arrangerte et kurs, i konservativ politikk, for Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata, i 1991, som Magne Winnem dro meg med på?

    (Cathrine Huitfeldt var også der, mener jeg å huske).

    Etter kurset, så holdt du og en assistent igjen Winnem og meg, og ville ha vår hjelp til å pusse på Unge Høyre sitt valgkampprogram.
    Dere hadde også leir i Oslofjorden, som Winnem og jeg ikke ble med på, for vi skulle på guttetur, (sammen med tremenningen min, med flere), til Gøteborg.

    Winnem dro meg også med til Høyre sin valgkampåpning, i Spikkersuppa, høsten 1991.
    Du hilste meg i hånda, (som jeg hadde litt hårgele på vel, for jeg var litt sånn 'usikker tenåring' enda nesten), og sa at valgkampprogrammet ble bra.

    Og dere hadde hyrt inn bandet Teddybears, som underholdning.
    Jeg lurer på om jeg egentlig var medlem i Unge Høyre da?
    Jeg etterlyser også kursbevis og attest for å ha vært med å lage valgkampprogrammet.

    Jeg hadde det økonomisk vanskelig og syntes at jeg hadde litt lite livserfaring til å drive med politikk, og jeg syntes også at jeg fikk for mye ansvar, for raskt.
    Og jeg syntes også at det var feil, å bare bli dratt med, til sånne jobber, innen politikk.

    For det her var jo Winnem sin ide, at jeg skulle på møter i Unge Høyre.
    Men når det gjelder politikk, så er ikke det som å gå på kino, mener jeg, da burde det kanskje være på eget initiativ, at man blir med da.

    Så jeg syntes det ble litt feil ihvertfall, at jeg hang med Winnem, til Unge Høyre, så jeg kutta ut det, etter et eller to møter.
    For jeg fikk jo ikke noe medlemsbevis, eller noe formelt heller.

    Så det var litt uklart, hva min rolle der var.
    Var jeg medlem av Unge Høyre, eller var jeg der som Winnems kamerat?
    Var også på noen Høyre-møter, hjemme hos Winnem på Bergkrystallen, seinere på 90-tallet, men det var noe som Winnem presenterte som noe sosialt nærmest.

    Men lurer på om hu andre nestlederen deres, (Eriksen?), var hjemme hos Winnem da, og snakket om fortetning.
    Noe sånt.

    Er Winnem Høyres svar på møbelhandler Engen i Jessheim?

    Hvem vet.

    Håper at du kan forklare litt mer om dette, jeg tror det må ha vært deg som arrangerte dette kurset og som ba meg, (og Winnem), om råd, med programmet.
    Men du var jo uansett leder i Unge Høyre, fra 1990 til 1994, så jeg på Wikipedia, så ansvaret var jo ditt, uansett, formelt, må man vel si.

    Winnem spurte meg også om å fikse noe web-design, for Høyre sine nettsider, i 1996 deromkring vel.
    Men, jeg hadde gått på NHI, i 1989/90 og 1991/92.
    Men jeg hadde ikke prøvd internett, før på TG 93, i Skedsmohallen, hvor min tremenning, Øystein Andersen, dro meg med.

    For de hadde ikke internett, på NHI.
    Og de underviste ikke i web-design.
    Jeg vet ikke hvordan Winnem har presentert det her, i Høyre?

    Hvorfor tok han med websidene til Høyre opp til meg, (som da bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef), når jeg ikke hadde ferdigheter i web-design?

    Hva dreiv Høyre med, egentlig?
    Har også lest i Aftenpostens tekstarkiv, at min far sin samboer, Haldis Humblen, sin avdøde eksmann Oddbjørn Humblen, hadde en sønn, fra et tidligere forhold, (Bjørn Humblen), som var i Johanitterordenen.

    Jeg ser at du heter Jan, (som er en versjon av Johannes), har du, (og Winnem), også tilknytning til denne ordenen?

    Bare lurte.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sender også kopi til Erna Solberg, siden jeg har sendt til henne før, om at jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og har flyktet til England, og ikke får rettighetene mine, fra politiet, mm.



  • Jeg sendte en e-post til Solvit





    Gmail – Problemer med Toll og Avgiftsdirektoratet



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med Toll og Avgiftsdirektoratet



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Mon, Apr 30, 2012 at 4:03 PM

    To:
    Solvit Norway <solvit-norway@nhd.dep.no>

    Cc:
    Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>

    Hei,

    jeg har en blogg, og der sjekker jeg noen ganger, hvem det er, som søker 'rare' søk om meg, gjennom et tracking-coockie-program, (StatCounter), som jeg har på bloggen.
    Jeg ser at Toll og Avgiftsdirektoratet søker på om jeg har en diagnose.
    Og at de også leser mye på bloggen min.
    Er det riktig at de skal 'snoke' sånn på meg?

    Hvorfor spør de ikke hvis det er noe de lurer på?

    Er dette Den siste sovjetstat?

    Kan dere rydde opp og høre hva det er som Toll og Avgiftsdirektoratet driver med.
    Jeg har en eksportbedrift, her fra England, som de kanskje ikke liker, det er mulig.

    Sender også kopi til Høyre, siden jeg var med der, en kort stund, for en god del år siden.
    Mvh.

    Erik Ribsskog



    toll og avgiftsdirektoratet paint.JPG
    135K


    PS.

    Her er vedlegget:

    toll og avgiftsdirektoratet paint

    PS 2.

    Jeg oppdaterte også Advokat.no:





    Gmail – Problemer med Toll og Avgiftsdirektoratet



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med Toll og Avgiftsdirektoratet



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Mon, Apr 30, 2012 at 4:28 PM

    To:
    Ida Valen Rukke <rukke@advokat.no>

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/4/30
    Subject: Problemer med Toll og Avgiftsdirektoratet
    To: Solvit Norway <solvit-norway@nhd.dep.no>
    Cc: Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>

    Hei,

    jeg har en blogg, og der sjekker jeg noen ganger, hvem det er, som søker 'rare' søk om meg, gjennom et tracking-coockie-program, (StatCounter), som jeg har på bloggen.
    Jeg ser at Toll og Avgiftsdirektoratet søker på om jeg har en diagnose.
    Og at de også leser mye på bloggen min.
    Er det riktig at de skal 'snoke' sånn på meg?

    Hvorfor spør de ikke hvis det er noe de lurer på?

    Er dette Den siste sovjetstat?

    Kan dere rydde opp og høre hva det er som Toll og Avgiftsdirektoratet driver med.
    Jeg har en eksportbedrift, her fra England, som de kanskje ikke liker, det er mulig.

    Sender også kopi til Høyre, siden jeg var med der, en kort stund, for en god del år siden.
    Mvh.

    Erik Ribsskog



    toll og avgiftsdirektoratet paint.JPG
    135K


  • Min Bok 2 – Kapittel 56: Unge Høyre

    Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i seks måneder.

    (Altså våren 1991 da).

    Så gikk mitt seks måneders vikariat ut da.

    Men jeg merka nesten ikke noe til det.

    Det eneste var at jeg fikk en god del andre vakter da.

    Så jeg ble satt opp til å jobbe, mye på kveldsvakter og lørdagsvakter, etter at vikariatet mitt gikk ut da.

    Og jeg skulle jo uansett begynne å studere igjen, på NHI, høsten etter, (kanskje 3-4 måneder, etter det her).

    Og det skulle jo også være sommerferie, like etter at vikariatet mitt gikk ut.

    Så etter at vikariatet mitt gikk ut, så jobba jeg litt mindre regelmessig da.

    Men jeg jobba fortsatt ganske mye.

    Og det var ikke så mange uker, mellom at vikariatet mitt gikk ut og sommerferien begynte.

    Og i sommerferien, så var det jo ferieavvikling.

    (Så da fikk jeg jo jobbe en god del, mener jeg.

    For da brukte de meg som ferievikar da, mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så hvis man ser stort på det.

    Så var det omtrent sånn, at jeg ikke merka noe omtrent, til at vikariatet mitt var ferdig da.

    For jeg ble bare satt opp på nye vakter da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba på OBS Triaden, så var det en gang sånn.

    At en mandag, (var det vel), som jeg dukka opp på jobben.

    Så var OBS Triaden stengt.

    Jeg prata med Assisterende Butikksjef Claus, (var det vel), gjennom gitteret der da, som var utafor matbutikken.

    Og han sa at jeg nok kom til å få ny jobb da.

    Noe sånt.

    Og det som hadde skjedd da.

    Det var at OBS Lillestrøm, (eller Forbrukersamvirket i Lillestrøm), hadde tatt over OBS Triaden.

    Og at disponenten hadde fått sparken da.

    Sånn at Butikksjef John Ellingsen ble den høyeste leder, på OBS Triaden, etter det her.

    Og at han jobbet under en disponent, (eller noe), i Lillestrøm da.

    (Han disponenten som fikk sparken, det var en med et ganske norrønt navn vel.

    Et navn som jeg blander med Skjalg, eller noe, vel.

    Men Skjalg, det var han første kjørelæreren min, i Drammen, (mener jeg).

    Som jeg har skrevet om i Min Bok.

    Så hva han disponenten, (som fikk sparken), het igjen.

    Det husker jeg ikke nå).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da fikk jeg ny kontrakt, av butikksjef John Ellingsen, (etter en stund), husker jeg.

    På deltid, var det vel.

    Så dette var nok etter at jeg hadde begynt å studere igjen, på NHI, tror jeg.

    Og da, så skulle man liksom skrive på kontrakten, hvis man var med i noen forening/organisasjon da.

    Og da syntes jeg at det ble litt dumt, å ikke skrive noe.

    Så da skrev jeg opp ‘Unge Høyre’, på den kontrakten, som John Ellingsen ga meg, husker jeg.

    Men egentlig, så var jeg vel ikke ‘ordentlig’ medlem, i Unge Høyre, (tror jeg ihvertfall).

    For det hadde vært noe surr, (rundt det her), for å være ærlig.

    For Magne Winnem han ble jo ferdig med militæret, rundt årsskiftet 1990/91 vel.

    Og så fikk han seg jobb, som Assisterende Butikksjef, på en Rimi, som lå i en sidegate av Karl Johan, ned mot Rådhuset.

    Rosenkrantzgate, mener jeg at det var.

    (Det var i den butikken, som Siri Rognli Olsen, venninna og jeg, hadde handla, da dem besøkte meg, på Abildsø, påsken før Winnem begynte å jobbe der da.

    Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem ville så ha meg med, på Unge Høyre-møter, husker jeg.

    Våren/sommeren 1991.

    Og dette var et kurs i konservativ politikk, (sånn som jeg skjønte det).

    Men jeg vet ikke om jeg fikk være med, på det kurset, fra starten av.

    Men jeg husker at jeg var på en kurskveld der, (ihvertfall), på Høires Hus der da, i Stortingsgata.

    Og da ble det forklart om konservativ politikk, fra en sånn ‘ideolog’ da, som ligna litt på Fritjof Arngren, (på håret osv.), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Og han hadde også en assistent, (eller noe), husker jeg, som var litt mer stille og ‘anonym’ da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi lærte om konservativ politikk.

    Og at Høyre ikke mente at man skulle gi penger til ‘de som hadde to bein’, for da, så ‘ble det ikke noe penger igjen til de som bare hadde et bein’.

    Så Høyre var mot ungdomsklubber og sånn da.

    Som var for ‘vanlige’ folk da.

    Høyre ville at vanlige folk, skulle klare seg selv, uten støtte fra myndighetene.

    Men at de som virkelig trengte hjelp, de kunne få støtte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble også forklart, på det kurset jeg var på, hva konservativ politikk var.

    (Eller om det var, hva ‘konservatisme’ betydde, som ble forklart.

    Noe sånt).

    Å være konservativ, det betydde at man ikke likte revolusjoner da.

    (Fikk vi forklart).

    Under revolusjoner, så blir mye forandret, på en gang.

    Mens konservative, de liker best, at kun en og en ting, blir forandret, av gangen.

    (Lærte vi da).

    For da ble ting mer stabile og sånn, i samfunnet da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så konservative, de er ikke imot forandring, men de vil foreta eventuelle forandringer sakte og sikkert da.

    Og ikke som under en revolusjon, hvor mye blir forandret samtidig da.

    For at folk skal kunne følge med litt på hva som skjer da, antagelig.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det samme kursmøtet, som Magne Winnem mer eller mindre hadde smuglet inn meg på vel.

    (Eller hvordan han forklarte det, at jeg var med, til de andre Unge Høyre-folka der.

    For Winnem hadde vært på den god del møter der da, (tror jeg ihvertfall), i Høires Hus, før jeg ble med han på et møte eller to da, våren/sommeren 1991).

    Så var det også ei pen blondinne, som het Cathrine Huitfeldt, husker jeg.

    Hu skilte seg klart ut, blant damene der, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg spurte Winnem om hvem hu var da.

    I en pause der da, (var det vel).

    ‘Det der er datteren til byråd, (eller om det var byrådsleder), Huitfeldt, og hu er også søsteren til Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet’, svarte Winnem da.

    (Noe sånt).

    Så da fikk jeg litt bakoversveis, må jeg innrømme.

    For Annikken Huitfeldt, hu hadde vel nettopp vært innblandet, i en stor medlemsskandale, i AUF, (mener jeg å huske).

    Så hu visste jeg jo hvem var, fra avisene, osv.

    Men jeg visste ikke at en ganske kjent Høyre-byråd, (eller byrådsleder), var faren hennes.

    Og at søstera hennes også var i Høyre.

    Dette syntes jeg at ble litt rart, for å si det sånn.

    At hu ene søstera var i Arbeiderpartiet, mens faren og hu andre søstera var i Høyre.

    Så da reagerte jeg vel kanskje litt, da jeg hørte det her da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Seinere, så har jeg funnet ut det da, at Winnem rota.

    Annikken og Cathrine Huitfeldt, de var ikke søstre.

    Men de var kusiner, mener jeg å ha lest.

    (Eller jeg har vel lest at Høyre-byrådsleder Fritz Huitfeldt, var onkelen til Annikken Huitfeldt da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Cathrine Huitfeldt, hu har jeg forresten aldri lest noe noe om, seinere, i aviser, eller lignende.

    Så hu slutta vel antagelig, i politikken, ikke så lenge etter at jeg var med på et eller to møter i Høires Hus der, våren/sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg fikk aldri noen kontingent-slipp, (eller lignende), i posten, fra Unge Høyre.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så om jeg egentlig var medlem, eller ikke, i Unge Høyre.

    Det er ikke helt klart for meg, for å si det sånn.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Men jeg var vel antagelig det da, siden jeg var med på møter der, osv.

    Kan man vel si, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under dette kurset, i Høires Hus, så ble også vi deltagerne der, stilt spørsmål, fra de to kurslederne da.

    Vi måtte forklare om hva vi syntes, at Norge som land, skulle gjøre, for å stå sterkere rustet, for fremtiden.

    Da sa jeg noe, som jeg egentlig hadde hørt, av sos-øk-læreren vår, det andre året mitt, på Sande Videregående.

    For han gjentok ofte, at Norge burde satse på forskning og utdanning, for å stå sterkere rustet, som land, for fremtiden da.

    Og dette gjentok jeg da, når det var min tur til å svare for meg, på denne kurskvelden da.

    Men dette var ikke ting, som jeg hadde tenkt så mye på, til vanlig.

    Så dette kom litt sånn bardus på meg da, at jeg skulle bli spurt om sånne her ting da.

    Så jeg bare svarte det jeg hadde i hue da.

    Men jeg var jo vant til det, som jeg har skrevet tidligere i Min Bok 2.

    Å være et ‘konkurranse-menneske’ liksom.

    Jeg pleide jo alltid å være en av de beste i klassen, og på OBS Triaden, så ville jeg jo være den, som fikk mest penger i kassa, og minst diff., og sånn, da.

    Og sånn var det delvis også på det Unge Høyre-kurset da.

    At jeg liksom ville være den flinkeste kursdeltageren da.

    Så da prøvde jeg nok å hevde meg og imponere litt og sånn da.

    (Når det var min tur til å svare).

    Selv om dette kanskje ikke var tema som jeg var så veldig ekspert på da.

    Men jeg sa ting som jeg hadde lært av sos-øk-læreren min og sånn da.

    Og var glad for at jeg klarte å huske på hva han pleide å si.

    (Dette var forresten ikke han han sos-øk-læreren fra Gjerdes Videregående, nemlig Herbjørnsen, for han pleide å si ting som at ‘løgn trenger mange ord’.

    Men det var ikke det jeg sa, hos Unge Høyre der liksom.

    Da sa jeg heller det som han sos-øk-læreren, som jeg hadde hatt på Sande Videregående, året før jeg gikk på Gjerdes Videregående, sa.

    (En ganske lav kar med med mørkt hår og skjegg vel).

    Nemlig at Norge burde satse på forskning og utdanning, i fremtiden da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kurs-kvelden, så ble faktisk Winnem og jeg, vi ble holdt igjen.

    (Kanskje fordi vi hadde imponert under spørsmålene.

    Og jeg var vel kanskje den, som hadde sagt mest vel, av Winnem og meg.

    Det var ihvertfall jeg som sa mest av oss, seinere på det ‘ekstra-møtet’, mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For da, (etter at det egentlige kurset var ferdig), så skulle Winnem og jeg, vi skulle få være med, på å jobbe med finpussingen, av Unge Høyre sitt program, før skolevalgkampen, (var det vel), høsten 1991 da.

    Og jeg syntes at mye av det som det programmet gikk på, var veldig ‘spisst’ da.

    Og veldig ‘Holmenkollåsen’, kanskje.

    Så jeg gjorde nok det programmet rimelig rundere da.

    Jeg tenkte kanskje litt feil.

    For jeg hadde jo en søster som var sosialist.

    Og som jeg hadde bodd på samme rom som, til og med, hos bestemor Ågot, to somre, før det her.

    Og hu hadde en plakat fra Sosialistisk Ungdom, (mener jeg å huske), på rommet sitt, hos bestemor Ågot, på den her tida, som jeg var på et eller to møter, hos Unge Høyre da.

    Så jeg tenkte litt sånn, (må jeg være ærlig).

    At dette punktet, det ville fått unge sosialist-damer, som søstera mi og venninnene hennes, til å begynne å skrike liksom.

    Eller folk fra Sande/Svelvik kanskje.

    At de også ville ha begynt å skrike.

    Damer som tidligere hadde gått i klassen min, osv.

    Jeg tror at det var noe sånt, som jeg tenkte på da.

    For jeg var jo egentlig helt uforberedt, på at jeg liksom måtte være ‘politiker’ også, på denne kurskvelden da.

    Jeg trodde at jeg bare skulle høre på noe greier, jeg da.

    Men jeg ble faktisk behandla som en politiker der da, hos de Unge Høyre-lederne, i Høires Hus der da.

    (Må man vel si).

    Så hvis jeg skjønte dette riktig.

    Så var det faktisk meg, som var en av hovedpersonene, bak Unge Høyre sitt program, før valget/skolevalget, i 1991 da.

    (Hvis jeg skjønte dette riktig da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her andre møtet, (nemlig valgkampprogram-møtet, eller hva man skal kalle det).

    Så dro Winnem og jeg bort til McDonalds, som lå i den gata, som skifta navn, da Kong Olav døde.

    Og som het Roald Amundsens gate, før Kong Olav døde da.

    For vi, (eller mest Winnem da, som kjente de her folka), hadde avtalt, å møte noen av de andre Unge Høyre-folka, (inkludert hu Cathrine Huitfeldt), der da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Jeg tror dette må ha vært den samme kursdagen.

    Jeg var nok maks på to kursdager, i Høires Hus der.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Roald Amundsens gate der.

    Så tok vi igjen en Unge Høyre-kursdeltager, med ganske høyt hår vel.

    Som spurte om Winnem og jeg, skulle være med, på Unge Høyre-leir, i Oslofjorden.

    Vi bare svarte ‘nei’, for Winnem, Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og meg, vi hadde allerede avtalt, å dra på campingferie, til Gøteborg, denne sommeren.

    (Siden jeg var litt lei av å dra til Brighton, i sommerferiene da.

    Siden det hadde vært så mye ‘tull’ der, sommeren før, da Øystein Andersen og jeg, hadde vært på sommerferie, hos den tidligere vertsfamilien vår, i Brighton, under fotball-VM, osv.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Så gikk vi ned i kjelleren, på McDonalds, i Roald Amundsens gate der da.

    Og der satt hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne vel.

    Og sikkert noen andre Unge Høyre-folk og.

    Dem hadde vel spist og sånn.

    Siden dem ikke hadde blitt holdt igjen da.

    Og hu Cathrine Huitfeldt, hu spurte vel også Winnem og meg, om vi skulle være med på Unge Høyre sin camping-leir, på en øy, ute i Oslofjorden da.

    Men det skulle vi ikke, forklarte vi igjen da.

    For vi skulle på ferie til Gøteborg da.

    Og var kanskje litt opptatt vel, med å forberede oss, til den ferieturen vel.

    Som muligens kræsja, (ihvertfall mer eller mindre), med denne sommerleieren, til Unge Høyre, (som jeg heller ikke hadde hørt om tidligere da. Men det er mulig at Magne Winnem hadde hørt om den. Hva vet jeg).

    (Eller egentlig, så hadde vi kanskje ikke lyst, til å være med, på leir i Oslofjorden, med Unge Høyre.

    Det er mulig at vi syntes at det var litt barnslig kanskje, å dra på en sånn leir, med ledere, osv.

    Det er mulig.

    Winnem hadde jo nettopp vært Hovedtillitsvalgt, under Førstegangstjenesten, osv.

    Og jeg hadde jo vært student, ved NHI og også lest til forberedende, ved UIO, så vi syntes kanskje at det hørtes litt barnslig, (eller ‘speidern-aktig’), ut da, med en sånn leir-camping-tur, ute på en øy i Oslofjorden da.

    Det er mulig.

    Noe sånt kanskje).

    Etter dette, (eller om det var etter at jeg var på maks et kursmøte til, hos Unge Høyre, i Høires Hus), så maste Magne Winnem, om at jeg måtte være med, på fler møter, hos Unge Høyre der da.

    Men jeg hadde ikke lyst da.

    Jeg syntes vel at det var rart, med hu Huitfeldt-dama, som hadde en far som var byråd/byrådsleder, og var søster, av hu Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, da.

    Jeg syntes vel at det var rart, at to søstre, skulle være politikere, i to forskjellige partier da, kanskje.

    Og jeg syntes også at den øy-camping-leieren, til Unge Høyre, hørtes litt ‘svett’ ut kanskje da.

    Jeg kjente jo ikke noe av de folka, i Unge Høyre.

    Og jeg følte meg ikke helt hjemme der, siden jeg regna med, at de fleste folka der, var fra Oslo Vest og Holmenkollåsen, (og sånn), da.

    Og jeg bodde jo på Furuset, og hadde ikke fast jobb engang, på OBS Triaden, og tenkte vel ærlig talt mer på damer og sånn.

    Enn på politikk og sånn vel.

    På den her tida.

    Jeg var jo seint i puberteten, og hadde liksom ikke fått ‘frest’ fra meg ordentlig, med damer, på den her tida, som 20-åring da.

    Og jeg syntes vel også det, at jeg hadde fått ansvar der, i Unge Høyre, for raskt.

    Hvis jeg hadde gått på et møte til, så hadde jeg vel blitt statsminister omtrent.

    (For å prøve å forklare da.

    At jeg syntes at det her Unge Høyre-greiene gikk litt for raskt fram).

    Hvis det skulle fortsette sånn da.

    Jeg hadde jo omtrent ikke fått gått inn døra der, før jeg fikk ansvaret for å utforme valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran valget i 1991 da.

    Så jeg fikk litt bakoversveis omtrent.

    Jeg var ikke vant til å få suksess så enkelt liksom.

    Så jeg trodde kanskje at noe var feil da, siden jeg fikk såpass mye ansvar, etter å bare ha vært der, på et kursmøte da.

    Og jeg tenkte vel kanskje det, at de andre kursdeltagerne, kanskje ble litt sure på meg da.

    (Siden jeg fikk så mye ansvar så raskt).

    Noe sånt.

    Dette ga meg ihvertfall litt bakoversveis, husker jeg.

    Jeg jobba vel ikke heltid, etter at vikariatet mitt var ferdig.

    Så jeg hadde vel ikke så god råd heller, på den her tiden da.

    Og en god penger, brukte jeg opp, på Biljardhallen, hvor jeg vanka, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, etter jobben da.

    Så det ble litt rart, syntes jeg, at jeg kom så raskt, nesten til toppen da, (eller hva man skal kalle det), i Unge Høyre da.

    Jeg syntes ikke selv, at jeg var så utrolig ekspert liksom, på de tingene, som jeg uttalte meg om da.

    Og jeg ble kanskje litt skremt av, at de Unge Høyre-lederne, hørte så mye på meg da.

    Jeg var kanskje litt redd for at jeg var litt vel dominerende, som person.

    Og at andre, (som kanskje var mer kompetente enn meg), bare ville la meg overkjøre dem da.

    Siden jeg kanskje kunne være litt dominerende, og kanskje kunne være litt sånn god til å overtale da.

    Noe sånt tenkte jeg kanskje.

    Og det syntes jeg ikke at var riktig da.

    For jeg ville jo ikke ødelegge for Høyre heller.

    For jeg var jo Høyre-mann egentlig.

    Men jeg var redd for at de andre der, kanskje ville høre litt for mye på meg da.

    Siden jeg ikke var så ekspert, på økonomi og politikk da.

    Men kanskje var en litt dominerende type personlighet, som var flink til å overtale andre og sånn da.

    Så jeg var kanskje litt redd for, at dette kunne gå litt skeis, hvis dette fortsatte, at jeg fikk så mye ansvar, i Unge Høyre.

    Og at lederne der fortsatte å høre så mye på meg.

    Så etter det ene møtet, (eller om det var to møter), så hadde jeg ikke noe lyst, til å være med Winnem, på Unge Høyre-møter igjen, husker jeg.

    Jeg husker også at det var sånn.

    At en gang, så gikk jeg opp trappa der, i Høires Hus.

    (Vi var en hel Unge Høyre-gjeng da).

    Sikkert når den nevnte, første kurskvelden begynte.

    (Eller om dette var en eventuell kurskveld nummer to, som jeg muligens var på der.

    Det husker jeg ikke helt sikkert).

    Vi hadde kanskje venta utafor der.

    Og da hadde jeg ikke noen hel olabukse husker jeg.

    For jeg hadde kjøpt meg en svart olabukse vel.

    Når jeg kjøpte meg den siste olabuksa.

    Kanskje siden at hu kusina til Øystein Andersen, (nemlig Anita), hadde klart å farge olabuksa mi rosa, sommeren før det her.

    Så jeg var kanskje lei av blå olabukser da.

    Og da sa Mette Holter til meg, husker jeg.

    Etter at jeg hadde kjøpt meg svart olabukse.

    At, ‘den satt bra den’.

    Så etterhvert, så var jeg ikke helt sikker, på den svarte olabuksa, tror jeg.

    Så jeg slutta nok å bruke den, kanskje.

    Samtidig, så hadde jeg klart å slite hull, (husker jeg), i den svarte bomullsbuksa mi da.

    (Som jeg hadde kjøpt, mens jeg fortsatt bodde på Abildsø, i den klesbutikken, på Oslo City, hvor jeg også hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på da).

    Men jeg likte kanskje ikke den svarte olabuksa mi så godt da, etterhvert.

    (Noe sånt).

    Så da hadde jeg kanskje ikke så mange bukser.

    For jeg likte bedre å kjøpe klær, i Oslo Sentrum.

    Men jeg jobba jo på Triaden, hvor jeg ikke hadde noen favoritt-klesbutikker, for å si det sånn.

    Så jeg husker at jeg gikk med den svarte bomullsbuksa mi, på Unge Høyre-møte der, i Høires Hus.

    Og den var det slitt hull, i baken på da, husker jeg.

    Og jeg husker det.

    At mens jeg gikk oppover trappa der, i Høires Hus, ved siden av Magne Winnem cirka vel.

    Så gikk hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne, de gikk bak oss da.

    (Var det vel).

    Og jeg husker det sånn, at de kommenterte det, at jeg hadde fått slitt hull, i buksa mi da.

    Og at dem sa noe om, at dem ‘kunne se rett inn’, eller noe sånt.

    Så etter det, så ble det litt flaut, husker jeg, å gå på sånne Unge Høyre-møter da.

    Så da kjøpte jeg meg vel en ny vanlig, (altså blå), olabukse, etterhvert, tror jeg.

    Så det var vel en blanding av disse tingene, (som jeg skrev om ovenfor), som var grunnen til, at jeg ikke hadde så lyst til å bli med Magne Winnem, på Unge Høyre-møter, igjen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og det tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Nå kom jeg forresten på hva navnet på han disponenten, som fikk sparken, etter at jeg hadde jobba cirka et år, på Matland/OBS Triaden, var igjen.

    Og det tror jeg var Njål, som han het.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 40: Det Norske Hageselskap

    Norsk Hagetidend, (hvor jeg fikk praksisplass-jobb, som Kontormedarbeider, i august 1990, (var det vel)).

    Det var et magasin, som ble gitt ut, av Det Norske Hageselskap, på Grønland da.

    Det Norske Hageselskap, ble sett på som å være viktig, av myndighetene.

    (Forstod jeg etterhvert, etter å ha jobbet der en stund.

    Det var vel Redaktør Knut Lønø som forklarte det her vel, etter at jeg hadde spurt om hvor Hageselskapet fikk penger fra vel).

    Siden at hager, i Norge, de kan man bruke til å dyrke poteter osv. i, i tilfelle av en krig, hvor Norge blir utsatt for en blokade, eller lignende.

    Så at man har hager, i Norge, det blir sett på som en viktig del av beredskapen til landet vårt, da.

    Så derfor, så får Det Norske Hageselskap, penger av Regjeringen, hvert år, over statbudsjettet.

    Omtrent sånn som Heimevernet og Sivilforsvaret, osv., også får penger.

    Av beredskapsmessige grunner, med andre ord.

    Dette hadde ikke jeg tenkt på, før jeg begynte å jobbe, i Hageselskapet.

    Så det viste seg at Hageselskapet kanskje ikke var et like sivilisert sted, som jeg først hadde trodd.

    Det var visst noe med krigsberedskap og sånn også, i forbindelse med dette arbeidsstedet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Norsk Hagetidend, ble vel gitt ut, cirka en gang i måneden vel.

    Og det var et flott magasin, med masse fargebilder, osv.

    Som vel alle medlemmene, i Det Norske Hageselskap, fikk i posten da.

    Og medlemmene måtte også betale en kontingent vel.

    Så Hageselskapet levde ikke bare av statstøtte da.

    Men fikk også midler gjennom medlemskontingent og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men siden det var statsstøtte inne i bildet.

    Så var også Hageselskapet politisk, på en måte da.

    Andre organisasjoner, (jeg lurer på om det var bonde-organisasjoner, eller noe), kjempet også om noen av de samme midlene, som Hageselskapet fikk av da.

    Og jeg husker at en organisasjon hadde ‘lurt’ Knut Lønø litt en gang vel.

    Og fått han med på et prosjekt som han først vel ikke hadde skjønt at ville ta midler fra potten som Hageselskapet skulle få fra seinere vel.

    Noe sånt.

    Og Knut Lønø, han spiste alltid, (eller ihvertfall ofte), matpakka si, mens han satt ved skrivebordet sitt, i redaksjonen, til Norsk Hagetidend der.

    Så han satt ikke inne på spiserommet til Norsk Hageselskap, (sammen med alle de andre sjefene og ansatte).

    Men Norsk Hagetidend-medarbeider Bergljot Gundersen, hun satt vel sammen med de andre sjefene, i Hageselskapet, og spiste lunsj, mener jeg.

    Og jeg mener også at jeg overhørte det, at hu forklarte det, en gang, til sjefene i Hageselskapet, at Lønø var redd for at han hadde gjort en blunder, (eller noe), når han vel hadde sagt ja, til å bli med på et samarbeidsprosjekt, sammen med en annen organisasjon da.

    Fordi han seinere kanskje tenkte på, at midlene som det ble søkt om, fra myndighetene, til dette samarbeidsprosjektet, kanskje kunne føre til at Hageselskapet, fikk mindre støtte selv, over statsbudsjettet da.

    Siden de hadde også hadde fått støtte til et prosjekt, som de samarbeidet om da, og som var initiert av Bondelaget, eller noe sånn, kanskje.

    Så det var ikke bare bare, å jobbe i Hageselskapet, skjønte jeg.

    For det var nesten også som et spill omtrent, skjønte jeg, dette med hvor mye statsstøtte man ville få og sånn da.

    Så det kunne være litt sånn ampert nesten, (eller ihvertfall rimelig anspent), der til tider, hos Hageselskapet da, syntes jeg.

    Men nå jobbet jo jeg der også, på rundt den tiden som statsbudsjettet ble lagt fram da.

    Så det var kanskje derfor at det virka litt sånn stivt osv. der, for meg.

    Som først hadde syntes at Det Norske Hageselskap hørtes ut som et sted, hvor det ville være fredelig og sivilisert å jobbe.

    Det er mulig.

    Men egentlig så var nok mange av de lederne der, i Hageselskapet, nesten som politikere da, for å prøve å forklare det litt mer, hvordan det var å jobbe der.

    Det var ikke så utrolig flatt der, syntes jeg.

    Lederne spiste lunsj ved et bord.

    Og kontordamene, osv., spiste lunsj ved et annet bord der da.

    (Noe sånt).

    Så det var et skille der, mellom ledere og de som jobba på ‘gulvet’ der da, (for å si det sånn).

    Selv om jeg ikke skjønte helt hva det skillet gikk på.

    For jeg skulle visst sitte sammen med lederne der da, (tror jeg ihvertfall).

    Selv om jeg bare jobbet der på en praksisplass, hvor jeg fikk 4000 i lønn, i måneden.

    Så hvordan dette egentlig var, det veit jeg ikke.

    Men det var ikke så ‘laid-back’, å jobbe hos Det Norske Hageselskap, som jeg først hadde trodd at det skulle være da.

    Bare det å sette seg ved riktig bord, i lunsj-pausen, kunne være som en nesten uoverkommelig prøvelse, bare det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Hageselskapet var ikke akkurat et uformelt sted å jobbe da, (for å si det sånn).

    Man kunne nesten like gjerne ha jobba på Stortinget, (eller noe), kunne det nesten virke som, noen ganger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bergljot Gundersen, hu var forresten ei pen blondinne, i begynnelsen av 20-åra.

    Hu hadde gått på Landbrukshøyskolen i Ås, forklarte hu.

    Da rynka nok jeg litt på nesa, (da hu sa dette).

    For Landbrukshøyskole, nei det hørtes ikke så fint ut, for meg, som hadde gått et år på NHI, osv.

    Bergljot Gundersen, hu skjønte nok hva jeg tenkte, for hu forklarte med en gang det, at Landsbrukshøyskolen var veldig bra og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den tredje personen, som jobba i Norsk Hagetidend.

    Det var ei svensk dame, som jeg tror at het Bjerregård, til etternavn.

    (Det samme som Bjerregårdsgate, på St. Hanshaugen, mener jeg.

    Hvor jeg seinere leide en hybelleilighet, av Rimi, i parallellgata, nemlig Waldemar Thranes gate da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bjerregård var litt yngre enn Lønø, og en del eldre enn Gundersen vel.

    Hu hadde mørkt, krøllete hår, (mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skulle være Landbruksmesse, ute på Hellerud-sletta, i Romerike, denne høsten.

    Og da hadde Bjerregård fått jobben, med å bestemme hvilken politiker, som skulle åpne den messa.

    Og jeg var jo Høyre-mann.

    Og jeg var litt nysgjerrig på et nytt stjerneskudd, innen ledelsen i Høyre, som var ganske mye i media, på den her tiden.

    Nemlig Kaci Kullmann Five.

    Så da Bjerregård spurte meg, hvilken politiker de skulle invitere, for å åpne Landbruksmessa, på Hellerud-sletta, høsten 1990 da.

    Så foreslo jeg Kaci Kullmann Five da.

    Som jo var fra Bærum, og kanskje ikke var et opplagt valg, for å åpne en Landbruksutstilling.

    Men jeg bare sa et navn som falt meg inn da.

    Og jeg tror også det ble sånn, (hvis jeg ikke tar helt feil), at Kaci Kullmann Five åpna den Landbruksmessa, ute på Hellerudsletta der da, dette året.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke noen faste arbeidsoppgaver, da jeg var på praksisplass, hos Hageselskapet, så jeg fikk nye arbeidsoppgaver, hele tida, husker jeg.

    Noe av det første jeg ble satt til å gjøre der, det var vel å gå til Botanisk Hage, (var det vel), på Tøyen, for å hente et kamera, som tilhørte Norsk Hagetidend vel, og som lå hos Botanisk Hage, (av en eller annen grunn da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers, så fikk jeg som jobb, å omorganisere biblioteket, og sånn, der.

    Og jeg fikk også som jobb, å merke noen lysbilder, og sånn, og legge disse i riktige kartotek-skuffer, og sånn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Landbruksmessa, på Hellerudsletta, så skulle Norsk Hagetidend ha en stand.

    Så jeg fikk en del jobb i forbindelse med dette og.

    Jeg skulle nummerere cirka hundre lysbilder, med bilde av forskjellige blomster på da.

    Som skulle vises, på et lerret vel, på Hageselskapet sin stand da.

    Et problem var, å finne hvor på bildet, som det passet, å klistre på et sånt tall på.

    For noen bilder var kanskje ikke lyse nok, sånn at tallet ville synes bra da.

    Så på et av de cirka hundre bildene, (husker jeg).

    Så hadde jeg tulla litt, og satt på det tallet, midt i en solsikke, (eller noe).

    Og den feilen, den ser ikke så stor ut, når du sitter der hele dagen, og gjør noe sånt rutinearbeid, på noen små lysbilder da.

    Men, jeg jobba også litt med standen, til Hageselskapet, på den Landbruksmessa.

    Og da husker jeg det, at jeg så på de lysbildene, på det lerretet der da.

    Og når det bildet, av den solsikka, (eller hva det var), dukka opp.

    Med et tall, midt på blomsten da.

    Da så det rimelig dumt ut, husker jeg.

    Så da blei jeg litt flau, må jeg si.

    Da spilte det ikke så stor rolle liksom, at de cirka 99 andre bildene så ok ut.

    Når et av de så dumme ut, liksom.

    Da var det nok dette dumme bildet, som folk huska, vil jeg nok tippe på.

    Så etter dette, så lærte jeg kanskje det, at man alltid burde gjøre jobben sin ordentlig da, og ikke slurve, selv med en prosent av arbeidet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var litt fasinert, av noen sånne maskiner, som de hadde, på noen av kontorene, på Norsk Hagetidend der.

    Og det var sånne maskiner, som man kunne bruke, for å automatisk ringe opp, et spesielt nummer da.

    Disse maskinene, (som jeg ikke hadde sett før), de kunne huske 30-40 telefonnummer da, (eller noe).

    Og Bjerregård, hun sa en dag det, at hun skulle ønske det, at hun hadde en sånn maskin, på sitt kontor.

    Og da fortalte jeg det, at jeg hadde drivi litt, med elektronikk, som en hobby, da jeg bodde på Bergeråsen da.

    Så jeg fikk lov av Redaktør Lønø, til å prøve å fikse, en av de ødelagte ‘oppringings-maskinenen’, som lå et eller annet sted, i redaksjonen sine lokaler der da.

    Sånn at Bjerregård også fikk en sånn ‘oppringings-maskin’, på sitt kontor da.

    Og da fant jeg ut det, at den maskinen som var ødelagt, trengte en ny transformator da.

    Og så ringte jeg vel rundt, til el-forretninger i Oslo Sentrum da.

    Og jeg fant en el-butikk opp mot Ringveien der, ved Maridalsveien/Uelands gate, (på Ila eller Sagene vel), som solgte ganske rimelige sånne transformatorer da.

    (Ved å se i Gule Sider, eller noe, var det vel).

    Også la jeg vel ut noen penger, for Hageselskapet, som jeg fikk tilbake da, når jeg ga kvitteringa, til Kontorsjefen der, (eller noe), da.

    Også fikk jeg den maskinen til å virke etterhvert da.

    Og da måtte jeg se litt på den maskinen, som stod på kontoret, til hu litt eldre kontordama, som var sykmeldt da.

    (Selv om jeg må innrømme at jeg tror at jeg, mens jeg holdt på med dette, klarte å slette alle de telefonnummerne, som lå inne på hu sykmeldte kontordama sin oppringingsmaskin da, ved en feiltagelse da).

    Men hu Bjerregård ble vel fornøyd ihvertfall, håper jeg.

    Så jeg fikk også jobba litt som elektriker nesten da, mens jeg jobba på Hageselskapet der.

    (Siden jeg vel nevnte at jeg syntes at sånt arbeid var artig da.

    Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble også sendt til Stortinget faktisk, en dag, denne høsten, av Redaktør Knut Lønø da.

    Statsbudsjettet skulle nemlig legges fram.

    Og Hageselskapet hadde blitt lovet, av en Senterparti-politiker, (var det vel), at de skulle få budsjettet før alle andre da.

    Så jeg ble sendt til Stortinget da.

    Og etter å ha surra litt.

    (For jeg skulle på baksida liksom, av Stortinget da, fant jeg ut, etterhvert.

    Noe sånt).

    Så sa jeg fra til vakta på Stortinget der da.

    At jeg skulle snakke med den og den sekretæren der.

    Også fikk jeg statsbudsjettet, før alle andre.

    Men jeg måtte si navnet på enten sjefen hennes eller en av sjefene på Hageselskapet der, husker jeg.

    Også tok jeg T-banen, fra Stortinget der, og til Grønland, husker jeg.

    Mens jeg hadde statsbudsjettet, (som ingen andre hadde sett enda).

    I en bag eller pose da.

    Mens jeg tenkte at ingen andre på T-banen visste hva jeg hadde liksom.

    Da følte jeg meg litt spesiell, (eller ‘important’ kanskje da), vel, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom tilbake til Hageselskapet sin bygning, på Grønland.

    Så gikk jeg opp til Redaktør Knut Lønø, med statsbudsjettet da.

    Men nei, Lønø ble stressa eller opprørt da.

    For nei, det var ikke han som skulle ha statsbudsjettet.

    Jeg måtte gå rett til sjefen/direktøren sitt kontor, med statsbudsjettet, husker jeg, at Redaktør Lønø sa da.

    Mens han ble litt stressa da, siden jeg først hadde gått til Norsk Hagetidend sine kontorer, med statsbudsjettet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg jobba også en del, med å telle opp stemmene, som Hageselskapet hadde fått inn, når de hadde leserundersøkelser.

    Og det var vel mellom et og to hundre skjema, som de pleide å få inn da, (tror jeg at det var).

    Ved hver leserundersøkelse.

    Det var ihvertfall en bærepose, (eller noe), full av ark, (sånn som jeg husker det), ved hver leserundersøkelse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk vel også jobben, med å sende ut pressemeldinger, når Norsk Hagetidend, kom med en ny utgave da.

    De hadde noen sånne ark der, med navn og adresser, for alle avisene i Norge da.

    Det var mange aviser, som jeg aldri hadde hørt om før, husker jeg.

    Sånn som Firda-Nytt, (eller noe sånt), var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en del mer som hendte, på de snaue to månedene, som jeg jobba på Det Norske Hageselskap der, på Grønland.

    Dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny anmeldelse til Merseyside-politiet







    Gmail – Report of crime/Fwd: ecard has been viewed by ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Report of crime/Fwd: ecard has been viewed by ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Aug 14, 2011 at 9:34 AM





    To:

    Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk


    Cc:

    ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no



    Hi,

    someone have sent an e-card, in my name, to Norwegian politician Ine-Marie Eriksen Søreide, who's a member of the Norwegian parliament, Stortinget.
    I wanted to report this as identity-theft and harassment.

    (I don't know who this could be, unfortunately, but they send a lot of e-cards like this, to everyone I contact, and write about, on my blog).
    Regards,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: 123Greetings.com <ecards@123greetings.com>

    Date: Sun, Aug 14, 2011 at 8:40 AM
    Subject: ecard has been viewed by ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no
    To: eribsskog@gmail.com

    ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no [ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no] has just viewed the ecard (08511411516853618847) you sent on 11-Aug-2011

    Based on user feedback, 123Greetings.com has launched 6 new pages with the best ecards in the Most Popular/ Most Viewed/ Highest Rated/ Latest Additions/ Popular Now and Always There Sections listed on the homepage. So hurry up and choose the best ones for sending them from the links below:

    http://www.123greetings.com/top/most_popular.html

    http://www.123greetings.com/top/most_viewed.html

    http://www.123greetings.com/top/highest_rated.html

    http://www.123greetings.com/top/latest.html

    http://www.123greetings.com/top/popular_now.html

    http://www.123greetings.com/top/always_there.html

    Thank you for choosing 123Greetings.com

    Your friends at 123Greetings.com

    http://www.123greetings.com

    We respect your privacy. You will not be receiving any promotional emails from us

    because of this ecard. To view our privacy policy, click on the link below:

    http://info.123greetings.com/company/privacy_policy.html

    Note: This is an auto generated mail. Please do not reply.

    If you have any other problem please contact us by clicking on the following link:

    http://help.123greetings.com/contact_us.html

    This email was sent by 123Greetings.com, Inc., 1674 Broadway, New York, NY 10019.






  • Jeg sendte en e-post til Ine-Marie Eriksen i Høyre







    Gmail – Unge Høyre-møte hjemme hos Magne Winnem, på Bergkrystallen, rundt 1994 vel







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Unge Høyre-møte hjemme hos Magne Winnem, på Bergkrystallen, rundt 1994 vel





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Aug 8, 2011 at 8:38 PM





    To:

    ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no



    Hei,

    bare lurte på om det var du som holdt foredrag om fortetning, hjemme hos Magne Winnem på Bergkrystallen, rundt 1994.
    Har problemer med å få tak i kursbevis og attest for rådgivingsarbeid, for valgkampprogrammet til Unge Høyre, i 1991, så prøver å finne ut mer om dette var i regi av Unge Høyre eller Winnem.

    Jeg så nå at du vel bodde i Troms, på denne tiden.
    Er det ei i Unge Høyre som ligner litt på deg, og er ekspert på fortetning og som kanskje er 2-4 år eldre enn deg, eller noe?

    Bare prøver å finne ut hvem jeg har vært på møte sammen med, og advare mot Winnem som har tøffe kamerater, (Morten Jenker og gutta, som jeg lurer på om er noe Yakuza, eller noe, ihvertfall taoister. Men men).

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Mer fra Terje Sjølie




    • Erik Ribsskog

      28. juni

      Erik Ribsskog


      • Hallå Terje,

        hvordan går det?

        Husker du meg fra Rimi Munkelia?

        Du møtte også meg og broren min Axel, på Lambertseter, mens vi spilte tennis, og du og broren din spilte fotball vel, på banen ved siden av.

        Jeg har sett i avisene at du har vært nazist og at du har prøvd å myrde noen, eller noe.

        Leif sa at du var på Blåbussen til VIF.

        Jeg husker du fikk fri fra Rimi-båttur, av Anne Katrine Skodvin, da du var assistent på Rimi Ljabru vel, for du ville se Norge – Brasil, treningskampen, hvor Norge vant 4-2, eller noe vel.

        Det var vel i 97 kanskje?

        Jeg møtte også i sommerferien det året, på Glassmagasinet, på Narvesen der, hvor du var sammen med 3-4 'mini-nazister', i Boot Boys vel, tenkte jeg på dere som.

        Magne Winnem visste vel at jeg skulle på Komplett for å kjøpe lydkort, like ved.

        Dere så stygt på meg.

        Er Winnem også nazist?

        Hva med Anne Katrine Skodvin.

        Hva med Leiv/Leif Jørgensen, som var på døra mi, og bodde i samme etasjen, som meg, i W. Thr. gt.

        Du får hilsen og si at han må si fra først, og ikke komme på uanonsert besøk.

        For det var slitsomt nok å jobbe på Rimi hele dagen, om jeg ikke skulle ha Rimi-folk, på døra mi, uanonsert, om kveldene og.

        Men men.

        Du får ha lykke til med å slutte med det nazi og mordforsøk-greiene, (eller hva det var).

        Var du med og løp i Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993, forresten, med Rimi Munkelia?

        Hvorfor måtte jeg slutte på den vakta jeg hadde annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da jeg fikk tre vakter på Rimi Nylænde, i uka, da Kristian Kvehaugen var butikksjef der.

        Fikk du med deg det?

        Håper det er greit at jeg sendte melding, og posta om det her på blogg.

        Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle lese om deg i avisene, at du var nazi og Boot Boys og morder, eller hva det var, da jeg jobba på Rimi Munkelia.

        Du var jo nesten 'gromgutten' der, du og Terje Olsen vel, hadde begge rykte for å være flinke vel.

        Ifølge Winnem og Jørgensen vel.

        Som jeg mener jeg hørte dem prata om.

        Men men.

        Håper at det var greit at jeg sendte melding da.

        Med hilsen

        Erik Ribsskog

        PS.

        Hvorfor var det du og Boot Boys så stygt på meg, hva var det om.

        Hu jenta deres så stygt på meg og, hva var det om.

        Alle så stygt på meg, uten å si noe, jeg fikk nesten 'Karasjokk'.

        Men men, jeg kjøpte vel det databladet og gikk for så for å kjøpe lydkort vel.

        Jeg hadde ferie og noe nytt hadde dukket opp, som het mp3, hadde jeg funnet ut, som jeg ville sjekke hvordan lydkvalitet hadde, derfor stakk jeg ut, uten å barbere meg vel, for jeg var litt sånn musikk-frik da.

        Takk og lov for at Hitler ikke vant krigen sier jeg.

        Men men.

        Sieg heil, eller hva dere sier.


    • Erik Ribsskog

      28. juni

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        forresten, søstera mi Pia, hu var i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen, på slutten av 80-tallet, da jeg var blåruss i Drammen sentrum.

        Og da møtte jeg hu etter skolen, for hu var byvanker der.

        Og hu kjente noen i Boot Boys i Drammen, nemlig en lav nazist med navn Kjetil vel, og en annen som var like lav cirka, og med mørkt hår.

        (Ikke veit jeg hvorfor søstera mi hang sammen med nazister, hu sa vel selv hu var sosialist).

        En gang så var de Boot Boys-folka på besøk hos min fars stesønn, Jan Snoghøj, på Gulskogen, i Drammen, da jeg også var der.

        Og de fikk meg til å kødderinge til ei i klassen dems, og spørre om hu var jomfru osv.

        Jeg trodde det bare var noe kødd, men det var kanskje noe mer seriøst, tenker jeg nå.

        Var det de nazistene fra Drammen, som var på Narvesen sammen med deg og hu jenta, sommerferien 1997, da dere hang der, da jeg såvidt stakk innom der?

        Erik Ribsskog


    • Terje Sjølie

      28. juni

      Terje Sjølie


      • Hei, kan ikke huske dette. Jeg var ikke sÅ aktiv i 97 eller nÅ for den saks skyld. Tror ikke det var meg.

    • Terje Sjølie

      28. juni

      Terje Sjølie


      • Halla, så først meldingen nå. Er i oslo til uka igjen, svarer på den da. Det var jo så mye. Var en kompis av meg som hadde printet ut bloggen, holdt på å le meg ihjel. Du skriver godt. Ok, jeg svarer på alt når jeg sitter foran en pc igjen.

        Ha en fin uke.
        Hilsen Terje


    • Erik Ribsskog

      28. juni

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        jeg har litt problemer med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' og at jeg ble forsøkt myrdet i Kvelde, i 2005, derfor skriver jeg blogg, for politiet nekter å engang si meg hvem den mafian er, og også etterforske mordforsøk.

        Så det er derfor man plutselig finner mye skriverier fra meg på internett.

        Men men.

        Takk for svar uansett.

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Sjølie

      28. juni

      Terje Sjølie


      • Tror du kan utelukke høyremiljøet, helt ærlig sliter jeg fortsatt med å huske deg. Jeg er dårlig på sånt og har blitt verre av mange års fengsel. Var kun meg som var aktiv i den perioden av de personene du nevnte. Ok, resten til fredag.


    • Erik Ribsskog

      28. juni

      Erik Ribsskog


      • Jeg var kameraten til Magne Winnem, som butikksjef på Rimi Munkelia.

        Jeg var i militæret da jeg jobba der, og jobba bare annenhver lørdag i kassa.

        Jeg hadde jobba på OBS Triaden før jeg begynte der.

        Jeg jobba samme skift som hu Amalie, eller hva hu het, mener jeg det var.

        Men men.

        Den er grei, det haster ikke.

        Takk for svar uansett.

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      for 10 timer siden

      Erik Ribsskog


    • Terje Sjølie

      for 9 timer siden

      Terje Sjølie


      • Kom ikke inn på linken nå. Må være en syk mann..

    • Erik Ribsskog

      for 2 timer siden

      Erik Ribsskog


    • Terje Sjølie

      for ca. en time siden

      Terje Sjølie


      • Hehe, nei jeg fortalte at jeg leste litt i bibelen da og på spm om jeg skulle lese koranen sa jeg at jeg ikke ville utelukke det.

    • Erik Ribsskog

      for 54 minutter siden

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        litt rart at det skal skje så mye med folk fra Rimi Munkelia, forresten.

        Hu assistenten Ihne, var jo kjent i Robinson, og var jo helt på tuppa, husker jeg.

        Du har jo vært i fengsel for mordforsøk osv., (uten at jeg kjenner den saken).

        Og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian' osv., og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005, og lever som flyktning i England.

        Kan det være Magne Winnem som tuller?

        Han dro med meg til Høyre uten at jeg var medlem der, osv.

        Og på fotball med IT Akademiet, uten at jeg studerte der.

        Er han en manipulator, vil du si?

        (Hvis du ønsker å kommentere).

        Hva med AnnaLene Næss, fra Rimi Munkelia, er det hun som sier hun har slanket seg 15 kilo i reklamene?

        Det virker mer som om hu har lagt på seg 15 kilo, mener jeg da.

        Men men.

        Bare for å ta med noe litt fleip og.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Kjenner du til vedkommende som er tatt for terroren på Utøya, (hvis du ønsker å kommentere da).

        (Det ble vel også søkt på en Terje Tangen forresten, så jeg igår på StatCounter, men så begynte folk å søke på han terroristen da).

        Tror du han terroristen har gjort alt det her aleine?

        På forhånd takk for eventuelt svar!


    • Terje Sjølie

      for 47 minutter siden

      Terje Sjølie


      • Ja, husker jeg så Ihne på Robinson hehe. Anne Lene har jeg ikke sett på lang tid. Magne W var litt manipulator ja, litt spesiell.
        Har hørt navnet Tommy Tangen, men det var på 90-tallet. Aldri hørt om han terroristen heller ingen jeg kjenner i ymse miljøer. Har ingen anelse om hendelsesforløpet, fremstår som en gal manns verk. Helt sykt.


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Ja enig,

        Magne Winnem kjente jo Morten Jenker, fra Rimi, og en gjeng tøffe folk, fra Røyken osv., husker jeg.

        De satt og hadde fest/møte, i leiligheten til Jenker, i Avstikkern, på Bergkrystallen, i 1994 vel.

        Og jeg var invitert, men når jeg dukka opp der, så åpna dem ikke.

        Men jeg hadde nettopp vært i infanteriet, så jeg bare klatra opp balkongene, til leiligheten til Jenker.

        Der satt det en gjeng veldig tøffe, voksne folk, vil jeg si.

        Veit du tilfeldigvis hvem de folka var?

        Etter 5-6 år i Rimi, så ble jeg jo butikksjef, på Rimi Nylænde, og da dukka Ihne Vagmo opp der, og jeg tenkte jeg skulle si hei, og slå av en prat, med den tidligere sjefen min, på Rimi Munkelia, (nabo-butikken vel).

        Og da ble hu helt hysterisk, og sa at når hu handla, så ville hu handle i fred, for hu var så lei, av å bli stoppa, i alle butikkene, (hu jobba vel i Spis da).

        Men men.

        Var du med i Osloløpet, for Rimi Munkelia, våren 1993?

        Hvem var de to fotballspillerne, som Winnem hadde fått med til å løpe for butikken vår, husker du det?

        Vil du si at Winnem er en kanskje umoden og litt kynisk person, (som jeg kanskje har fått inntrykk av, når han ringte og spurte om jeg skulle være med på IT Akademiet-studiet liksom, så var jeg ikke kamerat, men bare omsetningsstatistikk kanskje).

        Han hater vel også sosialister.

        Og broren hans heter jo John Winnem, så det er kanskje Johanitterorden, tenker jeg.

        Han terroristen var jo i en Johannes-losje, som vel er noe lignende av Johanitterordenen?

        Winnem er visst adelig i samme slekt som Ravn, og Jenker er kanskje også det?

        Jeg så Jenker sammen med Johannes Hagen, på Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000.

        De stod sammen i en pause.

        Rimi-Hagen holdt tale om hu eldre butikksjefen, fra Rimi Ryen, som måtte slutte.

        Jon Bekkevoll sa, 'hu gjør ikke det nå lenger', mens Hagen prata.

        Mens han stod oppreist.

        Så det var noe konflikt der vel.

        Vet du hva som skjedde med hu butikksjef Kjersti, fra Rimi Ryen, butikksjef der, måtte hu pensjonere seg i år 2000?

        Hu hadde visst vært med fra starten.

        På Rimi seminar, på Storefjell, høsten 1998, så nevnte jeg Magne Winnem sitt navn, for hu Liv, assistent Rimi Karlsrud og butikksjef Rimi Grenseveien.

        Men hu likte visst ikke Winnem.

        Hu fikk et anfall nesten, når jeg nevnte navnet hans.

        På et Rimi-julebord, på Bekkelagshuset, jula 1994 kanskje, så så jeg Winnem og ei ung brunette, sitte i underetasjen der, når jeg gikk ganske tidlig hjem.

        Ei lagerhjelp kanskje.

        Var det noe forhold på gang?

        Han hadde også bilde av sin medarbeider Sophie, fra Rimi Karlsrud, (hu som studerte juss), i fotoalbumet sitt, på Bergkrystallen, og studerte trynet mitt, mens han viste meg bilde av henne osv.

        Så det er mye rart.

        Du får kommentere det du ønsker eller kjenner til om at vet her, hvis det er i orden.

        Mvh.

        Erik Ribsskog