johncons

Stikkord: http://bergerhistorie.no

  • Min bodybuilder-bonusbror Viggo ‘Snowhill’ Snoghøj, var ujevn i sine prestasjoner, når han drev med friidrett. (Fra DT/BB 18. april 1974)

    ujevn i sine prestasjoner

    https://www.nb.no/items/00ea71b9ac656dda3b85ae30013f84a9?page=11&searchText=snoghøj~1&subSite=

    PS.

    Man kan også legge merke til, at DT/BB, har to skrivefeil, i navnet til Viggo.

    De skriver fornavnet med ‘W’.

    Og etternavnet med ‘y’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis man ser på bergerhistorie.no.

    Så kan man se, at de der kaller nabojenta til Viggo og dem, for Line Brekke.

    Men Brekke var pikenavnet til Viggo sin mor Haldis.

    Så Berger-ekspertene tror tydeligvis, at hu Line Gjelseth, var dattera, til nabo-kona Haldis Humblen f. Brekke.

    (Noe sånt).

    Så Berger-ekspertene, er visst ikke så gode, på den delen av Berger, (Nedre på Bergeråsen), hvor Viggo og dem bodde, (kan det virke som).

    Siden at de til stadighet bommer, med navna, på folka som vokste opp der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se moloen på Sand (etter at man har gått opp tusentrappene (som Geir Arne Jørgensen kalte de på slutten av 80-tallet) til Breidablikk/Søndre Krok eller hva det hytte-fjellet heter). Men hvorfor de kaller det Port Jachtowy, i våre dager, det veit jeg ikke

    https://www.google.co.uk/maps/uv?hl=en&pb=!1s0x4641363a771610b7%3A0xa935a8b185d79dc5!3m1!7e115!4shttps%3A%2F%2Flh5.googleusercontent.com%2Fp%2FAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ%3Dw173-h175-n-k-no!5s”port%20jachtowy”%20-%20Google%20Search&imagekey=!1e10!2sAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 2.

    Kjelleråsen heter visst det fjellet overfor moloen på Sand.

    (Fant jeg ut på Bergerhistorie.no nå).

    Men min farmor mente, (rundt midten av 80-tallet), at det het Krok der også, (som nede på Høyen), sånn som jeg forstod det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På 70/80-tallet.

    Så het det seg forresten, (ifølge onkel Håkon vel), at polakka tjente mer, på å plukke jordbær, noen få uker, på Sand gård.

    (I sommerferien).

    Enn de tjente, på å jobbe, (som lærere for eksempel), resten av året, i Polen.

    (Noe sånt).

    Men nå har de visst fått kjøpt seg hytte der.

    (Kan det virke som).

    Selv om de er veldig billige, (av en eller annen grunn)

    Jeg så i Aftenposten, at en hytte på Krok, kosta cirka 200.000, på slutten av 90-tallet, (noe jeg nevnte som et mulig ‘spleise/timeshare-prosjekt’, for Pia og Axel).

    (Jeg hadde Aftenposten som frynsegode, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    Var det vel).

    Selv om fru Landhjem for eksempel, (en butikkdame fra Jegersborggate i Larvik), mente at utsikten, langs riksvei/fylkesvei 319, (som går forbi Berger), var så fin, at hu gjerne kjørte et par mil omvei, (når hu skulle til Oslo), for å få med seg den.

    Så man skulle kanskje tro, at hyttene der, (på Krok/Kjelleråsen osv.), ville koste en formue.

    Men sånn er det visst ikke.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg tror at dette må ha vært en annen Arve Karlsen, enn han ‘Bergen’, som jeg vokste opp, på samme byggefelt, (nemlig Bergeråsen), som. For han ‘Bergen’ var yngre enn meg, (og ikke eldre enn meg), sånn som jeg husker det. Hm

    PS.

    ‘Bergen’ gikk nemlig på klassetrinnet under meg, (mener jeg å huske).

    Og at han da skulle ha vært fire år eldre enn meg.

    Det høres litt rart ut.

    (Må jeg si).

    Selv om han bodde på Øvre.

    Og jeg bodde på Nedre.

    Så det var ikke ofte, at jeg hadde noe, med han, å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Men det var sånn, at vår felles kamerat Kjetil Holshagen, en gang dro oss begge med, inn til Drammen, for å søke sommerjobb, på Aass Bryggeri, (som flaske-skyllere, eller noe lignende), men kun Kjetil Holshagen fikk jobb, (siden at han hadde jobba der før, og det var også sånn at mora hans jobba på laboratoriet der), av en bas.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er han Arve ‘Bergen’ Karlsen, som jeg husker, og han er vel ikke noe eldre enn sine klassekamerater, (som er født i 1971), hvis jeg skulle tippe:

    https://bergerhistorie.no/bilder/1984-6-klasse/

  • Det kan virke som at min fars ‘oppvekst-kamerat’ Ingeliv Andreassen, (som jobber/jobbet på biblioteket i Drammen), har skrønet, angående at det het Fjellsbyen, der min far og de bodde, (i andre etasje i lærerbygningen), på 50/60-tallet. Fjellsbyen er visst derimot navnet, på de to siste arbeiderboligene, (kan det virke som). Noe sånt

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS.

    ‘Like bortenfor Fjellsbyen’.

    Var det hu Ingeliv skrev, for noen år tilbake.

    Og så har jeg lest det feil, eller huska det som, at hu skrev, at det het Fjellsbyen, der min far og de bodde.

    Men de bodde kanskje hundre meter unna, da.

    (For å si det sånn).

    Det er bare det, at jeg aldri har hatt noen kamerater, som har bodd, i arbeiderboligene, på Berger.

    Og jeg har ikke vanka noe særlig, i de arbeiderbolig-gatene.

    (Med unntak av at vi på Berger IL, (knøtte til gutte-lag), på noen ‘første-fotball-treninger’, (etter vinteren), ble beordret til, å jogge, ‘oppi der’, (av trener Skjelsbek).

    For å liksom få av oss ‘jule/vinter-flesket’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/06/oppdatering-om-berger-mm-fra-facebook.html

    PS 3.

    Det var også noe lignende, med min far stesønn Jan Snoghøj.

    Min far flytta ned til Jan og hans mor Haldis Humblen osv., våren 1980.

    Og da hadde jeg ennå ikke fylt ti år.

    Og som 9-10-åring, så syntes jeg ikke, at det var så gjevt, å bo aleine.

    Så etter at Tove Grønli, (som var nesten som en mor for meg, i et snaut år, selv om min farmor Ågot også var nesten som en mor for meg, ihvertfall på dagtid, etter skolen), døde.

    (Var det vel muligens).

    Så gikk jeg ned en del, til min far og de, i Havnehagen 32, (var det vel).

    Og en gang, så lurte Jan på, om jeg visste, hvor Stikkern var.

    (Og det hadde Stefan og Daniel Berger, (eller om det var min klassekamerat Karl Fredrik Fallan), fortalt meg.

    Det var et sted, på Ulvikfjellet, som de hoppa fra.

    Ut i Drammensfjorden).

    Og da sa Jan: ‘Har du fiska fra Stikkern uten å få fisk?’.

    (Noe sånt).

    For det mente Jan, at var umulig, da.

    For der fikk man alltid fisk, (mente Jan).

    (For han hadde pleid å fiske derfra, med sånne fiskesnører, som man bruker, fra båt, (det vil si ikke fiskestang, men man slipper bare snøret rett ned, over ripa, på båten)).

    Men på Berger, (ved Bergerbukta), så er det også et sted som heter Stikkern.

    Og det er en badeplass.

    Og det visste jeg også.

    (For i forbindelse med fotball eller idrettsdag.

    Så hadde noen, (muligens ‘arbeiderbolig-unger’), fortalt meg, at Stikkern lå der og der.

    Eller om det var noen Bergeråsen-unger, som fortalte dette.

    Hm).

    Men når jeg ser på det kartet, øverst i bloggposten, (på Bergerhistorie.no).

    Så kaller de der ‘Ulvikfjellet-Stikkern’ for Stupern.

    Så det er mulig at Jan surra.

    Eller at de har bytta navn, på dette stedet, siden 70/80-tallet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 5.

    Nå var det sånn.

    At jeg flytta tilbake til Berger, (fra min mor i Larvik), i oktober 1979.

    Og da var det for kaldt, til å bade.

    Men det var ikke for kaldt, til å klatre i fjellet.

    Og jeg husker at Stefan Berger, skulle bli med meg, for å se på, en pall, (som jeg hadde kalt ‘flåte’), som jeg hadde funnet.

    (Stefan, (eller om det var min fetter Tommy), lurte muligens på, hva jeg hadde gjort, dagen før, (eller noe i duren).

    Noe sånt).

    Og da gikk vi jo samme vei, som jeg hadde gått, dagen før.

    (Noe sånt).

    Og da gikk jeg oppi Ulvikfjellet, og forbi Ulvika, og videre bortover mot Berger, (langs fjorden).

    Og da kan det ha vært sånn, at Stefan fortalte meg, at: ‘Der ligger Stikkern’.

    (Noe sånt).

    Men å huske akkurat hvilken fjellknaus, som er Stikkern.

    Å gå sånn langs fjorden, er morsomt/spennende en gang kanskje.

    (Og jeg holdt også på, å bli fanga, i en slags ‘steinalder-dyrefelle’, eller noe lignende.

    Jeg prøvde å krype inn i et hull i fjellet, (istedet for å klatre i høyden, som en slags ‘fjellgeit’).

    (For å komme ut på den andre siden.

    Hvor jeg regnet med at det var en slags strand.

    Eller noe lignende).

    Men hullet ble mindre og mindre, og det ble høyvann, og jeg kom ingen vei, og det var fare for at jeg ville drukne, (eller fryse ihjel).

    Men jeg klarte å mobilisere alle mine krefter, (og viljestyrke).

    Og så ålte jeg meg baklengs ut, (i litt oppoverbakke), av den nevnte fella, (som var veldig lav/trang), da.

    Noe som ikke var en selvfølge at jeg ville klare.

    (Vil jeg si).

    For man får jo lett panikk, i en sånn situasjon.

    Så jeg måtte roe meg ned, og tenke klart, da.

    Selv om jeg var oppspilt, siden at min drøm om å flytte tilbake til Berger, hadde blitt virkelighet.

    For å si det sånn).

    Så det var ikke sånn at jeg gikk til Stikkern, hver dag, liksom.

    Dette var vel snakk om et engangstilfelle.

    Og det var ikke jeg som kunne veien dit.

    Så veien dit glemte jeg nok bort.

    Så jeg har aldri hverken hoppa eller fiska fra Stikkern.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har vel aldri egentlig kunnet veien dit.

    (Selv om folk delvis har forklart meg veien/retningen.

    For å si det sånn).

    Og å lete etter en sånn fjellknaus.

    Det kan være skummelt.

    Så å dra på en sånn ‘leteaksjon’, for å fiske.

    Det var omtrent det siste jeg kunne tenke meg.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Grunnen til at jeg ikke likte å fiske, (fra land).

    Det kan ha vært på grunn av min stefar Arne Thomassen.

    For han skulle ‘alltid’ dra med min lillesøster Pia og meg på fisketur, (som oftest til Farris), husker jeg.

    En gang, på midten av 70-tallet.

    Så var vi på høstferie, i Telemark eller Numedal, (eller hvor det kan ha vært).

    Og Arne Thomassen fiska, ved et vann, (var det vel), i en halv uke kanskje.

    Uten å få noe fisk.

    Og så var det sånn, at Arne Thomassen, en dag, kom hjem til hytta vi hadde leiet, (det var kukaker utafor hytta husker jeg), søkk våt.

    (Seint på kvelden.

    Min mor og jeg satt oppe og venta, (uten å si noe særlig vel), husker jeg.

    Men Pia hadde vel lagt seg.

    For å si det sånn).

    Han hadde falt i elva.

    For han hadde bytta ‘fiske-beite’.

    Og han hadde blitt så glad/overraska, når han endelig fikk fisk.

    At han datt i elva, (og ble med den X antall meter nedover), da.

    (For å si det sånn).

    Og han kunne ikke svømme.

    (For det lærte han seg aldri, som ung).

    Men han kom seg likevel opp, (av elva), på en eller annen måte.

    Og min mor, Pia og jeg.

    Vi ble også med, til den nevnte elva, dagen etter, (eller noe i den duren).

    Og Arne Thomassen, (må det vel ha vært), fikk et par-tre fisk, (som ikke var så utrolig store), da.

    Og så ble de fiskene hengt på en pinne.

    (På en eller annen måte.

    Det var muligens jeg som måtte finne, den pinnen.

    Noe som kunne være skummelt.

    For elva gikk over sine bredder.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så ble søstera mi og meg tatt bilde av, (noe man ikke gjorde like ofte på 70-tallet), mens vi holdt disse fiskene, (som hang på den nevnte pinnen), mellom oss, da.

    (For å si det sånn).

    Men det at Arne Thomassen fikk fisk.

    Det var unntaket, (vil jeg si).

    Han pleide å dra med Pia og meg, til den samme plassen, ved Farrisvannet.

    (Ikke langt fra Bøkeskogen, (i Larvik), vel).

    Men jeg kan huske at han fikk, en eneste fisk der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min farmors hus, er også nevnt, på dette nettstedet.

    Men det står at det ligger like ved Jensen Fabrikker.

    (Også kjent som Jensen Møbler eller Hilding Anders.

    Hvor de lager Jensen-madrassene.

    For å si det sånn).

    Men det står ikke, at da huset til min farmor ble bygget, (på 60-tallet), så holdt Jensen Møbler til, (i noen neste lugubre lokaler), i Svelvik sentrum, (bak/ved Svelvik Kroa).

    Så Jensen Møbler er liksom, noen ‘innflyttere’, (på Sand/Roksvoll), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 9.

    Øvre felt på Bergeråsen, kalles visst ‘Sveitseråsen’, (noe som muligens kan være et slags ordspill, siden at de liksom bor oppe i ‘alpene’, til forskjell fra de på Nedre, som bor nede ved fjorden):

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 10.

    Mer om badeplassen Stikkern:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 11.

    Her het det visst Dødssvingen, (ifølge min far på midten av 70-tallet):

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 12.

    Min far lærte meg å kjøre båt, (det var hans samboer Haldis sin båt og min fars påhengsmotor), på midten av 80-tallet, og da sa han, at her måtte man ikke kjøre for nærme land, men jeg kan ikke huske, at han nevnte, noen rød stake, (men det er kanskje noe som har blitt satt opp seinere):

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 13.

    Min far lærte sin stesønn Jan Snoghøj, å kjøre bil, da Jan var søtten, (eller noe i den duren).

    Og Jan fikk lov til å kjøre, en Folkevognboble, (som min far hadde mekket på vel), aleine, (en tur).

    Og da kom ikke Jan tilbake.

    For han hadde kjørt inn i et tre, ved Berger kirke.

    Min klassekamerat Lene Andersen bodde like ved ulykkesstedet, og hennes foreldre, (var det vel muligens), ringte Haldis, og sa fra om, at Jan hadde kræsjet.

    Og så kjørte vi til Berger, og Jan satt skadet inne i Folkevognbobla, og ble forhørt av lensmannen, og Jan sa at han som kjørte, (en slags oppdiktet ‘Albert Åberg-venn’), hadde løpt, nedover dette jordet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

  • Min klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), sin far Arne Andersen, klipte seg visst annenhver uke, hos en fyrvokter, (eller noe lignende). Det tror jeg ikke at min far og Sasha Gabor, (som begge satt bak i klasserommet), gjorde. For å si det sånn

    https://bergerhistorie.no/bilder/1957-6-7-klasse/

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Hu som sitter bakerst ved vinduet, (Edel Ellingsen).

    (Som sitter ved siden av min fars kusine Grethe Syvertsen f. Zachariassen).

    Jeg lurer på om det er hu som seinere gifta seg med Rolf Stenberg.

    Og som var hu ‘kåte pedo-dama’, som ikke tålte å se, at Petter og/eller Christian Grønli, (mine kamerater som flytta til sin far i Mexico, da deres mor Tove døde i 1981), i underbuksa, utafor min fars leilighet, (les: Min leilighet), i Hellinga 7B.

    Og som muligens fikk min far, til å vekke meg.

    En lørdagskveld, (som jeg har blogget om).

    Da Stefan og Daniel Berger, var på døra mi.

    For å sladre om, at onkel Håkon, gikk ned Havnehagen, (på vei til en fest hos min far og Haldis), med armen rundt Hege Stenberg, (som muligens ikke var konfirmert enda).

    Og Stefan og Daniel begynte så å sladre om, (eller om skal si kringkaste om), at jeg hadde lagt meg.

    Og så kom min far opp, (muligens sendt av Edel), for å vekke meg.

    (Selv om jeg ikke hadde noen fast døgnrytme på den tida, (på begynnelsen av 80-tallet), for jeg bodde aleine og dreiv mye med programmering, (i Basic), osv.

    Selv om jeg er født i 1970.

    Og vel ikke var i tenårene enda.

    Da denne vekkinga skjedde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Tone Bullen, (som er lillesøsteren til min barnepike, (fra begynnelsen av 70-tallet), Anne Bullen), gikk visst i samme klasse, (på Berger skole), som Dag Furuheim, Jens Åge Havmo og Line Gjelseth

    http://bergerhistorie.no/bilder/1978-6-klasse/

    PS.

    Jens Åge Havmo, (som står bak Tone Bullen), er storebroren, til min tidligere klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ulf Havmo.

    Jens Åge var rødruss, (mener jeg å huske).

    (For jeg mener at jeg så han, (Ulf sa vel at det var han), i russetoget, et år, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og han gikk da, i midtrabatten, (et stykke unna de andre), var det vel.

    Noe sånt).

    Og Ulf sa om Jens Åge, at han var veldig populær, blant jentene, på øya Frøya, (var det vel), hvor de kom fra.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Line Gjelseth, (som sitter ved siden av Tone Bullen).

    Hu var naboen til min fars samboer Haldis Humblen.

    Og hu, (eller om det var storesøstera), var dama til Haldis sin yngste sønn Jan Snoghøj, (som vel er cirka tre år eldre enn de på klassebildet ovenfor igjen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dag Furuheim, (i svart t-skjorte med hvite knapper).

    Han jobbet en del for min far, på vår møbelfabrikk Strømm Trevare.

    Og Dag Furuheim hang vel en del, på tirsdagsklubben/Sofus, (noen år tidligere), mener jeg å huske.

    (Hvor min klassekamerat Carl Fredrik Fallan dro meg med.

    Hvis ikke det var min fetter Tommy sin gjeng.

    Det vil si Jørn Winters, Stefan Berger og Daniel Berger.

    Hm).

    Og Dag Furuheim var minst fire-fem år eldre, enn de andre der, (på Sofus), liksom.

    Så det var muligens sånn, at han jobba litt, på den fritidsklubben.

    (Noe sånt).

    Eller at han trengte å finne på noe.

    Siden at hans lillebror Thor døde, (i en snøhule-ulykke, i hagen til mine kamerater Petter og Christian Grønli), på rundt den samme tida.

    (Og Dag Furuheim gjorde også et poeng av en gang.

    At det røyk fælt, av pipa vår, (i huset til min farmor Ågot), borte på Sand.

    Men han visste kanskje ikke, at vi hadde ‘papir-gulv’, på loftet, (over stua), av en eller annen grunn.

    Og at vi derfor muligens fyrte litt for kråkene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hva grunnen var til, at min farfar, hadde ‘papir-gulv’, på loftet, (over stua).

    Det veit jeg ikke.

    Men han brukte også lett-betong, (var det vel), på verkstedet.

    Så det smuldra litt bort, (her og der), må man vel si.

    Og verkstedet er nå revet og bygget opp igjen, i et nytt materiale, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så det kan være, at de gikk tom, for materialer, da de liksom flykta, fra Jebsen.

    Eller at min farfar likte, at det var, litt svalt, i stua.

    (Hva vet jeg).

    Min farfar sa en gang at en norsk politiker, hadde sagt, (på TV), at: ‘Vi får så mye olje, at vi kan gi det bort’.

    Det er mulig at min farfar sa noen lignende, om verkstedet.

    At: ‘Vi får så mye ved/avkapp at vi kan gi det bort’.

    Det var et eget system/kretsløp for ved/avkapp.

    Jeg pleide å få den arbeidsoppgaven, (nokså fast).

    Og det gikk ut på, å tømme noen plast-tønner, med avkapp, opp i en trillebår.

    (Nede på verkstedet).

    Og så skulle man hive, disse avkapp-bitene, ned i kjelleren, til min farmors hus.

    (Gjennom et kjellervindu.

    Som var satt på feil vei.

    Sånn at man kunne åpne det fra utsida.

    For å si det sånn).

    Og det lå en stor haug, med sånne avkapp-biter, på gulvet, i kjelleren, hos min farmor.

    Så det var kanskje grunnen til, at de ikke innredet mer, nede i kjelleren.

    For de kunne nok hatt nesten dobbelt så mange rom/soverom osv., (i bygget/huset).

    For i kjelleren så var det for eksempel sånn, at et nokså stort rom, bare ble brukt, til å lagre, noen eldgamle radiorør-radioer.

    Som kunne se ut som noe, som tyskerne hadde konfiskert, i sin tid, (under krigen).

    (Noe sånt).

    Det var i den gata der, liksom.

    Men de drev også med industri, nede i kjelleren.

    Min far kokte såpe, (Charlotte Kosmetikk).

    Og de lagde også en del hjemmebrent, (som de vel solgte, til Berger-folk).

    (Og jeg fikk kjempemange klinkekuler.

    Som min far og onkel Håkon vel kjøpte på Hurumlandet.

    For når man lager hjemmebrent/sprit, så bruker man visst klinkekuler i produksjonen.

    Av en eller annen grunn).

    Varmeovnen, (som stod innerst i kjelleren), var en kombinert olje og ved-ovn, (husker jeg).

    Noen vintre ville min far og farmor bli enige om, (etter at Øivind var død), at de skulle kjøpe, en levering, med fyringsolje.

    (Som ble fylt opp i en tank, som vel var gravd ned, mellom ‘Ågot-huset’ og verkstedet.

    Noe sånt).

    Pipa gikk gjennom stua, og den var varm og lun, (når man fyret), husker jeg.

    Så det kan ha vært, at de ville ha en jevn temperatur, i huset.

    (Det var radiatorer der.

    Som var kobla til den nevnte ved-ovnen.

    Men det er mulig at disse radiatorene, ikke hadde termostat).

    Og at de derfor, ikke hadde planker, i lofts-gulvet.

    Eller at de gikk tom for planker, da de bygde.

    Hm.

    Huset var ellers av god kvalitet, (sånn som jeg husker det).

    I hvor stor grad, som man fyrte for kråka der, er jeg ikke helt sikker på.

    Vi hadde også, en sagflis-silo der.

    Og den sagflisa ga de bort, til bønder, osv.

    Og det er vel mulig, å fyre med sagflis også, (i ‘våre dager’ ihvertfall).

    Så de kunne kanskje ha unngått, å fyre med olje.

    (Men bøndene var vel glade, når de fikk sagflis.

    Skulle man vel tro).

    I gamle dager, så var vel rommene høyere.

    Og det er mulig, at taket, (over loftet igjen), var bra isolert.

    Så det er mulig, at de ikke fyrte _så_ mye liksom, for kråka.

    (Noe sånt).

    Det var også en skummel trapp, ned til kjelleren, i det huset.

    (Trappa var litt bratt.

    Sånn at den var skummel for unger.

    Og kanskje også for voksne.

    Men min lillesøster Pia og jeg, ble liksom gitt et støkk, for den kjellertrappa, (av vår farfar), da vi var unger.

    Så jeg var alltid forsiktig, da jeg gikk i den trappa, (ned til kjelleren), husker jeg).

    Så det er mye man kunne ha fiksa på, i det huset.

    Man kunne ha bygget ordentlig gulv på loftet.

    Og man kunne ha innredet i kjelleren.

    Og man kunne kanskje fyrt med elektrisitet.

    Og man kunne kanskje ha bygget om kjellertrappa, (sånn at den ble mindre skummel).

    (Noe sånt).

    Jeg var vant med Moelven-husene på Bergeråsen.

    (Som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet).

    Og de var nok bedre isolert.

    Men ‘Ågot-huset’ ble bygget, på 50/60-tallet, (var det vel).

    Og hvem som lagde tegningene, det veit jeg ikke.

    Men min farfar var i kommunestyret, (for Strømm), og i en brann-komite, (eller hva det heter igjen).

    Så han hadde vel sine kontakter, (må man vel gå ut fra).

    Eiendommene het Roksvold I og Roksvold II.

    Og var kjøpt fra Bøhmer, (etter krigen), vel.

    Samtidig hadde Bullen eiendommen ‘Roksvold av Høien’, cirka hundre meter lenger unna Høyen.

    Og de kjøpte av Høien.

    Og det var sånn, at den gården, (Søndre Høyen), ble gitt til noen, under krigen.

    Og så fikk noen den tilbake etter krigen, vel.

    (Noe sånt).

    Og det var også noe med Lersbryggen.

    (Min farmor kalte et jorde, (eller om det var en humlehage), for: ‘Jordet til Lersbryggen’).

    Så det er muligens noe med nazistene der, (som henger igjen, fra krigens dager).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Roksvold, så var det åpen løsning.

    Mellom stua og kjøkkenet.

    Og mellom stua og gangen.

    (Og stua var både en spisestue, og en TV-stue.

    Så det var en stor stue, som liksom foldet seg rundt pipa, og som ikke var kvadratisk/rektangulær, (men bestod av to rektangler/stuer, med åpen løsning), da).

    Så man slapp å åpne en dør, hvis man skulle inn på kjøkkenet, eller ut i gangen.

    Og sånn var det ikke i England, (husker jeg).

    (Jeg bodde i Leather Lane, (i Liverpool), fra 2006 til 2011).

    Der var dørene sånn, at de hadde et hardt strenget ‘metall-kjede’, inni seg.

    Så dørene smalt igjen bak en.

    Uansett hvor man gikk.

    Og da blir kanskje ikke leiligheten like moderne.

    Det er kanskje noe med det, at det er lik temperatur, i hele huset.

    Og at man slipper å åpne og lukke dører, hele tida.

    (For å si det sånn).

    Vi barnebarna til Ågot og Øivind.

    Vi pleide å leike der.

    Og da løp vi, gjennom huset, hele tida, (på noen slags fliser, som var, i forskjellige farger).

    Og da løp vi gjennom stua, gjennom gangen og gjennom kjøkkenet.

    Rundt og rundt.

    Alle dørene stod åpne der, hele tida.

    (Der vi løp).

    Så man måtte ikke å åpne og lukke dører der, hele tida, da.

    (Unntatt dørene til en ytterste-gang.

    Og dørene til kontoret, soverommene, badet og doen).

    Og dette var en lek, som min farmor og farfar vel ville, at vi barnebarna skulle drive med.

    (Så vi ble kanskje litt ville).

    Men det kan ha vært, for å vise et poeng.

    Nemlig at det var jevn temperatur, i hele huset.

    Uten at man ble svett, (i noen av rommene), liksom.

    (Selv om man løp rundt der).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Nå var det sånn, at jeg aldri falt gjennom ‘papir-gulvet’, på loftet, på Roksvold.

    Og jeg var vel bare oppe på loftet der en gang, (eller noe lignende).

    Men bestefar Øivind, (eller om det var onkel Håkon), viste meg, at hvis man tok noe borti taket, (med enden på en svaber for eksempel).

    Så bulet stue-taket opp, som om det var gele, nesten.

    Så man måtte være forsiktig, med taket, i stua, da.

    (For å si det sånn).

    Men det hang jo lysekrone der, (i stuetaket), osv.

    Så det er mulig, at dette, (med ‘gele-taket’), kun var, på noen plasser.

    Og jeg undersøkte ikke dette, så nøye.

    Men jeg bare hørte på, når de sa, at man ikke kunne tråkke ‘borti der’, oppe på loftet.

    Så jeg var ikke oppe på loftet så veldig lenge.

    Og jeg gikk ikke så veldig mye rundt der heller, da.

    (For å si det sånn).

    For de bøkene jeg skulle finne, (eller hva det var).

    De lå vel ikke så godt gjemt, liksom.

    (Oppe på Roksvold-loftet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om dette er min yngre fetter Tommy, (i sjette klasse). Noe sånt

    http://bergerhistorie.no/bilder/1988-6-klasse/

    PS.

    Jeg har forresten kritisert dette nettstedet litt, tidligere i dag, (på bloggen), var det vel.

    (Angående at nettstedet ikke har noen ‘om-side’/profil.

    Hvor man kan se hvilken organisasjon osv., som står bak nettstedet.

    For å si det sånn).

    Og en annet ting, er at de skriver bare: ‘1988 6. klasse’.

    Og alle bildene ble muligens tatt, om våren, (av sjetteklasse-bildene).

    Men hva om de hadde stått: ‘1987/88 6. klasse’.

    Da hadde det gitt mer mening, (at man skriver skoleåret, (og ikke et kalender-år), siden at det er snakk om en skoleklasse).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette nettstedet, (fra Vestfoldmuseene), er nesten som det danske Forældreintra, (må man vel si). For alle som har gått på Berger skole, skal nå på et slags ‘norsk Facebook’, (for klassebilder), kan det virke som. Og dette nettstedet, (Bergerhistorie.no), må vel kalles noe slags nettsøppel, for det har ikke en ‘om-side’/profil, for eksempel

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Domenenavnet eies/leies visst av et firma som heter Strand & Lund AS:

    https://www.norid.no/en/domeneoppslag/

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.proff.no/rolle/anette-lund/ski/1494143/

    PS 3.

    Her kan man se, at det nevnte nettstedet, (Bergerhistorie.no), kun har innhold, (men ingen om-side/profil):

    http://bergerhistorie.no

    PS 4.

    Man må vel si, at det virker rart, at Vestfoldmuseene, er så glad i, å publisere bilder, av Berger-folk.

    Man kan vel kanskje også mistenke samrøre.

    Siden at det ikke er klart, hvem som står bak nettstedet.

    Man må liksom følge Thomas Jebsen sin Facebook-gruppe, (‘Du vet du kommer fra Berger når…’), for å finne ut, hva som foregår.

    Så det er litt rart, fra staten/Vestfoldmuseene, (må man vel si).

    Berger, (med unntak av noen få hus, som ligger i Sande kommune), skal også slå følge med Svelvik, til Drammen kommune, og Buskerud/Viken fylke, neste år.

    Og resten av Vestfold skal slåes sammen med Telemark.

    Så denne iveren, (fra Vestfoldmuseene), når det gjelder å publisere bilde/navn på Berger-folk, kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Han her gikk i klasse med min søster Pia og stesøster Christell, (på Berger skole)

    https://www.svelviksposten.no/svelvik/nyheter/sport/audun-kan-bli-arets-idretts-ildsjel-i-vestfold/s/5-74-53777

    PS.

    Her er mer om dette:

    http://bergerhistorie.no/bilder/1985-6-klasse-a/

    PS 2.

    Audun var, i samme gjeng/miljø, som min uvenn Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, på Sand.

    (Og Jan Rune Havre.

    Og Jan Stadheim.

    Var også i den gjengen.

    Sånn som jeg husker det).

    Eller om det bare var sånn, at Audun bodde, på Sand.

    Han bodde hos sine besteforeldre der, mener jeg sånn halvveis å huske, å ha hørt.

    (Noe sånt).

    Og besteforeldrene bodde cirka mellom min farmor Ågot og butikken på Sand.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så så jeg Audun ofte, akkurat der.

    (Mens jeg gikk bort til Roksvold, etter skolen).

    Men Audun og jeg, var ikke på hils engang.

    Det var dårlig miljø, på Sand. (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    De tre, i ‘Geri-gjengen’.

    (Nemlig Audun Kleven, Jan Stadheim, og Jan Rune Havre).

    De er alle sammen, på klassebildet ovenfor, (hvis jeg ikke tar feil).

    Jan Stadheim har på seg blå jakke, nederst til høyre, på bildet.

    Og han som sitter foran Audun Kleven, (og min stesøster Christell), er muligens Jan Rune Havre.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    At min far sa til min farmor, (mens jeg var der).

    Høsten 1979, (like etter at jeg flytta til min far i Svelvik, fra min mor i Larvik).

    At Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen og dem, var en dårlig familie.

    Og derfor var det vel, at jeg ble uvenn, med Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen og dem.

    Og ‘Geri-gjengen’, hadde jo bodd, på Sand, i mange år.

    (Da jeg flytta tilbake, til Berger/Sand/Svelvik.

    Høsten 1979).

    Så da jeg ble uvenn med Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen.

    Så fikk nok han, ganske lett, de andre mot meg.

    Og jeg bodde jo heller ikke på Sand.

    Jeg bare gikk dit, etter skolen, (hver dag), for å spise middag, (og jobbe på vår slektsfabrikk Strømm Trevare), osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Audun Kleven har visst jobbet som økonomisjef i Strømsgodset:

    https://www.dt.no/godset/okonomisjef-slutter-i-sif/s/2-2.1748-1.3087186

    PS 6.

    Audun Kleven hadde visst kun et kort intermezzo, i Adax/Svelvik, før han returnerte til Strømsgodset igjen:

    https://www.godset.no/om-klubben/her-er-de-ansatte