http://www.dinside.no/motor/du-kjorer-bare-med-n-pedal-i-neste-generasjons-nissan-leaf/68525672
Stikkord: http://www.dinside.no
-
Jeg drev nettbutikk, (Posegodt), fra 2010 til 2014, i England. Og jeg hadde ikke, et eneste problem, med såkalte røverpriser. Dette må være, at de andre nettbutikkene, har dårlige rutiner, (mistenker jeg). Noe sånt
http://www.dinside.no/okonomi/lurer-til-seg-varer-til-roverpriser/67461919
PS.
Røverpriser er forresten ‘nytale’, (vil jeg nesten si).
For jeg har også jobbet, i nesten en mannsalder, i dagligvarebransjen, i Norge.
Og jeg har aldri hørt, det ordet før, (røverpriser), for å si det sånn.
(Og heller ikke på handel og kontor, (hvor jeg gikk, fra 1986 til 1989), hørte jeg det ordet).
Så dette virker nesten, litt ‘mystifisk’, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Kjøpsloven har visst blitt byttet ut, siden jeg gikk, på handel og kontor
http://www.dinside.no/okonomi/far-3400-kroner-fordi-butikken-var-utsolgt/67440358
PS.
Istedet har det dukket opp noe, som heter forbrukerkjøpsloven:
http://www.dinside.no/okonomi/er-tilbudsvaren-du-bestilte-plutselig-utsolgt-fa-erstatning/61096923
PS 2.
Denne loven, har jeg lest litt i nå.
Og den skal visst gjelde, hvis man handler, med land utafor EØS også, (står det).
Så dette er antagelig, en såkalt ‘EU-lov’, da.
Noe man vel også kan se på, at de kaller varen, for: ‘Tingen’.
Og ‘ting’ er et ord, som norsklærer og klasseforstander Samland, (fra grunnkurs handel og kontor-klassen min, på Sande videregående), sa om, at ikke var, et bra ord.
(Siden at det ordet, var vagt og upresist, vel.
Noe sånt).
Så det ordet, (‘ting’), fikk vi dårligere karakter for, å bruke, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34
PS 4.
Jeg leste også litt, om hvordan man definerer forbrukerkunde.
For jeg har jo drevet nettbutikk, i England.
Og da skjedde det, at ei Frelsesarmeen-dame, som sa, at hu representerte, et korps, ville kjøpe, veldig mange varer, (av isbre-mint).
Og da har jeg tatt det for gitt, at hu da, _ikke_ var å regne, som forbruker.
(Siden at hu representerte, et korps.
Som jo er, en _organisasjon_.
Og som vel ikke, kan sies, å være, den _lille part_, i handelen/transaksjonen).
Men ifølge forbrukerkjøpsloven, så er visst hu ‘korps-dama’ da, å regne, som forbruker, (virker det som).
For hu handler ikke drops, som del, av en _næringsinteresse_.
(Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).
Og da blir hu visst definert, som forbruker, (av forbrukerkjøpsloven).
(Kan det virke som).
Selv om hu representerer, et korps.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34
PS 6.
Men dette har jeg også lest litt om, når det gjelder økonomi.
Og i økonomien, så kaller man en kunde, som bestiller veldig mye, for en: ‘Stor etterspørrer’.
Og slike store etterspørrere, er visst ødeleggende, (på samme måte, som store tilbydere), for konkurransen.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Ifølge en kjent vestlig økonom, (Adam Smith vel), og markedsøkonomien.
(Noe som vel tradisjonelt, har stått høyt i kurs, i vesten.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/01/na-glemmer-folk-at-rema-ikke-fikk-lov.html
PS 8.
Enda mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Fullkommen_konkurranse
PS 9.
Men jeg stusset veldig, på hu korps-dama, (må jeg innrømme).
For hu kontakta meg bare, per e-post.
Og la ikke inn noen bestilling.
Og hu sa noe sånt som, at korps likte isbre-mint, for isbre-minten gjorde, at man blåste bedre, i trompetene, osv.
(Noe sånt).
Og jeg har jobba, en mannsalder, (må man vel si), i matbutikker, i Norge.
Og jeg har aldri hørt om, at et korps, skal kjøpe inn, masse isbre-mint, før de reiser, på korps-tur, til utlandet, (for eksempel).
Så denne forbindelsen, mellom korps og isbre-mint, er ikke så sterk/kjent, (vil jeg si).
Så her må man nesten lure litt, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
For jeg flytta, til faren min, (i Svelvik), i 1979.
Og mora mi flytta, et par år seinere, (var det vel), til Tagvedt, (i Larvik).
Og min yngre søster Pia, bodde da fremdeles, hos min mor, (husker jeg).
Og det gjorde min yngre halvbror Axel også.
Og Pia visste meg da, en gang, (når jeg dukka opp der), at hu hadde, en trompet, (var det vel), på rommet sitt, (husker jeg).
Og det var fordi, at hu spilte, i korps, (for å si det sånn).
(Hvis ikke dette var, da hu bodde, på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen), cirka et år tidligere, da.
Hm).
Men jeg kan ikke huske, at min yngre halvbror Axel, (som bare var, 2-3-4 år gammel, på den her tida, for å si det sånn).
Noen gang, fikk skjenn, fordi at han ‘gomla’, på ‘trompet-dropsene’, til Pia.
Og det var heller ikke sånn, at min mor, (eller stefar), noen gang, ba meg om, å kjøpe med ‘trompet-drops’, til Pia, i butikk, (på for eksempel Nanset Marked).
For da tror jeg nok, at jeg hadde huska det, (hvis det hadde vært sånn), vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så sa regionsjef Jon Bekkevold, (var det vel), at det var frukt, som vi tjente mest penger på, så derfor burde vi prioritere frukta mer, (enda frukta var høyt prioritert, i Rimi, fra før). Så det er derfor, at kjedene kan gi høye rabatter, på frukt, (vil jeg si), siden at prisene på frukt/grønt, er satt ganske høyt, fra før
http://www.dinside.no/okonomi/ser-du-forskjellen/66612231
PS.
Når jeg skriver, at frukta, var høyt prioritert, i Rimi, fra før.
Så var det sånn, at jeg lærte der, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, kan det vel ha vært), at det var fire avdelinger, (i butikken), som vi skulle prioritere, (som Rimi-ledere).
(For disse avdelingene, var viktigst, for kundens syn, på butikken, da.
Noe sånt).
Og disse fire avdelingene, var: Frukt, kjøtt, melk og brød.
Så frukt var fra før, en av de fire avdelingene, som skulle prioriteres høyest, (i Rimi), da.
Men like etter årtusenskiftet, (var det vel), så ble frukt, den avdelingen, som skulle prioriteres, over alle de andre avdelingene, (som brød og melk da), må man vel si.
(Noe sånt).
Og fruktkurs var som regel, de eneste kursene, (ved siden av drift, sikkerhet og førstehjelpskurs), som Rimi sine butikkledere, ble sendt på.
(Jeg hørte aldri om brødkurs, kjøttkurs eller melkekurs, (for eksempel), i Rimi.
Og jeg jobba, som Rimi-leder, fra 1994 til 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Onkel Runar kunne ikke ha bodd, på Svalbard. For han drakk en kasse øl i uka og en kasse øl i helga, (husker jeg at han sa, da han bodde, på Pepperstad, i Vestby, på begynnelsen, av 80-tallet, (en gang, jeg var med, min far dit)). Og min far, drikker vel dobbelt så mye, som Runar igjen. Så min far kunne heller ikke bodd, på Svalbard, (vil jeg si). Noe sånt
http://www.dinside.no/okonomi/her-har-nordmenn-en-manedlig-drikkekvote-pa-alkohol/61560313
PS.
Jeg tror ikke, at onkel Runar løy, da han snakka om, hvor mye han drakk.
(Den gangen, på Pepperstad).
For jeg husker, at jeg noen ganger var, borte hos bestemor Ågot, på Sand.
Under noen av Runar og dem, sine helgebesøk der, (på 70/80-tallet).
Og da, var det sånn, (husker jeg).
At onkel Runar ganske ofte, (mens han satt, i stua, til Ågot), ville ‘kommandere’, sine unger, (som oftest sin eldste sønn Ove, sånn som jeg husker det), til å hente, en kald øl til han, (en 0.33 liters flaske, av et eller annet merke, muligens Ringnes), i kjøleskapet, (til Ågot).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men når det gjelder min far, så er det mye vanskeligere å si, hvor mye han drikker, (i løpet av en uke), vil jeg si.
Jeg husker at bestemor Ågot, noen ganger kommenterte, om dette, (på 80-tallet).
Og da sa hu, at min fars samboer Haldis Humblen, (som hadde jobba, på en kro, i Danmark vel, da hu var gift, med Søren Snoghøj, på 50/60-tallet, var det vel antagelig).
Hu fylte opp, i glassene, (til sine gjester), før glassene var tomme.
Så folk mista oversikten, over hvor mye de drakk, (klagde Ågot).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og en gang, på den tida, som jeg studerte, det første året, på NHI, (i Oslo), studieåret 1989/90.
Så dro jeg innom faren min og dem, (i Tordenskioldsgate, i Drammen), på vei, til et helgebesøk, hos bestemor Ågot.
Og da, så stod det, noen stillaser, utafor vannsengbutikken, (til faren min og Haldis), i Tordenskioldsgate, (husker jeg).
Og det var sånn, at ingen åpna, da jeg ringte på.
Men jeg, (som da fortsatt var tenåring vel), bestemte meg for, å prøve å klatre opp, på dette stillaset.
For å se, om det var noen hjemme.
(Og at de ikke hørte ringeklokka).
For jeg hadde liksom tenkt, å besøke faren min og Haldis, (av en eller annen grunn), da.
Og jeg kan kanskje ha vært, litt sur, siden at min søster Pia, hadde sagt til meg, at min far, ikke lenger ville støtte meg, med så mye husleie-penger lenger, inne i Oslo.
(Noe sånt).
Og da var faren min sin regnskapsfører, (fra Olleveien, på Bergeråsen), på besøk, (i Tordenskioldsgate), husker jeg.
Og da, så ble jeg også, servert øl der, (etter at jeg hadde hoppa inn, på kjøkkenet, hvor min far og dem satt), husker jeg.
Og da var det sånn, (husker jeg), at Haldis serverte øl, på akkurat den måten, som min farmor hadde forklart om, noen år tidligere.
Så det var vanskelig, å holde oversikten, over hvor mye øl, som man drakk, (husker jeg).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og jeg husker også, fra det året, som jeg var utvekslingselev, i Drammen, (skoleåret 1988/89).
(For da satt jeg på, med min far og Haldis, tilbake til Bergeråsen, en del ganger).
At min far drakk øl, (fra grønne 0.7 liters-flasker, var det vel, som oftest), både på jobb, (i vannsengbutikken).
Og også i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem, til Bergeråsen.
Men mest drakk han nok, nede hos Haldis, (hvor han bodde, fra 1980), vil jeg nok tro.
Og der var sjelden jeg.
Så det er vanskelig for meg, å gjette på, nøyaktig hvor mye, min far drakk/drikker, (iløpet av en uke).
(For det er ikke sånn, at min far, har forklart, om dette.
På samme måte, som onkel Runar gjorde, (for eksempel), den gangen, på Pepperstad).
Men min far drakk/drikker nok, minst like mye, som onkel Runar, (hvis jeg skulle tippe).
Så min far, kunne nok heller ikke ha bodd, på Svalbard, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se, at Haldis sin første ektemann, (Søren Snoghøj), var en dansk hotelldirektør, (og Haldis fløy visst da rundt, (ifølge bestemor Ågot), og helte øl, i glassene, til alle gjestene, (mens de åt osv.), eller noe i den duren):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/haldis-sin-frste-ektemann-sren-snoghj.html
PS 6.
Jeg har skrevet om, på bloggen tidligere, (blant annet), at de, (fra Vestlandet), som var med, på middagsselskap, (som jeg måtte være med på), i Gulskogen, skoleåret 1988/89.
Var Haldis sin eldre bror Rasmus Brekke og hans kone Aagoth Wille, (fra Bergen).
Men dette kan også ha vært, Haldis sin storesøster Asbjørg og hennes ektemann Jan Leknes, (fra Fana), tenker jeg nå, (når jeg ser på bildet, i PS 5).
(For dette var, noen ‘butikk-folk’, (husker jeg).
Og det står, (på bildet, i PS 5), at Jan Leknes, har/hadde forretning, i Fridalen).
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
