https://www.dt.no/drammen/nyhet/tyver-stjal-teppe-med-hundemidd/s/5-57-15728
Stikkord: https://www.dt.no
-
Av verdens 110.000 panteautomater er 82.000 laget av Tomra
PS.
Så pant er noe som sprer seg fra Norge, (må man vel si).
Og det som kanskje ikke alle vet.
Men som jeg vet, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef på den tida.
(Dette var på slutten av 90-tallet).
Det er at panteautomaten, var en av de første, i Norge, som fikk internett.
(For å overdrive litt.
Men likevel).
Og det skulle man kanskje ikke tro.
At panteautomaten fikk internett, før Olga på 90 år.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Olga på 90 år, det var forresten noe Rimi-folk sa istedet for Hvermansen, osv.
Jeg har sett på noen episoder av Ullared.
Og der sier de: ‘Asta på 70 år’.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Ullared så sitter forresten alle kassa-folka pent i kassa si.
Og det er jo sånn, at dette nesten, virker helt utrolig.
Når man bor i/ved Oslo.
Hvor de fleste kassafolka nå står i kassa, (av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men Ullared blir noen ganger litt rart, (må jeg si).
De har en sjef, (han hadde ihvertfall eget kontor, så det ut som, i serien), som heter Boris.
Og han sa til noen slags russisk-svenske kvinnfolk, (en mor og en datter vel), som lagde skohorn for barn.
(Som de prøvde å selge til Ullared.
Ved å vinne en oppfinner-konkurranse).
At han ikke likte displayer, for de stod i veien overalt.
Men da har han ikke hørt om (faste) aktivitetsplasser, (vil jeg si).
I Rimi, (på den tida jeg jobba som butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så hadde vi faste aktivitetsplasser.
Og der skulle det noen ganger stå displayer, (sånn som jeg husker det).
Og det var jo ikke sånn, at disse displayene, da stod noe mer i veien, enn aktiviteter som kun bestod av esker, (som var stabla oppå noen tomkasser, med Rimi-kasseskjørt).
Nei, det var heller omvendt.
At displayene tok litt mindre plass.
Så dette ble kanskje litt svensk for meg.
Grunnen til at de ikke likte displayer, (som forresten blir kalt ‘sjokk-selgere’, på norsk).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5,
I Rimi så varte en aktivitetsperiode i to uker.
Og så stabla vi bort de gamle aktivitetene, (på slutten av uke to).
Og da satt vi mest mulig varer inn i hylla.
Og resten på topphylla.
Så man behøver ikke å ha disse sjokkselgerne stående lenger enn aktivitetsperioden.
(For å si det sånn).
Men det er mulig, at Boris, bare skulle teste, hu ‘russisk-svenske’, (eller hva hu var).
For når Boris sa, at han ikke likte displayer.
Så skulle hu ‘russisk-svenske’ ha sagt, at varen også kommer i esker.
(Noe sånt).
Men da visste ikke hu ‘russisk-svenske’ hva hu skulle si.
Så hu hadde nok ikke jobba i matbutikk.
(For å si det sånn).
Men når Ullared har en sånn konkurranse.
(Dette var at folk/oppfinnere kunne få sitt produkt inn i butikken deres.
Men det skulle være et produkt som ikke fantes i andre butikker.
For å si det sånn).
Så må de kanskje regne med, at de som selger varen, ikke har så mye kjennskap, til dagligvarebransjen.
Men de har mye rart for seg, på Ullared.
Plutselig sitter konserndirektøren ved et bord, inne i butikken.
(Med et skilt på bordet, om at kundene kan spørre spørsmål).
Mens en av de faste kundene, (ei gammel dame, som er kjent fra TV-serien), klagde på at de var utsolgt for noe.
Det var kanskje sånn, at konserndirektøren satt der, på grunn av TV-serien, (kunne det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg søkte på nettet, og pant betyr sikkerhet for et lån.
(Noe sånt).
Så man låner en tomflaske, og betaler sikkerhet/pant for den.
Sånn var det i gamle dager.
Og nå har vi fremdeles tomflasker.
Men verdien på dagens tomflasker og ‘tom-bokser’ er vel lavere enn selve panten.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så her har pante-systemet endret seg, fra å ha et økonomiske preg, (for bryggeriene ville ikke miste sine flasker/kasser, som muligens var dyre å lage).
Til å ha preg av et avfalls-system.
(For våre dagers brus/øl-emballasjer.
De ville nok ha blitt kalt søppel, for noen tiår siden.
For å si det sånn.
Og vi låner nå ikke lenger flasken av bryggeriet.
Men flasken, (de med pantemerke), blir knust i en maskin, i butikken.
Og så sendt til et slags avfalls-håndterings-firma via grossisten.
Sånn som jeg husker det).
Så her har vi med et ‘forvandlet’ system å gjøre.
Og dette ‘forvandlede’ systemet, det eksporterer vi nå, til resten av verden.
(I stor skala).
Det høres litt ‘merksnodig’ ut for meg.
(Må jeg si).
For pante-systemet, (som er et ‘forvandlet’ system).
Det ville nok ikke ha blitt sånn som det er nå.
Hvis det hadde vært et nytt system, (som ble funnet opp i år, for eksempel).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
I hvertfall så er det ikke noe tvil om, at dette med pant, er ‘big business’.
Her er det snakk om høye pengebeløp, (i disse landene, som skal begynne, med flaskepant).
Og samtidig, så er det mange historier, i pressen, om hvaler som har mye plast i magen, osv.
Her kan man kanskje lure, (vil jeg si), om det er noen som eier panteautomat-firma, (for eksempel), som lager ‘fake news’.
Hm.
Firma som Tomra, (som tjener penger på å lage panteautomater), har ihvertfall et motiv, for å tulle, med nyhetene, (om at det har blitt så mye plast-søppel osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Og det er også mange arbeidsplasser, (hos Tomra), som har stått på spill.
(Når man ‘forvandlet’ pante-systemet, (og begynte med engangsflasker/bokser med pantemerke, osv).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder hu ‘russisk-svenske’ med de skohorna for barn.
Så var vel de displayene sånn, at det hang mange varer på de.
Så hvis man skulle rydde bort aktiviteten/displayet/sjokk-selgeren.
Så vil det antagelig gått greit, å henge noen varer, på noen pigger, i hylla.
(Hvis det ikke var fullt, på de piggene, fra før).
Men resten av varene, måtte da ha ligget, oppi en banan-eske, (eller noe lignende), oppå topphylla.
(Sånn som det så ut som, for meg.
Må jeg si).
Så hvis man lagde sjokk-selgerne/displayene sånn, at det var esker, som stod, oppi sjokk-selgeren.
Så kunne man bare satt eskene oppå topphylla.
Når aktiviteten var ferdig.
(Ihvertfall hvis man gjør det.
Sånn som vi gjorde det, i Rimi).
Men om varen, (skohorn for barn), har/hadde noe for seg.
Det veit jeg ikke.
Det blir kanskje en litt for spesiell vare.
(Det er/var vel for eksempel sånn, at det ikke er lov, å lage reklamer, rettet mot barn.
Noe sånt).
Og kanskje foreldrene vil, at ungene skal lære seg, å bruke vanlige skohorn.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
På handel og kontor.
(Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).
Så brukte vi ikke Olga på 90 år, som eksempel-navn.
(Og heller ikke Asta på 70 år.
Eller Hvermansen.
Eller Ola Nordmann).
Men det var noen navn som gikk igjen, i oppgavene, i lærebøkene, (sånn som jeg husker det).
Og en av de var vel Peder Ås, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Men det ble aldri sagt, at Peder Ås var 90 år, (for eksempel), sånn som jeg husker det.
Vi lærte, (i rettslære var det vel), at vi kunne skrive brev osv., (som kunde), som Ola Nordmann, liksom.
(For eksempel så behøvde ikke brev fra kunder, å være maskin-skrevne.
De kunne like godt være skrevet med blyant/penn.
De var like fine, juridisk sett, liksom.
For å si det sånn.
Og språket behøvde heller ikke å være i ‘forfatter-klasse’.
Man kunne skrive så mange skrivefeil man ville, liksom.
Brevet var like fint juridisk sett.
For å si det sånn).
Men handel og kontor-lærerne sa aldri, noe bestemt alder, på Ola Nordmann, (sånn som jeg husker det).
Så på handel og kontor.
Så var det ikke så stort fokus på alder, som i Rimi, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg gikk på handel og kontor, så var Peder Ås en rettskaffen kar, (sånn som jeg husker det), men han har visst skeia litt ut, i det siste:
-
Hege Snoghøj, (som visst er separert, fra min fars stesønn Jan), gjør det bra, som lærer, (også etter Afrika-turen, i våres)
https://www.dt.no/drammen/skole/jobb/hege-kan-bli-arets-entreprenorskapslarer-i-norge/s/5-57-741200
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Og enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
-
Min fars avdøde kamerat Ernest Eastwood sin sønn Frank, har sagt, (i Drammens Tidende), at det var ‘albanske tendenser’, i Svelvik/Berger. Men han hadde visst vært i militæret, i USA, (sa min far, på telefonen, da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), her i Liverpool), og ikke i Albania, liksom. Og da jeg bodde på Berger, (på 70/80-tallet), så lærte vi om Albania, i o-fag-timene, (på Berger skole). Og vi lærte at Albania, var et lite og fattig kommunist-land, som var veldig isolert, fra resten av Europa/Verden, (var det vel). Men ellers så var det aldri noen, som nevnte Albania, (sånn som jeg husker det). Så hvorfor sammenligne Svelvik med nettopp Albania? Da faller jeg litt av, (må jeg innrømme). Hm
https://www.dt.no/nyheter/betaler-dobbel-skatt-med-stor-glede/s/2-2.1748-1.8284305
PS.
Den annonsen, til Nordby Shoppingcenter, (på skjermbildet ovenfor), var også, litt spesiell.
De selger ‘norsk’ Grandiosa, i Sverige.
(Til nordmenn).
Men bildet er ikke, av en norsk Grandiosa.
For den har jeg spist så mye av, at det mener jeg, å kunne se.
For norsk Grandiosa, har ‘kjøtt-marker,’ mer enn ‘skinke-flak’, liksom.
(Mener jeg å huske).
Så her tuller Nordby Shoppingcenter, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men da blir det enklere, å forklare ‘Grandiosa-saken’ min, (vil jeg nesten si).
For her bruker Nordby Shoppingcenter uttrykket ‘norsk Grandiosa’.
Og da kan jeg forklare det sånn, at i Sverige så selges ikke norsk Grandiosa.
(Til svensker).
Selv om norsk Grandiosa selges i Norge og Finland.
Hva kan grunnen til dette være?
(Når norsk Grandiosa er så populær, i Norge og Finland).
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om Frank Eastwood:
https://www.svelviksposten.no/naringsliv/industri-ekspertene/s/2-2.1781-1.3066396
-
Trine Skjelsbek fylte visst 50 år, her om dagen. Så hu er altså født, i 1967, (og ikke året før, som sin tidligere klassekamerat Erik Furuheim)
https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/30977148
PS.
Her er mer om dette:
http://www.biip.no/default.aspx?section=skatt&page=person&id=839747
PS 2.
Trine Skjelsbek og Erik Furuheim sin klassekamerat Frank Eastwood, er også født, (som Trine Skjelsbek), i 1967, så da er det nok Erik Furuheim, som liksom er ‘raringen’, (siden at han, visst er født, året før sine klassekamerater):
http://www.biip.no/default.aspx?section=skatt&page=person&id=832166
PS 3.
Jeg har jo skrevet om, i en tidligere bloggpost.
At Erik Furuheim, var fæl til, å gå rundt, og vise fram ‘rørleggersprekken’ sin, på Roksvoll, (hvor min farmor Ågot bodde).
Mens han jobba, for min far, på Strømm Trevare.
Og denne jobbinga, var vel, et par år etter, at Erik Furuheim, hadde vært, i en eller annen ulykke, ved gangbrua, like ved Berger skole.
Og da gikk jeg ut fra, at denne ‘rørleggersprekk-visinga’, til Erik Furuheim skyldtes, at han hadde fått, en slags hjerneskade, i den nevnte ulykka.
(En ulykke som min klassekamerat Carl, ‘plutselig’ dukka opp, i ‘heimen’ min, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), og fortalte om, på begynnelsen/midten, av 80-tallet).
Men nå som jeg ser, at Erik Furuheim begynte, på skolen, et år etter, sine jevnaldrende.
Så lurer jeg litt på, om dette kan ha skyldtes, at Erik Furuheim, har vært, litt tilbakestående, (fra fødselen av, liksom).
(Og at han derfor, begynte på skolen, et år seinere).
Hm.
Og at han da, ikke ble noe verre, i den nevnte ulykka.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå har det seg forresten sånn, at min yngre søster Pia, også gikk, i samme klasse, som de som var født, året etter henne.
Og da var det sånn, (på Torstrand skole, i Larvik), at Pia møtte, til skolestart, høsten 1978, (husker jeg).
Men Pia ble så henta, av mora vår.
(Mener jeg å huske).
Og så skulle hu, av en eller annen grunn, likevel ikke, gå på skole, (det skoleåret), da.
Så hu fikk et slags friår da, (var det vel), hvor hu vel ikke gikk, hverken på barnehage eller skole, (skoleåret 1978/79), hvis jeg husker riktig.
(Noe sånt).
Så det er liksom to ‘mysterie-personer’ da, (for ingen fortalte meg, hvorfor søstera mi, ikke skulle gå på skolen likevel, (skoleåret 1978/79), liksom).
Nemlig Erik Furuheim og min lillesøster Pia, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min tidligere klassekamerat Ole Skistad, (fra Gjerdes videregående, i Drammen), har hatt 20 års bryllupsdag, (med en av tvillingene sine, eller hvem det er). Ikke dårlig
https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/30465826
PS.
Jeg trodde forresten, at det var Jarle Hallingstad, som var dølen/’gnomen’ liksom, i klassen.
Men nå ser jeg, at Ole Skistad, muligens også, er en slags døl, (eller nok lignende).
(Siden at han bruker bunad, liksom).
Men det er mulig, at dette er snakk om, en slags Drammens-bunad.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Enda mer fra Liverpool
Nå tenkte jeg, at det er jammen lenge siden, at jeg har vært, på kino.
Så jeg dro på en kino, som heter Odeon, (på kjøpesenteret Liverpool One), her i Liverpool.
Og den eneste filmen, som var for voksne, og som startet så tidlig, som jeg var, på kinoen, het: ‘Annabelle: Creation’.
(Noe sånt).
Og det var en skrekkfilm, (om noen barnehjems-jenter osv.), viste det seg.
Men det var ingen informasjon, (som på kinoene, i Oslo), om de forskjellige filmene.
(Ikke en plakat engang).
Så det var jo sånn, at jeg bare, heiv meg inn, i en kinosal, liksom.
(For det var ikke noen andre filmer, som starta, så tidlig).
Og da jeg skulle se, hvilke filmer, som startet når.
Så måtte jeg se, på en skjerm, som hang, i en kiosk.
Og mens jeg stod, og så, på ‘kino-program-skjermen’.
Så kom det en kiosk-ansatt bort til meg, og lurte på, om jeg skulle ha, noen kiosk-varer, da.
(For å si det sånn).
Så det var jo helt idiotisk.
Sånn var det ikke, da jeg var, på språkreise, (i Brighton), på 80-tallet, og så på James Bond osv., på Odeon kino der.
(Må det vel ha vært).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurer forresten på, om Miguel, (som jeg har blogget om, at muligens kan ha vært navnet, på min lillesøster Pia, sin ‘Spania-kjæreste’, fra 1989).
Det, (Miguel), kan også ha vært, faren til hu Therese, som ble borte, fra Fjell, (i Drammen), på slutten av 80-tallet, (tenkte jeg).
For hu som dro med min søster Pia, til Spania, (og Amsterdam), sommeren 1989.
Det var ei Cecilie Hyde, (fra Svelvik).
Og hu kjente også Therese og dem, (husker jeg, at hu sa).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2,
Faren til Therese het visst Jesus, (så da var det nok sånn, som jeg først trodde, at Miguel var navnet, på Pia sin ‘Spania-kjæreste’):
-
Mjøndalen-folk vil ikke kalles drammensere, selv om kommunene blir slått sammen
PS.
Da må man si, at Strømm-folk, ikke ble Svelvik-folk, da Svelvik og Strømm, ble slått sammen, til en kommune, på 60-tallet.
Så da heter det fortsatt Strømm, der hvor min farfar, hadde møbelfabrikk, (på Høyen/Sand), på 60/70/80-tallet.
(Det stedet, hvor den Jensen Møbler-brannen, er/har vært, i dag).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
‘App’ er muligens, en hype, (mistenker jeg). Og det er muligens sånn, at folk/firmaer, som ikke klarer, å lage webdesign, som passer, både for PC-er og mobiler, istedet lager, en ‘oppskrytt’ app, (for mobil), da. Noe sånt? Hm
PS.
Nå har jo jeg laget, en del _programmer_, i min tid, (i programmeringsspråk som Basic, Pascal og Java).
Og en app, (eller applikasjon), er vel stort sett det samme, som et program.
Så før, så fantes det webdesign og programmer.
Men nå er det mye app-er.
Og at man kaller programmer, for app-er.
Det er en ting.
Men at man ikke klarer å lage webdesign, som også kan leses, på mobil.
Og så istedet hyper, en ‘app’.
Nei, det blir som, en litt tvilsom praksis, (vil jeg si).
Og jeg mistenker litt, at kan være dette, som har skjedd, og som har resultert i, at vi har fått ‘mote-ordet’ app.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
