Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Tore på sporet/Fwd: Hei igjen, Erik Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. oktober 2025 kl. 05:43 Til: impster dude <impstero@gmail.com> Kopi: NRK <info@nrk.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, goa@gjeld.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post@rettferdnorge.no Hei,
hvorfor skriver du på engelsk?
Gjør du narr av meg, siden at jeg har bodd i England?
Jeg har søkt på Google (angående de ordene du bruker).
Mener du at jeg skal fortrenge deg?
At jeg skal fortrenge det at du har kontaktet meg?
Ok.
Jeg har tenkt mer.
Og det virka som, at din mor Inger ønsket (i Tommy sitt bryllup i 2002) at du skulle jobbe for meg.
(For Inger ble helt forskrekka (virka det som) når hu hørte at jeg skulle slutte som butikksjef.
For hu lurte da på hvordan det skulle gå med deg.
Men jeg tenkte ikke på det sånn.
For du hadde jo dine faste vakter.
Og du kunne jo bare ha bitt tenna sammen, og fortsatt å jobbe, på Rimi Langhus.
Men du ble kanskje fryst ut der?
Du fikk jo et bein innafor i Rimi.
Så du kanskje begynt å jobbe, på Rimi, i Son (eller Moss).
Var det sånn at du bare slutta, å dra på jobb, når jeg begynte å studere igjen (høsten 2002) samtidig med at jeg ble låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
For jeg avtalte med distriktsjefen (Anne Kathrine Skodvin) at jeg kunne beholde min Rimi-leilighet (på St. Hanshaugen) hvis jeg jobba to vakter i uka (for å dekke husleia) i den Rimi-butikken, som hu ville at jeg skulle jobbe.
Du lå over i den leiligheten, etter julebordet i 2001.
Så du husker kanskje den hybel-leiligheten.
Din eldre bror Ove, var forresten på besøk der, kanskje 5-10 ganger (de 8-9 årene jeg bodde der).
Noe sånt).
Nå er det sånn, at min lillesøster Pia, er sekretær.
Men det var sånn, at Ove kalte henne, en hønsehjerne (hos min/din farmor Ågot på Sand) på begynnelsen av 80-tallet.
Og Pia er også veldig svikefull.
Hu gadd ikke å hjelpe meg, i 2015, da jeg rømte fra en uregelmessig tvangsinnleggelse.
Og da måtte jeg jobbe, i cirka tre måneder, som flaskesamler i København (siden at Pia svek meg).
Så Pia orker jeg ikke mer av.
Men hvis du skal jobbe for meg (som i 2001 og 2002).
Så kan du kanskje være sekretær (istedet for hu ubrukelige Pia) har jeg tenkt.
Men jeg vente til at jeg får noen rettighetssak-erstatninger, før jeg kan betale noe lønn.
Men du kan jo se, på mitt nettsted (https://johncons.net/rettighetssaker.html).
Om du skjønner deg, på noen av disse sakene.
Og så prøve å få byråkratene (eller fleskekjærringene, som jeg har kalt de) til å sende meg penger.
(Det er også sånn, at NRK prata dritt om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
Kanskje du klarer å få de til å sende meg erstatning.
De bare tuller med meg.
Av en eller annen grunn).
Da blir kanskje Inger litt mer happy.
For hu ville visst at du skulle jobbe for meg (sånn som jeg forstod det).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at Ove jo har kalt meg 'person non gratia' (rundt 2009).
Så han har kutta meg ut.
Og dine søstre (Heidi, Susanne og Benedicte) svarer meg ikke.
Og min bonus-søster Christell bare legger på, når jeg ringer.
Og min/din fetter Tommy (onkel Håkon sin sønn) han jobber jo i forsikring (før han ble sykmeldt).
Men han gidder ikke å hjelpe meg, i en sak jeg har mot Tryg (som er nevnt i nettsiden, om omsorgsvikt-saken mot min far).
Men Tommy har visst fått en hjerneskade.
Så det er kanskje derfor.
Og vår felles kusine Lene (onkel Håkon sin datter) hu er jo døv.
Så hu er det vel ikke noe vits å mase på, om hjelp, med sekretær-arbeid, osv.
Så bra hvis du kan slutte å være så innadvendt og dramatisk.
Du kontakte meg (for noen uker/måneder siden) og hyllet fetterskapet, osv.
Men så får du plutselig kjempemye angst.
Og du vet at jeg har holdt på et nød/rettighetsprosjekt (johncons-blogg/johncons-web) siden 2007.
Men du later visst som, at jeg har drevet med dette.
Og du skal bare 'jazze', om noen klamme fetter-greier.
(Kan det virke som).
Det er kanskje din far Runar, eller din mor Inger, som har bedt deg om, å kontakte meg, tenker jeg da.
Din far har jo ranet meg for arv (kan det virke som).
Våre grandonkler Idar Sandersen, Gunnar Bergstø og Otto Bergstø.
De bodde jo, midt i kunstnerkolonien i Holmsbu.
Og kjente kunstnere som Henrik Sørensen og Oluf Wold-Thorne var Gunnar sine læremestre.
Så det fantes vel mye verdifull kunst, i boet, kan jeg tenke meg.
Og Runar minsket min eier-prosent (etter at min far frasa seg arv, noe som ble sagt til meg, gjennom Pia, så jeg vet ikke hvorfor min far gjorde dette).
Så jeg fikk kanskje 50.000 for lite, da Runar solgte Bergstø.
Men jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar (som også var din farfar) Øivind.
Så jeg er den grommeste i slekta (ihvertfall når min far har meldt seg ut, han har vel blitt Arne Humblen, må man vel si (når han flytta ned til Haldis Humblen, i Havnehagen 32, i 1980) og han har også frasagt seg arv).
Så jeg burde blitt utnevnt til bobestyrer, av Drammen tingrett.
Men dette skjedde ikke.
Og jeg prøvde også (fordi at jeg dreiv med johncons-blogg osv.) å få Drammen tingrett til å oppløse det sameiet, i mange år, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Men dette nektet Drammen tingrett å gjøre.
Så jeg er litt forbanna.
(Det er også jeg som født først i Drammen, av de i slekta.
Så Drammen tingrett har vært som Judas.
Må jeg si).
Og hva med arv etter den siste (og rikeste) grandonkelen (Idar Sandersen).
Da har din far Runar ranet meg.
For min far hadde jo frasagt seg arv.
Og jeg har ikke fått et øre etter Idar Sandersen.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit Olsen (som døde barnløs, noen år etter Idar, som også døde barnløs).
Det må nok være en million, som jeg har blitt ranet for, etter de nevnte grandonklene og Marit Olsen (hvis jeg skulle tippe).
Og jeg hadde også, en slags bruksrett, for eiendommen Roksvold (der jeg lærte deg å spille fotball, i sin tid) på Sand, sør for Svelvik.
Det er jeg som har/hadde odelen der, liksom.
Og min farmor Ågot sa, at en eiendomslapp som het 'Jordet til Lersbryggen' også var vår.
Og en eiendomslapp som het 'Saga'.
Osv., osv.
Og på disse eiendomslappene, så har Jensen Møbler bygget.
Og de er nå eiet av svenske Hilding Anders.
Så det er egentlig på mitt 'gromgutt-territorium' (som jeg har kalt det, på bloggen, osv.).
Så her blir jeg (som har odelen, og egentlig kunne gjort som etterkommerne av Øivind sin fetter, nemlig at han bare tok over et av nabo-husene, i Holmsbu) blir kjempemye ranet.
Så dette må jeg klage på.
Om dette er noe sleipt, som Runar driver med, for å sleipe dere unna, det som dere har ranet fra meg.
Jeg husker da Gunnar Bergstø (vår grandonkel) skulle begraves (i Holmsbu) i april 2002 (ifølge min MyHeritage-konto)
Da sa Pia, at jeg måtte være med, for å hjelpe å bære båra.
Men da vi kom fram,så viste det seg etterhvert, at jeg _ikke_ skulle bære båra.
Du skulle bære båra.
(Var det vel).
Så her var det mye tull.
Og det samme da min farmor Ågot døde, i februar 2001.
Da hadde ingen sagt til meg, at jeg skulle bære båra.
Men plutselig så fikk jeg høre (uten forvarsel) at jeg skulle bære båra.
Så her er det bare tull og dårlig kommunikasjon.
Pia er for tøsete, til at man kan kommunisere via henne.
Jeg husker på din tida du ble født.
Da satt Pia, min far, Ove og meg, på med din far Runar.
Vi hadde tatt Horten-Moss-ferja.
(Husker jeg).
Og i Moss, så flasha Pia puppene sine (som knapt kunne nevnes) husker jeg, bak i bilen.
(Hu ville kanskje at Runar skulle se de, i speilet).
Så Pia jobber kanskje for din far Runar (må man vel si).
Meg sviker hu ihvertfall, som om hu var djevelen eller Judas.
(Må jeg si).
Så hva dette skal bety, at du kontakter meg, og sier noen klamme 'fetter-gloser'.
Det lurer jeg på.
Det er vel noe lureri.
Som alt det andre som har skjedd.
Og at du skriver på noe slags jålete engelsk.
Det synes jeg at virker rart.
Din fars foreldre (Ågot og Øvivind) var begge norske (bortsett fra at Øivind vel var kvart svensk, etter sin mor).
(Og Ågot babla noe om Canada (høsten 1979, var det kanskje).
Men det ga ikke så mye mening.
Det kunne kanskje tolkes som, at hennes mor stammet fra vikingene på Grønland, men at de ble kidnappa av indianere, og ført til Canada (og så ble Ågot sin mor Bergit, funnet av noen Rollag-folk, i USA, for drøye 100 år siden).
Hm).
Og din mor Inger sin far var vel halvt dansk/preusisk (etter sin Aabenraa-mor) og ellers norsk.
Og din mormor var vel norsk.
Så denne engelsk din virker litt rar.
Hvis du ikke hinter om det 'Canada-greiene' til Ågot da.
Din far sa (da du var kanskje to-tre år gammel) at han var leder for en guttegjeng (på Berger/Sand) som ble kalt: 'Pruppen-indianerne' på 60-tallet (må det vel ha vært).
Så det var kanskje et hint, om det Ågot sa, om Canada.
Men jeg skjønner at det vanskelig for deg/dere, å si noe annet enn vage ting, om dette (og annet).
Så det må jeg klage på.
At jeg tar opp mange ting.
Og du kommer bare, med noen mer eller mindre troverdige angst-historier, osv.
(For å si det sånn).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
tor. 9. okt. 2025 kl. 03:02 skrev impster dude <impstero@gmail.com>: I know you mean well, and I am easily overloaded. I have the chaos of my mind to deal with. If you could compartmentalize, I would surely appreciate it. Thank you, in advance.
Your cousin, Øystein
Virus-free.www.avast.com
On Tue, Oct 7, 2025 at 8:49 PM Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> wrote: Hei,
jeg har en elleve år yngre fetter (Øystein Olsen) som jeg ikke har sett, siden 2002.
Og så har jeg nå nylig, fått en haug av mailer, fra en som sier han er Øystein.
Og det er sånn, at jeg husker nicket, til Øystein sin eldre bror Ove.
(Det er vel Ove Dean.
Sånn som jeg husker det).
Men jeg har ikke hatt så mye med Øystein å gjøre.
Så jeg husker ikke hans nick.
Men det var sånn, at min lillesøster Pia (som jeg ikke har noe kontakt med lenger).
Hu fortalte meg, i 2001 eller 2002, at Øystein trengte en jobb.
Og jeg var da butikksjef på Rimi Langhus, og hadde for få folk, en sommer (var det vel).
Og derfor ringte jeg Øystein.
Men han bor i Son.
(For sine foreldre.
Min fars yngre bror Runar, er tannlege, i Ås.
Og mora heter Inger).
Så det var lang vei å kjøre (eller ta toget) husker jeg (for jeg kjørte Øystein hjem fra jobb, noen ganger).
Det var vel en bortimot en time å kjøre (ihvertfall mer enn en halvtime) fra Langhus til Son.
(Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, at jeg slutta som Rimi-butikksjef (på grunn av noen problemer med Rimi sine 'hovedkontor-sjefer' mens jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra 2000 til 2001).
Og sommeren 2002, så var jeg i min yngre fetter Tommy sitt bryllup i Fredrikstad (der var også Ove (blant annet) for Tommy er også Ove sin fetter).
Og da sa Ove og Øystein sin mor Inger (som hadde en mormor fra Preussen/Abenraa og som er i Jehovas Vitner) at hva nå med Øystein, nå som jeg skulle slutte, som butikksjef.
Og da svarte jeg ikke noe.
For jeg tenkte, at Øystein hadde jo fått seg et bein innafor Rimi.
Så han kunne kanskje bli butikksjef (som meg).
Uansett, så hadde Øystein noen faste vakter (i kassa, på Rimi Langhus) hver uke.
Og de vaktene var jo hans.
Han mista jo ikke de, selv om jeg slutta.
(For å si det sånn).
Det trodde jeg at var selvsagt.
Men uansett så har jeg også, en omsorgssvikt-sak, mot min raggar/Berger-far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år, etter at jeg flytta fra min mor (RIP) i Larvik, som visst fikk kjempemye LSD, av en lege i slekta (hennes kusine sin ektemann sin fetter) ved navn Robak).
Så det blir litt klamt, å kontakte mine slektninger på farssiden (og Ove har også kutta meg ut, han kalte meg 'person non gratia', rundt 2008 deromkring).
Så om Tore på Sporet kunna ha funnet ut, om det virkelig er Øystein (som jeg ikke har sett på 20-30 år) som sender disse mailene.
Eller om det er noe tull.
Og dere (NRK) må også sende meg en fet erstatning, etter å ha tulla med meg (og kom med æreskrenkelser osv.) i TV-programmet Tweet 4 Tweet (med Jenny Skavlan og Thomas Seltzer) i 2012.
(Dette er kanskje den tiende gangen, at jeg purrer om dette.
Noe sånt).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: fre. 15. aug. 2025 kl. 22:45 Subject: Re: Hei igjen, Erik To: impster dude <impstero@gmail.com> Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <lisa.eian@elden.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>
Hei,
artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet (tror jeg at det må være).
Jeg mener at det må være snakk om min fars andre amerikaner ('flak').
Så dette er muligens vinteren 1980 eller vinteren 1981.
Noe sånt.
Jeg mener det må være snakk om den bilen, som Håkon vraka, på Mosseveien, da de skulle jobbe på huset deres (i Son).
Det var vel muligens i 1982, eller noe.
Noe sånt.
Når det gjelder den musikken du sendte, så må jeg si at jeg har hørt værre.
Da jeg jobba på Rimi Bjørndal (hvor jeg jobba fra 1996 til 1998 og fra 2002 til 2003) så var jeg med å ansette en DJ der (Thor Arild 'DJ Toro' Ødegaard).
(Det var jeg og Irene Ottesen som ansatte han (i 1996 eller 1997).
Butikksjefen stakk på ferje, så Irene og jeg måtte ha jobb-intervjuet sammen).
Og Toro ba meg (i 2002 eller 2003) om å hilse på hans lillebror.
Og jeg syntes at det virka litt rart.
Men han ønsket kanskje å ha jobb der (har jeg tenkt seinere).
Men jeg studerte jo da heltid, på HiO IU (og jobbet også som låseansvarlig på Rimi Langhus).
Så jeg dreiv ikke med ansettelser (på Rimi Bjørndal) selv om jeg var med å ansette hans storebror Toro (men det var bare et unntakstilfelle).
Han lillebroren til Toro, er musiker.
Han heter Tom-Atle Ødegaard.
Jeg har prøvd å kontakte han på Facebook (om det i 2002/2003) men han har ikke svart.
Men jeg kjenner også en musiker som heter Dag Anders 'Dagga' Rougseth (som jeg studerte sammen med, på HiO IU, fra 2002 til 2004).
Jeg kan hørte med han, om han er interessert i musiker-samarbeid, hvis jeg prater mer med han (noe jeg ikke gjør så ofte lenger forresten).
Bare noe jeg tenkte på.
Han Christian Frisell (fra militæret) som jeg nevnte, er visst fra Vestby (og ikke fra Son).
Det kan kanskje ha vært han, som var han 'sværingen', som Ove kjente, på Underwater Pub.
Hm.
Jeg husker forresten, at Ove skrøyt av (rundt årtusenskiftet) at han hadde fått Gudefaren-filmene-gavesett, i gave, fra hu Lene fra Kristiansand.
(Noe sånt).
Jeg husker også at Ove en gang sa, at han hadde møtt ei ballerina-dame, i Sverige.
Og det var vel etter at jeg ble kjent med ei finsk ballerina-dame (Sari Arokivi) i Brighton, sommeren 1989.
(Noe sånt).
Men det var antagelig snakk om to forskjellige ballerinaer.
Hm.
Det var ikke helt riktig (som det kanskje kunne virke som, fra den forrige mailen) at jeg aldri ser film.
Jeg så filmen 'Team Havnaa' nylig.
Og da jeg jobba for Arvato Liverpool (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).
Så var det ei sørlending-dame der, som het Marianne Høksaas.
Og en dag så nevnte hu Nikoline Havnaa (datteren til Sleggemannen, fra Nokas-ranet).
Nikoline var venninna til Marianne Høksaas (som er fra Risør).
Og da Sleggemannen ble tatt, så sa han at han gjorde der, for å ha noe å fortelle barnebarna.
Og da hadde Nikoline blitt sur (sa Marianne).
(Muligens fordi at Nikoline er lesbisk.
Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Hun Marianne Høksaas var forresten sammen med (de er vel nå gift) en musiker ved navn Kjeld Ove Knutsen.
Han jobba etterhvert på Arvato, han og.
(Han gikk på LIPA (Paul McCartney sin skole) i Liverpool).
Og han har seinere vært med på the Voice.
Marianne og Kjell svarer meg ikke på Facebook de heller.
Ellers kunne jeg hørt om de ville være med på noe musiker-greier/samarbeid.
Det jobba også fler LIPA-folk på Arvato (hvor jeg jobba med å aktivere Windows, for folk som ringte fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og også Israel (da måtte vi snakke engelsk)).
Det var en som heter Erik Okstad.
Og han dro en dag med ei britisk synge-dame på jobb.
Hu satt og sang, mens jeg svarte telefoner.
Og det lurer jeg på om kan ha vært hu Sandy Thom, som hadde en hit-singel ('I wish I was a punk-rocker') noen måneder/år seinere.
Men hu har heller ikke svart på Facebook.
Men hvis jeg får noen svar fra noen av musiker-folka, så kan jeg nevne at jeg har en fetter som er musiker/lager musikk.
Når det gjaldt Rimi Gullårer.
Så var det ikke bare jeg som vant den konkurransen.
Men det var hele butikken (Rimi Langhus).
Så du var også med på å vinne Rimi Gullårer.
(For å si det sånn).
Og vi skulle egentlig få 30.000 cirka, i premie, til å bruke på sosiale formål (som det het).
Men de pengene fikk vi vel ikke.
Jeg var med på en varetelling på Rimi Langhus (som distriktssjef Anne Kathrine Skodvin sin assistent) høsten 2002 (var det vel).
Og da ville Sølvi, at jeg skulle purre på Anne-Kathrine, på de pengene.
Men Anne-Kathrine misforstod.
Hu trodde at jeg tagg om de pengene, for meg selv (og ikke for butikken Rimi Langhus).
For hu huska vel hvordan min tidligere klassekamerat Magne Winnem var, da han jobba som Rimi-butikksjef.
(Ove skulle egentlig bli med å møte Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) en gang.
Men Magne dukka ikke opp.
Og vi hadde avtalt at jeg skulle låne penger av han (til byturen) til at jeg fikk studielånet, eller hva det var.
Så byturen måtte avlyses (og Ove tok toget hjem).
Og det som hadde skjedd, var visst at Magne hadde mista jomfrudommen sin (eller noe).
Han hadde liggi og pult (hele kvelden) sammen med ei Elin (fra Skarnes) som nå er hans kone.
Og han mente (sa han seinere) at det var viktigere, enn å møte Ove og meg.
Men det fikk jo meg til å se dum ut (ovenfor Ove).
For på den tida så var det ingen som hadde mobiler (dette var vel sommeren/høsten 1991, eller noe).
Så vi fant jo ikke ut hva som foregikk (hvor Magne Winnem ikke møtte oss utafor Oslo S., hvor vi satt og venta) før lenge etter.
Husker du forresten han butikksjefen på Rimi sitt julebord (Keneth Kristiansen) som stakk av med ei ung blondine (jobba hu i butikken hans).
(Dette var på slutten av julebordet.
Mens vi gikk ut derfra).
Artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet.
De skal jeg publisere på bloggen min.
Jeg har noen gamle bilder av meg, i et fotoalbum, hos City Self-Storage.
Men disse bildene (til Inger) har jeg ikke sett før.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg må fortsatt klage på, at jeg synes at dere tusker, med de arve-oppgjørene.
Min far frasa seg arv (etter sine grandonkler) rundt 2005.
Og jeg har ikke fått noe arv etter min fars grandonkel Idar.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit.
(Og heller ikke etter min onde stemor Haldis, som døde for et par år siden).
Skjerpings!
fre. 15. aug. 2025 kl. 21:11 skrev impster dude <impstero@gmail.com>: Beklager at denne mailen blir kort. Jeg har hatt kraftig angst i det siste, over diverse ting. Muttern kom forøvrig med noen bilder av deg, som jeg ville sende deg. Jeg tenkte å få scannet dem inn etterhvert og sende de utgavene av bildene, til deg. Jeg tenkte uansett jeg kunne sende deg bildene jeg tok av bildene, først og fremst. Jeg sender bedre utgaver senere.
Så er Christell i en slags tater-familie (Brekke/Humblen/Snoghøj-familien) som stjal min far og Pia, og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.
Så jeg har aldri hørt et ord, om hu lærerinna.
(For jeg spiste middag borte hos min farmor, på Sand, hver dag etter skolen.
Og hadde ikke så mye med mine søstre å gjøre).
Men man kan vel se på dødsannonsen, at hu lærerinna nok var en sånn: ‘Make love not war’-hippie/raddis.
(Hu har hjerter istedet for kors liksom (øverst på dødsannonsen).
For å si det sånn).
Og jeg lurer på, om Christell og dem, hadde seksualundervisning, for tidlig.
Jeg husker at Christell en gang sa til meg (mens jeg var på et etterhvert sjeldent besøk, nede hos disse taterne).
At alle gutter onanerte/mastruberte, mens kun halvparten av jentene gjorde det.
(Noe sånt).
Og dette var mens hu fremdeles gikk i sjette klasse (eller noe).
(Sånn som jeg husker det).
Og noe sånt (som mange kanskje vil kalle grise-prat) lærte ikke våre Berger skole-lærere (Sidsel Borgen og Tore Allum) oss.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Den eldste dattera (som er et par år yngre enn Christell) pendler visst til Hokksund:
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.
Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som var med den katten (Kitty).
Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.
Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.
Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).
At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).
(Noe sånt).
Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.
(For å si det sånn).
For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).
Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).
(Noe sånt).
Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).
Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
I krysset der, så står det et postkasse-stativ.
Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).
Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).
Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).
Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.
(Noe sånt).
Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).
(Noe sånt).
Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).
Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.
Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):
Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):
Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.
Men det var sånn.
At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.
Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).
Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).
Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.
Men så døde min farfar, sommeren 1984.
Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.
Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.
(Husker jeg).
Og jeg fortalte at min farfar var død.
Og da kondolerte min morfar.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.
Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).
(Noe sånt).
Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.
(Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.
For å si det sånn).
For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.
Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).
Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).
Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.
Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.
Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).
Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).
Og da Pusi forsvant.
Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).
Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).
At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).
For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.
Men de hadde jo Susi til å passe på seg.
Så da vi kom hjem, den dagen.
Så var Pusi 2 forsvunnet.
(Husker jeg).
Og ingen så noe mer til den.
Og gudene vet hva som skjedde med den.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.
Og den hadde jeg, i X antall måneder.
(Husker jeg).
Før den også forsvant (uten et spor).
For dette var ute-katter.
Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.
Det var ikke så lett å holde oversikten over.
Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.
Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).
Og at de beholdt disse, som inne-katter.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.
Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.
(Husker jeg).
Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.
(Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.
Og da tok Pia kvelertak på den.
Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).
Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.
Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).
(I 1982.
Må det vel ha vært.
Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).
Sånn som jeg husker det).
Angående Kitty.
For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.
Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.
Men da vi ringte de, fra Gol.
Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).
Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).
Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).
Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).
Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.
Men det var ganske hardt miljø, på skolen.
(Svelvik ungdomsskole).
Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.
Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.
Når man kunne få en ny katt gratis.
(For å si det sånn).
Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.
(Hva vet jeg).
Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.
For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.
(Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.
Som tvang meg til å bo aleine).
Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.
På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.
Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.
Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.
Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.
(Husker jeg).
Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).
Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.
Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.
(Vil jeg si.
Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.
Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).
For å si det sånn).
Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).
Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).
Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.
(Sånn som jeg huske det).
For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.
(For å si det sånn).
Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.
(Bak et hjørne.
Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).
Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Forresten.
Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.
(Som nevnt i PS-et overfor).
Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.
At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.
(For å si det sånn).
For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).
Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).
Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).
Og sommeren etter.
Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.
(For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.
For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.
Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.
Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.
Noe sånt.
Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.
For å si det sånn).
Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.
(Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.
Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).
Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.
Og kameraet knuste.
Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).
Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):
Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).
Det var sånn, at dette vel var en søndag.
Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.
(Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.
For å si det sånn).
Og så skulle jeg ta meg en dusj.
(Ihvertfall så var jeg på badet.
Husker jeg).
Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.
Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.
(Og han muligens bar på den skadede katten).
For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).
(Som jeg har blogget om tidligere).
Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.
(For å si det sånn).
Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.
(Mens jeg stod i dusjen.
Var det vel).
Så det var kanskje litt rart/besynderlig.
(Må man vel si).
Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).
Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.
(Noe min far mente, at måtte ha skjedd).
Hm.
Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.
Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.
(Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).
Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).
For å si det sånn).
Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.
Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.
(Denne tarmen (eller hva det var).
Var kanskje ti centimeter lang.
Noe sånt).
Og da rista dyrlegen på hodet.
Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.
For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.
Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.
(For å si det sånn).
Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.
Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.
(Må jeg si).
Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).
(Dette var muligens en pensjonert dyrlege.
Som ikke hadde alt av medisiner, osv.
Som man trengte for å avlive dyr.
Hva vet jeg).
Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.
Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.
Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.
(Eller hvor mye dette ville ha kosta).
Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).
(For å si det sånn).
Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).
Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.
Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.
Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.