Carl dro meg med hjem fra skolen, en gang, mens vi gikk på Berger skole (hvor jeg fikk fra 1979 til 1983) husker jeg.
Og da var det vel sånn, at jeg bare fikk hilse på hunden Laura.
(Noe sånt).
Og mora prata jeg med på telefonen en gang.
(For Carl og Ulf Havmo pleide å henge hos meg (der jeg bodde aleine) før en påskeferie, på begynnelsen/midten av 80-tallet.
Og så dro jeg til min mor (i Larvik) på ‘plikt-ferie’ (siden at min mor hadde foredre-retten i noen ferier/helger, eller hvordan man skal forklare det).
Og så kom jeg hjem igjen, midt i påskeferien (eller noe).
Og da ringte jeg til Carl og de, for å si fra om, at jeg nå var hjemme igjen.
Og da fikk jeg snakke med Carl sin mor Laila, da.
(Husker jeg).
Men faren møtte jeg vel aldri.
(Og jeg snakka vel aldri med han på telefonen engang.
Sånn som jeg husker det).
Men Carl fortalte en gang, en historie, om sin far.
Faren jobbet i et firma, i Drammens-området.
Og de skulle på julebord (eller en annen type firmafest) på Risto-senteret.
Og underholdningen var noen kjærringer (som dansa) sa Carl.
(For Carl hadde visst fått lov til å være med.
Av en eller annen grunn).
Men jeg leste DT/BB hver dag.
(Borte hos min farmor på Sand).
Så jeg visste at det var Great Garlic Girls.
Og på den tida, så var det veldig uvanlig, med ‘Pride-greier’.
Så da lo jeg av Carl.
(Husker jeg).
Selv om jeg ikke fant dette på ‘Bokhylla’ nå.
(Må jeg innrømme).
Det kan virke som (ifølge Bokhylla) at Great Garlic Girls var på Drammen Teater (eller noe lignende) og ikke på Cafe Risto (på den andre sida av Torget) på Bragernes.
På onsdag 9. august, så gikk jeg til Jar-senteret (Jarhuset) for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var vel sånn, at det tok minst tre kvarter, å gå til Jar.
Men meg var så lei av de klamme Extra-butikkene, på Bekkestua (med all sin elging).
(Noe jeg blogget om, i den forrige skildring-bloggposten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Min fars svigerinne Inger Olsen f. Larsen (fra Sande/Galleberg) ville ha likt seg, i dette strøket, for hu er med i Jehovas Vitner (i Vestby/Follo):
PS.
På veien, så gikk jeg innom Rema Nadderud (en liten/klam/intim Rema-butikk, hvor de har så få kunder, at de har en ringeklokke i kassa) for å kjøpe noe å gomle på, på veien.
Og det er sånn, at gulvet, i denne Rema-butikken, ser veldig gammelt/slitt/traust/’øst-europeisk’ ut.
(Må man vel si).
Så de burde muligens ha bonet der (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Dette må vel ha vært noe tull (for det er vel sånn, at det er i Danmark (for eksempel) at man kan velge mellom stor og liten pose):
PS 4.
På grunn av ‘kreftsvulst-veiarbeider’ (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at det var enklere sagt enn gjort, å komme seg til Jar:
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Bærum er Norges rikeste kommune.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og så er det sånn, at Jar-senteret (Jarhuset) ligger nesten på grensa til Oslo.
Og hvis man bor på den andre sida av Lysaker-elva (hvor jeg var innom Extra-butikken til min tidligere Rimi-butikksjef-kollega Anders Hilton, etter at jeg hadde handla på Meny Jarhuset).
Så får man 1.500 mer i måneden, hvis man er sosial-klient.
Og det burde vel egentlig ha vært omvendt.
(At man fikk mer i Bærum.
Siden at man liksom må ha høyere sigar-føring der.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Denne hunden hadde rømt hjemmefra (kunne det virke som) så selv om Bærum-folk er rike, så er de muligens ikke alltid like snille:
PS 9.
Ruter (blir det vel) hadde ikke fiksa buss-skuret sitt:
PS 10.
Man må vel si, at det er klamt (og litt ‘Stasi-aktig’) at butikk-folka står utafor butikken og røyker (som om de var tenåringer/’narvere’, på 80-tallet):
PS 11.
Man må vel også si, at søppelkassa på bildet overfor, er moden for utskifting.
Og det samme gjelder vel også denne ‘russiske’ søppelkassa (tilhørende Bærum kommune).
(Det skiltet/klistremerket, som det står: ‘Bærum kommune’ på, er helt slitt.
Så det burde muligens ha vært bytta ut.
Ellers så ser det lugubert ut (må man vel si).
Og de har også ‘dobbelt-informasjon’.
Det står på søppel-kassa, at den kun er for bæreposer.
Og så har de klistra på et ‘nazi-aktig’ klistremerke, hvor det står det samme (mer eller mindre).
Så det blir for mye informasjon (for turister osv.) må man vel si.
For en søppelkasse, er det vel ikke meningen, at man skal stå og studere for mye heller.
Så man må vel muligens si, at det er fremmedgjørende, med all skiltingen/informasjonen.
Noe sånt.
Og søppelkassa har heller ikke blitt tømt, på år og dag.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Man må vel si, at de som jobber på Meny, er tapere, siden at de røyker så mye:
PS 14.
Man må vel nesten si, at det har skjedd noe der (på Meny).
For det ligger en sånn lapp, som har sittet på et plagg, oppi askebegeret.
Det kan muligens være noe, fra en butikk-uniform.
(Noe sånt).
Og de har vel ikke nyansatte, midt i sommerferien.
Så her har noen glemt arbeidstøyet sitt (kan det virke som).
Og så har de ikke tatt av lappen, i garderoben.
Men de har først tatt av lappen, i forbindelse med en røyke-pause.
Det virker litt rart.
(Må man vel si).
Og det er forresten sånn, at jeg en gang så at det brant, i en lignende søppel-kasse, utafor Tesco Superstore Liverpool One.
(Dette må vel ha vært mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så det kan muligens være brannfarlig, å legge søppel (den blå lappen) oppi askebegeret.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Man kan vel også lure på hu dama (kan det være ei fra ferskvaren) som røyker de sigarettene, med hvitt filter.
Hu gidder visst ikke å stumpe røyken engang.
(Hu har muligens veldig lange negler.
Noe sånt).
Det er kanskje ikke nødvendig (mener hu muligens sjøl).
Men det er jo det med brannfaren igjen.
Hm.
Det kan muligens virke som, at de har ei blond bimbo-butikkdame der, som ikke har sovet hjemme natta før (siden at hu må ha ny uniforms-bukse).
Og at hu muligens også har rappa en iskrem der (siden at hu ikke har spist frokost).
(Noe sånt).
Og man må vel si (mer eller mindre) at hu som ikke stumper sigarettene.
Muligens er litt for umoden, til å jobbe i butikk.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det var tomt i frukt-avdelingen til Meny:
PS 17.
Sony Xperia-mobilen (som jeg kjøpte på avbetaling ifjor) tar bra bilder (som man kan se i PS 13, hvor jeg har forstørret opp et bilde, som jeg tok, på et noen meters avstand).
Men de nye quartz-labelene, er vanskelige å lese likevel.
(Selv om jeg forstørrer opp bildet).
Men jeg lurer på om skulle ha vært iskaffe (eller noe lignende) i denne kjøledisken.
Og mandler i løsvekt.
Det er vel en julevare.
(Mener jeg å huske, fra da jeg jobba som Rimi-leder.
Noe jeg gjorde fra 1994 til 2004).
Så de burde kanskje heller, ha prisa ned løsvekt-mandlene i januar.
Istedet for at de skal ha en sånn halvtom boks stående der, i år og dag (uten at noen kjøper noe særlig, av den varen).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Det var kanskje bedre, i gamle dager, med papir/kartong-labeler (som var lettere å lese):
PS 20.
Det var muligens sånn, at butikksjefen hadde sommerferie (og så var det mest nyansatte, på jobb):
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Har denne selvbetjeningskassa blitt vaska i dag, tro:
PS 23.
Meny hadde en butikkmedarbeider (som minna litt om min tidligere bekjente Glenn Hesler) som liksom skulle hevde seg (må man vel si):
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Lysakerelva skiller Oslo og Bærum, og hvis man bor på Bærum-sida, så får man 1.500 mindre i måneden i sosialstøtte (noe jeg ikke var klar over, da Martine på Nav Østensjø, sendte meg til Bærum/Slependen, etter at jeg flytta tilbake til Norge, i 2014, etter ti år i England):
PS 26.
I fjor het det Viken, og i år heter det visst Akershus (hvis jeg ikke tar helt feil) og neste år heter det kanskje Oblast ørten (som i Russland) for å si det sånn:
PS 27.
Extra Lysehagan drives av min tidligere Rimi-butikksjef-kollega Anders Hilton (som vel må være i slekt med Paris Hilton).
Da jeg (som relativt ny Rimi Nylænde-butikksjef) takket nei, til å overta Rimi Manglerud (en av de største Rimi-butikkene) i 1999.
(Siden at jeg syntes, at den nye distriktssjefen (Jan Graarud) virka litt nazi.
For å si det sånn).
Så var det Anders Hilton, som ble butikksjef der.
Og året etter, så fikk distriktet, en ny distriktssjef (fra Bærum) ved navn Per Øivind Fjellhøj (aka. PØF).
Og han dro med alle butikksjefene, på en hytte/rafting-tur, til Dagali, høsten 2000.
Og da måtte jeg sitte ved siden av Anders Hilton (for PØF hadde leid en slags minibuss) opp dit.
(Husker jeg).
Og minibussen hadde TV og video-spiller.
Og PØF hadde spilt inn en video-film hjemme.
(Han tok opp over en annen film, av sine unger.
Kunne man se.
I førsten av fimen).
Og da sa PØF (på filmen) at vi skulle lage et dikt, i lag med side-mannen/damen.
(Noe sånt).
Og Anders Hilton var veldig kreativ (husker jeg) og diktet raskt, et flott dikt (om han og meg (og at vi skulle opp til Dagali) blant annet).
(Noe sånt).
Så det er mulig, at han er litt tvilsom.
Hm.
(Det er forresten mulig at jeg husker feil.
Og at Anders Hilton og jeg, ikke satt ved siden av hverandre.
Men at jeg satt på setet bak han (eller noe lignende)).
Og PØF hadde med noe sånt, som ti brett med øl.
(Noe sånt).
Og all øl-en var borte, den andre dagen.
Selv om det var mye øl (og røyk) igjen, da jeg tok kvelden (som en av de siste) på fredagen.
Og Anders Hilton var en av mine naboer, i Rimi-leilighet-bygget, i Waldemar Thranes gate (på St. Hanshaugen).
Og han ville, at jeg (som hadde en svart Ford Sierra, på den tida).
Skulle ta med kofferten hans hjem, når mini-bussen var tilbake igjen i Oslo (på søndagen).
(Bussen kjørte til og fra Rimi sitt hovedkontor på Sinsen.
Hvor jeg hadde bilen min parkert, den helgen.
For å si det sånn).
Og den kofferten var dødstung (husker jeg).
Så jeg har seinere lurt på, om Anders Hilton, la all øl-en, i kofferten sin.
(Eller om han kan ha hatt med, en tung forsterker, eller noe lignende.
Men det var vel jeg som spilte høyest musikk der (i Waldemar Thranes gate 5) på den tida (det var vanlig å spille høy musikk der, på den tida jeg flytta inn der (i 1996) husker jeg).
Hm).
Og etter X antall timer (som jeg kjedet meg, for jeg hadde lyst til å gå ut, og kjøpe meg en burger, husker jeg).
Så kom Anders Hilton på døra mi, for å hente kofferten sin.
(For å si det sånn).
Så gudene vet, hva han dreiv med.
(Men det kan kanskje ha vært noe, med hu hotte blondina (var hu vel) Renate Heder (som var butikksjef på Rimi Ryen).
Da jeg gikk inn på Extra, så var det sånn, at to ‘mongoer’ lagde propp, ved å gå fra handlevogna si, og han eldste (faren) var en som vel ligna på Aleksander Schau (som har jobbet sammen med min firemenning Tor Aune sin sønn Thomas, med å lage fotball-programmer, på radio og TV, osv.):
PS 31.
Her er mer om dette:
PS 32.
Det var også sånn.
At det dukka opp, en ‘ekte’ mongo der (som kunne ha vært med i Dissimilis muligens).
Og han som passet mongoen, lagde helvete.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Det var vel sånn, at jeg venta litt, med å gå i kassa, til mongoene var ferdige, og da det endelig ble min tur, så ble jeg gått ned, av en kunde, som bare skulle ha snus (og snusen stod, i en slags merkelig krok, som de hadde, nede ved kassene):
PS 35.
Denne butikken hadde ikke selvbetjenings-kasser.
Og etter å ha venta en stund (på grunn av mongoer osv.) med å gå til kassa.
Så endte det med, at jeg stod og pakka, ved siden av ei lokal kunde-dame.
(Må det vel ha vært).
Og det var sånn, at hu sa hadet, til den øst-europeiske kassa-mannen (eller hvor han var fra).
Men kassamannen sa ingenting.
(For å si det sånn).
Og det er ikke sånn, at jeg har handla noe mer, i denne butikken, etter dette.
Det var ikke det helt store, å handle på Jar/Lysehagan.
(Må jeg si).
Med han homsete kassalederen (må man vel kalle han) på Meny.
Og med den skumle øst-europeiske kassamannen, på Extra.
Tim eier en hytte i Sverige (hvor blant annet Magne Winnem og jeg ble bedt med på en slags sammenkomst/hyttetur, sommeren 1999) men den hytta har visst blitt knust av et tre (sånn at de har måttet bygge en ny):
At jeg ikke gadd å være med, på Tim sin hyttetur/sammenkomst (i Sverige) sommeren 1999.
For jeg mente å huske, at Tim hadde vært litt fiendtlig mot meg, den forrige gangen vi møttes.
Nemlig på Magne Winnem sin bursdag (fredag 3. januar) i 1992.
(Da jeg dukka opp, hos Magne (og Elin) Winnem, på Lambertseter (i en Rimi-leilighet, som Magne Winnem da leide, i etasjen over Rimi Nylænde).
Etter at jeg hadde jobba, en fredags-vakt (var det vel) i kassa, på OBS Triaden.
(En nokså stille fredags-vakt, sånn som jeg husker det (for jeg husker at jeg fikk lov av kassaleder Helene Nyholm aka. Helene Lack til, å gå opp i dyrebutikken (som lå ved samme trappeoppgang, som OBS sin personalinngang) og kjøpe en gullfisk (de hadde tilbuds-kampanje med masse plakater osv.) til Winnem (siden at jeg ikke kom på noe annet å kjøpe)).
Siden at folk flest, vel handla mye, dagen før.
Siden at det var stengt, på onsdagen (to dager før) som var første nyttårsdag.
For å si det sånn).
Og jeg fikk med de andre (de andre gjestene var blant annet en Rimi-leder (kommunisten Knut Mørk) og en Unge Høyre-leder (en vestkant/Bærums-klyse, som jeg ikke husker navnet på)) til å bli med, ned til byen (siden at jeg var ungkar (da som nå) og pleide å sjekke opp damer, på Oslos utesteder).
Og da (etter at vi hadde gått ut av drosjen, ved Egertorget).
Så møtte vi min lillesøster Pia (som er bohem (noe som visst vil si, at hu tror hu er sigøyner, eller noe lignende)) som tagg mynter/penger, av folk, i Karl Johan.
Og hu hadde med seg en ung gutt, med lyst hår (som så veldig sliten ut).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært min yngre halvbror Axel (og at jeg ikke kjente han igjen, siden at det var ganske mørkt).
Hm).
Det Tim sa (når jeg dukka opp) var: ‘Det er jo bare Erik, jo’.
Og det syntes jeg, at ble som noe mobbing.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Tim sine fornavn (Tim Alan) høres engelske ut.
Men foreldrene er visst norske.
(Kan det virke som).
Men det står her, at Tim er født i 1971.
Og likevel så gikk han i samme klasse som meg (som er født i 1970).
Så det er mulig at Tim vokste opp i England (eller i USA).
Og at han derfor, begynte et par år tidligere på skolen, enn folk i Norge.
Jeg har tidligere blogget om, at Tim og de hadde Norway Shop, inne på Galleri Oslo-senteret, og det var visst bare forbokstaven (fra Aftenposten 15. september 2004):
Det står i annonsen overfor, at Tim og de bodde, i en: ‘Generasjonsbolig’.
Men det var sånn, at Tim hadde en hjemme alene-fest.
(Sånn som jeg husker det).
Foreldre var bortreist.
(Gikk jeg ut fra).
Og at det bodde noen besteforeldre der.
Det hørte ikke jeg noe om.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om det var laber stemning der.
(Det var ikke noe fest-musikk.
For eksempel).
Så det kan godt ha vært sånn, at besteforeldrene var, i etasjen over.
(For alt hva jeg vet).
Og jeg så vel på dette, nesten som noe slags representasjon.
(Siden at jeg var utvekslingselev.
Fra Berger/Sande videregående).
Så det er mulig at jeg ikke hadde meg noen drikkevarer.
(Og jeg kan ikke huske, at det ble drukket noe særlig der heller.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det er riktig (som det står i PS 4).
At Tim er født i 1971.
Så kan festen muligens ha vært Tim sin atten års-dag.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her står det at Tim er født i 1970 (så det i PS 4 er muligens en slags ‘trykkleif’):
PS 14.
Tims far er/var reklamemann, men Tim ville heller gå på datalinja, hvor han for det meste dreiv med å teste mine programmer og skrive bruker-veiledninger (sammen med Fred Bing) på tentamenene/eksamenene (fra Asker og Bærums Budstikke 11. juli 1969):
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
Det var også sånn (som jeg har blogga om tidligere).
At på første halvdel av 80-tallet.
Så fikk min lillesøster Pia og meg (under et feriebesøk) hvert vårt russiske kamera, som lå på loftet, i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn.
(Av vår morfar.
Som så kjørte inn til Stavern.
Hvor en kar/gubbe i en foto-butikk der, klarte å finne film som passa, til Pia og meg sine kameraer.
Selv om disse kameraene, var en del tiår gamle (allerede på den tida).
For å si det sånn).
Og det stod noe om, i Østlands-Posten (noe som seinere ble dementert) at en russisk ubåt, hadde gått på grunn, utafor Gurvika (eller om det var utafor Oddane Sand) under krigen.
Så jeg har lurt på, om de nevnte kameraene, kan ha tilhørt de russiske ubåt-mannskapene.
Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia og jeg.
(Samt vår mor Karen).
Vi bodde (sammen med vår stefar Arne Thormod Thomassen) i en hytte (som Thomassen hadde ledet arbeidet med å bygge) i Brunlanes.
Dette var fra sommeren 1975 til våren 1976.
(Noe sånt).
Og en gang hadde visst min farmor Ågot, dukket opp der, for å klage over, at min far ikke fikk se/møte Pia og meg.
Og da hadde visst min mor dytta min farmor, ned en trapp (opp til hytta sin terrasse/inngangsdør) sånn at min farmor (Ågot Mogan Olsen) brakk armen.
(Noe sånt).
Og da var ikke Pia og jeg der.
(Jeg ville nok ha huska det, hvis jeg hadde vært hjemme, da.
For å si det sånn.
Men jeg husker bare dette, fra noe min farmor sa, noen år seinere (etter at jeg hadde flytta til min far og dem).
Noe sånt).
Men det var sånn (husker jeg).
At en gang (mens vi bodde på den nevnte hytta).
Så dro Arne Thomassen (som var sønn av noen folk, i Nord-Norge, som vel jobba for tyskerne).
Han dro med Pia og meg, til et slags merkelig/besynderlig sted, midt ute i skauen, i Brunlanes.
(Dette kan muligens ha vært, mens min mor brakk armen til min farmor Ågot.
Har jeg seinere tenkt).
Jeg skjønte på Arne Thomassen, at akkurat på denne plassen (midt ute i skauen) så var det et eller annet spesielt, da.
Og jeg har seinere lurt på, hva det var, som min stefar liksom markerte.
(Det var vel sånn, at han nikket (eller noe lignende) og sa noen vage/merkelige greier.
Noe sånt).
Og det kan kanskje ha vært sånn, at det lå en viking-konge-grav (eller skatt) der.
(For eksempel).
Selv om min stefar muligens hadde rappa den skatten.
(Hvis det hadde funnets en sånn skatt der).
Så det var kanskje ikke sånn, heller.
Men kanskje NS-familien Edvartsen hadde torturert og drept, de russiske ubåt-mannskapene.
(Som det bare fantes noen halvkvedede viser om.
I Østlands-Posten.
For å si det sånn).
Og så gravla de disse russerne, på denne ‘dagstur-mål-plassen’, til Arne Thomassen.
(Noen hundre meter unna hytta vår.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan forresten muligens ha vært sånn.
At min stefar Arne Thomassen.
Prøvde å vise/forklare, for min lillesøster Pia og meg.
Hvor vår engelsk setter-hund Rex, lå begravet.
Hm.
(Selv om jeg seinere har lurt på.
Om en hund, som min mors yngre bror Martin hadde (i Sætre i Hurum) rundt 1982/1983 (da min lillesøster Pia og jeg, besøkte Martin og hans daværende kone Ann) kan ha vært Rex).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som det står på skjermbildet øverst i blogg-posten.
Så ble Aagot Anna Edvardsen gift, med en ved navn Falchenberg, mot slutten av krigen.
Og som jeg har skrevet om, i Min Bok 4.
Så var det sånn, at hu som etterhvert ble min butikksjef, på Rimi Nylænde (på Lambertseter).
(Hvor jeg jobba etter militæret (blant annet).
Først som vanlig medarbeider.
Og seinere som leder).
Hu het Elisabeth Falchenberg.
Og det er jo det samme etternavnet (Falchenberg) som hu som fra ‘NS-huset’ i Nevlunghavn, etterhvert fikk seg (ifølge skjermbildet/boken overfor).
(For å si det sånn).
Så det blir jo som et slags besynderlig sammentreff (mer eller mindre).
(Må man vel nesten si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Elisabeth Falchenberg er nevnt 188 ganger i Min Bok 4 (selv om jeg har klart å skrive etternavnet hennes med ‘k’, istedet for ‘ch’):
På lille julaften, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Disse brukte hele fortauet, og i fotgjenger-feltet så var det så glatt, at jeg nesten mista balansen (og slo huet i asfaltet):
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Det var rot i hyllene på Meny:
PS 5.
Meny var utsolgt for Maarud potetgull med paprika (som var på tilbud):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Man kunne bare betale med kort i kassa:
PS 8.
Her har ikke Bærum kommune tømt søpla siden Ålesund brant (kan det virke som):
PS 9.
På Extra Bekkestua Nord (det navnet høres forresten nesten ut som et ordspill på ‘Ekstra Joker Nord’, en sketsj fra TV-programmet Team Antonsen) så var handlevogna dårlig:
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Den andre vogna var også dårlig (kanskje Krøvel Velle-Voll (fra Ekstra Joker Nord) har vært der, og sparka til vogna):
PS 12.
Hunde-spaet burde kanskje hatt egen inngang:
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Mobil-bildene har nå nesten tatt igjen skildringene.
Så da setter jeg mobil-bildene litt på pause (i noen måneder).
Og så tar jeg heller og lager jubileums/backup/dokument-fil-utgave (og nettsider) for Min Bok 6 (den fra University of Sunderland) på begynnelsen av neste måned.
Min avdøde mors tremenning burde kanskje ha filma disse rånerne.
Og lagt ut filmene på YouTube.
Sånn at folk hadde skjønt, hvordan det egentlig er, for dem som bor i Bø sentrum.
For dem som ikke bor, så langt ute på landet.
Så er det kanskje lett å le av dette, og tro, at det er mest som noe tull.
Men det er mulig at ‘bønda’, har fått bedre råd, de siste årene.
Sånn at de har kjøpt kjempedyre anlegg (til å ha i bilene).
Og ikke bare har sånne 15 watts-anlegg (til et par tusen kroner) som var vanlig, da jeg kjøpte bilstereo (i Sverige) på slutten av 90-tallet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sommeren 2002 (kan det vel kanskje ha vært) så viste min Rimi Langhus-underordnede Trond Berget meg, at han brukte hele bagasjerommet i bilen sin, til noe sånt som det her:
Unni hadde lyst/blondt hår, på 70-tallet (husker jeg).
Og jeg/vi bodde i Mellomhagen, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Og det første året (kan det vel ha vært) så var Unni en vittig/morsom jente.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg/vi pleide å leke/henge i gata (utafor huset vårt, i Mellomhagen 15B).
Og det gjorde Unni ganske ofte og.
(For å si det sånn).
Og jeg vet ikke hva som foregikk i huet hennes.
Men hu pleide å si masse rare ting.
Som: ‘Første aprilsnarr’.
‘Hadet på badet din gamle sjokolade’.
‘Det er såklabert’.
Og: ‘Det skulle ikke fordundre meg’.
Men det andre året, som vi bodde i Mellomhagen, så ble Unni muligens mobbeoffer.
(Sånn som jeg husker det).
Min lillesøster Pia (eller om hu ble bytta ut, da vi ble kidnappa av min far og hans yngste bror Runar, og jeg ble sendt tilbake til min mor, noen uker før min søster).
Hu leda en slags ‘mobbe-gjeng’ der.
Og jeg mener å huske, at Unni begynte å grine, en gang vi lekte sisten.
(Dette var etter at noen vanna asfalten, nede ved Skreppestad-blokkene.
Så jeg slo huet, da jeg (og Pia) var med min mor og besøkte hennes venninne.
Og da kjeda jeg meg alltid, så jeg pleide å løpe til bilen, når vi skulle hjem.
Og da var det så glatt, at jeg mista fotfestet og slo huet i asfalten.
Og jeg måtte legge meg tidlig (på grunn av besvimelse/hjernerystelse) husker jeg.
Og så lekte ungene i gata sisten, når jeg gikk ut av huset, dagen etter.
